Historien om Sandhåland

Sandhålandsanden                         Anders Lundberg 28. august 2012

Alle bygder har sin egen historie.
Med dette bildet av Anders Lundberg fra 2012 er grunnlaget lagt for å forstå "Historien om Sandhåland".
Stikkord her er:
- God drenerende jord
- God tilgang til gjødsel ... les TARE
- Driftige bønder som visste å spa-vende taren godt ned i jordsmonnet

Anders Lundberg skriver:
"Taren brukte de som gjødsel i åkeren, og det gjorde at åkrene produserte mer enn vanlig."

Man minnes sangen av Jeppe Aakjær (1866 -1930):
"Jeg er havren. Jeg har bjælder på,
mer enn hundre, tror jeg, på hvert strå.
Bonden kalder dem for mine fold.
Gud velsigne ham den bondeknold."

Denne sangen kunne vært skrevet til "bondeknoldene" på Sandhåland. For da den danske embetsmann Flor i sin tid besøkte Karmøy kunne han konstatere at bønder som på Sandhåland fikk flere "fold" enn de gode gårdene i Danmark og Skåne.
- Grunnen var dyrkingsteknikken, der tare ble spa-vendt ned i jorda som gjødsel.
Bøndene på Sandhåland hadde "spa-lag" med to mann på hver spade.
Effektivitet, god jordbearbeing og gjødsling ga resultater ... mange fold.

Anders Lundberg har denne teksten til sitt bilde øverst:
"Sandhåland er en gammel gård, og inntil 1700-tallet lå det et lite klyngetun med to bruk nede til venstre i bildet.
Omfattende sandflukt gjorde at husa ble flyttet til Høge Håland, der de ligger idag.

Siden har det skjedd flere jordskifter på gården, og husene til de enkelte bruk ligger idag spredt, ikke samlet i et klyngetun som før.

Gammel og ung på vei mot Sand 15.8.2015    Fotoeier: Emil Sørheim

Anders Lundberg orienterer 15.8.2015    Fotoeier: Emil Sørheim

Sandstranda har alltid vært viktig for brukene på Sandhåland, ikke minst fordi de har hadde tilgang på en svært viktig ressurs: tare.
Taren brukte de som gjødsel i åkeren, og det gjorde at åkrene produserte mer enn vanlig. Åkrene nærmest sanden var så viktige for brukerne at de har overlevd alle jordskiftene som har vært på gården."

"Bøndene nektet å bytte de gode åkerteigene som de selv og forfedrene deres hadde opparbeidet gjennom generasjoner. Denne delen av gården, sentralt i bildet, er i liten grad påvirket av de omfattende og radikale skiftene av jord som skjedde i forbindelse med de mange jordskiftene som har vært her."

På bildet her orienterer Anders Lundberg den 15. august 2015 nede på Sand.

Da hadde han allerede den 17. mars 2015 holdt foredrag på Sandhåland Bedehus om:
"Folk og landskap på Sandhåland fra 1700-tallet til idag".(Se foredraget nederst her under Kilde)

For det viste seg at Anders Lundberg virkelig kjente til "Historien om Sandhåland". Som forsker (nå professor emeritus) ved Universitetet i Bergen hadde han faglig studert utviklingen på Sandhåland, og publisert resultatet i USA i 2008, se under Kilde: "Changes in the Land and the Regional Identity of Western Norway: The Case of Sandhåland, Karmøy".
I denne artikkelen på 28 sider får man virkelig presentert utviklingen på Sandhåland, helt fra tidenes morgen til moderne tid.
Grundigere utredning og dokumentasjon av utviklingen av en bygd på Karmøy finnes knapt.

Historieprosjektet på Sandhåland
Med disse to møtene i 2015 med Anders Lundberg var grunnlaget lagt for det som er blitt videreført som "Historieprosjektet på Sandhåland". Det har vært avholdt en rekke møter der temaene har vært: (se dokumentasjon og bilder under Kilde).

1) Folk og landskap på Sandhåland fra 1700-tallet til idag
2) Historisk vandring til Sand
3) Haustfest og vår historie
4) Sandhåland og fiske
5) Utvandring
6) Stedsnavn-innsamling
7) Tur i utmarka på Sandhåland

Et tillyst 8. møte med tema fra 1940-1945: "Krigsminner" av Johannes Johannessen (1930-2015) har måttet utsettes pga av pandemi. Det regnes med at dette møte kommer nå snart i 2023.

Arne Langåker med "Gjerdehaugs Gjølin"   Fotoeier: Emil Sørheim

Her følger noen få bilder fra møtevirksomheten:

Naturlig nok måtte hesten være med ... som en markering av dens viktighet i jordbruket.
Og ikke minst til glede for barna.

Her er det Arne Langåker med "Gjerdehaugs Gjølin" som drar i vei med barna. Fotoeier er Emil Sørheim.

 

 

Torvspader  Foto: A Lundberg  15.8.2015

Å kunne spa torv i torvmyrene på Sandhåland var en viktig del av energiforsyningen i mange hundre år.
Derfor var torvspader viktige redskaper.
Her er 3 eksemplarer fra Sandhåland fotografert av Anders Lundberg.

A Lundberg viser bruk av lyssiv som veke 28.6.2018  Foto: Jan M Jensen 

 

 

 

 

 

Utmarka var en viktig del av ressursgrunnlaget. Ikke bare beitene og torvmyrene, men også spesielle vekster som "lyssiv".

På bildet her viser Anders Lundberg innmaten av lyssiv, som ble brukt som veke i lamper på 1700-1800-tallet. - Denne bruken var kjent i alle Nordsjø-landene.

I 2020 fattet Rogaland Historielag interesse for historieprosjektet på Sandhåland.
Det resulterte i en egen artikkel i "Sydvesten" nr 3 2020, se lenke i Kilde:
"Når ei heil bygd blir interessert i historie ..."

Ja, historie-interessen er vakt på Sandhåland.
Når noen sier rett ut: - Vi visste ikke engang at vi hadde en historie ... da borger det bra for fortsettelsen.
For det vil bli et åttende møte, om krigsårene 1940-1945.

Og mer kan det bli.
For vi har tilliggende bygder som også sokner til området: Hemnes og Dyrland.
De har også sin egen historie ....

Skudeneshavn  31. desember 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Anders Lundberg

https://anderslundberg.no/2012/08/sandhalandsanden/

1916
Jeppe Aakjær: "Jeg er havren"
https://hojskolesangbogen.dk/om-sangbogen/historier-om-sangene/j-l/jeg-er-havren-jeg-har-bjaelder-paa

2008
University of Minnesota: "Nordic Landscapes":
Lenke til bok: https://www.upress.umn.edu/book-division/books/nordic-landscapes
Anders Lundberg  sin artikkel i kap 13:
"13. Changes in the Land and the Regional Identity of Western Norway:
The Case of Sandhåland, Karmøy, Anders Lundberg": Lenke til artikkel

2015
Anders Lundberg sitt foredrag på møtet på Sandhåland Bedehus
"Natur, folk og landskap på Sandhåland fra 1700-tallet til idag": Lenke

Informasjon om: Historieprosjektet på Sandhåland
Her ligger dokumentasjon og bilder fra møtene og de historiske vandringene

Informasjon på nettstedet: Sandhåland Skule

2015-2017
Stedsnavn
Informasjon om innsamling av Stedsnavn: Lenke
Alfabetisk tabell over vel 200 innsamlede stedsnavn: Lenke 

2020
Merete Sønsterud i Rogaland Historielag sitt blad "Sydvesten", nr 3 2020:
"Når ei heil bygd blir interessert i historie ...": Lenke

Folk og Fe i Søragadå

Ole Olsen, Håkon Wiik og Arild Eliassen   ca 1973    Foto: Dorthea Erøy

Folk i Søragadå
Her har apoteker Dorthea Erøy tatt et flott bilde ca 1973 midt i Søragadå.
Vi er visavis Søragadå nr 27 (matrikkelnr 117) der det var apotek fra 1925 til 1981.

Bildet viser Ole Olsen (1904-1976) med  sin motorsykkel (med tilhenger) for varetransport, samt hjelperne Håkon Wiik og Arild Eliassen.
Som sagt et flott bilde, et hverdagsbilde av flere generasjoner i lag, og der smilet er fremst.
Ole fikk, av noen, tilnavnet "Kolli, noe han selv ikke skal ha likt. Men det forklarer at her er det snakk om å ivareta en viktig oppgave: Varetransport i Skudeneshavn. Til det trengtes pålitelige folk. Ole fraktet apotekervarer, koks og ved, med mye mere.Til formålet hadde han to tre-hjuls varesykler, hvorav en var elektrisk, og ytterligere en vanlig to-hjuls motorsykkel. Og han hadde eget motorsykkel-verksted i et uthus til bolighuset på Stykje.

Ole Olsen var ugift. Det fortelles at han var en av de aller første i Skudeneshavn som hadde fjernsyn. Barn, ungdom og voksne flokket seg til hans bopel på Stykje, og fikk med seg det som var å se. Det blir sagt at selv flimringen på TV-skjermen, dvs når det IKKE var sending, trakk tilskuere i begynnelsen, for ikke å snakke om gullfiskene ....

Foto: T.J. Mydland 1975

Salve Haga
"Apotekbygget" i Søragadå nr 27 (matrikkelnr 117) ble oppført av Salve Haga i 1858, huset som var der før ble da revet.
Slektsforum Karmøy angir (Skh nr 222):
"Salve Haga var handelsborger av Stavanger fra 1838. Han var også skipper og skibsreder.  Bosatt i Søragadå/Piren,Skh, (34-Hus, 80-Hus), der han i sitt nybygde hus drev handel fra 1858."

Salve Arnbjørnsen Haga (1803-1870) var bondesønn fra Haga bnr 1. Opphavet til fornavnet Salve har han fra en av forfedrene, Salve på Vedøy bnr 1. Det er han som er opphav til stedsnavnet Salvøy.

Søragadå 27 er et stort hus.
Fra "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", se Kilde):
"I kjelleren var det pakkebu, bakeri, vaskehus og bryggerhus. I 1. etasje innredet han krambod med disk og hyller, pakkebu, kontor og en leilighet med gang, kjøkken og 2 stuer. I 2 etasje kjøkken, 3 stuer og et kammer. På loftet 2 saler med skråkammer.
Salve Haga bodde her i 1865 med kone, 8 barn, 2 tjenestepiker og en losjerende familie, tilsammen 15 beboere."

Apoteker Dorthea Erøy husker det var flotte blå-mønstrede fliser (ca 25x25 cm) på gulvet i apoteket. Disse var tatt med hjem fra Riga.

For Salve Haga var som nevnt også skipsreder. Han står oppført som deltakende reder med disse skutene (Våre Gamle skip side 469 og 488, se Kilde):
Brigg "Adonis"
Skonnert "Deodata": Lenke
Brigg "Jemima": Lenke
Skonnert "Anne Malene" 
Brigg "Orvar Odd"
Bark "Dei Gratia": Lenke

Matrikkel 118     Oppført 1858, revet på 1950-tallet       Foto 1951

Fe i Søragadå 
Salve var handelsmann, sildeeksportør og skipsreder ... men også bondesønn fra Haga.
Og med den risiko som følger med seilskuter, så har nok bondesønnen tenkt at sikkerhet for mat og drikke, det er det bøndene som har. For tvers over det nye huset i Søragadå hadde Salve en "inngjerdet hage". Og her slo bonden i ham til: Salve bygde rett og slett fjøs og låve, og satte opp et helt spesielt hus, se bildet, der kyrne holdt til i 2. etasje.

I "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn, side 80 kan vi lese (se Kilde):
"Huset er oppført som låvebygning til matr.nr 117 over gaten. I 1837 beskrives tomten som en inngjerdet hage på øvre siden av veien. Selv om det opprinnelig er bygd som et uthus fikk det pga beliggenheten like ved hovedgaten en utforming som ligner på et våningshus. Låveinnngangen var fra gaten. Kuene gikk inn en to-fløyet inngangsdør og opp en bratt steintrapp til 2. etasje som var innredet som fjøs og høyloft. Omkring 1894 innredet Rasmus Ellingsen butikk i 1. etasje og blikkenslagerverksted i 2. etasje. Huset ble revet i 1950-årene for å utvide gaten." 

Og da er vi tilbake til åpningsbildet. Det er tatt akkurat der Salve Haga sin driftsbygning sto.
Det hadde vært spektakulært å se kyrne til Salve entre opp til 2. etasje i denne bygningen.
Men det bildet som Dorthea Erøy tok i 1973 er like beskrivende for den daværende aktiviteten i Søragadå.
Der Ole Olsen og Håkon Wiik og Arild Eliassen med store smil representerer Skudeneshavn.

Skudeneshavn   13. desember 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Dorthea Erøy 

Thorleif Olsen

Salve Haga med familie på Slektsforum Karmøy
Gå til:Gnr 57 Skudeneshavn, Skh -222 på: Slektsforum Karmøy

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 80 

1996
Leif H Bjørkelund og E H Kongshavn
"Våre gamle skip" side 469: Salve Hage