Historien om Sandhåland

Sandhålandsanden                         Anders Lundberg 28. august 2012

Alle bygder har sin egen historie.
Med dette bildet av Anders Lundberg fra 2012 er grunnlaget lagt for å forstå "Historien om Sandhåland".
Stikkord her er:
- God drenerende jord
- God tilgang til gjødsel ... les TARE
- Driftige bønder som visste å spa-vende taren godt ned i jordsmonnet

Anders Lundberg skriver:
"Taren brukte de som gjødsel i åkeren, og det gjorde at åkrene produserte mer enn vanlig."

Man minnes sangen av Jeppe Aakjær (1866 -1930):
"Jeg er havren. Jeg har bjælder på,
mer enn hundre, tror jeg, på hvert strå.
Bonden kalder dem for mine fold.
Gud velsigne ham den bondeknold."

Denne sangen kunne vært skrevet til "bondeknoldene" på Sandhåland. For da den danske embetsmann Flor i sin tid besøkte Karmøy kunne han konstatere at bønder som på Sandhåland fikk flere "fold" enn de gode gårdene i Danmark og Skåne.
- Grunnen var dyrkingsteknikken, der tare ble spa-vendt ned i jorda som gjødsel.
Bøndene på Sandhåland hadde "spa-lag" med to mann på hver spade.
Effektivitet, god jordbearbeing og gjødsling ga resultater ... mange fold.

Anders Lundberg har denne teksten til sitt bilde øverst:
"Sandhåland er en gammel gård, og inntil 1700-tallet lå det et lite klyngetun med to bruk nede til venstre i bildet.
Omfattende sandflukt gjorde at husa ble flyttet til Høge Håland, der de ligger idag.

Siden har det skjedd flere jordskifter på gården, og husene til de enkelte bruk ligger idag spredt, ikke samlet i et klyngetun som før.

Gammel og ung på vei mot Sand 15.8.2015    Fotoeier: Emil Sørheim

Anders Lundberg orienterer 15.8.2015    Fotoeier: Emil Sørheim

Sandstranda har alltid vært viktig for brukene på Sandhåland, ikke minst fordi de har hadde tilgang på en svært viktig ressurs: tare.
Taren brukte de som gjødsel i åkeren, og det gjorde at åkrene produserte mer enn vanlig. Åkrene nærmest sanden var så viktige for brukerne at de har overlevd alle jordskiftene som har vært på gården."

"Bøndene nektet å bytte de gode åkerteigene som de selv og forfedrene deres hadde opparbeidet gjennom generasjoner. Denne delen av gården, sentralt i bildet, er i liten grad påvirket av de omfattende og radikale skiftene av jord som skjedde i forbindelse med de mange jordskiftene som har vært her."

På bildet her orienterer Anders Lundberg den 15. august 2015 nede på Sand.

Da hadde han allerede den 17. mars 2015 holdt foredrag på Sandhåland Bedehus om:
"Folk og landskap på Sandhåland fra 1700-tallet til idag".(Se foredraget nederst her under Kilde)

For det viste seg at Anders Lundberg virkelig kjente til "Historien om Sandhåland". Som forsker (nå professor emeritus) ved Universitetet i Bergen hadde han faglig studert utviklingen på Sandhåland, og publisert resultatet i USA i 2008, se under Kilde: "Changes in the Land and the Regional Identity of Western Norway: The Case of Sandhåland, Karmøy".
I denne artikkelen på 28 sider får man virkelig presentert utviklingen på Sandhåland, helt fra tidenes morgen til moderne tid.
Grundigere utredning og dokumentasjon av utviklingen av en bygd på Karmøy finnes knapt.

Historieprosjektet på Sandhåland
Med disse to møtene i 2015 med Anders Lundberg var grunnlaget lagt for det som er blitt videreført som "Historieprosjektet på Sandhåland". Det har vært avholdt en rekke møter der temaene har vært: (se dokumentasjon og bilder under Kilde).

1) Folk og landskap på Sandhåland fra 1700-tallet til idag
2) Historisk vandring til Sand
3) Haustfest og vår historie
4) Sandhåland og fiske
5) Utvandring
6) Stedsnavn-innsamling
7) Tur i utmarka på Sandhåland

Et tillyst 8. møte med tema fra 1940-1945: "Krigsminner" av Johannes Johannessen (1930-2015) har måttet utsettes pga av pandemi. Det regnes med at dette møte kommer nå snart i 2023.

Arne Langåker med "Gjerdehaugs Gjølin"   Fotoeier: Emil Sørheim

Her følger noen få bilder fra møtevirksomheten:

Naturlig nok måtte hesten være med ... som en markering av dens viktighet i jordbruket.
Og ikke minst til glede for barna.

Her er det Arne Langåker med "Gjerdehaugs Gjølin" som drar i vei med barna. Fotoeier er Emil Sørheim.

 

 

Torvspader  Foto: A Lundberg  15.8.2015

Å kunne spa torv i torvmyrene på Sandhåland var en viktig del av energiforsyningen i mange hundre år.
Derfor var torvspader viktige redskaper.
Her er 3 eksemplarer fra Sandhåland fotografert av Anders Lundberg.

A Lundberg viser bruk av lyssiv som veke 28.6.2018  Foto: Jan M Jensen 

 

 

 

 

 

Utmarka var en viktig del av ressursgrunnlaget. Ikke bare beitene og torvmyrene, men også spesielle vekster som "lyssiv".

På bildet her viser Anders Lundberg innmaten av lyssiv, som ble brukt som veke i lamper på 1700-1800-tallet. - Denne bruken var kjent i alle Nordsjø-landene.

I 2020 fattet Rogaland Historielag interesse for historieprosjektet på Sandhåland.
Det resulterte i en egen artikkel i "Sydvesten" nr 3 2020, se lenke i Kilde:
"Når ei heil bygd blir interessert i historie ..."

Ja, historie-interessen er vakt på Sandhåland.
Når noen sier rett ut: - Vi visste ikke engang at vi hadde en historie ... da borger det bra for fortsettelsen.
For det vil bli et åttende møte, om krigsårene 1940-1945.

Og mer kan det bli.
For vi har tilliggende bygder som også sokner til området: Hemnes og Dyrland.
De har også sin egen historie ....

Skudeneshavn  31. desember 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Anders Lundberg

https://anderslundberg.no/2012/08/sandhalandsanden/

1916
Jeppe Aakjær: "Jeg er havren"
https://hojskolesangbogen.dk/om-sangbogen/historier-om-sangene/j-l/jeg-er-havren-jeg-har-bjaelder-paa

2008
University of Minnesota: "Nordic Landscapes":
Lenke til bok: https://www.upress.umn.edu/book-division/books/nordic-landscapes
Anders Lundberg  sin artikkel i kap 13:
"13. Changes in the Land and the Regional Identity of Western Norway:
The Case of Sandhåland, Karmøy, Anders Lundberg": Lenke til artikkel

2015
Anders Lundberg sitt foredrag på møtet på Sandhåland Bedehus
"Natur, folk og landskap på Sandhåland fra 1700-tallet til idag": Lenke

Informasjon om: Historieprosjektet på Sandhåland
Her ligger dokumentasjon og bilder fra møtene og de historiske vandringene

Informasjon på nettstedet: Sandhåland Skule

2015-2017
Stedsnavn
Informasjon om innsamling av Stedsnavn: Lenke
Alfabetisk tabell over vel 200 innsamlede stedsnavn: Lenke 

2020
Merete Sønsterud i Rogaland Historielag sitt blad "Sydvesten", nr 3 2020:
"Når ei heil bygd blir interessert i historie ...": Lenke

Folk og Fe i Søragadå

Ole Olsen, Håkon Wiik og Arild Eliassen   ca 1973    Foto: Dorthea Erøy

Folk i Søragadå
Her har apoteker Dorthea Erøy tatt et flott bilde ca 1973 midt i Søragadå.
Vi er visavis Søragadå nr 27 (matrikkelnr 117) der det var apotek fra 1925 til 1981.

Bildet viser Ole Olsen (1904-1976) med  sin motorsykkel (med tilhenger) for varetransport, samt hjelperne Håkon Wiik og Arild Eliassen.
Som sagt et flott bilde, et hverdagsbilde av flere generasjoner i lag, og der smilet er fremst.
Ole fikk, av noen, tilnavnet "Kolli, noe han selv ikke skal ha likt. Men det forklarer at her er det snakk om å ivareta en viktig oppgave: Varetransport i Skudeneshavn. Til det trengtes pålitelige folk. Ole fraktet apotekervarer, koks og ved, med mye mere.Til formålet hadde han to tre-hjuls varesykler, hvorav en var elektrisk, og ytterligere en vanlig to-hjuls motorsykkel. Og han hadde eget motorsykkel-verksted i et uthus til bolighuset på Stykje.

Ole Olsen var ugift. Det fortelles at han var en av de aller første i Skudeneshavn som hadde fjernsyn. Barn, ungdom og voksne flokket seg til hans bopel på Stykje, og fikk med seg det som var å se. Det blir sagt at selv flimringen på TV-skjermen, dvs når det IKKE var sending, trakk tilskuere i begynnelsen, for ikke å snakke om gullfiskene ....

Foto: T.J. Mydland 1975

Salve Haga
"Apotekbygget" i Søragadå nr 27 (matrikkelnr 117) ble oppført av Salve Haga i 1858, huset som var der før ble da revet.
Slektsforum Karmøy angir (Skh nr 222):
"Salve Haga var handelsborger av Stavanger fra 1838. Han var også skipper og skibsreder.  Bosatt i Søragadå/Piren,Skh, (34-Hus, 80-Hus), der han i sitt nybygde hus drev handel fra 1858."

Salve Arnbjørnsen Haga (1803-1870) var bondesønn fra Haga bnr 1. Opphavet til fornavnet Salve har han fra en av forfedrene, Salve på Vedøy bnr 1. Det er han som er opphav til stedsnavnet Salvøy.

Søragadå 27 er et stort hus.
Fra "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", se Kilde):
"I kjelleren var det pakkebu, bakeri, vaskehus og bryggerhus. I 1. etasje innredet han krambod med disk og hyller, pakkebu, kontor og en leilighet med gang, kjøkken og 2 stuer. I 2 etasje kjøkken, 3 stuer og et kammer. På loftet 2 saler med skråkammer.
Salve Haga bodde her i 1865 med kone, 8 barn, 2 tjenestepiker og en losjerende familie, tilsammen 15 beboere."

Apoteker Dorthea Erøy husker det var flotte blå-mønstrede fliser (ca 25x25 cm) på gulvet i apoteket. Disse var tatt med hjem fra Riga.

For Salve Haga var som nevnt også skipsreder. Han står oppført som deltakende reder med disse skutene (Våre Gamle skip side 469 og 488, se Kilde):
Brigg "Adonis"
Skonnert "Deodata": Lenke
Brigg "Jemima": Lenke
Skonnert "Anne Malene" 
Brigg "Orvar Odd"
Bark "Dei Gratia": Lenke

Matrikkel 118     Oppført 1858, revet på 1950-tallet       Foto 1951

Fe i Søragadå 
Salve var handelsmann, sildeeksportør og skipsreder ... men også bondesønn fra Haga.
Og med den risiko som følger med seilskuter, så har nok bondesønnen tenkt at sikkerhet for mat og drikke, det er det bøndene som har. For tvers over det nye huset i Søragadå hadde Salve en "inngjerdet hage". Og her slo bonden i ham til: Salve bygde rett og slett fjøs og låve, og satte opp et helt spesielt hus, se bildet, der kyrne holdt til i 2. etasje.

I "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn, side 80 kan vi lese (se Kilde):
"Huset er oppført som låvebygning til matr.nr 117 over gaten. I 1837 beskrives tomten som en inngjerdet hage på øvre siden av veien. Selv om det opprinnelig er bygd som et uthus fikk det pga beliggenheten like ved hovedgaten en utforming som ligner på et våningshus. Låveinnngangen var fra gaten. Kuene gikk inn en to-fløyet inngangsdør og opp en bratt steintrapp til 2. etasje som var innredet som fjøs og høyloft. Omkring 1894 innredet Rasmus Ellingsen butikk i 1. etasje og blikkenslagerverksted i 2. etasje. Huset ble revet i 1950-årene for å utvide gaten." 

Og da er vi tilbake til åpningsbildet. Det er tatt akkurat der Salve Haga sin driftsbygning sto.
Det hadde vært spektakulært å se kyrne til Salve entre opp til 2. etasje i denne bygningen.
Men det bildet som Dorthea Erøy tok i 1973 er like beskrivende for den daværende aktiviteten i Søragadå.
Der Ole Olsen og Håkon Wiik og Arild Eliassen med store smil representerer Skudeneshavn.

Skudeneshavn   13. desember 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Dorthea Erøy 

Thorleif Olsen

Salve Haga med familie på Slektsforum Karmøy
Gå til:Gnr 57 Skudeneshavn, Skh -222 på: Slektsforum Karmøy

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 80 

1996
Leif H Bjørkelund og E H Kongshavn
"Våre gamle skip" side 469: Salve Hage

Magnus Jacobsen: Sildakonge nr 1 - Om Sildebua "Skudenes" i Oslo 1934 -1952

Sildebua "Skudenes"  Fiskerimessen Oslo 1933    Postkort i eie av Hans M Hillesland

Åpningsbildet her er et postkort sendt i 1933 fra Oslo til Skudeneshavn.
Avsender er mannen som er avbildet ... og det viser hans livsverk: Sildebua "Skudenes".

Logo for Sildebua "Skudenes" - Utsnitt av postkort

Navn og adresse fremgår av postkortet: Magnus Jacobsen, Sjøbod 18, Lille Strandgt.
Da er vi i Oslo, midt i Bjørvika, og her promoterte skudenesbuen Magnus Jacobsen SILD i opp mot 20 år, fra 1934 til 1952, med meldingen:
SPIS MERE SILD!

 

Bilde av Sjøbod 18 i 1937  Utsnitt - Foto Fritz Holland

Her er Sjøbua "Skudenes" fotografert i 1937. Vi er som nevnt i Bjørvika, der stedet har hatt viktige losse-  og handelsbygninger i mange hundre år. Nedbrent og bygget opp igjen flere ganger, sist ca 1790, se Kilde. Tilslutt vedtatt revet i 1952.
Da måtte Magnus Jacobsen avslutte sin virksomhet i sjøbod 18, og han flyttet hjem til Skudeneshavn. Her døde han i 1955.

Postkort utgitt av H Knudsen 1907    Kortet eies av Geir Lunde

Magnus Jacobsen (1884-1955) var født i Skudeneshavn. Han er bror av Tora Jakobsen, (gift Hillesland) som ble bokhandler i Skudeneshavn. En annen søster er Kristiane Jakobsen som var lærer i Skudeneshavn i mange år. - Det er til henne Magnus sender postkortet den 29. desember 1933 som nyttårshilsen.

Familien bodde i et av husene som ble fjernet da Postveien skulle forlenges til den nye ferjekaien i Kuvika. På det kolorerte postkortet her fra 1907 er dette det fremste huset på bildet.

Moren Berthine ble enke i 1898, mannen Peder Mikal var sjømann og "kom bort på havet".
Da var Magnus 14 år og Tora 12 år gamle.

16 år gammel i år 1900 jobbet Magnus på "Skudeneshavns fiskefabrikk". 
Deretter reiste han i 1903 til Amerika og var der i 11 år.
I 1920 er han  elektrikermontør i Stavanger, før han i 1925 startet med sildesalg langs kysten med "sildeskøyta Skudenes":
"Fiskepropagandaskøite fra Karmøy på tur langs kysten", skriver Haugesunds Avis 23. juli 1930, og fortsetter med bl.a: "Særlig vil en få en glupende appetitt på hans ansjonssild, fetsild og spekebrisling som med nye poteter blir den rene herrekost."

Magnus kom inn i bystyret i Skudeneshavn i 1922 og i 1925 var han med og stiftet Skudenes Arbeiderparti. Han stilte til Stortingsvalget i 1927 for Rogaland, her ble han 1.varamann. Han møtte på Stortinget flere ganger. (Se Minneord av Simon Nes under Kilde)

Og salg av sild tok han til et nytt nivå da han i 1934 etablerte seg i Oslo i sjøbod nr 18.
For nå måtte SILD markedsføres, og her var Magnus Jacobsen aktiv. Han annonserte regelmessig i avisene, mest i Arbeiderbladet.  Små, men tydelige og kraftfulle annonser, gjerne med fet skrift og store bokstaver.
- Her skulle budskapet fram! 

Arbeiderbladet 15. november 1934

Her følger et utvalg av hans annonser:
Den første annonsen fra 1934 angir at:

SILD!
Bryggesalget fra "Skudenes" foreløbig slutt. Våre kvalitetsvarer i sild får De nu i Sildebua Skudenes,Sjøbod 18 (tvers av Børsen) 

Fiskaren 27. desember 1934

Varespekteret er annonsert i Fiskaren 27. desember 1934.
Det er ikke tvil om at her er det snakk om:
KVALITETSVARER !
Fetsild, kryddersild, ansjos, makrell, saltet torsk, klippfisk, tørrfisk, fersk stor & vårsild
Og Sildebua "Skudenes" har naturlig nok telegramadresse: "Skudesild"

Her følger noen flere annonser:

Arbeiderbladet 17. mars 1949

Arbeiderbladet 7. mars 1952

 

 

 

 

 

 

Annonse i Arbeiderbladet 17. mars 1949
Bruk  mer  sild!
Det bedrer husholdningsøkonomien.
Det bringert oss nærmere målet:
Et selvberget folk.

Annonse i Arbeiderbladet 7. mars 1952
S I L D
FIN FETSILD (stor og små)
Kryddersild,
Røkesild,
Ansjos,
Klippfisk.
Bruk mere sånn mat, det er kraftig norsk kost, den gir marg i "beina" og fosfor i hjernen".

Magnus Jacobsen     Foto i eie av Hans M Hillesland

Magnus Jacobsen var gift med Lilly, de var barnløse, og flyttet som nevnt til Skudeneshavn etter nedleggingen av Sildebua "Skudenes" i 1952.

Magnus Jacobsen døde i 1955. Sigurd Jakobsen skriver i sitt minneord (se Kilde):
"Vi som lærte ham å kjenne som barn, som vanket i hjemmet, og som siden hadde som et slags "konsulat" på Sildebua "Skudenes" i Oslo føler et særlig dybt savn. Magnus var å stole på, han hadde hjelp når vanskene tørnet seg opp, han forsto ungdommen fordi han selv var ung av sinn. Til siste dag."

Fine ord, om en ambassadør for Skudenes og Skudeneshavn.  Og ikke minst for SILD.
Magnus Jacobsen har promotert Skudenes og sild som et livsverk.
Da passer det å avslutte med sannhetsordet fra vår nåværende sildakonge ... at:

Silden og poten går aldri av moten!

 

Skudeneshavn 30. november 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Hans Magnus Hillesland

Historien til sjøbodene på Langbrygga i Bjørvika
https://www.oslogeek.no/sjobodene-pa-langbrygga-i-bjorvika/
https://blogg.forskning.no/ragnhild-hutchisons-blogg/oslos-sjoboder-pa-1700-tallet/1093399

21. september 1927
Haugesunds Avis
Valglister til Stortingsvalget i 1927
Magnus Jacobsen nr 2 på Arbeiderpartiets liste: Lenke 

30 april 1937
Digitalt museum
Foto av Fritz Holland
Sjøbod 18 i Bjørvika Oslo:
https://digitaltmuseum.no/021015451978/sjobod-nr-17-18-19-og-20-fra-hjornet-av-strandgaten

16. mai 1952
Haugesunds Dagblad
"Sildebua Skudenes i Oslo ble husløs": Lenke

30. desember 1955
Rogalands Avis, side 5
Simon Nes og Sigurd Jakobsen
"Dødsfall i Skudenes" - Minneord om Magnus Jacobsen: Lenke

 

 

Dr Jensen minnes - Om Planteskolen "Dr Jensens Minne"

Dr Jensen, hans frue Betzy, datter Tora og Gesine Carlsen, Betzy's mor i Planteskolen

"Dr Jensen" kom til Skudeneshavn i 1898 som kommunelege.
Hans fulle navn er Eyvind Theodor Jensen (1875-1949).

Han huskes som doktor, fotograf og ikke minst som skogreisingens far på Haugalandet.
Allerede i 1901, et par år etter at han kom til Skudeneshavn etablerte han der det som ble kalt "Planteskolen" / "Dr Jensens Minne".

På bildet over her ser vi Dr Jensen ved steinbua i Planteskolen med sin frue Betzy Katinka (1866-1941), datter Tora Ursula (1899- ) og Gesine Jamine Carlsen (1840-1931), Betzy's mor.

Dr Jensen må ha hatt med seg en visjon om skogreising da han kom til Skudeneshavn, for han kjøpte umiddelbart et område, gjerdet det inn, ryddet og drenerte det, og sådde frø til den kommende skogreisingen.
Det gikk ikke lang tid før det området han hadde kjøpt så ut som på nedenstående bilde:

Planteskolen drenert, inngjerdet og oppdyrket. 

 

 

Dr Jensen angir:
... vi kunne så de første frø i jorden i 1902, det var kvitgran, norsk gran, norsk furu og buskfuru, og alt ble dekket for vinteren."

Dette vet vi fordi i 1947, bare to år før sin død i 1949,  skrev Dr Jensen sin egen beretning om Planteskolen (se Kilde):
"Forsøket på å gi en katalog over planteskolen i Skudenes må gjøres nu snart, ellers blir det for sent. Jeg er glemsom og sløv og 84 år gammel".  

Og her bekrefter Dr Jensen at han kom så raskt og effektivt igang fordi han hadde gode kontakter innen faget.
Dr Jensen skriver at han fikk råd av Axel Heiberg (1848-1932).
Og da er vi ved en av Norges store samfunnspåvirkere opp mot år 1900:

"Axel Heiberg var en av Norges store mesener og støttet så vel sportsliv som vitenskap og kunst. Han er spesielt kjent for sin støtte til Nansens, Sverdrups og Amundsens polarekspedisjoner. Han var også en pioner innen skogforvaltning."
."Han gjorde skogsaken til en folkesak. Han kjøpte gården Strand i Lyngdal i Numedal til jaktgård og drev den frem til et mønsterbruk med bl.a. grøfting og skogplanting fra 1888."
"Det norske Skogselskap ble stiftet 1898 på hans initiativ, og han var selskapets formann i 25 år. Under tankegangen “et skogrikt Norge er et mægtig Norge” organiserte Skogselskapet i hans formannstid fylkesskogselskap, kurs, planteskoler o.l., samt satte i gang tiltak for barn og unge for å oppmuntre interessen for skogpleie."
(Kilde: Store norske leksikon)

Et av rådene til Axel Heiberg var at Dr Jensen måtte reise til Stord og der ta kontakt med Deinboll.
Dr Jensen skriver i 1947:

"Stordøens Seminarium"  med hage  ca år 1900           Kilde: Grind

"Om høsten reiste jeg etter Heibergs råd til Deinboll på Stord for å lære.
På den turen stiftet jeg første bekjentskap med sitka-granen, og jeg merket meg de ord:
"Den er Karmøens fremtidstre", og sauene kan ikke ta den, når de først er fem år gamle".

Deinboll, det er Peter Vogelius Bredal Deinboll (1845-1931) på Stord.
Han var lærer og senere rektor ved lærerskolen der, og det var han som anla hagen ved lærerskolen, se mer info om ham under Kilde.

"I 1838 vart Stordøens Seminarium skipa, ein av dei første lærarskulane i landet."
"Ein parkliknande hage vart laga til mellom skulebygget og sjøen. Her er det framleis eit stort utval av eksotiske planteslag." (Kilde: Grind)

Slik fikk Dr Jensen faglig bistand og innsikt han kunne bruke ved driften av Planteskolen i Skudeneshavn. 

Og Dr Jensen ble skogreisingens far på Haugalandet.
Han blir intervjuet i Haugesunds Dagblad i 1930, se Kilde:
"Hos skogsakens pioner paa Karmøy"
"Skudenesdoktoren som har drevet planteskole i tredve aar, og vist folk at skogen kan vokse ogsaa ute i havraaket"
 Intervjueren spør:
- Hvor mange tusen planter har de levert ut i disse aarene?
Dr Jensen svarer:
- Nei, det kan jeg sannelig ikke si, men jeg tror nok de naar millionen.

Det ble plantet på mange felt på Karmøy, bl.a. på Blikshavn og Risdal.
Og det kan være "skudenesplanter" man går mellom i Djupadalen.
Haugesund Fjellag ble etablert i 1905, og man startet utplanting i 1907.

I 1939 ga Dr Jensen plantefeltene på Blikshavn (240 mål) og Risdal (24 mål) til Skudenes kommune, "fullplantet og inngjerdet" (Haugesunds Dagblad 22. sep. 1939).

I 1946 overdro Dr Jensen Planteskolen til Skudeneshavn kommune.
Da hadde han som eier stått for driften i 44 år.
Om overdragelsen innleder han slik i et kort skriv (se hele skrivet i Kilde):

"Verner om 100-årig naturpark" Hgsd Avis 21.5.1999

"Det har lenge vært min tanke aa overdrage til Skudeneshavn ordfører eiendomsretten til Planteskolen."
Etter et kortfattet sammendrag av virksomheten der avslutter han slik:
"Jeg beder: Hold en god haand over mit hjertebarn, meg en velsignelse vil endnu brede seg fra Planteskolen."

Fra 1965 er det Karmøy Kommune som har ansvaret for hold av Planteskolen.

I denne unike parken er der alltid nok av oppgaver.
Det er en levende park, og både vekster og veier og stier  må stelles og holdes vedlike.

I 1999 markerte ledere Egil Solvig og Thorleif Olsen  i Skudenes Fjellag viktigheten av dette i et oppslag i Haugesunds Avis.

Dr Jensens Minne 15 okt 2022  Foto: Jan M Jensen

Det er kort vei opp til Planteskolen fra sentrum i Skudeneshavn. Kanskje flere av de voksne skulle ta seg en tur dit?

For barna i Skudeneshavn  kjenner parken godt, både barneskole og barnehage ligger tett opp til Planteskolen.

Det borger for at Planteskolen, Dr Jensens hjertebarn, blir hegnet om av de kommende slekter i Skudeneshavn. 

Den som virkelig vil sette seg inn i parkens opprinnelse og utvikling må lese Dr Jensens egen beretning fra 1947.
Og det ville vært interessant hvis det i 2023 kunne gjennomføres en guidet tur gjennom Planteskolen, der man fulgte den ruten Dr Jensen beskriver i 1947.

Skudeneshavn   31. oktober 2022

Jan Marton Jensen

PS:

Det kan bli for mye sitka-gran ... hvis den får spre seg dit den ikke skal være.
En blogger på Avaldnes, Augvald Granbane, er opptatt av dette: https://avaldsnes.blogspot.com/

Kilde:

Berit Høines Peck

https://nbl.snl.no/Axel_Heiberg

Byste av Peter V B Deinboll ved Stord Lærerskole: Lenke

https://www.grind.no/sunnhordland/stord/stord-laerarhogskule 

1947
Dr Jensens egen beretning fra 1947 om Planteskolen
Maskinskrevet av Tore Johan Mydland: Lenke

1946
Dr Jensens skriv ved overdragelse til Skudeneshavn kommune i 1946
Maskinskrevet av Tore Johan Mydland: Lenke

21. mai 1999
Haugesunds Avis
"Verner om 100-årig naturpark": Lenke 1    Lenke 2

4. september 1930
Haugesunds Dagblad
"Hos skogsakens pioner paa Karmøy": Lenke

1927-1961
Omtale av Dr Jensen i avisene - Noen utvalgte artikler: Lenke

Kjølhaling og Omkalfatring på Korneliusholmen

Seilskute blir kjølhalt og omkalfatret på søre enden av Korneliusholmen      Fotograf: Ukjent

Bildet over her viser en tilsynelatende alvorlig hendelse i havneområdet i Skudeneshavn en gang i begynnelsen av 1900-tallet. En skute er krenget helt over ... og det velter røyk ut ved akterenden.
Hva er det som skjer?

Vi er på søre enden av Korneliusholmen.
Det som skjer her er et helt nødvendig vedlikehold av treskuter.
- Kjølhaling
- Omkalfatring
- Bunnsmøring

Kjølhaling og Kalfatring (Wikipedia)
"Kjølhaling, er å krenge et fartøy så mye over på siden at en kan komme til å arbeide under bunnen på det, én side av gangen. Til kjølhaling ble det brukt kraftige taljer, halinger og spill. Som regel ble den ene enden av taljen festet et stykke opp i masten(e). Den andre enden ble godt festet på en lekter eller i en kai på land, ...
Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring. I mange havner var det kjølhalingsklamper hvor en kunne feste taljeblokken."

Omkalfatre
Dette ordet har altså opphav i en helt konkret og nødvendig vedlikeholdsoperasjon for treskip.
Ordets opphav er opprinnelig arabisk (Store norske leksikon):
"Nederlandsk kalfateren, fra arabisk qálfata, ‘tjærebre skip’". 

Men så har ordet fått en utvidet og generell betydning i det norske språk:
"Å forandre noe helt eller fra grunnen av, eller å snu opp/ned på noe."

Maleri av Dag Einar Alfsen
Vi er så heldige at denne operasjonen på Korneliusholmen er tydeliggjort i et maleri av Dag Einar Alfsen:

Kjølhaling og omkalfatring på Korneliusholmen     Maleri av Dag Einar Alfsen

 

Her ser man arbeidet er kommet så langt at de omkalfatrede bordgangene kan tettes med varm bek.
Og man skimter vindespillet inne på Korneliusholmen, samt arrangementet med en kraftig fotblokk på kaien.

 Rester av vindespillet idag

Vindespill på Korneliusholmen       Foto: Jan Marton Jensen  28.9.2022

Dette bildet viser restene av vindespillet slik det fremstår idag. Selve trommelen og gearene er borte, men man aner størrelsen ved diameteren på denne nedfelte sirkelen, den er 2,5 meter. Og man ser i ytterkanten restene av stoppmekanismen.

Hadde man hatt trommelen og gearene ville det vært et komplett anlegg som kunne fortelle en historie.
Nå er anlegget mangelfullt og budskapet er skjult for de uinnvidde.
Dette er et av de meste besøkte utsiktstedene i Skudeneshavn, og det er nok mange som spør seg hva denne sirkelen betyr. 

Derfor skulle det på dette stedet vært et opplysningsskilt.
Her har man i friluft et av de få konkrete objektene fra seilskutetiden i Skudeneshavn.
Maleriet til Dag Einar Alfsen er en ypperlig kandidat til illustrasjon på opplysningsskiltet.

Og så kunne man avslutte med å vise til neste trinn i utviklingen av skipsvedlikehold, og som er i bruk den dag idag.
For tvers over på Steiningsholmen har vi tørrdokken til Skude Verft.

Skudeneshavn   29. september 2022

Jan Marton Jensen

PS:
Det er kommet melding at 3 blokker fra kjølhalingsanlegget på Korneliusholmen er tatt vare på.
Disse oppbevares på Tollbodnaustet. Bilde og mer info her: Lenke

 

Kilde:

Wiki om Kjølhaling
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8lhaling_(skipsfart)

Store Norske Leksikon om Omkalfatre
https://snl.no/omkalfatre

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn - Skulle byen hatt et slikt fysisk minne fra 1. verdenskrig?

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn    Forside av postkort i eie av Karl Falnes     Foto: Ketura Jacobsen

En mine er tatt inn til Skudeneshavn og er blitt fotomotiv sammen med tre gutter.  I bakgrunnen ser vi et militærfartøy med et avslappet mannskap, rimeligvis fordi de vet at minen er desarmert og nå ufarlig. 

Og så vet vi at guttene er med på bildet for å vise størrelsen på mina. Dette fremgår av teksten på baksiden, for dette bildet er blitt motivet på et postkort. 

Og vi vet hvem som har tatt bildet, det er Ketura Jacobsen (1882-1967). Det er stemplet med hennes logo nede i venstre hjørne. Og teksten på baksiden bekrefter dette, det er skrevet av Ella Jacobsen (1879-1966), og hun skriver rett ut om bildet: "My sister has taken it".

Dette bildet viser hvor fysisk nær Skudeneshavn var 1. verdenskrig. Norge var nøytral, men krigføringen mellom Tyskland og England foregikk rett vest av Karmøy ... og på Havnafjellet var det nøytralitetsvakt.

Tyskland og England hevdet begge at den andre part utnyttet norsk farvann under krigføringen. England krevde at Norge måtte minelegge rundt Utsira ... og helt mot slutten av krigen ble dette gjort.

Postkort med mine. Bakside

"Drivende mine observert"
Dette ble resultatet etter krigen. Fotografiet tatt av Ketura Jacobsen, kan være tatt allerede i slutten av 1918. Postkortforfatter Ella Jacobsen skriver at minen er engelsk:  ... "the english mine driving along the beach."
Men kontakt med Marinemuseet i Horten, som er blitt vist bildet, angir det som en norsk mine:
"Hei;
Dette er en norsk konstruert 70 kg loddmine med støtarmer  - minen er fra  ca 1910, modifisert 1915-1916. Minen ble lagt forankret under overflaten, og utløses ved at skip støtte mot den og slo en av armene til siden. Minen ble sikret hvis den løsnet fra  ankret og fløt opp ved en sikring i ankertauets feste,  samt ved at hydrostatisk stempel med forhåndsatt  dybdeinnstilling. Tilsvarende mine med støtarm er utstilt ved Marinemuseet.

Marinehilsen fra

Thor S Kristiansen ( KK ) P

Marinemuseets bibliotek"

Norge minela havområdet ved Utsira 28. september 1918

Stvgr Aftenblad 4. feb 1919

Da hadde engelskmennene ført bevis for at "fremmede ubåter" hadde operert ulovlig i norsk farvann 4. august (ved Karmøy), 6. august (ved Stord),  16. august (ved Utsira), og på nytt 2. september (2 mil sør for Utsira).
Da ga den norske regjeringen etter for presset og startet minelegging  den 28. september 1918 av havområdet ved Utsira. 
Vel EN måned senere, den 11. november 1918 var krigen slutt, men minene var der fortsatt.
Og av dette ble det også en mengde "drivende miner".

Den 4. februar 1919 var det notis i Stavanger Aftenblad. Fiskerne lokalt har tatt opp problemet med drivende miner og har fått respons:

"Fisket og minerne"
"Torpedobaat skal avsøke fiskefeltet"
"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat, som hver dag avsøker fiskehavet mellem Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner."

Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner.
Og i de 3 første ukene av januar 1919 ble det tatt opp nesten 500 miner:
"og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498." (Stavangeren 24. januar 1919).

Hvor det ble av alle de oppfiskede minene må fagfolk svare på.
Men noen steder i Norge så man muliheten til å bruke desarmerte miner som minnesmerker:

 Minebøsse i Trondheim

Minebøsse ved Trondhjems Sjøfartsmuseum   Foto:synlig.no

"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd tryghed og brød"

"Minebøssen, minnesmerke for sjøfolk som forsvant under den første verdenskrig. Minebøssen er en gammel hornmine av jern, som er desarmert og tømt. Den har en innskrift som lyder: "Fordums til sjømandens jammer og død, nu til hans velfærd, tryghed og brød". Minebøssen hadde tidligere en spalte hvor man kunne slippe på penger og de innsamlede midler gikk til krigsseilere. Innsamlingsbøssen er i dag plombert og Minebøssen fungerer nå utelukkende som minnesmerke.", se under Kilde: Trondeimsjofart.no

Her har man i Trondheim i 1979 satt opp denne minen fra 1. verdenskrig som et minnesmerke ved sjøfartsmuseet.

Minebøsse i Arendal  Foto: NSK/ARKIVET

Og man har slike minebøsser fra 1.verdenskrig i flere byer i Norge. Til høyre er vist den minebøssen som er satt opp ved Pollen i Arendal. Der er minen datert 11.4. 1920 og har samme tekst som i Trondheim:
"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd, tryghet og brød ", se under Kilde: Krigsseileregisteret.no

Skulle Skudeneshavn hatt en slik mine utstilt?
I Skudeneshavn er flere digitale minner om 1. verdenskrig, først og fremst foto tatt av Dr Jensen.
Og vi har vaktbua øverst på Havnafjellet ...

Men gitt at Skudeneshavn så å si var hovedsentral under 1. verdenskrig  for overvåking av havet vest for Karmøy, og at den norske mineleggingen 28. september1918 skjedde ved Utsira, så skulle kanskje også Skudeneshavn hatt utstilt en mine fra 1. verdenskrig.

Da måtte Museet i Mælandsgården gjøre en henvendelse til Marinemuseet i Horten og få hjelp derfra.
 

Da kunne man få også i Skudeneshavn et konkret og synlig minne om 1. verdenskrig, og ikke minst de farene som fulgte med , både under og etter krigen.

Skudeneshavn    10. september 2022

Jan Marton Jensen

Se også dette blogginnlegget fra 28. februar 2022:
"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/02/viking-fra-kanonbat-til-hospitalskip-og.html

Kilde:

Karl Falnes

https://digitaltmuseum.no/021018891539/motiv-2-miner-tatt-i-land-enten-engelske-svingarmminer-hvor-armene-er-fjernet 

https://akrehamn-vekst.no/utforsk-vestsia/akrehamn/horminen-i-akrehamn/

https://www.solahistorielag.no/mote-14-november-jakten-pa-havrekster-og-strandrek/ 

https://trondheimsjofart.no/mer-om-brattorvakta 

 https://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/483673

Også kvinner ville stemme i 1905

 

"12-13 Novbr.  JA! 1905"  Postkort nr 6905  Utstedt av A/S Peter Alstrups Kunstforlag     Eies av Karl Falnes

I 1905 var det "folkeavstemming" om Norge skulle skille lag med Sverige.
Avstemmingen foregikk søndag 13. august 1905, og ga et klart JA!, se Kilde.

"13de August 1905 "Kvindernes Adresse" Ja"  Drammen Museum

Men avstemmingen var basert på datidens MANN-tall ... kvinnene kunne ikke stemme ... de fikk stemmerett først i 1913, se Kilde.

Så ... ved avstemmingen i 1905 ... hva gjorde kvinnene i Norge da?
De stemte allikevel. Over hele landet ble laget til lister der kvinner kunne skrive seg på. Og så agiterte kvinnene, de laget blest om mangelen på stemmerett. Til høyre her er det opplegget som var i Drammen, se Kilde.    

Kampen for kvinners stemmerett hadde pågått lenge i Norge. Og i 1904 ble "Norske Kvinners Nasjonalråd" stiftet, med Gina Krog som formann og Fredrikke Marie Qvam som nestformann, sistnevnte var leder av Norske Kvinners Sanitetsforening, se Kilde.
NKS hadde lag over hele landet og de satte kvinners avstemming i 1905 høyt på dagsorden og organiserte lister og steder å skrive seg på, ofte i lokale butikker og landhandlerier.       

Tog i Haugesund etter gudstjeneste 13.8.1905    Haugalandmuseene

13. august 1905 var en søndag.  I Haugesund gikk folk i tog etter gudstjenesten i Vår Frelsers Kirke. Haugalandmuseene har lagt ut bildet til høyre med denne teksten:

"Folkeavstemming om unionsoppløsningen 13.08.1905. Bildet viser velgerne gå i tog til valglokalene etter gudstjenesten. Alle de 1118 haugesundere som avga stemme svarte ja til unionsoppløsning med Sverige."

Kvinnenes egen avstemming i 1905 resulterte i lister fra hele landet som er bevarte i Stortingets arkiv, for listene ble overlevert dit. Om dette informerer  Stortinget slik, se Kilde:

"Underskriftsaksjonen i 1905"
"I stortingsarkivet ligger pakker med nesten 5000 lister fra hele landet med underskriftene til nær 300 000 kvinner. Listene stammer i hovedsak fra Landskvindestemmeretsforeningens aksjon i augustdagene i 1905."
"Underskriftslister ble lagt ut i avisekspedisjoner, butikker, kirker, fabrikker og i lokalene hvor mennene avla sine stemmer. Der hvor det fantes lokallag, kunne foreningskvinnene dele arbeidet mellom seg. De gikk fra dør til dør eller stilte seg opp på et sentralt sted og grep fatt i kvinner som passerte. På landsbygda gikk de fra gård til gård, og noen steder ble det igangsatt ambulerende lister." 

Og kvinnene stemte over hele landet ... til slutt ble det talt opp nesten 300.000 kvinnestemmer, mens det var 368 392 "manne-stemmer"(over 25 år). Og her var kvinnene forut for sin tid mht til stemmerettsalder, som de allerede i 1905 satte til 18 år. 

Selvfølgelig var det stor oppslutning  i Skudenes og Skudeneshavn ... for hvor kom Gina Krog fra?

Del av underskrifter fra Ferkingstad  mv  1905:      Kilde Stortinget

I Stortingets arkiver ligger de håndskrevne listene fra "Skudenes"), se Kilde.

Det er talt opp 594 underskrifter, til høyre er del av liste som åpner med underskrifter fra Ferkingstad. 

Tilsvarende er det lister fra andre bygder og fra Skudeneshavn, tilsammen 13 lister. 9 av listene er gitt romertall I-IX, de dekker Skudeneshavn og nære bygder.

Utsnitt av et par lister til er vist til høyre.
For sikkerhets skyld er alle navnene også maskinskrevet inn på en eget liste.
- Som nevnt ligger listene med alle underskriftene i PDF-filen for "Rogaland amt/skudenes" under Kilde.

Overskriften på listen fra Ferkingstad/Langåker har denne teksten:

Del av liste I fra Skudenes  1905     Kilde: Stortinget

"Ja"
"Liste til underskrift, ved Tegning af sine navne for  Kvinder der i Tilslutning til Folkeafstemmingen er enige med Stortingets Beslutninger af 7.de juni 1905."

Til høyre er ustnitt av liste I fra "Skudesnæs".
Overkriften på denne listen har ordlyden:
"Kvinder, over 18 aar, i Skudenes tilkjendegiver herved sin tilslutning til det "Ja" der af de stemmeberettigede afgives den 13de august".

Del av liste VII fra Skudenes  1905    Kilde: Stortinget

Til høyre er del av liste VII fra Skudenes.
Disse listene er nummerert med romertall og alle har samme overskift. Så her har det vært en felles organisert tilrettelegging av listene for Skudenshavn med nær omegn.

 

 

Del av maskinskrevet liste fra Skudenes 1905     Kilde: Stortinget

Og så har "noen" satt seg ned  med skrivemaskin og skrevet navnene fra alle de originale håndskrevne listene på nytt. Her skulle man sikre at navnene kom tydelig fram.

Til høyre er del av denne maskinskrevne listen fra Skudenes, og her totaltallet for avgitte stemmer angitt med tilsammen 594.

Disse listene med 594 kvinnenavn betyr at her kan tusener av dagens innbyggere lete opp håndskriften til sine "formødre".  

 
Tilbake til åpningspostkortet ... det oppgir datoene 12-13. november 1905.
Og da er vi over til folkeavstemming nr 2 i 1905, spørsmålet om Norge skulle være et monarki.

Nok engang var det det mannfolkene som stemte, og kvinnene valgte ikke å delta i denne avstemmingen.
Rimeligvis var man fornøyd med å ha markert at Norge skulle være en selvstendig nasjon den 13. august 1905.

Nok et overveldende JA! den 12 -13- november ga oss prins Carl fra Danmark som konge og Maud fra England som dronning.  Carl valgte navnet "Håkon 7" og "Alt for Norge", og da for ALLE i Norge.

PS:
JA!-postkortet øverst er sendt fra Kristiania den 30.12.1905 av A/S Peter Alstrups Kunstforlag med hilsen:
"Tak for  behagelig Forretnings.forbindelse i Aaret 1905, og tilade vi os at ønske Dem et godt Nytaar!"

Mottaker er Ketura Jacobsen.
Og hun har allerede stemt JA! den 13. august 1905.

 

Skudeneshavn  13. august  2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Stortingets vedtak 7. juni 1905 om Unionsoppløsning med Sverige
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1541-7-juni-beslutningen.html

Folkeavstemming 13. august 1905 om Unionsoppløsning med Sverige
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1519-folkeavstemningen-om-unionsopplosning-1905.html 

Folkeavstemming 12.-13. november 1905 om Monarki
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1520-folkeavstemningen-om-monarki-i-1905.html

Kvinners underskriftsaksjon i 1905 - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/  

Underskriftslistene fra 1905 - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ 

Underskriftsliste fra Skudenes - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/kvinnestemmerett_1905_aksjonen/stavanger-amt/skudenes.pdf

Kvinners vei til stemmerett
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html 

Om Gina Krog i Store norske leksikon
https://snl.no/Gina_Krog

2013
Karmøy kommune   (til salgs i Turistkontoret på Torget i Skudeneshavn)
Merete Sønsterud : "Gina Krog fra Karmøy: oppvekst og barndomsminner 1848-1855"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148064 

12. juli 2005
Lillian Vilnes, NKS
"1905 - Hvor var kvinnene?"
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/APX55/1905-hvor-var-kvinnene 

 

Trotskij og Midbøe, del 2: Jakten på historien bak et postkort

Postkort sendt av "Klara" fra Skudeneshavn 22. desember 1937    Postkortet eies av Lars Magne Nes

Dette blogginnlegget er kalt "Trotskij og Midbøe, del 2: Jakten på historien bak et postkort", og er en fortsettelse av blogginnlegget "Trotskij og Midbøe" av 30. juni, se Kilde.

Denne gangen starter vi med ovenstående bilde, et postkort som kom på auksjon i 2009 og ble da kjøpt av Lars Magne Nes. Som samler av gamle lokale postkort fant han dette interessant, det måtte ha  en tilknytning til Skudeneshavn, men hvilken?: - Hvem var avsenderen "Klara"?  Og kunne Jonas Lie være en av de lokale "Lie-erane"?

Tekstside av postkortet fra 1937

Under arbeid med prosjektet "Skudenesbilder" var jeg blitt kjent med Lars Magne Nes, og imponert over hans kunnskap om gamle postkort og ikke minst hans samling av slike. Men her var han i villrede. Så i januar 2011 meldte han inn til prosjektet dette postkortet til mulig avklaring.

Til høyre er tekstsiden av postkortet. Her skriver Klara bl.a: "Leif skal nå ha ferie". Jeg kontaktet Jakob Ådnesen på Sandve, og sammen tok det ikke lang tid før vi skjønte hvem Klara og Leif måtte være, og en rask kontakt med datteren Mie Helgesen bekreftet dette. Bildet var av Leif Midbøe Sr ombord på MT "Ruth" da han fraktet Leo Trotskij til Mexico i desember 1936/januar 1937. Bildet viser fra venstre Leif Midbøe Sr (1.styrmann), Fr. Lundberg (kaptein) og Jonas Lie (politimann).

Postkortet er sendt til Harald Holmboe, han var maskinsjef i rederiet. Det var dødsboet etter Holmboe som i 2009 la ut dette postkortet for salg, slik at det kom "hjem" til Karmøy.

Og Mie Helgesen hadde mye å by på, en hel samling med avisoppslag fra 1987, da fotografen ombord på MT "Ruth", 2. maskinist Øivind Hovdar gikk til Adresseavisen  og Dagbladet og det ble store oppslag i begge aviser, se Kilde.

Ytterligere, fra Jacob Snørteland  kom fram Leif Midbøe Sr sin egen beretning på flere sider, se Kilde. Den skrev han i 1937 og her får man unik informasjon om Leo Trotskij, Leif var den ombord på MT "Ruth" som snakket mest med Trotskij fordi begge kunne tysk.
Leifs beretning er meget lesverdig, han nevner flere hendelser under overfarten til Mexico. Artig er beskrivelsen av julefeiringen der det var gaver, taler og musikkinnslag: "... 3. maskinisten spilte sag og maskinsjef (Karl) Falnes fiolin. Trotsky skulle forsøke seg på sagen, men kunne ikke få til skjelvingen med beina", skriver Midbøe.

Og så gir han detaljer fra nyttårsmarkeringen:
"Da vi gikk fra Oslo like før jul fikk jeg som julepresang av min søster en eske konfekt. Nyttårsdag morning gikk jeg opp til ekteparet Trotsky for å ønske dem Godt Nyttår. Da fruen var den eneste damen ombord tok jeg likegodt konfekteska med for å gi den til henne. Hun var inne alene da jeg kom dit, så jeg bare ønsket henne Godt Nyttår, og gav henne esken og gikk. Det varte ikke mange minutter før Trotsky kom flygende til min lugar for å takke for oppmerksomheten mot hans hustru - da gråt han. Det var sikkert ikke så ofte det hadde hendt."

Midbøe gjengir også Jonas Lie sin oppførsel da skuta nærmet seg Mexico, og man diskuterte situasjonen hvis det viste seg at landet nå ikke ville ta imot Trotskij. Jonas Lie ønsket da å ta over kommandoen. Se nærmere om hva han da fikk til svar fra kaptein og 1.styrmann på MT "Ruth" i Leif Midbøe sin beretning under Kilde.

Mer om selve postkortet
På tekstsiden av postkortet kan det ses et ovalt stempel på midten.

Halvorsbakken 11 der Thu hadde atelier 1926-1938

Der står det:
Øverst: Fotografisk Atelier
I midten: R. P. THU
Nederst: Skudeneshavn

R.P. Thu (1864-1946) fra Klepp på Jæren var fotograf, spesielt kjent som "emigrasjonsfotograf", han reiste fram og tilbake ca 30 ganger mellom Norge og Amerika og tok bilder begge steder, se Kilde.

R.P. Thu ble i voksen alder gift til Skudeneshavn og hadde atelier her fra 1926 til 1938. Da flyttet han tilbake til Stavanger.  Til høyre er hans bolig og atelier i Skudeneshavn, i Halvorsbakken 11.

Det er kjent lite fotomateriale etter R.P. Thu fra hans tid i Skudeneshavn, men man kjenner postkort i form av "panoramabilder"der tre bilder er koblet sammen, med "Enerett Hilleslands Bokhandel" og der fotografen er "Thu".

Atelierfotografering var nå på hell ... folk tok sine bilder selv med eget fotoapparat. Og til og med postkort kunne være "private", basert på innlevert original, slik tilfelle er med Klaras postkort.

Agnes Næss (1923-2020) har kommentert om R.P. Thu slik, se Kilde:
"Agnes Jensen Næss (f 1923) forteller: "I det stora huset ans Kasper Kjeldsen midt i bakken, hadde R.P. Thu fotoatelier. Nesten alle konfirmantene gjekk te han for å ta bilde. Kvert år va det liga spennandes kim så fekk bilde av seg i utstillingskassen som hang på ytterveggen".

Rimeligvis har R.P. Thu, da han i Halvorsbakken 11 i 1937 produserte og stemplet postkortet til Klara Midbøe, skjønt at her formidlet han en verdensbegivenhet. Men Thu's rolle var beskjeden, holdt opp mot amatørfotografen Øivind Hovdar ombord på MT "Ruth". 

Slik var fotografering blitt allemannseie utover på 1930-tallet.
Og i dag, med mobiltelefonen, er det vel knapt noen hendelse som ikke blir fotografert og formidlet, og det umiddelbart. 

Postkort er blitt historie.
Og i vårt tilfelle bokstavelig talt.

Skudeneshavn   3. august 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

30. juni 2022
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Trotskij og Midbøe":
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/06/trotskij-og-midbe.html

Album på Skudenesbilder: "Trotskij og Midbøe": Lenke 

MT "Ruth-Trotskij-Leif Midbøes egen beretning : Lenke

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rasmus_Pederson_Thu

23. januar 2008
Lisabet Risa
https://fotonettverk-rogaland.no/rasmus-pederson-thu/ 

1997
Agnes Næss om R.P.Thu
Trygve Sørvaag "Gamle Skudeneshavn - En ny historie om en gammel by" 1997, side 150