Kvilhaug bnr 13 : Hus kan bli borte - Men ikke historien

Kvilhaug bnr 13               Bildeeier: Grete Syre

Åpningsbildet her er av et bruk som ikke fins lenger, alt er borte.
Vi er på Kvilhaug, straks nord for Ferkingstad kirke, på vestsiden av veien. Her kan vi idag se busker og trær, det er restene av hagen som var.

Kvilhaug bnr 13  1963       Utsnitt av Widerøe  flyfoto

Vi tar med oss et flyfoto tatt av Widerøe i 1963, da ser vi eiendommen fra vestsiden.
Kvilhaug bnr 13 lå særdeles værhardt til, og da forstår man hvorfor hus og løe var sammenbygget og formet for å ta av for nordavinden, med utbygg mot nord på begge sider.

Om gården og navnet Kvilhaug
Gården Kvilhaug har opprinnelig hørt til Langåker.
I "Karmøy Bygdebok - Skudenes og Skudeneshavn" angis side 165, se Kilde:
"Slik eiendomsgrensene går idag er det rimelig å rekna Langåker, Kvilhaug og Kvilhaugsvik som ett gardsvald i eldre jernalder (før 600 eKr). Kvilhaug er så seinast i mellomalderen skilt ut som eiga gardseining med eige tun her oppe på høgdedraget.
Etter Norske Gaardnavne av O. Rygh skal namnet tyda haugen der ein kviler seg. Det har vel i så fall samanheng med ein gamal ferdsleveg langs vestsida av Karmøy."

"Fram til slutten av 1600-talet vart også Kvilhaugsvik rekna som del av Kvilhaug, og dei som budde i Kvilhaugsvik er nemnde husmenn under Kvilhaug. Seienare vart Kvilhaugsvik skilt ut som eigen gard og dei som budde der nemde som brukarar."

Kvilhaug var eid av Skudenes Prestegård helt til 1848. Da ble bnr 7 og bnr 10 selveiere.
Og bnr 13 er utskilt fra nettopp 7 og 10 året etter, i 1849, da kjøpte Jens Hansen (1821-1889) eiendommen. Jens var også los.
Av neste bilde ser vi den klassiske formen for eldre hus. Området her er som nevnt  sterkt værutsatt, det er fri sikt utover Nordsjøen,  og et langt og lavt hus gir ly for nordvesten.
Man ser at dette er et gammelt hus, det går tilbake til +- ca 1850. Jens Hansen er fødd her, og det kan være han som var byggherre, og da vil huset være fra ca 1860. Jens giftet seg i 1864.  Men det kan også være ført opp av faren Hans Andersen (1796-1862) som var første bruker her. - Et byggteknisk skriv fra Haugalandmuseet nevner året 1840, da er det Hans Andersen som er byggherre, han kom fra "Ferkingstad Bondeby" og giftet seg her til Kvilhaug.

Kvilhaug bnr 13                     Fotoeier: Grete Syre

I 1908 overtok Jens sine døtre Ingeborg Elisabet ("Lisa") og Ellen Dortea eiendommen. Kilde: "Bygdebok Skudenes og Skudeneshavn" side 179.

Det ble "Lisa" som ble boende på eiendommen, først sammen med moren og søsteren (folketellingen i 1900).
Moren Anne Malene døde i 1908, og ved folketellingene både i 1910 og 1920 er det bare Lisa som bor her, som "Gaardbrugerske".

"Moster Lisa tar farvel med gjester"  Ca 1920   Fotoeier: Grete Syre

På bildet her fra ca 1920 har bildeeier Grete Syre gitt teksten: "Moster Lisa tar farvel med gjester".

I en alder av 60 ble Lisa i 1925 gift med Sivert Andreas Sivertsen fra Skudeneshavn.

Skysstasjon på Kvilhaug?
Det sies at her på Kvilhaug bnr 13 har det vært en skysstasjon. Det er ikke et unaturlig sted for dette, både stedsnavn og geografi kan støtte opp under denne meningen.

Skyssordingen i Norge var lovfestet og går tilbake til tidlig middelalder.
Under Kilde er lagt inn flere artikler om den gamle skyssordningen, der bønder ble pålagt å transportere embetsmenn i tjeneste. I vårt distrikt gikk nok mye av slik transport med båt, og det var ikke uvanlig at det var loser som var skyssansvarlige. Jens Hansen, far til Lisa, var los i tillegg til å være gårdbruker.

Foto: Arvid Johannesen  Haugalandmuseet høsten 1982

 

"Appell fra gammelt hus"
Etter Lisa og Sivert sin bortgang er huset blitt leid ut, men etterhvert er det blitt stående uten fast bruk. Og så værhardt som det er her, har tiden og vind og vær gjort sitt med et opp mot 150 år gammelt hus.
Noen må ha brydd seg, for i 1982 er huset påmalt med store bokstaver: VERN MEG!

Hgsd Avis 16.8.1982

Og saken ble fulgt opp i Haugesunds Avis 16. august 1982 der Hildbjørg Hyttebakk intervjuer bestyrer Carl E. Buch i "Museet for Haugesund og bygdene".
Fra intervjuet:
"Carl Buch sier at det gamle huset på Kvilhaug er høyst verneverdig og at det kom med i generalplanen for vern av bygninger for flere år siden. Huset som er bygget sammenhengende med låven, er et av de få som står igjen av denne typen ...
Buch sier han ikke kan si med nøyaktighet hvor gammelt huset på Kvilhaug er, fordi det er kledd på ny.  
Men kulturhistorisk sett, så hører denne type med i en samling av verneverdige hus i Rogaland."

Men det ble ikke noe verning. Museet hadde andre verneoppgaver: På Utsira, Vea og Hillesland, og disse kom foran.
Buch håpet på et samarbeid med Karmøy kommune med å gjøre huset tett, og kultutvernutvalget i Karmøy meldte at  eierne var villige til å overlate huset til verning.
Utvalget uttalte: "Håpet var at dette skulle bli det neste av Kulturutvalgets store saker, men at det hele nå beror på kapasiteten til museet og bevilgninger fra kommunen."

Eierne og faginstansene var altså velvillige, men som man sier:
"De offentlige ressursene møtte ikke hverandre."
Det Museet gjorde var å dokumentere huset med både bilder og en bygningsteknisk beskrivelse, se Kilde.
Det er her det nevnes at huset kan være fra før 1840:
"Nordre stue laftet av suet plank. Store laftehoder men uten vanlig karakter fra perioden fra før 1840".
Og så angis at det har vært en modernisering omkring 1920. Da er det Lisa som har stått for oppussingen. - Lenke til byggbeskrivelsen er lagt inn under Kilde.
I tillegg har Haugalandmuseet fotografert eiendommen ved fotograf Arvid Johannesen, og disse bildene er lagt ut på Digitalmuseet, se lenke under Kilde.

Om Lisa finner vi at hun har gitt bidrag til det nyetablerte "Karmø-Musæet" i 1915, hun er en av de som initiativtaker Elias Dyrland takker i artikkel i Kopervik Tidende, se Kilde. 

Avslutning
Kvilhaug bnr 13:
- Et kulturhistorisk verneverdig hus for Rogaland.
- Det sto på den faglige verneplanen, og eierne var imøtekommende.
Men god vilje var ikke nok.

Et vern ville gitt oss et bilde av hus og levd liv i gammel tid.
Vi kunne tatt en pause fra jaget i 2024 og en kvil på det stedet som navnet Kvilhaug inviterer til.
Nå haster vi forbi, og det vi ser er restene av en forblåst hage som engang hadde ly.

Men takket være både gamle bilder og dokumenter, samt avisomtale og slektshistorie, så kan vi nå si:
- Vi vet at her var det et fint gammelt hus.
- Og vi vet noe om historien til hus og folk.

For det er en dyp erkjennelse i Ibsens ord:
"Evig eies kun det tapte!"

Skudeneshavn  26. april 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Grete Syre

Karmøy Slektsforum, gå til Bygdebøker, Gnr 26 Kvilhaug, og Bnr 13
https://www.slektsforumkarmoy.no/

18. juni 1915
Kopervik Tidende
Elias Dyrland har artikkel om oppstart av "Karmø-Musæet"
Lisa Kvilhaug er en av de som takkes for bidrag: Lenke

1982
Haugalandsmuseet
"Registrering Kvihaugsvik høsten -82"   (skal være Kvilhaug)
8 bilder - Foto: Arne Johannesen: Lenke
5 bilder - Foto: Arne Johannesen: Lenke

16. august 1982
Haugesunds Avis
Hildbjørg Hyttebakk: "Appell fra gammelt hus": Lenke

1982
Haugalandmuseet
Byggbeskrivelse Kvilhaug bnr 13: Lenke

1982
Karmøy Bygdebok
"Skudenes og Skudeneshavn"
Om Kvilhaug side 165 ff

Om Skyssvesen
Lokalhistoriewiki
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skysstasjon

Registrerte skysstasjoner i Norge med Bilder
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kategori:Skysstasjoner

1985
Bjarne Rogan
"Plikt, byrde - og inntektskilde?"
"En undersøkelse av skyssvesenet i Norge på første halvpart av 1800-tallet"
Om Stavanger Amt og Karmøy side 66 ff
https://www.nb.no/items/582218c44cab4d4745cb94fcc2319af8?page=69&searchText=karm%C3%B8y

1986
"Det gamle skysstellet : reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret"
https://www.nb.no/items/0bd9b7fd8c8c12cfd1ebdc2d5b161a17?page=3&searchText=skyssvesen

2004
Frode Fyllingsnes
Karmøys Historie III - "Fra Reformasjonen til 1800"
"Den upopulære skyssordninga": Lenke  

1872: Veihistorie - Avishistorie og ikke minst: Feiring med taler og vin i glasset

Krunå på Haga             17. februar 2015    Foto: Jan Marton Jensen

Åpningsbildet her vil mange kjenne igjen. Det er den såkalte "Krunå" som står på Haga, til minne om den nye hovedveien som ble bygd da på Sør-Vest-Karmøy. - Tilsvarende "Kruner" står både på Stava og på Sevland.
Året 1872 betyr at Norge er i union med Sverige, og det er emblemet til svenskekongen Carl XV som vises her. Han døde 18. september 1872, da overtok broren Oscar II, det er Oscar II sitt emblem vi finner på Stava.

Blogginnlegget har fått en beskrivende tittel for innholdet.
Vi får både veihistorie og avishistorie, og ikke minst beskrivelse av den feiring og glede man tydelig uttrykte den 26. oktober 1872 da veien ble åpnet. Dette vet vi detaljert om fordi en lokal avis var tilstede og ga en fyldig rapport. 

Men vi tar det i rekkefølge:

Veihistorie - 1870-tallet
Det var på 1870-tallet den hovedveien på Karmøy ble bygget som vi fortsatt bruker.
Karl Sjøen har en grundig artikkel om dette, "Den gamle vegen på vestsida av Karmøy", se Kilde.
Det var sterkt behov for ny og bedre vei i ny trase.  - Og husk at dette var før bilens tid ...
Sjøen skriver:
"På 1860-talet blei det i kommunestyra på Karmøy drøfta å byggja ein betre veg frå Haugesund til Skudeneshavn. Vegen blei planlagt og godkjent av innanriksdepartementet i Oslo, og i åra frå 1870 til 1877 blei vegen bygd ut i etappar. "  - Videre info i Karl Sjøens artikkel , som anbefales.

Karmsundsposten 1862 "Blad for Haugesund, Skudesnæshavn og Kobbervig"

Avishistorie - Karmsundsposten
Den avisen der vi straks skal finne feiringsreportasjen fra 1872, det er  "Karmsundsposten".
Avisen kom ut i Haugesund i årene 1861 til 1915, og er omtalt slik i Store Norske Leksikon, se Kilde:
"Historie"
"Grunnleggeren av Haugesunds første avis het Christoffer Nymann og var født i Stavanger. Nymann fikk sin kongelige bevilling som boktrykker i januar 1861. I mars var han på plass i Haugesund, og allerede i mai var både trykkeriet og avisen i drift. Karmsundposten skulle være et «Blad for Haugesund, Skudesnæshavn og Kobbervig» og erklærte seg etter hvert som et Venstre-blad.

Karmsundsposten kom ut mandag og fredag og kostet to spesidaler i året. Avisen var den første tiden i «et format som et skikkelig stort lommetørkle og med fire to-spaltede sider»".

"Flere konkurrenter"

"1880 overtok Søren Nymann avisen som hans far grunnla. Han reiste imidlertid til Amerika et par år senere, og i hans fravær var det Bernt Seland som redigerte Karmsundsposten. Så kom Nymann hjem i 1895 og overtok igjen, mens Seland samme året grunnla Haugesunds Avis, også en Venstre-avis.
Markedet var ikke stort nok for begge, og i årene som fulgte, tapte Karmsundsposten for Haugesunds Avis".

Karmsundsposten med sin oppstart i 1861, og så 54 år med avisdrift, det er imponerende.
Her er det mye interresant stoff, - det er ikke alltid så lett å tilegne seg, layouten og datidens skrift gjør lesing krevende.
Men med søkemulighet på ord i digitaliserte utgaver som ligger på Nasjonalbibliotekets nettside, da  kan man finne små gullkorn. Jeg søkte slik med søkeord "Kvilhaug" for å finne informasjon om en sak derfra, og opp kommer tilslag som muliggjør dette blogginnleggets hoveddel.
Det er snakk om den feiringen man hadde i 1872 da veien fra Skudeneshavn til Ferkingstad ble åpnet.
Det ble ikke spart på festlighetene, og det kommer godt fram i reportasjen i Karmsundsposten.
Og så ble dette også en nasjonal nyhet, for både Aftenposten og Drammens Blad har trykket samme histore, og gitt Skudeneshavn reklame.

Karmsundsposten 30. oktober 1872        Første side

Her følger hele artikkelen i Karmsundsposten. Den har ingen overskrift eller tittel, slik man er vant med idag.
Men den ble presentert på førstesiden i Karmsundspostens utgave den 30. oktober 1872.
Jeg har valgt som beskrivelse:

Veiåpning 26. oktober 1872 - Feiring med taler og vin i glasset

"Haugesund den 29de Oktober"

"Lørdag den 26de dennes overleveredes Veiparcellen Skudesnæshavn-Ferkingstad til Amtmanden. Uagtet denne en Mil lange Parcel er en Alen smalere Vei og med tildels noget større Stigningsforholde end Kopervigs-Tjøsvolds-Parcellen, så vitner den dog om, at den er anlagt af den samme Mester i Veibygningskunsten.
Naar man nu kjører den nye Vei og ser paa den ved Siden af liggende gamle, har man ofte Anledning til at opkaste det Spørgsmål: Hvorledes har man dog i saa mange Aar og i et saa tætbefolket Strøg kunnet hjælpe sig med et saa dårligt Kommunikasjonsmiddel?

Det er overmaade interessant at iagttage den Glæde, hvormed Folket modtager og omtaler det uerstatterlige Gode, som skjænkes det ved den nye Vei.

Den festlige Tilstelning i Skudesnæshavn i Anledning Dagen vitner noksom om, at dette med Hensyn til de almindelige Kommunikasjonslinier saa uheldigt stillede Sted tilfulde forstaar den Betydning, Veianlegget har for det.

Under Salut og Flagning saavel i Byen som på Havnen drog omtrent Kl. 11 om Formiddagen det lange Tog med Amtmanden og Veiens Bygmester, Ingeniør Lorange, i Spidsen gjennom Æresporte henover den i Byens Nærhet liggende Vei.
Ankommen til Gaarden Kvilhaug modtoges man af Skudesnæs Landsogns Kommunestyrelse, der inviterede Amtmanden med Følge inn paa et Glas Vin. Her udbragte da Amtmanden en Skaal for Veien, idet han i faa men sande Ord antydede Veianlægges Betydning for Distriktet og takkede de tilstedeværende Kommunemænd for den Iver og Interesse, hvormed de paa deres Side havde søgt at fremme denne store Sag.
Skaalen besvaredes af  Ordfører I Midthaug med et hjerteligt Tak fra Kommunen til Amtmanden for hans kraftige Medvirken til dette Godes Opnaaelse samt med et varmt Ønske om Herrens Bistand og Velsignelse til fremtidig Virken i hans ansvarsfulde Kald.

Kl. 6 samledes man i Madame Hagas store og rommelige Hus til en Festmiddag.Værelsene  var smakfuldt dekorerede og Beværtningen var splendid. Skaalerne bleve drukne dels i Rhinskvin og dels i Champagne, og det hele vitnede om, at man i Skudesnæshavn havde baade Hjertelag og Raad til at traktere godt. Skaalernes lange Rekke aapnedes af Magistraten, Hr. Lensmand Krog, med Byens Tak til Amtmanden, hvilken Skaal Amtmanden i en længere Tale besvarede med at fremholde Veiens Betydning for Stedet samt med Ønsket om Held og Velsignelse over Skudesnæshavn.
Vi ville ikke trætte vore læsere med en tør Opregnen af alle de Skaaler, der siden Slag i Slag fulgte på hinanden, hvorfor det maa være nok at bemærke, at alle Tilstedeværende, der hadde havt nogen Befatning med Veisagen, bleve erindrede, og at det hele gik gemytligt og hyggeligt til.

Festen fik en dobbelt Karakter derved, at Hr. Toldinspektør Andersens nærforestaaende Bortflytten til sit nye Embede som Toldinspektør i Christiania  gav Anledning til at erindre hans lange og fortjenstfulde Virksomhed for Ladestedet og at uttale det Savn, der vilde opstaa ved Tabet af en saa fremragende Personlighed. I sin Tale berørte Amtmanden med for Andersen særdeles hædrende Udtryk denne Side ved den festlige Sammenkomst, ligesom Ordfører Kjeldsen tolkede Kommunens Tak for hva Andersen havde været for Stedet.

Der arbeides nu paa den sidste Parcel, der skal forbinde Tjøsvold med Ferkingstad, og naar denne bliver færdig - som vi haabe i Løbet af Vinteren - vil endelig Skudesnæshavn og Kopervig kunne glæde sig over en tidsmæssig Landkommunikation, som de saa længe have savnet.

Kopervig-Udvig-Parcellen vil blive paabegyndt fra Kopervig nordover med det allerførste."

Avslutning
Lørdag 26. oktober 1872:
- Salutt, Flagging, Æresportal og Festmiddag i Skudeneshavn.
- Takketaler og skåling: Vin på Kvilhaug, og Rhinskvin og Champagne i Skudeneshavn, i huset etter Salve Haga i Søragadå, der det før var apotek.

Det VAR en stor sak å få ny vei.
Mye glede ble utløst ved innvielsen.
Og denne artikkelen i Karmsundsposten formidler dette på en grundig måte.
Vi får en lokal historietime med detaljer som gir oss innsikt i viktige begivenheter for 152 år siden.
Historien blir levende , og det kan vi takke  journalisten i Karmsundsposten for.

Og veien?
Den bruker vi fortsatt.

Skudeneshavn  18. april 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:
Carl IV av Norge - Carl XV av Sverige   (3. mai 1826 - 18. september 1872)
Konge  29. juli 1959 - 18.september 1872  -  Visekonge Norge fra 29. mai 1856
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_IV

4. februar 2023
Karl Sjøen i Karmøynytt
"Den gamle vegen på vestsida av Karmøy"
https://www.karmoynytt.no/den-gamle-vegen-pa-vestsida-av-karmoy/s/25-161-45730

Om "Karmsundsposten", som utkom fra 1861 til 1915
https://snl.no/Karmsundposten

Nasjonalbiblioteket
"Karmsundsposten" - Utgaver digitalisert
https://www.nb.no/search?q=karmsundposten&mediatype=aviser&sort=dateasc&series=%22Karmsundposten%22

30. oktober 1972
Karmsundsposten
Artikkel på førstesiden om veiåpning Skudeneshavn - Ferkingstad og feiring 26. oktober
https://www.nb.no/items/47185d1f37841009ee4416f120453d7f?page=0&searchText=karmsundposten

11. november 1872
Drammens Blad
Artikkel om veiåpningen Skudenes-Ferkingstad, og om feiringen:
https://www.nb.no/items/7cfdb4f0a27ebc8e6ecf413f11d54cc8?page=0&searchText=Skudesn%C3%A6shavn