"Molobyggere Skudenes 1921" - Strid om havneutbygging mellom Syre og Skudeneshavn

"Molobyggere"     "Skudenes 2/2 1921"          Ukjent fotograf

Innledning

Åpningsbildet viser åtte godt voksne mannfolk fotografert i februar 1921, og noen har skrevet tekst på bildet, hva det viser: "Molobyggere".

Man kunne tenke at dette var noen av de reelle molobyggerne, men neppe når man legger merke til de fornemme hodeplaggene, og sigarføringen.

Så hvem er dette for karer?
Bildet er oversendt av Gary Isaksen/Turid Haaland, og de har gjenkjent noen av sine forfedre. Gary Isaksen melder:
"Nr. 2 fra venstre er Peder Elias Pedersen,  deretter Torkel Vinje (bakerst med capsen). Han var lensmann. Nr. 4 fra venstre tror vi er Oskar Kjeldsen. Helt til høyre er Tollef Høines (med cigar) (min Oldefar og Turid sin Morfar).
De andre vet vi dessverre ikke navnene på."

Da har vi fått navngitt fire av de åtte, og skjønner at dette ikke er fysiske molobyggere, men sentrale personer i lokalsamfunnet i Skudeneshavn i 1921, og at de må være engasjert i å få til molobygging her i begynnelsen på 1920-tallet.
Vi har nettopp hatt et blogginnlegg om havneutbyggingen i Skudeneshavn, og spesielt den store molobyggingen som ble fullført i 1938, og der man haddde storstilt feiring og taler, referert i Hgsd Avis den 20. juli 1938.
Med litt detektivarbeid her dukker talen til Tollef Høines opp:

Fiskeridirektør Asserson (1882-1937) Kilde:Wiki

"Los Tollef Høines minnet om de avdøde medlemmer av "Havnebyggerne" fra 1921, fiskeridirektør Asserson, samt medlem av havnestyret P. M. Midbøe og daværende ordfører Oscar Kjeldsen".

"Havnebyggerne fra 1921" må være de samme som "Molobyggere 1921"
Så av Tollef Høines får vi bekreftelse på to nye navn, og det viser seg at begge disse finnes på åpningsbildet: "Fiskeridirektør Asserson" og "medlem av havnestyret P. M. Midbøe". - Og begge gjenkjenner vi fra bilder av disse to som finnes tilgjengelige. 

Vi kan konkludere at her har vi en prosjektgruppe for havne-/moloutbygging i Skudeneshavn der man hadde fått landets fiskeridirektør med på laget: Sigurd K. Asserson (1882-1937), han var fiskeridirektør fra 1913 til 1937.

Så langt vet vi da at følgenede personer er på åpningsbildet, fra venstre:
1) NN
2) Peder Elias Pedersen  (1867-1941)
3) Torkell Vinje  (1879-1955)
4) Oskar Kjeldsen  (1877-1931)
5) Sigurd K. Asserson  (1882-1937)
6) NN
7) Peder M. Midbøe (1869-1938)
8) Tollef Høines (1878-1944)

Strid om molobygging på Syre eller i Skudeneshavn på 1920-tallet
Hvem sto for tur? 
Og hvem var viktigst? 

Stavanger Aftenblad  11. mars 1922

Det viser seg at vi med åpningsbildet er kommet opp i en offentlig krangel om hvem som nå sto for tur til å få molo og havneutbygging: 
Syre eller Skudeneshavn. 

Det ble en rekke avisinnlegg om valget, bygd sto mot by, og det utrolige er at fiskeridirektør Asserson, for Skudeneshavn, sto mot havnedirektør Leegaard, som var for Syre.

Med strid mellom embetsmenn med så høye stillinger var saken løftet til nasjonalt nivå i Norge, og ble omtalt i mange aviser. Det endte med at det var Stortinget som måtte konkludere. Og da kom Næringskomiteen i Stortinget på befaring til Syre og Skudeneshavn i mars 1922.

Stortinget konkluderte med å prioritere bevilgninger til "Syrevaag", og arbeidet der startet opp i 1923, med et litt redusert prosjekt i forhold til opprinnelige planer.  

Striden i avisene om valg av sted 
Det hele begynte med dette oppslaget i "Stavangeren" 9. mars 1921. 
Overskriftene er:

Stavangeren 9. mars 1921  Utsnitt 

 

"Havnen i Aakra er færdig i høst."
"Anlæg av havn i Syrevaag og Skudenes staar derpaa for børt."
"Overingeniør Leegard anbefaler Syrevaag."

På Karmøy hadde man etterhvert i regi av Havnevesenet fått molo og havneutbygging for de fleste aktuelle stedene, som Skudeneshavn indre havn, Sandve, Åkra, Ferkingstad og Hemnes. Og etter "kø-ordningen" sto tydeligvis "Syrevaag" for tur.
Situasjonen for Skudeneshavn var at den tidlige utbyggingen her bare ga gode forhold i den indre havn, og kapasiteten der var for liten, gitt det store antallet fiskefartøyer som søkte opphold i Skudeneshavn. Der var det også alle slags fasiliteter, man kunne proviantere, få vann gratis, der var bank, telegraf, leseværelse etc.
Næringsinteressene tilsa Skudeneshavn, og dette ble klart støttet av fiskeridirektør Asserson, som Skudeneshavn hadde på sitt lag.

Stavangeren 9. mai 1922    Utsnitt

Lensmann Vinje har innlegg i flere aviser
Med fiskeridirektøren i ryggen gikk "Molobyggerne 1921" høyt på banen, ved lensmann Torkell Vinje.
I mai 1922 skrev han leserinnlegg som ble publisert i flere aviser.
Her er overskriftene:
"Fiskerierne og havneanlegg."
"Vil fiskeriadministrationen i fremtiden faa nogen indflydelse ved nye anlegg av fiskerihavne."
"- Av lensmand Vinje -"

Her frontes det nettopp med at Skudenes har Fiskeridirektøren på sin side, fagpersonen for næringen.

Engasjement i  avisene i både Stavanger, Bergen og Oslo
Torkell Vinje sitt innlegg i begynnelsen av mai 1922 fikk oppfølging i flere aviser omkring i landet.
Således fulgte Osloavisa "Arbeider-politikken" den 11. mai opp med artikkelen:
"Havnebudgettet - En eiendommelig bedømmelse av to Havneanlegg"
Her skrives det bl.a.:

"Havnebudgettet - En eiendommelig Bedømmelse av to Havneanlegg"
Arbeider-politikken  11. mai 1922     Utsnitt

"Syrevaagen er en uthavn som er daarlig dekket, men som heller ikke spiller annen rolle enn som uthavn, idet der bare finnes nogen faa sildesalterier. 

Det har derfor vakt en viss opmerksomhet at regjeringen har latt dette anlegg gaa foran et prosjektert moloanlegg til dekning av den saakalte ytre havn i ladestedet Skudesnes, som ligger en god kvartmil fra Syrevaagen. 

Overingeniøren sees aa ha vært av den opfatning at Syrevaag-anlegget bør gaa foran anlegget i Skudesnes, mens f i s k e r i d i r e k t ø r e n forstaaelig nok er av den opfatning at Skudesnes-anlegget er det mest paakrevede av hensyn til fiskeriene. 
Og der er, naar talen er om disse steder, ikke andre hensyn å ta - praktisk talt - enn hensynet til fiskeriene." 

Hele artikkelen som PDF-fil under Kilde.

Klar melding i avisa "Arbeider-Politikken".
En avis som er en kuriositet i norsk avishistorie. En avis med dette navn fantes bare en kort tid i begynnelsen på 1920-tallet, og var da en avis for opposisjonen i Arbeiderpartiet, den gang partiet ble splittet pga de såkalte "Moskavtesene", se Wiki-artikkel om "Den nye Social-Demokraten" under Kilde.

Avisa "1. Mai"   27. mai 1922         Overskrifter 

Avslutning
Et bilde  fra Skudeneshavn i 1921 med "åtte smilende herrer med skalk og sigar" er blitt plassert inn i historien. 

Vi er i lokaloppgjøret mellom Syre og Skudenes om molo-og havneutbygging i 1921-1922.
Her sto Fiskeridirektør mot Havnedirektør, nærings-interessene  mot ingenienør-faget, og Næringskomiteeen på Stortingen måtte komme på befaring for å sortere i saken.

Hvem vant?
Egentlig vant begge ved den store oppmerksomhet det ble om saken.
Avisa "1. Mai"  har som overskrift 27. mai 1922:
"Havneanlæggene i Syrevaagen og Skudesnes."
"En molo skal bygges, derefter kommer Skudesnes."

Syre fikk en litt redusert utbygging i forhold til opprinnelige planer, og behovet i Skudeneshavn var til de grader erkjent. Så da gikk Havnevesenet etterhvert i gang der med den store utbyggingen av moloene som ga oss den romslige ytre havn.
Utbyggingen her er vi nettopp blitt kjent med i blogginnlegget av 30. september 2025:

"Skudeneshavn i "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/09/skudeneshavn-i-vern-mot-storhavet-av.html

Å bygge store molo- og havneanlegg tar tid.
På Syre var anlegget ferdig i 1927, i Skudeneshavn i 1938.
Feiringen i Skudenehavn er referert i Haugesunds Avis den 20. juli 1938, referat i denne lenke:
https://drive.google.com/file/d/11k1izFP3ipKaUQ3Uv540JYJZVZpExaRV/view?usp=sharing 

Overskriften i Haugesunds Avis i 1938 er:
"Det store havneanlegg i Skudeneshavn ferdig"
"Vestlandets største fiskehavn tas i bruk"

Det var i dette avisreferatet Tollef Høines, medlem av "Molobyggerne 1921", tok ordet, og takket de avdøde medlemmene, som vi da fikk navnene på, herunder fiskeridirektør Asserson.

Med det kunne åpningsbildet i dette blogginnlegget bidra til historien om kampen mellom Syre og Skudeneshavn.
Bildet er en dokumentasjon av hvor viktig havneutbygging var for de enkelte lokalsamfunn.
Og hvordan folk engasjerte seg, fant støttespillere, og påvirket opinionen.

 

Skudeneshavn   24. november 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Gary Isaksen
Turid Haaland

Om Oskar Kjeldsen  (1877-1931)
https://www.erlingjensen.net/oskar-kjeldsen/

Om Sigurd K Asserson (1882-1937), Fiskeridirektør 1913-1937
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_K._Asserson

Om Micahel Leegaard (1859-1936, Overingeniør i Havnevesenet 1885-1931
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Leegaard 

Nasjonalbiblioteket
46 tilslag i aviser med søkeord "Syrevaag" for årene 1920-1929
https://www.nb.no/search?q=%22Syrevaag%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19200101&toDate=19291231

Utvalgte avisoppslag som PDF-fil: 
9. mars 1921
Stavangeren
"Ferdig i Aakra - Syrevaag neste"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
https://drive.google.com/file/d/1fvDwj82p_CIXC_ERI9WmPmXPOYASx_8E/view?usp=sharing 

10. september 1921
Stavangeren
"Skudeneshavn - Syrevaag"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
https://drive.google.com/file/d/1xvgAquSr_8G8Sy_J6bBdUUaLoMNpvIQF/view?usp=sharing 

8.-10. mai 1922
Torkell Vinje
"Fiskeriene og havneanlegg"
Innlegg flere aviser, her innlegget i "Stavangeren" 9. mai 1922 som PDF-fil
https://drive.google.com/file/d/1bgYkbZGa1yp3cx8rM9962_aV5BKOGbSb/view?usp=sharing

9. mai 1922
Stavangeren
"Havneanlæggene i Skudenes og Syrevaagen"
"Næringskomite nr. 1 finder begge paakrævet"
"Anlægget i Syrevaagen skal påbegyndes først"
Avisoppslaget som PDF-fil
https://drive.google.com/file/d/1ZdtpxyU960o7zmU9EACyGcnLbOobvDmt/view?usp=sharing

11. mai 1922
Arbeider-Politikken
"Havnebudgettet - En eiendommelig bedømelse av to Havneanlegg"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
(Les venstre spalte helt ned, deretter høyre spalte)
https://drive.google.com/file/d/1fvDwj82p_CIXC_ERI9WmPmXPOYASx_8E/view?usp=sharing 

Wiki
Om avisa "Arbeider-Politikken"
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Nye_Social-Demokraten

"Karmø" - Siste fullrigger rundt Kapp Horn

Fullrigger "Karmø"                            Fotoeier: Skudeneshavn Museum Mælandsgården

Gallionsfigur "Karmø"
Mariners Museum, Virginia USA

Innledning
Åpningsbildet viser det største og flotteste seilskip som har vært hjemmehørende i Skudeneshavn: Fullriggeren "Karmø". Skuta seilte verden rundt i hele 63 år, men var aldri hjembyen i de årene den var eid her, fra 1903 til 1916.
Under nye eiere var dette det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn, da er vi i 1943. - Vi vet mye om "Karmø", og det gir oss innsikt i storhetstiden for Skudeneshavn sin skipsfart: "Seilskutetiden." 

Om "Karmø" 

Utdrag fra "Våre gamle skip", se Kilde:
"Fullrigger "Karmø" 1903-1916 (dvs eiertid i Skudeneshavn).
Levert 1885 fra Glascow som jernfullrigger "Circe" til AC Le Cuellec, Bordeaux, 2500 tdw. Et ypperlig seilskip, og gjorde sine 14. knop.

Innkjøpt i 1903 for GBP 7035 av A/S Karmø (O.G.Gjessen), og registrert som "Karmø" av Skudeneshavn.
Skudeneshavn-flåtens største seilskip og nest største på Haugalandet. Ført av Johannes Falnes og ble beskjeftiget i world-wide fraktfart - var aldri i hjembyen. Solgt i 1916 til Wiborgs Seilskipsrederi, Kristiania."

Videre flere eiere, tilslutt solgt til Chile der skipet ble omdøpt til "Calbuco". 
"Beskjeftiget i chilensk guano- og trelastfart. Avg. Huasco Chile 17. des 1942, ank. Montevideo 11. feb 1943 via Kapp Horn. Sannsynligvis det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn". 

"Seilte i 1946 med kornlast fra Buenos Aires til Marseille, og der lagt i opplag. 
1948 slept til Savona, Italia for opphugging."

Johannes Falnes (1853-1931)
Fotoeier: Liv Midbøe

  

Seilskute med 63 års levetid
 Fra 1885 til 1948, da får vi 63 års levetid for en seilskute, det er usedvanlig lenge. 
Og da har denne fullriggeren seilt gjennom oppgangstider og nedgangstider, og to verdenskriger. 
Det blir det mye historie av, og for de 13 år som "Karmø" fra 1903 til 1916 har vi mye informasjon.

I alle de 13 årene i Skudeneshavn-eie var Johannes Falnes (1853-1931) skipsfører ombord på "Karmø".
Han har reist verden rundt i en årelang runddans, og med allehånde varer i en tidsperiode der verdenshandelen var økende og der internasjonal varetransport var et viktig fundament i den økonomiske utviklingen globalt.

Vi kjenner detaljer om "Karmø" sin seilas høsten 1911, fra Dublin til København. Da er fru Falnes med ombord, sammen med datteren Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen (1891-1978).

Og i  en artikkel i 1958 forteller "Kristi" om inntrykk og opplevelser ombord i "Karmø" på denne seilasen.

Hun forteller også om dramatisk kollisjon i København.
Og hun gir innblikk hvordan det har vært å være skipsfører, med det store ansvaret som fulgte med. 

Kristi Røijen ombord på "Karmø" i 1911

Kristi Røijen i "Jul på Karmøy 1958"       Utsnitt

Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen  fulgte altså "Karmø" høsten 1911 på dens seilas fra Dublin til København. Dette forteller hun om i sitt innlegg i 1958 i "Jul på Karmøy", se utsnitt av oppslaget her. - Hele tekstdelen av artikkelen er tilgjengelig under Kilde som PDF-fil.
Kristi Røijen gir oss  innsikt i seilskutefarten gjennom sine personlige opplevelser.

Og så får vi dramatikken da "Karmø" 24. september 1911 ankommer København, og der kolliderer i havna med det norske dampskipet "Ringhorn" av Bergen, en alvorlig hendelse, der det ble rettssak om hvem som hadde feilmanøvrert og hadde ansvaret. 
- "Karmø" hadde retten på sin side ble rettsavgjørelsen. Og sjøforklaringen, se Kilde, bidro til dette resultatet.

Bilder i "Politiken" 28. september 1911

Avisoppslag i København om "Karmø" sin kollisjon
Om dette skriver Kristi Røijen i 1958:
"Dagen etter kollisjonen hadde en kjøpbenhavner-avis første-side stoff om kollisjonen som de mente var den kraftigste de hadde opplevet i manns minne. Der var også et stort foto av Karmø med utrevet baug. Overskriften var "Ser i hvor jeg stod meg". Alle mente jo at det var et under at riggen holdt."

 Da jeg leste dette som Kristi her skrev tok jeg kontakt med aktuelle København-aviser. Det viste seg at "Politiken" hadde dette oppslaget den 28. september 1911:

"Stor Kollision i Øresundet"
 "Der fandt Natten til Igaar ved 1 1/2-tiden en Kollision Sted i Øresund mellem to norske Skibe: det store Fregatskib "Karmø", Kaptajn Falnes, af Skudenæs, og Dampskibet "Ringhorn", Kaptajn Schløtt, af Bergen.
"Karmø" ramte Damperen midtskibs og borede sin Stævn ind i dens Styrbords Side, ud for Maskinrummet. I Løbet af faa Minutter fyldtes dette med Vand saaledes at det vagthavende Maskinpersonale med Nød og næppe reddede sig op paa Dækket.

Middelgrundsfortet sendte hurtigt to bemandede Baade ud. De optog 14 Mand av Damperens Besætning og bragte dem til Fortet. Senere blev de førte ind til Byen og anbragte paa Sømandshjemmet "Bethel".

Ogsaa "Svitzers Bjergningsdamper "EM. Z. Svitzer" ankom hurtigt til Assistance. Det viste seg, at Sejlskibets Baug var fuldstændig knust. Damperen, der havde et stort Hul i Siden, maa tætnes paa Stedet, forinden den kan slæbes ind til Frihavnen for at oplosse Ladningen. Sejlskibet, der var jernbygget, kunde derimot straks bugseres ind til Burmeister & Wains Værfter."

"Karmø" nøytralitetsmalt  under 1. verdenskrig
Kilde: "Våre Gamle Skip" side 461

"Karmø" seilte under 1. verdenskrig 
Norge var nøytral, og norske skip hadde norsk flagg malt på skutesiden for å markere sin nøytralitet.
Her er "Karmø" vist i  en slik utgave. 

Et skip kunne være nøytralt, men hvis lasten var kontrabande, da mister man nøytraliteten. Dette skriver Kirsti Røijen om da "Karmø" førte korn fra USA til  Dublin i 1915.
For denne turen refererer hun sin far:
"Far sa senere at det var tåka de kunne takke for at de i det hele kom frem med lasten, da de den siste delen av reisen oppover til Dublin bare seilte etter tåkesignalene fra land.  Der var en hel del skip som gikk samtidigt ut med Karmø, men bare noen få kom frem med lasten, idet de enten ble senket eller oppbragt."

"Karmø" selges i 1916
Dette skriver Kirsti Røijen om slik:
"Så går far iland etter 48 år så å si uavbrutt aktiv tjeneste, idet han lite fikk være hjemme."
"I 1916 seilte Karmø i ballast til Korsør for å selges. Jeg har engang lest i et ukeblad, tror jeg det var, at tyskerne lå klar til å ta Karmø, på denne turen, for å benytte den som kamufleret krigsskip. De var imidlertid for sent ute, idet Karmø som regel seilte hurtigere enn beregnet.
Der ble så innledet forhandlinger om salg, og far og O. G. Gjessen konfererte daglig telegrafisk. Jeg var i denne tiden på rederiets kontor og fulgte naturligvis spent med.
En av de siste telegrammene fra far var: "Ikke selg. Godt bud på hånd", hvoretter straks en ny, med Karmø solgt for kr. 600 000.  - O. G. Gjessen var meget fornøyd over salget som også alle aksjonærene var."

"Siste fullrigger rundt Kapp Horn. - Den tidligere "Karmø" av Skudenes" 

Haugesunds Avis 16. oktober 1948     Utsnitt

Denne overskriften er hentet fra Haugesunds Avis den 16. oktober i 1948, se Kilde.
Det er ikke overraskende at passering av Kapp Horn slik blir slått opp i avisene.
Kapp Horn var et fryktet passeringssted for seilskuter, mange har forlist der. 

1948 er 5 år etter at passasjen skjedde. Men tydeligvis, pga krigen har info ikke kommet før. 
Fra artikkelen:
"Skipet har under krigen foretatt en reis som for all tid vil gi det en særstilling i seilskipsfartens historie. Den tidligere "Karmø" av Skudenes har nemlig æren av å være den siste fullrigger rundt Kapp Horn." 

28. mars 1956 har Haugesunds Avis nok en artikkel om "Karmø" og Kapp Horn:
"Rundt Kapp Horn - engang verdens mest beryktede farvann"
"Nå øde og forlatt av all skipsfart - Den siste fullrigger rundt Kapp Horn var "Karmø" av Skudeneshavn" 

Denne artikkel er det også lenke til under Kilde.

Avslutning
Skudeneshavn sin storhetstid innen shipping var i perioden kalt "Seilskutetiden", se Kilde:
"1800-tallet kalles De Hvite Seils Storhetstid. Da den industrielle revolusjon skjøt fart i Europa, opplevde man en kraftig etterspørsel etter skuter som kunne frakte råstoff og ferdigproduserte industrivarer, samt drive handel mellom Europa og de europeiske koloniene i Asia, Afrika og Oceania."

Her var Skudeneshavn-rederne på banen, og fullrigger "Karmø" er et stolt eksempel på en skute som seilte verden rundt. Kristi Røijen med sin beretning kaster et lys inn i hvordan denne farten var i 1911. 
Vi får også innsyn i arbeidet og ansvaret til skipperen ombord, i dette tilfelle Johannes Falnes som førte skuta i alle de 13 år den var i Skudeneshavn-eie. 

Kristi Røijen skriver hun ikke han huske faren var hjemme noen jul, før han sluttet på havet.
Og han har nok tidvis lengtet ut igjen, Kristi skriver:

"Jeg husker en stormfull vinterkvell, at mor spurte ham om han ikke var gla for at han ikke var ute i dette veiret, hvorpå han svarte: 
- Å du vet vi setter nå seil etter veiret".
  

Skudeneshavn    22. oktober 2025

Jan Marton Jensen 

Kilde:

Liv Midbøe (1932-2022) 

Skudenesbilder
Mannskap på "Karmø": Lenke 

Seilskuteklubben 
Om "Seilskutetiden":
https://www.seilskuteklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=221&Itemid=353  

Wikipedia
Fullrigger
https://no.wikipedia.org/wiki/Fullrigger

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn
"Våre gamle skip", om "Karmø" side 461
https://www.nb.no/items/37d93d752edb736b471872b9f1b4c463?page=463&searchText=%22Karm%C3%B8%22
 

1958
"Jul på Karmøy", side 30-32
Kristi Røijen: "Ombord hos min far ombord på fullriggeren "Karmø"  (Høsten 1911)
https://www.nb.no/items/27e3e1b10c59fd220ed7bc3fa40c071e?page=31

Kristi Røijen sin TEKST som PDF-fil (for bedre lesbarhet) 
https://drive.google.com/file/d/1C2Zxj4gbyfeTgssKbYRYTWuL0HFO1bDC/view?usp=sharing

28. september 1911 
Sjøforklaring Karmø-Ringhorns kollisjon
https://docs.google.com/document/d/12VoAzL5axoWscPzLKSFMDdXgVzWw_M91q2eGK7fa-CY/edit?usp=sharing

16. oktober 1948
Haugesunds Avis
"Siste fullrigger rundt Kapp Horn - Den tidligere "Karmø" av Skudenes"
PDF-fil på 3 sider, 2 spalter på hver side
Les venstre spalte på side 1, 2 og 3 og deretter høyre spalte på side 1, 2 og 3
https://drive.google.com/file/d/1P1bd0ZEaUZPeqvl_-OmB2udX9vElZ0J2/view?usp=sharing

28. mars 1956
Haugesunds Avis
"Rundt Kapp Horn - en gang verdens mest beryktede farvann"
https://www.nb.no/items/fa23a425eb22a83192541cc8bc7473e3?page=5&searchText=Karm%C3%B8 

Skudeneshavn i "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea

"Skudeneshavn" i nettutstillingen "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea    Oktober 2024

Innledning
Åpningsbildet er hentet fra en nettside som dekker museumsvirksomheten til Kystverket. I oktober 2024 la man der ut en omfattende dokumentasjon av historien til 15 havner i Norge, en utstilling på nettet kalt:
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner".

Her får man en samlet framstilling av hvordan fiskerihavner langs hele kysten av Norge er blitt bygget og utbedret siden 1860-tallet.
Dette er historien om kyst-Norge dokumentert med tekst og bilder.
Og havneutbygging er et område som er spesielt godt dokumentert, Havnevesenet har vært en foregangsvirksomhet med å ha egne fotografer, og selvfølgelig kart og plantegninger for sitt arbeid.

For Rogaland får vi historien for Utsira, Skudeneshavn og Obrestad.
Om Utsira angis det:
"Vi regner havnearbeidet på  Utsira  i 1866 som den første statlige fiskerihavna som ble bygget i Norge."

Skudeneshavn
I åpningbildet har vil lest oss gjennom nettutstillingen så langt, og av havner er vi kommet til Skudeneshavn.
Under knappen "Se mer fra Skudenehavn" dukker det opp en gedigen samling tekst, bilder, kart og videoer. Vi får vite at Havnedirektøren besøkte byen så tidlig som i 1861, for å se på behov og muligheter.
I innslaget om Skudeneshavn finner vi disse avsnittene:

Normal profil for molo 1887   Kilde: Kystverkmusea

Fiskeriet
Havna
Den indre havnen
Moloer i ytre havn
Arbeidsformann Bye Langeland
Den siste moloen
Fyrene
Losene
I dag
Fakta
Galleri 
Sildefisket i Skudeneshavn 1939
Sildefisket i Rogaland (Video)
Skudeneshavn (Dronefilm)

Som man forstår en meget fyldig dekning.
Og merk spesielt et eget avsnitt om :

"Arbeidsformann Bye Langeland" 
Her blir vi godt kjent med han som ledet den siste store havneutbyggingen i Skudeneshavn fra 1933 av.

Avisoppslag 5. april 1933 

 

 

 

Se avisoppslag "Havneanleggene paa Karmøy" av 5. april 1933 der det informeres at ..."Formann Langeland skal overta paa anlegget i Skudeneshavn over paaske."

Og vi skjønner at Kystverket har fått tilgang til unikt bildemateriale som stammer nettopp fra Langeland.

Dette skjedde:
Høsten 2018 kom Sigurd Langeland til Skudeneshavn og overleverte to CD-plater inneholdende en unik samling med gamle havneutbyggings-bilder etter sin bestefar Ole Bye Langeland. 
Bildene ble lagt ut i to album på nettstedet Skudenesbilder, under Havneutbygging, slik:

Sigurd Langeland - Diverse havneutbyggingsbilder	Okt 2018	Lenke
Sigurd Langeland - Havneutbygging Tjørvebukta, Lista	Okt 2018	Lenke

Ole Bye Langeland (tv) og Martin Igland 
Fotoeier: Sigurd Langeland

Denne teksten er lagt inn som beskrivelse av albuminnholdet:
"Bilder etter Ole Martin Bye Langeland (1885-1960). Han var formann i Havnevesenet og med på flere store havneutbygginger/moloanlegg.  
Her er mange flotte bilder som gir et innblikk i størrelsen på de steinblokkene som ble brukt, og på utstyr, teknikk og arbeidsmetoder.

For flere av bildene er det informasjon i filnavnet. Og på noen bilder er alle personene navngitt.
 - Bildene eies av Sigurd Langeland, sønnesønn av Ole Martin Bye Langeland, som kom til Karmøy fra Sunnylven 1912. 

Det er Sigurd Langelands far, Otto Magne Langeland som har påført navn på personene i bildene. 
Otto Magne Langeland m/familie  bodde i flere år fra ca midt på 1950-tallet i Skudeneshavn, der han var kommuneingeniør."

Fra 2018 til 2024   
Da jeg fikk se disse bildene i 2018 var det klart at dette var en unik samling, ikke bare i omfang og med visning av utstyr og arbeidsmetodene, men også fordi mange av de som var avbildet var navngitte. Her fikk man vite hvem som sto for arbeidet på personnivå.
Kystverket ble derfor informert skriftlig i oktober 2018, og med lenke til albumene. 

Så  gikk det 6 år. Da kom det en henvendelse fra Kystverket, det prosjektet som vi nå kjenner:
- Kunne Kystverkmusea få lov å bruke bildene etter Ole Bye Langeland?

- "Selvfølgelig", var svaret.

Og da er det fint å se at Ole Bye Langeland av Kystverkmusea har fått sitt eget kapittel i presentasjonen om Skudeneshavn. - Slik settes det pris på den som dokumenterer historien.

Vi takker Sigurd Langeland som kom med bildene slik at de kunne deles.
Og vi må runde av med noen av bildene som viser hvordan moloarbeidet foregikk på 1930-tallet ute ved Skjåholmen. Resten av bildene finner man i albumene ...
 

Kart med år for havnearbeid og molobygging             Kilde: Kystverkmusea

"Molo Skudenes 1"                     Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 2"                      Bildeeier: Sigurd Langeland 

 

"Molo Skudenes 3"    Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 4"            Bildeeier: Sigurd Langeland

Skudeneshavn   30. september 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Avslutningen i 1938 av det store moloprosjektet i ytre havn ble feiret i Skudeneshavn.
En fyldig artikkel i Haugesunds Avis den 20. juli 1938 beskriver feiringen:
"Det store havneanlegg i Skudeneshavn ferdig"
"Vestlandets største fiskehavn tas i bruk"
"Anleggskostnader ca 750.000 kroner"

Artikkelen oppsummerer prosjektet og dets historie:
Og deretter refereres det:
"Avskjedsfest og hilsningstelegrammer"
"I anledning av at havneanlegget er ferdig arrangerte formannskap og havnestyret
igår kveld et vakkert avskjedslag for formannen og arbeidslaget." 

Et lesverdig referat, skrevet av Simon Nes.
Referatet viser den takknemlighet man i Skudeneshavn hadde for at dette prosjektet var fullført.
Det var takketaler, hilsener, og også befaring på molo-anlegget.
"Etterpå samledes man igjen til frukt, raddel og røik."

Referat i lenke:
https://drive.google.com/file/d/11k1izFP3ipKaUQ3Uv540JYJZVZpExaRV/view?usp=sharing

Kilde:
Sigurd Langeland
Otto Magne Langeland (1918-1995)
Ole Bye Langeland  (1885-1960)

Lenke til nettutsillingen
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner"
https://kystverkmusea.no/havn

Direkte til historien om Skudeneshavn
https://storymaps.arcgis.com/stories/640d970a71d64a8189f4cd245c2fb6dd

Nettsiden til Kystverkmusea
https://kystverkmusea.no/ 

Om Kystverkmusea
https://snl.no/Kystverkmusea

Oktober 2018 
Skudenesbilder 
Havneutbygging
Album 1 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/uiACPniVfpEtvYJv9

Album 2 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/UTtKguyv9bjSXPng7 

Fotohistorie: Om Ketura Jacobsen og hennes familie

Kaigata 8  i Skudeneshavn       Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland

Innledning 
Åpningsbildet her viser Kaigt. 8 i Skudeneshavn en gang i begynnelsen på 1900-tallet. Fotoeier er nåværende huseier Jostein Hellesland. Huset her er bygget i 1893 av Enok Jacobsen, og dette er et av de få hus i Skudeneshavn sentrum med egen hage, dengang som nå. 

Familien Jacobsen som bodde her da bildet ble tatt, var far Enok (f.1843), mor Kristine (f.1846) , Ketura (f.1882) som ble fotograf og Ella (f.1879)  som ble retusjør hos søsteren.
Sannsynlig fotograf av åpningbildet er Ketura Jacobsen. Og da må det være søsteren Ella vi ser i vinduet.

"Fornem familie" 
I dette blogginnlegget kommer vi nærmere på Ketura Jacobsen, den store fotografen i Skudeneshavn, og hennes familie. Slik utfylles fotohistorien for Skudeneshavn.

I Årbok for Haugalandmuseene 2015-2016 har Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen en artikkel om Ketura: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", se Kilde.
Vi henter derfra side 61-62:

Enok og Kristine Jacobsen  Foto: Ketura Jacobsen

"Fornem familie"
"Ketura ble født i 1882 og døpt Ketura Olene. Ketura er et bibelsk navn som er lite brukt hos oss idag. 
Hennes mor, Kristine Fredriksen, var av de "fine" i Skudeneshavn, eller de adelige, som fortsatt er et begrep i lokalmiljøet. Tipp-tipp oldemor til Ketura, Margrete Kirsebom Krag, var i slekt med Peter Wessel Tordenskjold.  

Faren, Enok Jacobsen, var skipper og skipsreder. 
Enok og to brødre utvandra fra gården Kirkesole i Sola til Skudenesområdet i årene rundt 1870 og etablerte seg med egne familier. 
Den ene broren, Erik var først forpakter av Falnes prestegård før han fikk kjøpt sin egen gård der, som han kalte for Sola, mens den andre broren, Jakob, var handelsborger i Skudeneshavn."

Alle tre brødrene fra Sola slo seg altså raskt opp i Skudeneshavn.
Dette var en by med muligheter for driftige folk. 

Her ser vi bilde av Enok og Kristine Jacobsen, tatt av Ketura i hennes atelier i Skudeneshavn.

Skonnert "Patriot"
Enok Jacobsen var skipper og reder for skonnerten "Patriot" i 10 år, fra 1893 til 1903.
Under Kilde er avisoppslag for skonnerten på Nasjonalbiblioteket for årene 1893-1903. Her vises den last og de havner "Patriot" fartet mellom disse årene Enok Jacobsen førte skuta.

Skonnert "Patriot"     Side 487 i "Våre Gamle Skip"

Om Skonnert "Patriot", info fra "Våre Gamle Skip" side 488, sammendrag:

"Bygget i 1859 ved Rosenkildes verft i Stavanger opprinnelig for Lars Riisdahl m/fl.
Fra 1880 Jacob Jacobsen m.fl., 1893 Enok Jacobsen m.fl., 1903 Jens K. Jensen.
1917 solgt til A/S "Bordeyri" i Haugesund. Fikk innsatt motor. 1940 til Kornelius Mannes, 1942 til Leirviks Sildoljefabrikk.
Nedrigget etter krigen ved Brødrene Anda, Stavanger.
Skipet hadde lengst tid i distriktets flåte - hele 82 år."

Huset i Kaigt. 8 
Huset i Kaigt. 8 er som nevnt bygget i 1893. Så Ella og Ketura har vokst opp her fra de var henholdsvis 14 og 11 år.
Familien Jacobsen er naturlig nok registrert her ved folketellingen i 1900. Da er Ella 21år og Ketura 18 år, i den alder videre valg av livsløp blir aktuelt, herunder yrkesvalg.

Vi vet at lærer Ola O. Berge (1872-1938) var leietaker hos Jacobsen-familien i Kaigt. 8 ved folketellingen i år 1900. 
Han kom til Skudeneshavn som lærer ved folkeskolen i 1898. 
Og Ola O. Berge var mer enn lærer. Han var også organist, og han ble formann i "Skudenes Frisindede Ungdomsforening", og det var han som åpnet bokhandel i Skudeneshavn i 1906.
Ola O. Berge har nok påvirket de unge Jacobsen-jentene i en viktig periode, og vi vet at Ketura har deltatt både i det lokale kulturlivet  og gjorde et yrkesvalg der hun kunne bli selvstendig: Fotograf.

Dette yrket var Ketura igang med allerede i 1902, og med atelier som arbeidssted holdt hun seg på hjemstedet. For henne kjenner vi bare til en tidlig tur til Hardanger. Ella derimot, har reist ut til Bergen i 1902, og har vært i Amerika i 1907, men hun vender hjem og blir assistent i den yngre søsterens fotovirksomhet.

Kladdebok med dikt av Ketura     Eier: Karl Falnes

Blant ivaretatt materiale etter Ketura er der mye forskjellig: Brev, postkort, herunder også notater, som det diktet vi viser her: 

Dikt av Ketura
"Følg ei med Strømmen
men følg med Tiden
hvis du vil holde deg Ung 
i Striden

Faar Strømmen tage dig
da vil den sluge deg
Gaar tiden fra dig
Da kan man ei Bruge dig"

Diktet er skrevet bakerst på omslaget i en kladdebok.
Her er det også flere forsøk på skjønnskrift der Ketura bl.a. har skrevet sitt eget navn flere ganger.

I dette diktet merkes en klar vilje til å være selvstendig:
"Følg ei med Strømmen"
Det kan sies å være en kort oppsummering av Ketura sine valg fra ung alder. 

Sangforeningen "Vaarblom" 1908 Utsnitt av foto

 "Sangforeningen Vaarblom"
At Ketura har deltatt aktivt i kulturlivet i Skudeneshavn, ser vi av neste bilde, som er et utsnitt av et fotografi av "Sangforeningen Vaarblom" tatt i 1908.
Her er Ketura medlem, og er avbildet nederst til høyre.

Skudeneshavn hadde et rikt kulturliv i begynnelsen på 1900-tallet og utover. Og vi ser her at sangerne har kledd seg moteriktig for anledningen. 
- Hatt og hodeplagg hørte til.

Bildet her er et utsnitt av dobbeltsidig forsatsbilde i "Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 2", utgitt av Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik i 2003.

 

 

Ketura som fotograf

Brev til "Herr Fotograf  Ket.Jacobsen" 1934   Eier: Karl Falnes

Ketura var atelierfotograf i Skudeneshavn fra rundt 1902 til 1919.  

Da slutter hun av virksomheten "av forskjellige grunner", som hun selv angir. Suasanne Bonge skriver dette om hvorfor Ketura sluttet som atelierfotograf: Hun... "måtte dessvere slutte med sin virksomhet tidlig fordi hun ikke tålte fotografikjemikalene.", se Kilde.

Neste atelierfotograf i Skudeneshavn var R.P. Thu fra 1926 til 1938, se blogginnlegg om ham under Kilde.

Men Ketura som "fotograf" har nok levd videre etter 1919.  
Brevet her til "Herr Fotograf Ket. Jacobsen" fra Bennetts Reisebureau A/S i 1934 bekrefter dette, men er også en kuriositet med sin "Herr"-angivelse.
1934 er det året Ketura fotograferte det som ble postkort av passasjerene, som etter Dresdens forlis oppholdt seg i Skudeneshavn, og som ble hentet derfra med båt, se eget blogginnlegg om dette under Kilde.

Huset  i Halvorsbakken 9    Foto: Hans O. Aanensen  1973

Avslutning - "Fattig farvel"
Etter at foreldrene var døde og fotovirksomheten var over bodde Ella og Ketura i Halvorsbakken 9.  

"Ketura og Ella blir husket for å leve svært fattigslig og spartansk. For å spare oppvarming oppholdt de seg mest på loftet på det rommet der sola ga varme. 
Det hendte at naboer gikk med middagsmat til søstrene." 
(Fra "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", side 69 i Kapitlet "Fattig farvel"). 

Ella døde i 1966 87 år gammel, Ketura i 1967 85 år gammel.

Begge var ugifte og barnløse.
Det kan ha virket inn at disse to søstrene var de eneste som vokste opp av søskenflokken. De kunne hatt tre brødre og en søster til, men Bartoldus f.1873, Ingeborg f.1874, Jacob f. 1885 og nok en Jacob f.1888, de døde alle tidlig etter fødselen. 

Og så fikk søstrene, med Ketura i hovedrollen, selvstendige og aktverdige yrker.
Ved folketellingen i 1910 er Ketura "fotografistinde" og Ella er "Husholder & retouchør".
Da bor de i 1910 sammen med moren i huset i Kaigt. 8,  men nå til leie. Huset ble solgt til Johannes Hellesland i 1903.

I 1920 bor alle fire på "Busegg", Øvre Falnes gnr. 50 bnr. 10, som far Enok kjøpte da han sluttet som skipsfører av "Patriot", og i 1920 er Ketura oppgitt med yrke: " "Fotografstud., for egen reining".

Interiørbilde fra Ella og Ketura sitt hjem      Fotoeier: Olav K Falnes

Vi åpnet dette blogginnlegget med bilde utvendig av Kaigt. 8.

Vi avslutter med et interiørbilde hentet fra artikkelen "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn":

"Hos Ketura og Ella"
"Et pent møblert og musikalsk hjem.
Ella til venstre, Ketura og ukjent jente." 

Vi ser Ketura har en fiolin i fanget.
Og bak står et piano med noteheftet oppslått. 

Og på veggen ser vi et av Keturas flotteste bilder som både ble postkort og finnes i mange hjem i Skudeneshavn. - Lenke til dette bildet: https://photos.app.goo.gl/nyD5EbZz6CDeqki5A

Oppsummeringen må være:
Om det ble et "fattig farvel" til slutt, så har fotografyrket gitt Ketura og Ella et rikt liv.

Og ikke minst har fotografier evig liv.  
De dokumenter lokalsamfunnet, og formidler dets utvikling og folk på moderne vis.
Det er derfor de tidlige fotografene er så viktige. 
 

Skudeneshavn   31. august 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Under Kilde er utgang til album med Ketura-bilder og -visittkortbilder.
 

Kilde:
Jostein Hellesland
Karl Falnes
Olav K Falnes
Merete Sønsterud 

Skudenesbilder
Album med bilder tatt av Ketura Jacobsen
https://goo.gl/photos/RUgqLjRt9RTvbLqb8

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder tatt av Ketura Jacobsen
Her finner vi 110 bilder tatt i Ketura sitt atelier
https://goo.gl/photos/XkTHPa9kXvzS9vdv7

18.februar 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

30. november 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/11/farvel-til-passasjerene-fra-ds-dresden.html

30. juli 2025 
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001

1980 
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" - Om Ketura Jacobsen
https://www.nb.no/items/a0bcb46d349f9fccc036107622b025c4?page=193&searchText=%22Ketura%22

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn Lokalhistorisk stiftelse 1996: "Våre gamle skip"
Info om Skonnert "Patriot":
https://www.nb.no/items/37d93d752edb736b471872b9f1b4c463?page=491&searchText=%22488%22

Nasjonalbiblioteket
Avisoppslag på "Skonnert Patriot" for årene 1893-1903 - 25 tilslag:
https://www.nb.no/search?q=%22Skonnert%20Patriot%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18930501&toDate=19031231 
 

2. verdenskrig: Engelsk flåtebesøk i juni 1945 gjenopplevd 80 år etterpå i juli 2025 - Steve Beart i Skudeneshavn

Barn ombord i RAF 2559                  29. juni 1945 i Skudeneshavn                 Bildeeier: Steve Beart

Åpningsbildet er sjeldent, det er fra 29. juni 1945 og viser barn i Skudeneshavn ombord i RAF-båt nr 2559.
Stedet er Dampskipskaien, og bildeeier er engelskmannen Steve Beart.

Frederick J Beart f 1922 i 1945 Eier: Steve Beart

Bildet har han etter sin far Frederick John Beart som var mannskap ombord på den engelske båten RAF 2559 da denne var i Skudeneshavn i juni 1945.
Og 80 år senere, nå i juli 2025 har Steve Beart med sin frue Jan vært på besøk i Skudeneshavn, de ville følge i far Frederick sine fotspor da han i fredsdagene etter 2. verdenskrig hadde oppdrag i Norge, herunder Skudeneshavn.
Og med besøket følger det med unike bilder, som åpningsbildet, der ca 30 barn fra Skudenehavn er invitert ombord i RAF 2559 den 29. juni 1945.

Vi vet at det var flere barn tilstede, de som sto på kaien., og ventet på tur til å komme ombord. En av disse var Leiv Otto Dale, f. 1939.
Leiv Otto har fortalt om denne hendelsen i et tidligere blogginnlegg fra 14. mai 2021, det gjelder hans erindringer fra fredsdagene i 1945: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945", se Kilde.

Her nevner Leiv Otto:
"Et engelsk krigsskip lå på gamle kaien og delte ut godterier til ungene."  

Steve og Jan Beart 8.7. 2025     Foto: Jan M Jensen

 

Det viste seg at denne korte setningen var avgjørende nå i juli 2025 da Steve Beart kom til Skudeneshavn, for å gå i farens fotspor 80 år senere. Steve henvendte seg til Turistkontoret på Torget, og der hadde betjeningen lest denne Leiv Otto sin erindring om et engelsk krigsskip i bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes." 

 

Så da fikk undertegnede besøk av Steve Beart og hans frue Jan den 8. juli, og jeg fikk innsyn i den historien Steve ville gå opp nå i 2025, basert på farens bilder og noteringer fra juni 1945.  Reiseruten inneholdt Stavanger og Tananger, Skudeneshavn, Bergen og Oslo, alt i farens fotspor og med farens bilder fra disse stedene.

 

 

Vi satt sammen to timer, og Steve syntes det var spesielt at Leiv Otto hadde husket skipsanløpet i 1945, og at det ble utdelt drops. 

Jeg hadde Leiv Otto sitt telefonnummer, ringte ham og orienterte ham kort om hvem som nå var på besøk, og kunne så gi telefonen over til Steve. De snakket sammen en god stund. 
Det var  en spesiell opplevelse for Steve at han kunne snakke med en som hadde møtt faren i 1945 og som kunne bekrefte besøket og den opplevelsen alle barna hadde hatt, slik åpningsbildet viser.

 

Leiv Otto Dale

Leiv Otto Dale var sporty som tok telefonsamtalen på sparket. Han kommenterte etterpå:
"Tenkte på at 15 år senere ble jeg tilsluttet UNEF-styrken, de første 7 nasjoner i FN-tjeneste som ble sendt til fremmede himmelstrøk. Det som var spesielt var at jeg møtte soldater tilsluttet britiske RCA airforce-soldater som hadde kjempet i Narvik. En av dem 42 år gammel. Så tiden går."

Leiv Otto har sett på åpningsbildet med alle barna, og gjenkjent flere.

Og så har han hatt hjelpere her i Skudeneshavn, så nå er de fleste av barna gjenkjent og navngitt. 
Resultatet ligger i dette albumet
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025- Juni 1945", se Kilde.

Her er satt navn på tilsammen 22 barn ... og bare et par av disse med et lite spørsmålstegn bak.
Så her er det mange i Skudeneshavn som kan studere bildet og kanskje finne en av sin egen familie. 
Og hvem vet ... kanskje det kommer melding at flere enn Leiv Otto husker dette marinebesøket. 

RAF 2559 - Om båttypen:
"68ft BRITISH POWER BOAT HIGH SPEED LAUNCH, type "HANTS & DORSET"  

 

RAF  2559  

Dette er hurtiggående redningsbåter i bruk av Royal Air Force. 

De har en maks fart av 28,5 knop og med 8-9 manns besetning. Disse fartøyene ble det bygget 90 av fra 1942 av. 
De fungerte veldig godt, og var de eneste som ble beholdt etter krigen:"The 68ft HSL was very successful, with many serving into the 1950's, the only one type of 10 wartime HSLs to be retained by the RAF in the big sell-off after VJ day.", se Kilde.

RAF 2559 - Oppdraget i Norge og Skudeneshavn
Oppdraget til RAF 2559 har vært en del av den store operasjonen de allierte hadde ved krigens slutt i Norge: "Operasjon Doomsday", se Wikiartikkel under Kilde:
"Operation Doomsday var en alliert operasjon for å kontrollere situasjonen i Norge og sikre avvæpning av tyske styrker i Norge i vakumet etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig. De allierte styrkene okkuperte Norge inntil norske myndigheter tok over i løpet av sommer og høst 1945."

Første oppdrag for RAF 2559 var å forestå flyberging hvis det ble aktuelt, derfor kom den hurtiggående redingsbåten først til Stavanger og stasjonerte etterhvert i Tananger.  

Krigsgraver på Falnes kirkegård
Og så er forståelsen at RAF i neste fase undersøkte skjebnen til fly med mannskap som kom bort under krigen. To flygere er gravlagt på kirkegården på Falnes. De omkom så tidlig som 12. april 1940 i kamp med tyske fly som gikk opp fra fra Sola. 
Om dette skrives det i fagboka: "I fremmed jord - Krigsgraver i Rogaland - Krigsgravene på Falnes", side 68 ff, se Kilde:
"Det første flyet som ble skutt ned var fra 149 Squadron og ble ført av Seargent Wheeler. Det falt i havet ved Karlsmedgrunnen vest av Sele. To av mannskapet, Tootle og Wakeling, ble to dager senere funnet død i en gummibåt utenfor Skudenes og ligger gravlagt på Falnes kirkegård." 

Denne saken omtales inngående over 4 sider i boka "I fremmed jord".
Under Kilde er der mer informasjon om denne hendelsen i 1940 og om disse krigsgravene på Falnes.

RAF 2559 forlater Skudeneshavn 1945  Bildeeier: Steve Beart

Avslutning
Vi vet at Steve og Jan Beart besøkte gravene på Falnes mens de var her i juli 2025.
Og at de ville melde til ansvarlige i UK at gravene burde friskes opp.
Steve skriver:  
"I noted that the graves had become abit illegible on our visit. I have mentioned it to the War Graves Commision if it is in their remit to check etc."
 

Tekst på baksiden av bildet der RAF 2559 forlater Skudeneshavn

Steve og Jan Beart oppholdt seg i flere dager i Skudeneshavn, og fikk med seg Skudefestivalen.

De var svært fornøyde med oppholdet i Skudeneshavn, og uttrykte det samme som Frederick J Beart, far til Steve skrev i 1945, bakpå bildet av RAF 2559 som forlater Skudeneshavn:

"LEAVING  SKUDENES HAVN.
SOMEWHAT REGRETFULLY." 

Vi takker for besøket, og ikke minst for de flotte bildene og oppfriskingen av historien fra juni 1945. Det er sjeldent man kan få så god og ny dokumentasjon 80 år etter fredsdagene i 1945.

Skudeneshavn    18. august 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Steve Beart
Leiv Otto Dale
Atle Skarsten

14. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

Epost fra Steve Beart med info om hans far og om oppdraget i Norge
https://docs.google.com/document/d/1SmkVavOGAb42fFm8ubOvbvmZfpoZ_nTIEJO6SRVfgNg/edit?usp=sharing

Skudenesbilder
Album 
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025 - Juni 1945"
https://photos.app.goo.gl/L5wp7py1By2BRozS9 

RAF Boat 2559
https://www.rafboats.co.uk/gallery/rttl/2559r/ 

Alle båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhd.html 

Spesifikasjoner for båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhdspec.html 

Oversikt over alle RAF Redningsbåter
https://www.rafboats.co.uk/index.html 

Operasjon Doomsday 
Engelsk Wiki-artikkel
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday

Norsk  Wiki-artikkel
https://no.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday 

Krigsgraver på Falnes kirkegård 
2020
Nasjonalbiblioteket
Forfattere: Ettrup, Erik | Leirvåg, Odin | Skarsten, Atle | Sunde, Hjalmar I. | Ødemotland, Tor
"I fremmed jord: krigsgraver i Rogaland",  300 sider
Generelt om krigsgraver i Rogaland
https://www.nb.no/items/91015f5a5506adf5e57efa56f93213c7?page=0

Kapitlet om "Krigsgravene på Falnes" som PDF, 4 sider
https://drive.google.com/file/d/1kAU4EXXDSE_acqVmlT9YEeF-3MNfWYcO/view?usp=sharing 

Falnes kirke
Bilde av de to krigsgraver ( bla litt nedover for å se bildet)
https://www.norske-kirker.net/home/rogaland/falnes-kirke/

Nasjonalbiblioteket
 11. september 1940
Artikkel i Haugesunds Dagblad
"Krigsgrav i Skudenes"
https://www.nb.no/items/6979ce097a8750f75070e2b7deb5b80c?page=3&searchText=%22krigsgrav%22

Samme artikkel i "Snørtelandsamlingen": Lenke