MK "Norseman" - Det siste emigrasjonsfartøy fra Skudenes i mai 1924

MK "Norseman"   R-101 SN                     Foto: Mælandsgården

Innledning
I dette blogginnlegget får vi lokal utvandringshistorie, ref tittelen "MK "Norseman" - Det siste emigrasjonsfartøy fra Skudenes i mai 1924."
Men vi får også innblikk i oppgangstider ... og ikke minst nedgangstider etter 1. verdenskrig, der vi blir kjent med Bendik Mannes og Mikal Viga, to sentrale personer i fiskerihistorien for Rogaland og Norge.
Både Mannes og Viga er hovedpersoner i beretningen om skuta MK "Norseman", det kommer vi tilbake til.
Og det vekslende eierskapet, og det økonomiske verdifallet for  MK "Norseman" blir en del av historien om 1920-tallet.

Per Kåre Vik    (1938-2020)

Emigrasjonshistorie
Men først må vi bli kjent med de som har dokumentert og formidlet denne emigrasjonshistorien:
- Anton Vik,  og hans sønn
- Per Kåre Vik.

Da går vi til:
Per Kåre Vik sitt foredrag på "Fredtun" våren 2012.
Etter noen innledningsord om Karmøys nære kontakt med Amerika startet han opp slik:

"I 1924 dro min far, Anton Vik, fra Skudeneshavn med det aller siste emigrantfartøyet som har forlatt Karmøy, med kurs for USA. Vi har journalen fra denne turen i vår familie, og med bakgrunn i den, skal jeg forsøke å fortelle hvordan denne turen gikk, og hvem som var med på turen."

Hele foredraget er tilgjengelig under Kilde.
Det er på 11 sider og inneholder mange detaljer om denne minneverdige ferden fra Skudeneshavn den 8. mai 1924 til ankomst i New York den 7. juni 1924.

Anton Vik 1889-1978

Anton Vik  (1889-1978)
Per Kåre om sin far:
"Far min gjorde som så mange andre vestlendinger på den tiden. Han dro til Amerika for å fiske. Mesteparten av tiden fra Brooklyn, men også en tid fra Florida. Han pendlet hjem til Norge, delvis med gamle Stavangerfjord, delvis med leilighetsturer på vanlige fraktebåter."

Om kjøpet av MK "Norseman" i 1924
Per Kåre:
"Far min var i Brooklyn på denne tiden. Han var med på fisket og hadde det vel rimelig bra, men han var nok en som likte utfordringer, så da han fikk høre at det lå en amerikansk fiskesmakke i opplag ved Imsland i Ryfylke, så bestemte han seg for å reise hjem og forsøke å få kjøpt fartøyet. Fartøyet det var snakk om, var en båt på vel 90 br. Reg. tonn. Den hadde det karakteristiske «Bluenose» skroget, bygget for seil. Den var bygget i Gloucester, USA og hadde vært brukt i Bluefish-fisket på østkysten. Den ble kjøpt til Norge av Bendik Mannes fra Åkrehamn. Da den kom til Norge hadde den ikke motor, den krysset Atlanteren for egne seil. Bluenose-fartøyene var kjent for å være noen skikkelige skarpseilere, så det gikk nok bra. I Norge fikk den nytt overbygg og det ble satt inn en Scandiamotor, uvisst av hvilken størrelse."

Kopervik Tidende     5. januar 1924

"Skibskjøp."
I 1924 var Anton Vik 35 år.
Han allierte seg med Gustav Gundersen (1861-1931) fra Skudeneshavn, og sammen kjøpte de "den amerikanske fiskesmakke som lå i opplag ved Imsland".
Anton Vik bidro med 1/3-del og den da 63-årige Gustav Gundersen med 2/3 av  kjøpesummen.
Gustav Gundersen var handelsmann i Skudeneshavn, og han klarte seg økonomisk da de andre lokale storkarene fikk pengeproblemer etter 1. verdenskrig.

Handelen er omtalt i Kopervik Tidende den 5. januar 1924 slik:
"G. Gundersen m. fl. i Skudeneshavn har i disse dage indkjøpt en amerikansk bygget motorskonnert "Hjelmelandsfjord" som tidligere har tilhørt Mikal Viga, Hjelmeland.
Det er visstnok kjøpernes mening at seile fartøiet over til Amerika og sælge det der."

Fra SS "Norseman" til MK "Norseman" til  "Hjelmelandsfjord" og tilbake til "MK Norseman R-101-SN"
Av oppslaget i Kopervik Tidende 5. januar 1924 angis skutenavnet da som "Hjelmelandsfjord" og eier er Mikal Viga. Men dette er bare en del av denne skute-historien. Karl Sjøen angir om "Norseman" i sin bok om Bendik Mannes side 137-138, se Kilde:

"Norseman" - Eierskap (1916-1924)
1906: SS "Norseman" bygges i Massachusetts USA som tomastret bankskonnert
1916: Bendik Mannes er i USA og kjøper SS "Norseman" (pluss 5 andre fiskeskonnerter).
          Skutene seiles til Åkrehamn lastet med kull og fiskegarn fra USA
1916: Desember: Bendik Mannes selger "Norseman" til 6 eiere i Kopervik for kr 50 000
1919: "Norseman" kjøpes for kr 45 000 av partsrederi der Bendik Mannes har 1/5 og Viga-familien fra               Fister har 4/5
          Mikal Viga er bestyrene reder. "Norseman" døpes om til "Hjelmelandsfjord"
1923/24: Ved årskiftet legges "Hjelmelandsfjord" ut for salg
1924: Gustav Gundersen 2/3 og Anton Vik 1/3 kjøper "Hjelmelandsfjord" på auksjon for kr 10 000
          Selger er "Stavanger Handels- og Industribank"
          Skipet døpes om til sitt opprinnelige navn MK "Norseman" og får fiskerinr: "R-101-SN
1924: 8. Mai: MK "Norseman" avgår Skudeneshavn med 12 mann om bord
1924: 7. Juni: Ankomst Staten Island
1924: August: Anton Vik selger "Norseman" til Lars Simonsen i Brooklyn og reiser hjem

Mer enn 100 mann ville bli med
Per Kåre:
"Hjemme i Skudeneshavn ble Norsemann overhalt og satt i stand til fiske. Da ryktene begynte å gå om at far min hadde tenkt seg til USA, sto det folk i kø for å bli med. Dette var i 1924 og det var så som så med arbeid hjemme.
Det var til slutt over hundre mann på listen over de som ønsket å bli med. Far bestemte seg til slutt at maks mannskap skulle være 12 mann, selv om han syntes at også det var i overkant. De som ble plukket ut, var i hovedsak fra Skudeneshavn og Sør-Karmøy, men det var også en svenske blant de tolv utvalgte."

Mannskapet på reisen til Amerika:

Mannskap på "Norseman" 1924                   Kilde: Per Kåre Vik

Per Kåre sin avslutning om ankomsten i USA
"Mannskapet forsvant en etter en. De hadde kjenninger i Brooklyn / New York og fikk seg etter hvert jobber, for det meste på fiskesmakker. Hvor mange som siden kom hjem, har jeg ikke oversikt over, men noen ble der borte for godt.
«Norseman» ble ganske snart solgt. Den ble brukt som scalop-smakke og var i drift til flere år etter 2. verdenskrig.

Min far kom hjem, etter båten var solgt. Han brukte de pengene han hadde igjen etter salget, til å kjøpe seg en fiskebåt i Skottland, M/S «Misteltoe» Den brukte han i flere år på Islandsfiske, torskefiske på finnmarken og makrellfiske i Nordsjøen, men det er en annen historie."

Per K. Vik

..........................

Vi har sett hvordan "Norseman" hadde et verdifall fra kr 45 000 til kr 10 000 fra 1919 til 1924.
Det er en god illustrasjon på de vanskelige tidene som kom etter 1. verdenskrig, og råket alle:

Nedgangstider etter 1. verdenskrig
Her følger noen utdrag fra Norgeshistorien for denne perioden.
Disse er hentet fra SNL - Store Norske Leksikon, se Kilde:

"Høsten 1920 var høykonjunkturen og inflasjonen fra krigstiden over. Prisene falt sterkt. Det kom til produksjonsinnskrenkninger, omsetningen sank, og arbeidsløsheten dukket opp."

"Vanskelighetene som satte inn fra begynnelsen av 1920-årene, gjenspeilte seg i en økning av antall tvangsauksjoner. I 1920 var de helt nede i 742, men steg til 2547 i 1925 og 4463 i 1929."

"Like iøynefallende var en bankkrise. Flere og flere banker gikk over ende eller ble (fra 1923) satt under administrasjon, hvilket ville si at bankene ikke kunne slås konkurs, og at fordringene bare delvis ble innfridd."

Det var dette som råket både Bendik Mannes på Karmøy og Mikal Viga i Ryfylke.
Begge var blitt storkarer basert på fiske og handel ...  snurpenot, sild og brisling er stikkord.
Men med banklån i nedgangstider og verdifall på eiendommer og skip gikk det galt.
Begge måtte selge unna med store tap.
Ja, Mikal Viga flyttet til Kvitsøy i noen år for å spare formuesskatt, på Kvitsøy var det lavere skattøre.

Bendik Mannes og Mikal Viga har begge satt store spor etter seg.
Så vi må ta med oss litt av deres historie også:

Bendik Mannes   Forside Karl Sjøens bok

Om Bendik Mannes  (1864-1934)
I september 2024 utga Karl Sjøen bok om Bendik Mannes, se Kilde:
"Bendik Mannes - Ein drivande fiskepioner og skipsreiar"

Dette er et fyldig verk på 174 sider i A4-format, der Bendik sitt liv og virke blir gjennomgått.
Og så har han et "Vedlegg A - Meir om Bendik Mannes sine båtar".
Her har 58 fartøy fått sin egen CV. Det sier noe om hvor omfattende Bendik Mannes sin virksomhet var.

Karl Sjøen:
"Han var handelsmann, skipper, fiskebåtreiar, sildesaltar og politikar:"
"Heile verksemda til Bendik Mannes skapte mange arbeidsplassar både på sjøen og på land. Han hyrte skipsmannskap og fiskarar på båtane, på sjøhusa jobba kvinnfolk og mannfolk med salting av fisk, ungar og vaksne var med og vaska, salta og tørka fisk og skipsbyggeria leverte båtar."

Anbefaler å lese Karl Sjøens bok om Bendik Mannes.
Da forstår man mer om hans innsats, og får både lokalhistorie og Norgeshistorie.

Mikal Viga i rongjå og sønn Endre ved årene ca 1930
Sydvesten nr  2 2021

Om Mikal Viga (1874-1942)
Her kan vi hente stoff fra "Hjelmeland Bygdesoge 2 1800-1990", se Kilde.
Vi siterer derfra:
"Under oppgangstidene under første verdskrigen gjekk det svært godt, men han fekk smaka lågkonjunkturen i åra etter. I 1919 kjøpte han ei smakke frå Amerika, som ble døpt "Hjelmelandsfjord". Prisen var 45 000 kroner,  og truleg kosta han også mykje på båten. Tidene snudde like etter, og han laut selje båten for 10 000 kroner."

"Dette utløste en finansielt krakk for "brislingkongen" Mikal Viga, som måtte selge unna verdier han hadde. Han flyttet til og med til Kvitsøy og var der i flere år, for på Kvitsøy var den kommunale skatteprosenten så lav som 6%, langt under nivået i Hjelmeland."
 
Om Mikal Viga og hans skatteflukt til Kvitsøy er det et eget blogginnlegg fra 2024 i "Jonebloggen" av Jone Laugaland, se Kilde.

Arne Kleppa har en artikkel om Mikal Viga i Sydvesten nr 2, 2021, se Kilde:
"Storfiskaren Mikal Endreson Viga (1874-1942)"
En grei oppsummering om Mikal Viga, der han omtales som "Brislingkongen av Ryfylke".

Avslutning
Per Kåre Vik kalte sitt foredrag "Reisen til Amerika", og han fortalte om sin far:
"I 1924 dro min far, Anton Vik, fra Skudeneshavn med det aller siste emigrantfartøyet som har forlatt Karmøy, med kurs for USA."

Takket være Per Kåre har vi her fått emigrasjonshistorie på personnivå for 12 navngitte lokale emigranter.
Men vi har fått mer enn det, med skipet "Norseman" og dets eierskap, og skiftende verdisetting, har vi også fått fiskerihistorie, lokalhistorie og Norgeshistorie, fra oppgangstider og nedgangstider etter 1. verdenskrig.

Karl Sjøens bok om Bendik Mannes blir en sentral del av dette større bildet.
Og historien om Mikal Viga sin skatteflukt til Kvitsøy for snart 100 år siden blir krydderet som trekker paralleller til dagens Norge.
 

Skudeneshavn  25. mai 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Anton Vik (1889-1978)
Per Kåre Vik (1938-2020)
Karl Sjøen

SNL - Store norske leksikon
"Norges historie fra 1905 til 1939"
Kapitlet om:
"Mellomkrigstiden (1918 -1939)": Lenke

2012
Per KåreVik, på Fredtun
"Reisen til Amerika"
Om "Norseman", den siste emigrantskute fra Karmøy 1924 (som PDF-fil):
https://drive.google.com/file/d/1LUoQSFcSCNNLtrFPrZ3B4kplQP97YeMz/view?usp=sharing

2014
Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie fra 1900 til 1950"
Kapitel 6 "Amerikafeber", side 117 ff
Side 131 om "Norseman" 

2024
Karl Sjøen
"Bendik Mannes - Ein drivande fiskepioner og skipsreiar", 174 sider
Side 137-138: SS "Norseman" (1916-1924)
https://drive.google.com/file/d/1Xa8QDdihvmKuY6iQX28iXcn46FJlD-Lx/view?usp=sharing

Om fartøytypen "Smakke"
https://no.wikipedia.org/wiki/Smakke
https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Smakke

1994
Trygve Brandal
Hjelmeland, bygdesoge 2 1800-1990, side 379-380:
Om Mikal Viga, i kapittel "Hundsnes - eit fiskarsenter": Lenke

2021
Sydvesten nr 2 2021
Arne Kleppa
"Storfiskaren Mikal Endreson Viga (1874-1942)", side 18-20
https://www.nb.no/items/da65460d02fe9852a1426c2c8d3de022?page=17

28. april 2024
Jone Laugaland i "Jonebloggen":
"Skatte-flyktning fra Hjelmeland til Kvitsøy"
https://jonelaugaland.blogspot.com/2024/04/skatte-flyktning-fra-hjelmeland-til.html

1916-1919
Eiere fra Kopervik av "Norseman"
Gunvald Alfsen, Johan Hop, Peder Johnsen Hop, Gunvald Johnsen Hop, E.H. Solheim, Johan Stangeland:
Kilde: Karl Sjøen: "Bendik Mannes, Ein drivande fiskeripioner og skipsreiar, side 137

1919-1924
Partsrederiet som eide "Hjelmelandsfjord"
Mikal Viga 1/5, M. Viga 2/5, Nils Viga 1/5, Bendik Mannes 1/5
Kilde: Karl Sjøen

17. mai er "Flaggets dag"

17. mai 1941  på jentespeiderhytta                                Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning
Dette spesielle bildet er fra en samling i eie av Synøve Weel Gjesdal.
6 jenter har strukket ut dette store Norges-flagget foran jentespeiderhytta.
Det er ingen tvil om hva som her skal demonstreres ett år inn i den tyske okkupasjonen av Norge.

På baksiden av bildet er det skrevet:
- "17. mai 1941 på jentespeiderhytta"
- "Hildur Falnes, Astrid Gulliksen, Edith Hansen, Ellen Nylund, + 2 fra Beiningen"

Liv Kari Vikre er spurt om hvem "2 fra Beiningen" kan være. Hun svarer umiddelbart:
"Dette var to kjente ansikter fra Beiningen. Øverst til høyre er min søster Ingerd og nederst til høyre min kusine Gunhild, hun også med etternavn Vikre".

Synøve Weel Gjesdal har kommentert dette bildet slik:
"Tatt på speiderhytta under krigen.
De hadde ikke lov å flagge, men lurte seg."

Om flagging under 2. verdenskrig
Norge ble okkupert 9. april 1940.
Den tyske okkupasjonsmakten la straks ned forbud mot flagging med norske flagg.
Allerede 17. mai var forbudet der:
"17. mai 1940 ble all feiring av og flagging på nasjonaldagen forbudt av det tyskkontrollerte Administrasjonsråd.", se NRK-artikkel "17. mai under krigen" under Kilde.

Neste år, for 17. mai 1941, var det litt oppmyking, det kunne flagges fra stang.
Men ikke fra halv stang ...  slik mange dristet seg til.

Det var også forbudt å bære flagget eller ha flagget eller dets farger på seg.
Så det disse 6 jentene gjorde 17. mai 1941 var vågalt.
Men den frihetsfølelse som det norske flagget representerte har hatt overtaket, og da ble det flaggstrekking.

Da freden kom til Skudenes 7. mai 1945
Dette er tidligere dekket i denne bloggen med to innlegg, se lenker nedenfor.
I blogginnlegget kalt  "Personlige opplevelser"  kommer det tydelig fram betydningen av flagget.
Der gjentas det av flere av de som var barn denne dagen, som fortalt av Leiv Otto Dale og Guri Mydland:
- De voksne hentet fram de bortgjemte norske flagg og disse ble gitt til utdeling til barna i Skudeneshavn.

Og fra Sandhåland forteller Erling Nordbø:
"7. mai heiste Erling Dybvik flagget godt synlig over hele Sandhåland og vi ungene sprang opp for å se.  Det var et stort øyeblikk for en 7-åring, jeg tror ikke jeg hadde sett et norsk flagg før."

Flagget ble den beste markeringen av norsk frihet og glede, for store og små.

Flagging 17. mai
I 1945 var det mange som hadde eget fotoapparat.
Allikevel er det lite tilfang av bilder fra 17. mai-feiringen i Skudeneshavn  og Skudenes i 1945.

Idag er det annerledes, det norske flagget er et godt synlig hovedsymbol i 17. mai-togene, og det fotograferes av så å si alle tilskuere. Her er et 17. mai-bilde fra sentrum i Skudeneshavn, året er 2013:

"Flaggets dag"  17. mai 2013 i Skudeneshavn           Foto: Jan Marton Jensen

En litt regntung 17. mai.
Og da har denne gutten stilt seg opp med en paraply som også er i flaggets farger.
Og her står han og tar imot flaggborgen som kommer ned her i sentrum, han bidrar til markering av dagen, kanskje mer enn han aner selv.

17. mai og vår frihet, da kommer man ikke utenom de 5 årene Norge var okkupert og frihetsfølelsen som ble vist i maidagene 1945.  I år er dette 80 år siden, og denne blogg har hatt flere innlegg fra denne perioden.
Nedenfor er vist disse 10 innleggene om "Krig og Fred", dette innlegget blir da nr 11:

Og nettopp åpningsbildet, der 6 jenter holder i og strekker ut det norske flagg den 17. mai 1941, det blir en verdig oppsummering: 17. mai er "Flaggets dag."
 

Skudeneshavn  16. mai 2025

Jan Marton Jensen

Bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle"
Blogginnlegg om Krig og Fred:

8. mai 2020
"Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

14. mai 2020
"Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

8. mai 2021
"Odd M Olsen i Søragadå .... og på Jæren i 1943"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/05/odd-m-olsen-i-sragada-og-pa-jren-i-1943.html

28. desember 2021
"D/S "La France" bombes 28. desember 1944"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/12/ds-la-france-bombes-28-desember-1944.html

10. april 2023
"Tragedie utebfor Skudenes 10. april 1940"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/04/tragedie-utenfor-skudenes-10-april-1940.html

 30. mai 2023
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min""
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

19. januar 2024
"HMS "Thistle" funnet"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/01/hms-thistle-funnet.html

8. mai 2024
"Radiolytting 2. verdenskrig i Røyrvik"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/radiolytting-2-verdenskrig-i-ryrvik.html

20. mai 2024
"Flygeblad fra 1943 fra Stykje i Skudeneshavn"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/flygeblad-fra-1943-fra-stykje-i.html

6. juni 2024
"D-dagen: Normandie 6. juni 1944 - Krigshistorie og Fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/06/d-dagen-normandie-6-juni-1944.html

 

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal
Liv Kari Vikre

26. april 2007
NRK-artikkel om hva som var tillatt under feiring av 17.mai under 2. verdenskrig
"17. mai under krigen"
https://www.nrk.no/17mai/17.-mai-under-krigen-1.2317821

 

Om "Bade-Olena" som skrev seg inn i Skudeneshavn-historien

Olena Gitlesen  (1831-1921) kjent som "Bade-Olena"          Foto: Dr. Jensen

Innledning
Her er "Bade-Olena" fotografert av Dr. Jensen foran det opprinnelige "Badehuset", som eksisterte i Skudeneshavn fra 1873 til det ble revet så sent som i 1963.

Det er Olena Gitlesen som har gitt navnet til det flotte "bybadet" Skudeneshavn fikk i 2021, og som nå bærer navnet "Bade-Olena" videre.
Under Kilde er lenker til nye "Bade-Olena, der får man informasjon og kan bestille tid for et saunaopphold.

"Visit Norway" har denne informasjon om nye Bade-Olena:
"Det flotte bybadet fikk navnet Bade Olena for å hedre Olena Gitlesen. Hun etablerte byens første badehus allerede i 1873 ...".
Men dette blir feil, det var byens bedre borgere som i 1873 etablerte det såkalte "Badehuset" som lå ved Gauden, og som ansatte Olena Gitlesen først som "badepige" i 1873, men som "badekone" fra 1881.
Og ved folketellingen i 1910 er Olena fortsatt anført med yrke "Badekone" i en alder av 79 år.

Det var i praksis "Bade-Olena" som ble frontfigur for Badehuset og en lokal kjendis for flere generasjoner. Og det er derfor på sin plass å ta for seg historien om Bade-Olena og Badehuset.

"Badehuset" i Skudeneshavn var godt synlig fra sjøsiden, og det er utgitt flere postkort med huset som motiv.  Her er et postkort utgitt av K. Harstad, der eier er Mie Helgesen:

Postkort  "Badehuset, Skudesneshavn"     Utgiver: K. Harstad       Postkorteier: Mie Helgesen

Vi vet mye om dette badehuset, hvem som sto bak, og om driften.
Og vi vet derfor også mye om Bade-Olena.

For vi er så heldige at badevirksomheten for en sentral periode er protokollert:

 

"Skudesnæshavns Badeanstalt Protocol 1877 - 1899"
Protokollen finnes i Museet og avskrift er gjort av Alf Magne Grindhaug.
Lenke til hele denne protokollen finnes under Kilde.
 

Hgsd Avis 26.8.1930        Utsnitt

Ytterligere har vi en avisartikkel fra  26. august 1930 skrevet av Arne Andersen i Haugesunds Avis, se Kilde.

Derfor vet vi at oppstarten av "Skudesnæshavn Badeanstalt", har med hygiene å gjøre, og det er byens lege Dr Halvor Gjestland som som er initiativtaker.

Her er vist et utsnitt av Andersens artikkel fra 1930, under Kilde er hele hans artikkel, som har tittel:

"Badet i Skudeneshavn".
Vi siterter fra 1930-artikkelen om badet:
"Det er altså 57 år nu. Grunnen ble gitt av Anne Olsen på de vilkår at den skulde tilhøre badehusets eiere så lenge huset stod. Der var ca 40 aksjeeiere, og hver aksje lød på 1 speciedaler. Dr. Gjestland var innbyder. 80 speciedaler ble tegnet. Banken ga 100 sp.d., og ved lån ble resten skaffet. Huset har visstnok kostet ca 400 sp.d. På generalforsamlingen hadde man stemme etter antall aksjer.

Der var anledning til å få både varme og kolde bad, styrtbad, karbad, kumbad, og "åpne bad".

Bade-Olena var bademester. Når det blev smått med besøkene, forteller dr Jensen, så gikk Olena rundt til kundene og sa at nu måtte de komme og bade, for nu var det så lenge siden sist. I badesesongen 1874 notertes tils. 706 bad. I badets glanstid kom folk langveis fra for å styrke sin helbred ved de midler som badehuset bød på."
..............

Tilbake til den nevnte protokollen for årene 1877 til 1899.
Her kommer utdrag fra:
"Forhandlingsprotocol for Skudesnæshavns Badeanstalt"
Badeanstalten er organisert som et andelslag med 22 interessenter og med egne vedtekter i 14 paragrafer:

"§ 1: Badeanstalten eies af 22 -toogtyve- Interressenter, der hver har lige stor 1/22 -en to og tyvende Del-Part i Badeanstalten"
Og disse 22 interessenten er navngitte ... og det er kjente personer i Skudeneshavn som her deltar:

22 Interessenter i Skudesnæshavns Badeanstalt       ca 1890

Formann i "Bestyrelsen" i 1877 er "læge Chr. Bennecke"(1849 - 1908) ...  og i 1881 "doktor Kluver" (1847-1914) som var kommunelege i Skudeneshavn. Vi ser således at det er legestanden som leder virksomheten.

Og man tar driften alvorlig, det er mye som skal fungere, huset skal både driftes og vedlikeholdes.
Etter 6 års virksomhet blir dette et tema:
I 1879 vil man bytte Olena ut mot en mann fordi:
"Taget skulle tjæres, Kummerne males og Stokkene skjødes".
Protokollført 12. juni 1879:
"Mod 3 Stemmer besluttedes, at Badehuset forsøges bortsat til en enkelt Mand.  Det overlades Bestyrelsen at bortsætte Badehuset til en enkelt Mand paa Betingelser, at han lader Taget tjæres, Kummerne males og Stokkene skjødes. Opnaaes ikke dette, skal Badehuset drives paa samme Maade som hidtil og snarest muligt eller inden 8 dage at besørge arbeidet udført.
Mødet hævet."
Men "Badepigen" ble ikke byttet ut med noen "Bademann" ...  så vedlikeholdsbehovet er blitt løst, og Olena fortsatte i sin jobb.

Bade-Olena sin lønn
Lønnsmessig får etterhvert Bade-Olena også en større andel av inntektene ... i begynnelsen er avlønningen slik:
10 øre pr dag + 10% av omsetning.
Men i 1881 får hun 50% av inntekten mot å holde ved til oppfyring.

Her er to sitater fra protokollen som beskriver dette:
21.april 1877
"Angaaende Badepigens Løn saa ansaas 12 ø. pr dag for formeget, og bestemtes Lønnen til 10 ø. pr Arbeidsdag og desforuden 10% af Indtægten.  I tilfælde den nuværende Badepige ikke vilde gaa ind herpaa, bestemtes naa, at en ny Badepige skulde ansættes."

30. mai 1881
"Den i Generalforsamling den 20 Mai 1880 tagne Beslutning um at Badekonen som for Arbeide nyder ½ Indtægt, med at kun tillægger fornødent Brænde, vedtages enstemmig".

Så Bade-Olena sto opp mot "de herrer i Bestyrelsen", og fikk både bedre lønn og større ansvar.

Hvem var så "Bade-Olena"?

Barn v/ Badehuset  Utsnitt  Eier: Synøve Weel Gjesdal

Olena Olsdtr Skjørestad, g.Gitlesen (1831-1921)

Olena er født i Høyland på Jæren.
I 1869 kom hun fra Espevær til Skudeneshavn 38 år gammel.
Hun ble samme året gift med  Abraham Jon Brun Gitlesen, han var sjømann og fisker.
De bodde i Gaudebakken ved enden av Søragadå ... så hun hadde kort vei til Badehuset der det lå under Parkfjellet. 

Olena ble enke i 1893 og var barnløs. Hun døde i 1921, 90 år gammel.

Barnløs, men Olena må likt barn.
Vi tar med et bilde som viser hvordan barna i Skudeneshavn koste seg i og på Badehuset, både i døråpningen for å hoppe i sjøen, men også på taket.
Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal.

Gitlesen-huset på Gitleodden
Her er huset fotografert i 1975 av Tore J Mydland. 

Kilde er "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 62.

Gitlesen-huset på Gauden  1975       Foto: Tore Mydland

Der er det også en fyldig beskrivelse av selve Badehuset, og Olena sitt arbeid der:
- Pumping av sjøvann
- Oppvarming til varme bad
- Dusjordning
- Priser 

Gitlesen-huset er nå privateid.
Men i mange år var det ordrekontor for Sildesalgslaget.

 

18. august 1905       JA fra kvinner i Skudenes Liste II

"Folkeavtemming" i 1905
Skulle Norge skille lag med Sverige?
"Folkeavstemmingen" om dette var bare for menn, kvinner fikk stemmerett i Norge først i 1913.
Men dette fant ikke driftige kvinner seg i, og det ble arrangert avstemming for "Kvinder over 18 aar", her er utsnitt av underskriftene på liste II for Skudenes.

Her finner vi Olena Gitlesen sin underskrift, nr fire ovenfra på høyresiden.
Det må ha vært naturlig for ei "tøffe tutta" som Olena å markere seg, som "Bade-Olena" hadde hun gjort samfunnsinnsats. Og hun hadde stått opp for sin arbeidsrett når aksjonærene ville bytte henne ut med en mann, et arbeidsjern som sto i jobben i 1910 med tittel: "Badekone".
Da er hun 79 år.

Olena Gitlesen     Foto: Ketura Jacobsen

Avslutning

På åpningsbildet er Olena fotografert av Dr. Eyvind Jensen utenfor inngangen til Badehuset.
Det virker som Olena er i gang med et strikkearbeid, som hun har med seg selv om hun blir fotografert.
Slik bekrefter hun seg som det arbeidsjern hun har vært.

At det nye bybadet i Skudeneshavn har fått navnet "Bade-Olena" er derfor ikke bare en oppkalling etter en historisk lokal skikkelse. Det er også en hyllest til en markert person som har hatt betydning for folk i Skudeneshavn.

Det passer derfor å avslutte med dette flotte bildet av Olena Gitlesen. Her har hun gått til den lokale fotografen i Skudeneshavn, Ketura Jacobsen, satt seg i stolen i atelieret, og latt seg fotografere.

Hun er fast i blikket.
Og ser fornøyd ut.
 

Skudeneshavn   30. april 2025

 

Jan Marton Jensen

 

 

 

Kilde:

Om Bade-Olena Sauna
https://www.bade-olena.no/

https://havnhotell.no/bade-olena/

https://www.visitnorway.no/listings/bybadet-bade-olena/233101/

 

Om Bade-Olena og det første Badehuset:

 

1910

Olena Gitlesen ved folketellingen i 1910:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036616000110

 

Protokoll i Skudeneshavn Museum

Avskrift ved Alf Magne Grindhaug (1966 - 2023)

Skudesnæshavns Badeanstalt Protocol 1877 -1899

 

https://www.erlingjensen.net/badehuset-i-skudeneshavn/ 

 

26. august 1930

Artikkel i Haugesunds Avis, signert Arne Andersen: "Badet i Skudeneshavn":

a) Artikkelen som PDF for bedre lesbarhet: Lenke 

b) Artikkelen slik den er på trykk i avisen i 1930: Lenke

1975

Nasjonalbiblioteket
"Folk og innbyggere i gamle Skudeneshavn" - Om Gitlesen side 62
https://www.nb.no/items/1fed959001b0059e2d8903e983c8344f?page=65&searchText=gitlesen

Om Bade-Olena bybad:

 

Nettside med informasjon og bestilling av badstutime

https://www.bade-olena.no/

 

8. juli 2021  (Abonnement)

https://www.h-avis.no/na-blir-det-bybad-i-sommerbyen-dette-er-innertieren-i-skudenes/s/5-62-1209678 

 

7. juli 2021 

"Fra ide til ferdig sjøbad på under en måned"

https://www.skudenesnytt.no/2021/07/07/fra-ide-til-ferdig-sjobad-pa-under-en-maned/ 

 

7. juli 2021

https://www.karmoy.kommune.no/slik-blir-det-nye-olena-bybad-i-skudeneshavn/

 

Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen

 "Rolf"    Foto: A. Brundtland Haugesund   Eier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning

Her er en liten gutt kalt "Rolf" fra Skudeneshavn fotografert av fotograf "A. Brundtland, Haugesund".
Hvem er Rolf? Når var det? 

Og hvem var fotograf A. Brundtland?
Kan dette visittkortbildet av Rolf kaste lys over fotografhistorien for Haugesund og Skudeneshavn?

Gutten er angitt som Rolf av Synøve Weel Gjesdal, det er fra en samling i hennes eie dette visittkortbildet er hentet.
Rolf er Rolf Kron Hansen, født 26. februar 1903, far er O.C. Hansen og mor er Lovise Bertine f. Slåttebræk.
Vi kommer tilbake til dette bildet i avslutningen av dette blogginnlegget.
Men først må vi se nærmere på fotografen ...

 

Fotograf Alfred Brundtland
Det er Alfred Brundtland (1877-1919) vi skal bli bedre kjent med.
Og vi kommer med ny kunnskap om ham som fotograf, som kan utfylle de offisielle fotografregistrene i Norge.
I følge registrene var Brundtland aktiv fotograf i Haugesund fra 1901 og i Bergen fra 1907 til 1916. 
Vi vet mest om Brundtland i Bergen, der han var født. Her ble han en av de store fotografene fra 1907 av.
Da hans atelier og fotobutikk brant i 1916 valgte han å avslutte virksomheten som fotograf. Da hadde han 20 ansatte, det sier noe om hvor omfattende hans fotografvirksomhet var i Bergen.
Etter brannen i 1916 gikk han inn i firmaet Kersbergen, men døde bare 42 år gammel i 1919.
I dødsannonsen er han oppgitt med tittel som "Direktør".

Alfred Brundtland som fotograf på Karmøy og i Haugesund FØR år 1900
Brundtland var altså en av de største fotografene i Bergen fra 1907 av.
Men han valgte å ha sin tidlige fotovirksomhet på Karmøy og i Haugesund.
Ved folketellingen i år 1900 er han som 23-åring talt i Bergen, men er der oppgitt å være "midlertidig tilstede."
Det oppgis: "Sedvanlig bosted": "Haugesund", se Kilde.

 

Og på Karmøy vet vi at Brundtland  fotograferte FØR år 1900.

Telefonarbeidere på Karmøy  ca 1895-1900    Foto: A Brundtland

Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

 
Da må vi til telefonhistorien ... linjene over Karmøy fra Haugesund ble bygget 1898-1899. 

Innvielse av ferdige linjer var 2. desember 1899.
I Skudeneshavn ble abonnentene koblet til 1. februar 1900. Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

 
Arbeidsgjengen som bygget telefonlinjene på Karmøy er fotografert av Alfred Brundtland, da er han rundt 22 år gammel.
To bilder av gjengen er lagt ut av Hardanger og Voss museum, se Kilde.
Her vises disse bildene, der arbeidsgjengen på 19 har stilt seg opp og også dresset seg opp for fotografen:

 

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Fotoeier Hardanger og Voss Museum oppgir som "Sikkert" at  Alfred Brundtland var fotografen her. Tre av de avbildede kommer fra indre Hardanger og har donert sine bilder til museet. 

Fotograf Brundtland annonserer i Haugesund
Som nevnt viser folketellingen i år 1900 at Brundtland da hadde "sedvanlig bosted" i Haugesund.

Fotograf Brundtland   Første side i Karmsundsposten 11. mai 1901

Og her velger "Fotograf Brundtland" å slå til med iøynefallende avisannonser, den første her er datert 11. mai i 1901 i Karmsundsposten:
På første side har han der den aller største annonsen. Her skulle det satses, ingen skulle være i tvil om at her var det en ny fotograf som ville inn på markedet.
Brundtland tilbyr:
- "6 Fotografier for Kr 2.00"
- "Obs. Kun 1ste Klasses Arbeide leveres. Obs."
- "Atelieret holdes aabent hver Søndag fra Kl. 5 Eftermdg."

Tydeligvis har Brundtland fotografert i Haugesund siden 15. februar, men det er fra 11. mai 1901 vi finner annonser som dette. Det må være ut fra disse annonsene at fotografregistrene angir at Brundtland opererte i Haugesund fra 1901 av. Nå vet vi at han var aktiv på Haugalandet et par år før dette.
Vi ser også at han opererer fra "Fotograf Andersens Hus", nord i Strandgt." Og videre at Brundtland tar opp etterbestilling av det "Frk Baarsen" har fotografert.
Fotograf Andersen (1847-) er Lars Andersen(Anderson), som hadde atelier i Haugesund fra 1887. Frk Baarsen er Barbara Baarsen g. Bostrøm (1875-1943) som var virksom i Haugsund i 1899, før hun reiste til Vesterålen, Meløy og Mo i Rana, se Kilde. Både Andersen og Baarsen var født i Bergen.

Ole Børseth og Oluf Risøen  Foto: A. Brundtland

Det er ikke godt å si hvor mange som fotograferte seg hos Brundtland i Haugesund. Haugalandmuseet har lagt ut 7 bilder, se Kilde. Her er et av disse. Vi ser Ole Børseth og Oluf Risøen som skuespillere.
Et annet bilde er av en teatergruppe i Haugesund. Her er 11 personer navngitt, og de har valgt Brundtland til å fotografere seg.
Tidsdangivelsen er satt til ca 1903.

Brundtland fortsetter med 5 slike avisannonser, til den 4. juni 1901... så er det stopp.

Hva skjedde?
Det vi VET med sikkerhet er:
- Alfred Brundtland giftet seg i 1902 med Augusta, også fra Bergen.

- De fikk sønnen Bjarne den 17. februar 1903, han er født i Haugesund
Og så skjer det uventede:
- Fotograf Brundtland, med Augusta og Bjarne flytter til Skudeneshavn den 20. november 1903.

Alfred Brundtland i Skudeneshavn 1903-1904
Her bor den lille familien i 9 måneder, til august 1904, da melder han flytting igjen, denne gang tilbake til Bergen, se Kilde: "Lensmannsregister 1901-1943 for Skudeneshavn".
Sønn nr to er født i Bergen i juni 1905. De tre neste barn er også født i Bergen i 1906, 1908 og 1912.

Hvorfor reiste fotograf Brundtland fra Haugesund?
Rimeligvis fordi konkurransen i Haugesund mellom fotografene der var stor på denne tiden. Brundtland kan ikke ha hatt nok utbytte av sin kostbare annonsering. Og skulle han brødfø en kommende familie måtte han se etter et annet sted der han kunne få en større fotografisk posisjon enn i Haugesund.

 

Hvorfor reiste Fotograf Brundtland til Skudeneshavn?
Skudeneshavn er et lite sted, men Brundtland må ha trodd at her kunne han få en hovedrolle som fotograf.
Den lokale atelierfotografen var O.C.Hansen siden 1895, men han hadde viktigere ting å ta seg av, og Brundtland må ha tenkt at det da var en ledig plass for ham som fotograf. 

Den tiltenkte arvtaker som atelierfotograf var O. C. Hansen sin eldste datter: Hanna Hansen g. Birkelund (1880-1969)
Hun var aktiv som fotograf i 1901, men brøt av og reiste til Hamar og tok lærerutdannelse der.

Brundtland må ha visst at Hanna hadde reist.
Likeledes har han nok visst at den danske fotograf Emil Dinesen hadde vært i Skudeneshavn i år 1900 og 1902, og at også Dinesen hadde reist fra Skudeneshavn til Tyskland i september 1902.

Men det Brundtland ikke hadde skjønt var at Dinesen før han reiste hadde lært opp Ketura Jacobsen i fotograffaget.
Ketura har selv oppgitt at hun "ble opplært av Dinesen i Skudeneshavn, og læretiden var ca et år". Videre oppgir Ketura at hun hadde ... "dessuten 1 maaneders kursus i Kjøbenhavn" ... man tror dette har vært hos den kjente hoffotograf Peter Elfelt. Se Kilde: Haugalendingen 2015-2016 - "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn".

Ketura var faglig dyktig, og Dinesen har nok pekt på henne som verdig arvtaker overfor O. C. Hansen.
Så Brundtland må ha konkludert mens han bodde i Skudeneshavn at i en konkurranseutsatt bransje måtte han ha en bedre faglig plattform.
Han rakk ikke opp mot Ketura faglig, og derfor melder han 27. august 1904 flytting til Bergen.
Det er derfor ikke uventet at Susanne Bonge i fagboken om eldre fotografer skriver om Brundtland:
"I 1907 begynte han i Hulda Bentzens lokale i Smaastrandgd. 4 i Bergen etter å ha gått i lære forskjellige steder."

Alfred Brundtland i Bergen

Fra Skudeneshavn til Bergen høsten 1904 for å gå i lære.
Og tydeligvis har Brundtland tatt opplæringen alvorlig, for det går lang tid før han annonserer som "fotograf" igjen.

16. jan 1907 Bergens Arbeiderblad

Om opplæringen angir Ragna Sollied i 1967, se Kilde, side 32:

"Etter 3 år på teknisk skole ble han læregutt hos Norland, og arbeidet der både som operatør og retusjør, og har også arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger østpå".
Samtidsinformasjon om opplæring er i 1914  gitt av O.W. Fasting, se Kilde:  Fasting angir: "Ved den tekniske skole studerede han chemi i 3 semestre for at faa et vitenskabelig grunnlag for sin uddannelse, som fotograf. Han arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger på østlandet. Efter han begynte sin forretning fortsatte han sine studier i Sverige, Danmark og Tyskland, i hvilket land han især søgte at komme ind i alle fagets specialiteter."

Brundtland har virkelig tatt alvorlig erfaringen fra Skudeneshavn, at han måtte bedre sin faglige kompetanse.
Han har tatt kjemi-utdannelse og gått gradene, både i Bergen og på Østlandet, hos etablerte fotografer, som retusjør og som assistent. Slik har han skaffet seg den plattform av trygghet man må ha for en stor-satsing innen fotofaget som Brundtland gjorde i mai 1907.

Mht assistenter, i Bergen er der på denne tiden så mange som "assisterer" fotografene at de har dannet en egen forening: Fotografassistent-Foreningen.

Og det er her vi finner Brundtland som gir "Velvillig Assistanse" i januar 1907 da "Fotografassistent-Foreningen" inviterer til møte med underholdning og dans.

Senere samme år, i november 1907, deltar Brundtland under "Maalmarknaden i Bjørgvin 1907".
Da er en av programpostene : "Hr Fotograf Brundtland fortel skrønor".

Brundtland har tydeligvis hatt mange talenter.
Og så har han sikkert forstått at det å bli kjent som en likandes kar, det var positivt for fotografyrket hans.

Alfred Brundtland 1914

For nå, fra 10. mai 1907, er Brundtland klar som "Fotograf Brundtland", og slår til med omfattende annonsering i Bergensavisene, i kjent stil, slik han hadde gjort det i Haugesund.

Han annonserer også i lokalavisene rundt Bergen.
Mange av hans bilder på Digitalt Museum er fra Voss og Hardanger, se Kilde.  

I løpet av knappe 10 år opparbeider Brundtland seg til en av de største fotografene i Bergen.
I 1910 hadde han enerett på fotografering ved Bergensutstillingen det året.
Og da utgir han en egen billedbok:
"Bergen - Fotografier 1910", se Kilde.

Nedenfor her er annonsen fra 10. mai 1907, da "Fotograf Brundtland" melder at nå har han åpnet "Atelier for moderne Fotografi".

Og det er ikke lite han har å tilby, som annonsen viser.
Her spares det ikke på konfekten, til og med malerier fotograferes,  "efter den mest fuldkomne Methode":

10. mai 1907      Annonse i Bergens Tidende

 

 

31. august 1907      Annonse i "Arbeidet"

Om det regner i Bergen, intet problem, da går man til fotograf Brundtland:
"Trods al Regn, blir man altid fornøiet med sit Fotografi hos Brundtland."

Og fortsatt er fotografering en søndagsjobb.
Han har åpent "Søndage fra Kl. 5."
Fotografering skal være høytid, man går til fotografen oppdresset og fin.

 

Vi vet at Brundtland fulgte opp sitt faglige nivå også etter at han hadde åpnet fotobutikken sin. Det nevnes at han tok studieturer til både Sverige og Danmark, og ikke minst til Tyskland. - Her skulle det følges med i tiden om hva som rørte seg i fotofaget i Europa.

  

Slik gikk innpå 10 år.
Da kom den store brannen i Bergen i 1916 som forandret alt, se Kilde.

 

Bybrannen i Bergen 1916
Vi vet at opphøret av Brundtlands fotovirksomhet var pga av denne brannen.

Lokalhistoriewiki:

"Forretningen opphørte 3. mars 1916, hvoretter han gikk over i et interesseselskap for Kersbergens rørhandel på Bryggen."

"Branden i Bergen"   Oppslag i avisa "1ste Mai" den 17. januar 1916   Utsnitt

Her ser vi oppslaget i Stavangeravisa "1ste Mai" på mandagen den 17. januar 1916.

Da hadde brannen gjennom helgen 15.-16. januar 1916 ødelagt store deler av Bergen sentrum, og også atelieret til Brundtland, alt var ødelagt.

Brundtland  må ha tenkt grundig gjennom hva han nå i en alder av 39 skulle gjøre.
Atelierfotografering skulle snart være over toppen, dette kan Brundtland ha følt.
Og etter en slik totalbrann var det lett å se at ved gjenoppbyggingen ville det være stort behov for innsatsvarer til bygg, herunder rør.
Så Brundtland forlot fotografyrket og gikk inn i rørgrossistfirmaet Kersbergen.

Avslutning
Fotograferte Brundtland de 9 månedene han bodde i Skudeneshavn fra november 1903 til august 1904?
Det vet vi ikke, og det er ikke kjent at han har hatt visittkortbilder med stedsangivelse Skudeneshavn.

Åpningsbildet av Rolf fra Skudeneshavn øverst angir "A. Brundtland Haugesund".
Rolf er født 26. februar 1903. Hvis han på bildet er yngre enn 9 måneder, da er vi tidsmessig i den tid Brundtland fortsatt bodde i Haugesund.

Det er dukket opp 7 slike visittkortbilder ved skanning av lokale album fra Skudenes der Brundtland er fotograf. Dette er samme antall bilder Haugalandmuseet har lagt ut fra Haugesund, se Kilde. 

 

Visittkortbildene fra Skudenes er fra samlinger fra tre familier, to i Skudeneshavn og en fra Sandhåland. Flest bilder er fra O. C. Hansens familie.

Så Brundtland har hatt gleden av kunder her sørfra.
Men mest har hans opphold i Skudeneshavn gjort det klar for Brundtland at han måtte forbedre sitt faglige nivå før han kunne satse og bli en virkelig framgangsrik fotograf. 

Det tok han alvorlig, og da var nok Bergen det beste stedsvalget for Alfred Brundtland.

 

Skudeneshavn    10. april 2025

Jan Marton Jensen

PS:
11. april 2025

Dette blogginnlegget om fotograf Alfred Brundtland er sendt til Haugalandmuseet.
Der har konservator allerede ajourført Fotografregisteret med ny informasjon som fremkommer her.
Således er nå angitt at Brundtland fotograferte i 1898-1899 telefonarbeidere på Karmøy.
Og at fotograf Brundtland med sin familie i en periode i 1903-1904 bodde i Skudeneshavn.

 

Kilde:
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Alfred_Brundtland

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lars_Anderson

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Barbara_Baarsen_Bostr%C3%B8m

1967
Nasjonalbiblioteket
Ragna Sollied
"Eldre bergenske fotografer" - Alfred Brundtland side 32-34
https://www.nb.no/items/7b15d20dd89c821193bb5f6d2b79f8ef?page=31&searchText=brundtland
 

Alfred Brundtland i Fotografregisteret  NB: 11.april ajourført med informasjon fra dette blogginnlegget
https://kulturnav.org/e221974e-dced-437f-8ad8-8a79ab4e6dbf

Barbara Baarsen Bostrøm i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/3d4bf549-756f-4447-beac-e2bf1376bfb8

Lars Andersen (Anderson) i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/f60a69a2-02cd-4cb2-8185-28c7fbfa7787

1900

Alfred Brundtland i folketelling år 1900
"Sedvanlig bosted": Haugesund
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335044000

 

Nov 1903-Aug 1904
Brundtland med familie i Skudenshavn  Nov 1903- Aug 1904
Lensmannsregister for Skudeneshavn 1901-1943, nr 64
https://media.digitalarkivet.no/view/67086/19

1914
O.W. Fasting
 "Norges Handel-Sjøfart og Industri  i  Tekst og Billeder, Bergen"
Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder - Universitetsbiblioteket i Bergen
Side184 her om A Brundtland som PDF-fil:
https://drive.google.com/file/d/1cQYB3v3OA6eqkAwuGDGGWfSIM5TlWHMw/view?usp=sharing

 

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder fra samlinger i Skudenes
https://goo.gl/photos/KYQCdLnbgGAsAHKw5

Digitalt Museum
Haugalandmuseet
7 treff
https://digitaltmuseum.no/search/?aq=owner?:%22HAL%22+type:%22photograph%22&q=brundtland

Marcus-basen Universitetet i Bergern
149 treff
Mange fra Bergensutstillingen i 1910
https://marcus.uib.no/instance/person/c9331ec6-2b12-4151-8d1b-0988dc56199b

1910

Nasjonalbiblioteket
A. Brundtland
"Bergen - Fotografier 1910"
https://www.nb.no/items/f3c7f3ce042ffbb5dc03571e7bdc9e16?page=0&searchText=%22a%20brundtland%22

 

Digitalt Museum 

37 treff
https://digitaltmuseum.no/search/?q=alfred+brundtland

 
Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy  

 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

 

Bybrannen i Bergen 1916
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbrannen_1916

 

"Gråvær Skudesnes 1873" - Amaldus Nielsen i Beiningen

Maleri fra Beiningen av Amaldus Nielsen:     "Gråvær Skudesnes 1873"

Dette flotte maleriet er fra Beiningen.
Det er av maleren gitt tittel: "Gråvær Skudesnes 1873"
Og maleren er: Amaldus Nielsen (1838-1932), han er følgelig 35 år når han her maler det maritime miljøet i Beiningen. Vi ser store sjøhus og flere båter, og folk på vei ned mot sjøen.

På den nærmeste båten er angitt: LOTS ... vi vet at Beiningen er en av gamle losbasene for Skudenes.

Amaldus Nielsen
Han er født i Mandal i 1838, og fikk kunstutdannelse i bl.a. København og Dusseldorf, se Kilde.
Etter opphold i utlandet valgte han å reise hjem til Norge, og spesielt ta for seg kystmotiver.
Han kalles derfor "en kystens maler".

Norsk kunstnerleksikon angir bl.a. om Amaldus Nielsen, se Kilde:
"Bildene er spontane og upretensiøse, men har samtidig mange fortellende detaljer fra et kystmiljø han hadde et nært forhold til. Den presise miljøbeskrivelse er for øvrig et kjennetegn ved mesteparten av N.s produksjon, og gir hans kunst også stor kulturhistorisk verdi."

Bilde fra Beiningen       Om Orkanen "Inga" i 2005

Beiningen før
Amaldus Nielsen malte Beiningen slik det der så ut i 1873.
Noen mener Beiningen har hatt mye større antall naust og sjøhus i tidligere tider.
Beiningen er værutsatt, og har opplevd mye uvær gjennom århundrene.
I 1867 var der en kraftig tsunami som råket vårt distrikt den 7. mai det året, og man har antatt at denne tsunamien tok med seg flere naust på sjøen.

I blogginnlegget her fra 2022 vises bilder fra Beiningen i 2005. Da er det ikke en tsunami som herjer, men orkanen "Inga". Gå til selve blogginnlegget som ligger under Kilde, for mer informasjon om "Inga".

Om tsunamien i 1867 har Marit Elisebet Totland en grundig gjennomgang i sitt blogginnlegg 22. mai 2022, se Kilde.
Var det tsunamien i 1867 som hadde tatt sjøhus i Beiningen?
Marit graver og finner mer informasjon:

"Med søk på ordet «Beiningen» dukkar det opp avisoppslag frå Den Norske Rigstidende frå 31. oktober, nettopp i 1862, slik det er blitt fortalt. Men avisa fortel om ein stor storm, ikkje ei flodbølgje. Og me kan lesa at det gjekk med 11 sjøhus i Beiningen, akkurat det talet som er blitt nemnd i samanheng med flodbølgja opp gjennom tidene."

Elleve sjøhus gikk altså med i Beiningen i 1862, i en orkan ala "Inga" i 2005.
Elleve sjøhus ... det angir viktigheten, og størrelsen av Beiningen som et lokalsamfunn historisk.

Hva vet vi om historiske Beiningen?

"1637" Beiningsholmen      Foto: Thorbjørn Vikre       20. 2. 2013

 "Fordum et Toldstæd"
Går vi noen hundreår lenger tilbake i historien om Beiningen kommer vi til året 1637, ref dette bildet som viser "1637" hugget inn i fjellet på Beiningsholmen.

Informasjon om hva dette kan bety får vi her:

Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745, se Kilde:

"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd".

 

".. fordum et Toldstæd".
Tydeligvis har Beiningen en historie som ennå ikke er ferdig utforsket.

 

Avslutning

Tilbake til Amaldus Nielsen og bildet fra Beiningen i 1873.
Hans bilder er såkalt "falt i det fri", dvs at maleriene kan kopieres.
På nettet finner vi Amaldus sine bilder i stort omfang ... hos museer i Norge selvfølgelig. I hans hjemby Mandal vil Vest-Agder-museet nå lage en stor samling, se Kilde.

Men vi finner Amaldus Nielsen-bilder også hos flere nettbutikker.
Bildet fra Beiningen i 1873 tilbys for 10 til 20 dollar fra nettbutikk i USA, ikke bare som bilde til å henge på veggen, men også som motiv på:
- Puslespill, mobiltelefon-deksel, handlebag, sofapute, kaffekrus og T-skjorte.

Slik kan Beiningen i 1873, takket være Amaldus Nielsen, være å finne rundt omkring i hele verden.
Det er fint i seg selv.

Men det hadde vært ekstra fint hvis historien om Beiningen kunne fortelles enda fyldigere enn nå.

Skudeneshavn  26. mars 2025

Jan Marton Jensen

 
PS:
Maleriet fra 1873 er også utgitt som postkort av Amaldus Nielsens Museum i Oslo.
Et slikt postkort er sendt til Synøve Hansen Weel i Skudeneshavn i april 1962.
Det spesielle er at dette postkortet ikke er i farger som originalmaleriet, det er grått.
Noen må ha tatt maleriets tittel alvorlig: "Gråvær Skudesnes".
Her er lenke til dette "gråe" postkortet:
https://photos.app.goo.gl/eTzLBzqLBfSbjXK88

Kilde:
Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

https://en.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

Norsk kunstnerleksikon
https://nkl.snl.no/Amaldus_Nielsen

Oppslag på nett med søkeord "Amaldus Nielsen Skudesnes"
Her kommer vi til flere nettbutikker internasjonalt
https://www.startsiden.no/sok/?q=amaldus+nielsen+skudesnes&engine=startsiden

6. februar 2023
Vestagdermuseet: "Amaldus Nielsen kommer hjem til Mandal"
https://www.vestagdermuseet.no/amaldus-nielsen-kommer-hjem-til-mandal/

11. mars 2022
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Uvær: Om "Inga" i 2005 .. og andre orkaner før det"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/03/uvr-om-inga-i-2005-og-andre-orkaner-fr.html

22. mai 2022

Marit Elisebet Totland

"Storm og flodbølgje på1860-talet."

"Djupdykk i gamle kjelder kastar nytt lys over flodbylgja i Skudeneshavn"

https://detvareingong.blogspot.com/2022/05/storm-og-flodblgje-pa1860-talet.html

1745
Nasjonalbiblioteket
Amtmann Bendix de Fine: "Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse"
Side 57 om 1637 i Beiningen

https://www.nb.no/items/fd288ff8559e21135c11595d020b5b89?page=97&searchText=beeningene