Historiske Glimt fra Skudenes: 2025

18. august 2025

2. verdenskrig: Engelsk flåtebesøk i juni 1945 gjenopplevd 80 år etterpå i juli 2025 - Steve Beart i Skudeneshavn

Barn ombord i RAF 2559 29. juni 1945 i Skudeneshavn Bildeeier: Steve Beart

Åpningsbildet er sjeldent, det er fra 29. juni 1945 og viser barn i Skudeneshavn ombord i RAF-båt nr 2559.
Stedet er Dampskipskaien, og bildeeier er engelskmannen Steve Beart.

Frederick J Beart f 1922 i 1945 Eier: Steve Beart

Bildet har han etter sin far Frederick John Beart som var mannskap ombord på den engelske båten RAF 2559 da denne var i Skudeneshavn i juni 1945.
Og 80 år senere, nå i juli 2025 har Steve Beart med sin frue Jan vært på besøk i Skudeneshavn, de ville følge i far Frederick sine fotspor da han i fredsdagene etter 2. verdenskrig hadde oppdrag i Norge, herunder Skudeneshavn.
Og med besøket følger det med unike bilder, som åpningsbildet, der ca 30 barn fra Skudenehavn er invitert ombord i RAF 2559 den 29. juni 1945.

Vi vet at det var flere barn tilstede, de som sto på kaien., og ventet på tur til å komme ombord. En av disse var Leiv Otto Dale, f. 1938.
Leiv Otto har fortalt om denne hendelsen i et tidligere blogginnlegg fra 14. mai 2021, det gjelder hans erindringer fra fredsdagene i 1945: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945", se Kilde.

Her nevner Leiv Otto:
"Et engelsk krigsskip lå på gamle kaien og delte ut godterier til ungene."

Steve og Jan Beart 8.7. 2025 Foto: Jan M Jensen

Det viste seg at denne korte setningen var avgjørende nå i juli 2025 da Steve Beart kom til Skudeneshavn, for å gå i farens fotspor 80 år senere. Steve henvendte seg til Turistkontoret på Torget, og der hadde betjeningen lest denne Leiv Otto sin erindring om et engelsk krigsskip i bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes."

Så da fikk undertegnede besøk av Steve Beart og hans frue Jan den 8. juli, og jeg fikk innsyn i den historien Steve ville gå opp nå i 2025, basert på farens bilder og noteringer fra juni 1945. Reiseruten inneholdt Stavanger og Tananger, Skudeneshavn, Bergen og Oslo, alt i farens fotspor og med farens bilder fra disse stedene.

Vi satt sammen to timer, og Steve syntes det var spesielt at Leiv Otto hadde husket skipsanløpet i 1945, og at det ble utdelt drops.

Jeg hadde Leiv Otto sitt telefonnummer, ringte ham og orienterte ham kort om hvem som nå var på besøk, og kunne så gi telefonen over til Steve. De snakket sammen en god stund.
Det var en spesiell opplevelse for Steve at han kunne snakke med en som hadde møtt faren i 1945 og som kunne bekrefte besøket og den opplevelsen alle barna hadde hatt, slik åpningsbildet viser.

Leiv Otto Dale

Leiv Otto Dale var sporty som tok telefonsamtalen på sparket. Han kommenterte etterpå:
"Tenkte på at 15 år senere ble jeg tilsluttet UNEF-styrken, de første 7 nasjoner i FN-tjeneste som ble sendt til fremmede himmelstrøk. Det som var spesielt var at jeg møtte soldater tilsluttet britiske RCA airforce-soldater som hadde kjempet i Narvik. En av dem 42 år gammel. Så tiden går."

Leiv Otto har sett på åpningsbildet med alle barna, og gjenkjent flere.

Og så har han hatt hjelpere her i Skudeneshavn, så nå er de fleste av barna gjenkjent og navngitt.
Resultatet ligger i dette albumet
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025- Juni 1945", se Kilde.

Her er satt navn på tilsammen 22 barn ... og bare et par av disse med et lite spørsmålstegn bak.
Så her er det mange i Skudeneshavn som kan studere bildet og kanskje finne en av sin egen familie.
Og hvem vet ... kanskje det kommer melding at flere enn Leiv Otto husker dette marinebesøket.

RAF 2559

RAF 2559 - Om båttypen:

"68ft BRITISH POWER BOAT HIGH SPEED LAUNCH, type "HANTS & DORSET"

Dette er hurtiggående redningsbåter i bruk av Royal Air Force.
De har en maks fart av 28,5 knop og med 8-9 manns besetning. Disse fartøyene ble det bygget 90 av fra 1942 av.
De fungerte veldig godt, og var de eneste som ble beholdt etter krigen:"The 68ft HSL was very successful, with many serving into the 1950's, the only one type of 10 wartime HSLs to be retained by the RAF in the big sell-off after VJ day.", se Kilde.

RAF 2559 - Oppdraget i Norge og Skudeneshavn
Oppdraget til RAF 2559 har vært en del av den store operasjonen de allierte hadde ved krigens slutt i Norge: "Operasjon Doomsday", se Wikiartikkel under Kilde:
"Operation Doomsday var en alliert operasjon for å kontrollere situasjonen i Norge og sikre avvæpning av tyske styrker i Norge i vakumet etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig. De allierte styrkene okkuperte Norge inntil norske myndigheter tok over i løpet av sommer og høst 1945."

Første oppdrag for RAF 2559 var å forestå flyberging hvis det ble aktuelt, derfor kom den hurtiggående redingsbåten først til Stavanger og stasjonerte etterhvert i Tananger.

Krigsgraver på Falnes kirkegård
Og så er forståelsen at RAF i neste fase undersøkte skjebnen til fly med mannskap som kom bort under krigen. To flygere er gravlagt på kirkegården på Falnes. De omkom så tidlig som 12. april 1940 i kamp med tyske fly som gikk opp fra fra Sola.
Om dette skrives det i fagboka: "I fremmed jord - Krigsgraver i Rogaland - Krigsgravene på Falnes", side 68 ff, se Kilde:
"Det første flyet som ble skutt ned var fra 149 Squadron og ble ført av Seargent Wheeler. Det falt i havet ved Karlsmedgrunnen vest av Sele. To av mannskapet, Tootle og Wakeling, ble to dager senere funnet død i en gummibåt utenfor Skudenes og ligger gravlagt på Falnes kirkegård."

Denne saken omtales inngående over 4 sider i boka "I fremmed jord".
Under Kilde er der mer informasjon om denne hendelsen i 1940 og om disse krigsgravene på Falnes.

RAF 2559 forlater Skudeneshavn 1945 Bildeeier: Steve Beart

Avslutning
Vi vet at Steve og Jan Beart besøkte gravene på Falnes mens de var her i juli 2025.
Og at de ville melde til ansvarlige i UK at gravene burde friskes opp.
Steve skriver:
"I noted that the graves had become abit illegible on our visit. I have mentioned it to the War Graves Commision if it is in their remit to check etc."

Tekst på baksiden av bildet der RAF 2559 forlater Skudeneshavn

Steve og Jan Beart oppholdt seg i flere dager i Skudeneshavn, og fikk med seg Skudefestivalen.

De var svært fornøyde med oppholdet i Skudeneshavn, og uttrykte det samme som Frederick J Beart, far til Steve skrev i 1945, bakpå bildet av RAF 2559 som forlater Skudeneshavn:

"LEAVING SKUDENES HAVN.
SOMEWHAT REGRETFULLY."

Vi takker for besøket, og ikke minst for de flotte bildene og oppfriskingen av historien fra juni 1945. Det er sjeldent man kan få så god og ny dokumentasjon 80 år etter fredsdagene i 1945.

Skudeneshavn 18. august 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Steve Beart
Leiv Otto Dale
Atle Skarsten

14. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

Epost fra Steve Beart med info om hans far og om oppdraget i Norge
https://docs.google.com/document/d/1SmkVavOGAb42fFm8ubOvbvmZfpoZ_nTIEJO6SRVfgNg/edit?usp=sharing

Skudenesbilder
Album
"Arbeidsalbum Steve Beart: Juli 2025 - Juni 1945"
https://photos.app.goo.gl/L5wp7py1By2BRozS9

RAF Boat 2559
https://www.rafboats.co.uk/gallery/rttl/2559r/

Alle båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhd.html

Spesifikasjoner for båter i denne klassen
https://www.rafboats.co.uk/hslhdspec.html

Oversikt over alle RAF Redningsbåter
https://www.rafboats.co.uk/index.html

Operasjon Doomsday
Engelsk Wiki-artikkel
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday

Norsk Wiki-artikkel
https://no.wikipedia.org/wiki/Operation_Doomsday

Krigsgraver på Falnes kirkegård
2020
Nasjonalbiblioteket
Forfattere: Ettrup, Erik | Leirvåg, Odin | Skarsten, Atle | Sunde, Hjalmar I. | Ødemotland, Tor
"I fremmed jord: krigsgraver i Rogaland", 300 sider
Generelt om krigsgraver i Rogaland
https://www.nb.no/items/91015f5a5506adf5e57efa56f93213c7?page=0

Kapitlet om "Krigsgravene på Falnes" som PDF, 4 sider
https://drive.google.com/file/d/1kAU4EXXDSE_acqVmlT9YEeF-3MNfWYcO/view?usp=sharing

Falnes kirke
Bilde av de to krigsgraver ( bla litt nedover for å se bildet)
https://www.norske-kirker.net/home/rogaland/falnes-kirke/

Nasjonalbiblioteket
11. september 1940
Artikkel i Haugesunds Dagblad
"Krigsgrav i Skudenes"
https://www.nb.no/items/6979ce097a8750f75070e2b7deb5b80c?page=3&searchText=%22krigsgrav%22

Samme artikkel i "Snørtelandsamlingen": Lenke

31. juli 2025

Fotohistorie: "E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"

"Kladde for E. Dinesen Fotogr. Atelier Skudesnæs." Eies av Karl Falnes

Innledning

Åpningsbildet her viser en kladdebok der eieren selv har skrevet inn sitt navn og hva boken skulle inneholde:
"Kladde for E Dinesen Fotogr. Atelier Skudesnæs"

Her får vi konkret dokumentasjon om et fotografisk atelier i Skudeneshavn i regi av E. Dinesen.
Da vet vi mer om fotohistorien for Skudenes rundt år 1900.

Det var da etterfølgeren etter den første atelierfotografen i Skudeneshavn, O.C. Hansen, skulle fremstå.

O.C. Hansen sitt hus i Søragadå 39 Foto: Jan M Jensen 3.9. 2015

O.C. Hansen

O.C. Hansen hadde vært virksom atelierfotograf siden 1895, han hadde atelier i et tilbygg på 3x4 meter, mot sør, der han bodde i Søragadå 39, se bildet her.
Men med sin oppfinnelse og produksjon av tåkeluren hadde O.C. Hansen nok å gjøre i denne sin hovedvirksomhet. Og da, rundt år 1900, lå det an til å få inn en ny fotograf som kunne overta.

Og det er her den 25-årige danske fotograf Emil Dinesen dukker opp. Vi vet at han var i Skudeneshavn på denne tiden, og han har spilt en viktig rolle. Det kunne denne bevarte kladdeboka kastet lys over. - Boka er del av ivaretatt materiell etter Ketura Jacobsen og eies av Karl Falnes.

Men dessverre er det bare omslaget som er bevart. Kanskje er det eieren selv som har revet ut og tatt med seg noteringene i boka.

"Dinesen" hos Susanne Bonge side 99

Emil Dinesen (1875-1915)
Allikevel vet vi mye om Emil Dinesen og at han var i Skudeneshavn som fotograf helt i begynnelsen på 1900-tallet. Susanne Bonge, se Kilde, har tatt ham inn i sin bok "Eldre norske fotografer" fra 1980, og oppgir ham bare med etternavn:
"DINESEN - Skudesnes (ca 1900-1905):
Dansk fotograf, som fotograferte i Skudesnes en kort tid."

Hans fulle navn er Emil Christian Laurentius Dinesen, født i 1875 i Odense.
Faren Lars Dinesen er etablert fotograf i Odense, med tilhold i Overgade 11, se Kilde.

Overgade 11 i Odense Eier: Odense Bys Museum

Emil har en eldre bror som rimeligvis ligger foran ham til å overta etter faren. Så Emil Dinesen blir et eksempel på en fotograf som i ung alder får fagopplæring hjemme, men som så reiser rundt i verden for å finne et levebrød som fotograf.

Først drar han til København og er registrert der 1.mai 1897 som fotograf. Han oppgir å ha vært i Halmstad i Sverige 1.nov 1897 og 1.mai 1898, men der er det ingen spor etter ham i fotografoversiktene.
I november 1898 er han registrert i København igjen som fotograf. I København er han også registrert 1. mai og 1. november 1900, da er yrket "retouchør."

Men konkurransen innen fotografyrket på denne tiden er stor, og tydeligvis velger han å søke jobbmuligheter lenger hjemmefra, for snart finner vi ham i Norge og i Skudeneshavn.

Dinesen i Skudeneshavn 1900 og 1902

Fra København havner Dinesen i Skudeneshavn, angitt i 1900 og sikkert i 1902.
Lisabet Risa skriver om Dinesen: "Han skal ha vore fotograf i Skudenes ei kort tid før han flytte til Stavanger", se Kilde, side 22.
Ja, mellom disse oppholdene i Skudeneshavn har han også forsøkt seg i Stavanger, der han i 1901 åpnet fotovirksomhet, en Bromidanstalt, sammen med O. Henrichsen (Kilde: Adressebok for Stavanger september 1901).

Dinesen i Stavanger i 1901

Bonge oppgir ikke Dinesen i Stavanger.

Dinesen i "Stavanger Adressebog" utgitt sept 1901

Men vi vet at han er oppført i "Stavanger Adressebog 1901-1902", der redaksjonen sluttet i september 1901. Her er Dinesen "etteranmeldt" som:
"Dinesen, E, fotograf (i firma Stavanger Bromidforstørrelses-Anstalt & Reklamebureau), Kongsgd 36".

Under oppholdet i Stavanger må Dinesen ha konkludert at det der ikke var noen fremtid for ham, for i februar 1902 reiser han tilbake til Skudeneshavn.

Dinesen i Skudeneshavn fra februar 1902 til 22. september 1902
Til Skudeneshavn kom Dinesen igjen i februar 1902 og reiste igjen den 22. september 1902.
Ved avreise oppgir han da at han skal til Tyskland. - Dette vet vi fra det offentlige register over inn- og utfyttinger i kommunene.
Kilde: "SAST, Skudenes Lensmannskontor Gw L0002: Fortegnelse over inn og utflyttede i Skudeneshavn" side 16, L.nr 21.

Tydeligvis har Dinesen konkludert at markedet i Skudeneshavn var for lite for ham.
Han hadde større ambisjoner, og han kunne faget. Han var også allerede gift med Anna Adele f. Flaake, som var tysk. Så det er forståelig at Dinesen oppgir Tyskland som destinasjon da han forlater Skudeneshavn i september 1902.

Vi vet at Dinesen skulle til Frankfurt, for underveis sender han postkort til Ketura Jacobsen med hilsener og informasjon.

Dinesen sine postkort fra Køln 1902

Fra Køln hilser Dinesen tilbake til Ketura med to postkort.
Begge postkortene har denne adressen:
"Frk Ketura Jakobsen, Skudenæshavn, Norvegen".

Postkortet "Gruss aus Køln" viser Hotel Weidenhof, og i 1902 skal teksten skrives på bildesiden.
Dinesen skriver (med svak blyant):
"Er heldigt ankommet og skal være her til i slutten af den kommende Uge, skal da til Frankfurt.
Breve bedes De sende her til meg: Samson & Co. Mere senere.
Venlig hilsen E Dinesen."

Postkort sendt av E. Dinesen 1902 Eier: Karl Falnes

Øverst er også en hilsen.

Der står: "Hjertlig Hilsen A. Dinesen"
Dette er Anna Adele, kona til Emil Dinesen. Hun var tysk, og datter av fotograf Fritz Flaake i Solingen.

I postkort nr 2 fra Køln skriver Dinesen:

"En venlig hilsen herfra, reiser inat til Frankfurt a/Main, har det godt, haabe De har det samme.
Venlig hilsen til alle. E. Dinesen"

Oppe til høyre på dette postkortet er det også en påskrift, teksten er "opp ned", og ikke lett lesbar. Men det ser ut til å stå:
"Venlig hilsen Alfred Beiningen, Carl Alveberg".

Etter navnene kan dette være Skudenesfolk som var i Køln i 1902, og som Dinesen traff på der. Også disse ville hilse til Ketura.

Emil Dinesen sin videre ferd
Dinesen tok ikke jobben i den store fotokjeden Samson & Co sin virksomhet i Frankfurt.
Kanskje frihetsgradene i en kjede ikke passet for ham.
I 1903/1904 har han fotoatelier i Rostock: "Atelier Modern", Kilde: Thomas Werner, Rostock.

Så blir han "forsikrings-inspektør" i det store tyske forsikringsselskapet "Victoria zu Berlin" før han reiste tilbake til København høsten 1904, der han samarbeider i et fotoatelier, også her kalt "Atelier Modern".
Men så i 1907 utvandrer Dinesen med fru Adele og datteren Ellen på 1 år til Argentina, der er familien i 4 år, til det returneres til København våren 1912.
Det neste vi hører fra Emil Dinesen er at han er blitt filmfotograf. Filmen "Det hemmelighedsfulde X" fra 1914 er en spionfilm, se Kilde.

I en artikkel om "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" av Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen, se Kilde, er der omtale av Emil Dinesen sin fotografjobb i denne filmen, side 64:
"I en omtale av filmen, "Den hemmelighetsfulde X", står det at Dinesen skapte visuelle effekter som var forut for sin tid. Han var flink med lyset. Ketura er kjent for lyset i mange av bildene."

Emil Dinesen døde i København 39 år gammel, den 12. mars 1915 av nyresvikt, som var en dødelig sykdom på denne tiden.

Avslutning

Emil Dinesen er et eksempel på en fotograf, helt i begynnelsen på 1900-tallet, på jakt etter et godt sted å utøve sitt yrke. Men konkurransen var hard, og Dinesen forsøkte seg både i Danmark, Sverige, Norge og Tyskland, ja til og med fire år i Argentina.

Og så ble filmfotograf hans siste arbeid, og det var i denne nye bransjen han kanskje ville fått sin storhetstid, der hans faglige kompetanse hadde fått utfolde seg.
Slik gikk det ikke på grunn av sykdom og tidlig død.

I Skudeneshavn må Emil Dinesen trekkes fram.
Det er han, rimeligvis etter avtale med O.C. Hansen, som:
- Har prøvd seg som atelierfotograf, ref åpningsbildet med hans kladdebok.

- Har vurdert Skudeneshavn som for liten for hans ambisjoner og virke som fotograf.

- Har testet mulighetene i Stavanger, men kommet til at konkurransen der var for stor, markedet var dekket.

- Har vært tilbake til Skudeneshavn og der vurdert kandidatene til å overta etter O.C. Hansen.

Dinesen har pekt på Ketura Jacobsen og gitt henne faglig opplæring og kontakter.

Og da rakk ikke O.C. Hansen sin eldste datter Hanna opp. Hun brøt av sin fotovirksomhet og reiste på lærerskole.

En annen kandidat, A. Brundtland var for sen på banen i Skudeneshavn. I 1903/1904 var Ketura allerede utvalgt og var faglig dyktig.
Brundtland reiste hjem til Bergen, utdannet seg videre, og ble en av de største fotografene i Bergen.

Ketura Jacobsen ble den store atelierfotografen i Skudeneshavn, takket være Emil Dinesen.
Da er det greit å ha spor etter ham her i Skudeneshavn, hans kladdebok og postkort.

Skudeneshavn 31. juli 2025

Jan Marton Jensen

PS:
29. februar 2024
Blogginnlegg om Hanna Hansen

"Fotohistorie: Hanna Hansen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/02/fotohistorie-hanna-hansen.html

10. april 2025
Blogginnlegg om A. Brundtland
"Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html

18. februar 2023
Blogginnlegg om Ketura Jacobsen som portrettfotograf
"Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html

Kilde:
Merete Sønsterud
Karl Falnes

Camilla Schjerning, Odense

Thomas Werner, Rostock

1980

Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" - Om Dinesen side 101:
https://www.nb.no/items/a0bcb46d349f9fccc036107622b025c4?page=103&searchText=dinesen

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

Dansk fotohistorie

Om Lars Dinesen - faren til Emil Dinesen
https://www.fotohistorie.com/dinesen-lars-odense-mm.html

Om Samson & Co

Dinesen var på vei til Frankfurt, fotoatelier Samson & Co
Her er lenke til noen visittkortbilder tatt av Samson & Co i andre tyske byer:
https://cabinetcardgallery.com/category/photographer-samson-company/

1914
Film
"Det hemmelighetsfulde X"
https://www.youtube.com/watch?v=M9iI6O7TFhI

26. juni 2025

Kaigata i Skudeneshavn - Fire like postkort fra fire postkort-utgivere


"Skudenæshavn. Gadeparti." Postkort utgitt 1907 av H. Knudsen Postkorteier: Lars Magne Nes

Innledning
I dette blogginnlegget skal vi se på fire motivmessig like postkort utgitt med få års mellomrom i Skudeneshavn av fire sentrale postkort-utgivere i byen.
Vi snakker om:
- Hanna Knudsen
- Ola O. Berge
- Ole Bjerga
- Tora Jakobsen

Tidsmessig er vi i begynnelsen på 1900-tallet.
Dette er postkortets storhetstid, og alle handlende skulle ha postkort i sitt vareutvalg.
Og det tok disse handlende alvorlig, de har samlet utgitt en rekke postkort som dokumenterer hvordan Skudeneshavn og Skudenes så ut tidlig på 1900-tallet, se Kilde.
Mange flotte postkort er det blitt, og noen er til og med i farger, de er blitt "kolorerte."

Alle disse fire postkort-utgiverne har tatt for seg motivet: Kaigata i Skudeneshavn, sett mot sør.
I åpningsbildet øverst har vi startet med kanskje det fineste av disse postkortene, og som er i farger.
Utgiver er:

Hanna Knudsen (1873-1948)
Hanna utga dette postkortet i 1907, og det er ett av hennes 20 slike flotte lokale og kolorerte postkort, alle utgitt i 1907, se album under Kilde.
Vi kjenner oss godt igjen, det er de samme husene vi ser idag, bebyggelsen i Kaigata er bevart.
Vi ser Meieriet som er fra 1902.
Og vi ser at en av byens vannposter var her.

Det spesielle er at huset fremst både på venstre side, Kaigata 6, og på høyre side, Kaigata 3, begge har vært eid av nettopp Hanna Knudsen.

Hanna Knudsen var handlende i Skudeneshavn fra begynnelsen på 1900-tallet, og hun hadde også flere drosjer.
Mer om hennes virksomhet kan leses i blogginnlegget av 21. oktober 2024:
"Farvel til Hanna "Løk" Knudsen sin drosjebil", se Kilde.

Det neste postkortet vi tar med er utgitt av Ola O. Berge:

"Fra Skudeneshavn" Postkort "No 568" Utgitt av O.O. Berge ca 1909 Postkorteier: Mie Helgesen

Ola O. Berge (1872-1938)
Opprinnelig fra Valdres kom Ola O. Berge som lærer til Skudeneshavn i 1898.
Han deltok aktivt i samfunnslivet, og etablerte bokhandel her i 1906, den første på Karmøy.
Og en bokhandel må ha postkort!
Her har fotografen stått nede på gateplan, ellers er motivet det samme.
Vi noterer at fotografen har stilt opp ca 30 barn og unge for å unngå et tomt gatebilde ....

Neste postkort er utgitt av Ole Bjerga:

"Parti af Skudesnes" Postkort "Eneret O. Bjerga." Ca 1904-1905

Ole Bjerga (1836-1922)
Det spesielle her er at det er Hanna Knudsen som har skrevet hilsen på dette postkort utgitt av O. Bjerga:
"Gledelig Jul! Godt Nytaar!
hilsen Hanna Knudsen."

Ole Bjerga, husmannsgutten fra Skjold som slo seg opp i Skudeneshavn, og hans familie, kan vi lese mer om i blogginnlegget av 31. desember 2024:
"Om Familien Bjerga - Og litt postkorthistorie", se Kilde.

Vi ser at dette postkortet er utgitt så tidlig, ca 1904-1905, at teksten måtte skrives på bildesiden.
Etter internasjonale postbestemmelser var hele adressesiden forbeholdt nettopp det: Navn og adresse.
Endringen kom i 1905, slik at motivet fra da av dekket hele bildesiden.

Og så tar vi et postkort til, utgitt av Tora Jakobsen:

"Parti fra Skutenes" Postkort utgitt av Tora Jakobsen

Tora Jakobsen (1886-1972)
Hun overtok bokhandelen i Skudeneshavn da lærer og bokhandler Ola O. Berge flyttet til Sandnes.
I Folketellingen i 1910 er Tora "Bokhandler og bokbinder".
Motivmessig er det nå tomt for folk, men vi ser at fotografen har stått så langt mot nord at det i forgrunnen i Kaigata 3 er kommet med en liten hage-innhegning der det nå er gate.

Avslutning
Vi har i dette blogginnlegget vært i postkortets storhetstid, og alle disse fire sentrale postkort-utgiverne i Skudeneshavn har utgitt postkort med identisk motiv: Kaigata.
Men dette er bare ett av deres mange postkort-utgivelser.
Under Kilde er lenke til album på Skudenesbilder med samlinger av alle kjente postkort de har utgitt.

Og fotografen?
Postkort-utgivere og fotografer var gjensidig avhengige av hverandre.
Men for postkort er ikke alltid fotografen kjent.
Vi vet sikkert at Ketura Jacobsen har fotografert både for O. O. Berge. og O. Bjerga.
Ketura bodde så å si inne i motivet for postkortene som er vist over her, i Kaigt 8.

Og på denne tiden, tidlig på 1900-tallet, var Ketura allerede etablert på nasjonalt nivå, og hadde utgitt postkort for Alstrup i Oslo i 1905 og for Dreyer i Stavanger i 1906.
Keturas bilder kjennetegnes av at det oftest er mennesker, gjerne barn, som er del av motivet:
- Her er det ikke tomme gater og øde landskap, her bor og lever det folk.
Slik de tre første postkortene viser ....

Skudeneshavn 26. juni 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Lars Magne Nes
Mie Helgesen

Skudenesbilder
Album med 20 postkort utgitt av Hanna Knudsen 1907
https://goo.gl/photos/HZjZYx3sKntEVHZy5

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Ola O. Berge ca 1907-1909
https://goo.gl/photos/gD7VqJS3yiB5Htpf8

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Ole Bjerga ca 1904-1906
https://goo.gl/photos/XfxH5Q13voc4FYrG6

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Tora Jakobsen Etter 1910
https://goo.gl/photos/BhKoad7F7EqTEJCN6

21. oktober 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
"Farvel til Hanna "Løk" Knudsen sin drosjebil"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/10/farvel-til-hanna-lk-knudsen-sin.html

31. desember 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
"Om Familien Bjerga - Og litt postkorthistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/12/om-familien-bjerga-i-skudeneshavn-og.html

25. mai 2025

MK "Norseman" - Det siste emigrasjonsfartøy fra Skudenes i mai 1924

MK "Norseman" R-101 SN Foto: Mælandsgården

Innledning
I dette blogginnlegget får vi lokal utvandringshistorie, ref tittelen "MK "Norseman" - Det siste emigrasjonsfartøy fra Skudenes i mai 1924."
Men vi får også innblikk i oppgangstider ... og ikke minst nedgangstider etter 1. verdenskrig, der vi blir kjent med Bendik Mannes og Mikal Viga, to sentrale personer i fiskerihistorien for Rogaland og Norge.
Både Mannes og Viga er hovedpersoner i beretningen om skuta MK "Norseman", det kommer vi tilbake til.
Og det vekslende eierskapet, og det økonomiske verdifallet for MK "Norseman" blir en del av historien om 1920-tallet.

Per Kåre Vik (1938-2020)

Emigrasjonshistorie
Men først må vi bli kjent med de som har dokumentert og formidlet denne emigrasjonshistorien:
- Anton Vik, og hans sønn
- Per Kåre Vik.

Da går vi til:
Per Kåre Vik sitt foredrag på "Fredtun" våren 2012.
Etter noen innledningsord om Karmøys nære kontakt med Amerika startet han opp slik:

"I 1924 dro min far, Anton Vik, fra Skudeneshavn med det aller siste emigrantfartøyet som har forlatt Karmøy, med kurs for USA. Vi har journalen fra denne turen i vår familie, og med bakgrunn i den, skal jeg forsøke å fortelle hvordan denne turen gikk, og hvem som var med på turen."

Hele foredraget er tilgjengelig under Kilde.
Det er på 11 sider og inneholder mange detaljer om denne minneverdige ferden fra Skudeneshavn den 8. mai 1924 til ankomst i New York den 7. juni 1924.

Anton Vik 1889-1978

Anton Vik (1889-1978)
Per Kåre om sin far:
"Far min gjorde som så mange andre vestlendinger på den tiden. Han dro til Amerika for å fiske. Mesteparten av tiden fra Brooklyn, men også en tid fra Florida. Han pendlet hjem til Norge, delvis med gamle Stavangerfjord, delvis med leilighetsturer på vanlige fraktebåter."

Om kjøpet av MK "Norseman" i 1924
Per Kåre:
"Far min var i Brooklyn på denne tiden. Han var med på fisket og hadde det vel rimelig bra, men han var nok en som likte utfordringer, så da han fikk høre at det lå en amerikansk fiskesmakke i opplag ved Imsland i Ryfylke, så bestemte han seg for å reise hjem og forsøke å få kjøpt fartøyet. Fartøyet det var snakk om, var en båt på vel 90 br. Reg. tonn. Den hadde det karakteristiske «Bluenose» skroget, bygget for seil. Den var bygget i Gloucester, USA og hadde vært brukt i Bluefish-fisket på østkysten. Den ble kjøpt til Norge av Bendik Mannes fra Åkrehamn. Da den kom til Norge hadde den ikke motor, den krysset Atlanteren for egne seil. Bluenose-fartøyene var kjent for å være noen skikkelige skarpseilere, så det gikk nok bra. I Norge fikk den nytt overbygg og det ble satt inn en Scandiamotor, uvisst av hvilken størrelse."

Kopervik Tidende 5. januar 1924

"Skibskjøp."
I 1924 var Anton Vik 35 år.
Han allierte seg med Gustav Gundersen (1861-1931) fra Skudeneshavn, og sammen kjøpte de "den amerikanske fiskesmakke som lå i opplag ved Imsland".
Anton Vik bidro med 1/3-del og den da 63-årige Gustav Gundersen med 2/3 av kjøpesummen.
Gustav Gundersen var handelsmann i Skudeneshavn, og han klarte seg økonomisk da de andre lokale storkarene fikk pengeproblemer etter 1. verdenskrig.

Handelen er omtalt i Kopervik Tidende den 5. januar 1924 slik:
"G. Gundersen m. fl. i Skudeneshavn har i disse dage indkjøpt en amerikansk bygget motorskonnert "Hjelmelandsfjord" som tidligere har tilhørt Mikal Viga, Hjelmeland.
Det er visstnok kjøpernes mening at seile fartøiet over til Amerika og sælge det der."

Fra SS "Norseman" til MK "Norseman" til "Hjelmelandsfjord" og tilbake til "MK Norseman R-101-SN"
Av oppslaget i Kopervik Tidende 5. januar 1924 angis skutenavnet da som "Hjelmelandsfjord" og eier er Mikal Viga. Men dette er bare en del av denne skute-historien. Karl Sjøen angir om "Norseman" i sin bok om Bendik Mannes side 137-138, se Kilde:

"Norseman" - Eierskap (1916-1924)
1906: SS "Norseman" bygges i Massachusetts USA som tomastret bankskonnert
1916: Bendik Mannes er i USA og kjøper SS "Norseman" (pluss 5 andre fiskeskonnerter).
          Skutene seiles til Åkrehamn lastet med kull og fiskegarn fra USA
1916: Desember: Bendik Mannes selger "Norseman" til 6 eiere i Kopervik for kr 50 000
1919: "Norseman" kjøpes for kr 45 000 av partsrederi der Bendik Mannes har 1/5 og Viga-familien fra Fister har 4/5
          Mikal Viga er bestyrene reder. "Norseman" døpes om til "Hjelmelandsfjord"
1923/24: Ved årskiftet legges "Hjelmelandsfjord" ut for salg
1924: Gustav Gundersen 2/3 og Anton Vik 1/3 kjøper "Hjelmelandsfjord" på auksjon for kr 10 000
          Selger er "Stavanger Handels- og Industribank"
          Skipet døpes om til sitt opprinnelige navn MK "Norseman" og får fiskerinr: "R-101-SN
1924: 8. Mai: MK "Norseman" avgår Skudeneshavn med 12 mann om bord
1924: 7. Juni: Ankomst Staten Island
1924: August: Anton Vik selger "Norseman" til Lars Simonsen i Brooklyn og reiser hjem

Mer enn 100 mann ville bli med
Per Kåre:
"Hjemme i Skudeneshavn ble Norsemann overhalt og satt i stand til fiske. Da ryktene begynte å gå om at far min hadde tenkt seg til USA, sto det folk i kø for å bli med. Dette var i 1924 og det var så som så med arbeid hjemme.
Det var til slutt over hundre mann på listen over de som ønsket å bli med. Far bestemte seg til slutt at maks mannskap skulle være 12 mann, selv om han syntes at også det var i overkant. De som ble plukket ut, var i hovedsak fra Skudeneshavn og Sør-Karmøy, men det var også en svenske blant de tolv utvalgte."

Mannskapet på reisen til Amerika:

Mannskap på "Norseman" 1924 Kilde: Per Kåre Vik

Per Kåre sin avslutning om ankomsten i USA
"Mannskapet forsvant en etter en. De hadde kjenninger i Brooklyn / New York og fikk seg etter hvert jobber, for det meste på fiskesmakker. Hvor mange som siden kom hjem, har jeg ikke oversikt over, men noen ble der borte for godt.
«Norseman» ble ganske snart solgt. Den ble brukt som scalop-smakke og var i drift til flere år etter 2. verdenskrig.

Min far kom hjem, etter båten var solgt. Han brukte de pengene han hadde igjen etter salget, til å kjøpe seg en fiskebåt i Skottland, M/S «Misteltoe» Den brukte han i flere år på Islandsfiske, torskefiske på finnmarken og makrellfiske i Nordsjøen, men det er en annen historie."

Per K. Vik

..........................

Vi har sett hvordan "Norseman" hadde et verdifall fra kr 45 000 til kr 10 000 fra 1919 til 1924.
Det er en god illustrasjon på de vanskelige tidene som kom etter 1. verdenskrig, og råket alle:

Nedgangstider etter 1. verdenskrig
Her følger noen utdrag fra Norgeshistorien for denne perioden.
Disse er hentet fra SNL - Store Norske Leksikon, se Kilde:

"Høsten 1920 var høykonjunkturen og inflasjonen fra krigstiden over. Prisene falt sterkt. Det kom til produksjonsinnskrenkninger, omsetningen sank, og arbeidsløsheten dukket opp."

"Vanskelighetene som satte inn fra begynnelsen av 1920-årene, gjenspeilte seg i en økning av antall tvangsauksjoner. I 1920 var de helt nede i 742, men steg til 2547 i 1925 og 4463 i 1929."

"Like iøynefallende var en bankkrise. Flere og flere banker gikk over ende eller ble (fra 1923) satt under administrasjon, hvilket ville si at bankene ikke kunne slås konkurs, og at fordringene bare delvis ble innfridd."

Det var dette som råket både Bendik Mannes på Karmøy og Mikal Viga i Ryfylke.
Begge var blitt storkarer basert på fiske og handel ... snurpenot, sild og brisling er stikkord.
Men med banklån i nedgangstider og verdifall på eiendommer og skip gikk det galt.
Begge måtte selge unna med store tap.
Ja, Mikal Viga flyttet til Kvitsøy i noen år for å spare formuesskatt, på Kvitsøy var det lavere skattøre.

Bendik Mannes og Mikal Viga har begge satt store spor etter seg.
Så vi må ta med oss litt av deres historie også:

Bendik Mannes Forside Karl Sjøens bok

Om Bendik Mannes (1864-1934)
I september 2024 utga Karl Sjøen bok om Bendik Mannes, se Kilde:
"Bendik Mannes - Ein drivande fiskepioner og skipsreiar"

Dette er et fyldig verk på 174 sider i A4-format, der Bendik sitt liv og virke blir gjennomgått.
Og så har han et "Vedlegg A - Meir om Bendik Mannes sine båtar".
Her har 58 fartøy fått sin egen CV. Det sier noe om hvor omfattende Bendik Mannes sin virksomhet var.

Karl Sjøen:
"Han var handelsmann, skipper, fiskebåtreiar, sildesaltar og politikar:"
"Heile verksemda til Bendik Mannes skapte mange arbeidsplassar både på sjøen og på land. Han hyrte skipsmannskap og fiskarar på båtane, på sjøhusa jobba kvinnfolk og mannfolk med salting av fisk, ungar og vaksne var med og vaska, salta og tørka fisk og skipsbyggeria leverte båtar."

Anbefaler å lese Karl Sjøens bok om Bendik Mannes.
Da forstår man mer om hans innsats, og får både lokalhistorie og Norgeshistorie.

Mikal Viga i rongjå og sønn Endre ved årene ca 1930
Sydvesten nr 2 2021

Om Mikal Viga (1874-1942)
Her kan vi hente stoff fra "Hjelmeland Bygdesoge 2 1800-1990", se Kilde.
Vi siterer derfra:
"Under oppgangstidene under første verdskrigen gjekk det svært godt, men han fekk smaka lågkonjunkturen i åra etter. I 1919 kjøpte han ei smakke frå Amerika, som ble døpt "Hjelmelandsfjord". Prisen var 45 000 kroner, og truleg kosta han også mykje på båten. Tidene snudde like etter, og han laut selje båten for 10 000 kroner."

"Dette utløste en finansielt krakk for "brislingkongen" Mikal Viga, som måtte selge unna verdier han hadde. Han flyttet til og med til Kvitsøy og var der i flere år, for på Kvitsøy var den kommunale skatteprosenten så lav som 6%, langt under nivået i Hjelmeland."

Om Mikal Viga og hans skatteflukt til Kvitsøy er det et eget blogginnlegg fra 2024 i "Jonebloggen" av Jone Laugaland, se Kilde.

Arne Kleppa har en artikkel om Mikal Viga i Sydvesten nr 2, 2021, se Kilde:
"Storfiskaren Mikal Endreson Viga (1874-1942)"
En grei oppsummering om Mikal Viga, der han omtales som "Brislingkongen av Ryfylke".

Avslutning
Per Kåre Vik kalte sitt foredrag "Reisen til Amerika", og han fortalte om sin far:
"I 1924 dro min far, Anton Vik, fra Skudeneshavn med det aller siste emigrantfartøyet som har forlatt Karmøy, med kurs for USA."

Takket være Per Kåre har vi her fått emigrasjonshistorie på personnivå for 12 navngitte lokale emigranter.
Men vi har fått mer enn det, med skipet "Norseman" og dets eierskap, og skiftende verdisetting, har vi også fått fiskerihistorie, lokalhistorie og Norgeshistorie, fra oppgangstider og nedgangstider etter 1. verdenskrig.

Karl Sjøens bok om Bendik Mannes blir en sentral del av dette større bildet.
Og historien om Mikal Viga sin skatteflukt til Kvitsøy for snart 100 år siden blir krydderet som trekker paralleller til dagens Norge.

Skudeneshavn 25. mai 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:
Anton Vik (1889-1978)
Per Kåre Vik (1938-2020)
Karl Sjøen

SNL - Store norske leksikon
"Norges historie fra 1905 til 1939"
Kapitlet om:
"Mellomkrigstiden (1918 -1939)": Lenke

2012
Per KåreVik, på Fredtun
"Reisen til Amerika"
Om "Norseman", den siste emigrantskute fra Karmøy 1924 (som PDF-fil):
https://drive.google.com/file/d/1LUoQSFcSCNNLtrFPrZ3B4kplQP97YeMz/view?usp=sharing

2014
Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie fra 1900 til 1950"
Kapitel 6 "Amerikafeber", side 117 ff
Side 131 om "Norseman"

2024
Karl Sjøen
"Bendik Mannes - Ein drivande fiskepioner og skipsreiar", 174 sider
Side 137-138: SS "Norseman" (1916-1924)
https://drive.google.com/file/d/1Xa8QDdihvmKuY6iQX28iXcn46FJlD-Lx/view?usp=sharing

Om fartøytypen "Smakke"
https://no.wikipedia.org/wiki/Smakke
https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Smakke

1994
Trygve Brandal
Hjelmeland, bygdesoge 2 1800-1990, side 379-380:
Om Mikal Viga, i kapittel "Hundsnes - eit fiskarsenter": Lenke

2021
Sydvesten nr 2 2021
Arne Kleppa
"Storfiskaren Mikal Endreson Viga (1874-1942)", side 18-20
https://www.nb.no/items/da65460d02fe9852a1426c2c8d3de022?page=17

28. april 2024
Jone Laugaland i "Jonebloggen":
"Skatte-flyktning fra Hjelmeland til Kvitsøy"
https://jonelaugaland.blogspot.com/2024/04/skatte-flyktning-fra-hjelmeland-til.html

1916-1919
Eiere fra Kopervik av "Norseman"
Gunvald Alfsen, Johan Hop, Peder Johnsen Hop, Gunvald Johnsen Hop, E.H. Solheim, Johan Stangeland:
Kilde: Karl Sjøen: "Bendik Mannes, Ein drivande fiskeripioner og skipsreiar, side 137

1919-1924
Partsrederiet som eide "Hjelmelandsfjord"
Mikal Viga 1/5, M. Viga 2/5, Nils Viga 1/5, Bendik Mannes 1/5
Kilde: Karl Sjøen

16. mai 2025

17. mai er "Flaggets dag"

17. mai 1941 på jentespeiderhytta Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning
Dette spesielle bildet er fra en samling i eie av Synøve Weel Gjesdal.
6 jenter har strukket ut dette store Norges-flagget foran jentespeiderhytta.
Det er ingen tvil om hva som her skal demonstreres ett år inn i den tyske okkupasjonen av Norge.

På baksiden av bildet er det skrevet:
- "17. mai 1941 på jentespeiderhytta"
- "Hildur Falnes, Astrid Gulliksen, Edith Hansen, Ellen Nylund, + 2 fra Beiningen"

Liv Kari Vikre er spurt om hvem "2 fra Beiningen" kan være. Hun svarer umiddelbart:
"Dette var to kjente ansikter fra Beiningen. Øverst til høyre er min søster Ingerd og nederst til høyre min kusine Gunhild, hun også med etternavn Vikre".

Synøve Weel Gjesdal har kommentert dette bildet slik:
"Tatt på speiderhytta under krigen.
De hadde ikke lov å flagge, men lurte seg."

Om flagging under 2. verdenskrig
Norge ble okkupert 9. april 1940.
Den tyske okkupasjonsmakten la straks ned forbud mot flagging med norske flagg.
Allerede 17. mai var forbudet der:
"17. mai 1940 ble all feiring av og flagging på nasjonaldagen forbudt av det tyskkontrollerte Administrasjonsråd.", se NRK-artikkel "17. mai under krigen" under Kilde.

Neste år, for 17. mai 1941, var det litt oppmyking, det kunne flagges fra stang.
Men ikke fra halv stang ... slik mange dristet seg til.

Det var også forbudt å bære flagget eller ha flagget eller dets farger på seg.
Så det disse 6 jentene gjorde 17. mai 1941 var vågalt.
Men den frihetsfølelse som det norske flagget representerte har hatt overtaket, og da ble det flaggstrekking.

Da freden kom til Skudenes 7. mai 1945
Dette er tidligere dekket i denne bloggen med to innlegg, se lenker nedenfor.
I blogginnlegget kalt "Personlige opplevelser" kommer det tydelig fram betydningen av flagget.
Der gjentas det av flere av de som var barn denne dagen, som fortalt av Leiv Otto Dale og Guri Mydland:
- De voksne hentet fram de bortgjemte norske flagg og disse ble gitt til utdeling til barna i Skudeneshavn.

Og fra Sandhåland forteller Erling Nordbø:
"7. mai heiste Erling Dybvik flagget godt synlig over hele Sandhåland og vi ungene sprang opp for å se. Det var et stort øyeblikk for en 7-åring, jeg tror ikke jeg hadde sett et norsk flagg før."

Flagget ble den beste markeringen av norsk frihet og glede, for store og små.

Flagging 17. mai
I 1945 var det mange som hadde eget fotoapparat.
Allikevel er det lite tilfang av bilder fra 17. mai-feiringen i Skudeneshavn og Skudenes i 1945.

Idag er det annerledes, det norske flagget er et godt synlig hovedsymbol i 17. mai-togene, og det fotograferes av så å si alle tilskuere. Her er et 17. mai-bilde fra sentrum i Skudeneshavn, året er 2013:


"Flaggets dag" 17. mai 2013 i Skudeneshavn Foto: Jan Marton Jensen

En litt regntung 17. mai.
Og da har denne gutten stilt seg opp med en paraply som også er i flaggets farger.
Og her står han og tar imot flaggborgen som kommer ned her i sentrum, han bidrar til markering av dagen, kanskje mer enn han aner selv.

17. mai og vår frihet, da kommer man ikke utenom de 5 årene Norge var okkupert og frihetsfølelsen som ble vist i maidagene 1945. I år er dette 80 år siden, og denne blogg har hatt flere innlegg fra denne perioden.
Nedenfor er vist disse 10 innleggene om "Krig og Fred", dette innlegget blir da nr 11:

Og nettopp åpningsbildet, der 6 jenter holder i og strekker ut det norske flagg den 17. mai 1941, det blir en verdig oppsummering: 17. mai er "Flaggets dag."

Skudeneshavn 16. mai 2025

Jan Marton Jensen

Bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle"
Blogginnlegg om Krig og Fred:

8. mai 2020
"Da freden kom til Skudeneshavn 7. mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-7-mai.html

14. mai 2020
"Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

8. mai 2021
"Odd M Olsen i Søragadå .... og på Jæren i 1943"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/05/odd-m-olsen-i-sragada-og-pa-jren-i-1943.html

28. desember 2021
"D/S "La France" bombes 28. desember 1944"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/12/ds-la-france-bombes-28-desember-1944.html

10. april 2023
"Tragedie utebfor Skudenes 10. april 1940"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/04/tragedie-utenfor-skudenes-10-april-1940.html

30. mai 2023
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min""
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

19. januar 2024
"HMS "Thistle" funnet"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/01/hms-thistle-funnet.html

8. mai 2024
"Radiolytting 2. verdenskrig i Røyrvik"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/radiolytting-2-verdenskrig-i-ryrvik.html

20. mai 2024
"Flygeblad fra 1943 fra Stykje i Skudeneshavn"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/05/flygeblad-fra-1943-fra-stykje-i.html

6. juni 2024
"D-dagen: Normandie 6. juni 1944 - Krigshistorie og Fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/06/d-dagen-normandie-6-juni-1944.html

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal
Liv Kari Vikre

26. april 2007
NRK-artikkel om hva som var tillatt under feiring av 17.mai under 2. verdenskrig
"17. mai under krigen"
https://www.nrk.no/17mai/17.-mai-under-krigen-1.2317821

30. april 2025

Om "Bade-Olena" som skrev seg inn i Skudeneshavn-historien

Olena Gitlesen (1831-1921) kjent som "Bade-Olena" Foto: Dr. Jensen

Innledning
Her er "Bade-Olena" fotografert av Dr. Jensen foran det opprinnelige "Badehuset", som eksisterte i Skudeneshavn fra 1873 til det ble revet så sent som i 1963.

Det er Olena Gitlesen som har gitt navnet til det flotte "bybadet" Skudeneshavn fikk i 2021, og som nå bærer navnet "Bade-Olena" videre.
Under Kilde er lenker til nye "Bade-Olena, der får man informasjon og kan bestille tid for et saunaopphold.

"Visit Norway" har denne informasjon om nye Bade-Olena:
"Det flotte bybadet fikk navnet Bade Olena for å hedre Olena Gitlesen. Hun etablerte byens første badehus allerede i 1873 ...".
Men dette blir feil, det var byens bedre borgere som i 1873 etablerte det såkalte "Badehuset" som lå ved Gauden, og som ansatte Olena Gitlesen først som "badepige" i 1873, men som "badekone" fra 1881.
Og ved folketellingen i 1910 er Olena fortsatt anført med yrke "Badekone" i en alder av 79 år.

Det var i praksis "Bade-Olena" som ble frontfigur for Badehuset og en lokal kjendis for flere generasjoner. Og det er derfor på sin plass å ta for seg historien om Bade-Olena og Badehuset.

"Badehuset" i Skudeneshavn var godt synlig fra sjøsiden, og det er utgitt flere postkort med huset som motiv. Her er et postkort utgitt av K. Harstad, der eier er Mie Helgesen:

Postkort "Badehuset, Skudesneshavn" Utgiver: K. Harstad Postkorteier: Mie Helgesen

Vi vet mye om dette badehuset, hvem som sto bak, og om driften.
Og vi vet derfor også mye om Bade-Olena.

For vi er så heldige at badevirksomheten for en sentral periode er protokollert:

"Skudesnæshavns Badeanstalt Protocol 1877 - 1899"
Protokollen finnes i Museet og avskrift er gjort av Alf Magne Grindhaug.
Lenke til hele denne protokollen finnes under Kilde.

Hgsd Avis 26.8.1930 Utsnitt

Ytterligere har vi en avisartikkel fra 26. august 1930 skrevet av Arne Andersen i Haugesunds Avis, se Kilde.

Derfor vet vi at oppstarten av "Skudesnæshavn Badeanstalt", har med hygiene å gjøre, og det er byens lege Dr Halvor Gjestland som som er initiativtaker.

Her er vist et utsnitt av Andersens artikkel fra 1930, under Kilde er hele hans artikkel, som har tittel:

"Badet i Skudeneshavn".
Vi siterter fra 1930-artikkelen om badet:
"Det er altså 57 år nu. Grunnen ble gitt av Anne Olsen på de vilkår at den skulde tilhøre badehusets eiere så lenge huset stod. Der var ca 40 aksjeeiere, og hver aksje lød på 1 speciedaler. Dr. Gjestland var innbyder. 80 speciedaler ble tegnet. Banken ga 100 sp.d., og ved lån ble resten skaffet. Huset har visstnok kostet ca 400 sp.d. På generalforsamlingen hadde man stemme etter antall aksjer.

Der var anledning til å få både varme og kolde bad, styrtbad, karbad, kumbad, og "åpne bad".

Bade-Olena var bademester. Når det blev smått med besøkene, forteller dr Jensen, så gikk Olena rundt til kundene og sa at nu måtte de komme og bade, for nu var det så lenge siden sist. I badesesongen 1874 notertes tils. 706 bad. I badets glanstid kom folk langveis fra for å styrke sin helbred ved de midler som badehuset bød på."
..............

Tilbake til den nevnte protokollen for årene 1877 til 1899.
Her kommer utdrag fra:
"Forhandlingsprotocol for Skudesnæshavns Badeanstalt"
Badeanstalten er organisert som et andelslag med 22 interessenter og med egne vedtekter i 14 paragrafer:

"§ 1: Badeanstalten eies af 22 -toogtyve- Interressenter, der hver har lige stor 1/22 -en to og tyvende Del-Part i Badeanstalten"
Og disse 22 interessenten er navngitte ... og det er kjente personer i Skudeneshavn som her deltar:

22 Interessenter i Skudesnæshavns Badeanstalt ca 1890

Formann i "Bestyrelsen" i 1877 er "læge Chr. Bennecke"(1849 - 1908) ... og i 1881 "doktor Kluver" (1847-1914) som var kommunelege i Skudeneshavn. Vi ser således at det er legestanden som leder virksomheten.

Og man tar driften alvorlig, det er mye som skal fungere, huset skal både driftes og vedlikeholdes.
Etter 6 års virksomhet blir dette et tema:
I 1879 vil man bytte Olena ut mot en mann fordi:
"Taget skulle tjæres, Kummerne males og Stokkene skjødes".
Protokollført 12. juni 1879:
"Mod 3 Stemmer besluttedes, at Badehuset forsøges bortsat til en enkelt Mand. Det overlades Bestyrelsen at bortsætte Badehuset til en enkelt Mand paa Betingelser, at han lader Taget tjæres, Kummerne males og Stokkene skjødes. Opnaaes ikke dette, skal Badehuset drives paa samme Maade som hidtil og snarest muligt eller inden 8 dage at besørge arbeidet udført.
Mødet hævet."
Men "Badepigen" ble ikke byttet ut med noen "Bademann" ... så vedlikeholdsbehovet er blitt løst, og Olena fortsatte i sin jobb.

Bade-Olena sin lønn
Lønnsmessig får etterhvert Bade-Olena også en større andel av inntektene ... i begynnelsen er avlønningen slik:
10 øre pr dag + 10% av omsetning.
Men i 1881 får hun 50% av inntekten mot å holde ved til oppfyring.

Her er to sitater fra protokollen som beskriver dette:
21.april 1877
"Angaaende Badepigens Løn saa ansaas 12 ø. pr dag for formeget, og bestemtes Lønnen til 10 ø. pr Arbeidsdag og desforuden 10% af Indtægten. I tilfælde den nuværende Badepige ikke vilde gaa ind herpaa, bestemtes naa, at en ny Badepige skulde ansættes."

30. mai 1881
"Den i Generalforsamling den 20 Mai 1880 tagne Beslutning um at Badekonen som for Arbeide nyder ½ Indtægt, med at kun tillægger fornødent Brænde, vedtages enstemmig".

Så Bade-Olena sto opp mot "de herrer i Bestyrelsen", og fikk både bedre lønn og større ansvar.

Hvem var så "Bade-Olena"?

Barn v/ Badehuset Utsnitt Eier: Synøve Weel Gjesdal

Olena Olsdtr Skjørestad, g.Gitlesen (1831-1921)

Olena er født i Høyland på Jæren.
I 1869 kom hun fra Espevær til Skudeneshavn 38 år gammel.
Hun ble samme året gift med Abraham Jon Brun Gitlesen, han var sjømann og fisker.
De bodde i Gaudebakken ved enden av Søragadå ... så hun hadde kort vei til Badehuset der det lå under Parkfjellet.

Olena ble enke i 1893 og var barnløs. Hun døde i 1921, 90 år gammel.

Barnløs, men Olena må likt barn.
Vi tar med et bilde som viser hvordan barna i Skudeneshavn koste seg i og på Badehuset, både i døråpningen for å hoppe i sjøen, men også på taket.
Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal.

Gitlesen-huset på Gitleodden
Her er huset fotografert i 1975 av Tore J Mydland.

Kilde er "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 62.

Gitlesen-huset på Gauden 1975 Foto: Tore Mydland

Der er det også en fyldig beskrivelse av selve Badehuset, og Olena sitt arbeid der:
- Pumping av sjøvann
- Oppvarming til varme bad
- Dusjordning
- Priser

Gitlesen-huset er nå privateid.
Men i mange år var det ordrekontor for Sildesalgslaget.

18. august 1905 JA fra kvinner i Skudenes Liste II

"Folkeavtemming" i 1905
Skulle Norge skille lag med Sverige?
"Folkeavstemmingen" om dette var bare for menn, kvinner fikk stemmerett i Norge først i 1913.
Men dette fant ikke driftige kvinner seg i, og det ble arrangert avstemming for "Kvinder over 18 aar", her er utsnitt av underskriftene på liste II for Skudenes.

Her finner vi Olena Gitlesen sin underskrift, nr fire ovenfra på høyresiden.
Det må ha vært naturlig for ei "tøffe tutta" som Olena å markere seg, som "Bade-Olena" hadde hun gjort samfunnsinnsats. Og hun hadde stått opp for sin arbeidsrett når aksjonærene ville bytte henne ut med en mann, et arbeidsjern som sto i jobben i 1910 med tittel: "Badekone".
Da er hun 79 år.

Olena Gitlesen Foto: Ketura Jacobsen

Avslutning

På åpningsbildet er Olena fotografert av Dr. Eyvind Jensen utenfor inngangen til Badehuset.
Det virker som Olena er i gang med et strikkearbeid, som hun har med seg selv om hun blir fotografert.
Slik bekrefter hun seg som det arbeidsjern hun har vært.

At det nye bybadet i Skudeneshavn har fått navnet "Bade-Olena" er derfor ikke bare en oppkalling etter en historisk lokal skikkelse. Det er også en hyllest til en markert person som har hatt betydning for folk i Skudeneshavn.

Det passer derfor å avslutte med dette flotte bildet av Olena Gitlesen. Her har hun gått til den lokale fotografen i Skudeneshavn, Ketura Jacobsen, satt seg i stolen i atelieret, og latt seg fotografere.

Hun er fast i blikket.
Og ser fornøyd ut.

Skudeneshavn 30. april 2025

Jan Marton Jensen

Kilde:

Om Bade-Olena Sauna
https://www.bade-olena.no/

https://havnhotell.no/bade-olena/

https://www.visitnorway.no/listings/bybadet-bade-olena/233101/

Om Bade-Olena og det første Badehuset:

1910

Olena Gitlesen ved folketellingen i 1910:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036616000110

Protokoll i Skudeneshavn Museum

Avskrift ved Alf Magne Grindhaug (1966 - 2023)

Skudesnæshavns Badeanstalt Protocol 1877 -1899