"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig

Kanonbåt "Viking"      Foto: Dr. Jensen

Kanonbåten "Viking" ble bygget i 1891 ved "Karljohansverft" i Horten.
Den var der byggenr 72, 63 meter lang og var 1200 tonn tung.
Norge hadde 4 slike "kanonbåter av 1. klasse", se Kilde.

Her har Dr. Jensen fotografert skipet i Skudeneshavn en gang rundt 1. verdenskrig. 

Normalt vekslet "Viking" med å være stasjonært i Haugesund og Vardø.
Marinemuseet i Horten har laget i 1994 et eget hefte om "Viking", en logg over dens militære virksomhet, se Kilde, forfatter Stein Moen.

Det spesielle med dette skipet er at noen år etter krigen gikk det  bokstavelig over "fra krig til fred" ... og ga Røde Kors i Norge et formidalbelt løft. 
- Det kommer vi tilbake til. Men først litt om 1. verdenskrig og sammenhengen med Skudeneshavn.

Under 1.verdenskrig var Norge nøytral.
Men allikevel var krigen i Nordsjøen og den miliære skipstrafikken her rett vest for Karmøy  nær innpå oss.  - Skudeneshavn ble "nærområde" for konflikten mellom tyske og engelske skip.

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig      Foto: Dr. Jensen

Den lokale nøytralitetsvakten var svært viktig. Norske krigsskip opererte ut fra Haugesund, Skudeneshavn og Kvitsøy, for å beskytte Norges nøytralitet. 

Nøytralitetsholdet var vanskelig.
De stridende parter mente gjensidig at norsk farvann ble brukt ulovlig ... og engelskmennene ville minelegge området.

Mer informasjon om dette i artikkel av Tor Jørgen Melien: "Marinen og Kystartilleriet 1914-1918", se Kilde.   

Minelast 1. verdenskrig      Foto: Dr. Jensen

Melien skriver side 40:

"Våren 1918 besluttet den britiske regjering at den ville legge et minefelt som skulle sperre Nordsjøen fra de britiske øyer til norskekysten, fra Utsira i sør til Stolmen i den ytre bergensled i nord. Disse minefeltene ville sammen med minefeltene i den engelske kanal, føre til at tyske krigsskip og ubåter ble fullstendig innesperret".

England og USA la da press på Norge til å legge minefelt videre øst for de alliertes, men Norge motsatte seg dette som nøytral stat.
Men 2. september 1918 hevdet England at tyske ubåter opererte to mil sør for Utsira.
Og den 28. september 1918 ga Norge etter og startet minelegging av havområdet ved Utsira.
- Se bildet over her til høyre der Dr. Jensen har fotografert en minelast.

 

Torpedobåter i Skudeneshavn 1. verdenskrig  Foto: Dr Jensen

Til høyre er 4 torpedobåter fotografert i Skudeneshavn av Dr. Jensen under 1. verdenskrig. Slike torpedobåter stasjonerte også på Kvitsøy og i Haugesund. 

Det hører med til historien om mineleggingen at etter krigen var "drivende miner" et stort problem. Fiskerne klaget og Marinen meldte 4. februar 1919:

"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat som hver dag avsøker fiskehavet mellom Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner".

 Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner  ... "og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498." (Stavangeren 24. januar 1919).

 

Til høyre her er historikken til "Viking":

- Etter byggingen i 1891 fikk den 20 år som kanonbåt. 
- Men deretter fikk den et helt nytt virkefelt ...  som hospitalskip for Røde Kors i Nord-Norge.
- Under 2. verdenskrig rekvirert av tyskerne.
- I 1945 kondemnert og solgt til bergingsselskapet "Friis & Tandberg" i Drammen, og der nedrigget.
- Og så fra 1948 brukt som lekter av Christiania Portland Cementfabrik.

 

Besetning på "Viking" som hospitalskip i Haugesund sommeren 1923   

Kanonbåt Viking ble bygget om til hospitalskip ved Haugesunds Mekaniske Verksted. Til høyre er et bilde fra sommeren 1923 av besetningen på det nettopp ferdigstilte hospitalskipet.

En spesiell detalj her er mannen nest ytterst til høyre i andre rekke ... den eneste med hatt. Det er dikteren Nordahl Grieg (1902-1943), se Kilde, Edvard Hoems bok om Nordahl Grieg).

Sommeren 1923 er Nordahl Grieg ennå ikke blitt 21 år. Han følger med skipet på ferden fra Haugesund langs norskekysten nordover, hele veien til Finnmark. Dette er hans første tur  til Nord-Norge, og det har nok påvirket ham til den kjærlighet han fikk til landet vårt.

 

"Viking" som hospitalskip.  Foto fra B. Tandberg

 

Av Gunnar E Kristensen 2010

 

Det er som hospitalskip for Røde Kors at "Viking" mest blir husket, spesielt nordpå ... den var en viktig institusjon under Lofotfisket der.
Og slik fikk Røde Kors velvilje og tilslutning i Norge, ikke bare nordpå, men i hele landet. 

Oppslag på Najonalbiblioteket på søkeordene "Hospitalskipet Viking" gir hele 317 tilslag i aviser og 59 i bøker, se Kilde.

Ja, der er en egen bok om historien om dette skipet:

"Hospitalskipet "Viking" - Krigsskibet som blev Fredsskib". 

Gunnar E Kristensen utga denne i 2010, se Kilde.

Det er noe grunnleggende positivt som man  blir rørt av ved en slik total forvandling ... fra krig ... til fred og omsorg.

Og i dagens sørgelige tilstand i Ukraina blir man minnet om behovet for å bygge om krigsmaskiner til fredsverktøy, slik det ble gjort med kanonbåt "Viking".

 

Skudeneshavn   28. februar 2022

Jan Marton Jensen

Kilde: 

1994
Stein Moen
"Kgl Norske Marines Fartøyer: Kanonbåt 1.kl Viking"
https://www.nb.no/items/15d182cc5e964609d4eeffaf78972c6b?page=0&searchText=%22hospitalskipet%20viking%22

1995
Tor Jørgen Melien
"Forsvarsstudier 1/1995 i "Vakt og Vern": "Marinen og Kystartilleriet 1914 - 1918"
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUWkpPOWFRRHhHNnVYTDBxWTlpelVrdEJOTlU0/view?usp=sharing

2010

Gunnar E Kristiansen

"Hospitalskipet Viking"

https://www.akademika.no/hospitalskipet-viking/kristiansen-gunnar-e/9788291451206

 
Wikipedia - Liste over Kongelige Norske Marines skip - Kanonbåter:
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_den_Kongelige_Norske_Marines_skip#Kanonb%C3%A5ter

K/B "Viking" - Informasjon og bilde på Krigsseileregisteret
https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/32117

K/B "Viking" - Bilde på Digitalt Museum
https://digitaltmuseum.no/011014221043/kanonbat-viking-b-1891-karljohansvern-verft-horten-med-akershus

K/B "Viking" - Bilde i Dr. Jensen-album på Skudenesbilder: Lenke

Info om Kanonbåt klasse 1 fra Forsvarets Museer
http://www.forsvaretsmuseer.no/Media/Foto-marinemuseet/MMU902564/KANONBAATER-1.-KLASSE

1989
Edvard Hoem: "Til Ungdommen - Nordahl Griegs liv", side 55
https://www.nb.no/items/c82bc7477395609a1597d5e21517d016?page=0&searchText=%22hospitalskipet%20viking%22 

317 treff ved søk i norske aviser med søkeord "Hospitalskipet Viking"
https://www.nb.no/search?q=%22hospitalskip%20viking%22&mediatype=aviser&sort=dateasc

59 treff ved søk i norske bøker med søkeord "Hospitalskipet Viking"
https://www.nb.no/search?q=%22hospitalskipet%20viking%22&mediatype=b%C3%B8ker

Fløyfjellet i Skudeneshavn - Og om Utrorsignalet der

Vindfløy og vimpel på Fløyfjellet     Foto: Jan Marton Jensen 26. juni 2015

Åpningsbildet her er et velkjent syn i Skudeneshavn. Flaggstanga med en værhane øverst er godt synlig på lang avstand over nesten hele Havn. Og det er poenget ... denne værhanen skulle ses godt så sjøfolk kunne se vindretningen og følge med på endringer i denne.

Utsikt til "værhane" eller "vindfløy" var avgjørende for seilskutene når de kom inn til havn og skulle manøvrere i trange farvann der skifte i vindretning var nødvendig å ta hensyn til.

Høyt plassert i landskapet har man slike "vindfløyer" mange steder i Norge.  Oppslag på Norgeskart på ordet "Fløyfjellet" gir idag 22 tilslag.  - Det er et velbrukt navn rundt hele kysten ... og mest kjent er nok "Fløien" i Bergen. 

At Skudeneshavn har sitt eget Fløien eller Fløyfjell ... det har vært velkjent lokalt. 

Og det er jo et flott navn og som i seg selv forteller en historie.

 

Det rare var da å oppdage at navnet ikke var registrert som stedsnavn på Norgeskart.

Og enda rarere var at det alment brukte navnet Havnafjellet heller ikke var registrert som fjell, høyde eller berg. - Det var kun registrert som gatenavn.

Postkort fra 1907   Eneret H. Knudsen    Eies av Lars Magne Nes

Etter en  rask konsultasjon med ansvarlige i kommunen ble det til at jeg kontaktet Kartverket og ble der oppfordret til å søke om registrering av av både Havnafjellet og Fløyfjellet. Viktig da var begrunnelse og dokumentasjon.

Da var det godt å kunne vedlegge H. Knudsens postkort fra 1907: "Parti af Skudenæshavn med Fløifjeldet i baggrunden".

Med dette flotte håndkolorerte postkortet utgitt i 1907 av Hanna Knudsen (1873-1948) var det ikke tvil om at "Fløifjeldet" var et etablert historisk  navn i Skudeneshavn.

Søknad ble sendt 19. januar 2016.

 2. mai 2017 kom meldingen fra Kartverket:

"Til orientering er Havnafjellet og Fløyfjellet no vedtekne som namn på dei to stadene i Karmøy kommune."

Kartverket er opptatt av at gamle stedsnavn blir tatt vare på og brukt. Dette er påpekt i denne artikkelen:
"Stedsnavn er et kikkhull inn i fortiden". (se lenke i Kilde)

I Karmøy har flere lokale bygder hatt innsamling av gamle stedsnavn og tatt vare på den kulturhistorien disse navnene forteller. Slike innsamlede navn legger kommunen ut på en egen kartside, se Kilde.
En oversikt over navneinnsamling for vårt distrikt er også vist i Kilde.

"Et kikkhull inn i fortiden" ...  i høyeste grad gjelder dette for navnet Fløyfjellet og Fløien. 
Da kan man stille seg opp der ... forestille seg byens stolte seilskuter komme inn ... først gjennom Nesagapet ... og så videre inn til indre havn ... og uten hjelp av motorkraft ... de måtte stole på vind og egen seilføring.
- Av vindfløyen i Skudeneshavn får man hjelp av årstallet 1868 til å forstå dette.

Utrorsignal på Museet i Sk.havn    Foto: Ø Iversen

Det må legges til at det har vært ett merke til på dette godt synlige stedet i Skudeneshavn.

Ett merke som også er en særdeles viktig del av historien om Skudeneshavn: "Utrorsignalet".

Skudeneshavn var i lange tider samlingsstedet for fiskebåter som skulle delta i sildefisket.

Fisket ble åpnet på et gitt tidspunkt ... og signal om oppstart ble vist med å heise Utrorsignalet.

Johan Bojer har skrevet om dette slik: (se om Utror under Kilde)

"Flaaten av fiskerbaater laa en morgen og ventet paa signalet til utror."

 

Idag er informasjonen til fiskerne databasert, såkalte J-meldinger om det enkelte fiskeriet.

Så fiskerne må også være på nettet og følge med der, se om J-meldinger fra Fiskeridirektoratet under Kilde.

 

 

Det  gamle lokale "Utrorsignalet" for Skudeneshavn er tatt vare på i Museet, se bildet.
Kanskje det burde settes opp ved spesielle anledninger.

Og dermed komplettere 1868-opplevelsen ved Fløyfjellet.

 

Skudeneshavn  10. februar 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

19. januar 2016
Epost sendt til Kartverket:
"Anmodning om å registrere "Fløyfjellet" som stedsnavn for fjellknaus i Skudeneshavn hvor det er plassert en vindfløy fra 1868": Lenke

2. mai 2017
Melding fra Kartverket:
"Til orientering er Havnafjellet og Fløyfjellet no vedtekne som namn på dei to stadene i Karmøy kommune."

1907

Postkort med enerett H. Knudsen:

"Parti af Skudenæshavn med Fløifjeldet i baggrunden": Lenke 

Fløyfjellet i Skudeneshavn på Norgeskart: Lenke

Faktaark om Fløyfjellet hos Kartverket
https://stadnamn.kartverket.no/fakta/667461

Wikipedia angir om vindfløy bl.a.:
"Flere slike er bevart, blant annet i Mandal og Skudeneshavn."
https://no.wikipedia.org/wiki/Vindfl%C3%B8y 

H. Knudsen (Hanna Knudsen): Informasjon på Seniornett Skudenes
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/h-knudsen

På Skudenesbilder
Album med lokale seilskuter: Seilskuter

29. juli 2021
Kartverket: "Stedsnavn er et kikkhull inn i fortiden"
https://www.kartverket.no/om-kartverket/nyheter/alle/2021/juli/stedsnavn-kronikk 

Lokale stedsnavn på kart som holdes av Karmøy kommune:
https://www.kommunekart.com/klient/karm%C3%B8y/lokalestedsnavn 

Informasjon om lokal stedsnavn-innsamling på Seniornett Skudenes:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/stedsnavn

Ordbok om "utror"
https://naob.no/ordbok/utror 

J-meldinger fra Fiskerridirektoratet
https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger