Viser innlegg med etiketten Miner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Miner. Vis alle innlegg

10. september 2022

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn - Skulle byen hatt et slikt fysisk minne fra 1. verdenskrig?

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn    Forside av postkort i eie av Karl Falnes    
Foto: Ketura Jacobsen
Innledning
En mine er tatt inn til Skudeneshavn og er blitt fotomotiv sammen med tre gutter.  I bakgrunnen ser vi et militærfartøy med et avslappet mannskap, rimeligvis fordi de vet at minen er desarmert og nå ufarlig. 
Og så vet vi at guttene er med på bildet for å vise størrelsen på mina. Dette fremgår av teksten på baksiden, for dette bildet er blitt motivet på et postkort. 

Og vi vet hvem som har tatt bildet, det er Ketura Jacobsen (1882-1967). Det er stemplet med hennes logo nede i venstre hjørne. Og teksten på baksiden bekrefter dette, det er skrevet av Ella Jacobsen (1879-1966), og hun skriver rett ut om bildet: "My sister has taken it".

Dette bildet viser hvor fysisk nær Skudeneshavn var 1. verdenskrig. Norge var nøytral, men krigføringen mellom Tyskland og England foregikk rett vest av Karmøy ... og på Havnafjellet var det nøytralitetsvakt.

Postkort med mine. Bakside

Tyskland og England hevdet begge at den andre part utnyttet norsk farvann under krigføringen. England krevde at Norge måtte minelegge rundt Utsira ... og helt mot slutten av krigen ble dette gjort.

"Drivende mine observert"
Dette ble resultatet etter krigen. Fotografiet tatt av Ketura Jacobsen, kan være tatt allerede i slutten av 1918. Postkortforfatter Ella Jacobsen skriver at minen er engelsk:  ... "the english mine driving along the beach."
Men kontakt med Marinemuseet i Horten, som er blitt vist bildet, angir det som en norsk mine:
"Hei;

Dette er en norsk konstruert 70 kg loddmine med støtarmer  - minen er fra  ca 1910, modifisert 1915-1916. Minen ble lagt forankret under overflaten, og utløses ved at skip støtte mot den og slo en av armene til siden. Minen ble sikret hvis den løsnet fra  ankret og fløt opp ved en sikring i ankertauets feste,  samt ved at hydrostatisk stempel med forhåndsatt  dybdeinnstilling. Tilsvarende mine med støtarm er utstilt ved Marinemuseet.
Marinehilsen fra
Thor S Kristiansen ( KK ) P
Marinemuseets bibliotek"

Norge minela havområdet ved Utsira 28. september 1918
Da hadde engelskmennene ført bevis for at "fremmede ubåter" hadde operert ulovlig i norsk farvann 4. august (ved Karmøy), 6. august (ved Stord),  16. august (ved Utsira), og på nytt 2. september (2 mil sør for Utsira).
Da ga den norske regjeringen etter for presset og startet minelegging  den 28. september 1918 av havområdet ved Utsira. 

Stvgr Aftenblad 4. feb 1919

Vel EN måned senere, den 11. november 1918 var krigen slutt, men minene var der fortsatt.
Og av dette ble det også en mengde "drivende miner".

Den 4. februar 1919 var det notis i Stavanger Aftenblad. Fiskerne lokalt har tatt opp problemet med drivende miner og har fått respons:

"Fisket og minerne"
"Torpedobaat skal avsøke fiskefeltet"

"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat, som hver dag avsøker fiskehavet mellem Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner."

Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner.
Og i de 3 første ukene av januar 1919 ble det tatt opp nesten 500 miner:
"og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498."
(Stavangeren 24. januar 1919).

Hvor det ble av alle de oppfiskede minene må fagfolk svare på.
Men noen steder i Norge så man muliheten til å bruke desarmerte miner som minnesmerker:

 Minebøsse i Trondheim

Minebøsse ved Trondhjems Sjøfartsmuseum   Foto:synlig.no
"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd tryghed og brød"

"Minebøssen, minnesmerke for sjøfolk som forsvant under den første verdenskrig. Minebøssen er en gammel hornmine av jern, som er desarmert og tømt. Den har en innskrift som lyder: "Fordums til sjømandens jammer og død, nu til hans velfærd, tryghed og brød". Minebøssen hadde tidligere en spalte hvor man kunne slippe på penger og de innsamlede midler gikk til krigsseilere. Innsamlingsbøssen er i dag plombert og Minebøssen fungerer nå utelukkende som minnesmerke.", se under Kilde: Trondeimsjofart.no

Her har man i Trondheim i 1979 satt opp denne minen fra 1. verdenskrig som et minnesmerke ved sjøfartsmuseet.

Minebøsse i Arendal  Foto: NSK/ARKIVET

Og man har slike minebøsser fra 1.verdenskrig i flere byer i Norge. Til høyre er vist den minebøssen som er satt opp ved Pollen i Arendal. Der er minen datert 11.4. 1920 og har samme tekst som i Trondheim:
"
Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velf
ærd, tryghet og brød ", se under Kilde: Krigsseileregisteret.no


Skulle Skudeneshavn hatt en slik mine utstilt?

I Skudeneshavn er flere digitale minner om 1. verdenskrig, først og fremst foto tatt av Dr Jensen.
Og vi har vaktbua øverst på Havnafjellet ...

Men gitt at Skudeneshavn så å si var hovedsentral under 1. verdenskrig  for overvåking av havet vest for Karmøy, og at den norske mineleggingen 28. september1918 skjedde ved Utsira, så skulle kanskje også Skudeneshavn hatt utstilt en mine fra 1. verdenskrig.

Da måtte Museet i Mælandsgården gjøre en henvendelse til Marinemuseet i Horten og få hjelp derfra.
 

Da kunne man få også i Skudeneshavn et konkret og synlig minne om 1. verdenskrig, og ikke minst de farene som fulgte med , både under og etter krigen.


Skudeneshavn    10. september 2022

Jan Marton Jensen

Se også dette blogginnlegget fra 28. februar 2022:
"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/02/viking-fra-kanonbat-til-hospitalskip-og.html

Kilde:

Karl Falnes

https://digitaltmuseum.no/021018891539/motiv-2-miner-tatt-i-land-enten-engelske-svingarmminer-hvor-armene-er-fjernet 

https://akrehamn-vekst.no/utforsk-vestsia/akrehamn/horminen-i-akrehamn/

https://www.solahistorielag.no/mote-14-november-jakten-pa-havrekster-og-strandrek/ 

https://trondheimsjofart.no/mer-om-brattorvakta 

 https://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/483673

28. februar 2022

"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig

Kanonbåt "Viking"      Foto: Dr. Jensen
Innledning
Kanonbåten "Viking" ble bygget i 1891 ved "Karljohansverft" i Horten.
Den var der byggenr 72, 63 meter lang og var 1200 tonn tung.

Norge hadde 4 slike "kanonbåter av 1. klasse", se Kilde.

Her har Dr. Jensen fotografert skipet i Skudeneshavn en gang rundt 1. verdenskrig. 

Normalt vekslet "Viking" med å være stasjonært i Haugesund og Vardø.
Marinemuseet i Horten har laget i 1994 et eget hefte om "Viking", en logg over dens militære virksomhet, se Kilde, forfatter Stein Moen.

Det spesielle med dette skipet er at noen år etter krigen gikk det  bokstavelig over "fra krig til fred" ... og ga Røde Kors i Norge et formidalbelt løft. 
- Det kommer vi tilbake til. Men først litt om 1. verdenskrig og sammenhengen med Skudeneshavn.

Under 1.verdenskrig var Norge nøytral.
Men allikevel var krigen i Nordsjøen og den miliære skipstrafikken her rett vest for Karmøy  nær innpå oss.  - Skudeneshavn ble "nærområde" for konflikten mellom tyske og engelske skip.

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig      Foto: Dr. Jensen
Den lokale nøytralitetsvakten var svært viktig. Norske krigsskip opererte ut fra Haugesund, Skudeneshavn og Kvitsøy, for å beskytte Norges nøytralitet. 

Nøytralitetsholdet var vanskelig.
De stridende parter mente gjensidig at norsk farvann ble brukt ulovlig ... og engelskmennene ville minelegge området.

Mer informasjon om dette i artikkel av Tor Jørgen Melien: "Marinen og Kystartilleriet 1914-1918", se Kilde.   

Minelast 1. verdenskrig      Foto: Dr. Jensen

Melien skriver side 40:

"Våren 1918 besluttet den britiske regjering at den ville legge et minefelt som skulle sperre Nordsjøen fra de britiske øyer til norskekysten, fra Utsira i sør til Stolmen i den ytre bergensled i nord. Disse minefeltene ville sammen med minefeltene i den engelske kanal, føre til at tyske krigsskip og ubåter ble fullstendig innesperret".

England og USA la da press på Norge til å legge minefelt videre øst for de alliertes, men Norge motsatte seg dette som nøytral stat.
Men 2. september 1918 hevdet England at tyske ubåter opererte to mil sør for Utsira.
Og den 28. september 1918 ga Norge etter og startet minelegging av havområdet ved Utsira.
- Se bildet over her til høyre der Dr. Jensen har fotografert en minelast.

Torpedobåter i Skudeneshavn 1. verdenskrig  Foto: Dr Jensen

Til høyre er 4 torpedobåter fotografert i Skudeneshavn av Dr. Jensen under 1. verdenskrig. Slike torpedobåter stasjonerte også på Kvitsøy og i Haugesund. 

Det hører med til historien om mineleggingen at etter krigen var "drivende miner" et stort problem. Fiskerne klaget og Marinen meldte 4. februar 1919:

"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat som hver dag avsøker fiskehavet mellom Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner".

 Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner  ... "og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498." (Stavangeren 24. januar 1919).

Historikken til "Viking"
- Etter byggingen i 1891 fikk den 20 år som kanonbåt.
- Men deretter fikk den et helt nytt virkefelt ...  som hospitalskip for Røde Kors i Nord-Norge.
- Under 2. verdenskrig rekvirert av tyskerne.
- I 1945 kondemnert og solgt til bergingsselskapet "Friis & Tandberg" i Drammen, og der nedrigget.
- Og så fra 1948 brukt som lekter av Christiania Portland Cementfabrik.

Besetning på "Viking" som hospitalskip i Haugesund
Sommeren 1923   
Hospitalskip
Kanonbåt Viking ble bygget om til hospitalskip ved Haugesunds Mekaniske Verksted. Til høyre er et bilde fra sommeren 1923 av besetningen på det nettopp ferdigstilte hospitalskipet.

En spesiell detalj her er mannen nest ytterst til høyre i andre rekke ... den eneste med hatt. Det er dikteren Nordahl Grieg (1902-1943), se Kilde, Edvard Hoems bok om Nordahl Grieg).

Sommeren 1923 er Nordahl Grieg ennå ikke blitt 21 år. Han følger med skipet på ferden fra Haugesund langs norskekysten nordover, hele veien til Finnmark. Dette er hans første tur  til Nord-Norge, og det har nok påvirket ham til den kjærlighet han fikk til landet vårt.

"Viking" som hospitalskip.  Foto fra B. Tandberg
Av Gunnar E Kristensen 2010
Røde Kors 
Det er som hospitalskip for Røde Kors at "Viking" mest blir husket, spesielt nordpå ... den var en viktig institusjon under Lofotfisket der.

Og slik fikk Røde Kors velvilje og tilslutning i Norge, ikke bare nordpå, men i hele landet. 

Oppslag på Najonalbiblioteket på søkeordene "Hospitalskipet Viking" gir hele 317 tilslag i aviser og 59 i bøker, se Kilde.

Ja, der er en egen bok om historien om dette skipet:
"Hospitalskipet "Viking" - Krigsskibet som blev Fredsskib". 
Gunnar E Kristensen utga denne i 2010, se Kilde.

Avslutning
Det er noe grunnleggende positivt som man  blir rørt av ved en slik total forvandling ... fra krig ... til fred og omsorg.

Og i dagens sørgelige tilstand i Ukraina blir man minnet om behovet for å bygge om krigsmaskiner til fredsverktøy, slik det ble gjort med kanonbåt "Viking".
 

Skudeneshavn   28. februar 2022

Jan Marton Jensen

Kilde: 

1994
Stein Moen
"Kgl Norske Marines Fartøyer: Kanonbåt 1.kl Viking"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012909031

1995
Tor Jørgen Melien
"Forsvarsstudier 1/1995 i "Vakt og Vern": "Marinen og Kystartilleriet 1914 - 1918"
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dUWkpPOWFRRHhHNnVYTDBxWTlpelVrdEJOTlU0/view?usp=sharing

2010
Gunnar E Kristiansen
"Hospitalskipet Viking"
 
Wikipedia - Liste over Kongelige Norske Marines skip - Kanonbåter:
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_den_Kongelige_Norske_Marines_skip#Kanonb%C3%A5ter

K/B "Viking" - Informasjon og bilde på Krigsseileregisteret
https://krigsseilerregisteret.no/no/skip/32117

K/B "Viking" - Bilde på Digitalt Museum
https://digitaltmuseum.no/011014221043/kanonbat-viking-b-1891-karljohansvern-verft-horten-med-akershus

K/B "Viking" - Bilde i Dr. Jensen-album på Skudenesbilder
https://photos.app.goo.gl/P3zXk1Pa8QpV3rLb7

Info om Kanonbåt klasse 1 fra Forsvarets Museer
http://www.forsvaretsmuseer.no/Media/Foto-marinemuseet/MMU902564/KANONBAATER-1.-KLASSE

1989
Edvard Hoem: "Til Ungdommen - Nordahl Griegs liv", side 55
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092538022?searchText=viking&page=57

317 treff ved søk i norske aviser med søkeord "Hospitalskipet Viking"
https://www.nb.no/search?q=%22hospitalskipet%20viking%22&mediatype=aviser&sort=dateasc

59 treff ved søk i norske bøker med søkeord "Hospitalskipet Viking"
https://www.nb.no/search?q=%22hospitalskipet%20viking%22&mediatype=b%C3%B8ker