14. november 2021

Hans Jacob Grøgaard: Eidsvollmann, ABC-forfatter ... og "Merraflåer"


 

Hans Jacob Grøgaard   (1764-1836)    Kilde: Biskop Neumanns minneskrift 1836




"Hans Jacob Grøgaard (født 5. april 1764 i Hof i Hedmark, død 22. mars 1836 i Bergen) var prest, folkeopplysningsmann, forfatter og eidsvollsmann. Han regnes som en av de fremste folkeopplysningsprestene, ikke minst på grunn av lærebøkene han skrev som var hovedverk i skolen i lang tid."

Dette er innledningen om ham på Lokalhistoriewiki (se Kilde).
Grøgaard er kjent som stortingsmann i 1814 og forfatter av ABC-bok som ble brukt i alle skoler i Norge.
 
Men på Karmøy er han mest kjent som ... "merraflåer".
Og han har bidratt til at karmøyfolk har hatt noe å snakke om i årevis etterpå ... for denne historien har levd på lokal folkemunne i over hundre år. 
Til slutt satte Johanne Ferkingstad (1884-1966) historien på trykk i 1958 i sin bok (på eget forlag) om "Soger og segner frå Karmøy": Hun har fire beskrivende sider  i boka og med denne tittelen:
"Då presten Grøgård og huslæraren hans flådde den første merra på Karmøy etter at Kristenretten vart innførd". (Se Kilde).
 
Vi er på Skudenes prestegård og året er en gang mellom 1790 og 1795 ... Grøgaard er kapellan og gift (1792) med presten Truls Christian Krog (1722-1806) sin datter Anne Marie (1772-1851).
Allerede har Grøgaard presteutdannelse fra København, der han også har vært lærer, og blitt påvirket av opplysningstiden som spredte seg i Europa.
I 1795 er han 30 år og vil praktisere opplysningsvirksomhet.
Han har sett seg rundt i fattigslige Karmøy og finner at store matressurser ikke blir brukt: Hesten. 

Kilde: Johanne Ferkingstad 1958, ill. side 25
Johanne Ferkingstad gir en malende beskrivelse av den historiske hendelsen Grøgaard utførte på prestegården i Skudenes.

Hun innleder med: "Grøgård var kapellan hjå Truls Christian Krogh frå 1789 til 1795. I den tida var det endå, mellom folk på Karmøy, heilt utenkjande å eta hestekjøt eller nytta noko av hestane i det heile."

Men en opplysningsmann som Grøgaard må ha ment at dette var for gale ... så han ville egenhendig demonstrere slakting av ei tilårskommen merr eid av Gunnar Falnes (se tekst under illustrasjonsbildet til høyre). "Frimann" er Wilhelm Frimann Krog (1767-1825) sønn av Truls Christian Krog , og senere amtmann i Rogaland fra 1814-1824.

Og denne flåingen gikk det gjetord om. Johanne Ferkingstad:
"Hendinga vart sidan ståande samtaleemne i bygdene ikring på Karmøy, ned gjennom lange tider.
Ja, det spurdest og langt utanom Karmøy."

Fra Skudenes flyttet prestefamilien Grøgaard i 1797 til Øyestad og i 1811 til Vestre Moland.
Og det er herfra Grøgaard blir en av mennene på Eidsvoll i 1814. 

Og nå slår også folkeopplysningmannen Grøgaard til.
I 1815 og i 1816 utgir han lærebøker for barn.
Om  dette kan vi lese på  Lokalhistoriewiki (se Kilde):
"Det er ikke først og fremst som eidsvollsmann han blir huska, men som lærebokforfatter og folkeopplysningsmann. Han ga i 1815 ut en "ABC", og i 1816 kom "Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikerne". Begge ble brukt i skoleverket gjennom store deler av 1800-tallet. Så sent som i 1872 kom det siste opplaget av hans ABC. Boka var bare på 32 sider, men hadde stor innflytelse på skolen. I forordet la han vekt på at barns utdanning bør starte med det som er lettest å forstå; man skulle ikke som enkelte gjorde begynne med vanskelige religiøse læresetninger."

Grøgaard er fyldig omtalt i en artikkel av Berit Eide Johnsen i Heimen 2 2017. (se Kilde)
Dette er en dyptpløyende fagartikkel om Hans Jacob Grøgaard som pedagog og opplysningsmann.
Og den som  vil sette seg inn i strømninger i Norge i tiden omkring 1814 får god innsikt her.
Hun har gitt sin artikkel tittelen: (se Kilde).
"«Fornøielig uden Skjenden, Hug og Slag»"
"Abc- og lesebokforfatteren Hans Jacob Grøgaard – en pioner i sin tid"

"En pioner i sin tid" ... skolemessig.

Men også ved å utfordre eldgamle tradisjoner, ja gammel lovgivning, som bestemmelsene i Gulatingsloven. Arkelog Frans-Arne H Stylegar har en fyldig beskrivelse i en artikkel fra 2013: "Smaken av hest" (se Kilde).
Stylegar skriver også om hendelsen på prestegården i Skudenes:

"Flere steder går det sagn om den første øvrighetspersonen i bygda som selv flådde en hest. Omkring 1790 flådde kapellan Grøgaard i Skudenes en merr sammen med huslæreren, og det til stor oppstandelse. Bedre ble det ikke da han ville bruke «mærrahuden» til sjøstøvler til prestens medhjelper, men det gikk godt, og fra da av var det vanlig at bøndene på Karmøy flådde hestene selv."

Så Hans Jacob Grøgaard ble virkelig en pioner.
Både som undervisningmann og som merraflåer.
 
Og så må dette ha påvirket Karmøybuen.
Til å kunne stille spørsmål ved det bestående, til frimodighet og kanskje litt opprør.
For fra prestegården i Skudenes har det sprunget ut flere sentrale personer som har påvirket Norge fundamentalt.

Skudeneshavn  14. november 2021

Jan Marton Jensen


Kilde:
 
 
1997 
Rune Hemnes: "På folkemunne - segner og historier frå Karmøy", side 98 ff:  Presten Grøgård
 
2001
Ingolf Ytreland i "Falnes Kirke 150 år", side 99 ff
"Dei mest særmerkte prestane": Hans Jacob Grøgaard 
 
1836
 
Slektsinformasjon
Hans Jacob Grøgaard på "Hemneslekt": Slektstavle   
 
1815
Hans Jacob Grøgaard: Den originale ABC, og med transkripsjon til nyere norsk skrift: ABC-Bog
 
2017
Berit Eide Johnsen  i Heimen nr 2-2017
 
2014, 19. august    
Rebekka Alette Skaar:   Artikkel i Bergens Tidende om religion, gamle matskikker og askese:
"Livet var festlig men så invaderte askesen Norge"
 
2013, 4. mars
Frans-Arne H Stylegar:  Arkeolog med fagartikkel om temaet
"Smaken av hest"

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , ,

7. november 2021

Om Mus og Menn på Azorene


Maleri: "Viking Longship on the Water" av N C Wyeth (1882-1945)     Foto: Hulton Archive/Getty
 
"Did Vikings and their stowaway mice beat Portugal to the Azores?"
"Evidence from animal remains shows Norse seafarers settled on the islands centuries before Portuguese explorers".

Bildet øverst og overskriften her er fra en artikkel 31. oktober 2021 i den engelske avisen "The Guardian" ... som gir ny informasjon om de norske vikingers oppdagelser på 7-800-tallet. (se lenke til hele artikkelen under Kilde).
Azorene  ligger langt ute i Atlanterhavet
Denne gangen gjelder det Azorene  ... langt ute i Atlanteren, vest for Portugal (se kart).
Alle har tatt det for gitt at det var portugiserne som fant øygruppa  ... på 1400-tallet.
Men "The Guardian" skriver:
"They came from the land of the ice and snow and the midnight sun – but still ended up in some balmy destinations. This is the conclusion of researchers who have discovered evidence to support the idea that the Vikings settled on the clement shores of the Azores several hundred years before the Portuguese arrived in 1427."
Og det er to separate vitenskapelige analysemetoder som understøtter konklusjonen at vikingene var på Azorene først:
- Analyse av gammel møkk etter ku og sau
- Analyse av dagens  husmus på Azorene

Gammel møkk gir åpning for tidfesting etter karbondaterings-metoden ... og da kommer man til 700-800 tallet.
Og når i tillegg møkka inneholder lite pollen fra trær ... da konkluderer man at vikingene som kom har svidd av vegetasjonen for å skape grunnlag for grasvekst for husdyr, det nevnes kyr og sauer:
" These were found to be rich in organic compounds that are found in cow and sheep faeces. At the same time, these samples were also found to contain high levels of charcoal but were low in pollen from native trees."

Karbondatering av møkk var den ene analysemetoden ... en velkjent metode.
Norsk husmus     Bilde fra "The Guardian"
 
Den andre metoden var studier av husmus på Azorene.
Det viser seg at husmus har geografiske markører i sitt DNA:
"Searle’s studies have revealed that populations of the house mouse, Mus musculus, have different genetic signatures depending on their locality. “By analysing the mitochondrial DNA – which is inherited through the female line – we can tell the difference between mice from different parts of Europe,” he said."
 
Denne "vikingmusa" er allerede kjent flere steder:
"In the British Isles, one distinctive house mouse lineage is found in Orkney, the Isle of Man, the Hebrides, Caithness and parts of Ireland.
“These were all areas of Viking influence and, crucially, when we looked at Norway, we found that mice there carry the same genetic signature,” Searle said."
 
Så forskerne konkluderer:
"Then, a few years ago, Searle looked at two other locations much further to the south: the Azores and Madeira – and in both places they found mice there carried the same genetic signature as that carried by the Viking mouse."
----------------------------
"Nordvegen Historiesenter" på Avaldsnes har mye viking-informasjon.
Marit Synnøve Vea har der en egen artikkel om "Vikingferder", se lenke under Kilde
Under avsnittet "Hvor dro vikingene?" angir hun:
"Norske vikinger: Helst til Island, Grønland, Nord-Amerika, Vesterhavsøyene, Irland, Skottland, Nord-England."
- Nå kan hun legge til Azorene.
 
En av de kjente lokale vikingene som dro ut på oppdagelsesferd er "Ramna-Floke".
Han dro ut fra Sveio år 868 angis det ...  til det som dengang var kalt "Garðarsholmr".
Her syntes Floke det var så kaldt at han ga øya navnet "Island".
- Sveio har fått mye ut av "Ramna-Floke" ... reiselivsmessig.

Men 100 år før Floke ... hvem var de vikinger som reiste ut, oppdaget og slo seg ned på Azorene?
Kan det ha vært noen utvandrende vikinger fra vårt distrikt?
Karmøy har en rik vikinghistorie ... og vi finner naust både på Ferkingstad (Hop) og i Skudenes (Lahammer). Der har det vært skip som i størrelse kunne romme både ku og sau. 
Og mann og mus ...
 
Hvem vet ... kanskje det mitokondrielle DNA'et i våre lokale husmus kan gi en indikasjon?
 
Skudeneshavn   7. november 2021
Jan Marton Jensen
 
Kilde:
 
 
12. oktober 2021
Originalartikkel i "Proceedings of the  Natinonal Academy of Sciences"
https://www.pnas.org/content/118/41/e2108236118

 

Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter: , , , , , ,
Abonner på: Innlegg (Atom)