Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad

Kongsborgen på Ferkingstad   Areal 3,3 km2    Etter skisse av Biskop Neumann fra 1837

Åpningsbildet her er det gedigne anlegg Kong Ferking hadde på Ferkingstad, slik det er tegnet opp etter skisser av Biskop Neumann (1772-1848) fra 1837, se Kilde: Marit S Vea: "Sagnet om Kong Augvald og Kong Ferking".

Og her er vist utsnitt  av avisoppslag i Haugesunds Avis den 16. august 1924. Direktør Jan Petersen fra Stavanger Museum har holdt foredrag under et fiskeristevne på Ferkingstad. Og da ble oppslaget:
"Nordens største hustufter fra oldtiden på Ferkingstad."
"En mektig høvding har bodd der for halvannet tusen år siden."

Mange kjenner historien om Kong Ferking ... og om kampen mot Kong Augvald fra Avaldsnes.
Og der er mye tilgjengelig informasjon, bl.a fra "Avaldsnes-prosjektet" v/Marit Synnøve Vea, se Kilde.

Men når man da i tillegg får "personlig nærkontakt" med Kong Ferking, slik jeg opplevde det for 25 år siden, da lever historien om Ferkingstad sitt eget tilbakevendende liv i minnet.
Og man spør seg:
- Har historien om Kong Ferking fått sin rette plass i den lokale og regionale historie?
- Er dette undersøkt og vurdert nok med den viten man har idag?
- Er det formidlet godt nok, faglig og alment?

Først min egen opplevelse fra 1998:
En ettermiddag om våren dette året deltok jeg i styremøte i daværende Vest-Karmøy Historielag i Kulturhuset på Åkra. Da kom det inn en ivrig telefon til formannen Olav M Olsen:

- Vi tror vi har funnet Kong Ferking sin grav! 

Styremedlemmene dro umiddelbart til Ferkingstad, der det på eiendommen til Ola Ferkingstad (1934-2019) var noen voksne og flere barn. En traktor med plog sto nå i ro, den var brukt til pløying, det var tid for våronn.
Ola hadde kjørt traktor med barnebarnet Asle som sidemann, og plogdybden var nok satt litt dypt. For det var blitt  avdekket en samling med mange fine og runde steiner, som om det var en grav der, ca 1,5 meter i diameter.

- Er det Kong Ferking sin grav? ... det lyste nysgjerrighet og andektighet av barneansiktene.

"Skizzer over Oldtidsminderne paa Ferkingstad" Biskop Neumann

Vi fra historielaget så umiddelbart at her var det noe interessant.
Men hva måtte undersøkes og avgjøres av fagfolk innen arkeologi.
Kontakt ble tatt med Arkeologisk Museum i Stavanger og Bjørn Myhre lovet å komme allerede neste dag.
- Et slikt funn på Ferkingstad var særdeles interessant.

Barna fikk streng beskjed om "bare se og ikke røre", og de lovet alvorlig at denne skatten skulle de passe på. Kong Ferking hadde man respekt for ...

Neste dag kom Bjørn Myhre.
Rett ut på jordet til den oppløyde gropa, der steinene låg i tett lag.
Han bøyde seg litt framover og studerte funnet visuelt og så kom svaret umiddelbart:
- Alle steinene er oppsprukne.  Dette er ei kokegrop. Det vil være flere slike rundtomkring her, siden vi står ved Kong Ferking sin Kongsgård.

Og dermed var "kokegrop"- seansen over.
Og Bjørn Myhre var mer interessert i å bli vist funnstedene for andre arkelogiske funn på Ferkingstad.

Ferkingstad: Kartutsnitt med Kongsborgen og andre funn

For dem er det mange av.
På Riksantikvarens "Kulturminnesøk" er på dette kartutsnittet vist Kongsborgen innringet med rødt. De øvrige stedene merket R er funnsteder i nærheten, den gamle middelalderkirkegården er merket med kors. Aktiv lenke til dette kartoppslaget er under Kilde.

 

Biskop Neumann var altså her på Ferkingstad og målte opp Kongsborgen.
Han skriver i sin artikkel om "Oldtidsminder på Karmøen" i "Urda" i 1842:

«Helder ikke framviser nogen Gard i Prestegjældet (Skudesnæs) saa mange Oldtidsminder, som denne og Nabogaarden Stave. Betydelige levninger av Bygninger, Gravhøie, Offer- og Thingsteder findes her. Navnet Jarl har ogsaa, ifølge kirkebogen, henved 2 Aarhundreder, og enn den Dag idag, vedligeholdt sig blandt bønderne paa denne Gaard.»

Man merker seg her at Biskop Neumann framhever bruken av navnet Jarl.
Kan navneskikk bidra til å fortelle historie? 

Som sagt er mye stoff tilgjengelig om Kong Ferking og hans Kongsgård.
Et utvalg av dette er vist under Kilde.
Men spørsmål består om tilstanden på Karmøy rundt år 600.
- Hvordan bygget Kong Ferking opp sin makt?
- Hvorfor fortsatte ikke Ferkingstad å være et maktsenter?
- Ble det nedgangstider?  Ny forskning peker både på pest og vulkanutbrudd og kjøligere klima, se Kilde.

Uansett er historien om Kong Ferking ikke ferdig tegnet og formidlet.
Spesielt ikke for de som har sett hans kokegrop.

Skudeneshavn   31. januar 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Asle Ferkingstad

Jan Marton Jensen

Bjørn Myhre, direktør for Arkeologisk Museum i Stavanger 1993-1998

Kongsborgen på Ferkingstad:
  Kart på Riksantikvarens Kulturminnesøk: Lenke
  Informasjon på Riksantikvarens Kulturminnesøk: Lenke

Kokegrop
https://no.wikipedia.org/wiki/Kokegrop

Biskop Jacob Neumann (1772-1848)
https://nbl.snl.no/Jacob_Neumann

Om Urda
https://no.wikipedia.org/wiki/Urda_(tidsskrift)

1842
Urda 2. utgave, side 213-240
"Oldtidsminder paa Karmøen"
Om Ferkingstad side 218 ff: Lenke

1997
Per Hernæs
"Karmøys Historie - Fra istid til 1050" side 157 ff:
"Merovingertiden 500-800 e.Kr". - "Kong Ferking og Bergensbispen": Lenke

2013
Marit Synnøve Vea - informasjon på norsk
https://avaldsnes.info/content/uploads/2013/12/Sagnet-om-kong-Augvald-og-kong-Ferking-3.pdf

2013
Marit Synnøve Vea - informasjon på engelsk
https://avaldsnes.info/content/uploads/2013/10/KING-FERKING-AND-KING-AUGVALD.pdf 

2013
Håkon Reiersen i det arkeologiske tidsskriftet RISS, side 15-23
"Kong Ferkings gravplass, skipsnaust og gildehall
- Neumanns registreringer på Ferkingstad, Karmøy"
https://riss.w.uib.no/files/2017/01/RISS-2013-2.pdf

Marit Synnøve Vea
https://avaldsnes.info/historie/folkevandringstid-400-550-e-kr/ 

Marit Synnøve Vea
https://avaldsnes.info/historie/merovingertid-550-750-e-kr/

27. oktober 2016
Henrik H. Svensen, Universitetet i Oslo
"Vulkanutbruddene som endret alt - fortidens klimakriser"
https://titan.uio.no/naturvitenskap/2016/vulkanutbruddene-som-endret-alt-fortidens-klimakriser

2019
Ingar M Gundersen, Universitetet i Oslo
"The Fimbulwinter theory and the 6th century crisis in the light of Norwegian archaeology:
Towards a human-environmental approach"
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75092/Gundersen_2019_PrimitiveTider.pdf?sequence=1&isAllowed=y

2019
Medieavalists.net
"The Justinianic Plague reached as far as the British Isles, study finds"
https://www.medievalists.net/2019/06/the-justinianic-plague-reached-as-far-as-the-british-isles-study-finds/

Om Almueskolen / Folkeskolen i Skudeneshavn

"Skudesneshavn."     Postkort nr 2599 utgitt av O.O. Berge  ca 1907                       Postkorteier: Lars Magne Nes

Dette postkortet viser hvor landlig det før var i dette området. Her ble det drevet jordbruk.
Man ser begyggelsen i sentrum i bakkant til venstre i bildet og "skolen" til høyre. Og dette er lenge før den nye veien til Kuvika ble bygget, postkortet er utgitt ca 1907.

Postkortutgiver er Ola O. Berge (f. 1872 i Vestre Slidre - d.1938 i Sandnes).
Han kom til Skudeneshavn i 1898 og var lærer på skolen avbildet her. 
I 1912 flyttet han til Sandnes og var lærer og senere bibliotekar der.
Det var O.O. Berge som i 1906 åpnet bokhandel i Skudeneshavn, og da måtte han selvfølgelig ha et utvalg av postkort, dette er ett av ca 10 stk han utga.
Sannsynlig fotograf er Ketura Jacobsen. For andre postkort i samme serie er det sikkert at fotografen har vært Ketura. Kortet er sendt av "Hanna Worre Stave" den 20. desember 1907 til en mottaker i Bergen.

En ting å merke ved skolen er det valmede taket. Slik så "Almueskolen" i Skudeneshavn ut opprinnelig. Den ble bygget i 1861. Og dette henger sammen med Skudeneshavn som ladested. For da Skudeneshavn søkte om å bli ladested ble også nevnt skoleforholdene.

Her gjengis fra "Skudeneshavn Sjøfart- og Byhistorie, Ny utgave, april 1947, side 141 ff om "Almueskolen", se Kilde:
"Man stillet i utsikt en bedring hvis stedet fikk ladesteds-rettigheter.
Så den 4. januar 1859 ble det vedtatt å søke opptatt et lån på 1400 speciedaler til nytt skolehus. Man søkte Opplysningsvesenets fond om lånet, "idet en var enig med Skolekommisjonen i at Omkostningene ved Skolehusets opførelse ville blive tung". Derfor søkte en også om at de 400 spd. av lånebeløpet nådigst blei innvilget som gave."

Lånet ble innvilget, for: "Den 24. mai 1860 vedtok en å betale lånet tilbake i 25 år med 56 spd. årlig. Men det ser ut til at Lars Riisdahl har forskuttert lånet, for i møtet 19. juni 1861 forelå der "begjæring fra ham om at erholde de 1300 spd.  Enst. besluttedes at utbetale Lars Riisdahl den begjærte sum af de fra Christiansand mottagne 1400 spd." 
- Det nye skolehuset må ha vært ferdig ved nyttårstider 1860/1861."
Dette følger av at etter at skolehuset var ferdig hadde man formannskapsmøtene der.
Og det siste møte i de tidligere lokalene i "David Tørresens hus" er tidsatt der til 12. desember 1860.

En skole må ha lærerkrefter, her annonseres det i juni 1862 etter en "andenlærer" som må være "seminarist":

"Ved ladestedet Skudesnæshavns kombinerede høiere og lavere Almueskole bliver i førstkommende August  Maaned Andenlærerposten ledig for en Seminarist. Lønnen er 180 Spd. aarlig, og Underviisningstiden 33 Timer ugentlig i de Fag, som af Skolekommisjonen bestemmes, formeentlig Indenadslæsning, Bibelhistorie, Skrivning og Regning. Tre Maaneders Opsigelse forbeholdes. Ansøgninger om denne Post, stilede til Provsten i Karmsunds Provsti, ønskes snarest mulig og senest inden Juli Maaneds Udgang sendte til Skudenæshavns Skolekommisjon.
Skudesnæs Præstegaard den 13de Juni 1862. Abr. Bendeke."
- Abraham Andreas Bendeke (1809-1894) styrte Prestegården på Falnes fra 1852-1881.

Det angis side 143 i Sjøfart- og Byhistorien at i 1872 ble undervisningstilbudet utvidet:
"Realclasse" blei opprettet ved Skudeneshavns almueskole fra mars 1872 med følgende fag: Norsk muntlig og skriftlig, tysk muntlig og skriftlig, naturhistorie, religion, historie, geografi, matematikk, regning og skrivning. Klassen besto av 21 elever, herav 9 piker."
- 43% jenter i realklasse i 1872 i Skudeneshavn ... det vitner om et samfunn som er kommet langt i likestilling. 

Så gikk årene og barnetallet har økt, skolen ble for liten, og mer plass måtte skaffes. 
Og da ser vi på neste postkort med samme motiv som det opprinnelige, og med samme utgiver O.O.Berge, at utseende på skolen er forandret.

"Fra Skudeneshavn."     Postkort utgitt av O.O. Berge  ca 1909                       Postkorteier: Lars Magne Nes

Morgenavisen  29. september 1909

Man har tydeligvis hatt behov for å ta i bruk lofts-etasjen, for nå er det valmede tak borte og det er mønetak på hele bygningen. Rimeligvis har store barnetall gjort det nødvendig med mer plass i skolebygningen.

Nok en gang har byen søkt om midler fra "Oplysningsvæsenets Fond.
Og man har fått tilslag, se oppslag i Morgenbladet 29. september 1909:
"Kommunelaan"
"Skudeneshavn Ladested 13.000 Kr til Ombygning af Stedets Folkeskolebygning og til Indfrielse af et Sparebanklaan."

Nå skriver vi 2023.
Den gamle folkeskole-bygningen i Skudeneshavn gjør fortsatt god nytte for seg, etter over 160 års bruk.

Og så gjør de to postkortene utgitt av O.O. Berge også sin nytte: De viser i bilder den historiske utviklingen i området.
Og så hjelper de til å datere andre bilder fra Skudeneshavn der skolebygningen vises:
- Før og etter 1909.

 

Skudeneshavn   17. januar 2023

Jan Marton Jensen

PS:
Det er kommet melding fra Håkon Jespersen vedlagt det som skal være et gammelt bilde av skolen slik den opprinnelig ble bygget, året for dette oppgis til 1859. Det virker som skolen da har vært noe kortere.
I så fall har det vært en første forlengelse av skolen, men der man da har beholdt det valmede taket. 
Her er dette bildet: Lenke

Kilde:

Lars Magne Nes

April 1947
Simon Nes og Alf Midbøe
"Almueskolen"
Skudeneshavn Sjøfart- og Byhistorie, Ny utgave, side 141 ff: Lenke