Hilsen fra Amerika til "Lærer E. Stokka"

Emanuel Stokka  (1876-1943)       Foto: R.P. Thu    Fotoeier: Einar Stokka

Dette blogginnlegget dreier seg om
- Utvandring til Amerika
- Og derfra: To av de utvandrede sin melding til læreren de hadde i gamlelandet

Læreren det er snakk om er Emanuel Stokka (1876-1943).

Våningshuset på Olsrud Hillesland bnr 3 

Og de to utvandrede er et søskenpar fra Hillesland bruksnr 3: "Olsrud. Med vatnet". Det er:
Ole Magnus Nilsen Hillesland  født 1890
Pauline Margrete Nilsdtr Hillesland  født 1893

Bnr 3 "Olsrud" ble skilt ut fra bnr 2 i 1885, som igjen er utskilt fra bnr 1 i 1809.
- Slik ble eiendommene mindre og mindre, og kunne ikke brødfø en stor familie.

På "Olsrud" ble 7 barn født fra 1882 til 1898, og da ble det utvandring, etter at folkeskolen var unnagjort.
Så fra denne eiendommen reiste 4 søsken til Amerika i årene 1903, 1904,1906, og (antatt) 1911, de tre første i en alder av 18,16 og 16 år. Kilde: Karmøy Slektsforum.

Og det var for disse elevene Emanuel Stokka hadde sin første jobb som lærer, ved skolen for Hillesland, Dale og Snørteland i 10 år i årene 1898 til 1908, rett etter at han hadde tatt lærerskolen på Stord i 1898.

Norge fikk "Lov om folkeskolen på landet i 1889", se Kilde.
Dette var et stort løft i undervisningen.
Det ble en felles skole for alle samfunnslag. Fagkretsen ble utvidet også til naturfag, geografi, historie, håndarbeid, sløyd, gymnastikk og tegning.

Postkort: Ole N og Risdals-brødrene 1911

Les om skolene på Hillesland, Hovdastad og Snørteland hos Marit Elisebet Totland i "Med Handemakt og Hestekraft", side 103, se Kilde.

"Lærer Stokka" må ha truffet noe i de unge elevene. For etter kort tid finner det utvandrede søskenparet fra Hillesland der de er i Sør-Dakota  at de må hilse hjem til Læreren.

Jeg skriver Læreren med stor forbokstav.
For når noen går til fotografen i USA og får laget et postkort og sender det med fine ord til Læreren i Skudenes, da er det snakk om mer enn respekt.
De som sender postkort er som nevnt søskenparet Ole Magnus og Pauline Hillesland.

Først er det Ole N Hillesland i 1911:
"Gary den 7/4 1911
Gode ven og lerer jeg vil sende et kort af meg og Risdalbrødrene her er lenge nu siden vi saa hinanden men jeg har aligevel ikke glemt verken deg eller barndomen jeg lengtes tilbage efter den og skolen
Vi har alle helsen og det samme haaber jeg ogsaa dere har
en venlig hilsen fra din skoleelev Ole N Hillesland." 

Ole Magnus ble født 11. des 1890 og utvandret i 1906, 16 år gammel.
Han var tilbake i hjemlandet i 1959, var gift men var barnløs. På postkortet er han sammen med "Risdalbrødrene" Didrik og Kristian Risdal fra bnr 5 på Hillesland. Disse naboene på Hillesland hadde begge utvandret da de var 18 år gamle, Didrik i 1907 og Kristian i 1910. 

Ole Magnus hilser på postkortet i en lang setning, men gripende og klart og enkelt formulert.

Postkort:  Pauline N Hillesland 1914

Søsteren Pauline er født 8. mars 1893 og følger opp med sin hilsen i 1914.
Hun har utvandret etter 1910, det året er hun i folketellingen registrert som tjener hos skipsreder Olaf Gjessen i Skudeneshavn. 

Pauline skriver:
"Gary S.Dak.
Den 20. april 1914

Lærer E. Stokka !
Vil sende et kort af mig i haab om dere ikke vil forsmaa det.
Jeg lever bare bra, og liker meg ekstra godt i Amerika.

Mange hilsener fra,
Pauline N. Hillesland."

Pauline ble gift med Didrik Kristensen Risdal, født 21. des 1888.
Pauline var ikke tilbake til Norge.
Men det er etterkommere i USA, fire barnebarn bor i Minnesota, tre av dem i Minneapolis-området.

Hvem er så lærer Emanuel Stokka?
Vi tar med informasjon om ham fra 1934 i "Norske skulefolk", se Kilde.

Arne Espeland:   "Norske skulefolk"   1934

Født på Stokkastrand i 1876, og med lærerutdannelse fra Stord i 1898, deretter lærer her sør i mange år:
- 1898-1908: Hillesland, Dale og Snørteland
- 1908-1912: Syre - Høynes
- 1912 - : Skudeneshavn folkeskole

Ytterligere kan vi ta innhold fra hans "Livsløp", satt opp av barnebarnet Einar Stokka, se Kilde:
- Revisor i banken fra 1916
- Revisor i kommunen
- Revisor i Meieriet
- Formann i fattigstyret fra 1930
- Revisor i Forbruksforreningen 1932
- Medlem av bystyret i flere perioder
- Aktiv i avholdsbevegelsen
- Medlem av losje Gideon, losje-fullmektig fra 01.12.1930

Emanuel var lærer for barna på Hillesland/Dale/Snørteland fra han var 22 til 32 år.
Dette var hans første jobb, elevene må ha følt seg vel ivaretatt og har fått med seg ikke bare respekt, men også noe nært, når Ole og Pauline sender kort til læreren og bruker så fine ord.

På åpningsbildet øverst har Emanuel Stokka vært hos fotograf R. P. Thu.
Han var virksom i Skudeneshavn 1926-1938, og holdt til i Halvorsbakken 11.
Bildet er derfor av den voksne "Lærer Stokka", og kan være tatt rundt 1935, da ville han vært ca 60 år.
Emanuel døde 2. april 1943 etter en mineringsulykke, 67 år gammel.

Takk til barnebarnet Einar Stokka, som har ryddet i gamle dokumenter etter bestefar Emanuel, og overlevert disse to postkortene.
Nå kan minnene "Lærer Stokka" sine unge elever Ole Magnus og Pauline Hillesland hadde om ham bli tema i USA.
For de to postkortene vil overleveres Georg Kallevåg. Han er nåværende eier av Hillesland bnr 3 "Olsrud", og han vil formidle dem videre til etterkommere av Pauline Hillesland i USA.
Der kan fire av barnebarna som bor i Minnesota få en hyggelig overraskelse til jul.

Og vi alle blir ... med to over 100 år gamle postkort ... påminnet om hva en god Lærer betyr.

Skudeneshavn   22. desember 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Einar Stokka:  Livsløp Emanuel Stokka
Inge Halvor Jakobsen
Georg Kallevåg

Tekstside av postkort sendt av Ole N Hillesland: Lenke
Tekstside av postkort sendt av Pauline N Hillesland: Lenke

Om Gary i Sør-Dakota
  Gary i Sør-Dakota på kartet i Google Maps: Lenke

  https://en.wikipedia.org/wiki/Gary,_South_Dakota

  https://garysd.com/

Karmøy Slektsforum
Bygdebøker Gnr 48 Hillesland bnr 3 Olsrud/Med Vatnet

"Skuleutvikling i Noreg":
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/om-skulen/skuleutvikling-i-noreg

26. juni 1889
"Lov om Folkeskolen på Landet":
https://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/

1934
Arne Espeland
"Norske skulefolk"
Emanuel Stokka side 1157: Lenke

ca 1956
Norges Bebyggelse
Rogaland Nordre del
Skudenes
Gnr 48 Hillesland  bnr 3 Olsrud

Oktober 2001
Marit Elisebet Totland
Skriver om skolene på Hillesland, Hovdastad og Snørteland i:
"Med Handemakt og Hestekraft", side 103: Lenke

Havneutbygging i Skudeneshavn: Mudring og Molo

"Ekskavator nr. 1 før forlengelsen, og pram, Skudenes, Stavangers amt  ca 1900-1910"     Kilde: Riksarkivet

Skudeneshavn har fra naturen en god havn.
Og det var viktig når et økende antall fiskefartøy søkte til stedet der det norske vårsildfisket historisk startet i mange år.
O. Indrehus i "Rogaland Fiskarsoga - I eldre og nyare tid" fra 1939, skriver side 248, se Kilde, i kapitlet om "Hamnar og kanalar":
"Det var først med store vårsildfiske i 1860-åra med Skudenes og Vest-Karmøy ein tok til å tenkje på betre hamner og hamneforhold i fylket. Heile fiskeflåten kunde på få dagar strøyme til næraste hamn der silda sto utanfor."

Å forbedre havnene betyr konkret å:
- øke dybden  .... dvs Mudring
- gi bedre ly  ..... dvs Molo

Og derfor heter dette blogginnlegget nettopp: Mudring og Molo.
Åpningsbildet viser Havnevesenets utstyr for mudring, tatt ca 1905 ved Lahammer.
Graveinnretningen er kalt "Ekskavator nr 1 før forlengelsen".
Vi ser også prammen som mudringsmassene ble ført bort i.

For Skudeneshavn vet vi mye om dette arbeidet, både med prosjektbeskrivelse, kart og etterhvert bilder.
En viktig kilde er et dokument i eie av Arnhold Nornes om "Havneutbygging i Skudenes", se Kilde med lenker. Ytterligere har vi boka fra 1914 av havnedirektør M. Leegaard: "Havnevesenets historie inntil 1914", se Kilde.
Leegaard skriver om Skudeneshavn:

Plan fra 1862 - Utført 1866-1870
"Mudringsplanen gik i store træk ud paa en utdypning av havnebassinet i nord og vest for Corneliusholmen til - 2,20 m., og i øst og syd for denne til -2,80 m. under spring-lavvand.
Dessuten omfattet planen bortsprængning av nogen mindre baaer, samt mudring av en 1,90 m. dyp og 3 m. bred rende mellom søndre ende av Corneliusholmen og Karmøen.
I arbeiderne ingik, utenom den opprindelige plan, en liten molo i Lahammersundet, som blev bygget i 1868 som jeté, 1,5 m. høi over lavvand"

N.C. Bing: Indre havn Sk.havn   1861

 Så i denne første omgang på 1860-tallet var det snakk om:
- Mudring i indre havn på begge sider av Korneliusholmen
- Bortsprengning av noen mindre båer
- En liten molo i Lahammersundet ("utenom opprinnelig plan")
- Etablering av "Kanalen"

Mudringsmassene ble altså  brukt til å etablere "Kanalen":
" ..ved å foreta opfyldning av visse fjære-strækninger i den indre del av havnen, saa langt som det opmudrede materieale tillot."
"De herved opfyldte tomter, .. grupperte sig på begge sider av et ca  20 m. bredt og 100 m. langt havnebassin: "Kanalen".

Vi er så heldige å ha kart fra 1861 som viser dette:
"Kart over den indre Havn ved Skudesnæshavn"
"Maalt af N.C. Bing 1861.
Paategnet de i 1866 paabegyndte Opfyldnings- og Planeringsplaner" (Fotnote at målestokken er i Alen).

Kartet fra 1861 har en rekke detaljer om status da.
Merk f. eks.
- "Lavvands-linie" som går fra Vaholmen og over til Nordnes
- Kanalen inn i nåværende Torget.
- De mange sjøhus og naust som er inntegnet, eksempelvis på Steiningsholmen.

Mer mudring og molo
Allerede ved arbeidet i 1866-1870 så man behovet for mer mudring.
Men nå ville Havnedirektøren ha bidrag fra de aktuelle grunneiere.
Saken dro dermed ut til Havnekommisjonen av 1879 kom på banen.
Da var "Kanalen" glidd ut, man antok pga sterk strøm gjennom Lahammersundet:
Der var den opprinnelige lille molo rasert av naturkreftene.
Og det ble utarbeidet: "Forslag til reparation af Skudenes gamle Molo Lahammersund", se Kilde.

I de følgende årene var det en en rekke forslag om mer mudring, og søknader om offentlige midler til dette. Under Kilde er lagt inn et eksempel på bevilgning i 1880 til mudringsarbeid i Skudeneshavn og til havne- og kanalarbeid i Beiningen.

Men etterhvert skiftet fokus til Ytre havn.
Allerede i 1906 publiserte distriktsingeniør Leegaard en plan for Ytre havn, det tar vi opp ved avslutningen av dette blogginnlegget.
For nå går vi tilbake til en dramatisk hendelse på 1860-tallet, som det har vært mye spørsmål om.
Hva var det egentlig som hendte da den gang en stor flodbølge traff Skudenes-landet?

Stvgr. Amtstidende 13. mai 1867  Innledning av oppslag

Og når var det egentlig?
Om dette vet vi nå det meste, takket være Marit Elisbet Totland.
Hun har gravt i dette og presentert resultatet i artikkel i "Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2022":
"Storm og flodbølge på 1860-talet", se Kilde.
Og funnet fram til et oppslag i Stavanger Amtstidende den 13. mai 1867, se bilde og Kilde.

Oppslaget innleder med:
"Et mærkverdigt Naturfænomen, som indtraf Tirsdagen den 7de Mai Kl. omtr. 10 Form. paa flere Steder her paa Vestlandet - hvis Aarsag formodentlig maa tilskrives en let Jordrystelse eller lignende vulkanske Hævninger - er fremdeles Gjenstand for Gisninger og Diskusjoner. Saavidt vi have bragt i Erfaring er det Skudesnæshavn, Karmøens Vestside, Hvidingsø, og Flekkefjord, hvor Virkningerne av denne underjordiske eller undersøiske Bevægelse voldsomst har vist sig, og hvis enkelte Omstændigheter nærmere ere omtalt i nedestaaende Skrivelse av 7de Ds fra Ordføreren i Skudesnæshavns Formandskab, Hr. Overtollbetjent Andersen, hvilken Skrivelse Amtmanden velvillig har overladt os til Afbenyttelse."

Så følger hele innberetningen til amtmannen fra A. M. Andersen, som var ordfører i Skudeneshavn fra 1861 til 1869.
Denne beretningen har Marit Elisebet Totland gjengitt i sin artikkel i årboken side 204.
Her tar vi med en detalj som er relevant for dette blogginnlegget:
Totland gjengir:
"Under den forvirring som opstod er intet menneskeliv gått tapt, derimot er 12 fartøyer blitt mere og mindre beskadiget og og atskillige båter knust. En pram med sten sank, og fra et av havnevesenets mudderapparater reddet mannskapet seg med nød og neppe i land."

Så her bekreftes at havnevesenets "mudderapparat" og pram var i aksjon den 7. mai 1867.
Prammen sank med sitt innhold av stein, sannsynligvis var disse til oppmuring av kai langs Kanalen.

Dagbladet 15. april 1882  "Polymnia" berget av Ing. Bing

Og da vender vi tilbake til kartet fra 1861 ovenfor, og som ble målt opp og signert av "N. C. Bing".
Han hadde firmaet "Det norske Dykkercompagni", som var ledende i Norge innen undervannsarbeid.
Firmaet hadde mange oppdrag i vårt område, det var havneutbygging flere steder.
Og i 1882 ser vi at "Ing. Bing" berget dampskipet "Polymnia" av Stavanger som hadde grunnstøtt på Skåre-Treboen, rett nord for Tonjer fyr, på vei til Visnes for å laste kis.

Siden Ing. Bing var i nærheten i 1882 gikk det bra med "Polymnia". Den fortsatte sin stykkgodsfart langs kysten, i Nordsjøen og Østersjøen, men havarerte et knapt år senere på revet "Shipwash" ved Harwich i England, og mannskapet på 12 omkom.

Avslutning
Da har vi sett på kart over Skudeneshavn fra 1861 og den første del av havneutbyggingen her.
Som sagt gikk det da i "Mudring og Molo".
I den neste fasen, der Ytre havn skulle sikres, da er det Molo som gjelder.

Planen for dette hadde Leegaard publisert allerede i 1906:
"Den 10de november 1906 fremla distriktsingeniør Leegaard en plan til dækning af Skudenes Ytre havn. Efter den vil der indvindes et havneareal med 9 a 10 m. dybde, og den ytre havn vil bli betydelig rummeligere end den indre.
Planen gaar ud paa anlæg af en ca 200 m. lang jetémolo fra Sjaaskjær til "Bollen", beregnet til kr 235.000,00"

De store moloarbeidene på Vikeholmen, Bakarholmen  og Sjåholmen kom til på 1920- og 1930-tallet.
Da er fotografering utbredt, og denne molobyggingen er godt dokumentert, så det er mange flotte bilder å vise.
Men denne fase 2 får vi eventuelt komme tilbake til i et senere blogginnlegg.

Skudeneshavn  29. november 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Åpningsbildet hos Digitalarkivet: Lenke

12 bilder fra Digitalarkivet med søkeord Skudenes:
https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5001-Historiske-foto/?q=skudenes

Om mudring
https://snl.no/mudring

Dokument i eie av Arnhold Nordnes
1861
N.C. Bing
"Kart over den indre Havn ved Skudesnæshavn"
Paategnet de i 1866 paabegyndte Opfyldnings- og Planeringsplaner": Lenke

Om Molo i Lahammersund:
- Bilde av Lahammer molo. Foto: O. C. Hansen:  Lenke
- "Forslag til reparation af Skudenes gamle Molo Lahammersund": Lenke
- Bilde av ny molo Lahammer 1905: Lenke

13. mai 1867
Stavanger Amtstidende og Adresseavis
Avisoppslag om merkelig naturfenomen i Skudeneshavn.
Gjengivelse av brev fra ordfører Andersen til amtmanden i Stavanger 7. mai 1867: Lenke
(Avisoppslaget begynner nederst i midtre spalte)

23. desember 1880
Melding om midler til: Mudring i Skudeneshavn, havn og kanal i Beiningen: Lenke

Om D/S "Polymnia" på "Sjøhistorie.no": Lenke 
2. februar 1883: Havari på "Shipwash" ved Harwich

1914
M Leegaard: "Havnevesenets historie inntil 1914"
Utdrag om havneutbyggingen i Skudeneshavn inntil 1914: Lenke

1939
O. Indrehus: Rogaland Fiskarsoge - I Eldre og Nyare tid"- "Hamnar og kanalar", side 248

2022
Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2022
Marit Elisebet Totland: "Storm og flodbølge på 1860-talet"

På Fantestien

"Reisende-familie" i "Suezkanalen" ved Dampskipskaien i Skudeneshavn. Fotograf: Sofus Hansen

Åpningsbildet her er sjeldent.
Det er fra et sted i Skudeneshavn som ikke finnes lenger, det innsmettet som var ved Dampskipskaien, og som ble kalt "Suezkanalen". - I dag er det garasjer her.

Bilder tatt av Sofus Hansen (1895-1923), han er sønn av O.C. Hansen (1850-1935) , og var hobbyfotograf.
Som det kan ses er originalen glassplate, og det er angitt året 1989 øverst. Det er det året glassplaten ble avfotografert.
Informant er Synnøve Weel Gjesdal, og det er bror av Sofus, Severin Hansen ( 1897-1990) som har oppgitt Sofus som fotograf.  Antatt tid er oppgitt til mellom 1915 og 1920, Sofus døde i 1923 i Oslo, 28 år gammel.

Som man ser er dette en smilende familie med både voksne og barn.
De er antatt å være "sigøynere", noen ville si" tatere" eller "fanter", andre ord er "reisende" eller "omstreifere". Fagfolk ville si "Romani", se Kilde.

Det kan være en helt spesiell grunn til at denne familien ville besøke Skudeneshavn, og da kan tidfestelsen være i 1919, enten 21. januar eller 15. april. Den første dato er en begravelse, den andre en vielse.
Begravelsen er av Martin Johan Mathiassen Skou, vielsen er av hans sønn Fredrik Olaus Mathiassen Skou.

Den vi skal fokusere på her er Martin Johan Mathiassen Skou (eller Schou).
Han ble født 26. august 1849 på Håland/Sola, men som enkemann slo han seg ned i Skudeneshavn fra 1913, og giftet seg med Martha Sørensdatter, født 1843 på Bokn, hun hadde hus på Vaholmen.
Dette huset finnes ikke lenger, men "Skauahuset" er vist i "Havrekster 2022" side 14, som hus nr 75 med denne teksten:
"Dette er Skauahuset. Det var i det Sørens Martha bodde. Hun ble gift med Johan Martin Mathiassen Skau".

"Paa Fantestien - Erindringer og Oplevelser af Martin J. Mathiassen Skou, fhv Omstreifer"

Martin Johan døde i 1919, og er begravet i Skudeneshavn. Og han må være en av de mest spesielle personer som har bodd i Skudeneshavn, han var kjent over hele Norge. For i 1893 utga han denne boken, se Kilde:

"Paa Fantestien"
"Erindringer og Oplevelser af Martin J. Mathiassen Skou, fhv Omstreifer"

Og så reiste han rundt om i hele Norge og holdt foredrag om sitt folk, "omstreiferne" eller "taterne".

M.E. Totland: "Garborg og Skou - forskjell på folk"

Han var av det han selv kalte "omstreiferfamilien Skou". Faren var av yrke "vevskjebinder".
Men Martin Johan kunne fått et annet liv, han ble satt i fosterhjem på Jæren og ble der godt kjent med Arne Garborg, de gikk på lærerskole sammen på Time.

 

Om dette vet vi mye, takket være Marit Elisebet Totland. For i 2014 utga hun boken:
"Garborg og Skou - forskjell på folk", se Kilde.
Her får vi en særdeles grundig innføring i Martin Johans liv. Og ser at han etter hvert forlater lærergjerningen, og blir det han selv kaller "omstreifer". Og som nevnt utgir han i 1893 sin bok "Paa Fantestien", da er han blitt 44 år.
Med denne boken og med sine foredrag rundt omkring i hele Norge satte han virkelig "fantesaken" på dagsorden i Norge.

Hva skulle det norske samfunnet og poltikerne gjøre?
Det blir som det ofte gjør med minoriteter, de som er annerledes, det blir "fornorskning", i vårt tilfelle med bl.a. etableringen av "Svanviken arbeidskoloni" i 1897 på Møre , og "Løsgjengerloven" år 1900, se Kilde.

Behandlingen av taterne, fornorskningen, fikk tidlig mye kritikk, både fra de som ble utsatt for denne, og etterhvert også fra det norske samfunnet. Og så seint som i 2011 ble det satt ned en offentlig "sannhetskommisjon" som skulle ta det endelige oppgjøret med denne politikken.
" – Statens politikk mot tatere har vært feilslått og nedbrytende", var oppslaget da utvalgsleder Knut Vollebæk i 2015 overleverte kommisjonens rapport, se under Kilde om "Sannhetskommisjon."

M J M Schou    Foto: Ketura Jacobsen

Tilbake til Martin Johan.
Etterhvert skrantet helsa, og han gikk til fotografen i Skudeneshavn for å få tatt bilde av seg. Her er han avbildet i atelieret til Ketura Jacobsen.

Dette må være omkring 1918, for dette bildet sender han til Arne Garborg, med et lite følgeskriv datert 11. mars 1918.

Bildet og brevet til Garborg finnes i Nasjonalbiblioteket i spesialavdelingen om Arne Garborg.
Brevet i original form er gjengitt nedenfor.

Her er teksten:

"Herr A Garborg med Familie
Venner
Som en Erindring fra vore ungdomstider - sendes Eder herved et Fotografi, som jeg lod aftage fordi jeg er syg, og mine Børn bad mig forat De kunde faa hvær et Billede, og saa havde jeg dette ene tilbage.
Tak for Alt kjære Venner
Hilses Ærbødigst
Skudesnæshavn 11/3 1918
M J M Schou"

Schou's brev til Arne Garborg  11.mars 1918

I sin bok har Marit Elisebet Totland, side 301, tatt med et lite dikt som Martin Johan skrev til datteren i et hjem der han alltid var velkommen:

"Et rimdikt til Marie Bue
af M.J. Mathiassen Schou.

Lever du ungdommens friske uskyldige vår?
Har værden ei givet deg drømme og sår?
Er glæderne rene - er øiet dit klart,
Lad foden ei glide, thi snart -
Blegner mindernes livsfriske dag.
Og værden og livet gir sorger og slag.

Et hastværksrim.
J.M Schou."

 

En av sønnene til Martin Johan er Anders Mathias Schau (1887-1938).
Han finner vi med stor familie på Sørhåland bruksnr 36, kilde Karmøy Slektsforum.
Og en av sønnene her er Thorstein Kornelius Schau, født i 1925.
Her er info om ham på Skudenes Sjømannsforening sin oversikt over Krigsseilere:
https://skudeneshavn-sjomannsforening.com/wp-content/uploads/2019/07/schau-torstein-kornelius.pdf

Han reiste til sjøs som 14-åring, og er blitt kalt "Norges Yngste Krigsseiler".
Om dette er det en egen video: https://skudeneshavn-sjomannsforening.com/videoer

Avslutning
"Hastværksrimet" ovenfor kan være Martin Johan Mathiassen Schou sin egen kortversjon av hans liv.
Den som vil lese mer om denne spesielle mannen, om hans liv og virke, må lese boken til Marit Elisebet Totland.

Skudeneshavn  30. oktober 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

Synnøve Weel Gjesdal 

https://snl.no/romani_-_folkegruppe

https://snl.no/Johan_Skou 

1897
Svanviken arbeidskoloni
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Svanviken_arbeidskoloni 

1900
Løsgjengerloven
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/L%C3%B8sgjengerloven

1893
På Nasjonalbiblioteket
Martin J Mathiassen Skou
"Paa Fantestien"
"Erindringer og Oplevelser af Martin J. Mathiassen Skou, fhv Omstreifer"
https://www.nb.no/items/42cff835f972c95a14128b0268acdf55?page=5&searchText=skou

Digitalarkivet
15. april 1919
Viede i Skudeneshavn: Fredrik Olaus M Skou og Petra Marie Kristiansen
Brudgommens far:
Martin Johan Matiasen Skou
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006011894

2014
Commentum Forlag AS
Marit Elisebet Totland: "Garborg og Skou - forskjell på folk"

15. oktober 2014
Digitalt Museum
Marit Elisebet Totland
"Digitalt fortalt": "
"Martin Johan Mathiassen Schou - finn du fotavtrykk etter han?"
https://digitaltmuseum.no/011085439933/martin-johan-mathiassen-schou-finn-du-fotavtrykk-etter-han

7. mars 2015
Marit Elisebet Totland
"Bokmelding: "Garborg og Skou - forskjell på folk?"
https://garborgogskou.blogspot.com/2015/03/bokmelding-garborg-og-skou-forskjell-pa.html

26. mars 1912 / 13. juni 2023
Torleiv Hannaas / Angun Sønnesyn Olsen
"Æventyr fortalde av M.J. Mathiassen Skou"
https://samla.w.uib.no/tag/martin-johan-mathiassen-skou/ 

 

Sannhetskommisjon

14. oktober 2009 
Sannhetskommisjon etterlyses
https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2009/10/14/sannhetskommisjon-for-tatere/

2011
Regjeringen nedsetter en sannhetskommisjon

1. juni 2015  
Sannhetskommisjonen ved leder Knut Vollebæk overleverer rapporten
"– Statens politikk mot tatere har vært feilslått og nedbrytende"
https://www.nrk.no/norge/_-statens-politikk-mot-tatere-har-vaert-feilslatt-og-nedbrytende-1.12387816

Juli 2015   
Publisering av rapporten
NOU 2015:7 
"Assimilering og motstand - Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag"
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/?ch=3

4. juni 2023
Holger Gustavsen, Styreleder i Taternes Landsforening
"Ny rapport - Nytt håp"
https://www.utrop.no/plenum/ytringer/341433/

Stina's album

"Parken 1919"                  Kilde: Bilde i "Stina's album"

Man får i hende et album der det på forsiden står: "Stina 1909"

Et flott album, forsiden er til å bli glad av, skjønnskrift og fine blomster, og sidene sirlig sammenknyttet med snor.

Forside Stina's album: "Stina 1909"

Et typisk album med innlimte bilder, folk og steder, og der noen bilder er tid- og stedsatt med pen håndskrift. Mange av bildene er falmet og ikke lenger av god kvalitet. Men de viser det "Stina" har valg å ta vare på, de har betydd noe i hennes liv. 

Og hvem var så Stina?
Og har hennes bilder og informasjon om henne egentlig noen interesse?

Etter å ha grunnet på dette og gravd litt i tilgjengelig informasjon er jeg kommet til et: Ja, og derfor dette blogginnlegget.

For Stina er en del av historien om Skudeneshavn.
Det viser seg at med Stina skal vi både til
- Verdens minste Kafe,
- En rekke tillitsverv i Skudeneshavn (Sykepleieforening, Vergeråd, Gamlehjem, Bibliotekstyre)
- Og ikke minst til sentral jobb i Skudeneshavn Sparebank

"Stina" viser seg å være Stina Johnsen (1876-1939)

Hun er datter av baker Tobias Johnsen, han som hadde bakeri og utsalg der "Verdens minste Kafe" er idag.

Stina er født i Skudeneshavn, men far Tobias (1826-1907) og mor Olene (1842-1888) kom til Skudeneshavn fra Vigmostad. Geografisk er det mellom Lyngdal og Mandal.

Familien er registrert som nr 600 under Skudeneshavn på "Karmøy Slektsforum", se Kilde.
Slektsforum oppgir:
"Tobias Jonsen var baker i Søragadå." 

Og så er listet hvem som var tilstede ved folketellingen i år 1900:
- Stine, Ingeborg og Kristoffer er heime i 1900.
I tillegg bor disse hos Tobias år 1900:
- Matilde Hille født 1871 i Bergen, lærerinne.
- Amalie Rundhaug født 1881 i Kopervik, tjener.
- Olav K. Aksnes født 1882, Vigør, gift, bagerlærling.
- Kristian Kolstø født 1886 i Avaldsnes.
- Lars J. Barane født 1826 i Findås.

Tobias Johnsen overtok bakerivirksomheten i Søragadå 23 rundt 1856, bakeriet er bygget i 1843 av daværende huseiere Mons Andreassen og Carl Eksten.

Det er Tobias som bygger om på husene her, slik at Søragadå 23 allerede i 1887 fikk den form det har i dag:
"I 1887 rev Johnsen det søndre og eldste og bygget nytt med en liten kjeller under i direkte forbindelse av det nordre, slik at huset fikk den form det har idag med den skrå veggen som følger gateløpet". (Kilde: "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 84.) 

 

Søragada 23 kunne derfor "bygningsmessig" like gjerne vært kalt "Tobias Johnsen-huset" som nåværende navn: "Reinertsen-huset". Dette siste navnet stammer fra neste baker: Thor Reinertsen, opprinnelig fra Etne, som overtok bakeriet fra Tobias Johnsen i 1916. Så Reinertsen-familien har i flere generasjoner hatt bakeri og utsalg her.

Tilbake til Stina: Som vi ser av folketellingen i 1900 var det stor virksomhet knyttet til Tobias Johnsens bakeri, og flere folk bodde i huset. Mor Olene døde i 1888, da var Stina 12 år. Det er naturlig at døtrene Stina og Ingeborg tidlig har måttet ta ansvar, og delta i virksomheten. Dette ser vi også av bildene som er tatt med i beskrivelsen av Søragadå 23 i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn".

Teksten til det første bildet er:
"Matr nr 127: Baker Tobias Johnsen utenfor bakeriet sammen med døtrene Ingeborg og Stina Johnsen".

T. Johnsens bakeri:           Bilde i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 84

Teksten til det neste bildet er:
"Matr nr 127. Fra det gamle bakeriet. Fra venstre Tor Reinertsen, Kornelius Andersen, Mikael Andersen, K. Johnsen, Tobias Johnsen og Stina Johnsen."

T. Johnsens bakeri:           Bilde i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 85

Stina Johnsen,Alette Pedersen,Ingeborg Johnsen  Foto: C. Kørner, Stvgr

Bildene ovenfor er ikke de beste til bokstavelig talt å få et "bedre bilde" av Stina.
Men på 1900-tallet og utover gikk alle til fotografen for å få et såkalt "visittkortbilde".

På visittkortbilder her ser vi Stina og søsteren Ingeborg. Sammen med Alette Pedersen har de vært i Stavanger og er blitt fotografert av den kjente Stavanger-fotograf Carl Kørner.

Dette visittkortbildet eies av Jacob Conrad Melhus.

Stina må ha gått i en god skole i oppveksten og markert seg i Skudeneshavn, videre utover på 1900-tallet.
For hun er i 1909 med i det første styret i Skudeneshavn Sykepleieforening, som er opprettet etter initiativ av doktor Eyvind Jensen.

Og etterhvert blir hun valgt inn i styrene både for gamlehjem og bibliotek, samt i vergerådet.

Hgsd Avis 1. nov 1933

Og yrkesmessig må noteres at Skudeneshavn Sparebank hadde en kvinnelig kasserer i fra 1924 til 1938:

Stina Johnsen var kasserer i Skudeneshavn Sparebank i 12 år.

Dette er en av de mest betrodde stillinger man kan ha. I dette avisoppslaget den 1. november 1933, da Skudeneshavn Sparebank var 70 år, noterer vi at det først oppgis forvaltningskaptial og andre økonomiske størrelser i banken. Og så er man kommet til ledelsen. Da oppgis:
"Formann i bankens direksjon er P. Elias Pedersen og dens kasserer frøken Stina Johnsen."

 

Stina's album

Tilbake til Stina's album, åpningsbildet øverst er fra Parken.
Stina er nr 2 fra venstre, inne i ringen.
Til bildet har Stina skrevet "Parken 1919", og da er vi innholdsmessig omtrent midt i albumet. Det startet med bilder fra 1905 og utover:
Eksempler:
- Vighomen 1905
- Fra haven hos Jacobsens 1905
- I den stille havn 1909
- Gebursdagsselskap hos Agnes 1913
Og så er der flere bilder fra 1919: Parken, Sandve, Sandhåland osv.

Mot slutten av albumet er bildene ikke  tid- og stedsatt.
Men med første bilde fra 1905, da er vi både ved startåret for Norges selvstendighet, og vi er ved oppblomstringen tidlig på 1900-tallet kulturelt og samfunnsmessig av steder som Skudeneshavn.

 

Det er her Stina Johnsen nå trer frem:

En samfunnsbevisst kvinne som tok på seg mange samfunnsnyttige verv.
Og som i 12 år innehadde den betrodde stillingen som kasserer i Skudeneshavn Sparebank.

Stina Johnsen døde i 1939, 65 år gammel og ugift.

Albumet er videresendt til Museet i Skudeneshavn.
Der hører det hjemme, som del av historien om Skudeneshavn

 

 

Skudeneshavn   30. september 2023

Jan Marton Jensen

 

 

Kilde:

Album på Skudenesbilder: Stina's album

Avisartikler i Haugesunds Avis

Slektsforum Karmøy
Bygdebøker: Skudeneshavn nr 600

 

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 84

"Mittet" på Høynes og i Skudeneshavn

"Mittet"-postkort: Sør-Karmøy. "Millom bakkar og berg ut med havet"  1951   Postkorteier: Hans M. Hillesland

Dette postkortet viser Høynes og Høynessjøen i 1951, og er utgitt av det kjente norske postkort-selskapet "Mittet & Co".
Et vakkert bilde som må ha inspirert utgiver Mittet, for her angis å være stedet for vår nasjonalsang nr 2, Ivar Aasens "Millom bakkar og berg ut med havet", lokalisert til Høynes.

Ivar Aasen
Ivar Aasen (1813-1896), dikter og språkforsker, "nynorskens far", reiste rundt i hele Norge for å samle inn dialekter.
I Rogaland var han i 1844 og 1852, se Kilde. På Karmøy var han på Avaldsnes i august 1852.
"Millom bakkar og berg ut med havet" skrev han i første versjon i 1863, se Kilde.

Mittet & Co
Forlaget Mittet & Co ble startet så tidlig som 1899, se Kilde. Postkort-virksomheten fortsatte til ca 1980.
Fra 2007 er det Nasjonalbiblioteket som har arkivet på  25.000-30.000 negativer.

Fotografer fra Mittet har vært i Skudeneshavn flere ganger, se under Kilde for bilder tatt på 1950- og 1960-tallet.

 Mittet & Co juli 1951    Foto: Ukjent     Kilde: Nasjonalbiblioteket

Mittet-bilder fra Søragadå

Tydeligligvis har Mittet & Co lagt sin elsk på denne sentrale delen av Søragadå.

Det første bildet som vises her er fra juli 1951, og her er fotografen angitt som "Ukjent".

Rimeligvis er dette samme fotografen som har tatt åpningsbildet fra Høynes, "Millom bakkar og berg ut med havet".

Under Kilde er lagt utgang til bildene fotografene fra Mittet har tatt i henholdvis 1951, 1966 og 1968.

Mittet & Co 1966      Foto: Jac Brun    Kilde: Nasjonalbiblioteket

Fotograf Jac Brun (1921 - 1995) fra Mittet & Co sitt bilde fra Søragadå i 1966.

Jac Brun var disponent for Mittet & Co fra 1953 til 1979, og formann i Norges Fotografforbund i 1962-1970, senere leder av Norsk Fotohistorisk Forening, se Kilde.

 

 

 

 

 

Mittet & Co 1968   Foto: Arnulf Husmo  Kilde: Nasjonalbiblioteket

Fotograf Arnulf Husmo (1945 -  ) fra Mittet & Co sitt bilde fra Søragadå i 1968.
Husmo var bare 23 år da han her fotograferte i Skudeneshavn.

 

 

 

 

 

 

 At Mittet har vært i Skudeneshavn ser vi av neste bilde. Her er "Mittet"-bilen parkert mitt i sentrum av Skudeneshavn. Dette bildet er fra en samling etter Simon Nes ved Jakob Ådnesen.

Mittet & Co sin bil i Skudeneshavn        Fra bildesamling etter Simon Nes ved Jakob Ådnesen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Herman Sørensen sin butikk i Søragadå 1973   Foto: Hans O.Aanensen

Søragadå  21 i 1973

Dette området i Søragadå som fotografene fra Mittet besøkte år etter år på 1960-tallet, det må være et av de mest fotograferte motiver fra Skudeneshavn.
Men det må minnes om er at her har det historisk vært mye liv og røre, og arbeidsplasser med bakeri og handel mm.

Så da passer det avslutte med bildet av Herman Simonsens krambu i Søragadå 21, som så sent som i 1973 så ut som på bildet her.

Bygget skal opprinnelig være oppført av Lars Endresen Riisdahl, som fikk handelsrett i Skudeneshavn i 1852.

Nå er fasaden mot Søragadå helt endret og kler sitt nåværende navn: "Det klassiske hjørnet".

 

Skudeneshavn  31. august 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Simon Nes / Jakob Ådnesen

Om Mittet & Co
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mittet_Foto

https://snl.no/Ivar_Aasen

1863 / 1875
Ivar Aasen
Hans dikt "Nordmannen" / "Millom bakkar og berg ut med havet"
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordmannen

1951
Nasjonalbiblioteket
Originalfoto for Mittet-postkortet "Millom bakkar og berg utmed havet"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digifoto_20170602_00164_NB_MIT_KNR_2139_001_B

1951
Nasjonalbiblioteket
18 treff på Mittet-bilder fra Skudenes:
Fotograf: Ukjent
https://www.nb.no/search?q=skudeneshavn&mediatype=bilder&fromDate=19510101&toDate=19511231 

1966
Nasjonalbiblioteket
Fotograf: Jac Brun  (1921 - 1995):
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jac_Brun
6 treff på Mittet-bilder fra Skudenes:
https://www.nb.no/search?q=skudeneshavn&mediatype=bilder&fromDate=19660101&toDate=19661231

1968
Nasjonalbiblioteket
1 treff på Mittet-bilder fra Skudenes:
Fotograf: Arnulf Husmo  (1945-  )
https://www.nb.no/search?q=skudeneshavn&mediatype=bilder&fromDate=19680101&toDate=19681231

1973
Søragadå 21
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn": Matr nr 492,  side 83

Gamle glassplatebilder i Skudeneshavn - Ukjent Fotograf, Tid og Sted

Glassplatebilde       Båter      Ukjent sted og fotograf - Antatt tid: Ca 1910-1920

Åpningsbildet her er fra en samling glassplatebilder som er dukket opp i Skudeneshavn.
Glassplatene har vært oppbevart i to esker, i antatt over 100 år,  og kvaliteten på glassplatene er blitt dårlig.
Allikevel har 35 stk latt seg skanne ... slik at man kan studere nærmere hva man her har foran seg.
Hele samlingen ligger i eget album på Skudenesbilder, se Kilde.

Konklusjonen er:
- Bildene er tatt av en ukjent fotograf, mest sannsynlig en amatørfotograf
- Bildene er fra ukjent sted, mest sannsynlig fra UK
- Bildene er fra ukjent tid, mest sannsynlig fra ca 1910-1920

De to eskene er overlevert Museet av Harald Melhus.
Han angir at de er tatt vare på av Helge J. Melhus (1925-2016), og stammer fra Kristofa (Stofa) Stava (1901-1991), enke etter fotograf Karl Stava (1902-1960). Som kjent overtok Karl Stava i 1938  fotovirksomheten i Halvorsbakken 11 etter R.P. Thu (1864-1946).

Gitt alderen på glassplatene kom derfor spørsmålet opp: Kan disse være etter R.P.Thu?
Den som kan mest om fotograf R.P.Thu er Lisabet Risa.

Hun tok utfordringen med en grundig gransking av disse bildene, se hennes notat av februar 2021 under Kilde.
Hun har tatt for seg det enkelte bilde, og det er hennes konklusjoner som er oppsummert i innledningen, at dette må være bilder tatt av en fotoamatør og der motivene er fra UK ca 1910-20.

Der er både interiør- og eksteriør-bilder i samlingen.
På noen bilder er der skrift på bygninger, ref  "Seamen's Bethel" som det er bilde av her.

Glassplatebilde Interiør    Ukjent sted og fotograf

Glassplatebilde  "Seamen's Bethel"   Ukjent fotograf

På et annet gatebilde er det tekst som "Stokes", og deler av teksten  "Grocers R. Chapm???".
Her er utgang til dette bildet: Lenke

Åpningsbildet og "Seamen's Bethel" angir at vi er ved kysten.
Og Lisabet Risa  konkluderer at interiørbildene ikke er fra et norsk hjem.

Men hun har funnet innhold der som knyttes til Norge (Hardangerduk, norsk bordflagg, pyntestabbur).
Og siden disse glassbildeplatene er dukket opp i Skudeneshavn spør hun:
"Kanskje hadde de som budde der kontakt med slektninger på Karmøy."

Ja, det kan ha vært en lokal sjømann som har vært i land i England omkring 1. verdenskrig.
Og der blitt ivrig og har kjøpt seg fotoutstyr og knipset ivei ... 
Vi vet også at flere barn av O. C. Hansen har fotografert på glassplater og har vært i utlandet.

Men hvorfor disse to eskene har havnet hos Karl Stava, det vet vi ikke.
Men kanskje er det noen som vet noe?  Man vet aldri ...

Skudeneshavn    18. august 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Album på Skudenesbilder:
"Glassplater i Skudeneshavn ... kan det være etter R.P. Thu?" : Lenke

Februar 2021
Notat fra Lisabet Risa
"Vurdering av en samling glassplatebilder fra Skudeneshavn med ukjent fotograf, tid og motivsted": Lenke

Lisabet Risa
En stor samling av hennes fagartikler på Fotonettverk Rogaland
https://fotonettverk-rogaland.no/author/lisabet/

 

Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923

R.P. Thu    Panoramabilde 1 av 3 på 3-sidig postkort "Skudeneshavn"  1923  Postkorteier: Hans M. Hillesland   

 Åpningsbildet her tar oss inn i både:
- Foto-historie,
- Fototograf-historie for Norge og Skudeneshavn, og
- Norsk fotomuseum-historie.

Vi skal til temaet panoramabilder.
Idag kan de fleste ta panoramabilder med en moderne smarttelefon, men slik var det ikke i fotografiets barndom.
Åpningsbildet er hentet fra et postkort i eie av Hans Magnus Hillesland, og bildet er tatt i 1923.
Det spesielle er at kortet er brettet sammen og inneholder 3 bilder.
På baksiden står det "BREVKORT" og "Eneret Hilleslands Bokhandel. Fot. Thu".

Dette spesielle flersidige postkortet er følgelig et panoramabilde, og fotografen er Rasmus Pederson Thu (1864-1946). Han skrev seg gjerne som R.P. Thu og er en kjent og allsidig fotograf, spesielt kjent for sine mange reiser til USA. - Faktisk reiste han fra Norge til Amerika 30 ganger, og tok bilder begge steder, til glede for norske utvandrere i USA og deres slekt i hjemlandet.

Spesielt er også at R.P. Thu var fotograf i Skudeneshavn i 12 år, fra 1926 til 1938, i Halvorsbakken 11, mer om dette lenger nede i innlegget.

Statsarkivar Lisabet Risa har mye informasjon om Thu, se Kilde:
Fotograf: Rasmus Pederson Thu.
"Født i Klepp på Jæren. Regnet seg som norsk-amerikaner. Fotograferte både i Norge og i USA. Tok bilder på Jæren av bønder, familier, deres bygninger og livet på gårdene, og drog så over til USA (på billigste måte, dette var i ''Linjekrigens tid"). Her oppsøkte han deres slektninger som kjøpte bildene fra hjemstedene. Så gjentok han den samme prosessen, fotograferte deres hjem etc. drog tilbake igjen og solgte bildene til slekten i Norge. Denne skytteltrafikken gjentok han med få års mellomrom i 1898, 1900, 1904 og senere, og han skal ha krysset Atlanteren ca. 30 ganger på denne måten. I 1926 etablerte han seg i Skudeneshavn. Dette firmaet ble i 1938 overtatt av Karl Stava. Endel av Thus panoramanegativer fra Norge befinner seg på Sjøfartsmuseet i Stavanger."

Om R.P. Thu sin panoramafotografering skiver Risa:
"I 1921-1922 tok han fleire slike i Stavanger-distriktet. Utstyret hadde han nok kjøpt i USA. Nokre av bileta frå Rogaland vart trykte lokalt i Stavanger som tre samanbretta postkort, alle med formatet 9 cm x 14 cm. I åra 1922-1923 reiste Thu over store delar av Sørlandet og Vestlandet. Han tok panoramabilete frå bygder og gardar langs heile kysten."

Virkested:
1890-1900: Stavanger
1898 -1938: USA
1890-1900: Jæren
1926 -1938: Skudeneshavn

Denne kjente fotografen holdt altså til i Skudeneshavn fra 1926 til 1938.
Om dette skriver Lisabet Risa:
"Thu tok særleg mange panoramabilete på Karmøy, både før og etter at han og andre kona hans, Anna f. Axelsen, flytte dit i 1926. Thu dreiv då vanleg atelierfotografering i småbyen Skudeneshavn. Dette vart siste etappen på ein lang og variert fotografkarriere. Då han og kona flytte tilbake til Stavanger i 1938, selde han atelieret med negativarkivet til fotograf Karl Stava. Arkivet eksisterer ikkje i Skudeneshavn i dag."

Så må vi se på bilde 2 og 3 i dette spesielle postkortet fra Skudeneshavn i 1923.
Her er bilde nr 2:

R.P. Thu    Panoramabilde 2 av 3 på 3-sidig postkort "Skudeneshavn" 1923   Postkorteier: Hans M. Hillesland     

Og her er bilde 3:

R.P. Thu    Panoramabilde 3 av 3 på 3-sidig postkort "Skudeneshavn"  1923   Postkorteier: Hans M. Hillesland     

Med disse bildene har man en samlet oversikt over landskap og begyggelse i Skudeneshavn i 1923, takket være R. P. Thu sin interesse for datidens nye fotograferingsløsninger: Panorama.      

Fotohistorie
Da ser vi videre på et nok et bilde, denne gangen av et fotoapparat fra 1861, et såkalt vannlinsekamera.
Informasjon om dette kameraet: (se også Kilde).
"Objektivet, patentert i 1859, er verdens første vidvinkelobjektiv. Det er konstruert av to halvsirkler i glass og fylles med vann når det anvendes. Objektivet og kameraets utforming gjorde det mulig å produserte bilder som dekket 120 grader".

T. Sutton Vannlinsekamera 1861  Preus Museum

Dette britiske fotoapparatet inngår faktisk i historien om norsk fotomuseum. Da må vi til Horten, og museet heter Preus Museum. Opprinnelig var det den private fotograf og samler Leif Preus som kjøpte dette fotoapparatet på auksjon i London i 1974. Hans samling ble etterhvert til det private Preus museum, som i 1995 ble kjøpt av staten, og således er blitt Norges fotomuseum, se Kilde:

 "Som grunnmur for Preus museums fantastiske samlinger ligger samlingsvirksomheten Leif Preus begynte på slutten av 1960-tallet, av kameraer, fotografi, bøker og annet relevant materiale. Kjøpet av Suttons vannlinsekamera i 1974 vakte internasjonal oppsikt – da kom verdens dyreste kamera til Horten. Kameraet gikk under hammeren på Christies i London for 11 025 pund, eller cirka 145 000 norske kroner."

Rasmus Pederson Thu i Skudeneneshavn 1926-1938
Som nevnt var R.P. Thu fotograf bosatt i Skudeneshavn i 12 år.

Halvorsbakken 11              Foto: Hans Olaf Aanensen 1973

Her vises huset i Halvorsbakken 11 der han hadde atelier 1926-1938, og som Karl Stava overtok og videreførte i årene 1938-1960.

Huset er bygget i 1852 for Ole Kjeldsen (1809-1856) opprinnelig fra Sandhåland/Øvre Risdal. Han var ordfører i Skudeneshavn fra 1844 til 1851.

"Kjeldsen hadde bygget flere hus tidligere, bl.a. matr nr 153 (Halvorsbakken 12 i 1839). Hans tanke med dette siste og største skal ha vært å drive handel og gjestgiveri. Gjestgiveriet kom aldri, men handel ble drevet helt opp til vår tid. Omkring århundreskiftet drev Jakobine Bjerga manufaktur- og motehandel. Senere var der fotoforretning- og atelier ved R.P. Thu i 1930-årene og sist ved Karl Stava inntil 1959".
Kilde:"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", 1975, side 95.

Da kan det passe å avslutte med:
- Alle bilder kan fortelle en historie ... eller flere, som vist i dette blogginnlegget.
- Og det samme gjelder hus, som her i Halvorsbakken 11.

Skudeneshavn 30. juli 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

Digitalt Museum
Originalen for panoramabildet "Skudeneshavn 1923"
Her ligger artikkelen av Lisabet Risa om fotograf R.P. Thu nede under bilde, gå til "Historikk"  https://digitaltmuseum.no/011015169603/skudeneshavn-1923

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rasmus_Pederson_Thu

15. oktober 2015
Andreas Harvik, Preus Museum
"Breddesyn - om panoramabildets historie"
https://www.fotografi.no/arkiv/breddesyn-om-panoramabildets-historie 

Om Preus Museum
https://preusmuseum.no/om-oss 

Digitalt Museum
"Sutton Panoramic", vannlinsekamera fra 1861
https://digitaltmuseum.no/0210211522903/kamera  

Om "Gongarestei'dn" på Sandhåland og " 'an Gofar" på Sandve og "Smørfat" på Stava

"Gongarestei'dn" på Sandhåland (også kalt "Tonngarstei'dn")     Foto: Jan Marton Jensen  20. juli 2022
 
Denne gangen åpner vi med bilde av en helt spesiell stein på Sandhåland: "Gongarestei'dn".
Og vi tar også med, lenger nede i blogginnlegget, bilde av en stein i "samme familie" på Sandve: " 'an Gofar", samt info om "Smørfat" på Stava.

Carl Emil Doepler: "Nerthus" i Valhall      Kilde: Wikipedia

Og med dette går vi bokstavelig opp mot 2000 år tilbake i tid, til gudedyrkelse i norrøn tid.

For disse steinene dokumenterer tilbeding av Njord:
Store Norske Leksikon, se Kilde:
"Fruktbarhetsguden Njord"
"Njord, Frøy og Frøya er vaner og danner en gruppe av fruktbarhetsguder." 

Njord sies å være en avledning av den germanske guden "Nerthus", også kalt "Moder Jord". Her er hun vist i maleri av Carl Emil Doepler: "The procession of the goddess Nerthus". Dette er en av mange illustrasjoner Doepler har gjort i serien: "Walhall - Die Götterweld der Germanen", se Kilde.

Historikerne sier at Njord-dyrkelsen kom til Norge med "Hordene", de som har gitt navn til Hordaland og Hardanger. Disse skal ha kommer fra Hardsyssel på Jylland, og hatt opprinnelig senter på "Njardarlog", nåværende Tysnesøy.
- Fotballaget på Tysnes har beholdt navnet "Njardar" ....  

Fra "Njardarlog" har fruktbarhetsdyrkingen av Njord spredt seg, spesielt langs kysten av Vestlandet.

"3 hellige hvite steiner"    Kilde: Arkeologisk Museum, Stavanger

Og et karakteristisk trekk ved denne dyrkingen er funn av såkalte "hellige hvite stener":
Om "hellige hvite steiner (også kalt fallossteiner eller penissteiner):

Th. Petersen  (1875-1952) skrev om temaet i 1905, se Kilde:  "Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene".
Han konkluderer at disse steinene er "phalliske", dvs de er "penissteiner". Og henføres til fruktbarhetsdyrking av guden Njord.
Her er vist "3 hellige hvite steiner" fra Rogaland. De er henholdsvis fra Klepp, Tysvær og Finnøy.

Et særtrekk ved disse er hvor de mest er funnet i Norge:
"Monumentene har en geografisk spredning som kunne tyde på at et fenomen som først og fremst hadde tilknytning til kystområdene, og især et vestlandsfenomen." (Oddgeir Hoftun , side 160 i sin bok "Norrøn tro og kult, se Kilde).

Og da er Karmøy midt i leia, for det er spesielt at det her på SørVest-Karmøy er tre vitner i stein om en fruktbarhetskult som kan ha flere former:

- Gongarestei'dn på Sandhåland
- Gofar på Sandve
- Smørfat på Stava

Om Sandhåland i N.H. Tuestad: "Tonngaren i Karmsund" 1966

Det er N.H. Thuestad som i "Årbok for Karmsund 1961-1965" omtaler disse i innlegget:
"Tonngaren i Karmsund", se Kilde.
"Tonngaren"er et stedsnavn som går igjen på mange gårder, og det var uklart hva betydningen var. Thuestad beskriver de mange"tonngarene" han besøker, og det er her informasjonen om våre 3 "kultsteiner" gis.

Her er informasjon om Sandhåland på side  12 hos N.H. Thuestad:
"Det gamle tunet på garden låg nede på «sa'en» som er ei stor sandsletta kring ei breid, open vik. Den gamle vegen mellom Skudenes og Åkra gjekk her nede like framom tunet, der murane til gardshusa ennå ligg uskipla. Tonngaren er ei avgrensa sletta like ved, men utanom tunet. I tonngaren ligg ein svær stein som dei kallar «tonngaresteid'n», og han er og kalla «gongaresteid'n».

Bildet er tatt mot vest. Bildeteksten er:
"Sandhåland.Tonngaren med tonngardsteid'n i forgrunnen framom steingaren. Gamletunet låg kring den prikka firkanten. Den gamle vegen til Skudenes gjekk framom tunet midt på biletet."

" an Gofar" på Sandve           N.H. Thuestad 1966

 

Om Sandve oppgir N.H. Thustad side 13:

" 'an Gofar" på Sandve       Foto: Jan Marton Jensen 13. juni 2023

"Stølsvegen frå tunet gjekk litt nordanom tonngaren, og attmed stølsvegen ligg «'an gofar», ein stor stein som er flat oppå. Når dei kom frå stølen, var det skikk å slå ein mjølkeskvett på steinen. «Me må la 'an gofar få litt mjelk», sa dei."

Bildet av "an Gofar" hos N.H. Thuestad er tatt mot sør.
Bildeteksten er :
" 'an go'far", ved stølsvegen ovanfor tonngaren på Sandve , som fekk mjølk når dei kom frå stølen".

 

 

 
Her er " 'an Gofar" fotografert mot vest. Fylkesvei 547 skimtes midt på bildet.

 

Om Stava oppgir N.H. Thuestad side 10: "Ein bergknaus inni tonngaren heiter Smørfat. Der låg før ein rullestein som dei kunne snu rundt som ein snurretopp; fortelst det."

N.H. Thuestad konkluderte at ordet
"tonngaren" var å forstå som "inngjeringen ved tunet". Denne "garen" var felleseie og der hadde man bl.a griser og slapp inn hestene mellom øktene.
Thuestad har fått med seg ofringen av melk og smør til Gofar og Smørfat.
Men på Sandhåland har han kanskje ikke fått nok lokal informasjon. For her har stadnamn-innsamlingen på Sandhåland i 2015 fått med dette om Gongarestei'dn:

"Det sies at ... i gamle dager ... når folk på Sandhåland skulle gifte seg ... da gikk de til Tongarsteinen.
Der gikk jenta og gutten 3 ganger rundt steinen ... hver sin vei.
Hele tiden holdt de i steinen mens de gikk rundt.
Når de hadde gått rundt tre ganger ... da var de gift.
Kilde: "Magnus på Posten", ifølge Håkon Sandhåland i skrift om Husmennene på Sandhåland."

Hadde N.H. Thuestad fått med seg denne beskrivelsen, og hadde han sett Gongarestei'dn i den vinkel åpningsbildet øverst er tatt, da ville han sett at dette er en naturens steinfallos.

Slik har folk på Sandhåland hatt fruktbarhetssymbolet for "Moder jord" så å si midt i synet.
Og da er det ikke rart at barnetallet på Sandhåland gjennom tidene har vært høyt.

Kanskje skulle denne perioden av vår lokale historie belyses bedre, og av fagfolk.
Områdene ved kult-steinene på Sandhåland, Sandve og Stava har kanskje noe mer å fortelle.

Skudeneshavn   28. juni 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

1966
Årbok for Karmsund 1961-1965
N.H. Tuastad
"Tonngaren i Karmsund"
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Tonngaren-i-Karmsund-av-N.-H.-Tuastad.pdf 

Knut Rage, Tysnes

Om Njord
https://snl.no/Njord

 25. november 2015
Lisbeth Skogstrand
"Norgeshistorie - Romertid: "Njord-Nerthus og fruktbarhetskultus"
https://www.norgeshistorie.no/romertid/0512-njord-nerthus-og-fruktbarhetskultus.html

1905
Carl Emil Doepler
"Walhall - Die Götterweld der Germanen"
https://www.germanicmythology.com/works/DOEPLERART.html

Om "Gongarestei'dn" / "Tonngarstei'dn" på "Stadnamn på Sandhåland":
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/stadnamn-for-sandh%C3%A5land/info-stadnamn-p%C3%A5-sandh%C3%A5land/tongardsteinen 

1905
Th. Petersen  (1875-1952)
"Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene"
https://www.nb.no/items/e698fb10efd5e7d46d3739cc37e05eb7?page=1

1905
Magnus Olsen  (1878 - 1963)
"Det gamle norske ønavn Njardarlog":
https://www.nb.no/items/f0c5f791b06c574a1c3ef5455eb2f83c?page=0&searchText=%22Njardarlog%22

2021
Knut Rage
"I gudinnenns fotspor. Gudeøya Tysnes - myter og historie"
https://heimskringla.no/wiki/I_gudinnens_fotspor_-_gude%C3%B8ya_Tysnes,_myter_og_historie

Digitalt Museum
Arkeologisk Museum i Stavanger
"Hellige hvite steiner" - 3 fra Rogaland: Fra Klepp, Tysvær og Finnøy
https://digitaltmuseum.no/0210112521430/hellige-hvite-steiner

Fylkesarkivet i Vestland
Kristian Solvang
"Fallossteinar og kultsteinar i Stryn"
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/c1af9a78-02b7-4bd5-a8be-c537a88773a1/ 

2001
Offgeir Hoftun
"Norrøn tro og kult - ifølge arkeologiske kilder": Lenke

7. februar 2015
Aud Beverfjord, NTNU
"Steinfalloser - synlige spor etter gammel kult"
"I førkristen tid var fruktbarhetskulter vanlige, også i Norge. Sporene etter dem ser du ennå."
https://forskning.no/ntnu-kulturhistorie-arkeologi/steinfalloser---synlige-spor-etter-gammel-kult/513873

30. april 2020
"Fann penis-stein i pipemuren"
https://www.nrk.no/mr/fann-penis-stein-i-pipemuren-1.14999457 

18. november 2020
"Jeg tror Stavanger fikk navnet sitt etter en penisstein"
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/86BQE1/jeg-tror-stavanger-fikk-navnet-sitt-etter-en-penisstein