27. juli 2021

Johan Frederik Vinsnes - Apoteker og Forfatter - i Skudeneshavn 1912 -1916

Johan Frederik Vinsnes (1866-1932) har etterlatt seg mange spor i Skudeneshavn.

Her var han apoteker i perioden 12. mars 1912  til 18. september 1916 ... men han var MER enn apoteker ... han var også forfatter.

På bildet til høyre sitter han på apotektrappa i Torget 1 der apoteket var disse årene. Og han sitter sammen med berømte kunstnere som sangerinnen Kaia Eide Norena (1884-1968) og skuespiller Egil Eide (1868-1946).

Bildet er gjengitt i Haugesunds Avis 8. oktober 1960 med denne teksten:

"Berømtheter på apotektrappa i Skudeneshavn".

Om guttene på bildet angis det:
"Det var Egil Eide som trommet sammen  en gjeng med Skudeneshavn-gutter slik at de kunne være med på bildet".

Og så etterlyser Haugesunds Avis  i 1960 disse 12 Skudenes-guttene fra ca 1914. - Men det ser ikke ut som det er kommet inn noen svar.
(Klikk på bildet og åpne det deretter i ny fane for å kunne få større format).

Apoteker OG Forfatter
Johan Frederik var apoteker OG forfatter. Han er oppført med 18 verk utgitt i perioden 1895-1925.

Allerede før han kom til Skudeneshavn hadde han utgitt 10 verk og var landskjent.
Mens han var i Skudeneshavn utga han i 1914 "Et Gatekryds" og i 1915 "Broremand" .. den siste en bok om overdreven kristelighet og pietisme.  Boken fikk mye omtale og ble angrepet i leserinnlegg ... Vinsnes sitt forsvar 31. desember 1915 i Stvgr Aftenblad er lagt inn under Kilde.

Sommeren 1914 bodde forfatter Peter Egge i Skudenes ... dette var det Vinsnes som hadde besørget.
Om Peter Egges opphold er der mye info, takket være både Egge selv og Simon Nes. Om dette besøket har jeg skrevet et eget blogginnlegg: "Da Peter Egge var Skudenesbu". Der er Vinsnes og Egge begge avbildet under en tur til Langåker , se under Kilde.


Johan Frederik Vinsnes   Wiki

Vinsnes var født 1866 i Bygland der faren var prest. Den kjente kokebokforfatter Hanna Winsnes var hans farmor.

Vinsnes var utdannet som farmasøyt i 1892 og praktiserte ved flere apotek landet rundt før han i 1905 ble apoteker i Arendal.
Der var han også redaktør for "Agdesidens blad".

I 1907 var han sceneinstruktør ved "Den Nationale Scene" i Bergen og i årene etter hadde han statsstipend til utenlandsopphold i Italia, Spania og Nord-Afrika.

Etterpå apoteker igjen ... Årnes Apotek før han kom til Skudeneshavn i mars 1912.

Vinsnes forlot Skudeneshavn for å drive apotek på Vinderen i Oslo.
Der fikk han bevilling 18.september 1916 og dro i januar 1923 videre til Namsos og til Egersund i 1927. Det var han apoteker til sin død i 1932.

Men hele tiden hadde Johan Frederik Vinsnes et spesielt forhold til Skudeneshavn.
Det ser vi tydelig da han den 10. desember 1925 skrev et langt innlegg i Aftenposten ...
et åpent brev til Riksantikvaren ... om fredning av Skudeneshavns gamle bydel.
I Haugesunds Avis ble dette en liten notis dagen etterpå:

Hgsd Avis 11.12.1925

 Her er hva Vinsnes skriver i Aftenposten:
"Skudeneshavn.
En hel bydel bør fredes.
 Aapent brev til hr. Riksantikvaren fra Johan Frederik Vinsnes."

Innledningen er slik:
"Hr. riksantikvaren kjender til at der paa Skudenes findes en hel del gamle hus fra en av de beste perioder i vor træarkitekturs historie. En hel bydel av ladestedet Skudeneshavn bestaar av hus bygget i hva man kunde kalde Skipperempire".

Så fortsetter Vinsnes i en lang og velbegrunnet artikkel og med 3 flotte bilder fra Skudeneshavn ... og han avslutter slik:
"Altsaa, hr. riksantikvar, ta Dem av Skudeneshavns gamle bydel. Kan De, saa gjør dem selv den fornøielse ved leilighet at reise bort for at studere den rare lille byen. De vil ikke angre paa det. 
Johan Frederik Vinsnes."

Hele brevet er gjengitt i Riksantikvarens "Forslag til forvaltningsplan for Skudeneshavn" fra 2015, som er tilgjengelig under Kilde. Slå opp på side 55 her for å lese Vinsnes sitt fredningsforslag fra 1925.

Skudeneshavn har mye å takke Johan Frederik Vinsnes for.
Selv om det gikk 90 år før Skudeneshavn ... "den rare lille byen" ... ble fredet av Riksantikvaren.

 

Skudeneshavn 27. juli 2021

Jan Marton Jensen



Kilde:
 
1953
Nasjonalbiblioteket: "Norges apotek og deres innehavere, bind 1"
Omtale av Johan Frederik Vinsnes side 251-252: Lenke
 
Johan Frederik Vinsnes
Alle hans bøker på Nasjonalbiblioteket: Lenke
 
1914
Johan Frederik Vinsnes
På Nasjonalbibliotket: "Et Gatekryds"
 
1915
Johan Frederik Vinsnes
På Nasjonalbibliotket: "Broremand"  (Bok vises uten innhold, er tatt opp med NB)

Biblioteksøk: "Broremand" kan lånes som bok: Lenke
 
 31. desember 1915
Vinsnes forsvarer sin bok "Broremand" i Stvgr Aftenblad, side 7:
"Vore forfattere og kristendommen": Lenke

30. juli 2020 Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
 
5. november 2015
Riksantikvaren: "Forslag til forvaltingsplan for Skudeneshavn"    
Side 55 er Vinsnes sitt innlegg i Aftenposten i 1925 gjengitt


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , ,

15. juli 2021

Om Laskeklemme, Garvere og Skomakere

Laskeklemme fra "Stemmen" på Sandhåland    Foto og eier: Jan Marton Jensen

Objektet som vises her er fra gården "Stemmen" på Sandhåland. Der dukket det opp to av dette slaget ... og jeg visste ikke selv hva dette redskapet var tenkt brukt til,  en 75 cm lang gjenstand med en "kjeft" som kunne åpnes og lukkes.
Den var fint bearbeidet og der var skåret ut initialer ... så noen hadde lagt inn arbeid og "signert" produktet.

En rask konsultasjon med min far Helmer Jensen (1910-1997) ga svaret:
- Dette er ei "laskaklemma" ... ein gjenstand til å jobbe med lær. 
 
Bruk av laskeklemme   Boe/Lowsow s. 172
 
Lærstykkene som skal bearbeides eller syes blir låst i kjeften og så holder man laskeklemma mellom knærne.
Et annet ord for gjenstanden er "skomakerklemme" ... for dette er et hovedredskap fra gammelt av for skomakerarbeid slik det var vanlig rundt på gårdene utover på 1800-1900-tallet.
 
Denne laskeklemma ble vist i et av historiemøtene på Sandhåland ... med spørsmål om hva det var for noe.
Umiddelbart kom det rette svaret fra Arne Langåker.
Som hestemann visste han at laskeklemme ble brukt til lærarbeid for hesteutstyr. 

På Digitalt Museum ligger det ute 86 slike objekter ... lagt inn av 31 museer fra hele landet (men ingen fra Haugalandet). - Dette viser hvor vanlig denne bruksgjenstanden var. 


  
 
 
Garveri i Skudeneshavn
Men før man har lær å bearbeide må dyrehudene tilberedes og ikke minst garves.
I Skudeneshavn var det ved folketellingene utover på 1800-tallet 3 garvere:
- Peder Pedersen   ... født 1816 i Holme ved Mandal
- Cornelius Pedersen  ... født 1850 i Skudeneshavn
- Iver Thingsted ... født 1840 i Bergen
 
Hovedpersonen er Peder Pedersen, Cornelius er hans sønn og Iver Thingsted antas være ansatt i garveriet.
Peder Pedersen kom til Skudeneshavn fra Holme ved Mandal ca 1845.
Først bygde han hus (Matr nr 166) i 1846 ... nåværende Halvorsbakken 3.
 
Men så grep han muligheten med garveri ved bekken som da rant over Torget og ut i havna.
Og bygde i 1848 nytt hus (Matr nr 178)  ... nåværende Torget 1.
Her var det garverivirksomhet med 11 garvekar og skomakeri fram til anslagsvis 1884.
Det året er ikke garveriet nevnt ved hustaksering.
Og ved folketellingen i 1885 er Peder Pedersen registrert med yrke "Handelsborger."
- Se detaljer om Matr 178/Torget 1 under Kilde.
 
Torget 1 som "Apothek"
Torget 1 er en av de sentrale bygningene i sentrum av Skudeneshavn.
Her har det vært en rekke virksomheter under årene: - Garveri, Skomakeri, Veveri, Skole, Bakeri, Jordmor, Apotek (til 1925 da det flyttet til Søragadå)
I moderne tid: Blomsterbutikk, Handlehus, Advokat.
 
Huset er blitt forlenget (1853) for å få bedre plass ... og løftet (1952) for å gi bedre høyde i kjelleretasjen.
 
 
Skomakere i Skudenes og Skudeneshavn
Skomakere har det vært mange av gjennom tidene i Skudenes/Skudeneshavn.
En oversikt fra Digitalarkivet viser 9 skomakere (se under Kilde) ... da er det folketellingene i 1910 og 1920 som er grunnlaget.
Men den beste historiske oversikten er artikkelen til Simon Nes i Haugesunds Avis den 25. januar 1974: 
"Da skomakermestre og nye sko florerte i Skudeneshavn".
(se hele artikkelen under Kilde).
 
Artikkelen har form av et intervju med Georg Rolfsen (1906-1974) ... angitt som "siste skomaker i Skudeneshavn".
Det åpnes med informasjon om Ole Røijen (1864-1943).
 
 
I Røijens skobutikk: Fra venstre Andreas Røijen, Severin Røijen, ukjent, Ole Røijen     Foto: Dr Jensen  

 
 
 
 
 
 
 

 
Fortsettelsen er  med Georg Rolfsens oversikt over alle tidligere skomakere i området.  (Gå til artikkelen av Simon Nes under Kilde for aktiv lenke).

"Det Gamle Skomakeri"  av Liv Hilde Boe og Ingrid Lowsow  1989
 
 
 
Boken "Det Gamle Skomakeri" er det verd å ta en kikk i. Ikke bare laskeklemme men alt spesialutstyr til faget er vist.
Man får respekt for skomakeryrket når man blar gjennom denne boken.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Men for Georg Rolfsen var skomakeryrket ikke nok. Han satte opp revyer som var kjent på hele Vestlandet. Det kom folk fra langt av sted for å la seg more av "Rolfsen-revyene".
 
Men det er en annen historie ... og som det hadde vært artig ble belyst. 
- For gode historier og god underholdning er krydder vi ofte har for lite av ...
 
 
Skudeneshavn  15. juli 2021

Jan Marton Jensen
 
 
Kilde:
 
Karl Solvig
 
15. august 2015
Bilder fra historiemøtet på Sandhåland 15. august 2015 der laskeklemma ble vist: Lenke
 
1989 
Universitetsforlaget
Liv Hilde Boe og Ingrid Lowsow: "Det gamle skomakeri"

Digitalt Museum
Skomakerklemme  - 86 objekter i 31 museer

Om Garving
https://snl.no/garving
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Garving

Granberg Garveri  i Ølen er et av de største i landet ... og har eget Museum
https://www.granberggarveri.no/
https://www.granberggarveri.no/om-oss/museum

Garvere i Skudeneshavn og Skudenes ved folketellinger på Digitalarkivet: 3 Garvere   

1975
"Hus og innbyggere i Skudeneshavn" , side 111
Garver Peder Pedersens hus Matr nr 178, Torget 1 i Skudeneshavn (PDF-fil): Lenke 

Skomakere i Skudeneshavn og Skudenes ved folketellinger på Digitalarkivet: 9 Skomakere
 
25. januar 1974
Simon Nes i Haugesunds Avis
"Da skomakermestre og nye sko florerte i Skudeneshavn"
 
2002
Hafrsfjord Forlag
Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik
"Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 1", side 80
 
Lagt inn av kl. 1 kommentar:
Etiketter: , , , ,
Abonner på: Innlegg (Atom)