"Molobyggere Skudenes 1921" - Strid om havneutbygging mellom Syre og Skudeneshavn

"Molobyggere"     "Skudenes 2/2 1921"          Ukjent fotograf

Innledning
Åpningsbildet viser åtte godt voksne mannfolk fotografert i februar 1921, og noen har skrevet tekst på bildet, hva det viser: "Molobyggere".

Man kunne tenke at dette var noen av de reelle molobyggerne, men neppe når man legger merke til de fornemme hodeplaggene, og sigarføringen.

Så hvem er dette for karer?
Bildet er oversendt av Gary Isaksen/Turid Haaland, og de har gjenkjent noen av sine forfedre. Gary Isaksen melder:
"Nr. 2 fra venstre er Peder Elias Pedersen,  deretter Torkel Vinje (bakerst med capsen). Han var lensmann. Nr. 4 fra venstre tror vi er Oskar Kjeldsen. Helt til høyre er Tollef Høines (med cigar) (min Oldefar og Turid sin Morfar).
De andre vet vi dessverre ikke navnene på."

Da har vi fått navngitt fire av de åtte, og skjønner at dette ikke er fysiske molobyggere, men sentrale personer i lokalsamfunnet i Skudeneshavn i 1921, og at de må være engasjert i å få til molobygging her i begynnelsen på 1920-tallet.
Vi har nettopp hatt et blogginnlegg om havneutbyggingen i Skudeneshavn, og spesielt den store molobyggingen som ble fullført i 1938, og der man haddde storstilt feiring og taler, referert i Hgsd Avis den 20. juli 1938.
Med litt detektivarbeid her dukker talen til Tollef Høines opp:

Fiskeridirektør Asserson (1882-1937) Kilde:Wiki

"Los Tollef Høines minnet om de avdøde medlemmer av "Havnebyggerne" fra 1921, fiskeridirektør Asserson, samt medlem av havnestyret P. M. Midbøe og daværende ordfører Oscar Kjeldsen".

"Havnebyggerne fra 1921" må være de samme som "Molobyggere 1921"
Så av Tollef Høines får vi bekreftelse på to nye navn, og det viser seg at begge disse finnes på åpningsbildet: "Fiskeridirektør Asserson" og "medlem av havnestyret P. M. Midbøe". - Og begge gjenkjenner vi fra bilder av disse to som finnes tilgjengelige. 

Vi kan konkludere at her har vi en prosjektgruppe for havne-/moloutbygging i Skudeneshavn der man hadde fått landets fiskeridirektør med på laget: Sigurd K. Asserson (1882-1937), han var fiskeridirektør fra 1913 til 1937.

Så langt vet vi da at følgenede personer er på åpningsbildet, fra venstre:
1) NN
2) Peder Elias Pedersen  (1867-1941)
3) Torkell Vinje  (1879-1955)
4) Oskar Kjeldsen  (1877-1931)
5) Sigurd K. Asserson  (1882-1937)
6) NN
7) Peder M. Midbøe (1869-1938)
8) Tollef Høines (1878-1944)

Strid om molobygging på Syre eller i Skudeneshavn på 1920-tallet
Hvem sto for tur?
Og hvem var viktigst?

Stavanger Aftenblad  11. mars 1922

Det viser seg at vi med åpningsbildet er kommet opp i en offentlig krangel om hvem som nå sto for tur til å få molo og havneutbygging: 
Syre eller Skudeneshavn. 

Det ble en rekke avisinnlegg om valget, bygd sto mot by, og det utrolige er at fiskeridirektør Asserson, for Skudeneshavn, sto mot havnedirektør Leegaard, som var for Syre.

Med strid mellom embetsmenn med så høye stillinger var saken løftet til nasjonalt nivå i Norge, og ble omtalt i mange aviser. Det endte med at det var Stortinget som måtte konkludere. Og da kom Næringskomiteen i Stortinget på befaring til Syre og Skudeneshavn i mars 1922.

Stortinget konkluderte med å prioritere bevilgninger til "Syrevaag", og arbeidet der startet opp i 1923, med et litt redusert prosjekt i forhold til opprinnelige planer.  

Striden i avisene om valg av sted 
Det hele begynte med dette oppslaget i "Stavangeren" 9. mars 1921. 
Overskriftene er:

Stavangeren 9. mars 1921  Utsnitt 

 

"Havnen i Aakra færdig i høst."
"Anlæg av havn i Syrevaag og Skudenes staar derpaa for børt."
"Overingeniør Leegard anbefaler Syrevaag."

På Karmøy hadde man etterhvert i regi av Havnevesenet fått molo og havneutbygging for de fleste aktuelle stedene, som Skudeneshavn indre havn, Sandve, Åkra, Ferkingstad og Hemnes. Og etter "kø-ordningen" sto tydeligvis "Syrevaag" for tur.
Situasjonen for Skudeneshavn var at den tidlige utbyggingen her bare ga gode forhold i den indre havn, og kapasiteten der var for liten, gitt det store antallet fiskefartøyer som søkte opphold i Skudeneshavn. Der var det også alle slags fasiliteter, man kunne proviantere, få vann gratis, der var bank, telegraf, leseværelse etc.
Næringsinteressene tilsa Skudeneshavn, og dette ble klart støttet av fiskeridirektør Asserson, som Skudeneshavn hadde på sitt lag.

Stavangeren 9. mai 1922    Utsnitt

Lensmann Vinje har innlegg i flere aviser
Med fiskeridirektøren i ryggen gikk "Molobyggerne 1921" høyt på banen, ved lensmann Torkell Vinje.
I mai 1922 skrev han leserinnlegg som ble publisert i flere aviser.
Her er overskriftene:
"Fiskerierne og havneanlegg."
"Vil fiskeriadministrationen i fremtiden faa nogen indflydelse ved nye anlegg av fiskerihavne."
"- Av lensmand Vinje -"

Her frontes det nettopp med at Skudenes har Fiskeridirektøren på sin side, fagpersonen for næringen.

Engasjement i avisene i både Stavanger, Bergen og Oslo
Torkell Vinje sitt innlegg i begynnelsen av mai 1922 fikk oppfølging i flere aviser omkring i landet.
Således fulgte Osloavisa "Arbeider-politikken" den 11. mai opp med artikkelen:
"Havnebudgettet - En eiendommelig bedømmelse av to Havneanlegg"
Her skrives det bl.a.:

"Havnebudgettet - En eiendommelig
Bedømmelse av to Havneanlegg"
Arbeider-politikken  11. mai 1922     Utsnitt

"Syrevaagen er en uthavn som er daarlig dekket, men som heller ikke spiller annen rolle enn som uthavn, idet der bare finnes nogen faa sildesalterier. 

Det har derfor vakt en viss opmerksomhet at regjeringen har latt dette anlegg gaa foran et prosjektert moloanlegg til dekning av den saakalte ytre havn i ladestedet Skudesnes, som ligger en god kvartmil fra Syrevaagen. 

Overingeniøren sees aa ha vært av den opfatning at Syrevaag-anlegget bør gaa foran anlegget i Skudesnes, mens f i s k e r i d i r e k t ø r e n forstaaelig nok er av den opfatning at Skudesnes-anlegget er det mest paakrevede av hensyn til fiskeriene. 
Og der er, naar talen er om disse steder, ikke andre hensyn å ta - praktisk talt - enn hensynet til fiskeriene." 

Hele artikkelen som PDF-fil under Kilde.

Klar melding i avisa "Arbeider-Politikken".
En avis som er en kuriositet i norsk avishistorie. En avis med dette navn fantes bare en kort tid i begynnelsen på 1920-tallet, og var da en avis for opposisjonen i Arbeiderpartiet, den gang partiet ble splittet pga de såkalte "Moskavtesene", se Wiki-artikkel om "Den nye Social-Demokraten" under Kilde.

Avisa "1. Mai"   27. mai 1922         Overskrifter 

Avslutning
Et bilde  fra Skudeneshavn i 1921 med "åtte smilende herrer med skalk og sigar" er blitt plassert inn i historien. 

Vi er i lokaloppgjøret mellom Syre og Skudenes om molo-og havneutbygging i 1921-1922.
Her sto Fiskeridirektør mot Havnedirektør, nærings-interessene  mot ingenienør-faget, og Næringskomiteeen på Stortingen måtte komme på befaring for å sortere i saken.

Hvem vant?
Egentlig vant begge ved den store oppmerksomhet det ble om saken.
Avisa "1. Mai"  har som overskrift 27. mai 1922:
"Havneanlæggene i Syrevaagen og Skudesnes."
"En molo skal bygges, derefter kommer Skudesnes."

Syre fikk en litt redusert utbygging i forhold til opprinnelige planer, og behovet i Skudeneshavn var til de grader erkjent. Så da gikk Havnevesenet etterhvert i gang der med den store utbyggingen av moloene som ga oss den romslige ytre havn.
Utbyggingen her er vi nettopp blitt kjent med i blogginnlegget av 30. september 2025:

"Skudeneshavn i "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/09/skudeneshavn-i-vern-mot-storhavet-av.html

Å bygge store molo- og havneanlegg tar tid.
På Syre var anlegget ferdig i 1927, i Skudeneshavn i 1938.
Feiringen i Skudeneshavn er referert i Haugesunds Avis den 20. juli 1938, referat i denne lenke:
https://drive.google.com/file/d/11k1izFP3ipKaUQ3Uv540JYJZVZpExaRV/view?usp=sharing 

Overskriften i Haugesunds Avis i 1938 er:
"Det store havneanlegg i Skudeneshavn ferdig"
"Vestlandets største fiskehavn tas i bruk"

Det var i dette avisreferatet Tollef Høines, medlem av "Molobyggerne 1921", tok ordet, og takket de avdøde medlemmene, som vi da fikk navnene på, herunder fiskeridirektør Asserson.

Med det kunne åpningsbildet i dette blogginnlegget bidra til historien om kampen mellom Syre og Skudeneshavn.
Bildet er en dokumentasjon av hvor viktig havneutbygging var for de enkelte lokalsamfunn.
Og hvordan folk engasjerte seg, fant støttespillere, og påvirket opinionen.

 

Skudeneshavn   24. november 2025

Jan Marton Jensen

 

PS:
I litt bearbeidet form er dette blogginnlegegt publisert på Skudenesnytt 25. november 2025:
"Da Syre kjempet mot Skudeneshavn om molo-millionene"
https://skudenesnytt.no/da-syre-kjempet-mot-skudeneshavn-om-molo-millionene/ 

Kilde:
Gary Isaksen
Turid Haaland

Om Oskar Kjeldsen  (1877-1931)
https://www.erlingjensen.net/oskar-kjeldsen/

Om Sigurd K Asserson (1882-1937), Fiskeridirektør 1913-1937
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_K._Asserson

Om Micahel Leegaard (1859-1936, Overingeniør i Havnevesenet 1885-1931
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Leegaard 

Nasjonalbiblioteket
46 tilslag i aviser med søkeord "Syrevaag" for årene 1920-1929
https://www.nb.no/search?q=%22Syrevaag%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19200101&toDate=19291231

Utvalgte avisoppslag som PDF-fil: 
9. mars 1921
Stavangeren
"Ferdig i Aakra - Syrevaag neste"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
https://drive.google.com/file/d/1fvDwj82p_CIXC_ERI9WmPmXPOYASx_8E/view?usp=sharing 

10. september 1921
Stavangeren
"Skudeneshavn - Syrevaag"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
https://drive.google.com/file/d/1xvgAquSr_8G8Sy_J6bBdUUaLoMNpvIQF/view?usp=sharing 

8.-10. mai 1922
Torkell Vinje
"Fiskeriene og havneanlegg"
Innlegg flere aviser, her innlegget i "Stavangeren" 9. mai 1922 som PDF-fil
https://drive.google.com/file/d/1bgYkbZGa1yp3cx8rM9962_aV5BKOGbSb/view?usp=sharing

9. mai 1922
Stavangeren
"Havneanlæggene i Skudenes og Syrevaagen"
"Næringskomite nr. 1 finder begge paakrævet"
"Anlægget i Syrevaagen skal påbegyndes først"
Avisoppslaget som PDF-fil
https://drive.google.com/file/d/1ZdtpxyU960o7zmU9EACyGcnLbOobvDmt/view?usp=sharing

11. mai 1922
Arbeider-Politikken
"Havnebudgettet - En eiendommelig bedømelse av to Havneanlegg"
Hele avisoppslaget som PDF-fil for bedre lesbarhet
(Les venstre spalte helt ned, deretter høyre spalte)
https://drive.google.com/file/d/1fvDwj82p_CIXC_ERI9WmPmXPOYASx_8E/view?usp=sharing 

Wiki
Om avisa "Arbeider-Politikken"
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Nye_Social-Demokraten

Skudeneshavn i "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea

"Skudeneshavn" i nettutstillingen "Vern mot storhavet" av Kystverkmusea    Oktober 2024

Innledning
Åpningsbildet er hentet fra en nettside som dekker museumsvirksomheten til Kystverket. I oktober 2024 la man der ut en omfattende dokumentasjon av historien til 15 havner i Norge, en utstilling på nettet kalt:
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner".

Her får man en samlet framstilling av hvordan fiskerihavner langs hele kysten av Norge er blitt bygget og utbedret siden 1860-tallet.
Dette er historien om kyst-Norge dokumentert med tekst og bilder.
Og havneutbygging er et område som er spesielt godt dokumentert, Havnevesenet har vært en foregangsvirksomhet med å ha egne fotografer, og selvfølgelig kart og plantegninger for sitt arbeid.

For Rogaland får vi historien for Utsira, Skudeneshavn og Obrestad.
Om Utsira angis det:
"Vi regner havnearbeidet på  Utsira  i 1866 som den første statlige fiskerihavna som ble bygget i Norge."

Skudeneshavn
I åpningbildet har vil lest oss gjennom nettutstillingen så langt, og av havner er vi kommet til Skudeneshavn.
Under knappen "Se mer fra Skudenehavn" dukker det opp en gedigen samling tekst, bilder, kart og videoer. Vi får vite at Havnedirektøren besøkte byen så tidlig som i 1861, for å se på behov og muligheter.
I innslaget om Skudeneshavn finner vi disse avsnittene:

Normal profil for molo 1887   Kilde: Kystverkmusea

Fiskeriet
Havna
Den indre havnen
Moloer i ytre havn
Arbeidsformann Bye Langeland
Den siste moloen
Fyrene
Losene
I dag
Fakta
Galleri 
Sildefisket i Skudeneshavn 1939
Sildefisket i Rogaland (Video)
Skudeneshavn (Dronefilm)

Som man forstår en meget fyldig dekning.
Og merk spesielt et eget avsnitt om :

"Arbeidsformann Bye Langeland" 
Her blir vi godt kjent med han som ledet den siste store havneutbyggingen i Skudeneshavn fra 1933 av.

Avisoppslag 5. april 1933 

 

 

Se avisoppslag "Havneanleggene paa Karmøy" av 5. april 1933 der det informeres at ..."Formann Langeland skal overta paa anlegget i Skudeneshavn over paaske."

Og vi skjønner at Kystverket har fått tilgang til unikt bildemateriale som stammer nettopp fra Langeland.

Dette skjedde:
Høsten 2018 kom Sigurd Langeland til Skudeneshavn og overleverte to CD-plater inneholdende en unik samling med gamle havneutbyggings-bilder etter sin bestefar Ole Bye Langeland. 
Bildene ble lagt ut i to album på nettstedet Skudenesbilder, under Havneutbygging, slik:

Sigurd Langeland - Diverse havneutbyggingsbilder	Okt 2018	Lenke
Sigurd Langeland - Havneutbygging Tjørvebukta, Lista	Okt 2018	Lenke

Ole Bye Langeland (tv) og Martin Igland 
Fotoeier: Sigurd Langeland

Denne teksten er lagt inn som beskrivelse av albuminnholdet:
"Bilder etter Ole Martin Bye Langeland (1885-1960). Han var formann i Havnevesenet og med på flere store havneutbygginger/moloanlegg.  
Her er mange flotte bilder som gir et innblikk i størrelsen på de steinblokkene som ble brukt, og på utstyr, teknikk og arbeidsmetoder.

For flere av bildene er det informasjon i filnavnet. Og på noen bilder er alle personene navngitt.
 - Bildene eies av Sigurd Langeland, sønnesønn av Ole Martin Bye Langeland, som kom til Karmøy fra Sunnylven 1912. 

Det er Sigurd Langelands far, Otto Magne Langeland som har påført navn på personene i bildene. 
Otto Magne Langeland m/familie  bodde i flere år fra ca midt på 1950-tallet i Skudeneshavn, der han var kommuneingeniør."

Fra 2018 til 2024   
Da jeg fikk se disse bildene i 2018 var det klart at dette var en unik samling, ikke bare i omfang og med visning av utstyr og arbeidsmetodene, men også fordi mange av de som var avbildet var navngitte. Her fikk man vite hvem som sto for arbeidet på personnivå.
Kystverket ble derfor informert skriftlig i oktober 2018, og med lenke til albumene. 

Så gikk det 6 år. Da kom det en henvendelse fra Kystverket, det prosjektet som vi nå kjenner:
- "Kunne Kystverkmusea få lov å bruke bildene etter Ole Bye Langeland?"

- "Selvfølgelig", var svaret.

Og da er det fint å se at Ole Bye Langeland av Kystverkmusea har fått sitt eget kapittel i presentasjonen om Skudeneshavn. - Slik settes det pris på den som dokumenterer historien.

Vi takker Sigurd Langeland som kom med bildene slik at de kunne deles.
Og vi må runde av med noen av bildene som viser hvordan moloarbeidet foregikk på 1930-tallet ute ved Skjåholmen. Resten av bildene finner man i albumene ...
 

Kart med år for havnearbeid og molobygging             Kilde: Kystverkmusea

"Molo Skudenes 1"                     Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 2"                      Bildeeier: Sigurd Langeland 

 

"Molo Skudenes 3"    Bildeeier: Sigurd Langeland

"Molo Skudenes 4"            Bildeeier: Sigurd Langeland

Skudeneshavn   30. september 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Avslutningen i 1938 av det store moloprosjektet i ytre havn ble feiret i Skudeneshavn.
En fyldig artikkel i Haugesunds Avis den 20. juli 1938 beskriver feiringen:
"Det store havneanlegg i Skudeneshavn ferdig"
"Vestlandets største fiskehavn tas i bruk"
"Anleggskostnader ca 750.000 kroner"

Artikkelen oppsummerer prosjektet og dets historie:
Og deretter refereres det:
"Avskjedsfest og hilsningstelegrammer"
"I anledning av at havneanlegget er ferdig arrangerte formannskap og havnestyret
igår kveld et vakkert avskjedslag for formannen og arbeidslaget." 

Et lesverdig referat, skrevet av Simon Nes.
Referatet viser den takknemlighet man i Skudeneshavn hadde for at dette prosjektet var fullført.
Det var takketaler, hilsener, og også befaring på molo-anlegget.
"Etterpå samledes man igjen til frukt, raddel og røik."

Referat i lenke:
https://drive.google.com/file/d/11k1izFP3ipKaUQ3Uv540JYJZVZpExaRV/view?usp=sharing

Kilde:
Sigurd Langeland
Otto Magne Langeland (1918-1995)
Ole Bye Langeland  (1885-1960)

Lenke til nettutsillingen
"Vern mot storhavet - 150 år med fiskerihavner"
https://kystverkmusea.no/havn

Direkte til historien om Skudeneshavn
https://storymaps.arcgis.com/stories/640d970a71d64a8189f4cd245c2fb6dd

Nettsiden til Kystverkmusea
https://kystverkmusea.no/ 

Om Kystverkmusea
https://snl.no/Kystverkmusea

Oktober 2018 
Skudenesbilder 
Havneutbygging
Album 1 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/uiACPniVfpEtvYJv9

Album 2 med Sigurd Langeland sine bilder etter Ole Bye Langeland
https://photos.app.goo.gl/UTtKguyv9bjSXPng7 

Havneutbygging i Skudeneshavn: Mudring og Molo

"Ekskavator nr. 1 før forlengelsen, og pram, Skudenes, Stavangers amt  ca 1900-1910"    
Kilde: Riksarkivet

Innledning
Skudeneshavn har fra naturen en god havn.
Og det var viktig når et økende antall fiskefartøy søkte til stedet der det norske vårsildfisket historisk startet i mange år.
O. Indrehus i "Rogaland Fiskarsoga - I eldre og nyare tid" fra 1939, skriver side 248, se Kilde, i kapitlet om "Hamnar og kanalar":
"Det var først med store vårsildfiske i 1860-åra med Skudenes og Vest-Karmøy ein tok til å tenkje på betre hamner og hamneforhold i fylket. Heile fiskeflåten kunde på få dagar strøyme til næraste hamn der silda sto utanfor."

Å forbedre havnene betyr konkret å:
- øke dybden  .... dvs Mudring
- gi bedre ly  ..... dvs Molo

Og derfor heter dette blogginnlegget nettopp: Mudring og Molo.
Åpningsbildet viser Havnevesenets utstyr for mudring, tatt ca 1905 ved Lahammer.
Graveinnretningen er kalt "Ekskavator nr 1 før forlengelsen".
Vi ser også prammen som mudringsmassene ble ført bort i.

For Skudeneshavn vet vi mye om dette arbeidet, både med prosjektbeskrivelse, kart og etterhvert bilder.
En viktig kilde er et dokument i eie av Arnhold Nornes om "Havneutbygging i Skudenes", se Kilde med lenker. Ytterligere har vi boka fra 1914 av havnedirektør M. Leegaard: "Havnevesenets historie inntil 1914", se Kilde.
Leegaard skriver om Skudeneshavn:

Plan fra 1862 - Utført 1866-1870
"Mudringsplanen gik i store træk ud paa en utdypning av havnebassinet i nord og vest for Corneliusholmen til - 2,20 m., og i øst og syd for denne til -2,80 m. under spring-lavvand.
Dessuten omfattet planen bortsprængning av nogen mindre baaer, samt mudring av en 1,90 m. dyp og 3 m. bred rende mellom søndre ende av Corneliusholmen og Karmøen.
I arbeiderne ingik, utenom den opprindelige plan, en liten molo i Lahammersundet, som blev bygget i 1868 som jeté, 1,5 m. høi over lavvand"

N.C. Bing: Indre havn Sk.havn   1861

 Så i denne første omgang på 1860-tallet var det snakk om:
- Mudring i indre havn på begge sider av Korneliusholmen
- Bortsprengning av noen mindre båer
- En liten molo i Lahammersundet ("utenom opprinnelig plan")
- Etablering av "Kanalen"

Mudringsmassene ble altså  brukt til å etablere "Kanalen":
" ..ved å foreta opfyldning av visse fjære-strækninger i den indre del av havnen, saa langt som det opmudrede materieale tillot."
"De herved opfyldte tomter, .. grupperte sig på begge sider av et ca  20 m. bredt og 100 m. langt havnebassin: "Kanalen".

Vi er så heldige å ha kart fra 1861 som viser dette:
"Kart over den indre Havn ved Skudesnæshavn"
"Maalt af N.C. Bing 1861.
Paategnet de i 1866 paabegyndte Opfyldnings- og Planeringsplaner" (Fotnote at målestokken er i Alen).

Kartet fra 1861 har en rekke detaljer om status da.
Merk f. eks.
- "Lavvands-linie" som går fra Vaholmen og over til Nordnes
- Kanalen inn i nåværende Torget.
- De mange sjøhus og naust som er inntegnet, eksempelvis på Steiningsholmen.

Mer mudring og molo
Allerede ved arbeidet i 1866-1870 så man behovet for mer mudring.
Men nå ville Havnedirektøren ha bidrag fra de aktuelle grunneiere.
Saken dro dermed ut til Havnekommisjonen av 1879 kom på banen.
Da var "Kanalen" glidd ut, man antok pga sterk strøm gjennom Lahammersundet:
Der var den opprinnelige lille molo rasert av naturkreftene.
Og det ble utarbeidet: "Forslag til reparation af Skudenes gamle Molo Lahammersund", se Kilde.

I de følgende årene var det en en rekke forslag om mer mudring, og søknader om offentlige midler til dette. Under Kilde er lagt inn et eksempel på bevilgning i 1880 til mudringsarbeid i Skudeneshavn og til havne- og kanalarbeid i Beiningen.

Men etterhvert skiftet fokus til Ytre havn.
Allerede i 1906 publiserte distriktsingeniør Leegaard en plan for Ytre havn, det tar vi opp ved avslutningen av dette blogginnlegget.
For nå går vi tilbake til en dramatisk hendelse på 1860-tallet, som det har vært mye spørsmål om:
Hva var det egentlig som hendte da den gang en stor flodbølge traff Skudenes-landet?
Og når var det egentlig?
Om dette vet vi nå det meste, takket være Marit Elisbet Totland:

Stvgr. Amtstidende 13. mai 1867 
Innledning av oppslag

Hun har gravd i dette og presentert resultatet i artikkel i "Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2022":
"Storm og flodbølge på 1860-talet", se Kilde.
Og funnet fram til et oppslag i Stavanger Amtstidende den 13. mai 1867, se bilde og Kilde.

Oppslaget innleder med:
"Et mærkverdigt Naturfænomen, som indtraf Tirsdagen den 7de Mai Kl. omtr. 10 Form. paa flere Steder her paa Vestlandet - hvis Aarsag formodentlig maa tilskrives en let Jordrystelse eller lignende vulkanske Hævninger - er fremdeles Gjenstand for Gisninger og Diskusjoner. Saavidt vi have bragt i Erfaring er det Skudesnæshavn, Karmøens Vestside, Hvidingsø, og Flekkefjord, hvor Virkningerne av denne underjordiske eller undersøiske Bevægelse voldsomst har vist sig, og hvis enkelte Omstændigheter nærmere ere omtalt i nedestaaende Skrivelse av 7de Ds fra Ordføreren i Skudesnæshavns Formandskab, Hr. Overtollbetjent Andersen, hvilken Skrivelse Amtmanden velvillig har overladt os til Afbenyttelse."

Så følger hele innberetningen til amtmannen fra A. M. Andersen, som var ordfører i Skudeneshavn fra 1861 til 1869.
Denne beretningen har Marit Elisebet Totland gjengitt i sin artikkel i årboken side 204.
Her tar vi med en detalj som er relevant for dette blogginnlegget:
Totland gjengir:
"Under den forvirring som opstod er intet menneskeliv gått tapt, derimot er 12 fartøyer blitt mere og mindre beskadiget og og atskillige båter knust. En pram med sten sank, og fra et av havnevesenets mudderapparater reddet mannskapet seg med nød og neppe i land."

Så her bekreftes at havnevesenets "mudderapparat" og pram var i aksjon den 7. mai 1867.
Prammen sank med sitt innhold av stein, sannsynligvis var disse til oppmuring av kai langs Kanalen.

Dagbladet 15. april 1882 
"Polymnia" berget av Ing. Bing

Og da vender vi tilbake til kartet fra 1861 ovenfor, og som ble målt opp og signert av "N. C. Bing".
Han hadde firmaet "Det norske Dykkercompagni", som var ledende i Norge innen undervannsarbeid.
Firmaet hadde mange oppdrag i vårt område, det var havneutbygging flere steder.
Og i 1882 ser vi at "Ing. Bing" berget dampskipet "Polymnia" av Stavanger som hadde grunnstøtt på Skåre-Treboen, rett nord for Tonjer fyr, på vei til Visnes for å laste kis.

Siden Ing. Bing var i nærheten i 1882 gikk det bra med "Polymnia". Den fortsatte sin stykkgodsfart langs kysten, i Nordsjøen og Østersjøen, men havarerte et knapt år senere på revet "Shipwash" ved Harwich i England, og mannskapet på 12 omkom.

Avslutning
Da har vi sett på kart over Skudeneshavn fra 1861 og den første del av havneutbyggingen her.
Som sagt gikk det da i "Mudring og Molo".
I den neste fasen, der Ytre havn skulle sikres, da er det Molo som gjelder.

Planen for dette hadde Leegaard publisert allerede i 1906:
"Den 10de november 1906 fremla distriktsingeniør Leegaard en plan til dækning af Skudenes Ytre havn. Efter den vil der indvindes et havneareal med 9 a 10 m. dybde, og den ytre havn vil bli betydelig rummeligere end den indre.
Planen gaar ud paa anlæg af en ca 200 m. lang jetémolo fra Sjaaskjær til "Bollen", beregnet til kr 235.000,00"

De store moloarbeidene på Vikeholmen, Bakarholmen  og Sjåholmen kom til på 1920- og 1930-tallet.
Da er fotografering utbredt, og denne molobyggingen er godt dokumentert, så det er mange flotte bilder å vise.
Men denne fase 2 får vi eventuelt komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

Skudeneshavn  29. november 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Åpningsbildet hos Digitalarkivet: Lenke

12 bilder fra Digitalarkivet med søkeord Skudenes:
https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5001-Historiske-foto/?q=skudenes

Om mudring
https://snl.no/mudring

Dokument i eie av Arnhold Nordnes
1861
N.C. Bing
"Kart over den indre Havn ved Skudesnæshavn"
Paategnet de i 1866 paabegyndte Opfyldnings- og Planeringsplaner": Lenke

Om Molo i Lahammersund:
- Bilde av Lahammer molo. Foto: O. C. Hansen:  Lenke
- "Forslag til reparation af Skudenes gamle Molo Lahammersund": Lenke
- Bilde av ny molo Lahammer 1905: Lenke

13. mai 1867
Stavanger Amtstidende og Adresseavis
Avisoppslag om merkelig naturfenomen i Skudeneshavn.
Gjengivelse av brev fra ordfører Andersen til amtmanden i Stavanger 7. mai 1867:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeramtogadress_null_null_18670513_27_38_1?searchText=Skudesn%C3%A6shavn
(Avisoppslaget begynner nederst i midtre spalte på side 1)

23. desember 1880
Melding om midler til: Mudring i Skudeneshavn, havn og kanal i Beiningen
https://photos.app.goo.gl/D9DjXSDCj68Tmge88

Om D/S "Polymnia" på "Sjøhistorie.no": 
https://www.sjohistorie.no/no/skip/1093591/ 
2. februar 1883: Havari på "Shipwash" ved Harwich

1914
M Leegaard: "Havnevesenets historie inntil 1914"
Utdrag om havneutbyggingen i Skudeneshavn inntil 1914
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUbmdrd3p4UG0zekFDUXhZWFBmNTM5V2daZHBz/view?usp=sharing&resourcekey=0-UmZ3dvS_yp-bx2yTFtRCHA

1939
O. Indrehus: Rogaland Fiskarsoge - I Eldre og Nyare tid"
"Hamnar og kanalar", side 248
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112206294?page=249

2022
Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2022
Marit Elisebet Totland: "Storm og flodbølge på 1860-talet"

De som bygde Sandve havn 1898 -1906

Arbeidsgjengen i Sandve havn en gang mellom 1900 og 1905   Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet     Mulig fotograf: Carl Kørner, Stvgr.

Innledning
Her har 40 trauste arbeidsfolk ... en gang mellom 1900 og 1905 ...tatt pause i arbeidet med utbyggingen av Sandve havn for å bli fotografert. Dette er Havnevesenets fagfolk ... steinhoggere og murere ... som var de som fyskisk bygde havna på Sandve. 

Og alle disse 40 er navngitte så vi vet hvem de er. 

De fleste er lokale menn ... men også folk fra andre områder i Norge ... som Lista.

Dette er de som kunne det å bygge havner og moloer og mure med steinblokker. 

- Her er lenke til det samme bildet der navnene er påskrevet: Arbeidsgjeng Sandve med navn

   

Sandve indre havn under bygging ca 1900-1904

Egentlig er de avbildede i gang med utbygging nr 2 på Sandve.

Den som varte fra 1898 og til anlegget var ferdig i 1906.

Og som ingeniørmessig var så spesielt at Sandve-prosjektet kom på Verdensutstilling i Paris år 1900.

- Det å stenge av utløpet ... pumpe ut vannet ... og grave ut et indre havnebasseng ... og så mure opp en komplett havn med store steinblokker ...  det var det grunn til  å vise verden!

 - På bildet her ser man hvordan prosjektet så ut da havna var tørrlagd. Man ser pumpen og tre lag med flott murte steinblokker.

(Antatt fotograf er her Carl Kørner, Stavanger, han fotograferte på Sandve for Havnevesenet både i 1901,1902,1904 og 1905).

- Denne fase 2 ble ferdig i 1906 ... da ble demningen sprengt bort, det indre havnebassenget fylt opp og kunne tas i bruk.

 

Behovet for en havn på Sandve var tatt opp med myndighetene allerede i 1879:

"I 1879 blev stedet paa foranledning av Skudenes formandskap befaret av den kongelige havnearbeidskommisjon, som i sin betænkning  sluttet seg til en av løitnant A. Olsen utarbeidet plan av 3dje januar 1880.

Denne gikk ut paa dækning av bugten med en 54 m lang molo og oprensking av stranden indenfor denne." ( Leegaard s. 142)

 

"Kommisjonen sluttet seg til ..."  men så var det å få bevilget midlene. 

Det var den lokale  stortingsmann Aasmund Halvorsen Vinje som fikk påskyndet saken slik at det kom bevilgninger.

 

Og da ble denne første utbyggingen av havna på Sandve omsider utført fra 1891 til 1896. 

Men allerede under byggingen viste været på vestsiden av Karmøy sine krefter  ... den herjet med moloen ... og viste tydelig behovet for en enda bedre havn. Etter å ha forkastet ytterligere en molo ble den nye løsningen:

 

"Efter et andet alternativ, som senere kom til utførelse, skulle der utgraves et bassin paa land, omgit av kaier i en længde av 180 m. og med plads til 37 baater.  

Bassinet skulde utdypes til - 2,50 m. og faa en bred indseilingsrende." (Leegaard s. 144)

 

Det var denne spenstige løsningen ... et kunstig utgravd basseng ... som gjorde at  Sandve kom på Verdensutstillingen i Paris år 1900.

 

Fridtjof Nansen (Kilde:Wikipedia)

Og tilbake til denne utstillingen  ... der Norge som sagt skulle vise seg for verden med det beste vi hadde.

Vi vet at Sandve kom med ... men hva ellers frontet Norge med i Paris?

Peter Butenschøn ( i "Norge på Verdenstillingene") oppsummerer det slik:

 "I Paris i 1900 var det naturen, Fridtjof Nansen og kampen mot elementene som sto i sentrum .."

 

Fridtjof Nansen  (1861-1930) var altså en sentral del av Norges bidrag i Paris år 1900.

Polforskeren, våghalsen, han som både utforsket og forsket på områder der ingen hadde satt sin fot før.

Og som gikk over Grønland i 1888-1889 og fortsatte  med sin "Fram-ferd" 1893-1896 der han lot seg drive ... med "Fram" innefrosset i isen ... over polhavet ... og  han forsøkte  å nå Nordpolen på ski sammen med  Hjalmar Johansen.

- Om dette  utga  Nansen i 1897 sin bok "Fram over Polhavet".

 

Fridtjof Nansen var nok en av Norges meste kjente personer på slutten av 1800-tallet. At han også var kjent på Sandve er ikke overaskende.

 

Mathias J Mjølhus har signert i sin bok fra 1897

  

En av de som jobbet i Havnevesenet og er vist på bildet av arbeidsgjengen er Mathias J Mjølhus ... han er i 3. rekke litt til høyre for midten.

Det viser seg at Mathias hadde skaffet seg førsteutgaven av Nansens "Fram over Polhavet" fra 1897.
Og her har han selv signert i boken med skjønnskrift! 

Så denne arbeidsgjengen fra Sandve har nok fulgt med i tiden. De må ha vært stolte over at de jobbet med et prosjekt som  var presentert i Paris for hele verden .... på linje med Fridtjof Nansen. 
- Murarbeidet i Sandve havn er som et monumentalt kunstverk ... dessverre lite synlig idag med dekke av betong. Derfor er det godt at vi har bildene av kunstverket ....

Arbeidsgjengen er avbildet rundt 1905.

Vi vet de fulgte med i tiden ... og det må de også ha gjort om det store tema ...nettopp i år 1905:

- Norges løsrivelse fra Sverige.

 

Dette har de helt sikkert vært opptatt av og diskutert.

Og da har de nok også kjent godt til bidraget fra den lokale stortingsmann og statsråd Aasmund H Vinje.

- Han som mens han var stortingsmann bidro til at havna på Sandve fikk offentlige midler ... og dermed kom til Paris.

- Og han som var statsråd i 1905  ... og den som formulerte  det forslaget som dannet grunnlaget for stortingsvedtaket som fristilte Norge fra Sverige.  

Skudeneshavn  5. desember 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Jakob Ådnesen , Sandve
 

30. november 2020
Historiske Glimt fra Skudenes

 Blogginnlegg: "Sandve Havn i Paris år 1900 ... og litt fotografhistorie"

https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/09/sandve-i-paris-ar-1900.html 

 

Skudenesbilder
Samleoversikt over bilder fra havneutbygginger: Skudeneshavn, Sandve, Hemnes, Ferkingstad mm:

https://sites.google.com/site/skudenesbilder/album/havneutbygging

 

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinfaget

1914
M. Leegaard: "Havnevæsenets historie"
Om Sandve havn side 142 ff
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608021?searchText=Sandved&page=143
(Leegaard bruker benevelsen "Sandved"

1989
Kåre Olsen i "Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen",
side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?page=41&searchText=verdensutstilling

Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

2010
Peter Butenschøn: Norge på verdensutstillingene
https://www.webcitation.org/5uV3lAiH8?url=http://www.expo2010.no/no/Om-oss/Artikler/Norge-pa-verdensutstillingene/

Wiki
Om Fridtjof Nansen

https://no.wikipedia.org/wiki/Fridtjof_Nansen 

 

1897
Fridtjof Nansen: "Fram over Polhavet 1893-1896", del 1, utgitt 1897
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060810001

Wiki
Om Aasmund H Vinje ( f.1851 - d.1917): Stortingsmann (1886-1906) og statsråd (1905-1906)
https://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Halvorsen_Vinje

6. juni 2005
Haugesunds Avis: "Den glemte statsråden", artikkel om Aasmund H Vinje

https://www.h-avis.no/puls/den-glemte-statsraden/s/2-2.921-1.1679957

Sandve i Paris år 1900 ... Og litt fotografhistorie

 Sandve havn under bygging 1899. Vist på Verdensutstillingen i Paris år 1900  med  tekst:

 "Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

Bildeeier: Riksarkivet, Havnevesenet. 

Foto (antatt): Caroline W T Monrad, Søstrene Jansens Eftf. i Haugesund

Dette bildet fra Sandve er tatt i oktober 1899.
Og vist i Paris bare noen måneder senere på Verdensutstillingen der ... med denne bildetekst:

"Port de Sandved, Bassin artificiel en train de construction".

 ("Sandve Havn, kunstig basseng under konstruksjon").
- Havnevesenet skrev Sandve som Sandved på dennne tiden.

Verdensutstillingen i Paris i år 1900 var en megabegivenhet ... alle land stilte med sitt beste innen kunst, kultur, oppfinnelser, ingeniørkunst etc.
Norges skulle vise det ypperste man hadde på alle områder ... og innen ingeniørkunst valgte Havnevesenet å ta med bl.a. ... SANDVE.

Men det kunne  ha gått galt ... at Sandve ikke kom med:
- 2. mars 1899 skrev Arbeidsdepartementet til Havnevesenet at man ønsket bidrag derfra til Paris-utstillingen
- 18. mars 1899 svarte Havnevesenet at man trengte 3000 kr til å lage en utstillingssamling
- Stortinget bevilger 3000 kr
- 15. september 1899 skrev Havnedirektøren til de 6. havnedistriktene i Norge at man ønsket innspill
- 5 av havnedistriktene leverte materiell i løpet av de neste ukene

Men for distrikt 2 Sør-Vestlandet svarte driftsingeniør Nielsen den 27. september 1899:
(Kilde: Kåre Olsen: Om Havnevesenets fotosamling side 41 ff  "i "Bildet lever", 1989)
"I Anledning af Hr. Directørens Circulaire af 15de d.M. angaaende Fotografier for Pariserudstillingen skal jeg hverved tillate meg at oplyse, at her ved Kontoret ikke findes saadant passende Materiale, og at det Fotografiapparat som tilhører dette Distrikt, ikke egner seg for Optagning av saadanne Plader. "

Men heldigvis vet distriktsingeniør Nielsen råd ... der finnes dyktige lokale fotografer i nærområdet.
For han fortsetter i sitt skriv:
"Af denne Grund har jeg jeg for en Tid siden truffet Avtale med en dygtig Fotograf om Udførelse av denne Fotografering, men Veiret har hittil stillet seg hindrende i Veien. Saasnart Veiret tillader, vil Arbeidet blive udført og Pladerne innsendte".

Og været ble bedre på Sandve.
For to uker senere sendte driftsingeniør Nielsen inn pakkepost inneholdende 10 "Fotografiske Plader".
Og dermed kom Sandve-utbyggingen med til Paris.

............................................

Hvem var så denne "dygtige Fotograf" som Havnevesenet i Rogaland sendte til Sandve for å ta bilder der senhøsten 1899? 

Vel... i regnskapet for oktober 1899 bøkfører Havnevesenet følgende (kilde: Kåre Olsen):

"Søstrene Jansens Eftf. Fotografarb. kr 95."  

"Søstrene Jansen" var Kristofa og Mimmi Jansen som kom fra Bergen til Haugesund og sammen åpnet  fotovirksomhet der fra 20. oktober 1896. (Annonse i Karmsundsposten). 

Men etter noen år het virksomheten "Søstrene Jansens Eftf." .... søstrene ble nok opptatt på annet hold, mer om det lenger nede i artikkelen.

 

Og den person som opererte som "Efterfølger" av Søstrene Jansen ... det er CWT Monrad.

Hennes fulle navn er Caroline Waldemare Trampe Monrad, f. 1871 i Verdal i Trøndelag.
Hun er kjent som fotograf i Haugesund ved annonsering i aviser her i juni 1901. Men må da ha kommet til distriktet vårt en tid før 1900. 

Ved folketellingen i 1900 er CWT Monrad registert med yrke "Fotograf" i Oslo,  men der angitt som "mt" (midlertidig), sannsynligvis er hun da allerede i Haugesund.

 I samme bygning i Oslo er registrert Hildur Grøn, og hun er datter av apoteker Andreas Grøn i Haugesund, som i juli 1899 ble gift  med Kristofa Jansen, den ene av "Søstrene Jansen".

 

Det er nok Hildur Grøn som har oppdatert Caroline at det ble ledig en fotoforretning i Haugesund: 

- Den ene av søstrene, Mimmi, hadde tidlig returnert til Bergen og senere til Voss der hun ble en kjent fotograf.

- Den andre av søstrene, Kristofa, var nygift og skulle bli mamma.

Etter giftermålet opererte hun som fotograf i Haugesund i mange år som "Kristofa Jansen Grøn".

 

Caroline WT Monrad sitt virke som fotograf er lite kjent.

 

 

Annonse i Karmsundsposten 4. juni 1901

Her annonserer hun i Karmsundsposten 4. juni 1901 sammen med fotograf  Ole Olvik:

"Kabinettbilleder" ... det som også kalles visittkortbilder ... til under 2 kroner stykket.

Slike bilder var tidens mote. Det anslås at det i norske museer og samlinger er over 40 millioner slike kort.

 

Allikevel kunne det være lite lønnsomt å være fotograf ... det var mange av dem og sterk konkurranse.

Mange forlot yrket. O. Olvik hadde nok et "kall" ... han dro fra Haugesund ca 1903, var i Stjørdal i 1905 og i 1908 etablerte han seg på Stord som naturlege med "Furuly Helseheim" ... det som i dag er  Stord Sjukehus.

Hvor lenge Caroline WT Monrad var i Haugesund er uklart.

Men ved folketellingen i 1910 har hun forlatt både fotograf-yrket og Haugesund ... hun bestyrer da en skoforretning i Steinkjer.

 

Men Carolines fotovirksomhet kan nå bli mer belyst.

I arbeidet med dette blogginnlegget  er det opprettet kontakt med etterkommere av Caroline i Trøndelag.  Der var det ukjent at Caroline bidro til å få Sandve på Verdensutstillingen i Paris år 1900.  Så nå er interessen der vakt for å samle mer stoff om Carolines liv og fotovirksomhet og at dette kan bli publisert.

For det viser seg at i Levanger Fotomuseum ... som er Trøndelags museum for fotohistorie ... der har man i arkivet materiale etter Caroline. Dette kan komplettere hennes bilder tatt i vårt distrikt.

Karen Elise Nærø 
f. 1876 i Skudeneshavn

Her er et slikt bilde fra vårt distrikt.

Det er Karen Elise Nilsdtr. g. Nærø fra Skudeneshavn som er blitt fotografert. Hun er født i 1876 i Gaudebakken, Søragadå  ... og familien flyttet til Haugesund ca 1882.

 

Og fotografens navn er preget inn  som:

"C.W.T. Monrad"

"Søstr. Jansens Eftf."

"Haugesund."

 (Dette visittkortbildet eies av Hans Magnus Hillesland).

Haugalandmuseet har en del bilder tatt av Caroline. Disse kan også være med å tegne et bilde av fotografen Caroline Waldemare Trampe Monrad  ... som kanskje bidro til at noen av våre lokale kvinnelige fotografer  som Louise Aanensen (f.1879) i Kopervik og Ketura Jacobsen (f.1882) i Skudeneshavn satset slik de gjorde.
- For de må ha kjent til hverandre.

Louise og Ketura tok etterhvert en stor del av lokalmarkedet på Karmøy ... og det har nok redusert inntjeningen for fotografene i Haugesund tidlig på 1900-tallet.

Avslutning
Dette blogginnlegget ble etterhvert mye om lokal fotohistorie.
Men den store saken er at SANDVE kom til Paris på Verdensutstillingen i år 1900.
Norsk ingeniørkunst og dyktige folk som kunne sitt fag innen steinarbeid har bidratt til det vi må kalle historiske monumenter  ... som moloene og kaiene på Sandve og ellers på Karmøy ... ja faktisk også slusene i Skjoldastraumen.

Dette må belyses mer ... og da kan det snart komme et nytt blogginnlegg.

Om de som fysisk bygde moloene, havnene og slusene: Steinhoggerne.

Skudeneshavn,    30. november 2020

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Jakob Ådnesen, Sandve

1914
 M. Leegaard: "Havnevæsenets historie"
Om Sandve havn side 142 ff:
Leegaard bruker benevelsen "Sandved"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050608021?searchText=Sandved&page=143

1989
 Kåre Olsen
"Bildet lever": "Presentasjon av norsk ingeniørkusnt overfor omverdenen"
Side 41 ff om Sandve havn og Verdensutstillingen i Paris år 1900
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?page=41&searchText=Sandve

https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensutstillingen_i_Paris_(1900) 

Om CWT Monrad

"Livsløpsoversikt" 

https://histreg.no/index.php/person/pf01037045037597

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Caroline_Waldemare_Trampe_Monrad

 

Om O. Olvik

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Olvik

 

Om Ole Olvik og Furuly Helseheim på Stord

https://forum.arkivverket.no/topic/230606-furuly-helseheim-stord-kan-nokon-fortelje-meir/

Hemnes 1907: Havnehistorie og Fotohistorie

Arrangert bilde fra Hemnes 1907 for å påvirke myndigetene til å bygge molo på Hemnes.
Foto: Ketura Jacobsen

Innledning
Dette er et historisk bilde.
Det dokumenterer både havnehistorie og fotohistorie.
Det sies å være Norges første PR-bilde ... tatt for å påvirke myndighetene.
Det hadde ikke hjulpet med brev (1896) og skriftlige purringer (1899 og 1903) ... ei heller interpellasjon fra stortingsmann Sivert Dyrland i 1906 .... fiskerne fra Hemnes, Sandhåland og Dyrland ble ikke hørt  og gitt prioritet av myndighetene ... i motsetning til på Sandve og Ferkingstad.
Det måtte et bilde til ... tatt i 1907 ... da kom planene i 1909 og bevilgningene etter hvert, slik at arbeidet med moloen på Hemnes kunne startes i 1914.
Moloen sto ferdig i 1917.

Fotografen i 1907 var 24-årige Ketura Jacobsen fra Skudeneshavn.
Og dette bildet er kommet med i fotohistorien for Norge. Det omtales fotofaglig slik, etter at det er gitt honnør til fotografen om dynamikk, komposisjon og detaljer i bildet:
"Vi kan nesten høre hvordan fotografen roper sine beskjeder om å rette opp båtene slik at mastene danner ei dybdeskapende linje utover båtstørenna".
(Kåre Olsen i "Bildet lever! Bidrag til norsk fotohistorie" 1989).

Innlegg av "Interesserte" i Hgsd Avis 25.4. 1939

Moloen på Hemnes ble ferdig i 1917. Men brukerne var misfornøyd.
Moloen var for kort og ga ikke gode nok havneforhold. Allerede under byggingen i 1915 ble dette tatt opp ...  og flere ganger senere ...  at moloen måtte forlenges og havna forbedres.

Så sent som 25. april 1939 sendte "Interesserte" et innlegg til Haugesunds Avis, der det ble tegnet løsninger  og argumentert for behovet. Nå var det Otravika som var konkurrenten.
Det soknet 25 båter til Hemnes-havna og 50 mann var fiskere.
- Og fikk man bare bygget ut kunne Kvilhaug og Kvilhaugsvik også dekkes av havna på Hemnes, slik at Otravika falt ut ...

Men det var for sent.
Krigen kom og utviklingen gikk sin gang.
Hest og kjerre var avløst av bil og da var veien kort til Sandve og Ferkingstad der havnene var gode.

Avslutning

Og nå er moloen på Hemnes til salgs. Havna blir ikke brukt.
Kystverket  har prisanslag på kroner 50-100.000 i Haugesunds Avis 30.9. 2018.
Det spørs om ikke ettermælet til denne moloen mest vil dreie seg om fotohistorie og mindre om vellykket havneutbygging.
Takket være fotografen: Ketura Jacobsen


Skudeneshavn  26. mai 2020/10. juni 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

Skudenesbilder
Album: "Hemnes - Molo og havneutbygging"
https://goo.gl/photos/PkPTWVNDjFgGACdN7

Fra "Havnevæsenets historie 1914":
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUWmxmWmtlNjlqOWZnQWMwU0hKSFNwd0tHR3Iw/view

Wikipedia:
Stortingsmann Sivert E Dyrland
https://nn.wikipedia.org/wiki/Sivert_E._Dyrland
 
1989
Erlandsen, Roger og Olsen, Kåre, Oslo:
"Bildet lever! Bidrag til Norsk Fotohistorie 5", side 32 ff
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?page=33&searchText=Ketura%20Jacobsen

2016
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen:
"Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"
Haugalendingen 2015-2016, Årbok for Haugalandmuseene, side 61-69

25. april 1939
Innlegg i Haugesunds Avis av "Interesserte":
"Havneanlegget i Hemnes bør fullføres"
https://photos.app.goo.gl/kJj6EMtzDSaioF61A

30. september 2018
Moloen på Hemnes til salgs:
https://www.h-avis.no/nyheter/eiendom/kystverket/kystverket-vil-kvitte-seg-med-havn/s/5-62-692145