28. desember 2021

D/S "La France" bombes 28. desember 1944

 

             D/S "La France" bombes 28.12.1944    Maleri av Olaf Aspen 2011    Kilde: erlingjensen.net

Det må ha vært en skrekkelig opplevelse for 77 år siden i Skudeneshavn.
Fly fra RAF's 248-skvadron kom inn over byen denne torsdagen 28. desember 1944 og gikk til angrep både på D/S "La France" som lå ved Bakarholmen og på fortet på Neset. - Og da ble "La France" senket. 

Det er flyger og maler Olaf Aspen som har malt det beskrivende bildet øverst.
Og han har samlet informasjon om skvadronen som angrep, se Kilde.

D/S "La France" var bygget i 1909 ved Fevigs Jernskibsbyggeri i Grimstad.
Skipet kom til eiere i Skudeneshavn (O.G. Gjessen) i 1916 og seilte mest i Nordsjø- og Østersjø-fart.

248 skvadron angriper  28.12.1944      Kilde: Forsvarets Museum

 
Dette bildet er tatt fra det angripende RAF-flyet den 28. desember 1944.
Man ser Skudeneshavn i bakgrunnen.
Og skimter angrepsmålet "La France" ganske midt på bildet.

"La France" var rekvirert av tyskerne allerede i april 1940, gikk i den såkalte "hjemmefrakten", og var lagerskip for miner. Til Skudeneshavn kom det skadet i desember 1944 for reparasjon. 

Heldigvis må det ikke ha vært miner ombord som eksploderte ... og ingen skal ha blitt skadd ved angrepet og senkningen.

Så bra gikk det ikke andre steder i Norge denne dagen 28. desember, så som i Sandefjord.
Der gikk menneskeliv tapt.
Her er fra en artikkel i Sandefjords Blad i 2015 (se Kilde).
"4. juledag er det 70 år siden et firemotors bombefly ble beskutt av tysk luftskyts og styrtet på området til Jahres Kjemiske Fabrikker på Vera i Sandefjord.   Det ble en voldsom eksplosjon.
Kvelden torsdag 28. desember 1944 var det stor aktivitet over luftrommet i Øst-Norge. Royal Air Force Bomber Command oppgir at de hadde 107 fly på tokt.
Av disse var 16 Halifax bombefly som skulle slippe miner i fjorder og havnebasseng for å hindre troppetransport ut av Norge."

Formålet med bombingen og mineleggingen var altså å binde tyske tropper i Norge.

Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig

Man kan se av figuren til høyre en betydelig økning i antall tyske soldater i Norge fra  oktober 1944:
"I 1944 ble en del avdelinger flyttet ut av landet som følge av den allierte landingen i Normandie, og fra oktober kom et dramatisk skifte da 20. Geb. AOK trakk seg ut av Finland og inn i Norge." (se "Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig" under Kilde, side 5).

Dette er tyske soldater som har trukket seg ut fra kampene i Finland etter at finske myndigheter i begynnelsen av september 1944 inngikk avtale med Sovjet om våpenstillstand. Etter avtalen skulle nå de finske styrkene bekjempe tyskerne og disse trakk seg etterhvert nordover i Finland og inn i Norge.
Det er her snakk om store styrker kamptrente tyske soldater.
Det var derfor særdeles viktig for de allierte at disse soldatene ikke kom seg ned til Europa og kunne disponeres av Hitler i kampene der.

I desember 1944 var allierte styrker i Frankrike på vei mot Tyskland da Hitler 16. desember satte igang en motoffensiv i Ardennene, 250.000 tyske soldater sto mot 80.000 amerikanske styrker ... og det ble intense kamper der i tre uker, med mange drepte og sårede. Først den 26. desember kom General Patton med sine styrker til området i Ardennene og fikk stoppet  den tyske motoffensiven der. - Se informasjon om disse kampene, som kalles "Battle of the Bulge", under Kilde.

D/S "La France" heves i 1946 og får et langt liv

D/S "La France" heves  1946    Fotoeier: J A Sørensen

D/S "La France" ble hevet etter krigen og fikk et langt liv:

"Skipet ble hevet i 1946, og i 1949 ble det solgt til Brødrene Lothe i Haugesund og omdøpt til King. 
I 1950 fikk det nye eiere og ble omdøpt til M/S Magnhild. 
I 1955 ble skipet solgt til Costa Rica og omdøpt til Pandora, og i 1957 fikk det navnet Pandokrator. 
Skipet endte sine dager i Hellas, og ble strøket fra Lloyds skipsregister i 1998." (erlingjensen.net)
 

 

Så angrepet i Skudeneshavn den 28. desember 1944 var en del av et mye større krigsbilde.
Både i vårt distrikt, og i hele Norge, var det tusenvis av tyske soldater som ikke skulle komme seg til Europa og delta i sluttkampene der.
Og angrepene i Norge denne dato for 77 år siden må sies å ha vært vellykket.
Da tyskerne kapitulerte i mai 1945 var det i "Festung Norwegen" 351.100 tyske soldater i landet vårt.

 

Skudeneshavn  28. desember 2021

Jan Marton Jensen

 
 
Kilde:
 
 
Bilde fra Forsvarets Museum på Digitalt Museum
"Fly fra 248 skvadronen angriper fiendtlige skip i Skudeneshavn, 28. desember 1944" : Lenke
 
Skudenesbilder
Informasjon om skvadron 248 som angrep D/S "La France" 28. desember 1944: Lenke  

"Scotshistoryonline" , bla ned til datoen December 28 1944:
 
Om RAFs skvadron 248
 
"La France" på "Warsailors.com": https://www.warsailors.com/homefleet/shipsl.html
 
25. desember 2014
Knut Brautaset i Sandefjords Blad: "70 år siden flystyrten"
 
Oktober 2018
Kjetil Korsnes og Olve Dybvig: "Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig"
 
16. desember 1944    "Battle of the Bulge" Den tyske offensiven i Ardennene starter
 
26. desember 1944    General Patton hindrer den tyske motoffensiven i Ardennene


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , ,

13. desember 2021

Om Elias Dyrland, Karmøy Museum og Tormod Torfæus sin seng

 
"Tormod Torfæus seng"        Fotografi publisert på Haugalandmuseet 30.10.2015

Åpningsbildet her er tilsynelatende 6 år gammelt ... det er publisert på Haugalandmuseet den 30. oktober 2015. Men egentlig er bildet minst 75-80 år gammelt og originalfotoet er tatt på "Karmøy Museum" på Utgarden.

Idag har vi museer både i Skudeneshavn og Åkrehamn og på Vea.
Og man kan ta med historiske utstillinger både i Kopervik, på Visnes og Avaldsnes i samme rennet ...
Men "Karmøy Museum"?
 
Elias Dyrland
I Haugesund fikk man museum i 1925. "Museums- og Historielaget for Haugesund og Bygdene" ble konstituert 3. novem­ber 1925.
Men på Karmøy fikk man "Karmøy Museum" 12 år tidligere .... allerede i 1913 ... takket være en mann: Elias Dyrland (1850- 1934). Tegningen av Elias til høyre her er gjort av Magnus Gjertsen.
 
Elias Dyrland var lærer på Sandhåland, og fra 1872 på Langåker skole  ... samt klokker og kirkesanger .... og må ha hatt en glødende interesse for historie og for formidling. Og også for selv å samle og ta vare på historiske objekter.
 
Det var han som tok initiativet til å starte et museum på Karmøy og fikk dette i drift i Kopervik. Først i lokaler i byen fra 1913 ... fra 1925 på Utgarden og fra 1930  i den gamle lensmannsbygningen der.
 
 
Om dette har Sigurd Jakobsen en fyldig artikkel i 1945 kalt nettopp: "Karmøy-Museet". Og da er vi i Årshefte for Haugesund Museum 1935-1945, se Kilde.
 
Her kommer innledningen av denne artikkelen ... der det åpnes med et bilde av den gamle lensmannsbygningen på Utgarden:
Bilde i artikkel av Sigurd Jakobsen 1945

"Karmøy-Museet.
Av SIGURD JAKOBSEN
Opptaket til Karmøy-Museet var gjort av den kjende Karmøy­læraren Elias Dyrland, frå garden av same namn i Ferkingstad sokn.

I 1913 kalla han saman framståande og interesserte menn frå heile øya til eit møte i Kopervik. Det møtte om lag 60 mann. Her vart det vedteke å skipa eit museum, med noko av det Dyrland hadde samla som grunnstamme. Det var om lag 200 nr.
I 1930 fekk ein løyve til å nytta den gamle lensmannsgarden i Avaldsnes til museum. Bygnaden står midt i tunet på Utgarden,  skriv seg frå 1750 åra, og høvde utifra til dette.

Her vart skipa til ei Karmøystova, der senga åt Tormod Torfæus hadde heidersplassen.
Då krigen kom hadde Karmøy-Museet om lag 1000 nr ... " (se mer i Kilde)


Tormod Torfæus (1636-1719)

Og da er vi kommet til åpningsbildet øverst, Tormod Torfæus sin seng. Det må ha gledet Elias Dyrland da han fikk skaffet seg denne bokstavelig talt "historiske" senga så den kunne få "heidersplassen" i Karmøy Museum.

Idag er Tormod Torfæus blitt løftet fram som den unike historikeren han var, født på Island i 1636 og bosatt på Stangeland i over 50 år, fra 1665  til han døde der i 1719, 83 år gammel.

Tormod Torfæus skrev den norske historien på latin. Og han sies å være grunnleggeren av det norske historiefaget.

Han hadde ansettelse som historiker hos den danske kongen og fikk utlånt til Karmøy unike originale historiske skrifter som det bare var ett eksemplar av.

I de senere år er hans verk oversatt og publisert i 7 bind i regi av en egen Torfæus-stiftelse:

"Torfæus-Stiftelsen har brukt 13 år på å oversette "Historia rerum Norvegicarum" fra latin til norsk. 24. november 2014 ble de to siste bindene av verket Tormod Torfæus. Norges Historie I – VII lansert på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Kong Harald var til stede." (Marit Synnøve Vea, på Avaldsnes.info, se under Kilde)
 

Det ville derfor vært med andektighet hvis man idag kunne stille seg opp i et museum og se senga til Tormod Torfæus. Men man må nøye seg med bildet. For hverken senga eller "Karmøy Museum" overlevde den tyske okkupasjonen. Tyskerne rekvirerte lensmannsgården på Utgarden. Og de herset med samlingene i museet der. 

Antakelig ble senga til Tormod Torfæus hogget opp og brukt som ved. 
Ødeleggelsene under krigen var dødsstøtet for "Karmøy Museum". Det ble avviklet og de objektene som var brukbare ble gitt til Museet i Haugesund.
Dit kom også etter Elias Dyrland sin død i 1934 den samlingen han selv hadde hatt på gården på Dyrland. 
 

Del av Dyrland 1960   Foto: Widerøes Flyselskap AS
For hjemme på Dyrland  hadde Elias sitt eget opplegg der han tok imot folk, orienterte og underholdt, ja faktisk hadde han en egen "fornøyelsespark" i hagen.
På bildet til høyre (klikk på bildet for å forstørre det) ser vi et utsnitt av et flyfoto tatt i 1960. Her vises eiendommen til Elias Dyrland fremst midt på bildet på venstre side av veien, og med hagen foran huset og nedover i venstre kant av bildet.
 - Det ville vært artig med mer info og bilder herfra ... så det kunne lages en egen presentasjon om "Fornøyelsesparken på Dyrland", og æret Elias Dyrland på det vis.

I mellomtiden kan man slå opp på Haugalandmuseet og der finne objekter merket med "Dyrland" (se under Kilde).
Akkurat nå 13. desember er der 42 objekter merket "Dyrland"  ... i oktober var tallet 32.  
Kanskje Museet har enda flere gjenstander etter Elias i sitt gjemme og kan gi fyldigere ære til Elias Dyrland?
 
Daværende formann i styret i Museet i Haugesund, Carl Magne Rønnevig, har i sitt minneord om  Elias Dyrland  i Haugesunds Avis i 1934 tegnet et bilde av hvilken enestående mann som her var gått bort ... og Rønnevig mer enn antyder at Museet i  Haugesund burde hatt en en egen "Dyrland-avdeling". Så viktig var Elias Dyrland for at gjenstander på Karmøy og på Haugalandet forble i lokale museum og ikke havnet hos "oppkjøpere" som trålet distriktene her i begynnelsen av 1900-tallet.
 
Det anbefales å lese det gripende minneordet Carl Magne Rønnevig skrev i 1934 (se Kilde).
Da får man et bilde av personen Elias Dyrland. 
Og kanskje burde Museet i Haugesund markere sin samling av "Dyrland-objekter" med et opptrykk av dette minneordet. 
- Det ville glede dagens Dyrlands-bygd og det ville markere Elias Dyrland sin innsats for museumsarbeidet på Haugalandet.


Skudeneshavn 13. desember 2021

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Haugalandmuseet 30. oktober 2015:"Tormod Torfæus seng"
 
Sigurd Jakobsen: "Karmøy-Museet"
Årshefte for Haugesund Museum 1935-1945

Tormod Torfæus på Store norske leksikon : https://snl.no/Tormod_Torf%C3%A6us

Tormod Torfæus på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Tormod_Torf%C3%A6us

Marit Synnøve Vea om Tormod Torfæus på "Avaldsnes.info":
https://avaldsnes.info/forskning/tormod-torfaeus/  

C. Magne Rønnevig, formann i styret i haugesund Museum
23. mars 1934 i Haugesunds Avis: Minneord Elias Dyrland
 
32 gjenstander i oktober 2021, 42 i desember 2021
Gjenstander på Haugalandmuseet merket "Dyrland": Lenke

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , ,

14. november 2021

Hans Jacob Grøgaard: Eidsvollmann, ABC-forfatter ... og "Merraflåer"


 

Hans Jacob Grøgaard   (1764-1836)    Kilde: Biskop Neumanns minneskrift 1836




"Hans Jacob Grøgaard (født 5. april 1764 i Hof i Hedmark, død 22. mars 1836 i Bergen) var prest, folkeopplysningsmann, forfatter og eidsvollsmann. Han regnes som en av de fremste folkeopplysningsprestene, ikke minst på grunn av lærebøkene han skrev som var hovedverk i skolen i lang tid."

Dette er innledningen om ham på Lokalhistoriewiki (se Kilde).
Grøgaard er kjent som stortingsmann i 1814 og forfatter av ABC-bok som ble brukt i alle skoler i Norge.
 
Men på Karmøy er han mest kjent som ... "merraflåer".
Og han har bidratt til at karmøyfolk har hatt noe å snakke om i årevis etterpå ... for denne historien har levd på lokal folkemunne i over hundre år. 
Til slutt satte Johanne Ferkingstad (1884-1966) historien på trykk i 1958 i sin bok (på eget forlag) om "Soger og segner frå Karmøy": Hun har fire beskrivende sider  i boka og med denne tittelen:
"Då presten Grøgård og huslæraren hans flådde den første merra på Karmøy etter at Kristenretten vart innførd". (Se Kilde).
 
Vi er på Skudenes prestegård og året er en gang mellom 1790 og 1795 ... Grøgaard er kapellan og gift (1792) med presten Truls Christian Krog (1722-1806) sin datter Anne Marie (1772-1851).
Allerede har Grøgaard presteutdannelse fra København, der han også har vært lærer, og blitt påvirket av opplysningstiden som spredte seg i Europa.
I 1795 er han 30 år og vil praktisere opplysningsvirksomhet.
Han har sett seg rundt i fattigslige Karmøy og finner at store matressurser ikke blir brukt: Hesten. 

Kilde: Johanne Ferkingstad 1958, ill. side 25
Johanne Ferkingstad gir en malende beskrivelse av den historiske hendelsen Grøgaard utførte på prestegården i Skudenes.

Hun innleder med: "Grøgård var kapellan hjå Truls Christian Krogh frå 1789 til 1795. I den tida var det endå, mellom folk på Karmøy, heilt utenkjande å eta hestekjøt eller nytta noko av hestane i det heile."

Men en opplysningsmann som Grøgaard må ha ment at dette var for gale ... så han ville egenhendig demonstrere slakting av ei tilårskommen merr eid av Gunnar Falnes (se tekst under illustrasjonsbildet til høyre). "Frimann" er Wilhelm Frimann Krog (1767-1825) sønn av Truls Christian Krog , og senere amtmann i Rogaland fra 1814-1824.

Og denne flåingen gikk det gjetord om. Johanne Ferkingstad:
"Hendinga vart sidan ståande samtaleemne i bygdene ikring på Karmøy, ned gjennom lange tider.
Ja, det spurdest og langt utanom Karmøy."

Fra Skudenes flyttet prestefamilien Grøgaard i 1797 til Øyestad og i 1811 til Vestre Moland.
Og det er herfra Grøgaard blir en av mennene på Eidsvoll i 1814. 

Og nå slår også folkeopplysningmannen Grøgaard til.
I 1815 og i 1816 utgir han lærebøker for barn.
Om  dette kan vi lese på  Lokalhistoriewiki (se Kilde):
"Det er ikke først og fremst som eidsvollsmann han blir huska, men som lærebokforfatter og folkeopplysningsmann. Han ga i 1815 ut en "ABC", og i 1816 kom "Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikerne". Begge ble brukt i skoleverket gjennom store deler av 1800-tallet. Så sent som i 1872 kom det siste opplaget av hans ABC. Boka var bare på 32 sider, men hadde stor innflytelse på skolen. I forordet la han vekt på at barns utdanning bør starte med det som er lettest å forstå; man skulle ikke som enkelte gjorde begynne med vanskelige religiøse læresetninger."

Grøgaard er fyldig omtalt i en artikkel av Berit Eide Johnsen i Heimen 2 2017. (se Kilde)
Dette er en dyptpløyende fagartikkel om Hans Jacob Grøgaard som pedagog og opplysningsmann.
Og den som  vil sette seg inn i strømninger i Norge i tiden omkring 1814 får god innsikt her.
Hun har gitt sin artikkel tittelen: (se Kilde).
"«Fornøielig uden Skjenden, Hug og Slag»"
"Abc- og lesebokforfatteren Hans Jacob Grøgaard – en pioner i sin tid"

"En pioner i sin tid" ... skolemessig.

Men også ved å utfordre eldgamle tradisjoner, ja gammel lovgivning, som bestemmelsene i Gulatingsloven. Arkelog Frans-Arne H Stylegar har en fyldig beskrivelse i en artikkel fra 2013: "Smaken av hest" (se Kilde).
Stylegar skriver også om hendelsen på prestegården i Skudenes:

"Flere steder går det sagn om den første øvrighetspersonen i bygda som selv flådde en hest. Omkring 1790 flådde kapellan Grøgaard i Skudenes en merr sammen med huslæreren, og det til stor oppstandelse. Bedre ble det ikke da han ville bruke «mærrahuden» til sjøstøvler til prestens medhjelper, men det gikk godt, og fra da av var det vanlig at bøndene på Karmøy flådde hestene selv."

Så Hans Jacob Grøgaard ble virkelig en pioner.
Både som undervisningmann og som merraflåer.
 
Og så må dette ha påvirket Karmøybuen.
Til å kunne stille spørsmål ved det bestående, til frimodighet og kanskje litt opprør.
For fra prestegården i Skudenes har det sprunget ut flere sentrale personer som har påvirket Norge fundamentalt.

Skudeneshavn  14. november 2021

Jan Marton Jensen


Kilde:
 
 
1997 
Rune Hemnes: "På folkemunne - segner og historier frå Karmøy", side 98 ff:  Presten Grøgård
 
2001
Ingolf Ytreland i "Falnes Kirke 150 år", side 99 ff
"Dei mest særmerkte prestane": Hans Jacob Grøgaard 
 
1836
 
Slektsinformasjon
Hans Jacob Grøgaard på "Hemneslekt": Slektstavle   
 
1815
Hans Jacob Grøgaard: Den originale ABC, og med transkripsjon til nyere norsk skrift: ABC-Bog
 
2017
Berit Eide Johnsen  i Heimen nr 2-2017
 
2014, 19. august    
Rebekka Alette Skaar:   Artikkel i Bergens Tidende om religion, gamle matskikker og askese:
"Livet var festlig men så invaderte askesen Norge"
 
2013, 4. mars
Frans-Arne H Stylegar:  Arkeolog med fagartikkel om temaet
"Smaken av hest"

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , ,

7. november 2021

Om Mus og Menn på Azorene


Maleri: "Viking Longship on the Water" av N C Wyeth (1882-1945)     Foto: Hulton Archive/Getty
 
"Did Vikings and their stowaway mice beat Portugal to the Azores?"
"Evidence from animal remains shows Norse seafarers settled on the islands centuries before Portuguese explorers".

Bildet øverst og overskriften her er fra en artikkel 31. oktober 2021 i den engelske avisen "The Guardian" ... som gir ny informasjon om de norske vikingers oppdagelser på 7-800-tallet. (se lenke til hele artikkelen under Kilde).
Azorene  ligger langt ute i Atlanterhavet
Denne gangen gjelder det Azorene  ... langt ute i Atlanteren, vest for Portugal (se kart).
Alle har tatt det for gitt at det var portugiserne som fant øygruppa  ... på 1400-tallet.
Men "The Guardian" skriver:
"They came from the land of the ice and snow and the midnight sun – but still ended up in some balmy destinations. This is the conclusion of researchers who have discovered evidence to support the idea that the Vikings settled on the clement shores of the Azores several hundred years before the Portuguese arrived in 1427."
Og det er to separate vitenskapelige analysemetoder som understøtter konklusjonen at vikingene var på Azorene først:
- Analyse av gammel møkk etter ku og sau
- Analyse av dagens  husmus på Azorene

Gammel møkk gir åpning for tidfesting etter karbondaterings-metoden ... og da kommer man til 700-800 tallet.
Og når i tillegg møkka inneholder lite pollen fra trær ... da konkluderer man at vikingene som kom har svidd av vegetasjonen for å skape grunnlag for grasvekst for husdyr, det nevnes kyr og sauer:
" These were found to be rich in organic compounds that are found in cow and sheep faeces. At the same time, these samples were also found to contain high levels of charcoal but were low in pollen from native trees."

Karbondatering av møkk var den ene analysemetoden ... en velkjent metode.
Norsk husmus     Bilde fra "The Guardian"
 
Den andre metoden var studier av husmus på Azorene.
Det viser seg at husmus har geografiske markører i sitt DNA:
"Searle’s studies have revealed that populations of the house mouse, Mus musculus, have different genetic signatures depending on their locality. “By analysing the mitochondrial DNA – which is inherited through the female line – we can tell the difference between mice from different parts of Europe,” he said."
 
Denne "vikingmusa" er allerede kjent flere steder:
"In the British Isles, one distinctive house mouse lineage is found in Orkney, the Isle of Man, the Hebrides, Caithness and parts of Ireland.
“These were all areas of Viking influence and, crucially, when we looked at Norway, we found that mice there carry the same genetic signature,” Searle said."
 
Så forskerne konkluderer:
"Then, a few years ago, Searle looked at two other locations much further to the south: the Azores and Madeira – and in both places they found mice there carried the same genetic signature as that carried by the Viking mouse."
----------------------------
"Nordvegen Historiesenter" på Avaldsnes har mye viking-informasjon.
Marit Synnøve Vea har der en egen artikkel om "Vikingferder", se lenke under Kilde
Under avsnittet "Hvor dro vikingene?" angir hun:
"Norske vikinger: Helst til Island, Grønland, Nord-Amerika, Vesterhavsøyene, Irland, Skottland, Nord-England."
- Nå kan hun legge til Azorene.
 
En av de kjente lokale vikingene som dro ut på oppdagelsesferd er "Ramna-Floke".
Han dro ut fra Sveio år 868 angis det ...  til det som dengang var kalt "Garðarsholmr".
Her syntes Floke det var så kaldt at han ga øya navnet "Island".
- Sveio har fått mye ut av "Ramna-Floke" ... reiselivsmessig.

Men 100 år før Floke ... hvem var de vikinger som reiste ut, oppdaget og slo seg ned på Azorene?
Kan det ha vært noen utvandrende vikinger fra vårt distrikt?
Karmøy har en rik vikinghistorie ... og vi finner naust både på Ferkingstad (Hop) og i Skudenes (Lahammer). Der har det vært skip som i størrelse kunne romme både ku og sau. 
Og mann og mus ...
 
Hvem vet ... kanskje det mitokondrielle DNA'et i våre lokale husmus kan gi en indikasjon?
 
Skudeneshavn   7. november 2021
Jan Marton Jensen
 
Kilde:
 
 
12. oktober 2021
Originalartikkel i "Proceedings of the  Natinonal Academy of Sciences"
https://www.pnas.org/content/118/41/e2108236118

 

Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter: , , , , , ,

9. oktober 2021

Hest i familien på Li - Og om Georg Lie

 

"Jakob Lie, Ane, Emilie"   Foto: Georg Lie ca 1915

Et flott og talende bilde.
Fotografen er Georg Lie og vi er på bnr 2 på Li.
Her kan vi tenke oss at lærer og fotograf Georg Lie har avtalt fotografering:
- Still i finklær utenfor huset så skal jeg ta et bilde av familien.
 
De fotograferte er mor Anne Kristine (1852-1923), sønnen Jakob (1876-1939), og datteren Karen Emilie (1891-1983).
Vi kan se at de alle har dresset seg opp.
Og så er det kanskje Jakob som har tenkt:
- Vi må ha med "Marrå" ... den er som en del av familien ....

Det er noe respektfullt med et slikt bilde.
Omtanken og nærheten til husdyret hesten ... uten den hadde det ikke vært mulig å drive en gård.
 
Hesten skal ha blitt temmet på steppene i "eurasia" en gang for ca 6-7.000 år siden ... noen tusen år senere enn sauer og kveg ble temmet. 
Gjennom små mutasjoner og tilpasninger er det blitt et stort antall varianter og størrelser av hesterasen. 
Den norske fjordhesten er Norges nasjonalhest og er en forholdsvis liten hest som har mange gode egenskaper:
 "Tradisjonelt har fjordhesten vært en arbeidshest. I forhold til størrelsen er fjordhesten svært sterk og egner seg godt til tungt arbeid. I dag blir fjordhesten brukt mest til riding og kjøring. Fjordhesten er en svært allsidig hest og kan derfor hevde seg på høyt nivå i mange konkurransegreiner. De aller fleste fjordhester starter i ponniklasser. Fjordhesten har oftest godt gemytt, og de egner seg ofte som førstehest." (Wikipedia)
 
Hester kan bli gamle:
"Hester lever normalt til de blir omkring 20–30 år gamle. Som med hunder blir også fysisk små hester i snitt betydelig eldre enn fysisk store hester, men man vet ikke hvorfor det er slik." (Wikipedia)
 
"Marrå" til Jakob Lie kan derfor ha vært med ham daglig i hele hans voksenliv.
Da er det ikke rart at man får et spesielt forhold til hesten og bryr seg om den på alle måter.
Derfor kan man skjønne at når det gikk mot slutten for en hest ... da var det i tidligere tider ikke aktuelt å slakte den til mat.   
 
Inntil traktoren tok over fra rundt 1950-tallet var det hest på hver en gård.
Men så ... etter 2. verdenskrig falt antallet hester i Norge dramatisk.
Nå har trenden snudd ... hest er populært som ridedyr ... og man kan nesten si at hest på nytt er blitt en del av familien for de det gjelder ... - Se detaljer om hestepopulasjon og traktor ("Gråtass") under Kilde. 

Om fotografen Georg Lie
Og så må vi innom den som har fotografert både dette ... og mange andre bilder som dokumenterer hus, folk og dagligliv på Sandve i begynnelsen på 1900-tallet:  Georg Lie

Georg Lie (1889-1970)
Georg Lie (1889-1970) var lærer.
Han fikk sin lærerutdannelse på Notodden og var deretter først i 
 - Etne 1914-1916
 - fra 1916 i Skudenes .. første 3 år på Hillesland, Hovdastad og Snørteland  
- fra 1919 i heimbygda Sandve

Georg Lie var foruten lærer, losjemann, sangkorleder, nærmest oppfinner, og også fotograf. Han laget sitt eget fotoapparat, og tok tidlig bilder, bl.a. i 1910 av den nye havna på Sandve. Noen av disse bildene ble postkort.
Som losjemann var han en av grunnleggerne av losje "Jarstein" i 1912.

Mer info om Georg Lie på Seniornett Skudenes under Kilde.
Der er også utgang til album med hans Sandve-bilder, samt til et dokumentasjonsalbum om ham.

Det er Jakob Ådnesen som har ordnet til albumet med Georg Lie sine Sandve-bilder ... og satt navn på de som er på bildene. 



Tilbake til åpningsbildet.

Det å la seg fotografere sammen med noe man holder av ... det er vanlig.
Så vi avslutter med nok et Georg Lie-bilde ... denne gang fra ca 15 år senere ...fra rundt 1930.

Jakob J Lie fra det første bildet er med også på dette ... han står nok en gang med finklær i midten sammen med "Mikkal, Sivert A, Simon Lie og Lars L Haga".

Foto: Georg Lie, ca 1930


Men "hovedpersonen" er satt opp i front.
Det er Forden til Simon Lie med nr L-7809. 
 Simon Lie er registrert med denne bilen i "Bilboka 1930".
 
Dette er den såkalte A-Ford som ble produsert fra 1928-1931, se mer info om A-Ford under Kilde.
 
Det er således en helt moderne bil som det er naturlig å være kry av.
 
 
Og med litt assosiasjon til det første bildet:
- A-Ford hadde 40 hestekrefter ...
 


Skudeneshavn   9. oktober 2021

Jan Marton Jensen

 
Kilde:
 
Jakob Ådnesen, Sandve
 
 
 
 
 
Bilde på Skudenesbilder: Hestepopulasjon Norge   (med informasjon under (i) på bildet)
 
Bilde på Skudenesbilder: "Gråtass"     (med informasjon under (i) på bildet) 
 
Info på Seniornett Skudenes: Georg Lie 
 
Album på Skudenesbilder: Georg Lie - Sandvebilder
Album på Skudenesbilder: Georg Lie - Dokumentasjonsalbum
 
Om A-Ford på Wikipedia

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , ,

30. august 2021

Hermetikk-historie og "Bjellandfabrikken" i Skudeneshavn

 

              Postkort fra ca 1904 med "Eneret O. Bjerga"                    Kanalen med "Skudesnæs Preserving Co" til høyre                               Foto: Ketura Jacobsen                          Postkortet eies av Lars Magne Nes
Postkortet her fra "Kanalen" i Skudeneshavn er fra ca 1904 og viser fabrikkbygningen til selskapet "Skudesnæs Preserving Co."  Dette ble stiftet i 1893 og var i drift til 1902. 
 
I 1904 ble det overtatt av Bjelland & Co fra Stavanger ...  og etterhvert påbygget.
I Bjellandkonsernet fikk det navnet "Fabrik no 7" ... og var avbildet sammen med de andre fabrikkene øverst på Bjellands brev: Brev fra Chr. Bjelland & Co 1916
 
Da er fabrikkbygningen blitt presentert slik: "Bjellands Fabrik no 7 Skudesnæs"  
Som man ser er bygningen blitt forlenget og har fått ny pipeutforming.
 
Bygningen med pipe er et kjent "landemerke" på gamle bilder fra Skudeneshavn.
Den har gått under navnet "Bjellandfabrikken".

"Bjellandfabrikken" forlenget            Ukjent fotograf

 

 

 

 

 

 

Bildet her er tatt fra vest og viser "Bjellandfabrikken" forlenget.
Her hadde Bjelland drift til utpå 1930-tallet ... mest ble det produsert fiskeboller.

Denne produksjonen ble flyttet til Harstad der en ny "Bjellandfabrikk no 14" var blitt bygget.
Denne fabrikken i Harstad ble åpnet i oktober 1934.


 

I 1939 startet O.M. Wikre "Wikres Fiskeindustri A/S" her, der spesialiteten var sildedelikatesser. Mange husker nok fortsatt varemerket "Go-bit" og etikettpåskriften: "Appetit SILD - Fangst med egne skib - Kvalitetsvare".
 - Se flere etiketter under Kilde nederst.
 
- Hadde man bare "Go-bit" gaffelbiter på huset ... og kokte egg ... da kunne hvem som helst komme på uventet besøk ... man hadde det beste gjestebudpålegg å by på!

Senere har det her vært fiskemottak, rekefabrikk osv til bygget ble revet i desember 1993, og det ble planlagt leiligheter: Lahammer Brygge.

 
 
 
 
 
Men tilbake til postkortet øverst.
Det er fra før 1905 ... det ser man på utformingen av postkortet. Man skulle skrive sin hilsen på framsiden ... på billedsiden av postkortet ... i dette tilfellet nederst ... slik som det her er gjort:  
"Gledelig Jul - Godt Nytaar!, mor".
 
Hele den andre siden av postkortet skulle være udelt og var forbeholdt navn på mottaker og adresse. 
- Denne postbestemmelsen ble opphevet i Norge rundt 1905 (i UK i 1902 og i USA først den 1. mars 1907) og postkortene fikk den utforming vi kjenner idag med hel bildeside og såkalt delt adresseside.
 
Gründerne i 1893
Hvem var det så som sto bak selskapet "Skudesnæs Preserving Co"?
Og fikk reist det bygget som er avbildet på postkortet?

Ikke uventet er dette kjente "gründere" fra Skudeneshavn som 28. mai 1893 meldte til "Magistraten i Skudesnæshavn" at man oppretter ..... "Aktieselskabet "Skudesnæs Preserving Co" hvis Formaal er hermetisk Nedlægning av fisk mm. Selskabets statutter er av 2den Juni 1892". (Se lenke til "Melding til Magistraten i Skudesnæshavn" under Kilde).

"Direktion" oppgis som:
 "O.C. Hansen , formann,  H.O. Haagensen,  O. Riisdal,  Andreas Jacobsen og J. Johanesen Kløiven 
"Bestyrer --- har selskapets prokura": John Elias Klausen, "bosat paa Høinæs".

Disse seks har fulgt godt med i tiden og sett hvordan teknologiske framskritt gjorde hermetikkproduksjon industriell. Man har tatt lærdom av Stavanger og så tidlig som i 1892 lagt planer for slik virksomhet i Skudeneshavn. 

Christian Bjelland & Co som i 1904 skulle overta virksomheten i Skudenshavn ... var ikke den første innen hermetikk i Stavanger  ... selskapet ble opprettet i 1882. Men det var Bjelland som ekspanderte raskest og ble etterhvert verdensledende innen sardiner/brisling.

Ja, noen ganger blir en oppstartet virksomhet overtatt og drevet videre av andre aktører.
Men det trenges gründere for å starte opp aktivitet ... og det hadde Skudeneshavn på 1890-tallet..
Og det ble mange år med hermetikk-produksjon før bygningen med den gode lokasjonen sørget for videre virksomhet og arbeidsplasser basert på råvarer fra sjøen.
 
Og det varte 100 år ... fra 1893 til 1993 ... før det gikk som det ofte går med fine sjøvendte tomter: 
- Det ble flotte leiligheter der.
 

 Skudeneshavn  30. august 2021

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

1) Melding til "Magistraten i Skudesnæshavn" 28. mai 1893 om opprettelse av  "Aktieselskabet "Skudesnæs Preserving Co": Lenke
 
2) 1990:  C. F. Kolderup
"Blad av hermetikkindustriens historie", hefte 5, 1990, side 88-89
  Om Skudesnæs Preserving Co, side 88-89:  Skudesnæs Preserving Co    1891-1902
  Om Skudenæs Canning Co-Brødrene Nornes, side 88:  Skudenæs Canning Co - Brødrene Nornes  1912?-

3) Etiketter: Lenke til album hos "Skudenesbilder": Etiketter

4) "Fabrik No 7 Skudesnæs" i Bjelland sine brosjyrer: Lenke

5) https://no.wikipedia.org/wiki/Chr._Bjelland_%26_Co

6) 2017:   Ressurshefte fra Norsk Hermetikkmuseum om arbeidsvilkår i industrien: "Fabrikkarbeidere"

7) Om Bjelland fabrikk nr 14 i Harstad hos Digitalt Museum: Lenke

8) Oktober 2018:  Fyldig artikkel om hermetikkindustrien i Stavanger:
https://www.aftenbladet.no/magasin/i/J14d7J/Blir-hermetikk-gata-nye-Gamle-Stavanger 

9) 2016: Arve Holen : "Kort fremstilling av sardinindustriens historie"  

10) Album på Skudenesbilder med flere bilder av fabrikken ... også da den rives i 1993
"Skudesnæs Preserving Co" og Bjellandfabrikken"

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , ,

27. juli 2021

Johan Frederik Vinsnes - Apoteker og Forfatter - i Skudeneshavn 1912 -1916

Johan Frederik Vinsnes (1866-1932) har etterlatt seg mange spor i Skudeneshavn.

Her var han apoteker i perioden 12. mars 1912  til 18. september 1916 ... men han var MER enn apoteker ... han var også forfatter.

På bildet til høyre sitter han på apotektrappa i Torget 1 der apoteket var disse årene. Og han sitter sammen med berømte kunstnere som sangerinnen Kaia Eide Norena (1884-1968) og skuespiller Egil Eide (1868-1946).

Bildet er gjengitt i Haugesunds Avis 8. oktober 1960 med denne teksten:

"Berømtheter på apotektrappa i Skudeneshavn".

Om guttene på bildet angis det:
"Det var Egil Eide som trommet sammen  en gjeng med Skudeneshavn-gutter slik at de kunne være med på bildet".

Og så etterlyser Haugesunds Avis  i 1960 disse 12 Skudenes-guttene fra ca 1914. - Men det ser ikke ut som det er kommet inn noen svar.
(Klikk på bildet og åpne det deretter i ny fane for å kunne få større format).

Apoteker OG Forfatter
Johan Frederik var apoteker OG forfatter. Han er oppført med 18 verk utgitt i perioden 1895-1925.

Allerede før han kom til Skudeneshavn hadde han utgitt 10 verk og var landskjent.
Mens han var i Skudeneshavn utga han i 1914 "Et Gatekryds" og i 1915 "Broremand" .. den siste en bok om overdreven kristelighet og pietisme.  Boken fikk mye omtale og ble angrepet i leserinnlegg ... Vinsnes sitt forsvar 31. desember 1915 i Stvgr Aftenblad er lagt inn under Kilde.

Sommeren 1914 bodde forfatter Peter Egge i Skudenes ... dette var det Vinsnes som hadde besørget.
Om Peter Egges opphold er der mye info, takket være både Egge selv og Simon Nes. Om dette besøket har jeg skrevet et eget blogginnlegg: "Da Peter Egge var Skudenesbu". Der er Vinsnes og Egge begge avbildet under en tur til Langåker , se under Kilde.


Johan Frederik Vinsnes   Wiki

Vinsnes var født 1866 i Bygland der faren var prest. Den kjente kokebokforfatter Hanna Winsnes var hans farmor.

Vinsnes var utdannet som farmasøyt i 1892 og praktiserte ved flere apotek landet rundt før han i 1905 ble apoteker i Arendal.
Der var han også redaktør for "Agdesidens blad".

I 1907 var han sceneinstruktør ved "Den Nationale Scene" i Bergen og i årene etter hadde han statsstipend til utenlandsopphold i Italia, Spania og Nord-Afrika.

Etterpå apoteker igjen ... Årnes Apotek før han kom til Skudeneshavn i mars 1912.

Vinsnes forlot Skudeneshavn for å drive apotek på Vinderen i Oslo.
Der fikk han bevilling 18.september 1916 og dro i januar 1923 videre til Namsos og til Egersund i 1927. Det var han apoteker til sin død i 1932.

Men hele tiden hadde Johan Frederik Vinsnes et spesielt forhold til Skudeneshavn.
Det ser vi tydelig da han den 10. desember 1925 skrev et langt innlegg i Aftenposten ...
et åpent brev til Riksantikvaren ... om fredning av Skudeneshavns gamle bydel.
I Haugesunds Avis ble dette en liten notis dagen etterpå:

Hgsd Avis 11.12.1925

 Her er hva Vinsnes skriver i Aftenposten:
"Skudeneshavn.
En hel bydel bør fredes.
 Aapent brev til hr. Riksantikvaren fra Johan Frederik Vinsnes."

Innledningen er slik:
"Hr. riksantikvaren kjender til at der paa Skudenes findes en hel del gamle hus fra en av de beste perioder i vor træarkitekturs historie. En hel bydel av ladestedet Skudeneshavn bestaar av hus bygget i hva man kunde kalde Skipperempire".

Så fortsetter Vinsnes i en lang og velbegrunnet artikkel og med 3 flotte bilder fra Skudeneshavn ... og han avslutter slik:
"Altsaa, hr. riksantikvar, ta Dem av Skudeneshavns gamle bydel. Kan De, saa gjør dem selv den fornøielse ved leilighet at reise bort for at studere den rare lille byen. De vil ikke angre paa det. 
Johan Frederik Vinsnes."

Hele brevet er gjengitt i Riksantikvarens "Forslag til forvaltningsplan for Skudeneshavn" fra 2015, som er tilgjengelig under Kilde. Slå opp på side 55 her for å lese Vinsnes sitt fredningsforslag fra 1925.

Skudeneshavn har mye å takke Johan Frederik Vinsnes for.
Selv om det gikk 90 år før Skudeneshavn ... "den rare lille byen" ... ble fredet av Riksantikvaren.

 

Skudeneshavn 27. juli 2021

Jan Marton Jensen



Kilde:
 
1953
Nasjonalbiblioteket: "Norges apotek og deres innehavere, bind 1"
Omtale av Johan Frederik Vinsnes side 251-252: Lenke
 
Johan Frederik Vinsnes
Alle hans bøker på Nasjonalbiblioteket: Lenke
 
1914
Johan Frederik Vinsnes
På Nasjonalbibliotket: "Et Gatekryds"
 
1915
Johan Frederik Vinsnes
På Nasjonalbibliotket: "Broremand"  (Bok vises uten innhold, er tatt opp med NB)

Biblioteksøk: "Broremand" kan lånes som bok: Lenke
 
 31. desember 1915
Vinsnes forsvarer sin bok "Broremand" i Stvgr Aftenblad, side 7:
"Vore forfattere og kristendommen": Lenke

30. juli 2020 Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
 
5. november 2015
Riksantikvaren: "Forslag til forvaltingsplan for Skudeneshavn"    
Side 55 er Vinsnes sitt innlegg i Aftenposten i 1925 gjengitt


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , ,

15. juli 2021

Om Laskeklemme, Garvere og Skomakere

Laskeklemme fra "Stemmen" på Sandhåland    Foto og eier: Jan Marton Jensen

Objektet som vises her er fra gården "Stemmen" på Sandhåland. Der dukket det opp to av dette slaget ... og jeg visste ikke selv hva dette redskapet var tenkt brukt til,  en 75 cm lang gjenstand med en "kjeft" som kunne åpnes og lukkes.
Den var fint bearbeidet og der var skåret ut initialer ... så noen hadde lagt inn arbeid og "signert" produktet.

En rask konsultasjon med min far Helmer Jensen (1910-1997) ga svaret:
- Dette er ei "laskaklemma" ... ein gjenstand til å jobbe med lær. 
 
Bruk av laskeklemme   Boe/Lowsow s. 172
 
Lærstykkene som skal bearbeides eller syes blir låst i kjeften og så holder man laskeklemma mellom knærne.
Et annet ord for gjenstanden er "skomakerklemme" ... for dette er et hovedredskap fra gammelt av for skomakerarbeid slik det var vanlig rundt på gårdene utover på 1800-1900-tallet.
 
Denne laskeklemma ble vist i et av historiemøtene på Sandhåland ... med spørsmål om hva det var for noe.
Umiddelbart kom det rette svaret fra Arne Langåker.
Som hestemann visste han at laskeklemme ble brukt til lærarbeid for hesteutstyr. 

På Digitalt Museum ligger det ute 86 slike objekter ... lagt inn av 31 museer fra hele landet (men ingen fra Haugalandet). - Dette viser hvor vanlig denne bruksgjenstanden var. 


  
 
 
Garveri i Skudeneshavn
Men før man har lær å bearbeide må dyrehudene tilberedes og ikke minst garves.
I Skudeneshavn var det ved folketellingene utover på 1800-tallet 3 garvere:
- Peder Pedersen   ... født 1816 i Holme ved Mandal
- Cornelius Pedersen  ... født 1850 i Skudeneshavn
- Iver Thingsted ... født 1840 i Bergen
 
Hovedpersonen er Peder Pedersen, Cornelius er hans sønn og Iver Thingsted antas være ansatt i garveriet.
Peder Pedersen kom til Skudeneshavn fra Holme ved Mandal ca 1845.
Først bygde han hus (Matr nr 166) i 1846 ... nåværende Halvorsbakken 3.
 
Men så grep han muligheten med garveri ved bekken som da rant over Torget og ut i havna.
Og bygde i 1848 nytt hus (Matr nr 178)  ... nåværende Torget 1.
Her var det garverivirksomhet med 11 garvekar og skomakeri fram til anslagsvis 1884.
Det året er ikke garveriet nevnt ved hustaksering.
Og ved folketellingen i 1885 er Peder Pedersen registrert med yrke "Handelsborger."
- Se detaljer om Matr 178/Torget 1 under Kilde.
 
Torget 1 som "Apothek"
Torget 1 er en av de sentrale bygningene i sentrum av Skudeneshavn.
Her har det vært en rekke virksomheter under årene: - Garveri, Skomakeri, Veveri, Skole, Bakeri, Jordmor, Apotek (til 1925 da det flyttet til Søragadå)
I moderne tid: Blomsterbutikk, Handlehus, Advokat.
 
Huset er blitt forlenget (1853) for å få bedre plass ... og løftet (1952) for å gi bedre høyde i kjelleretasjen.
 
 
Skomakere i Skudenes og Skudeneshavn
Skomakere har det vært mange av gjennom tidene i Skudenes/Skudeneshavn.
En oversikt fra Digitalarkivet viser 9 skomakere (se under Kilde) ... da er det folketellingene i 1910 og 1920 som er grunnlaget.
Men den beste historiske oversikten er artikkelen til Simon Nes i Haugesunds Avis den 25. januar 1974: 
"Da skomakermestre og nye sko florerte i Skudeneshavn".
(se hele artikkelen under Kilde).
 
Artikkelen har form av et intervju med Georg Rolfsen (1906-1974) ... angitt som "siste skomaker i Skudeneshavn".
Det åpnes med informasjon om Ole Røijen (1864-1943).
 
 
I Røijens skobutikk: Fra venstre Andreas Røijen, Severin Røijen, ukjent, Ole Røijen     Foto: Dr Jensen  

 
 
 
 
 
 
 

 
Fortsettelsen er  med Georg Rolfsens oversikt over alle tidligere skomakere i området.  (Gå til artikkelen av Simon Nes under Kilde for aktiv lenke).

"Det Gamle Skomakeri"  av Liv Hilde Boe og Ingrid Lowsow  1989
 
 
 
Boken "Det Gamle Skomakeri" er det verd å ta en kikk i. Ikke bare laskeklemme men alt spesialutstyr til faget er vist.
Man får respekt for skomakeryrket når man blar gjennom denne boken.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Men for Georg Rolfsen var skomakeryrket ikke nok. Han satte opp revyer som var kjent på hele Vestlandet. Det kom folk fra langt av sted for å la seg more av "Rolfsen-revyene".
 
Men det er en annen historie ... og som det hadde vært artig ble belyst. 
- For gode historier og god underholdning er krydder vi ofte har for lite av ...
 
 
Skudeneshavn  15. juli 2021

Jan Marton Jensen
 
 
Kilde:
 
Karl Solvig
 
15. august 2015
Bilder fra historiemøtet på Sandhåland 15. august 2015 der laskeklemma ble vist: Lenke
 
1989 
Universitetsforlaget
Liv Hilde Boe og Ingrid Lowsow: "Det gamle skomakeri"

Digitalt Museum
Skomakerklemme  - 86 objekter i 31 museer

Om Garving
https://snl.no/garving
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Garving

Granberg Garveri  i Ølen er et av de største i landet ... og har eget Museum
https://www.granberggarveri.no/
https://www.granberggarveri.no/om-oss/museum

Garvere i Skudeneshavn og Skudenes ved folketellinger på Digitalarkivet: 3 Garvere   

1975
"Hus og innbyggere i Skudeneshavn" , side 111
Garver Peder Pedersens hus Matr nr 178, Torget 1 i Skudeneshavn (PDF-fil): Lenke 

Skomakere i Skudeneshavn og Skudenes ved folketellinger på Digitalarkivet: 9 Skomakere
 
25. januar 1974
Simon Nes i Haugesunds Avis
"Da skomakermestre og nye sko florerte i Skudeneshavn"
 
2002
Hafrsfjord Forlag
Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik
"Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 1", side 80
 
Lagt inn av kl. 1 kommentar:
Etiketter: , , , ,
Abonner på: Innlegg (Atom)