22. mars 2023

Lang åker på Langåker

Postkort    "Østre Langaker. Færkingsta & Stol."           Postkortet eies av Lars Magne Nes

Dette postkortet er sendt fra Serine Langåker til en mottaker på Sevland med nyttårshilsen en gang i begynnelsen av 1900-tallet. Postkortet, på baksiden, har ingen angitt utgiver, det eneste trykket er tallet 17 nederst.

Bygget midt på bildet er den opprinnelige bygningen, oppført i 1906, og som i 1919 ble "Langåker Handelslag".
Til høyre er daværende "Langåker skule", med 3-dørs utedo. Skolen ble oppført i 1891.
Veien på skrått gjennom bildet er nåværende fylkesvei nr 47. Den ble bygget i 1873.

Dette blogginnlegget er gitt tittel: "Lang åker på Langåker".
Man kan si at det både er en selvfølge og smør på flesk.
Men det er en grunn til å dvele ved selve navnet, fordi det i sin form kan fortelle historie og si noe om opprinnelse.

Frode Fyllingsnes
skriver i "Karmøys Historie - Middelalderen" om dette, se Kilde:
"Langåker er i utstrekning den største gården i Ferkingstad sogn, og har på 1600-tallet like høy landskyld som Ferkingstad".
Og så fortsetter han om navnet Langåker:
"Langåker "krever" en modergård, siden noen må ha hatt en åker her før det ble etablert en egen gård.
Det er mest nærliggende å tro at Langåker kan være skilt ut fra Ferkingstad."

Og så angir Fyllingsnes at Langåker en gang har vært enda større, fordi Kvilhaug og Kvilhaugsvik også har tilført Langåker i tidligere tider.

Utstein Kloster       Kilde: MUST
Med Langåker som "lang åker" sett fra Ferkingstad, da er vi tilbake til Kong Ferking, ref også blogginnlegget om "Kongsborgen på Ferkingstad" av 21. januar 2023, se Kilde.

Vi vet at Langåker historisk har vært eid av Utstein Kloster:
Sten Simonsen utga i 2015 sin bok on "Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år".
Han skriver side 8 om:
"Eigarforhold"

"Når me fyrste gong får høyra om Langåker og Ferkingstad på 1600-tallet, høyrer gardane under Utstein Kloster. Det same gjer Stava, dei to Risdal-gardane og Skitnadal."

Og han fortsetter:
"... det er rimelig å tru at Langåker var ei gåve til klosteret frå kongen".

Om Utstein Kloster er det en fyldig artikkel på Lokalhistoriewiki, se Kilde.

Harald Hårfagre og hans far Halvdan Svarte    Kilde: Flateyjarbók/Wiki
Der er innledningen:

"Ifølgje Snorre var Utstein ein av Harald Hårfagre sine kongsgardar. Han har opplysningen frå Haraldskvadet dikta av Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord. Her blir Harald omtalt som østmenns herre som holder til på Utstein."

Da kan vi oppsummere:
- Langåker har gjennom tidene vært både konge- og kloster-eiendom.

Som det meget gode jordbruksområde dette er kan man forstå at "den politiske makt" har tidlig tilegnet seg eierskapet her.

Slik har Langåker vært en del av den historiske nasjonsbyggingen i Norge.



Postkortet øverst viser de gode jordbruksområdene i området en gang på begynnelsen av 1900-tallet.
Helt til venstre på bildet ser man en stor åpen grøft, dette må være for å drenere jordsmonnet bedre, og dermed skape det beste grunnlag for god jordbruksdrift.

Og nå over 100 år senere ivaretas driften her på samme vis, der
"Langåkergarden"er både:
- et historisk klyngetun og
- et driftsselskap med fokus på grønnsaker og poterer.  - Moderne driftsformer gjør dette mulig.

Og da kan det passe med nok et postkort oppgitt være fra Langåker. Det ser ut til å være av samme utgiver som det øverste ... vi gjenfinner tallet 17 på baksiden. Kortet er sendt som nyttårshilsen til en mottaker i Skudeneshavn og er poststemplet Kvilhaug.

Postkort   "Parti fra Langaker."            Postkortet eies av Lars Magne Nes
Dette siste postkorter er av utgiveren kalt "Parti fra Langaker" ... det riktige idag burde vært å angi  "Parti fra Kvilhaug".
Men nå vet vi at historisk sett har Kvilhaug vært en del av Langåker, som har vært en del av Ferkingstad.

Det nærmeste huset står her fortsatt, og ligger rett nord for kirkegården som har navnet "Ferkingstad gravplass".

Dette er et flott postkort .... det er som et blikk tilbake i tid, der de fire kvinnene i arbeid med såting av høy er som et frosset tidsbilde ... om en tid som var.

Det antas at Kong Ferking er gravlagt på Kvilhaug i en haug kalt "Det store kvæle", den ligger midtveis mellom Ferkingstadkirka og gravplassen, se posisjon og info på Kulturminnesøk under Kilde.

Den haugen skal ha vært 16 meter i diameter, men er ganske redusert nå.
Derfra ville Kong Ferking hatt samme utsikt som på det siste postkortet, over både Kvilhaug, Langåker og Ferkingstad.
Og han kunne følge med hvis gullkalven hans ble funnet ...


Skudeneshavn  22. mars 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

2000 Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - Middelalderen"
Fra "En bosettingshistisk vandring" om Langåker side 158
https://www.nb.no/items/aba25e7098dc79b6cc36168fb9b813d0?page=161&searchText=Lang%C3%A5ker

31. januar 2023
"Historiske Glimt fra Skudenes"
"Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/01/kong-ferking-og-kongsborgen-pa.html

Kulturminnesøk
Kart og info om gravhaugen "Det store kvæle" på Kvilhaug: Lenke

Om Utstein Kloster
https://utsteinkloster.no/
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Utstein_kloster

25. mai 2022
"Historiske Glimt fra Skudenes"
"Langåker Handelslag i 100 år"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/05/langaker-handelslag-i-100-ar.html

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden"
"Folk og liv gjennom 400 år"

13. mars 2023

Havari og Redning - Læring etter forliset av "Katharina Dorothea Fritzen" i 1925 - Om Skudenes Redningsstasjon

"Katharina Dorothea Fritzen" grunnstøtt 2. januar 1925 vest av Skude
Det tyske dampskipet "Katharina Dorothea Fritzen" på 6000 tonn tok feil kurs 2. nyttårsdag 1925 i et kraftig stormvær. Man hadde ikke ajourførte sjøkart ombord, og i stedet for å gå nordover inn Karmsundet kom skipet inn på Vikevågen. Der klarte mannskapet å snu den store damperen, men så gikk det galt og man grunnstøtte på skjærene ytterst i Vikevågen vest av Skude klokka 6 om morgenen 2. januar.

"Katharina Dorothea Fritzen" - Redning av mannskap
Bildene her 2. januar 1925 viser hvordan redningsarbeidet ble gjort ...  merk linene til land fra akterstevnen.

Og det gikk bra, mannskapet på 26 ble berget, 25 med "båtmannstol". (I parantes: Skipperen ville IKKE berges, han måtte hentes med makt senere da været hadde roet seg).

Om dette forliset vet vi mye, for der er gode kilder om ulykken, se f.eks Erik Bakkevigs beretning under Kilde.

Men hvor dramatisk redningsarbeidet var det vet vi mest om fra et intervju Ingolf Ytreland hadde med los Toldus Thomassen (1882-1973) i Haugesunds Avis den 18.april 1963:
"Om seglskuter og redningsstasjonen i Skudeneshavn"
.
Vi siterer fra intervjuet:
"I januar 1925 gjekk ein tysk steambåt på land utfor Skude. Me hadde ikkje utstyr som trongst slike tider. Storver var det, så me kunne lite og inkje gjera, men me fekk mannskapet til å forstå at dei måtte halda seg i ro så lenge. Båten hogg så det likna på tordenbrak.
Tyskarane lempa på sjøen ein bom med tau i, og me fekk tak i bommen og strekte ei sterk line. Heile mannskapet på tjueseks mann vart berga. Hadde  båten gått på sjølve Skudeskjeret, så hadde alle gått ned."

Hgsd Dagblad 3. mars 1927
Først i Norge
Videre fra intervjuet med Toldus Thomassen:
"Men så vakna tanken om skikkeleg utstyr, om gevær til å skyte ut bergingsline med. Formannen i redningslaget her, Pedersen, var fyr og flamme med ein gong. Gevær fekk me heim frå England, fyrste redningsgeværet som kom til Norge! og i 1926 var redningsstasjonen i orden. Losane tok på seg tilsynet, gratis, og slik har dei det framleis".
 
I Haugesunds Dagblad 3. mars 1927 kan man lese:
"Redningsapparatet paa Skude fyr."
"Det virker utmerket"
"Norsk selskap til skibbrudnes redning installerte, som man vil huske, ifjor paa Skude fyr, Skudeneshavn et redningsapparat for skibbrudne. Redningstauet utskytes ved hjelp av en mindre kanon.
Det er lett flyttbart og betjenes av losene i Skudeneshavn.
Tirsdag foretokes , under ledelse av inspektør Arntzen, en prøve med apparatet, hvorved det lykkes å skyte linen optil 375 meter.
Det er et prisverdig tiltak Redningsselskapet her har gjort."

 
I intervjuet med Toldus Thomassen nevnes to redninger utført allerede i 1927 og 1928 med det nye redningsutstyret, i 1927 ved "Krågå sør for Bokn" og i 1928 ved forliset av motorkutter "Warrior" fra VeaFlatmøy-holmen som ligger mellom Føyno og Torvastad, - begge forlisene dramatiske og der ikke alle kunne reddes.

Om Warrior-forliset skriver Haugesunds Dagblad 10.2.1928 bl.a. (se hele artikkelen under Kilde) ... at lokale folk fra Føyno og Torvastad hadde oppdaget forliset og forgjeves hadde forsøkt å komme inn til Flatmøy med båt, men dette var ikke mulig, slik været var.
Men så: ...
"telefonerede man til Skudenes losstasjon og anmodet et par av de derværende loser om aa ta med seg rakett-apparatet og øieblikkelig bile ut til Torvastad med det".
"Rakett-apparatet kommer"
"Klokken ca 1/2 2 var 3 av Skudeneslosene, Høines, Thomassen og Peder Vikre, og ytterligere en mann fra Skudenes kommet tilstede med redningsline og gevær". (Hgsd Dagblad 10.2.1928).

- Slik fikk man berget de 3 gjenværende på holmen, mens 2 av mannskapet på "Warrior" allerede var tatt av bølgene, og 3 frøs ihjel.

Hgsd Avis 21. juni 1934     Utsnitt
Dresdens forlis i 1934
Om det 15.000 tonn stor tyske turistskipet "Dresden" sitt forlis i 1934 er det mye stoff og mange bilder.

Den 20. juni var skipet bortpå "Arsgrunnen" ved Bokn, det tok inn vann og måtte raskt "landsettes" for ikke å synke. Ombord var mer enn 1300 mennesker, 996 passasjerer og 334 besetning.

Man valgte landsetting ved "Hestavika" sør for Blikshavn Leirområde, da var vannet i ferd med å slukke fyrkjelene.

Passasjerer og besetning kunne reddes dels med livbåter til land, samt at Stavangerskes "Kronprinsesse Märtha", kom inntil på utsiden og kunne ta imot ca 400 passasjerer.

Om bergingen i Hestavika er det mye informasjon og bilder.

Men det neste bildet er spesielt, for hva er det nå som skjer?
Dette er et postkort i eie av Lars Magne Nes.
På postkortets fremside er skrevet med hånd: "Havdur ved Dresden 1934", så det er ingen tvil om hva som her vises.
På baksiden er der ingen angivning av hvem som er utsteder, men all fortrykket tekst er på engelsk, - så her har kanskje postkortutgiveren siktet mot et internasjonalt marked.

Postkort: "Havdur ved Dresden 1934"  15. juli 1934     Postkorteier Lars Magne Nes            Fotograf: Ukjent

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hgsd Avis mandag 16. juli 1934    Utsnitt




Vi kan tidfeste når postkortbildet er tatt, det fremgår av artikkel i Haugesunds Avis den 16. juli 1934. Det var søndag 15. juli 1934.
Avisen skriver:
"Vellykket redningsøvelse ved "Dresden"s vrak igår"

"Øvelsene som var arrangert av Skudenes redningsselskap hadde samlet ca 2000 mennesker fra hele distriktet."

Formannen i Skudenes avdeling av Redningsselskapet, Peder Elias Pedersen, ønsket velkommen og minnet med eksempler om viktigheten av det lokale redningsarbeidet:
"Skudenes redningsstasjon som man idag skulle få se et par demonstrasjoner av, viste ved forliset på Flatøy hvor nyttig det er å ha en redningsstasjon i distriktet. Stasjonen ble betjent gratis av losene i Skudenes."

Og så får man vite hvordan øvelsen forløp:
"Etter at "Havdur" hadde gitt et sangnummer smalt det første skudd og linen suste i en veldig bue over "Dresden" og tok sjøen omlag hundre meter nord for skibet".
De "skibbrudne" ombord halte over og fikk til slutt slått linen fast så redningstolen kunne gå over etter den første av dem."

Artikkelen fortsetter med beskrivelse av flere demonstrasjoner og navngir to losgutter, brødrene Trygve og Johannes Thomassen, som "reddes" fra "Dresden" via båtmannsstol.

 "Etter enda et sangnummer av "Havdur" holdt Alf Midbøe en stemningsfull tale for anledningen hvoretter det var innsamling til redningsaken."

2000 mennesker i 1934, samlet til et arrangement i regi av Redningslaget i Skudenes, det vitner om den innsats og den oppslutning Redningsselskapet har hatt og har i vårt område
.

Derfor passer  det å vise et av Redningsselskapets moderne skuter "RS146 "Stormbull" på besøk i Skudeneshavn i 2012:

Redningsselskapets "Stormbull" i Skudeneshavn 10. mai 2012            Foto: Jan Marton Jensen
Redningshistorie
1891
Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) blir stiftet 9. juli 1891.

Hgsd Avis 2. 9.1954     Utsnitt

1912
Skudenes avdeling av NSSR ble stiftet i 1912 med  Peder Elias Pedersen som formann i styret fra 1912 til 1938.

1926
Skudenes Redningstasjon opprettes, driftes av losene, og med Norges første "redningskanon"

1934
2000 mennesker støtter Redningsselskapet i Skudenes ved "Dresden"s vrak

1954
Los Sivert Bertoldus Thomassen får Kongens fortjenesmedalje i gull.
"Han har vært med på å redde 73 mennesker" opplyses det i Haugesunds Avis 2.9.1954.

 

Skudeneshavn  13. mars 2023

Jan Marton Jensen


Kilde:

Redningselskapets historie
https://rs.no/redningsselskapets-historie/

Redningsselskapet - Oversikt over redningsskøyter
https://rs.no/om-oss/redningsskoytene/

Album på Skudenesbilder: Forlis

Oktober 2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene - Fra Skudefjorden til Bømlahuk"
  "Katharina Dorothea Fritzen", side 17-18
  "Dresden", side 67-71

18. april 1963
Haugesunds Avis
Ingolf Ytreland intervjuer Toldus Thomassen
"Om seglskuter og redningsstasjonen i Skudeneshavn"
https://www.nb.no/items/4b67d9ec6913be738d3aba3b9894639e?page=3&searchText=%22barken%20elisa%22

6. mars 1962
Haugesunds Avis
"Los S.B. Thomassen forteller om 50 år i barmhjertighetens tjeneste"
"Redningslaget i Skudeneshavn og redningsstasjonen har deltatt i en rekke strålende bergninger"
https://www.nb.no/items/cbe506733421d6917bda69d8d35d86fc?page=3

1. juli 1954
Tildeling av Kongens fortjenestemedalje i gull 1. juli 1954
https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=&type=27125&aarstall=1954 

16. juli 1934
Haugesunds Avis
"Vellykket redningsøvelse ved "Dresdens"s vrak igår": Lenke

21. juni 1934 - Dresdens forlis
Oppslag i Haugesunds Avis: Lenke
Oppslag i Haugesunds Dagblad: Lenke 

10. februar 1928
Haugesunds Dagblad
"Fem fiskere satte livet til ved forliset på Flatmøy igaar"
"Tre mann blev reddet etter aa ha staatt et halvt døgn på skjeret"
https://www.nb.no/items/c00da9024503f7f28a969a5422a73f2a?page=0&searchText=%22warrior%22

Flatmøy på kartet: Lenke
Hestavika på kartet: Lenke