De som bygde Sandve havn 1898 -1906

Arbeidsgjengen i Sandve havn en gang mellom 1900 og 1905   Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet     Mulig fotograf: Carl Kørner, Stvgr.

Her har 40 trauste arbeidsfolk ... en gang mellom 1900 og 1905 ...tatt pause i arbeidet med utbyggingen av Sandve havn for å bli fotografert. Dette er Havnevesenets fagfolk ... steinhoggere og murere ... som var de som fyskisk bygde havna på Sandve. 

Og alle disse 40 er navngitte så vi vet hvem de er. 

De fleste er lokale menn ... men også folk fra andre områder i Norge ... som Lista.

Dette er de som kunne det å bygge havner og moloer og mure med steinblokker. 

- Her er lenke til det samme bildet der navnene er påskrevet: Arbeidsgjeng Sandve med navn

 

 

Sandve indre havn under bygging ca 1900-1904

Egentlig er de avbildede i gang med utbygging nr 2 på Sandve.

Den som varte fra 1898 og til anlegget var ferdig i 1906.

Og som ingeniørmessig var så spesielt at Sandve-prosjektet kom på Verdensutstilling i Paris år 1900.

- Det å stenge av utløpet ... pumpe ut vannet ... og grave ut et indre havnebasseng ... og så mure opp en komplett havn med store steinblokker ...  det var det grunn til  å vise verden!

 - På bildet her ser man hvordan prosjektet så ut da havna var tørrlagd. Man ser pumpen og tre lag med flott murte steinblokker.

(Antatt fotograf er her Carl Kørner, Stavanger, han fotograferte på Sandve for Havnevesenet både i 1901,1902,1904 og 1905).

- Denne fase 2 ble ferdig i 1906 ... da ble demningen sprengt bort, det indre havnebassenget fylt opp og kunne tas i bruk.

 

Behovet for en havn på Sandve var tatt opp med myndighetene allerede i 1879:

"I 1879 blev stedet paa foranledning av Skudenes formandskap befaret av den kongelige havnearbeidskommisjon, som i sin betænkning  sluttet seg til en av løitnant A. Olsen utarbeidet plan av 3dje januar 1880.

Denne gikk ut paa dækning av bugten med en 54 m lang molo og oprensking av stranden indenfor denne." ( Leegaard s. 142)

 

"Kommisjonen sluttet seg til ..."  men så var det å få bevilget midlene. 

Det var den lokale  stortingsmann Aasmund Halvorsen Vinje som fikk påskyndet saken slik at det kom bevilgninger.

 

Og da ble denne første utbyggingen av havna på Sandve omsider utført fra 1891 til 1896. 

Men allerede under byggingen viste været på vestsiden av Karmøy sine krefter  ... den herjet med moloen ... og viste tydelig behovet for en enda bedre havn. Etter å ha forkastet ytterligere en molo ble den nye løsningen:

 

"Efter et andet alternativ, som senere kom til utførelse, skulle der utgraves et bassin paa land, omgit av kaier i en længde av 180 m. og med plads til 37 baater.  

Bassinet skulde utdypes til - 2,50 m. og faa en bred indseilingsrende." (Leegaard s. 144)

 

Det var denne spenstige løsningen ... et kunstig utgravd basseng ... som gjorde at  Sandve kom på Verdensutstillingen i Paris år 1900.

 

Fridtjof Nansen (Kilde:Wikipedia)

Og tilbake til denne utstillingen  ... der Norge som sagt skulle vise seg for verden med det beste vi hadde.

Vi vet at Sandve kom med ... men hva ellers frontet Norge med i Paris?

Peter Butenschøn ( i "Norge på Verdenstillingene") oppsummerer det slik:

 "I Paris i 1900 var det naturen, Fridtjof Nansen og kampen mot elementene som sto i sentrum .."

 

Fridtjof Nansen  (1861-1930) var altså en sentral del av Norges bidrag i Paris år 1900.

Polforskeren, våghalsen, han som både utforsket og forsket på områder der ingen hadde satt sin fot før.

Og som gikk over Grønland i 1888-1889 og fortsatte  med sin "Fram-ferd" 1893-1896 der han lot seg drive ... med "Fram" innefrosset i isen ... over polhavet ... og  han forsøkte  å nå Nordpolen på ski sammen med  Hjalmar Johansen.

- Om dette  utga  Nansen i 1897 sin bok "Fram over Polhavet".

 

Fridtjof Nansen var nok en av Norges meste kjente personer på slutten av 1800-tallet. At han også var kjent på Sandve er ikke overaskende.

 

Mathias J Mjølhus har signert i sin bok fra 1897

  

En av de som jobbet i Havnevesenet og er vist på bildet av arbeidsgjengen er Mathias J Mjølhus ... han er i 3. rekke litt til høyre for midten.

Det viser seg at Mathias hadde skaffet seg førsteutgaven av Nansens "Fram over Polhavet" fra 1897.
Og her har han selv signert i boken med skjønnskrift! 

Så denne arbeidsgjengen fra Sandve har nok fulgt med i tiden. De må ha vært stolte over at de jobbet med et prosjekt som  var presentert i Paris for hele verden .... på linje med Fridtjof Nansen. 
- Murarbeidet i Sandve havn er som et monumentalt kunstverk ... dessverre lite synlig idag med dekke av betong. Derfor er det godt at vi har bildene av kunstverket ....

Arbeidsgjengen er avbildet rundt 1905.

Vi vet de fulgte med i tiden ... og det må de også ha gjort om det store tema ...nettopp i år 1905:

- Norges løsrivelse fra Sverige.

 

Dette har de helt sikkert vært opptatt av og diskutert.

Og da har de nok også kjent godt til bidraget fra den lokale stortingsmann og statsråd Aasmund H Vinje.

- Han som mens han var stortingsmann bidro til at havna på Sandve fikk offentlige midler ... og dermed kom til Paris.

- Og han som var statsråd i 1905  ... og den som formulerte  det forslaget som dannet grunnlaget for stortingsvedtaket som fristilte Norge fra Sverige.  

Skudeneshavn  5. desember 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

 

"Sandve Havn i Paris år 1900 ... og litt fotografhistorie"

https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/09/sandve-i-paris-ar-1900.html 

 

Samleoversikt over bilder fra havneutbygginger: Skudeneshavn, Sandve, Hemnes, Ferkingstad mm:

https://sites.google.com/site/skudenesbilder/album/havneutbygging

 

Jakob Ådnesen, Sandve

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Steinfaget

M. Leegaard: "Havnevæsenets historie", utgitt 1914.
Om Sandve havn side 142 ff: Lenke
(Leegaard bruker benevelsen "Sandved"

Kåre Olsen 1989 i "Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen",
side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900: Lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

Peter Butenschøn: Norge på verdensutstillingene
https://www.webcitation.org/5uV3lAiH8?url=http://www.expo2010.no/no/Om-oss/Artikler/Norge-pa-verdensutstillingene/

Om Fridtjof Nansen

https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen 

 

Fridtjof Nansen: "Fram over Polhavet 1893-1896", del 1, utgitt 1897

https://www.nb.no/items/02ee7fecd808d10567088566a2724936

 

Om Aasmund H Vinje ( f.1851 - d.1917): Stortingsmann (1886-1906) og statsråd (1905-1906)
https://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Halvorsen_Vinje

6. juni 2005 i Haugesunds Avis: "Den glemte statsråden", artikkel om Aasmund H Vinje

https://www.h-avis.no/puls/den-glemte-statsraden/s/2-2.921-1.1679957

Sandve i Paris år 1900 ... Og litt fotografhistorie

 Sandve havn under bygging 1899. Vist på Verdensutstillingen i Paris år 1900  med  tekst:

 "Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet. 

Foto (antatt): Caroline W T Monrad, Søstrene Jansens Eftf. i Haugesund

Dette bildet fra Sandve er tatt i oktober 1899.
Og vist i Paris bare noen måneder senere på Verdensutstillingen der ... med denne bildetekst:

"Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

 ("Sandve Havn, kunstig basseng under konstruksjon").
- Havnevesenet skrev Sandve som Sandved på dennne tiden.

Verdensutstillingen i Paris i år 1900 var en megabegivenhet ... alle land stilte med sitt beste innen kunst, kultur, oppfinnelser, ingeniørkunst etc.
Norges skulle vise det ypperste man hadde på alle områder ... og innen ingeniørkunst valgte Havnevesenet å ta med bl.a. ... SANDVE.

Men det kunne  ha gått galt ... at Sandve ikke kom med:
- 2. mars 1899 skrev Arbeidsdepartementet til Havnevesenet at man ønsket bidrag derfra til Paris-utstillingen
- 18. mars 1899 svarte Havnevesenet at man trengte 3000 kr til å lage en utstillingssamling
- Stortinget bevilger 3000 kr
- 15. september 1899 skrev Havnedirektøren til de 6. havnedistriktene i Norge at man ønsket innspill
- 5 av havnedistriktene leverte materiell i løpet av de neste ukene

Men for distrikt 2 Sør-Vestlandet svarte driftsingeniør Nielsen den 27. september 1899:
(Kilde: Kåre Olsen: Om Havnevesenets fotosamling side 41 ff  "i "Bildet lever", 1989)
"I Anledning af Hr. Directørens Circulaire af 15de d.M. angaaende Fotografier for Pariserudstillingen skal jeg hverved tillate meg at oplyse, at her ved Kontoret ikke findes saadant passende Materiale, og at det Fotografiapparat som tilhører dette Distrikt, ikke egner seg for Optagning av saadanne Plader. "

Men heldigvis vet distriktsingeniør Nielsen råd ... der finnes dyktige lokale fotografer i nærområdet.
For han fortsetter i sitt skriv:
"Af denne Grund har jeg jeg for en Tid siden truffet Avtale med en dygtig Fotograf om Udførelse av denne Fotografering, men Veiret har hittil stillet seg hindrende i Veien. Saasnart Veiret tillader, vil Arbeidet blive udført og Pladerne innsendte".

Og været ble bedre på Sandve.
For to uker senere sendte driftsingeniør Nielsen inn pakkepost inneholdende 10 "Fotografiske Plader".
Og dermed kom Sandve-utbyggingen med til Paris.

............................................

Hvem var så denne "dygtige Fotograf" som Havnevesenet i Rogaland sendte til Sandve for å ta bilder der senhøsten 1899? 

Vel... i regnskapet for oktober 1899 bøkfører Havnevesenet følgende (kilde: Kåre Olsen):

"Søstrene Jansens Eftf. Fotografarb. kr 95."  

"Søstrene Jansen" var Kristofa og Mimmi Jansen som kom fra Bergen til Haugesund og sammen åpnet  fotovirksomhet der fra 20. oktober 1896. (Annonse i Karmsundsposten). 

Men etter noen år het virksomheten "Søstrene Jansens Eftf." .... søstrene ble nok opptatt på annet hold, mer om det lenger nede i artikkelen.

 

Og den person som opererte som "Efterfølger" av Søstrene Jansen ... det er CWT Monrad.

Hennes fulle navn er Caroline Waldemare Trampe Monrad, f. 1871 i Verdal i Trøndelag.
Hun er kjent som fotograf i Haugesund ved annonsering i aviser her i juni 1901. Men må da ha kommet til distriktet vårt en tid før 1900. 

Ved folketellingen i 1900 er CWT Monrad registert med yrke "Fotograf" i Oslo,  men der angitt som "mt" (midlertidig), sannsynligvis er hun da allerede i Haugesund.

 I samme bygning i Oslo er registrert Hildur Grøn, og hun er datter av apoteker Andreas Grøn i Haugesund, som i juli 1899 ble gift  med Kristofa Jansen, den ene av "Søstrene Jansen".

 

Det er nok Hildur Grøn som har oppdatert Caroline at det ble ledig en fotoforretning i Haugesund: 

- Den ene av søstrene, Mimmi, hadde tidlig returnert til Bergen og senere til Voss der hun ble en kjent fotograf.

- Den andre av søstrene, Kristofa, var nygift og skulle bli mamma.

Etter giftermålet opererte hun som fotograf i Haugesund i mange år som "Kristofa Jansen Grøn".

 

Caroline WT Monrad sitt virke som fotograf er lite kjent.

 

 

Annonse i Karmsundsposten 4. juni 1901

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her annonserer hun i Karmsundsposten 4. juni 1901 sammen med fotograf  Ole Olvik:

"Kabinettbilleder" ... det som også kalles visittkortbilder ... til under 2 kroner stykket.

Slike bilder var tidens mote. Det anslås at det i norske museer og samlinger er over 40 millioner slike kort.

 

Allikevel kunne det være lite lønnsomt å være fotograf ... det var mange av dem og sterk konkurranse.

Mange forlot yrket. O. Olvik hadde nok et "kall" ... han dro fra Haugesund ca 1903, var i Stjørdal i 1905 og i 1908 etablerte han seg på Stord som naturlege med "Furuly Helseheim" ... det som i dag er  Stord Sjukehus.

Hvor lenge Caroline WT Monrad var i Haugesund er uklart.

Men ved folketellingen i 1910 har hun forlatt både fotograf-yrket og Haugesund ... hun bestyrer da en skoforretning i Steinkjer.

 

Men Carolines fotovirksomhet kan nå bli mer belyst.

I arbeidet med dette blogginnlegget  er det opprettet kontakt med etterkommere av Caroline i Trøndelag.  Der var det ukjent at Caroline bidro til å få Sandve på Verdensutstillingen i Paris år 1900.  Så nå er interessen der vakt for å samle mer stoff om Carolines liv og fotovirksomhet og at dette kan bli publisert.

For det viser seg at i Levanger Fotomuseum ... som er Trøndelags museum for fotohistorie ... der har man i arkivet materiale etter Caroline. Dette kan komplettere hennes bilder tatt i vårt distrikt.

Karen Elise Nærø f. 1876 i Skudeneshavn

Her er et slikt bilde fra vårt distrikt.

Det er Karen Elise Nilsdtr. g. Nærø fra Skudeneshavn som er blitt fotografert. Hun er født i 1876 i Gaudebakken, Søragadå  ... og familien flyttet til Haugesund ca 1882.

 

Og fotografens navn er preget inn  som:

"C.W.T. Monrad"

"Søstr. Jansens Eftf."

"Haugesund."

 (Dette visittkortbildet eies av Hans Magnus Hillesland).

Haugalandmuseet har en del bilder tatt av Caroline. Disse kan også være med å tegne et bilde av fotografen Caroline Waldemare Trampe Monrad  ... som kanskje bidro til at noen av våre lokale kvinnelige fotografer  som Louise Aanensen (f.1879) i Kopervik og Ketura Jacobsen (f.1882) i Skudeneshavn satset slik de gjorde.
- For de må ha kjent til hverandre.

 Louise og Ketura tok etterhvert en stor del av lokalmarkedet på Karmøy ... og det har nok redusert inntjeningen for fotografene i Haugesund tidlig på 1900-tallet.

 

Sluttord
Dette blogginnlegget ble etterhvert mye om lokal fotohistorie.
Men den store saken er at SANDVE kom til Paris på Verdensutstillingen i år 1900.
Norsk ingeniørkunst og dyktige folk som kunne sitt fag innen steinarbeid har bidratt til det vi må kalle historiske monumenter  ... som moloene og kaiene på Sandve og ellers på Karmøy ... ja faktisk også slusene i Skjoldastraumen.

Dette må belyses mer ... og da kan det snart komme et nytt blogginnlegg.

Om de som fysisk bygde moloene, havnene og slusene: Steinhoggerne.

Skudeneshavn,    30. november 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Jakob Ådnesen, Sandve

M. Leegaard: "Havnevæsenets historie", utgitt 1914.
Om Sandve havn side 142 ff: Lenke
(Leegaard bruker benevelsen "Sandved")

Kåre Olsen 1989 i "Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen",
side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900: Lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

Om CWT Monrad

"Livsløpsoversikt" 

https://histreg.no/index.php/person/pf01037045037597

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caroline_Waldemare_Trampe_Monrad

 

Om O. Olvik

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Olvik

 

Om Ole Olvik og Furuly Helseheim på Stord

https://forum.arkivverket.no/topic/230606-furuly-helseheim-stord-kan-nokon-fortelje-meir/

Da "Allersflyet" kom til Skudeneshavn ... og litt flyhistorie

"Allersflyet" i ytre havn i Skudeneshavn tidlig på 1930-tallet.     Ukjent fotograf

Et sjøfly har landet i ytre havn i Skudeneshavn en gang tidlig på 1930-tallet.
Og som bildet viser .... alle med robåt er ute og sjekker hva det er som skjer.
Dette bildet ble det etterlyst informasjon om i 2011 som nr 3 i serien "Skudenesbilder- Hvem-Hva-Hvor og Når er dette?"

Det viser seg at det er ukebladet Allers som er på reklameferd  rundt om i Norge.
Rolf Høines ble kontaktet og kunne bekrefte at "Allersflyet" i sin tid også hadde vært i Skudeneshavn.

Og en henvendelse til Allers i 2011 bekreftet saken. Allers svarte slik:

Allers nr 19, 19. mai 2011 side 5

  "Allers leide dette flyet for å fotografere by og bygd, og bildene ble publisert i Allers, eller Allers Familiejournal som det het den gangen.
Det var store interesse for flyet og ikke minst for bildene som ble publisert. Kanskje noen der ute husker noe mer eller har bilder? Vi vil gjerne vite det!  Mvh Hanne"

Det viser seg at Fritz Simonsen husket mer.
I sin bok "Minner fra Skudeneshavn 1930-1950" skriver han bl.a.:
" Et uvanlig besøk". 
"Det var ukebladet Allers som kom til Skudeneshavn med et sjøfly: "På sine flottører seilte den helt inn til Badehuset, slik at alle kunne se den". - Ukebladet Allers ble delt ut gratis, og de som turde fikk bli med en tur opp i lufta over Skudeneshavn." (side 70, mer info der)


"Allersflyet" er kjent langs hele den norske kysten ... man kan idag finne på nettet rapporter fra Kragerø, fra Molde .... og fra Saltstraumen ... der var flyet ustyrt med ski, gikk tom for bensin og nødlandet på et jorde. Dette var vinteren 1935/36 (Kilde: Saltstraumboka 2009).
- Så dette opplegget var så populært at det har vart i mange år ...


De store norske ukebladene var populære ... vokste fram på slutten av 1800-tallet og kom etterhvert i store opplag.
Populariteten varte i lang tid ...., men de siste tiårene har opplagene falt dramatisk.
Allers hadde et opplag på 220.000 i 1970 ... i 2019 er det på 39.000
Det er nå Hjemmet som har størst opplag i Norge med 127.000.

En mengde komplette utgaver av Allers fra årene 1915 til 1921 er lagt ut på nettet ... av alle steder i USA av Pacific Lutheran University, se under Kilde.

Tilbake til flyhistorien ... i ca 1930 kalte Fritz Simonsen "Allersflyet i Skudeneshavn "Et uvanlig besøk".
De første som fikk et fly opp i luften var Brødrene Wright i USA i 1903.
Bleriot fløy over Den engelske kanal i 1909 ... Trygve Gran over Nordsjøen fra England til Norge i 1914.
Og Charles Lindberg over Atlanterhavet i 1927.

Den første faste flyrute i Norge var mellom Stavanger - Haugesund - Bergen, og startet opp 16 august 1920.
Det ble fraktet post, og flytypen hadde plass til 2 passasjerer.
Men allerede i oktober ble ruten lagt ned ... det var ikke økonomi i driften.
(Kilde: Sverre Utne Reitan: "Luftfarten på Haugalandet", side 11.)

Men allerede 6 år før dette hadde det vært flyoppvisning på Haugalandet ...  den 25. mai 1914 ... på bruksnr. 4 på Moksheim:

Pierre Chanteloup  (1890-1976) i 1913.
Reisende i flyakrobatikk
På Moksheim 25. mai 1914
Bilde fra Wikipedia

Flyet var en "dobbeltdekker" ... kom med båt og ble fraktet landeveien til Moksheim. Der ble det satt sammen og den 24 årige  franske "flyakrobaten" Pierre Chanteloup (f. 1890) hadde flyoppvisning.
Det ble satt opp ekstrabåter fra Haugesund og Karmøy, og ca 6000 mennesker møtte opp. (Kilde: Sverre Utne Reitan: "Luftfarten på Haugalandet", side 11.)

Før oppvisningen på Moksheim hadde Chanteloup opptrådt i Stavanger den 24. mai 1914. Der var det så dårlig vær at det nesten gikk galt.
Her er en fyldig beskrivelse (Rogalands Avis fra den 19. desember 2014):
"Flyoppvisningen som ble tatt av vinden"

Den 27. mai 1914 var det oppvisning i Larvik (Østlandsposten 11. februar 2003): "Utrolig luftdans over Yttersø" . 
"Luftdansen" beskrives detaljert i artikkelen ... journalisten er  meget imponert!



Det var pionertid .... og som nevnt var første flyrute i Norge den kortvarige ruten i 1920 mellom Stavanger via Haugesund til Bergen.
Den første flyruten Oslo - Haugesund startet  Widerøe 17. juni 1934 via Stavanger og Kristiansand.
Det var plass til 3 passasjerer og post. Turen tok 5 timer og 10 minutter. (Kilde: Sverre Utne Reitan: "Luftfarten på Haugalandet", side 11.) 

I dag ville vi kommet til Kanariøyene på denne tiden ... hvis vi kunne reise ... og det ikke var for Korona.


Skudeneshavn  19. september 2020

Jan Marton Jensen



Kilde:

Om Allers på Wikipedia
https://no.wikipedia.org/wiki/Allers 

Om Allers i Store Norske Leksikon
https://snl.no/Allers 

Viktor Schlytter: "og ellers: Allers", 1984, side 90: Om "Allersflyet" sommeren 1929.
https://www.nb.no/items/16da1557c6a709b7b5a7a5b4a741160f?page=93&searchText=fly

Fritz Simonsen
2002
"Minner fra Skudeneshavn 1930-1950"
Avsnittet om Allersflyet er kalt: "Et uvanlig besøk", side 70

Saltrstraumboka 2009
"Flybesøk i Saltstraumen vinteren 1935-36"
https://saltstraumen.info/2009


Skudenesbilder i 2011
Skudenesbilder 2011: "Hvem-Hva-Hvor og Når er dette" Bilde nr 3 

Pacific Lutheran University Archives
2015
Utgaver av Allers for årene 1916-1921
https://issuu.com/search?q=allers 

Opplagstall norske ukeblader 1991-2019
http://medienorge.uib.no/statistikk/medium/Ukepresse/93

Sverre Utne Reitan
November 2003
"Luftfarten på Haugalandet. Fra 1914 til 2004"

Om Pierre Chanteloup (1890-1976)
http://memoireairfrance.canalblog.com/archives/2017/05/05/35251488.html

Her kommer guttemusikken !

Skudeneshavn Guttemusikkorps ca 1922 i sentrum av Skudeneshavn.  Ukjent fotograf.   Kilde: Daniel M Høines

Dette bildet ettersøkte jeg opplysninger om  i september 2011 som bilde nr. 14  i serien "Hvem-Hva-Hvor og Når er dette?".
Daniel M Høines svarte umiddelbart.
"Dette er Skudeneshavn Guttemusikkorps på vei inn på Torget i Skudeneshavn ca 1922-1923."

Daniel var akkurat  i ferd med å skrive et fyldig verk om "Korpsbevegelsen i Skudenes".
Del 1 dekkende 1906-1946 var han ferdig med 24. februar 2012. (se lenke nedenfor under Kilde).
Og dette bildet var midt hans arbeidsområde.
Ikke bare kjente han bildet ... han kunne supplere med flere bilder og fyldig  informasjon om både dirigent og om hvem som spilte hva i korpset.

Nedenfor er informasjon om den første besetningen.
Og det vises det håndskrevne noteheftet til Einar Stokka (f. 1908)

Der har han notert ... "Blev med 8/1 1919 med Kornett i Es".
("Korpsbevegelsen i Skudenes Del 1", side 9):

Den første besetningen i "Skudeneshavn Guttemusikkorps.      Kilde: Daniel M Høines

Og her er bilde av deltakerne i korpset ca 1922-1923.
(Klikk på bildet for å få det større)

Guttemusikkanter i korpset ca 1922-1923. Kilde: Daniel M Høines

Daniel navngir flere av disse (side 12):
Foran fra venstre:
- Nr 3: Kristoffer Ludvigsen
- Nr 4: Rasmus Ellingsen
- Nr 5: En av brødrene Thomassen
- Nr 6: Einar Hellesland
Bak fra venstre:
- Nr 1: Ludvig Thomassen
- Nr 4: Hagbert Danielsen (voksenleder)
- Nr 5: Gabriel Aadnesen
Bakerst: Dirigent Daniel Aadnesen

Også mødrene til musikkantene stilte opp.
 "Aadnesen forteller:
Guttene hadde ikke bare instrumenter, de fikk også uniformer":
”På en øvelseskveld troppet alle mødrene opp. Ideer om tøyfarge og fasong ble ivrig diskutert, og resultatet ble knekorte bukser og marinebluse med hvit krave, gardelue med rødt band og dusk. Alt var i mørkeblått tøy, og til slutt: Sort slips. Dessuten skulle det broderes S. G. M. K. med rød tråd på brystet (Skudenes Gutte Musikk Korps)." (side 10)

Det må vært en flott opplevelse å høre og se disse guttene representere Skudeneshavn der de har spilt ... som i Skjold, Hinderåvåg, Rennesøy og Haugesund.

Men guttene vokste til ... og på 1920-tallet var man voksen i 16-årsalderen og måtte i arbeid ... flere reiste til sjøs.
Korpset krympet, og i mai 1925 skrev Stavanger Aftenblad om 17.mai-feiringen i Skudeneshavn (side 11):
"Det man savnet mest denne 17. mai,var guttemusikkorpset, som paa grund av at de bedste kræfter er bortreiste, ikke kunne spille. Haaper vi faar musikk igjen næste aar.”
Men det gikk ikke slik. Siden de "beste kreftene" var borte gikk korpset mot sin slutt rundt 1927.
Og musikkinstrumentene ble da gitt over til voksenkorpset.

Som nevnt dekker første del av "Korpsvevegelsen i Skudenes" perioden 1906-1946.
Og Daniel fortsatte å skrive videre om Korpsbevegelsen i Skudenes fra 1946 fram til 2006. 
Det er "Skudeneshavn Musikkorps" som går tilbake til 1906 ... og fortsatt består.
Det er imponerende å ha en aktiv 114-årig i Skudeneshavn som beriker byen med musikale opplevelser.

Perioden fra 1900 og noen tiår videre var en kulturell blomstringstid.
Foreninger, lag, ungdomslag, idrett, kor og korps hadde en meget aktiv periode med stor rekruttering.
Takket være Daniel M Høines er korpshistorien for Skudenes fyldig dekket. 
Det samlede verket ble ferdig 16. april 2014 og er på hele 160 sider.
Det er tilgjengelig her:
Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år  1906 - 2006 / Skudeneshavn Musikkorps".


Skudeneshavn 11. september 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:
 
24. februar 2012
Daniel M Høines
"Korpsbevegelsen i Skudenes, del 1: 1906-1946"
(Sidehenvisningene i dette blogginnlegget er til denne kilden)

16. april 2014
Daniel M Høines
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år  1906 - 2006 / Skudeneshavn Musikkorps".
(Den endelige utgaven på 160 sider, her er Del 1 innarbeidet og omarbeidet)

Skudeneshavn Musikkorps
http://www.skudeneshavnmusikkorps.no/

Skudenesbilder 2011: Hvem - Hva - Hvor og Når er dette? Bilde nr 14

"Da Peter Egge var Skudenesbu"

Peter Egge på tur sommeren 1914.  Antatt sted: Langåker,  Utsnitt av større bilde.     Kilde: Dr. Jensen-bilde
Fra venstre: Thora Jensen, Peter Egge, Dr. Jensen (foran), apoteker Vinsnes (bak), "Sjepp" Jensen (foran), fru Anna Marie Egge (bak), Odd Jensen

Dette bildet er tatt sommeren 1914.
Da ferierte forfatter Peter Egge (1869-1959) på bnr 14 på Høynes, hos Ivar Abelsen (1877-1949).
Han skriver bl.a. om dette oppholdet i sin bok "Minner fra nord og syd" utgitt i 1952:

"Sommeren nittenhundre og fjorten - et halvt år etter at jeg var blitt formann i Den norske forfatterforening, bodde jeg  med familie på Karmøy, i en liten bondegård som vi hadde helt for oss selv, unntatt bryggerhuset hvor eieren hadde rykket inn. Han var både bonde og fisker og menneskekjærlig filosof, og vi fikk glede av ham.
Vi kom ofte også sammen med min gamle venn forfatter Johan Fredrik Vinsnes som drev apoteket i Skudeneshavn, en kilometer borte."
- Og så fortsetter Egge å angi hvilken ny bok både han selv og Vinsnes skriver på akkurat da ... se lenken under her til "Minner fra nord og syd" på Nasjonalbiblioteket for mer informasjon., sidene 192ff.

Det var her på Høynes bnr 14 ... på veien ut mot Nalei  ... at Egge ferierte hos Ivar Abelsen i 1914.

Høynes bnr 14 ca 1910       Foto: Ukjent

Huset her ble satt opp i 1899, opprinnelig sto det på Vea.
(Huset finnes ikke lenger, det  ble brent i 1989 for å gi rom for et nytt hus på eiendommen).

Det sies at Ingvald Wessøe (1882-1958), eldste sønn av O.C. Hansen, brukte huset som sommerhus til 1912 da det ble overtatt av Ivar Abelsen.
Wessøes kone, Marta Helene Klausen, kom fra bnr 14. - Ivar Abelsen kom opprinnelig fra Høynes bnr 9.

Sannsynligvis er bildet  her fra den tiden Ingvald Wessøe brukte det som sommerhus, ca 1910.
Da ble det kalt "Fedrenes Minde". Det er kanskje det som står på vimpelen?

Peter Egge omtaler landskapet lokalt og skryter av husverten Ivar Abelsen ... han kaller ham "En lykkelig mann". - Om gården er liten kommer fisket i tillegg: "Den sommeren vi bodde her, var han i lag med to naboer og "stengte" over ett hundre og tyve tusen makrell." (mer i NB-lenken side 193).

Peter Egge betegnes som ny-realist.
Han var husmannsgutt fra Trøndelag og en produktiv forfatter.
Allerede da han kom til Høynes i 1914 hadde han gitt ut 10 verk:
"Peter Egge hører til den store skare av nyrealistiske folkelivsskildrere som bidrog til en litterær kartlegging av nye miljøer, sosiale grupper og lokaliteter i begynnelsen av 1900-tallet." (Fra Norsk Biografisk Leksikon).

Om Egge hadde sans for bonde og fisker Ivar Abelsen var det motsatt da han ble med på et lokalt møte på Bedehuset:
Han raljerer over talerne og konkluderer:
"Tre timer brukte talerne på det som med god virkning kunne sies på tre minutter!
Endog  kloke og berettigede ord kvaltes straks i den forbrytersk kjedsommelige luften de var født i" (mer side 194).

Mens Peter Egge var her brøt 1.verdenskrig ut 28. juli 1914.
Egge beskriver sjokket ... men velger å bli:
"Selv ble vi boende på vår Karmøy. Været var fint, og folkene talte med bløte, vennlige konsonanter og var fine, iallefall mot oss, og sandstranden hvor vi badet, var fin."
Og Egge fortsetter (side 196):
"Brist" (kapiteloverskrift)
"Vi ble boende til mitt drama var ferdig."
....................
Som det forstås er der mange beskrivelser av folk og landskap i Skudenes i 1914 på de 5 sidene Peter Egge tok med i sin bok fra 1952. Simon Nes var på ballen med en dekkende artikkel om dette  i Haugesunds Avis den 19. november 1952.

Det er Simon Nes sin artikkel som hadde  tittelen "Da Peter Egge var Skudenesbu".
I kildene under er der utgang til album med bilder og dokumentasjon.

Til slutt:
Det var altså her på Høynes bnr 14 Peter Egge i 1914 hadde skrivestue og  skrev ferdig sitt drama "Brist". - Fra 1916 fikk Peter Egge statens kunstnerlønn.

Kanskje kultur- og litteraturbyen Skudeneshavn i 2020 skulle hatt en skrivestue å tilby?


Skudeneshavn  30. juli 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

https://nbl.snl.no/Peter_Egge
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Egge
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_Vinsnes
https://www.trondheim.no/historie/peter-egge/

1914  Peter Egge sluttfører sitt drama "Brist" på Høynes
Peter Egge: "Brist"

1952   Peter Egge om sitt opphold i Skudenes 1914
Peter Egge: "Minner fra nord og syd", bind 3 side 192 ff : "Krig" 

19. november 1952
Avisartikkel av Simon Nes i Hgsd Avis: Lenke til Album med bilder og avisartikkel

2012
Bilde av huset hos Skudenesbilder Google Foto Arkiv: Lenke
Her er det mange opplysninger under "kommentarer".
Gå til (i) oppe til høyre på bildet for å finne kommentarene.

Før telefonen kom

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Denne gjengen på 20 mann var det som rett før 1900-tallet sto for framføring av telefonlinjer over Karmøy.
Her er de fotograferte av fotograf Alfred Brundtland et eller annet sted på Karmøy.
- Er det noen som gjenkjenner stedet?

En av de fotograferte er Asbjørn Olai Tveisme (1874-1964) ... han ga dette bildet i 1963 til Hardanger Museum.
To mann til er kjente på bildet, brødrene Lars (1872-1953) og Gulleik Bjotveit (1876-1964).
Tveisme og Bjotveit er bygder mellom Kinsarvik og Hardangerbrua.

Så her har tre unge menn, i tidlig 20-års alder fra indre Hardanger,  tatt turen til Karmøy og er der blitt fotografert av en ung bergensfotograf  på rundt 20 år ... Alfred Brundtland ble født i 1877.
Brundtland ble værende på våre trakter ...  fra 1901 og ca 5 år videre er han aktiv atelierfotograf i Haugesund.
Etterpå drar han tilbake til Bergen og blir en av de store atelierfotografene der.

Hvem de øvrige 17 på bildet kan være er ukjent ... det er ikke unaturlig om der er med lokale folk fra Karmøy.

Klaffetelegraf  fra Bergens Sjøfartsmuseum

Telegrafen var kommet til Skudeneshavn allerede i 1857. Men dette var bare en såkalt fiskeri-telegrafstasjon som kun var åpen 3 måneder under vårsildfisket i januar, februar og mars.

Før dette hadde man også en form for telegraf ... den såkalte optiske telegraf, eller "klaffe-telegraf". Dette var en slags videreføring av varde-systemet der man måtte ha synskontakt mellom stasjonene ... og tolke de signalene man fikk fra klaffe-telegrafens posisjoner.

"For Rogaland, frå Hidra til Ryvarden starta arbeidet med den Vestafjellske lina i mars 1808 og kunne prøvast alt 11. juni same året. Mange av dei gamle vetestadene vart brukte som stasjonspunkt, men på Haugalandet la dei om frå Bokn til yttersida av Karmøy. Lina kom frå Kvitsøy til Skudenes og vidare til Syreglåna, Hebnes, Kjærfjell, Helgaberghaugen, Glop­pene, Bjørkevær, Hasseløy, Tømmerhammar og Rams­holmen til Espevær."

"Det var minst to mann på vakt på kvar stasjon, og som leiar var det gjerne brukt skipperar eller styrmenn. Dei kunne både lesa og skriva og kunne og handsama rigg og takkelasje. På stasjonane kom det etter kvart ei vaktbu som nok ikkje var større og betre enn høgst turvande, så sjølv om stasjonane berre var i drift i den ljose årstida, var det nok ein hustrig jobb. Med den engelske blokaden vart det og problem med maten.
Bakgrunnen for å byggja ut den optiske telegrafen var altså forsvaret sitt behov for meldingsteneste. Sume stader skal den ha vorte nytta til sivile meldingar òg. Då krigen tok slutt i 1814, hadde ikkje Noreg som nasjon råd til å halda systemet i drift, og dei optiske telegrafane rotna på rot, eller materiala vart brukt til anna."
(Fra Haugalendingen 2009-2010: Egil Reimers: "Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene", side 121).

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig    Foto: Dr. Jensen

Som nevnt var de lokale stasjonene på Sør-Karmøy for den optiske telegrafen i årene 1808-1814:
- Skudeneshavn
- Syreglåna og
- Hemnes
Her har det altså vært 2 manns vaktlag.
For Skudenes er det naturlig at stasjonen var på Havnafjellet, samme sted som bildet her fra 1. verdenskrig. - Man skulle ha synskontakt med stasjonene på Kvitsøy og Syreglåna.


Tilbake til det første bildet.
Før telefonen kunne tas i bruk måtte linjene strekkes.
Telefonlinjene disse karene bygget over Karmøy sto ferdige og ble åpnet 2. desember 1899.
I Skudeneshavn hadde 20 meldt sin interesse for denne nye oppfinnelsen .... og til disse var tilknytningen klar 1. februar 1900. - Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

Idag har vi mobiltelefonen ...  som også er blitt datamaskin ... med oss overalt som en selvfølge og opererer trådløst.
Kontakten er på sekundet med hele verden.
Kontrasten til det våre forfedre hadde av kommunikasjon blir slående.
Allikevel bidro de aktivt til utviklingen på sin tid.
Og var tidlig ute med daværende nyvinninger ... som telefonen.


Skudeneshavn  20. juli 2020
Jan Marton Jensen



Kilde:

Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy


https://no.wikipedia.org/wiki/Varde

https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafverket

https://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_telegraf 

Skudenes Historielags Årsskrift - Havrekster  2019
" Telegrafen og telefonen",  side 40ff

Haugalendingen 2009-2010
"Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene" av Egil Reimers
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekommunikasjon-p%C3%A5-Haugalandet-gjennom-tidene-av-Egil-Reimers.pdf

Haugalandingen 2009-2010
"Telekvinnene i Haugesund" av Torunn Lehmann
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekvinnene-i-Haugesund-av-Torunn-M.-Lehmann.pdf 

Bilde i "Skudenesbilder"
"Nøytralitetsvakt på Havnafjellet i Skudeneshavn under 1. verdenskrig": Lenke
Gå til (i) oppe til høyre og se  kommentarer til dette bildet om opphavet til vakthytta.

Hemnes 1907: Havnehistorie og Fotohistorie

Arrangert bilde fra Hemnes 1907 for å påvirke myndigetene til å bygge molo på Hemnes. Foto: Ketura Jacobsen

Dette er et historisk bilde.
Det dokumenterer både havnehistorie og fotohistorie.
Det sies å være Norges første PR-bilde ... tatt for å påvirke myndighetene.
Det hadde ikke hjulpet med brev (1896) og skriftlige purringer (1899 og 1903) ... ei heller interpellasjon fra stortingsmann Sivert Dyrland i 1906 .... fiskerne fra Hemnes, Sandhåland og Dyrland ble ikke hørt  og gitt prioritet av myndighetene ... i motsetning til på Sandve og Ferkingstad.
Det måtte et bilde til ... tatt i 1907 ... da kom planene i 1909 og bevilgningene etter hvert, slik at arbeidet med moloen på Hemnes kunne startes i 1914.
Moloen sto ferdig i 1917.

Fotografen i 1907 var 24-årige Ketura Jacobsen fra Skudeneshavn.
Og dette bildet er kommet med i fotohistorien for Norge. Det omtales fotofaglig slik, etter at det er gitt honnør til fotografen om dynamikk, komposisjon og detaljer i bildet:
"Vi kan nesten høre hvordan fotografen roper sine beskjeder om å rette opp båtene slik at mastene danner ei dybdeskapende linje utover båtstørenna".
(Kåre Olsen i "Bildet lever! Bidrag til norsk fotohistorie" 1989).

Innlegg av "Interesserte" i Hgsd Avis 25.4. 1939

Moloen på Hemnes ble ferdig i 1917. Men brukerne var misfornøyd, moloen var for kort og ga ikke gode nok havneforhold. Allerede under byggingen i 1915 ble dette tatt opp ...  og flere ganger senere ...  at moloen måtte forlenges og havna forbedres.

Så sent som 25. april 1939 sendte "Interesserte" et innlegg til Haugesunds Avis, der det ble tegnet løsninger  og argumentert for behovet. Nå var det Otravika som var konkurrenten.
Det soknet 25 båter til Hemnes-havna og 50 mann var fiskere.
- Og fikk man bare bygget ut kunne Kvilhaug og Kvilhaugsvik også dekkes av havna på Hemnes, slik at Otravika falt ut ...

Men det var for sent.
Krigen kom og utviklingen gikk sin gang.
Hest og kjerre var avløst av bil og da var veien kort til Sandve og Ferkingstad der havnene var gode.

Og nå er moloen på Hemnes til salgs. Havna blir ikke brukt.
Kystverket  har prisanslag på kroner 50-100.000 i Haugesunds Avis 30.9. 2018.
Det spørs om ikke ettermælet til denne moloen mest vil dreie seg om fotohistorie og mindre om vellykket havneutbygging.
Takket være fotografen: Ketura Jacobsen


Skudeneshavn  26. mai 2020/10. juni 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

Album Skudenesbilder:
Hemnes - Molo og havneutbygging

Fra "Havnevæsenets historie 1914":
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUWmxmWmtlNjlqOWZnQWMwU0hKSFNwd0tHR3Iw/view

Wikipedia:
Stortingsmann Sivert E Dyrland
 
1989
Erlandsen, Roger og Olsen, Kåre, Oslo:
"Bildet lever! Bidrag til Norsk Fotohistorie 5", side 32 ff

2016
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen:
"Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"
Haugalendingen 2015-2016, Årbok for Haugalandmuseene, side 61-69

25. april 1939
Innlegg i Haugesunds Avis av "Interesserte":
"Havneanlegget i Hemnes bør fullføres"

30. september 2018
Moloen på Hemnes til salgs:
https://www.h-avis.no/nyheter/eiendom/kystverket/kystverket-vil-kvitte-seg-med-havn/s/5-62-692145

Om barken "Insula Capri"s redning i 1903 ... og: Hvor er Loshistorien?

Barken "Insula Capri" berget inn til Nalei i oktober 1903 av loser fra Utsira.  Det store krysset som er
godt synlig på bildet .... det er en vindmølle, som drev barkens lensepumpe.         Foto: Dr. Jensen

Et beskrivende bilde ... fagmessig utført av Dr. Jensen.
Barken "Insula Capri" fra Sandefjord har i uvær vest av Karmøy mistet forriggen,  men er nå brakt  trygt i havn i Nalei. Losskøyta er på plass i forgrunnen ... dramaet er så langt over.

Og så kjenner vi detaljene ... noen har telefonert fra "Skudesnæs".
Denne redningen er derfor omtalt i Haugesunds Avis i 1903.
Her er et gjentrykk 100 år senere:

Det er altså losene på Utsira som her måtte trø til.
Og en henvendelse til Utsira om saken i 2015 ga en rekke detaljer, takket være Jostein Austrheim. Han kjente godt til hvem losen fra Utsira var. Det var Elling Eriksen med mannskap på losbåten "Annie".
Og lokalhistoriker Jostein visste hva som skjedde videre ... for det ble rettsak og sjøforklaring på Lundins  Hotel i Skudeneshavn i oktober 1903. - Om kvelden, samme dag som henvendelsen til Utsira kommune ble gjort, kom han med en rekke detaljer om dette:

Lundins Hotel var i nåværende Søragadå 13.
Her møttes 19. oktober 1903 "Sjøretten for Skudeneshavn" som da besto av Sorenskriveren og de faste medlemmene fabrikkeier O.C. Hansen og skipsreder E. Torkildsen.


Rettssak og Sjøforklaring På Lundins Hotel i Skudeneshavn 19. oktober 1903
Jostein Austrheim har skrevet av protokollen:
"Aar 1903 den 19de oktober blev sjørett for Skudeneshavn sat i 

Lundins hotel i Skudeneshavn betjent af Sorenskriveren og de faste før edfæstede 
sjøretsmedlemmer fabrikeier O. C. Hansen og skibsreder E. Torkildsen.

Hvor da foretoges sag nr 31-03. 
Føreren af bark Insula Capri af Sandefjord mod Lods Elling Eriksen af Utsire.

Føreren, capt. Julius Larsen mødte og bemærkede, at han lørdag 
sidstleden af Elling Eriksen var lodset ind til Nalei havn, Skudenæs, 
og at der mellem ham og lodsen var opstaaet tvist angaaende 
lodsens betaling. Lods Elling Eriksen mødte personlig.

Forligsmegling blev af retten anstillet, og enedes parterne herunder om at overlade til retten med 
endelig inappelabel virkning at afgjøre, hvilken betaling lodsen tilkommer. 
Andet forlig var ikke at opnaa.

Efter at have hørt parternes fremstilling finder retten, at tilfældet gaar ind under lov om lodsvæsenet
 af 26 mai 1899 § 27 nr 10 og i henhold hertil fastsætter retten den lodsen tilkommende godtgjørelse 
til kr. 500,00 fem hundrede kroner med tillæg af almindelige lodspenge.

Parterne efter at være gjordt bekjendt med denne afgjørelse bad sagen hævet.

N(?). Meyer      O. C. Hansen    E. Torkildsen

 =====================

Det ble altså uenighet om redningspengene losen skulle ha.
Det var kommet en ny "Lov om lodsvesenet" 26. mai 1899.
Og etter den fikk los Elling Eriksen kr 500 + "almindelige lodspenge".
- Kr 500 i 1903 tilsvarer over kr 35.000 idag.

Kildene Jostein Austrheim viste til er lagt til som Kilde under artikkelen her.
Der kan man finne flere detaljer, ja hele sjøforklaringen.

Hvor er loshistorien for Norge?
Dette er en historie om los og redning ... og her gikk alt vel etter forholdene.
Der er mange loshistorier ... om redningsdåder og forlis ... viktig historie gjennom hundrevis av år.
Ikke minst har vårt distrikt med Skudenes, Utsira og Kvitsøy en betydelig loshistorie.
Men hvor finner man loshistorien i Norge ... og hvor dekkende er den?

Det er Kystverket som har ansvar for historien om Fyr- og Losvesenet i Norge.
Deres museale hjemmeside er her: Kystverkmusea.
Videre er det for "Region Vest" Jærmuseet med Tungenes Fyr som har spesialansvar for loshistorien.
Det spørs om man ikke har mer om Fyr enn om Los ... søking på ordet "los" gir ikke tilslag på noen av de to nettstedene.
Og leter man etter Kystverkets generelle innføring om losvesenet så finner man den her: Loshistorie.
Knappere kan det ikke skrives!

Det spørs om ikke et initiativ skulle tas slik at loshistorien fikk en tydeligere plass.
Jostein Austrheim  gikk bort i 2016.
Han har bidratt sterkt til Utsiras historie ...  og her også til Skudeneshavn sin historie.
Han ville likt om den lokale loshistorien fikk mer plass og et tydelig hjem.
Kanskje  noen skulle snakke sammen?
Slik at loshistorien får sin rette og synlige plass.

Skudeneshavn    25. mai  2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

15. april 2015
Informasjon fra Jostein Austrheim (1953-2016), Utsira:

Epost: "Emne: Insula Capri 1903"

Bildelenke til protokoll fra Sjøretten i Skudeneshavn 19. oktober 1903, side 103 

Aktiv lenke til protokoll fra Sjøretten i Skudeneshavn 19. oktober 1903
  (Sidene 103 til 106 øverst)
Losbåtoversikt for Utsira

Det er Jostein Austrheim som i 1995 sto bak utgivelsen av:
"Utsira: Gard og slekt"


Om "Dr. Jensen"
Eyvind T. Jensen
Født 1863 Bø i Vesterålen
Død 1949 Skudeneshavn
Info fra Karmøy Slektsforum: Lenke

Han kom til Skudeneshavn 1898/1899 som kommunelege.
Og så var han også en ivrig fotograf som i 1903 formidlet informasjon til Haugesunds Avis.

Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudeneshavn og Skudenes i mai 1945

Mange av opplevelsene som gjengis her gjelder det norske flagget.

Flere har meldt inn sine personlige opplevelser fra de tidlige maidagene da freden kom til Norge og
Skudeneshavn. Nedenfor er mottatte meldinger fra:
- Leiv Otto Dale
- Guri Mydland
- Erling Nordbø
- Svanhild Svoldal Djuve
- Torkel Riisdal
- Per Mandius Midbøe
- Gabriel Urbye
- Raymond Alfsvåg
Listen ajourføres og meldingene legges inn når/hvis det kommer flere.

LEIV OTTO DALE
Hei!

Når det gjelder frigjøringen var mitt første inntrykk da vi var på veg fra kirken og kom til "Hødden", nesten hjemme. Da kom en større gutt syklende og ropte: "Me ha vonne krigen, me har vonne krigen, gjentatte ganger. 

Det var Tor Reinertsen, busssjåføren. Og da måtte dagen vært 6. mai, for 6. mai var en søndag.

Da vi kom hjem til Kirkeveien 21 tok pappa, Leiv Dale oss med ned til Andreas Melhus. Det var søndag og butikken stengt. Men han tok oss med ned på kontoret og i nederste hylle fant han fram norske flagg, som hadde vært lagret siden før krigen, til meg og to søsken. 

Dette var før jeg begynte på skolen. Engelske fly var på vingene og slapp ned små fallskjermer som vi fant i hager og over alt, med småting i. Et engelsk krigsskip lå på gamlekaien og delte ut godterier til ungene. Det var kanskje 8. mai.

Det må ha vært 8. eller 9. mai var vi ungene med onkel Endre S. Andersen, speiderleder gjennom mange år, - og bar ut alle speidereffektene som hadde vært bortgjemt på loftet i postuthuset. Og det var ikke få ting som lå på plenen der. Han var jo snar til å fjerne alt som hadde med Baden Powell, speidere og England å gjøre før tyskerne kom. Og det reddet nok utstyret i de 5 årene.

Tar forbehold om alt er rett, men for meg står det klinkende klart.

Leiv Otto Dale
=============================

GURI MYDLAND
Om 7. mai:
"Dette er en dag jeg husker spesielt, det var min 7 års dag og mamma hadde laget fløtekake. Kaka var laget av egg fra egne høns, hv.mel (mamma hadde dårlig mage så hun fikk litt ekstra merker til hv.mel). Nå hadde mor skummet fløte av melka som vi fikk fra onkels kuer. Kaka var pyntet, nå ventet den bare på at alle skulle samles. Men ingen kom heim.
Jeg satt under bordet og gråt. Jeg forsto ingen ting.
Vi skulle jo ha 7 års fest, men de hadde glemt minstejenta.
De var på torget for å feire freden!!!"

Om 6. mai:
"6.mai 1945 var en fin vårsøndag og jeg, Guri ( Gulli Melhus) Mydland, hadde vært i kirka på Gudstjeneste sammen med min pappa, Kjøpmann Ole Melhus. Jeg var oppspilt, fullt klar over at jeg hadde fødselsdag neste dag, jeg ville bli 7 år og endelig nådd skolealderen. Men likevel, det vi begge to var mest opptatt av akkurat da, var at pappa på veien fra kirka hadde snappet opp at det var på vei til å bli Fred i landet. Han ville hjem og heise flagget. Da vi kom til hagen vår på Kirkeveien, lå jo flaggstanga nede. Det var gått i" glemmeboka." Likevel ropte han inn til mamma at hun måtte finne fram flagget som var godt gjemt. Mamma kom ut på verandaen og protesterte: "Ole, tenk deg om, det er ikke fred, du kan risikere å bli arrestert." Pappa måtte gi seg, men han tok meg i hånda og sa at vi to skulle gå ned til Havn. Der nede låste han seg inn bakdøra til forretningen "Jacob A. Melhus", Jeg ser han for meg da han bakerst i forretningslokalet begynte å klatre oppover hyllene. I mangel av andre varer hadde de tretallerkener og trefat der, dem skubbet han bort, og der bakerst på øverste hylle, fant han det han søkte: En bunt med Norske Flagg." Se her", sa han til meg, "ta desse og del dei ut til ungane".
Hvordan det videre gikk husker jeg ikke.
Det som nok gjorde mest inntrykk på meg var å se den store, voksne pappen min klatre i butikkhyllene."
==============================

ERLING NORDBØ, Sandhåland:

"7. mai heiste Erling Dybvik flagget godt synlig over hele Sandhåland og vi ungene sprang opp for å se. Det var et stort øyeblikk for en 7-åring, jeg tror ikke jeg hadde sett et norsk flagg før.

Tyske soldater gikk opp til Dybvik'en ... men de tok hverken ham eller flagget ... det ble hengende.

Erling Dybvik vart en tøffing, han hadde vært gullgraver i Klondyke, og sto for en støyt."

=============================

SVANHILD SVOLDAL DJUVE, Sandhåland 

"Jeg fikk beskjed av far om å gå på husene til folk på Sandhåland og si fra at de måtte ta med alle blendingsgardinene de hadde ... for de skulle brennes på et stort bål."
=============================
TORKEL RIISDAL
"Mor og jeg hadde vært i Vik og var på vei hjem i kveldingen. Da vi var kommet nederst i Kirkeveien sprang det en ung gutt ut fra Hansen-huset. Han ropte: "Det er fred, det er fred!" Så sprang han videre ned i sentrum, mens vi gikk hjem til Risdal. - Tror dette må ha vært søndag (6. juni), det var den dagen vi gikk på besøk."
=============================
 PER MANDIUS MIDBØE
" Den 7. mai hadde Alf Pedersen og jeg tidlig på dagen syklet til Dalsvatnet for å fiske aure med oter.
Utpå ettermiddagen syklet vi hjemover ... og da vi kom til Hovdastad så vi at noen hadde satt opp et norsk flagg, provisorisk på ei trestang. Da tenke vi: Nå er det blitt fred!
Da vi kom til Skudeneshavn var det masse folk og full festivitas i sentrum."
=============================
GABRIEL URBYE
"Det var spenning disse tidlige maidagene om hva som ville skje.
Kunne det komme invasjonsstyrker sjøveien?
Vi var en kameratgjeng som ofte gikk opp på Havnafjellet og speidet utover havet.
Vi var der sent og tidlig ... også etter at det var blitt mørkt.
En kveld ... i mørket ... så vi lysene fra en stor samling skip på vei inn Boknafjorden.
Vi så bare lanternene og ikke hva slags skip dette var ...
Det var skummelt ....  vi tenkte  at der var en invasjon på gang.
- Dette må ha vært i helgen ... 5. eller 6. mai."
=============================
RAYMOND ALFSVÅG

Mor og jeg kom nedover mot Havn fra Prestagården.

Det var på formiddagen ... må ha vært 7. mai.

Vi møtte Asbjørn Sevland .. han kom med hest og kjerre ned veien fra Vik.

Han ropte : Det er fred ... Dokke må gå te Havn!

Vi gikk hjem og så te byen.

Her var det tett av folk ... har aldri sett så mange før i Havn ... de kom til og med fra Åkra!

============================

 

 

Mer kommer?



Skudeneshavn   14. mai  2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

Om vårt norske flagg
https://snl.no/Norges_flagg