Om "Gongarestei'dn" på Sandhåland og " 'an Gofar" på Sandve og "Smørfat" på Stava

"Gongarestei'dn" på Sandhåland (også kalt "Tonngarstei'dn")    
Foto: Jan Marton Jensen  20. juli 2022

Innledning
Denne gangen åpner vi med bilde av en helt spesiell stein på Sandhåland: "Gongarestei'dn".
Og vi tar også med, lenger nede i blogginnlegget, bilde av en stein i "samme familie" på Sandve: " 'an Gofar", samt info om "Smørfat" på Stava.

Fruktbarhet - Gudedyrkelse - Njord
Og med dette går vi bokstavelig opp mot 2000 år tilbake i tid, til gudedyrkelse i norrøn tid.
For disse steinene dokumenterer tilbeding av Njord:
Store Norske Leksikon, se Kilde:
"Fruktbarhetsguden Njord"
"Njord, Frøy og Frøya er vaner og danner en gruppe av fruktbarhetsguder." 

Carl Emil Doepler: "Nerthus" i Valhall      Kilde: Wikipedia

Njord sies å være en avledning av den germanske guden "Nerthus", også kalt "Moder Jord".
Her er hun vist i maleri av Carl Emil Doepler: "The procession of the goddess Nerthus". Dette er en av mange illustrasjoner Doepler har gjort i serien: "Walhall - Die Götterweld der Germanen", se Kilde.

Hordene
Historikerne sier at Njord-dyrkelsen kom til Norge med "Hordene", de som har gitt navn til Hordaland og Hardanger. Disse skal ha kommer fra Hardsyssel på Jylland, og hatt opprinnelig senter på "Njardarlog", nåværende Tysnesøy.

- Fotballaget på Tysnes har beholdt navnet "Njardar" ....  

Fra "Njardarlog" har fruktbarhetsdyrkingen av Njord spredt seg, spesielt langs kysten av Vestlandet.
Og et karakteristisk trekk ved denne dyrkingen er funn av såkalte "hellige hvite stener":
Om "hellige hvite steiner (også kalt fallossteiner eller penissteiner):
Th. Petersen  (1875-1952) skrev om temaet i 1905, se Kilde:  "Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene".

"3 hellige hvite steiner"    Kilde: Arkeologisk Museum, Stavanger

Han konkluderer at disse steinene er "phalliske", dvs de er "penissteiner". Og henføres til fruktbarhetsdyrking av guden Njord.

Her er vist "3 hellige hvite steiner" fra Rogaland. De er henholdsvis fra Klepp, Tysvær og Finnøy.

Et særtrekk ved disse er hvor de mest er funnet i Norge:
"Monumentene har en geografisk spredning som kunne tyde på at et fenomen som først og fremst hadde tilknytning til kystområdene, og især et vestlandsfenomen." (Oddgeir Hoftun , side 160 i sin bok "Norrøn tro og kult, se Kilde).

Karmøy
Og da er Karmøy midt i leia, for det er spesielt at det her på SørVest-Karmøy er tre vitner i stein om en fruktbarhetskult som kan ha flere former:

- Gongarestei'dn på Sandhåland
- Gofar på Sandve
- Smørfat på Stava

Det er N.H. Thuestad som i "Årbok for Karmsund 1961-1965" omtaler disse i innlegget:
"Tonngaren i Karmsund", se Kilde.
"Tonngaren"er et stedsnavn som går igjen på mange gårder, og det var uklart hva betydningen var. Thuestad beskriver de mange"tonngarene" han besøker, og det er her informasjonen om våre 3 "kultsteiner" gis.

Om Sandhåland i N.H. Tuestad: "Tonngaren i Karmsund" 1966

Sandhåland
Her er informasjon om Sandhåland på side  12 hos N.H. Thuestad:
"Det gamle tunet på garden låg nede på «sa'en» som er ei stor sandsletta kring ei breid, open vik. Den gamle vegen mellom Skudenes og Åkra gjekk her nede like framom tunet, der murane til gardshusa ennå ligg uskipla. Tonngaren er ei avgrensa sletta like ved, men utanom tunet. I tonngaren ligg ein svær stein som dei kallar «tonngaresteid'n», og han er og kalla «gongaresteid'n».

Bildet er tatt mot vest. Bildeteksten er:
"Sandhåland.Tonngaren med tonngardsteid'n i forgrunnen framom steingaren. Gamletunet låg kring den prikka firkanten. Den gamle vegen til Skudenes gjekk framom tunet midt på biletet."

" an Gofar" på Sandve           N.H. Thuestad 1966

 

Sandve
Om Sandve oppgir N.H. Thustad side 13:

" 'an Gofar" på Sandve       Foto: Jan Marton Jensen 13. juni 2023

"Stølsvegen frå tunet gjekk litt nordanom tonngaren, og attmed stølsvegen ligg «'an gofar», ein stor stein som er flat oppå. Når dei kom frå stølen, var det skikk å slå ein mjølkeskvett på steinen. «Me må la 'an gofar få litt mjelk», sa dei."

Bildet av "an Gofar" hos N.H. Thuestad er tatt mot sør.
Bildeteksten er :
" 'an go'far", ved stølsvegen ovanfor tonngaren på Sandve , som fekk mjølk når dei kom frå stølen".

Her er " 'an Gofar" fotografert mot vest. Fylkesvei 547 skimtes midt på bildet.

Stava
Om Stava oppgir N.H. Thuestad side 10: "Ein bergknaus inni tonngaren heiter Smørfat. Der låg før ein rullestein som dei kunne snu rundt som ein snurretopp; fortelst det."

Avslutning
N.H. Thuestad konkluderte at ordet "tonngaren" var å forstå som "inngjeringen ved tunet". Denne "garen" var felleseie og der hadde man bl.a griser og slapp inn hestene mellom øktene.
Thuestad har fått med seg ofringen av melk og smør til Gofar og Smørfat.
Men på Sandhåland har han kanskje ikke fått nok lokal informasjon. For her har stadnamn-innsamlingen på Sandhåland i 2015 fått med dette om Gongarestei'dn:

"Det sies at ... i gamle dager ... når folk på Sandhåland skulle gifte seg ... da gikk de til Tongarsteinen.
Der gikk jenta og gutten 3 ganger rundt steinen ... hver sin vei.
Hele tiden holdt de i steinen mens de gikk rundt.
Når de hadde gått rundt tre ganger ... da var de gift.
Kilde: "Magnus på Posten", ifølge Håkon Sandhåland i skrift om Husmennene på Sandhåland."

Hadde N.H. Thuestad fått med seg denne beskrivelsen, og hadde han sett Gongarestei'dn i den vinkel åpningsbildet øverst er tatt, da ville han sett at dette er en naturens steinfallos.

Slik har folk på Sandhåland hatt fruktbarhetssymbolet for "Moder jord" så å si midt i synet.
Og da er det ikke rart at barnetallet på Sandhåland gjennom tidene har vært høyt.

Kanskje skulle denne perioden av vår lokale historie belyses bedre, og av fagfolk.
Områdene ved kult-steinene på Sandhåland, Sandve og Stava har kanskje noe mer å fortelle.

Skudeneshavn   28. juni 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

1966
Årbok for Karmsund 1961-1965
N.H. Tuastad
"Tonngaren i Karmsund"
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Tonngaren-i-Karmsund-av-N.-H.-Tuastad.pdf 

Knut Rage, Tysnes

Om Njord
https://snl.no/Njord

 25. november 2015
Lisbeth Skogstrand
"Norgeshistorie - Romertid: "Njord-Nerthus og fruktbarhetskultus"
https://www.norgeshistorie.no/romertid/0512-njord-nerthus-og-fruktbarhetskultus.html

1905
Carl Emil Doepler
"Walhall - Die Götterweld der Germanen"
https://www.germanicmythology.com/works/DOEPLERART.html

Om "Gongarestei'dn" / "Tonngarstei'dn" på "Stadnamn på Sandhåland":
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/stadnamn-for-sandh%C3%A5land/info-stadnamn-p%C3%A5-sandh%C3%A5land/tongardsteinen 

1905
Th. Petersen  (1875-1952)
"Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052080117_023?page=1

1905
Magnus Olsen  (1878 - 1963)
"Det gamle norske ønavn Njardarlog":
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111700062?searchText=Njardarlog&page=1

2021
Knut Rage
"I gudinnenns fotspor. Gudeøya Tysnes - myter og historie"
https://heimskringla.no/wiki/I_gudinnens_fotspor_-_gude%C3%B8ya_Tysnes,_myter_og_historie

Digitalt Museum
Arkeologisk Museum i Stavanger
"Hellige hvite steiner" - 3 fra Rogaland: Fra Klepp, Tysvær og Finnøy
https://digitaltmuseum.no/0210112521430/hellige-hvite-steiner

Fylkesarkivet i Vestland
Kristian Solvang
"Fallossteinar og kultsteinar i Stryn"
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/c1af9a78-02b7-4bd5-a8be-c537a88773a1/ 

2001
Offgeir Hoftun
"Norrøn tro og kult - ifølge arkeologiske kilder"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011400088

7. februar 2015
Aud Beverfjord, NTNU
"Steinfalloser - synlige spor etter gammel kult"
"I førkristen tid var fruktbarhetskulter vanlige, også i Norge. Sporene etter dem ser du ennå."
https://forskning.no/ntnu-kulturhistorie-arkeologi/steinfalloser---synlige-spor-etter-gammel-kult/513873

30. april 2020
"Fann penis-stein i pipemuren"
https://www.nrk.no/mr/fann-penis-stein-i-pipemuren-1.14999457 

18. november 2020
"Jeg tror Stavanger fikk navnet sitt etter en penisstein"
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/86BQE1/jeg-tror-stavanger-fikk-navnet-sitt-etter-en-penisstein

Bading og svømmeundervisning i Skudenes

Bading i Skudeneshavn 1912                   Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning
Vi er snart inne i mai måned, og det går mot sommer og badesesong.

Å kunne svømme har alltid vært viktig her sørvest i landet med sjøen og havet både som tumleplass og arbeidsplass. Derfor passer det i dette blogginnlegget å se spesielt på noen over 100 år gamle bilder der temaet er "Bading og svømmeundervisning i Skudenes."

Åpningsbildet øverst er fra 1912. Fotografen har stått oppe på Gauden og avbildet liv og røre omkring en platting der, nederst i sjøkanten.
Og det er blitt et helt spesielt livaktig bilde ... noen av aktørene er bokstavelig tatt i spranget i det de hopper ut fra plattingen og ned mot sjøen.
Vi kan telle opp 18 personer.  Noen har allerede hoppet i sjøen, andre står og venter på tur, på og ved plattingen, der en voksen mann holder orden.
Dette kan være lek, men er mest sannsynlig svømmeundervisning for viderekomne, der det å hoppe i havet er en del av opplæringen.
Og så noteres det at de ventende guttene dekker til sine edlere deler, for her bades det "in natura".

Året er som sagt 1912, og det skulle vært artig å vite mer om dette bildet, der fotoeier er Synøve Weel Gjesdal. Var det mindre bluferdighet for over 100 år siden i Skudenes?

Mer informasjon får vi på de neste bildene vi ser på. Her har fotografen vært Georg Lie (1889-1970), og vi er på moloen ved Sandve havn. Bildene er fra en samling etter Jakob Ådnesen (1931-2021), og han har lagt tekst på bildene: "Svømmeundervisning ved Albert Haga"

Svømmeundervisning ved Albert Haga             Kilde: Samling etter Jakob Ådnesen     Foto: Georg Lie

Haugesunds Avis  5. juli 1916

Albert Haga (1891-1972) ble født på bruksnr 10 på Haga. Han gikk ut fra lærerskolen i Kristiansand i 1912. Fra 1912-1920 var han lærer ved Syre/Høines skole.

I denne tiden under første verdenskrig var det dyrtid i Norge, og de lokale lærerne søkte om "dyrtidstillegg":
I Haugesunds Avis 5. juli 1916  kan vi lese at lærerne i Skudenes søkte om ekstra betaling, og skolestyret gikk inn for dette ... "således at de yngre lærere faar kr 150.oo og de ældre kr 100.oo."
Skudenes herredstyre gjorde dette vedtaket, der det bare var de yngre lærerne som fikk bevilgning:
"Enstemmig besluttedes at bevilge de yngre lærere Sigv. Sand, Georg Lie, Albert Haga og Didrik Mjølhus kr 100,00 hver for terminene 1915-1916 da disse lærere ikke fik av statens dyrtidstillæg for nævnte termin."

I 1920 reiste Albert Haga til Jæren og ble lærer ved den kristelige Tryggheim ungdomsskole på Nærbø. Fra 1933 underviste han ved barneskolen der.
Albert Haga døde på Nærbø 80 år gammel.

Svømmeundervisning  Kilde: Samling etter Jakob Ådnesen
Foto: Georg Lie

På det første bildet ser vi det praktiske grepet Albert Haga gjorde for å hjelpe de som under opplæringen måtte ha sikring.

Og på neste bilde der alle elevene stiller på rekke, ser vi at her var det orden og disiplin. Det er nesten snakk om militær grunnstilling.

Og igjen ser vi at det som avbildes er undervisning for gutter.

 Helga Melhus (stående ) og Ella Jacobsen    
Foto: Ketura Jacobsen

Da passer det å følge opp med flere badebilder, og vi slipper først til to bilder der fotografen er Ketura Jacobsen (1882-1967).

På det første bildet ser vi to kvinner i robåt. Og i det påfølgende bildet ser vi de samme to bade.

Dette er to ugifte venninner fra Skudeneshavn:
Helga Marie Melhus (1885-1968)
og Ella Jacobsen (1879-1966)

Ella er søster til Ketura som nok har vært med på turen og tatt bildene.

Helga Melhus (i hvitt)  og Ella Jacobsen (i svart)               Foto: Ketura Jacobsen

Det er noe spesielt med dette siste bildet, blikket til Ella mot fotografen.
Og bluferdigheten som vises på dette stedet der man er helt alene.
Her har det tydeligvis vært fristende med en dukkert ...

Så over til det siste bildet denne gang.
Da er vi på badestanda på Sandve, og fotografen er Dr Jensen.
Vi ser 12 smilende damer vel ute i sjøen og alle i flotte badedrakter fra før bikiniens tid.
Det er tydelig at de koser seg, og det kan man forstå så flott som det er på Sandve.

Badende kvinner på Sandvesand                    Foto: Dr Jensen

Avslutning
Da har vi tatt noen historiske glimt tilbake vel hundre år. Og sett på hvordan sjøen påvirket undervisning og lek ca 1910-1920, da alle disse bildene er tatt.

Vi må kunne si at i 2023 kjenner vi oss igjen ved den glede som vises på disse badebildene ...

Skudeneshavn   28. april 2023

Jan Marton Jensen

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" - Artikkel fra 2010 til minne om Jakob og Hanna

"Jakob Ådnesen foran datamaskinen sin hjemme på Sandve, Karmøy. Her har han utstyr for det meste.
                     Jakob sier han begynte systematisk å samle bilder og digitalisere dem for ca 8 år siden.  Da var han 70." 
                - Dette bildet med angitt bildetekst ble publisert i artikkel på Seniornett Norge i 2010.                                                                                 Foto: Jan Marton Jensen   4. desember 2009

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" ... det er overskriften på en artikkel som i 2010 ble publisert på nettet av Seniornett Norge. Dessverre er artikkelen ikke tilgjengelig lenger ... omlegginger av nettsteder til moderne løsninger gjør at man mister historien.

Og nylig er hovedpersonen i denne saken avgått ved døden, Jakob Ådnesen fra Sandve  f. 1931 døde 22.desember 2021.

Det er Jakob å takke at jeg fikk tilgang til en utrolig samling av gamle bilder som han bare kunne overlevere på CD-plater ferdig digitalisert og ordnet i album ... Skudenes-bilder og Sandve-bilder. 

 

Dette ga prosjektet "Skudenesbilder" en "flying start" ... det hadde ikke blitt det samme uten Jakob.

Og underveis i årene etterpå har det bare vært å kontakte ham og alltid få hjelp og avklaringer.

 

I artikkelen fra 2010 er også med Hanna Vikre (1928-2016) fra Beiningen. Hun bidro med flere bilder og informasjon fra hjemstedet ... slik at den viktige lokale loshistorien ble tydeliggjort med bilder.

Jeg er kommet til at både Jakob og Hanna for meg takkes og minnes best ved et gjentrykk av artikkelen  fra 2010 i Seniornett Norge, så nedenfor kommer den. 

Bildet av Jakob er tatt ut fra 2010-artikkelen og plassert øverst som åpningsbilde i dette blogginnlegget.

Teksten til bildene er de originale fra 2010.

Obs: 

Merk at bildene den gang ble lagt ut i verktøyet "Picasa". 

Dette er senere konvertert til og viderført som album i "Google Foto".

 

Her er lenke til nettstedet "Skudenesbilder":

https://sites.google.com/site/skudenesbilder/startside

Skudeneshavn 26. januar 2022

Jan Marton Jensen

 

Artikkel fra 2010 publisert  på Seniornett Norge

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes"

Seniornett Skudenes på Karmøy er en veletablert lokalklubb som de siste årene har hatt stor interesse for bildebehandling. Annenhver mandag er satt av til gjennomgang av bruken av verktøy som Adobe Photoshop eller Picasa. - Noen jobber med sine egne nytatte bilder, mens andre er mer opptatt av å skanne gamle slektsalbum, og dele disse med familien på nettet i Picasa.

Tanken om å ha tilgang på nettet til gamle bilder fra Skudenesområdet dukket opp, og det ble tatt kontakt med Biblioteket i Karmøy for eventuelt å bidra i et slikt arbeid. Man ble møtt med positiv holdning, men det måtte erkjennes at videre arbeid i den retning  var avhengig av mer offentlige ressurser, og at dette ville ta tid.
- Utålmodige seniorer finner da løsninger selv, og man gikk i gang med å skanne og legge ut noen lokale bilder fra private album. Mengden var begrenset, men man var da igang.

Som så ofte skjer, når snøballen først begynner å rulle, så kan den bli stor og rulle fort. - Da den første visningen var i det lokale Seniornett Skudenes, og det ble ønsket mer bildetilfang, kom det klar melding: "Ta kontakt med Jakob Ådnesen på Sandve.Han har MANGE gamle bilder."

Kontakt ble tatt med Jakob.
- Bare kom, var svaret.
Og to timer senere, etter en utrolig visning av det Jakob hadde samlet av lokale bilder helt fra fotografiens barndom, var spørsmålet ... Hva nå?

Fotointeressen har Jakob hatt lenge.
Her et eksempel der han har tatt nærbilde
av en bie mens den spiser honning.

Jakob var interessert i å få fotografiene vist på nettet.
Konklusjonen ble at samlingen ble lagt ut i Picasa Nettalbum av den for formålet etablerte Googlekontoen "SkudenesBilder".
Nettalbumet ligger i denne lenken: Skudenesbilder.

Opp mot 1000 fotografier er samlet. Noen i stedsmotivalbum der samme sted er avbildet gjennom årene. Håpet er at det slik kan bli en fyldigere "Før-Nå"-samling, og gjerne med kommentarer, slik at denne muligheten i Picasa Nettalbum kan brukes av de som vil bidra med informasjon om et bestemt bilde eller motiv. - Slik kan lokalhistorie bli dokumentert.

Visning i Seniornett Skudenes
Da bildene vel var lagt ut, ble det visning i medlemsmøte i Seniornett Skudenes:
Stor interesse, - alle i et lokalsamfunn kjenner igjen hus, båter og hendelser.

Skudenes er et kjent losområde, der har vært 3 små lossamfunn i området.

Hanna Vikre fremst, fra et møte i lokalene til Seniornett Skudenes.
Hun kommer fra en gammel losfamilie
fra lossamfunnet Beiningen ved Skudeneshavn

Hanna Vikre utbryter da hun får se bilde av en gammel losskøyte: - "Det er jo losskøyta vår! Jeg har flere bilder av den!" . Og dermed går hun løs til neste møte med å samle informasjon om Losskøyte nr 22 Beiningen, som dermed kunne legges inn som kommentar og dokumentasjon. Ytterligere kom hun med bilder av gamle utkikkstårn for losene, der de satt på vagl og speidet etter skuter som trengte los.
Bildene her finner du i Nettalbumet under "Los og Redning".

Håpet nå er at flere fotografier kan komme til.
Og ikke minst at det kan komme kommentarer til bildene.

Skudeneshavn   15. januar 2010

Jan Marton Jensen

De som bygde Sandve havn 1898 -1906

Arbeidsgjengen i Sandve havn en gang mellom 1900 og 1905   Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet     Mulig fotograf: Carl Kørner, Stvgr.

Innledning
Her har 40 trauste arbeidsfolk ... en gang mellom 1900 og 1905 ...tatt pause i arbeidet med utbyggingen av Sandve havn for å bli fotografert. Dette er Havnevesenets fagfolk ... steinhoggere og murere ... som var de som fyskisk bygde havna på Sandve. 

Og alle disse 40 er navngitte så vi vet hvem de er. 

De fleste er lokale menn ... men også folk fra andre områder i Norge ... som Lista.

Dette er de som kunne det å bygge havner og moloer og mure med steinblokker. 

- Her er lenke til det samme bildet der navnene er påskrevet: Arbeidsgjeng Sandve med navn

   

Sandve indre havn under bygging ca 1900-1904

Egentlig er de avbildede i gang med utbygging nr 2 på Sandve.

Den som varte fra 1898 og til anlegget var ferdig i 1906.

Og som ingeniørmessig var så spesielt at Sandve-prosjektet kom på Verdensutstilling i Paris år 1900.

- Det å stenge av utløpet ... pumpe ut vannet ... og grave ut et indre havnebasseng ... og så mure opp en komplett havn med store steinblokker ...  det var det grunn til  å vise verden!

 - På bildet her ser man hvordan prosjektet så ut da havna var tørrlagd. Man ser pumpen og tre lag med flott murte steinblokker.

(Antatt fotograf er her Carl Kørner, Stavanger, han fotograferte på Sandve for Havnevesenet både i 1901,1902,1904 og 1905).

- Denne fase 2 ble ferdig i 1906 ... da ble demningen sprengt bort, det indre havnebassenget fylt opp og kunne tas i bruk.

 

Behovet for en havn på Sandve var tatt opp med myndighetene allerede i 1879:

"I 1879 blev stedet paa foranledning av Skudenes formandskap befaret av den kongelige havnearbeidskommisjon, som i sin betænkning  sluttet seg til en av løitnant A. Olsen utarbeidet plan av 3dje januar 1880.

Denne gikk ut paa dækning av bugten med en 54 m lang molo og oprensking av stranden indenfor denne." ( Leegaard s. 142)

 

"Kommisjonen sluttet seg til ..."  men så var det å få bevilget midlene. 

Det var den lokale  stortingsmann Aasmund Halvorsen Vinje som fikk påskyndet saken slik at det kom bevilgninger.

 

Og da ble denne første utbyggingen av havna på Sandve omsider utført fra 1891 til 1896. 

Men allerede under byggingen viste været på vestsiden av Karmøy sine krefter  ... den herjet med moloen ... og viste tydelig behovet for en enda bedre havn. Etter å ha forkastet ytterligere en molo ble den nye løsningen:

 

"Efter et andet alternativ, som senere kom til utførelse, skulle der utgraves et bassin paa land, omgit av kaier i en længde av 180 m. og med plads til 37 baater.  

Bassinet skulde utdypes til - 2,50 m. og faa en bred indseilingsrende." (Leegaard s. 144)

 

Det var denne spenstige løsningen ... et kunstig utgravd basseng ... som gjorde at  Sandve kom på Verdensutstillingen i Paris år 1900.

 

Fridtjof Nansen (Kilde:Wikipedia)

Og tilbake til denne utstillingen  ... der Norge som sagt skulle vise seg for verden med det beste vi hadde.

Vi vet at Sandve kom med ... men hva ellers frontet Norge med i Paris?

Peter Butenschøn ( i "Norge på Verdenstillingene") oppsummerer det slik:

 "I Paris i 1900 var det naturen, Fridtjof Nansen og kampen mot elementene som sto i sentrum .."

 

Fridtjof Nansen  (1861-1930) var altså en sentral del av Norges bidrag i Paris år 1900.

Polforskeren, våghalsen, han som både utforsket og forsket på områder der ingen hadde satt sin fot før.

Og som gikk over Grønland i 1888-1889 og fortsatte  med sin "Fram-ferd" 1893-1896 der han lot seg drive ... med "Fram" innefrosset i isen ... over polhavet ... og  han forsøkte  å nå Nordpolen på ski sammen med  Hjalmar Johansen.

- Om dette  utga  Nansen i 1897 sin bok "Fram over Polhavet".

 

Fridtjof Nansen var nok en av Norges meste kjente personer på slutten av 1800-tallet. At han også var kjent på Sandve er ikke overaskende.

 

Mathias J Mjølhus har signert i sin bok fra 1897

  

En av de som jobbet i Havnevesenet og er vist på bildet av arbeidsgjengen er Mathias J Mjølhus ... han er i 3. rekke litt til høyre for midten.

Det viser seg at Mathias hadde skaffet seg førsteutgaven av Nansens "Fram over Polhavet" fra 1897.
Og her har han selv signert i boken med skjønnskrift! 

Så denne arbeidsgjengen fra Sandve har nok fulgt med i tiden. De må ha vært stolte over at de jobbet med et prosjekt som  var presentert i Paris for hele verden .... på linje med Fridtjof Nansen. 
- Murarbeidet i Sandve havn er som et monumentalt kunstverk ... dessverre lite synlig idag med dekke av betong. Derfor er det godt at vi har bildene av kunstverket ....

Arbeidsgjengen er avbildet rundt 1905.

Vi vet de fulgte med i tiden ... og det må de også ha gjort om det store tema ...nettopp i år 1905:

- Norges løsrivelse fra Sverige.

 

Dette har de helt sikkert vært opptatt av og diskutert.

Og da har de nok også kjent godt til bidraget fra den lokale stortingsmann og statsråd Aasmund H Vinje.

- Han som mens han var stortingsmann bidro til at havna på Sandve fikk offentlige midler ... og dermed kom til Paris.

- Og han som var statsråd i 1905  ... og den som formulerte  det forslaget som dannet grunnlaget for stortingsvedtaket som fristilte Norge fra Sverige.  

Skudeneshavn  5. desember 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Jakob Ådnesen , Sandve
 

30. november 2020
Historiske Glimt fra Skudenes

 Blogginnlegg: "Sandve Havn i Paris år 1900 ... og litt fotografhistorie"

https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/09/sandve-i-paris-ar-1900.html 

 

Skudenesbilder
Samleoversikt over bilder fra havneutbygginger: Skudeneshavn, Sandve, Hemnes, Ferkingstad mm:

https://sites.google.com/site/skudenesbilder/album/havneutbygging

 

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinfaget

1914
M. Leegaard: "Havnevæsenets historie"
Om Sandve havn side 142 ff
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608021?searchText=Sandved&page=143
(Leegaard bruker benevelsen "Sandved"

1989
Kåre Olsen i "Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen",
side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?page=41&searchText=verdensutstilling

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

2010
Peter Butenschøn: Norge på verdensutstillingene
https://www.webcitation.org/5uV3lAiH8?url=http://www.expo2010.no/no/Om-oss/Artikler/Norge-pa-verdensutstillingene/

Wiki
Om Fridtjof Nansen

https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen 

 

1897
Fridtjof Nansen: "Fram over Polhavet 1893-1896", del 1, utgitt 1897
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060810001

Wiki
Om Aasmund H Vinje ( f.1851 - d.1917): Stortingsmann (1886-1906) og statsråd (1905-1906)
https://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Halvorsen_Vinje

6. juni 2005
Haugesunds Avis: "Den glemte statsråden", artikkel om Aasmund H Vinje

https://www.h-avis.no/puls/den-glemte-statsraden/s/2-2.921-1.1679957

Sandve i Paris år 1900 ... Og litt fotografhistorie

 Sandve havn under bygging 1899. Vist på Verdensutstillingen i Paris år 1900  med  tekst:

 "Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet. 

Foto (antatt): Caroline W T Monrad, Søstrene Jansens Eftf. i Haugesund

Dette bildet fra Sandve er tatt i oktober 1899.
Og vist i Paris bare noen måneder senere på Verdensutstillingen der ... med denne bildetekst:

"Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

 ("Sandve Havn, kunstig basseng under konstruksjon").
- Havnevesenet skrev Sandve som Sandved på dennne tiden.

Verdensutstillingen i Paris i år 1900 var en megabegivenhet ... alle land stilte med sitt beste innen kunst, kultur, oppfinnelser, ingeniørkunst etc.
Norges skulle vise det ypperste man hadde på alle områder ... og innen ingeniørkunst valgte Havnevesenet å ta med bl.a. ... SANDVE.

Men det kunne  ha gått galt ... at Sandve ikke kom med:
- 2. mars 1899 skrev Arbeidsdepartementet til Havnevesenet at man ønsket bidrag derfra til Paris-utstillingen
- 18. mars 1899 svarte Havnevesenet at man trengte 3000 kr til å lage en utstillingssamling
- Stortinget bevilger 3000 kr
- 15. september 1899 skrev Havnedirektøren til de 6. havnedistriktene i Norge at man ønsket innspill
- 5 av havnedistriktene leverte materiell i løpet av de neste ukene

Men for distrikt 2 Sør-Vestlandet svarte driftsingeniør Nielsen den 27. september 1899:
(Kilde: Kåre Olsen: Om Havnevesenets fotosamling side 41 ff  "i "Bildet lever", 1989)
"I Anledning af Hr. Directørens Circulaire af 15de d.M. angaaende Fotografier for Pariserudstillingen skal jeg hverved tillate meg at oplyse, at her ved Kontoret ikke findes saadant passende Materiale, og at det Fotografiapparat som tilhører dette Distrikt, ikke egner seg for Optagning av saadanne Plader. "

Men heldigvis vet distriktsingeniør Nielsen råd ... der finnes dyktige lokale fotografer i nærområdet.
For han fortsetter i sitt skriv:
"Af denne Grund har jeg jeg for en Tid siden truffet Avtale med en dygtig Fotograf om Udførelse av denne Fotografering, men Veiret har hittil stillet seg hindrende i Veien. Saasnart Veiret tillader, vil Arbeidet blive udført og Pladerne innsendte".

Og været ble bedre på Sandve.
For to uker senere sendte driftsingeniør Nielsen inn pakkepost inneholdende 10 "Fotografiske Plader".
Og dermed kom Sandve-utbyggingen med til Paris.

............................................

Hvem var så denne "dygtige Fotograf" som Havnevesenet i Rogaland sendte til Sandve for å ta bilder der senhøsten 1899? 

Vel... i regnskapet for oktober 1899 bøkfører Havnevesenet følgende (kilde: Kåre Olsen):

"Søstrene Jansens Eftf. Fotografarb. kr 95."  

"Søstrene Jansen" var Kristofa og Mimmi Jansen som kom fra Bergen til Haugesund og sammen åpnet  fotovirksomhet der fra 20. oktober 1896. (Annonse i Karmsundsposten). 

Men etter noen år het virksomheten "Søstrene Jansens Eftf." .... søstrene ble nok opptatt på annet hold, mer om det lenger nede i artikkelen.

 

Og den person som opererte som "Efterfølger" av Søstrene Jansen ... det er CWT Monrad.

Hennes fulle navn er Caroline Waldemare Trampe Monrad, f. 1871 i Verdal i Trøndelag.
Hun er kjent som fotograf i Haugesund ved annonsering i aviser her i juni 1901. Men må da ha kommet til distriktet vårt en tid før 1900. 

Ved folketellingen i 1900 er CWT Monrad registert med yrke "Fotograf" i Oslo,  men der angitt som "mt" (midlertidig), sannsynligvis er hun da allerede i Haugesund.

 I samme bygning i Oslo er registrert Hildur Grøn, og hun er datter av apoteker Andreas Grøn i Haugesund, som i juli 1899 ble gift  med Kristofa Jansen, den ene av "Søstrene Jansen".

 

Det er nok Hildur Grøn som har oppdatert Caroline at det ble ledig en fotoforretning i Haugesund: 

- Den ene av søstrene, Mimmi, hadde tidlig returnert til Bergen og senere til Voss der hun ble en kjent fotograf.

- Den andre av søstrene, Kristofa, var nygift og skulle bli mamma.

Etter giftermålet opererte hun som fotograf i Haugesund i mange år som "Kristofa Jansen Grøn".

 

Caroline WT Monrad sitt virke som fotograf er lite kjent.

 

 

Annonse i Karmsundsposten 4. juni 1901

Her annonserer hun i Karmsundsposten 4. juni 1901 sammen med fotograf  Ole Olvik:

"Kabinettbilleder" ... det som også kalles visittkortbilder ... til under 2 kroner stykket.

Slike bilder var tidens mote. Det anslås at det i norske museer og samlinger er over 40 millioner slike kort.

 

Allikevel kunne det være lite lønnsomt å være fotograf ... det var mange av dem og sterk konkurranse.

Mange forlot yrket. O. Olvik hadde nok et "kall" ... han dro fra Haugesund ca 1903, var i Stjørdal i 1905 og i 1908 etablerte han seg på Stord som naturlege med "Furuly Helseheim" ... det som i dag er  Stord Sjukehus.

Hvor lenge Caroline WT Monrad var i Haugesund er uklart.

Men ved folketellingen i 1910 har hun forlatt både fotograf-yrket og Haugesund ... hun bestyrer da en skoforretning i Steinkjer.

 

Men Carolines fotovirksomhet kan nå bli mer belyst.

I arbeidet med dette blogginnlegget  er det opprettet kontakt med etterkommere av Caroline i Trøndelag.  Der var det ukjent at Caroline bidro til å få Sandve på Verdensutstillingen i Paris år 1900.  Så nå er interessen der vakt for å samle mer stoff om Carolines liv og fotovirksomhet og at dette kan bli publisert.

For det viser seg at i Levanger Fotomuseum ... som er Trøndelags museum for fotohistorie ... der har man i arkivet materiale etter Caroline. Dette kan komplettere hennes bilder tatt i vårt distrikt.

Karen Elise Nærø 
f. 1876 i Skudeneshavn

Her er et slikt bilde fra vårt distrikt.

Det er Karen Elise Nilsdtr. g. Nærø fra Skudeneshavn som er blitt fotografert. Hun er født i 1876 i Gaudebakken, Søragadå  ... og familien flyttet til Haugesund ca 1882.

 

Og fotografens navn er preget inn  som:

"C.W.T. Monrad"

"Søstr. Jansens Eftf."

"Haugesund."

 (Dette visittkortbildet eies av Hans Magnus Hillesland).

Haugalandmuseet har en del bilder tatt av Caroline. Disse kan også være med å tegne et bilde av fotografen Caroline Waldemare Trampe Monrad  ... som kanskje bidro til at noen av våre lokale kvinnelige fotografer  som Louise Aanensen (f.1879) i Kopervik og Ketura Jacobsen (f.1882) i Skudeneshavn satset slik de gjorde.
- For de må ha kjent til hverandre.

Louise og Ketura tok etterhvert en stor del av lokalmarkedet på Karmøy ... og det har nok redusert inntjeningen for fotografene i Haugesund tidlig på 1900-tallet.

Avslutning
Dette blogginnlegget ble etterhvert mye om lokal fotohistorie.
Men den store saken er at SANDVE kom til Paris på Verdensutstillingen i år 1900.
Norsk ingeniørkunst og dyktige folk som kunne sitt fag innen steinarbeid har bidratt til det vi må kalle historiske monumenter  ... som moloene og kaiene på Sandve og ellers på Karmøy ... ja faktisk også slusene i Skjoldastraumen.

Dette må belyses mer ... og da kan det snart komme et nytt blogginnlegg.

Om de som fysisk bygde moloene, havnene og slusene: Steinhoggerne.

Skudeneshavn,    30. november 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Jakob Ådnesen, Sandve

1914
 M. Leegaard: "Havnevæsenets historie"
Om Sandve havn side 142 ff:
Leegaard bruker benevelsen "Sandved"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608021?searchText=Sandved&page=143

1989
 Kåre Olsen
"Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen"
Side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?page=41&searchText=Sandve

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

Om CWT Monrad

"Livsløpsoversikt" 

https://histreg.no/index.php/person/pf01037045037597

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caroline_Waldemare_Trampe_Monrad

 

Om O. Olvik

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Olvik

 

Om Ole Olvik og Furuly Helseheim på Stord

https://forum.arkivverket.no/topic/230606-furuly-helseheim-stord-kan-nokon-fortelje-meir/