 |
| Laskeklemme fra "Stemmen" på Sandhåland Foto og eier: Jan Marton Jensen |
Objektet som vises her er fra gården "Stemmen" på Sandhåland. Der dukket det opp to av dette slaget ... og jeg visste ikke selv hva dette redskapet var tenkt brukt til, en 75 cm lang gjenstand med en "kjeft" som kunne åpnes og lukkes.
Den var fint bearbeidet og der var skåret ut initialer ... så noen hadde lagt inn arbeid og "signert" produktet.
En rask konsultasjon med min far Helmer Jensen (1910-1997) ga svaret:
- Dette er ei "laskaklemma" ... ein gjenstand til å jobbe med lær.
 |
| Bruk av laskeklemme Boe/Lowsow s. 172 |
Lærstykkene som skal bearbeides eller syes blir låst i kjeften og så holder man laskeklemma mellom knærne.
Et annet ord for gjenstanden er "skomakerklemme" ... for dette er et hovedredskap fra gammelt av for skomakerarbeid slik det var vanlig rundt på gårdene utover på 1800-1900-tallet.
Denne laskeklemma ble vist i et av historiemøtene på Sandhåland ... med spørsmål om hva det var for noe.
Umiddelbart kom det rette svaret fra Arne Langåker.
Som hestemann visste han at laskeklemme ble brukt til lærarbeid for hesteutstyr.
På Digitalt Museum ligger det ute 86 slike objekter ... lagt inn av 31 museer fra hele landet (men ingen fra Haugalandet). - Dette viser hvor vanlig denne bruksgjenstanden var.
Garveri i Skudeneshavn
Men før man har lær å bearbeide må dyrehudene tilberedes og ikke minst garves.
I Skudeneshavn var det ved folketellingene utover på 1800-tallet 3 garvere:
- Peder Pedersen ... født 1816 i Holme ved Mandal
- Cornelius Pedersen ... født 1850 i Skudeneshavn
- Iver Thingsted ... født 1840 i Bergen
Hovedpersonen er Peder Pedersen, Cornelius er hans sønn og Iver Thingsted antas være ansatt i garveriet.
Peder Pedersen kom til Skudeneshavn fra Holme ved Mandal ca 1845.
Først bygde han hus (Matr nr 166) i 1846 ... nåværende Halvorsbakken 3.
Men så grep han muligheten med garveri ved bekken som da rant over Torget og ut i havna.
Og bygde i 1848 nytt hus (Matr nr 178) ... nåværende Torget 1.
Her var det garverivirksomhet med 11 garvekar og skomakeri fram til anslagsvis 1884.
Det året er ikke garveriet nevnt ved hustaksering.
Og ved folketellingen i 1885 er Peder Pedersen registrert med yrke "Handelsborger."
- Se detaljer om Matr 178/Torget 1 under Kilde.
 |
| Torget 1 som "Apothek" |
Her har det vært en rekke virksomheter under årene: - Garveri, Skomakeri, Veveri, Skole, Bakeri, Jordmor, Apotek (til 1925 da det flyttet til Søragadå)
I moderne tid: Blomsterbutikk, Handlehus, Advokat.
Huset er blitt forlenget (1853) for å få bedre plass ... og løftet (1952) for å gi bedre høyde i kjelleretasjen.
Skomakere i Skudenes og Skudeneshavn
Skomakere har det vært mange av gjennom tidene i Skudenes/Skudeneshavn.
En oversikt fra Digitalarkivet viser 9 skomakere (se under Kilde) ... da er det folketellingene i 1910 og 1920 som er grunnlaget.
Men den beste historiske oversikten er artikkelen til Simon Nes i Haugesunds Avis den 25. januar 1974:
"Da skomakermestre og nye sko florerte i Skudeneshavn".
(se hele artikkelen under Kilde).
Artikkelen har form av et intervju med Georg Rolfsen (1906-1974) ... angitt som "siste skomaker i Skudeneshavn".
Det åpnes med informasjon om Ole Røijen (1864-1943).
 | |
| I Røijens skobutikk: Fra venstre Andreas Røijen, Severin Røijen, ukjent, Ole Røijen Foto: Dr Jensen | |
Fortsettelsen er med Georg Rolfsens oversikt over alle tidligere skomakere i området. (Gå til artikkelen av Simon Nes under Kilde for aktiv lenke).
 |
| "Det Gamle Skomakeri" av Liv Hilde Boe og Ingrid Lowsow 1989 |
Boken "Det Gamle Skomakeri" er det verd å ta en kikk i. Ikke bare laskeklemme men alt spesialutstyr til faget er vist.
Man får respekt for skomakeryrket når man blar gjennom denne boken.
Men for Georg Rolfsen var skomakeryrket ikke nok. Han satte opp revyer som var kjent på hele Vestlandet. Det kom folk fra langt av sted for å la seg more av "Rolfsen-revyene".
Men det er en annen historie ... og som det hadde vært artig ble belyst.
- For gode historier og god underholdning er krydder vi ofte har for lite av ...
Skudeneshavn 15. juli 2021
Jan Marton Jensen
Kilde:
Karl Solvig
15. august 2015
Bilder fra historiemøtet på Sandhåland 15. august 2015 der laskeklemma ble vist: Lenke
1989
Universitetsforlaget
Liv Hilde Boe og Ingrid Lowsow: "Det gamle skomakeri"
Digitalt Museum
Skomakerklemme - 86 objekter i 31 museer
Om Garving
https://snl.no/garving
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Garving
Granberg Garveri i Ølen er et av de største i landet ... og har eget Museum
https://www.granberggarveri.no/
https://www.granberggarveri.no/om-oss/museum
Garvere i Skudeneshavn og Skudenes ved folketellinger på Digitalarkivet: 3 Garvere
1975
"Hus og innbyggere i Skudeneshavn" , side 111
Garver Peder Pedersens hus Matr nr 178, Torget 1 i Skudeneshavn (PDF-fil): Lenke
Skomakere i Skudeneshavn og Skudenes ved folketellinger på Digitalarkivet: 9 Skomakere
25. januar 1974
Simon Nes i Haugesunds Avis
"Da skomakermestre og nye sko florerte i Skudeneshavn"
Gjengitt av Atle Andreas Røijen:
https://atlero.files.wordpress.com/2019/09/om-skomakermester-ole-rc3b8ijen.pdf
https://atlero.files.wordpress.com/2019/09/om-skomakermester-ole-rc3b8ijen.pdf
2002
Hafrsfjord Forlag
Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik
"Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 1", side 80
Veldig interessant blogginnlegg om et verktøy og en bransje som er i ferd med å forsvinne. Mange gode referanser som vi kan fordype oss i. Tusen takk Jan Marton!
SvarSlett