Om "Gongarestei'dn" på Sandhåland og " 'an Gofar" på Sandve og "Smørfat" på Stava

"Gongarestei'dn" på Sandhåland (også kalt "Tonngarstei'dn")     Foto: Jan Marton Jensen  20. juli 2022
 
Denne gangen åpner vi med bilde av en helt spesiell stein på Sandhåland: "Gongarestei'dn".
Og vi tar også med, lenger nede i blogginnlegget, bilde av en stein i "samme familie" på Sandve: " 'an Gofar", samt info om "Smørfat" på Stava.

Carl Emil Doepler: "Nerthus" i Valhall      Kilde: Wikipedia

Og med dette går vi bokstavelig opp mot 2000 år tilbake i tid, til gudedyrkelse i norrøn tid.

For disse steinene dokumenterer tilbeding av Njord:
Store Norske Leksikon, se Kilde:
"Fruktbarhetsguden Njord"
"Njord, Frøy og Frøya er vaner og danner en gruppe av fruktbarhetsguder." 

Njord sies å være en avledning av den germanske guden "Nerthus", også kalt "Moder Jord". Her er hun vist i maleri av Carl Emil Doepler: "The procession of the goddess Nerthus". Dette er en av mange illustrasjoner Doepler har gjort i serien: "Walhall - Die Götterweld der Germanen", se Kilde.

Historikerne sier at Njord-dyrkelsen kom til Norge med "Hordene", de som har gitt navn til Hordaland og Hardanger. Disse skal ha kommer fra Hardsyssel på Jylland, og hatt opprinnelig senter på "Njardarlog", nåværende Tysnesøy.
- Fotballaget på Tysnes har beholdt navnet "Njardar" ....  

Fra "Njardarlog" har fruktbarhetsdyrkingen av Njord spredt seg, spesielt langs kysten av Vestlandet.

"3 hellige hvite steiner"    Kilde: Arkeologisk Museum, Stavanger

Og et karakteristisk trekk ved denne dyrkingen er funn av såkalte "hellige hvite stener":
Om "hellige hvite steiner (også kalt fallossteiner eller penissteiner):

Th. Petersen  (1875-1952) skrev om temaet i 1905, se Kilde:  "Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene".
Han konkluderer at disse steinene er "phalliske", dvs de er "penissteiner". Og henføres til fruktbarhetsdyrking av guden Njord.
Her er vist "3 hellige hvite steiner" fra Rogaland. De er henholdsvis fra Klepp, Tysvær og Finnøy.

Et særtrekk ved disse er hvor de mest er funnet i Norge:
"Monumentene har en geografisk spredning som kunne tyde på at et fenomen som først og fremst hadde tilknytning til kystområdene, og især et vestlandsfenomen." (Oddgeir Hoftun , side 160 i sin bok "Norrøn tro og kult, se Kilde).

Og da er Karmøy midt i leia, for det er spesielt at det her på SørVest-Karmøy er tre vitner i stein om en fruktbarhetskult som kan ha flere former:

- Gongarestei'dn på Sandhåland
- Gofar på Sandve
- Smørfat på Stava

Om Sandhåland i N.H. Tuestad: "Tonngaren i Karmsund" 1966

Det er N.H. Thuestad som i "Årbok for Karmsund 1961-1965" omtaler disse i innlegget:
"Tonngaren i Karmsund", se Kilde.
"Tonngaren"er et stedsnavn som går igjen på mange gårder, og det var uklart hva betydningen var. Thuestad beskriver de mange"tonngarene" han besøker, og det er her informasjonen om våre 3 "kultsteiner" gis.

Her er informasjon om Sandhåland på side  12 hos N.H. Thuestad:
"Det gamle tunet på garden låg nede på «sa'en» som er ei stor sandsletta kring ei breid, open vik. Den gamle vegen mellom Skudenes og Åkra gjekk her nede like framom tunet, der murane til gardshusa ennå ligg uskipla. Tonngaren er ei avgrensa sletta like ved, men utanom tunet. I tonngaren ligg ein svær stein som dei kallar «tonngaresteid'n», og han er og kalla «gongaresteid'n».

Bildet er tatt mot vest. Bildeteksten er:
"Sandhåland.Tonngaren med tonngardsteid'n i forgrunnen framom steingaren. Gamletunet låg kring den prikka firkanten. Den gamle vegen til Skudenes gjekk framom tunet midt på biletet."

" an Gofar" på Sandve           N.H. Thuestad 1966

 

Om Sandve oppgir N.H. Thustad side 13:

" 'an Gofar" på Sandve       Foto: Jan Marton Jensen 13. juni 2023

"Stølsvegen frå tunet gjekk litt nordanom tonngaren, og attmed stølsvegen ligg «'an gofar», ein stor stein som er flat oppå. Når dei kom frå stølen, var det skikk å slå ein mjølkeskvett på steinen. «Me må la 'an gofar få litt mjelk», sa dei."

Bildet av "an Gofar" hos N.H. Thuestad er tatt mot sør.
Bildeteksten er :
" 'an go'far", ved stølsvegen ovanfor tonngaren på Sandve , som fekk mjølk når dei kom frå stølen".

 

 

 
Her er " 'an Gofar" fotografert mot vest. Fylkesvei 547 skimtes midt på bildet.

 

Om Stava oppgir N.H. Thuestad side 10: "Ein bergknaus inni tonngaren heiter Smørfat. Der låg før ein rullestein som dei kunne snu rundt som ein snurretopp; fortelst det."

N.H. Thuestad konkluderte at ordet
"tonngaren" var å forstå som "inngjeringen ved tunet". Denne "garen" var felleseie og der hadde man bl.a griser og slapp inn hestene mellom øktene.
Thuestad har fått med seg ofringen av melk og smør til Gofar og Smørfat.
Men på Sandhåland har han kanskje ikke fått nok lokal informasjon. For her har stadnamn-innsamlingen på Sandhåland i 2015 fått med dette om Gongarestei'dn:

"Det sies at ... i gamle dager ... når folk på Sandhåland skulle gifte seg ... da gikk de til Tongarsteinen.
Der gikk jenta og gutten 3 ganger rundt steinen ... hver sin vei.
Hele tiden holdt de i steinen mens de gikk rundt.
Når de hadde gått rundt tre ganger ... da var de gift.
Kilde: "Magnus på Posten", ifølge Håkon Sandhåland i skrift om Husmennene på Sandhåland."

Hadde N.H. Thuestad fått med seg denne beskrivelsen, og hadde han sett Gongarestei'dn i den vinkel åpningsbildet øverst er tatt, da ville han sett at dette er en naturens steinfallos.

Slik har folk på Sandhåland hatt fruktbarhetssymbolet for "Moder jord" så å si midt i synet.
Og da er det ikke rart at barnetallet på Sandhåland gjennom tidene har vært høyt.

Kanskje skulle denne perioden av vår lokale historie belyses bedre, og av fagfolk.
Områdene ved kult-steinene på Sandhåland, Sandve og Stava har kanskje noe mer å fortelle.

Skudeneshavn   28. juni 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

1966
Årbok for Karmsund 1961-1965
N.H. Tuastad
"Tonngaren i Karmsund"
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Tonngaren-i-Karmsund-av-N.-H.-Tuastad.pdf 

Knut Rage, Tysnes

Om Njord
https://snl.no/Njord

 25. november 2015
Lisbeth Skogstrand
"Norgeshistorie - Romertid: "Njord-Nerthus og fruktbarhetskultus"
https://www.norgeshistorie.no/romertid/0512-njord-nerthus-og-fruktbarhetskultus.html

1905
Carl Emil Doepler
"Walhall - Die Götterweld der Germanen"
https://www.germanicmythology.com/works/DOEPLERART.html

Om "Gongarestei'dn" / "Tonngarstei'dn" på "Stadnamn på Sandhåland":
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/stadnamn-for-sandh%C3%A5land/info-stadnamn-p%C3%A5-sandh%C3%A5land/tongardsteinen 

1905
Th. Petersen  (1875-1952)
"Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene"
https://www.nb.no/items/e698fb10efd5e7d46d3739cc37e05eb7?page=1

1905
Magnus Olsen  (1878 - 1963)
"Det gamle norske ønavn Njardarlog":
https://www.nb.no/items/f0c5f791b06c574a1c3ef5455eb2f83c?page=0&searchText=%22Njardarlog%22

2021
Knut Rage
"I gudinnenns fotspor. Gudeøya Tysnes - myter og historie"
https://heimskringla.no/wiki/I_gudinnens_fotspor_-_gude%C3%B8ya_Tysnes,_myter_og_historie

Digitalt Museum
Arkeologisk Museum i Stavanger
"Hellige hvite steiner" - 3 fra Rogaland: Fra Klepp, Tysvær og Finnøy
https://digitaltmuseum.no/0210112521430/hellige-hvite-steiner

Fylkesarkivet i Vestland
Kristian Solvang
"Fallossteinar og kultsteinar i Stryn"
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/c1af9a78-02b7-4bd5-a8be-c537a88773a1/ 

2001
Offgeir Hoftun
"Norrøn tro og kult - ifølge arkeologiske kilder": Lenke

7. februar 2015
Aud Beverfjord, NTNU
"Steinfalloser - synlige spor etter gammel kult"
"I førkristen tid var fruktbarhetskulter vanlige, også i Norge. Sporene etter dem ser du ennå."
https://forskning.no/ntnu-kulturhistorie-arkeologi/steinfalloser---synlige-spor-etter-gammel-kult/513873

30. april 2020
"Fann penis-stein i pipemuren"
https://www.nrk.no/mr/fann-penis-stein-i-pipemuren-1.14999457 

18. november 2020
"Jeg tror Stavanger fikk navnet sitt etter en penisstein"
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/86BQE1/jeg-tror-stavanger-fikk-navnet-sitt-etter-en-penisstein