Historiske Glimt fra Skudenes: januar 2021

Piratkaptein (Lego)

Sjørøvere i Skudenes?

Ja, det skriver Vegard Sletten om i sin bok "Fram stig Rogaland" fra 1943:
"Sist i 1525 tok sjørøvarskuta "Peiter van Høl" til å herja på danske og tyske skip utfor Rogaland. (Vincens) Lunge prøvde å fanga sjørøvarane, men det lukkast ikkje, enda han sjølv gav seg med på jakta. Ja, då "Peiter van Høl" ein gong låg i Skudenes og folka åt Lunge kom farande, vart nokre av dei fanga og tvinga til å gjera teneste ombord."

Det viser seg at vi er midt inne i en dramatisk del av Norges-historien.

Det er kongestriden mellom kongene Kristian II og Frederik I, Kristians farbror.

Og det er religionsstriden mellom katolisismen og protestantismen.

Og i denne striden tas alle virkemidler i bruk ... herunder kapervirksomhet og sjørøverskuter som "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt".

Kristian II (1481-1559) var som kronprins visekonge i Norge 1506-1513.

Her ble han i Bergen forelsket i den 17-årige Dyveke og tok henne og moren Sigbrit Willums med seg til København da han ble konge i 1513.


Kong Christian II (1481-1559)

Siden ble det mye dramatikk. Dyveke ble forgiftet i 1517 og den påståtte gjerningsmann Torben Oxe halshugget. - Sigrit ble de facto finansminister for Danmark-Norge.

Kristian II kriget mot Sverige ... og tapte etterhvert mot Gustav Vasa.

Og så førte han en politikk der byene fikk handelsprivilegier ...dette var på bekostning av adelen.

Også bøndene murret under det tunge skatterykket Kristian II satte inn for å finansiere sin kostbare krigføring.

Til slutt ble opprøret mot Kristian II så omfattende at han rett og slett valgte å rømme fra landet den 13. april 1523.

Og hvor rømmer en dansk konge til?

Han rømte til Nederland ... der kom han under beskyttelse av keiser Karl V.

Kong Kristian II hadde nemlig giftet seg med en yngre søster av keiser Karl V, Isabella av Burgund. - Aldri har vel noen nordisk konge vært staseligere gift ...

I 8 år var Kristian II i Nederland.

Og hele tiden forsøkte han å ta tilbake Danmark-Norge, bl. a. med kapervirksomhet på Sør-Vestlandet, på strekningen Skjernsund ved Mandal og Skudenes .... disse stedene nevnes flere ganger i skriftene.

Antakelig hadde Kristian II sterkest støtte av befolkningen i disse områdene.

Piratskutene som nevnes er "Peiter van Høl" og "Den sorte Jakt".

Allerede navnene gir jo assosiasjoner til sjørøvervirksomhet.

Hvilke skuter var så dette ... og hvor kom de fra?

Karavell

"Peiter van Høl" (også kalt "Peter van Høll") var en stor karavell, se bildet her.

Den skal ha vært del av den dansk-norske flåten, stasjonert i København. Men under feiden mellom Kristian II og Frederik I skjedde dette:

"Med den lille flaate hvorav Frederik I var i besittelse - de største skip var "Peter van Høll", en kravell med tre mers, og "Den sorte jakt" - laa skipper Klement i begyndelsen av september 1525 i Kjøbenhavn ferdig til aa overføre en del folk til Gotland. Istedet for aa gaa til Gotland stakk han ut i Nordsjøen og gav seg til aa kapre for sin tidligere herre Kristiern II" (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21)

"Peter van Høll" og "Den sorte Jakt" gikk altså inn i tjeneste for sin opprinnelige herre, Kristian II.

Og hvordan gikk det så med disse skutene?

Om "Peter van Høll" vet vi dette:

"Fra Norge skulle "Peter van Høll" gaa til Skotland med en utsending, som var kommen fra Kristiern II. Han avseilte i avslutningen av februar, men var kort før den 25. mars indom igjen i Skudesnes. Noen dager senere strandet "Peter van Høll" ved Aberdeen og blev vrak." (Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925, side 21)

Sitat: ... "kort før den 25 mars indom igjen i Skudesnes" ... det kan virke som Skudenes har vært en form for base i sørvest-Norge.

Etter forliset ved Aberdeen ble "Peiter van Høll" erstattet av en annen kaperskute.

Og så: Etter 8 år i eksil i Nederland gjorde Kristian II landgang i Norge i 1531:

"Høsten 1531 foretok Christian II landgang i Norge, hvor han fant en havn i Langesund og senere ble hyllet som konge. Flåten, som var på ca. 25 skip med nesten 7000 mann ombord, var stilt til disposisjon av keiser Karl V" (Wiki).

Kristian II hadde som nevnt støtte av flere lag av folket i Norge ... og også av den katolske kirke, som biskop Mogens på Hamar og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros.

De bidro med sølv:

"Biskop Mogens hadde ventet på eksilkongen og forberedt gjenerobringen på Østlandet. Kirkesølvet var samlet inn i Hamar bispedømme og smeltet om til mynt for å lønne Christian IIs leietropper. Erkebiskop Olav sendte både sølv og sin egen myntmester til Hamar. Bispegården var som en borg, med høye murer og tårn, og et trygt sted å oppbevare verdier i den urolige tiden. Eksilkongens egen myntmester kom også til Hamar. Mye tyder på at det i Hamar bispegård ble produsert mynt for Christian II."

(www.domkirkeodden.no: "Mynt fra Hamarkaupangen - Kong Christian IIs klipping")

Men Kristans krigføring ga ikke de store resultatene ... han klarte således ikke å innta Akershus Festning.

I 1532 ble han lokket til forhandlinger i Danmark:

"Året etter ble Christian lokket til forhandlinger i København under løfte om fritt leide. Men onkelen, Frederik I, brøt løftet og lot Christian føre som fange til Sønderborg slott. I 1549 overførtes den nå 68-årige konge til Kalundborg slott" (Wiki).

Og her døde Kristian II i januar 1559, vel 77 år gammel ... etter 27 år i fengsel/husarrest.

Etter at Kristian II var tatt til fange fortsatte den katolske erkebiskop Olav Engelbriktsson stridighetene mot Frederik I.

Og han hadde kontakt med keiser Karl V for å få finansiell støtte og en mulig kandidat til å bli tronfølger i Norge i stedet for Frederik I.

Men Olav kom på vikende front ... og etter 5 år med strid flyktet omsider erkebiskop Olav Engelbrektson Norge. Han dro til Nederland ... og ankom der 1. mai 1537.

Med ham var borte lederen for den katolske kirke i Norge og den som mest sto for landets selvstendighet i forhold til Danmark. Frederik I kunne dermed sette inn danske styringsmenn i Norge og gjøre kirken protestantisk og lojal til kongemakten.

Som nevnt har disse dramatiske årene i første halvdel av 1500-tallet vært sentrale i Norges historie:

- Kalmarunionen ble oppløst 1521 under Kristian II sin styringstid.

Dermed ble etterhvert Norge, Sverige og Danmark tre selvstendige stater.

- Protestantismen vant fram ... vi fikk Reformasjonen ... og kongemakten ble styrket.

- Hansaveldet svekkes ... mens handel og kontakt over Nordsjøen øker spesielt med med Holland.

Hollandske skuter kom for å hente trelast fra Ryfylke og levende hummer fra våre lokale hummerparker.

Og norske sjøfolk var svært ettertraktet da Holland utover 1600-1700-tallet ble en stormakt på havet.

Slik fikk vårt distrikt stor kontaktflate mot verden. Dette ga ... utsyn, kunnskap og vidsyn.

............

Er der da gjenfinnbare lokale spor etter Kristian II?

Svaret er ja ... i form av skattelister ... Kristian II skrev ut ekstra krigsskatt bl.a i 1519.

Og disse gamle skattelistene er bevart.

Krigsskatt 1519 for Skudenes og Åkra

Dermed kjenner vi navngitte gårdbrukere for Skudenes og hva disse betalte i krigsskatt i 1519 (mark sølv, 4 mark = 1kg):

Hemnes: Gunnar 40

Vikre: Torkild 40
Syre: Halvar 18, Erik 16
Dale: Arnfinn 30

Vik: Kolbein 12, Olav 10, Tollak 5
Ferkingstad: Tore 16, Knut 10

Langåker: Knut 12, Mons 5

Hillesland: Tormod: 9, Eilev 5

Sandve: Tore 10, Audun 2

Sandhåland: Haldor 8

Stava: Torbjørn 7

Skitnedal: Katarina 4

Her er nesten alle de nevnte menn.
Men der er også nevnt flere kvinner, som Guri og Sissel på Sandve og Astrid i Vik.

Det er angitt at "Peither van Høl" holdt til i ..."Skudesnes".

Hvor kan dette fysisk ha vært?

Det spørs om det ikke har vært i Beiningen.

Her er en god havn opp mot Karmsundet.

Og der er flere tegn som der peker mot en historie som så langt ikke er avdekket:

Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745:

"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd". (de Fine: "Stavanger Amptes udførliger Beskrivelse", 1745 side 57).

".. fordum et Toldstæd".

Kan det finnes ut mer om dette av fagfolk?

Ikke minst er Skudenes sin opprinnelig kirke nær her .... på Alvaberg ... vendt mot Beiningen og Karmsundet.

Det spørs om ikke fagfolk skulle forske mer på det historiske området Alvaberg-Beiningen.

Kanskje man da også finner spor etter "Peither van Høl"?

Skudeneshavn 21. januar 2021

Jan Marton Jensen

Kilde:

Vegard Sletten: "Fram stig Rogaland" 1943, side 182

https://www.nb.no/items/01c33a268e327724783efdcedb97337d?page=207&searchText=fram%20stig%20rogaland

A.W Brøgger: "Stavangers historie i middelalderen", Dreyer 1915, side 241
https://www.nb.no/items/6860931149e865de44149bef126bf1ab?page=249&searchText=stavangers%20historie

Agder Historielags Årsskrift nr 6-1925 ... side 16-23