Viser innlegg med etiketten Forlis. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Forlis. Vis alle innlegg

30. mai 2026

Skipshistorie: Om D/S "Breme" sitt forlis i Nordsjøen 3. juli 1933 - Og om Heltemot

D/S "Breme"   R-110-SN
Innledning
Dette blogginnlegget handler om ... "Forlis og Heltemot", konkretisert ved historien om Skudeneshavnfartøyet D/S "Breme". 
I en sjøfartsby som Skudeneshavn, der byens skuter fartet på alle hav, har folk vært velkjent med risikoen med å ferdes på havet. Likeså for Vest- og Sør-Karmøy med sine mange fiskebåter på fiske i Nordsjøen, ved Island og langs norskekysten. 
Oftest gikk det bra, men noen ganger ikke, det ble forlis. 
Og det er da man kan oppleve redningsarbeid, der noen av sjøfolkene viser ekstraordinær innsats og heltemot.
Et slikt eksempel får vi med historien om D/S "Breme".

D/S "Breme"
Dette 365 tdw store dampskipet ble bygget i Frankrike i 1917, opprinnelig som patruljebåt for den franske marine, og der gitt navnet "Breme".
I 1927 ble D/S "Breme" kjøpt til Skudeneshavn for kr 35.000 av Chr. Gjestsen m/flere. Det ble opprettet et aksjeselskap, A/S Breme, og blant aksjonærene var Eyvind Jensen, Jacob Thorsen og David Midbøe. 

Båten gikk i isesildfart og generell fraktfart. 
På åpningsbildet ser vi dekkslast med tønner for isesildfarten.
I 6 år opererte D/S Breme slik, men i juli 1933 gikk det galt.
 
D/S "Breme" sitt forlis i Nordsjøen 3. juli 1933
På vei fra Nordenham/Bremerhaven til Halden med en last på 275 tonn koks ombord, herav 75 tonn som dekkslast, fikk Breme problemer oppunder danskekysten, ved "Horns Rev". En lekkasje i forskipet utviklet seg raskt, skipet veltet og sank i løpet av få minutter.
Det var høydramatisk for de 12 som var ombord, livbåtene kunne følge med ned i dypet, og de fleste ombord hadde nok med å kaste seg i sjøen og komme seg bort fra dragsuget da Breme sank.
Nå vet vi at to av mannskapet, med meget knappe marginer, klarte å få fri den ene livbåten i siste sekund.
Etter lang tid fikk de alle ombord, og etter flere timers roing kom de seg til  "Horns Rev Fyrskib", og så videre til sjekk og sykehus i Esbjerg, kapteinen og maskinsjefen var blitt skadet ved forliset.

Reportasje i Esbjerg-avisa "Vestkysten" 4. juli 1933
"Norsk Damper sunket ved Horns Rev" var oppslaget på første side, med en lang beskrivelse av dramatikken.
Her er et utsnitt av førstesideoppslaget, hele artikkelen under Kilde.

Første side i avisa "Vestkysten", Esbjerg  4. juli 1933   Utsnitt  

Man får en forståelse av dramatikken når man leser hele artikkelen i "Vestkysten". 
Den skriver om en  .... "Skibskatastrofe, som ved et Mirakel ikke krævede noget Menneskeliv."

Det skulle vise seg at bak "Mirakelet" sto to unge sjøfolk fra Skudenes.
Det kommer vi tilbake til, men først tar vi med oss det første av 3 oppslag som kom i Haugesunds Avis om denne saken:

Hgsd Avis 8. juli   1933     Utsnitt 

Haugesunds Avis 8. juli 1933
"Da "Breme sank på Horns Rev"
"Mannskapet forteller om forliset"
 

 Her får vi vite:
"Endel av mannskapet til den forliste Skudeneshavndamper "Breme" er nu kommet hjem til Skudeneshavn. De forteller at det var nokså høi sjø da forliset skjedde, likesom det neppe gikk mer enn ett minutt fra båten krenget over og til den sank.
Av den grunn fikk man heller ikke tid til å få nogen av livbåtene ut.
Til alt hell ble den ene av båtene skyllet løs idet "Breme" krenget over og begynte å synke. En av mannskapet , Karl Faltinsen Vik fikk hoppe i livbåten i det samme og fikk også hjelpe en til ombord som ikke nådde båten. De andre måtte hoppe som de gikk og stod i sjøen. 
Blandt de som hoppet var også kaptein Sivertsens frue som ikke kunde svømme. Kapteinen hoppet imidlertid etter og holdt henne oppe til livbåten kom sig bort til dem og fikk dem ombord. De hadde da ligget i sjøen i ca. 20 minutter.
De andre av mannskapet ble så pikket op en etter en, men på grunn av den høie sjø gikk det ikke fort. Den siste som blev tatt op var Klaus Solvig som da hadde ligget i sjøen en hel time." 
Og så får vi vite at de rodde i 4 timer før de kom til Horns Revs Fyrskib.

Men det var ikke slik at livbåten hadde løsnet av seg selv.
Det var to av mannskapet som sørget for å få løs båten på den meget korte tiden som var tilgjengelig.
Det var dette som reddet hele mannskapet.

Da disse dramatiske detaljene ble klarlagt, om sekundstriden for å få løs livbåten, da kom det en ny artikkel i Haugesunds Avis.

En innsender som underskriver seg som L. D--e., har noe viktig på hjertet:
 


Hgsd Avis 31. juli 1933   Utsnitt

Haugesunds Avis 31. juli 1933
"En sjømannsdåd som bør få sin påskjønnelse"
 "Da meddelelsen om det uhyggelige forlis, som S.s "Breme" forleden led ved Horns Rev, gikk gjennom avisene, fikk man inntrykk av at det måtte tilskrives en ren tilfeldighet at mannskapet blev reddet, derved at en livbåt kom flytende på sjøen og løs av sig selv, da skibet la seg over på siden.
Nu, da mannskap og offiserer for en tid siden er kommet hjem, kommer det klart frem at det slett ikke var noen tilfeldighet, men mot og snarrådighet fra de to unge menn, matros Trygve Thomassen Høines og fyrbøter Karl Faltinsen Vik, som gjorde at ikke "alle blev derute".
 

 

Og så beskriver innsenderen hvordan Trygve og Karl har kjempet en sekundstrid for å løsne livbåten fra davitene, og fått svingt den ut.

Innsenderen konkluderer: 
.... at de to unge menn, i stedet for å kaste seg i sjøen ... 
 "holdt de hodet klart og med den allerstørste fare for sitt eget liv, utførte de en redningsdåd for sine skibskamerater og kapteinens unge frue, som var med på turen, som fortjener en varm honnør og berettiget påskjønnelse."  

Hele avisinnlegget under Kilde. 

Som nevnt er dette innlegget underskrevet av L. D--e.
Det er ingen tvil om at dette er Lars Dale (f.1887). 
Han var ordfører i Skudenes 1926-1931, og begge de to heltemodige sjøfolkene var fra hans kommune. Som politisk valgt tillitsmann har han følt et ansvar for at historien ble korrekt, og at innsatsen ble verdsatt og fikk sin påskjønnelse.

Og slik gikk det.
Det blir et tredje avisoppslag i Haugesunds Avis, da er det gått 9 månder, og vi er kommet til mai 1934. 
Da får vi vite: 

 

Hgsd Avis 8. juli 1934   Utsnitt
Haugesunds Avis 9. mai 1934

"Skudenesgutter får belønning for redningsdåd"


"1000 kroner hver og sølvmedalje av Carnegies heltefond for bergningen av mannskapet under "Breme"s forlis."
"Som man husker forliste Skudeneshavnbåten "Breme" i fjor sommer ved Horns Rev totalt.
Skibet kantret og gikk under på få minutter og det skyldtes rask og beslutsom optreden av to Skudenesgutter, Trygve Thomassen og fyrbøter Karl Valentinsen at mannskapet reddet seg."


Vi får vite at Trygve Thomassen er 24 år og Karl Faltinsen 21 år, og så avsluttes artikkelen slik:
"Så vidt vi kjenner til er det første gang at nogen i Skudenes har mottatt den sjeldne påskjønnelse som i dette tilfelle etter alle øienvidners beretning om redningsdåden var absolutt på sin plass."
Hele artikkelen under Kilde.

 

Andrew Carnegie  (1835 Skottland - 1919 USA)

Om Andrew Carnegie og Carnegies Heltefond 

Andrew Carnegie er skotten som emigrerte til USA og der slo seg opp innen stålindustrien. Men så solgte han det som nå ble US Steel og ble filantrop:
"Han solgte virksomheten i 1901 for 500 millioner dollar og donerte 350 millioner dollar til ulike samfunnsmessige formål, deriblant de såkalte heltefond hvor rentene av fondet skulle gå til belønning av heltegjerninger." (Wiki)


"Carnegies Heltefond" har virksomhet i mange land.
Den første utdelingen i Norge ble gjort i 1911.
 

Avslutning
Dette blogginnlegget er om enkeltmennesker som gjorde en forskjell:
- Trygve Thomassen og Karl Valentinsen, de snarrådige ungguttene fra Skudenes som utførte redningsdåden i Nordsjøen da DS "Breme" sank
- Lars Dale, den tidligere ordføreren i Skudenes, som forsto hvilken innsats Trygve og Karl hadde gjort mens DS "Breme" var i ferd med gå til bunns, og som tok opp offentlig at de burde påskjønnes
Og ikke minst: 
- Andrew Carnegie som realiserte livsverket sitt, ble filantrop, og som med sitt Heltefond ville markere at enkeltmenneskers heltemot var verdt en markering og påskjønnelse: 
- I takknemlighet
- Og til inspirasjon

Skudeneshavn   30. mai 2026

Jan Marton Jensen 

PS:
Om "Horns Rev" og om "Fyrskipet Horns Rev - Motorfyrskib nr 1"

Horns Rev
På Horns Rev er det nå den største vindmøllepark i Nordsjøen.
Se Kilde.

Fyrskibet Horns Rev - Motorfyrskib nr 1
Fyrskipet er nå museum i Esbjerg.
Se Kilde. 

 

Kilde:
https://no.wikipedia.org/wiki/Horns_Rev 

https://www.fyrskibet-esbjerg.dk/english 

https://da.wikipedia.org/wiki/Motorfyrskib_nr._1

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn
"Våre gamle skip", om "Breme" side 467
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082725001?searchText=Breme&page=469 

4. juli 1933 
Artikkel i avisa "Vestkysten", Esbjerg
"Norsk Damper Sunket ved Horns Rev", som PDF-fil
Bruk +-tasten til å forstørre tekst for bedre lesing
https://drive.google.com/file/d/1SZm1xFl19Q3m2r4FFfPXKCiKi45wUI28/view?usp=sharing 

8. juli 1933
Haugesunds Avis
"Da "Breme" sank på Horns Rev"
https://drive.google.com/file/d/13uWnBNJZQsvOt19WqIJFhKXcR3L4Str6/view?usp=sharing

31. juli 1933
Haugesunds Avis
"En sjømannsdåd som bør få sin påskjønnelse"
https://drive.google.com/file/d/1hzs0MhD-kJI9NzNMJMKUygY2Ij25OMts/view?usp=sharing

9. mai 1934
Haugesunds Avis
"Skudenesgutter får belønning for redningsdåd"
https://drive.google.com/file/d/11b8JXhEn3ie-R0EkmVc4a8cgkBpBQ1hE/view?usp=sharing

Om Carnegies Heltefond
https://snl.no/Carnegies_Heltefond

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carnegies_Heltefond

https://www.carnegieheltefond.no/

Om Andrew Carnegie
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Carnegie 

https://snl.no/Andrew_Carnegie


 

13. mars 2023

Havari og Redning - Læring etter forliset av "Katharina Dorothea Fritzen" i 1925 - Om Skudenes Redningsstasjon

"Katharina Dorothea Fritzen" grunnstøtt 2. januar 1925 vest av Skude
Innledning
Det tyske dampskipet "Katharina Dorothea Fritzen" på 6000 tonn tok feil kurs 2. nyttårsdag 1925 i et kraftig stormvær. Man hadde ikke ajourførte sjøkart ombord, og i stedet for å gå nordover inn Karmsundet kom skipet inn på Vikevågen. Der klarte mannskapet å snu den store damperen, men så gikk det galt og man grunnstøtte på skjærene ytterst i Vikevågen vest av Skude klokka 6 om morgenen 2. januar.

"Katharina Dorothea Fritzen" -
Redning av mannskap
Redningsarbeidet
Bildene her 2. januar 1925 viser hvordan redningsarbeidet ble gjort ...  merk linene til land fra akterstevnen.

Og det gikk bra, mannskapet på 26 ble berget, 25 med "båtmannstol". (I parantes: Skipperen ville IKKE berges, han måtte hentes med makt senere da været hadde roet seg).

Om dette forliset vet vi mye, for der er gode kilder om ulykken, se f.eks Erik Bakkevigs beretning under Kilde.

Men hvor dramatisk redningsarbeidet var det vet vi mest om fra et intervju Ingolf Ytreland hadde med los Toldus Thomassen (1882-1973) i Haugesunds Avis den 18.april 1963:

"Om seglskuter og redningsstasjonen i Skudeneshavn"
.
Vi siterer fra intervjuet:
"I januar 1925 gjekk ein tysk steambåt på land utfor Skude. Me hadde ikkje utstyr som trongst slike tider. Storver var det, så me kunne lite og inkje gjera, men me fekk mannskapet til å forstå at dei måtte halda seg i ro så lenge. Båten hogg så det likna på tordenbrak.
Tyskarane lempa på sjøen ein bom med tau i, og me fekk tak i bommen og strekte ei sterk line. Heile mannskapet på tjueseks mann vart berga. Hadde  båten gått på sjølve Skudeskjeret, så hadde alle gått ned."

Hgsd Dagblad 3. mars 1927
Først i Norge
Videre fra intervjuet med Toldus Thomassen:
"Men så vakna tanken om skikkeleg utstyr, om gevær til å skyte ut bergingsline med. Formannen i redningslaget her, Pedersen, var fyr og flamme med ein gong. Gevær fekk me heim frå England, fyrste redningsgeværet som kom til Norge! og i 1926 var redningsstasjonen i orden. Losane tok på seg tilsynet, gratis, og slik har dei det framleis".
 
I Haugesunds Dagblad 3. mars 1927 kan man lese:
"Redningsapparatet paa Skude fyr."
"Det virker utmerket"
"Norsk selskap til skibbrudnes redning installerte, som man vil huske, ifjor paa Skude fyr, Skudeneshavn et redningsapparat for skibbrudne. Redningstauet utskytes ved hjelp av en mindre kanon.
Det er lett flyttbart og betjenes av losene i Skudeneshavn.
Tirsdag foretokes , under ledelse av inspektør Arntzen, en prøve med apparatet, hvorved det lykkes å skyte linen optil 375 meter.
Det er et prisverdig tiltak Redningsselskapet her har gjort."

 
I intervjuet med Toldus Thomassen nevnes to redninger utført allerede i 1927 og 1928 med det nye redningsutstyret, i 1927 ved "Krågå sør for Bokn" og i 1928 ved forliset av motorkutter "Warrior" fra Vea på Flatmøy-holmen som ligger mellom Føyno og Torvastad, - begge forlisene dramatiske og der ikke alle kunne reddes.

Om Warrior-forliset skriver Haugesunds Dagblad 10.2.1928 bl.a. (se hele artikkelen under Kilde) ... at lokale folk fra Føyno og Torvastad hadde oppdaget forliset og forgjeves hadde forsøkt å komme inn til Flatmøy med båt, men dette var ikke mulig, slik været var.
Men så: ...
"telefonerede man til Skudenes losstasjon og anmodet et par av de derværende loser om aa ta med seg rakett-apparatet og øieblikkelig bile ut til Torvastad med det".
"Rakett-apparatet kommer"
"Klokken ca 1/2 2 var 3 av Skudeneslosene, Høines, Thomassen og Peder Vikre, og ytterligere en mann fra Skudenes kommet tilstede med redningsline og gevær". (Hgsd Dagblad 10.2.1928).

- Slik fikk man berget de 3 gjenværende på holmen, mens 2 av mannskapet på "Warrior" allerede var tatt av bølgene, og 3 frøs ihjel.

Hgsd Avis 21. juni 1934     Utsnitt
Dresdens forlis i 1934
Om det 15.000 tonn stor tyske turistskipet "Dresden" sitt forlis i 1934 er det mye stoff og mange bilder.

Den 20. juni var skipet bortpå "Arsgrunnen" ved Bokn, det tok inn vann og måtte raskt "landsettes" for ikke å synke. Ombord var mer enn 1300 mennesker, 996 passasjerer og 334 besetning.

Man valgte landsetting ved "Hestavika" sør for Blikshavn Leirområde, da var vannet i ferd med å slukke fyrkjelene.

Passasjerer og besetning kunne reddes dels med livbåter til land, samt at Stavangerskes "Kronprinsesse Märtha", kom inntil på utsiden og kunne ta imot ca 400 passasjerer.

Om bergingen i Hestavika er det mye informasjon og bilder.

Men det neste bildet er spesielt, for hva er det nå som skjer?
Dette er et postkort i eie av Lars Magne Nes.
På postkortets fremside er skrevet med hånd: "Havdur ved Dresden 1934", så det er ingen tvil om hva som her vises.
På baksiden er der ingen angivning av hvem som er utsteder, men all fortrykket tekst er på engelsk, - så her har kanskje postkortutgiveren siktet mot et internasjonalt marked.

Postkort: "Havdur ved Dresden 1934"  15. juli 1934     
Postkorteier Lars Magne Nes     Fotograf: Ukjent 

Hgsd Avis mandag 16. juli 1934    Utsnitt
Vi kan tidfeste når postkortbildet er tatt, det fremgår av artikkel i Haugesunds Avis den 16. juli 1934. Det var søndag 15. juli 1934.

Avisen skriver:
"Vellykket redningsøvelse ved "Dresden"s vrak igår"

"Øvelsene som var arrangert av Skudenes redningsselskap hadde samlet ca 2000 mennesker fra hele distriktet."

Formannen i Skudenes avdeling av Redningsselskapet, Peder Elias Pedersen, ønsket velkommen og minnet med eksempler om viktigheten av det lokale redningsarbeidet:
"Skudenes redningsstasjon som man idag skulle få se et par demonstrasjoner av, viste ved forliset på Flatøy hvor nyttig det er å ha en redningsstasjon i distriktet. Stasjonen ble betjent gratis av losene i Skudenes."

Og så får man vite hvordan øvelsen forløp:
"Etter at "Havdur" hadde gitt et sangnummer smalt det første skudd og linen suste i en veldig bue over "Dresden" og tok sjøen omlag hundre meter nord for skibet".
De "skibbrudne" ombord halte over og fikk til slutt slått linen fast så redningstolen kunne gå over etter den første av dem."

Artikkelen fortsetter med beskrivelse av flere demonstrasjoner og navngir to losgutter, brødrene Trygve og Johannes Thomassen, som "reddes" fra "Dresden" via båtmannsstol.

 "Etter enda et sangnummer av "Havdur" holdt Alf Midbøe en stemningsfull tale for anledningen hvoretter det var innsamling til redningsaken."

2000 mennesker i 1934, samlet til et arrangement i regi av Redningslaget i Skudenes, det vitner om den innsats og den oppslutning Redningsselskapet har hatt og har i vårt område
.

Derfor passer  det å vise et av Redningsselskapets moderne skuter "RS146 "Stormbull" på besøk i Skudeneshavn i 2012:

Redningsselskapets "Stormbull" i Skudeneshavn 10. mai 2012            Foto: Jan Marton Jensen
Redningshistorie
1891
Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) blir stiftet 9. juli 1891.

Hgsd Avis 2. 9.1954     Utsnitt

1912
Skudenes avdeling av NSSR ble stiftet i 1912 med  Peder Elias Pedersen som formann i styret fra 1912 til 1938.

1926
Skudenes Redningstasjon opprettes, driftes av losene, og med Norges første "redningskanon"

1934
2000 mennesker støtter Redningsselskapet i Skudenes ved "Dresden"s vrak

1954
Los Sivert Bertoldus Thomassen får Kongens fortjenesmedalje i gull.
"Han har vært med på å redde 73 mennesker" opplyses det i Haugesunds Avis 2.9.1954.

 

Skudeneshavn  13. mars 2023

Jan Marton Jensen


Kilde:

Redningselskapets historie
https://rs.no/redningsselskapets-historie/

Redningsselskapet - Oversikt over redningsskøyter
https://rs.no/om-oss/redningsskoytene/

Album på Skudenesbilder: Forlis

Oktober 2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene - Fra Skudefjorden til Bømlahuk"
  "Katharina Dorothea Fritzen", side 17-18
  "Dresden", side 67-71

18. april 1963
Haugesunds Avis, side 3
Ingolf Ytreland intervjuer Toldus Thomassen
"Om seglskuter og redningsstasjonen i Skudeneshavn"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19630418_68_89_1?page=3

6. mars 1962
Haugesunds Avis, side 3
"Los S.B. Thomassen forteller om 50 år i barmhjertighetens tjeneste"
"Redningslaget i Skudeneshavn og redningsstasjonen har deltatt i en rekke strålende bergninger"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19620306_67_55_1?page=3

1. juli 1954
Tildeling av Kongens fortjenestemedalje i gull 1. juli 1954
https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=&type=27125&aarstall=1954 

16. juli 1934
Haugesunds Avis, side 3
"Vellykket redningsøvelse ved "Dresdens"s vrak igår"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19340716_40_161_1?page=3

21. juni 1934 - Dresdens forlis
Oppslag i Haugesunds Avis, side 1
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19340621_40_140_1

Oppslag i Haugesunds Dagblad, side 1
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19340621_55_140_1  

10. februar 1928
Haugesunds Dagblad, side 1
"Fem fiskere satte livet til ved forliset på Flatmøy igaar"
"Tre mann blev reddet etter aa ha staatt et halvt døgn på skjeret"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19280210_18_35_1

Flatmøy på kartet: Lenke
Hestavika på kartet: Lenke