Fotohistorie: Ketura-bilder fra Søragadå ved Lundin

Original glassplate 12x9 cm   Foto: Ketura Jacobsen   Eies av Olav K. Falnes    Antatt tid ca 1905

Innledning
Åpningsbildet er en original glassplate 12x9 cm der fotograf har vært Ketura Jacobsen, eier av glassplaten er Olav K. Falnes. Vi kjenner oss godt igjen, her ved Lundin-huset i Søragadå 13, i nordre ende av Søragadå. 

Dette er et av de mest populære motiver i området, og mange fotografer har tatt bilder her, så også Ketura.
I dette blogginnlegget skal vi bli kjent med flere bilder som Ketura har tatt akkurat på dette stedet.

Åpningsbildet har typiske Ketura-kjennetegn, bildet får liv og dybde av mennesker som er en del av motivet.
Og vi legger merke til gutten som kikker ut fra skjulet på høyre side, i Søragadå 16, vi ser bare hans hode, men han er med og fremhever hovedpersonene i motivet, far og datter som kommer gående mot oss midt i bildet. 
Det sitter to unge jenter på trappa ved inngangen til Lundin, de er med å skape balanse i bildet, og viser at her oppholdt folk seg.- At der er med barn på bildet er et typisk Ketura-kjennetegn.
Den rike vegetasjonen på dette stedet er kommet med, og blir en vesentlig del av innrammingen av motivet.

Lundin-huset er bygget i 1853, mens det karakteristiske tilbygget er kommet til litt senere:
"Frembygget av teglmur mot sør rommet krambod og var bygget ved taksering i 1868", se info om Lundin-huset i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 98, under Kilde.
Åpningsbildet viser en tidlig utgave av utformingen av tilbygget til Lundin-huset. 
Både dør og vinduer er senere endret, vinduene til den bueform de har nå. 
Antatt tid for dette bilde settes til ca 1905.

Postkort   "Skudesneshavn"
Utgitt av O.O. Berge   ca 1907
Foto:  Ketura Jacobsen

Her følger et postkort fra 1907
Postkortet er utgitt av Ola O. Berge og er poststemplet i 1907.
Det er kalt "Skudesneshavn" og inngår i en samling postkort Berge ga ut etter at han åpnet bokhandel i Skudeneshavn i 1906.

Originalen til postkortet er en glassplate 16,5x12 cm som finnes i ivaretatt materiale etter Ketura Jacobsen, glassplaten eies av Olav K. Falnes.

Denne gangen er motivet det man kan kalle selve "portalen" - den smale inngangen til Søragadå fra nord. Derfor er det naturlig at postkortet er i stående format.
Vi ser kontrasten mellom høye murvegger og frodig vegetasjon, og med voksne mennesker sentralt i bildet, ved begge ender, for å skape dybde i bildet.

Men bildet virker oppstilt, og det forteller ingen historie, annet enn at her er det trangt. 

Så går vi over til bilde nr tre, det er kalt "Parti fra Skudesnes"

Postkort       "Parti fra Skudesnes"       Foto: Ketura Jacobsen     Antatt tid ca 1909

Igjen ser vi barn og voksne er del av motivet. 
Og vinduer og dør i tilbygget til Lundin-huset er nå modernisert, og har ikke lenger det "kjeller"-preget det hadde før.
Vi ser at nedre del av motivet, der barna er, og mannen med hund... de har sollys, dette gjør menneskene her tydeligere.
Og frodigheten på stedet er kommet godt med.

Så tar vi med bilde nr fire fra samme sted: Tre venninner sammen på tur

Tre venninner i Søragadå ved Lundin     Foto: Ketura Jacobsen     Glassplate fra Dreyer Forlag
Nå i Statsarkivet i Stavanger - Arkiv "Pa 0001 - Bærheim, Anders"    Antatt tid ca 1909

Dette bildet er digitalisert av Statsarkivet i Stavanger fra en glassplate hos trykkeribedriften Dreyer i Stavanger. Fotografen er Ketura Jacobsen.

Tre jenter er på vei not nord, vi kan se at de er i bevegelse.  De rammes inn av lys og skygger, og den frodige vegetasjonen. To gutter foran til venstre er i skygge, og bidrar til dybde i bildet, men de er bipersoner motivmessig.
Det er ingen tvil om hva som er hovedmotivet:  Tre venninner sammen på tur.

Det spesielle med dette bildet er at to av de tre jentene er gjenkjente, selv om vi bare ser dem bakfra. Det kan vi takke Valborg Godal Vold for, hun har samme bilde hengende på veggen i huset i Nordnes 12.
De to gjenkjente venninnene er:
Til venstre: Karen Louise Akselsen (f. 20.12.1900)
I midten: Sigrid Søiland (f. 15.12.1901)
Den tredje jenta er foreløpig ikke gjenkjent.

Ketura og Dreyer 
Ketura og Dreyer hadde samarbeid i 1905-1906, som resulterte i postkortutgivelse i 1906 av åtte motiver, der Ketura var fotograf, se eget blogginnlegg om dette under Kilde.
Men dette bildet er ikke kjent i postkortutførelse.

Så da kan Ketura ha sendt glassplaten til Dreyer i en annen anledning, noe også tidsangivelsen til ca 1909 indikerer.
En mulighet er at Dreyer skulle bruke bildet til et annet formål, og da nevnes som en mulighet de kalendere som Dreyer ga ut i mange år, at bildet kan være tiltenkt publisering der.

Dreyer's kalendere

KI angir om dette:
"Historiske kalendere fra Dreyers Grafiske Anstalt"
"Disse kalenderne ble trykket i Stavanger og er i dag populære samleobjekter. 
De inneholder gjerne gamle litografier, kunsttrykk, lokalhistoriske bilder eller kart."

Det har ikke vært lett å finne en samlet oversikt over disse kalenderne, og fastslå om Ketura sitt bilde av tre venninner ved Lundin er blitt brukt av Dreyer i en årskalender. 
Uansett så bekrefter bildet med de tre venninnene at Ketura og Dreyer hadde samarbeid over flere år.  

Tidvis er slike Dreyer-kalendere til salgs på FINN, se lenke under Kilde. 
Så kanskje dukker dette Ketura-bildet opp der .... etter hvert ....

Avslutning - Søragadå ved Lundin i dag
Det passer å avslutte bildeserien med å vise samme sted i dag:

Søragadå ved Lundin       28. september 2026         Foto: Jan Marton Jensen

Åpningsbildet er fra ca 1905.

I dag,120 år senere, fremstår stedet her like innbydende for fotografer til å forevige dette gate- og kulturmiljøet i Skudeneshavn.
Ros, respekt og takk til eiere av Lundin-huset som tar vare på denne kulturarven i Skudeneshavn.

Skudeneshavn   7. oktober 2026

Jan Marton Jensen  

PS:
På bilde 3 skulle det være mulig å gjenkjenne noen av personene.
Spesielt de to småguttene, rimeligvis brødre, som står inn mot gjerdet helt til venstre på bildet.
Kanskje noen kjenner igjen disse? 
Det kunne bidra til tidsangivelsen av bildet.

Kilde:
Olav K. Falnes
Valborg Godal Vold
Hanne Karin Sandvik

Skudenesbilder
Album: "Ketura Jacobsen-bilder"
https://goo.gl/photos/RUgqLjRt9RTvbLqb8

Nok et Ketura-postkort i serien "Parti fra Skudesnes" (samme som bilde nr 3 i blogginnlegget)
Mannen med hvit hatt og hunden finner vi også på dette postkortet
Her ser vi at Folkeskolen er bygget om til mønt tak, da kan vi tidsette bildet til 1909 eller senere
https://photos.app.goo.gl/4VL8X3aEgBXKTR5DA

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" 
Matr nr 150, Søragadå 13, Lundin-huset
Søkeord "Lundin"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007239?searchText=lundin&page=101 

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" 
Søkeord "Matr nr 146", eiendommen på åpningsbildet der gutten stikker hodet fram.
Om hans gjemmested oppgis under info om Matr 146 , Søragadå 16:
" For nordenden har stått et halvtekke inntil fjellet med lagerrom, privet og fjøs."
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007239?page=99&searchText=146 

Ketura sitt bilde fra ca 1905 av Matr nr 146/Søragadå 16, som viser dette tilbygget
https://photos.app.goo.gl/DkL6DeBcDc69ntFH7

Dreyer kalender
Til salgs på FINN
Søkeord: "Dreyer kalender"
https://www.finn.no/recommerce/forsale/search?q=dreyer+kalender 

10. august 2026
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Dreyer"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2026/08/fotohistorie-og-postkorthistorie-ketura.html 

"Mittet" på Høynes og i Skudeneshavn

"Mittet"-postkort: Sør-Karmøy. "Millom bakkar og berg ut med havet"  1951  

Postkorteier: Hans M. Hillesland

Innledning
Dette postkortet viser Høynes og Høynessjøen i 1951, og er utgitt av det kjente norske postkort-selskapet "Mittet & Co".

Et vakkert bilde som må ha inspirert utgiver Mittet, for her angis å være stedet for vår nasjonalsang nr 2, Ivar Aasens "Millom bakkar og berg ut med havet", lokalisert til Høynes.

Ivar Aasen
Ivar Aasen (1813 -1896), dikter og språkforsker, "nynorskens far", reiste rundt i hele Norge for å samle inn dialekter.
I Rogaland var han i 1844 og 1852, se Kilde. På Karmøy var han på Avaldsnes i august 1852.
"Millom bakkar og berg ut med havet" skrev han i første versjon i 1863, se Kilde.

Mittet & Co
Forlaget Mittet & Co ble startet så tidlig som 1899, se Kilde. Postkort-virksomheten fortsatte til ca 1980.
Fra 2007 er det Nasjonalbiblioteket som har arkivet på  25.000-30.000 negativer.
Fotografer fra Mittet har vært i Skudeneshavn flere ganger, se under Kilde for bilder tatt på 1950- og 1960-tallet.

 Mittet & Co juli 1951    Foto: Ukjent    
Kilde: Nasjonalbiblioteket

Mittet-bilder fra Søragadå
Tydeligligvis har Mittet & Co lagt sin elsk på denne sentrale delen av Søragadå.
Det første bildet som vises her er fra juli 1951, og her er fotografen angitt som "Ukjent".

Rimeligvis er dette samme fotografen som har tatt åpningsbildet fra Høynes, "Millom bakkar og berg ut med havet".

Under Kilde er lagt utgang til bildene fotografene fra Mittet har tatt i henholdvis 1951, 1966 og 1968.

Mittet & Co 1966      Foto: Jac Brun   
Kilde: Nasjonalbiblioteket

1966
Fotograf Jac Brun (1921 - 1995) fra Mittet & Co sitt bilde fra Søragadå i 1966.

Jac Brun var disponent for Mittet & Co fra 1953 til 1979, og formann i Norges Fotografforbund i 1962-1970, senere leder av Norsk Fotohistorisk Forening, se Kilde.

 

Mittet & Co 1968   Foto: Arnulf Husmo 
Kilde: Nasjonalbiblioteket

1968
Fotograf Arnulf Husmo (1945 -  ) fra Mittet & Co sitt bilde fra Søragadå i 1968.

Husmo var bare 23 år da han her fotograferte i Skudeneshavn.

 

 

 

At Mittet har vært i Skudeneshavn ser vi av neste bilde. Her er "Mittet"-bilen parkert mitt i sentrum av Skudeneshavn. Dette bildet er fra en samling etter Simon Nes ved Jakob Ådnesen. 

Mittet & Co sin bil i Skudeneshavn        Fra bildesamling etter Simon Nes ved Jakob Ådnesen

Herman Sørensen sin butikk i Søragadå 1973  
Foto: Hans O.Aanensen

Søragadå  21 i 1973
Dette området i Søragadå som fotografene fra Mittet besøkte år etter år på 1960-tallet, det må være et av de mest fotograferte motiver fra Skudeneshavn.

Men det må minnes om er at her har det historisk vært mye liv og røre, og arbeidsplasser med bakeri og handel mm.

Så da passer det avslutte med bildet av Herman Simonsens krambu i Søragadå 21, som så sent som i 1973 så ut som på bildet her.

Bygget skal opprinnelig være oppført av Lars Endresen Riisdahl, som fikk handelsrett i Skudeneshavn i 1852.

Nå er fasaden mot Søragadå helt endret og kler sitt nåværende navn: "Det klassiske hjørnet".

 

Skudeneshavn  31. august 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Simon Nes / Jakob Ådnesen

Om Mittet & Co
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mittet_Foto

https://snl.no/Ivar_Aasen

1863 / 1875
Ivar Aasen
Hans dikt "Nordmannen" / "Millom bakkar og berg ut med havet"
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordmannen

1951
Nasjonalbiblioteket
Originalfoto for Mittet-postkortet "Millom bakkar og berg utmed havet"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digifoto_20170602_00164_NB_MIT_KNR_2139_001_B

1951
Nasjonalbiblioteket
18 treff på Mittet-bilder fra Skudenes:
Fotograf: Ukjent
https://www.nb.no/search?q=skudeneshavn&mediatype=bilder&fromDate=19510101&toDate=19511231 

1966
Nasjonalbiblioteket
Fotograf: Jac Brun  (1921 - 1995):
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jac_Brun
6 treff på Mittet-bilder fra Skudenes:
https://www.nb.no/search?q=skudeneshavn&mediatype=bilder&fromDate=19660101&toDate=19661231

1968
Nasjonalbiblioteket
1 treff på Mittet-bilder fra Skudenes:
Fotograf: Arnulf Husmo  (1945-  )
https://www.nb.no/search?q=skudeneshavn&mediatype=bilder&fromDate=19680101&toDate=19681231

1973
Søragadå 21
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn": Matr nr 492,  side 83

Folk og Fe i Søragadå

Ole Olsen, Håkon Wiik og Arild Eliassen   ca 1973    Foto: Dorthea Erøy

Folk i Søragadå
Her har apoteker Dorthea Erøy tatt et flott bilde ca 1973 midt i Søragadå.
Vi er visavis Søragadå nr 27 (matrikkelnr 117) der det var apotek fra 1925 til 1981.

Bildet viser Ole Olsen (1904-1976) med  sin motorsykkel (med tilhenger) for varetransport, samt hjelperne Håkon Wiik og Arild Eliassen.
Som sagt et flott bilde, et hverdagsbilde av flere generasjoner i lag, og der smilet er fremst.
Ole fikk, av noen, tilnavnet "Kolli, noe han selv ikke skal ha likt. Men det forklarer at her er det snakk om å ivareta en viktig oppgave: Varetransport i Skudeneshavn. Til det trengtes pålitelige folk. Ole fraktet apotekervarer, koks og ved, med mye mere.Til formålet hadde han to tre-hjuls varesykler, hvorav en var elektrisk, og ytterligere en vanlig to-hjuls motorsykkel. Og han hadde eget motorsykkel-verksted i et uthus til bolighuset på Stykje.

Ole Olsen var ugift. Det fortelles at han var en av de aller første i Skudeneshavn som hadde fjernsyn. Barn, ungdom og voksne flokket seg til hans bopel på Stykje, og fikk med seg det som var å se. Det blir sagt at selv flimringen på TV-skjermen, dvs når det IKKE var sending, trakk tilskuere i begynnelsen, for ikke å snakke om gullfiskene ....

Foto: T.J. Mydland 1975

Salve Haga
"Apotekbygget" i Søragadå nr 27 (matrikkelnr 117) ble oppført av Salve Haga i 1858, huset som var der før ble da revet.
Slektsforum Karmøy angir (Skh nr 222):
"Salve Haga var handelsborger av Stavanger fra 1838. Han var også skipper og skibsreder.  Bosatt i Søragadå/Piren,Skh, (34-Hus, 80-Hus), der han i sitt nybygde hus drev handel fra 1858."

Salve Arnbjørnsen Haga (1803-1870) var bondesønn fra Haga bnr 1. Opphavet til fornavnet Salve har han fra en av forfedrene, Salve på Vedøy bnr 1. Det er han som er opphav til stedsnavnet Salvøy.

Søragadå 27 er et stort hus.
Fra "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", se Kilde):
"I kjelleren var det pakkebu, bakeri, vaskehus og bryggerhus. I 1. etasje innredet han krambod med disk og hyller, pakkebu, kontor og en leilighet med gang, kjøkken og 2 stuer. I 2 etasje kjøkken, 3 stuer og et kammer. På loftet 2 saler med skråkammer.
Salve Haga bodde her i 1865 med kone, 8 barn, 2 tjenestepiker og en losjerende familie, tilsammen 15 beboere."

Apoteker Dorthea Erøy husker det var flotte blå-mønstrede fliser (ca 25x25 cm) på gulvet i apoteket. Disse var tatt med hjem fra Riga.

For Salve Haga var som nevnt også skipsreder. Han står oppført som deltakende reder med disse skutene (Våre Gamle skip side 469 og 488, se Kilde):
Brigg "Adonis"
Skonnert "Deodata": Lenke
Brigg "Jemima": Lenke
Skonnert "Anne Malene" 
Brigg "Orvar Odd"
Bark "Dei Gratia": Lenke

Matrikkel 118     Oppført 1858, revet på 1950-tallet       Foto 1951

Fe i Søragadå 
Salve var handelsmann, sildeeksportør og skipsreder ... men også bondesønn fra Haga.
Og med den risiko som følger med seilskuter, så har nok bondesønnen tenkt at sikkerhet for mat og drikke, det er det bøndene som har. For tvers over det nye huset i Søragadå hadde Salve en "inngjerdet hage". Og her slo bonden i ham til: Salve bygde rett og slett fjøs og låve, og satte opp et helt spesielt hus, se bildet, der kyrne holdt til i 2. etasje.

I "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn, side 80 kan vi lese (se Kilde):
"Huset er oppført som låvebygning til matr.nr 117 over gaten. I 1837 beskrives tomten som en inngjerdet hage på øvre siden av veien. Selv om det opprinnelig er bygd som et uthus fikk det pga beliggenheten like ved hovedgaten en utforming som ligner på et våningshus. Låveinnngangen var fra gaten. Kuene gikk inn en to-fløyet inngangsdør og opp en bratt steintrapp til 2. etasje som var innredet som fjøs og høyloft. Omkring 1894 innredet Rasmus Ellingsen butikk i 1. etasje og blikkenslagerverksted i 2. etasje. Huset ble revet i 1950-årene for å utvide gaten." 

Og da er vi tilbake til åpningsbildet. Det er tatt akkurat der Salve Haga sin driftsbygning sto.
Det hadde vært spektakulært å se kyrne til Salve entre opp til 2. etasje i denne bygningen.
Men det bildet som Dorthea Erøy tok i 1973 er like beskrivende for den daværende aktiviteten i Søragadå.
Der Ole Olsen og Håkon Wiik og Arild Eliassen med store smil representerer Skudeneshavn.

Skudeneshavn   13. desember 2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Dorthea Erøy 

Thorleif Olsen

Salve Haga med familie på Slektsforum Karmøy
Gå til:Gnr 57 Skudeneshavn, Skh -222 på: Slektsforum Karmøy

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 80 

1996
Leif H Bjørkelund og E H Kongshavn
"Våre gamle skip", side 469 
"Salve Hage"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082725001?page=471

Odd M Olsen: I Søragadå .... og på Jæren i 1943

Odd M Olsen reparerer vannrør i Søragadå

Innledning - Odd M. Olsen i Søragadå

Dette bildet oversendte Odd M Olsen (1926-2014) den 3. april 2014.

Dette var bare 3,5 måned før han døde den 18. juli 2014.

Odd sendte bildet med følgende tekst:

"Bildet er fra Søregt der jeg hadde utskifting av 2 vannledninger, og tredde plastikkledning opp gjennem en galvanisert vannledning innstøpt i trappene til Havnefjellet, for å spare støping, fikk ingen klage for at vi stengte vegen, mens vi arbeidet".

 

Odd M Olsen, opprinnelig fra Stavanger, kom til Skudeneshavn i 1948, og etablerte etterhvert rørleggerforretning her.

Som pensjonist var han medlem av Seniornett Skudenes og interesserte seg bl.a. for slektsforskning og lokalhistorie.

 

Og så viste det seg i samtaler med ham at han satt på en selvopplevd historie ... og som ikke var formidlet: 

I ungdommen hadde hadde han under 2. verdenskrig vært tvangsutskrevet til grøftegraving på Jæren.

Etter mange oppfordringer satte Odd  seg ned og skrev denne selvopplevde okkupasjonshistorien.

Og det ble en omfattende historie han formidlet.

Odd M Olsen på Jæren i 1943

Her er det han skrev i april 2014:

Odd M Olsen sin historie     Del av side 1 av 15 

 

"Tvangsutskrivelse på Jæren i verdenskrigen, året 1943."  (Se aktiv lenke under Kilde)

"Det er Odd Magne Olsen som forteller"

 

"Dette er en opplevelse som jeg hadde i krigen, da jeg blev utskrevet til å arbeide for Tyske Wehrmacht. Vi skulle grave grøfter og lage murer for å hindre alierte styrker i å angripe fra jærstrendene. Jeg arbeidet i den tid som maskinstiller på blikktrykkeriet i Stavanger. 

 

Min arbeidskamerat, Torleif Pedersen, og jeg, ble ved loddtrekning tatt ut som avløsere for to som hadde vært ute i 3 måneder. Vi tok toget til Bryne, og spaserte til Orre. Der ble vi innkvartert på Pollestads skole. Vi var 11 som delte rom, deriblant 3 skolekamerater. Vi var alle bare 17 år."

 

Slik innleder Odd M sin detaljerte historie på 15 sider om opplevelsene som tvangsutskrevet ungdom.

Han beskriver alvoret ... men også gleder og ikke minst samholdet i arbeidsgjengen.

Artig er det å lese om da Odd M skulle hente en arbeidshest hos en lokal bonde ... og så ble han værende hos bonden: 

"Der var jeg til jeg blev oppdaget etter 3 uker."

 - Odd hadde tatt med seg kortet som markerte fravær.

 

Arbeidet som skulle utføres var omfattende. 

Dype grøfter og høye steingarder skulle stoppe alliert invasjon:

Odd M skriver:

"Det skulle graves grøfter på 5 meter brede, og 3 meter dype. 

Der det ikke var dybde skulle det mures steingard på 3 meters høyde. Se bilde. 

Det ble gravd fra 3 meter og skrå mot muren 1,5 meter. 

Vi hadde ikke motorkraft. Det eneste vi hadde var steinbukker.

I grøften stod vi 4 mann på rekke og skuflet massene 1 meter hver til topps. Bilde
under til venstre viser et snitt av grøften under en pause. Det ble mange pauser."

  

Og så legger Odd M inn i beretningen sin flere bilder som viser arbeidsgjengen og de dype grøftene der han selv er avbildet.

Odd skriver også inngående om brakkelivet og det man gjorde på "fritiden".

For disse arbeidsgjengene hadde litt av hvert av aktiviteter. Det ble laget egen avis og arrangert fester med revyer der tenkte telegrammer ble lest opp.

 - Alt dette har Odd M dokumentert ved å ta med sangene og avisene i fortellingen sin.

Med historien sin har Odd M beskrevet hva som kan skje ungdommen når en okkupasjonsmakt krever tvungen arbeidsinnsats. Og så viser han også hvordan de utskrevne likevel har et samhold og sin egen motivasjonsvirksomhet, og driver med det sin stille motstand.

Om dette skulle historikere skrive mer ... og da har Odd M gitt sitt viktige bidrag til det som skjedde på Jæren.

Motstandskamp under okkupasjon er mangesidig og tvangsutskriving av sivile er alvorlige brudd på krigens lover.

 

På åpningsbildet øverst er Odd M i gang med grøftegraving igjen.

Men denne gang kun med ca 75 cm dybde  ... og hjemme i Søragadå.

Er det rart han smiler og er førnøyd?

Avslutning
Dette blogginnlegget skrives 8. mai  ... Norges frihetsdag.

Vi har året 2021 ... men fortsatt er fortellinger slik Odd M Olsen har bidratt med viktige for å forstå okkupasjonen 1940-1945 ... og hva frihet virkelig betyr.

Skudeneshavn  8. mai 2021

Jan Marton Jensen

Kilde:

2014 
Odd M Olsen skriver om sine opplevelser under krigen
"Tvangsutskrivelse på Jæren i verdenskrigen året 1943" 
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUeUdjQ3l1R2o4U3hXanBvblIzd29lY01wdmdV/view?usp=sharing&resourcekey=0-gYMrfKWslCZjiB28gzAf1Q