Viser innlegg med etiketten Stava. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stava. Vis alle innlegg

31. august 2024

Sten O. Simonsen: Lokalhistorie fra Langåker og Stava

"Store-Nils" -  "Ei historisk roman"      Sten Oddvar Simonsen 2023

Åpningsbildet her er utsnitt av et maleri på forsiden av en nyss utkommen bok.
Og det er samme mann som både har malt bildet og utgitt boken, og det på eget forlag.

Det er Sten Oddvar Simonsen fra Langåker som her egenhendig bidrar til lokalhistorien med så å si "full pakke". For dette er hans fjerde lokalhistoriske bok.
Hovedpersonen i "Store-Nils" er Nils Simonsen Stava (1798-1885) på Stava bnr 14.

Da jeg først hørte om "Store-Nils" så tenkte jeg dette måtte være en "kraftkar".
Men her er det snakk om en samfunnsbygger som opparbeidet seg stor rikdom, og ble en  kjent person på Vest-Karmøy i sin tid.

Lyder Nes skriver i en oppregning av "Sildesaltere på 1800-tallet", se Kilde:
"Nils Simonsen Stava drev sildesalting og gikk i fraktfart med sin båt "Anna Maria", som var bygd i Skånevik. Han seilte også mye på Nordland som skikken var i de dager."  

Sten skriver selv på baksiden av boka om Store-Nils:
"Kven var eigentlig Store-Nils, eller Nils Simonsen Stava, denne storkaren fra Stava-garden?
Eg har prøvd å finna ut litt meir om kven han var og livet hans. Han er i alle fall stamfar til meir enn 3500 etterkomarar, og han var og min oldefar på farsida.
Boka er i hovudsak bygt på det eg har funne av informasjon om Nils Simonsen Stava, og foreldra hans og dei som ellers høyrde til storfamilien hans. I tillegg har eg nytta stoff og informasjon om den tida han levde i. Resten er tankar eg har gjort meg om korleis livet kan ha vore på Stava første del av 1800-tallet."

Nils slo seg altså opp økonomisk på eiendom, jektefart og handel, og som partreder i seilskuta "Enos".
Og det er til han den i 1837 nyetablerte Skudenes "kommune" gikk  i 1845 for å låne penger.
Dette var før de lokale bankene var i drift, men Store-Nils var klar:

"Langåkergarden"    
Sten O. Simonsen 2015
"I møte 30. september 1845 ... vart det første kommunale lånet uppteke med 30 spesidaler, frå Nils Simonsen Stava. Pengane skulde brukast til å betala rekninger, som heradstyret hadde tilvist." ("Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld", se Kilde.)

Nils Simonsen Stava døde i 1885. Han og kona Bertha Marie er gravlagt på Ferkingstad gamle kirkegård.

Sten sine bøker før den historiske romanen om Store-Nils
For å skrive en
historisk roman må de historiske fakta være korrekte. Men når i tillegg stoffet skal kles på med hendelser og tenkt dialog, da må betydelig historisk innsikt og forståelse også være på plass.

Denne innsikten har Sten opparbeidet seg ved utgivelse av tre tidligere bøker:

- 2015: "Langåkergården
- Folk og liv gjennom 400 år"

- 2017: "Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar"

- 2022: "Berøa Langåker 100 år 1922-2022"

"Familien på Reinå"    
Sten O. Simonsen 2017

"Langåkergarden - Folk og liv gjnnom 400 år" fra 2015 er en komplett oversikt over alle bruksnr på garden, med bilder av hus og folk og oversikt over familiene der.

Men også om temaer som dyrehold, mat, klær, onner, kverner, taresanking, torv, fiske og jakt mm.

"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar" fra 2017 er 209 sider med slektshistorie ut fra "Reinå" som er bruksnr 22 på Langåker. De avbildede, Simon Simonsen f. 1872 og Laura Marie Larsdtr f. 1873, er utgangspunktet.

Sten tar oss 10 generasjoner bakover, og da blir dette en bok som dekker store deler Karmøy, og mer enn det.
Her vil slektsinteresserte finne mye relevant stoff, se oversikt over det omfattende innholdet under Kilde.

Avslutningen med 17 sider "Ymse slektstavler" gir spesielt god oversikt over en rekke slektsgreiner, se innholdsfortegnelsen for mangfoldet her, og spredningen i geografien.

Det er et stort nøyktighetsarbeid som ligger bak slik slektsinformasjon som Sten her legger fram.
Det er slikt nitid arbeid som gir innsikt og forståelse til å skrive en historisk roman.



"Berøa Langåker 100 år"    
Sten O. Simonsen  2022

"Berøa Langåker 100 år" kom ut i 2022 til 100-årsjubileet.

Det hører med til lokalhistorien for en bygd å ta med bedehus-historien. Her er 107 sider med informasjon om alt som skjer i og rundt et bedehus.
 

Avslutning
Sten O. Simonsen har gitt et stort bidrag til lokalhistorien for Langåker og Stava med sine bokutgivelser.
Å "toppe" dette med en historisk roman som "Store-Nils" er, det står det stor respekt av.

Den som vil skaffe seg Sten sine bøker kan ta kontakt med ham, se kontaktinformasjon under Kilde.

 

Skudeneshavn   31. august 2024

Jan Marton Jensen


Kilde:

Sten Oddvar Simonsen
Nordre Langåkerveg 54, 4274 Stol
Mob: 450 80 045
Epost: stensim@icloud.com

Hans bøker på Nasjonalbiblioteket: Lenke

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år": Innhold

2017
Sten Oddvar Simonsen
"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar": Innhold

2021
Sten Oddvar Simonsen
"Berøa Langåker 100 år - 1922-2022"

2023
Sten Oddvar Simonsen
"Store Nils - Ei historisk roman"

1990
Lyder Nes
"Noe om utviklingen i Åkra sogn og kommune - fram til 1945", side 36
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111708015?page=37&searchText=%22Nils%20Simonsen%20Stava%22

1937
"Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2021041348753


28. juni 2023

Om "Gongarestei'dn" på Sandhåland og " 'an Gofar" på Sandve og "Smørfat" på Stava

"Gongarestei'dn" på Sandhåland (også kalt "Tonngarstei'dn")    
Foto: Jan Marton Jensen  20. juli 2022
Innledning
Denne gangen åpner vi med bilde av en helt spesiell stein på Sandhåland: "Gongarestei'dn".
Og vi tar også med, lenger nede i blogginnlegget, bilde av en stein i "samme familie" på Sandve: " 'an Gofar", samt info om "Smørfat" på Stava.

Fruktbarhet - Gudedyrkelse - Njord
Og med dette går vi bokstavelig opp mot 2000 år tilbake i tid, til gudedyrkelse i norrøn tid.
For disse steinene dokumenterer tilbeding av Njord:
Store Norske Leksikon, se Kilde:
"Fruktbarhetsguden Njord"
"Njord, Frøy og Frøya er vaner og danner en gruppe av fruktbarhetsguder." 

Carl Emil Doepler: "Nerthus" i Valhall      Kilde: Wikipedia
Njord sies å være en avledning av den germanske guden "Nerthus", også kalt "Moder Jord".
Her er hun vist i maleri av Carl Emil Doepler: "The procession of the goddess Nerthus". Dette er en av mange illustrasjoner Doepler har gjort i serien: "Walhall - Die Götterweld der Germanen", se Kilde.

Hordene
Historikerne sier at Njord-dyrkelsen kom til Norge med "Hordene", de som har gitt navn til Hordaland og Hardanger. Disse skal ha kommer fra Hardsyssel på Jylland, og hatt opprinnelig senter på "Njardarlog", nåværende Tysnesøy.

- Fotballaget på Tysnes har beholdt navnet "Njardar" ....  

Fra "Njardarlog" har fruktbarhetsdyrkingen av Njord spredt seg, spesielt langs kysten av Vestlandet.
Og et karakteristisk trekk ved denne dyrkingen er funn av såkalte "hellige hvite stener":
Om "hellige hvite steiner (også kalt fallossteiner eller penissteiner):
Th. Petersen  (1875-1952) skrev om temaet i 1905, se Kilde:  "Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene".

"3 hellige hvite steiner"    Kilde: Arkeologisk Museum, Stavanger
Han konkluderer at disse steinene er "phalliske", dvs de er "penissteiner". Og henføres til fruktbarhetsdyrking av guden Njord.

Her er vist "3 hellige hvite steiner" fra Rogaland. De er henholdsvis fra Klepp, Tysvær og Finnøy.

Et særtrekk ved disse er hvor de mest er funnet i Norge:
"Monumentene har en geografisk spredning som kunne tyde på at et fenomen som først og fremst hadde tilknytning til kystområdene, og især et vestlandsfenomen." (Oddgeir Hoftun , side 160 i sin bok "Norrøn tro og kult, se Kilde).

Karmøy
Og da er Karmøy midt i leia, for det er spesielt at det her på SørVest-Karmøy er tre vitner i stein om en fruktbarhetskult som kan ha flere former:

- Gongarestei'dn på Sandhåland
- Gofar på Sandve
- Smørfat på Stava

Det er N.H. Thuestad som i "Årbok for Karmsund 1961-1965" omtaler disse i innlegget:
"Tonngaren i Karmsund", se Kilde.
"Tonngaren"er et stedsnavn som går igjen på mange gårder, og det var uklart hva betydningen var. Thuestad beskriver de mange"tonngarene" han besøker, og det er her informasjonen om våre 3 "kultsteiner" gis.

Om Sandhåland i N.H. Tuestad: "Tonngaren i Karmsund" 1966

Sandhåland
Her er informasjon om Sandhåland på side  12 hos N.H. Thuestad:
"Det gamle tunet på garden låg nede på «sa'en» som er ei stor sandsletta kring ei breid, open vik. Den gamle vegen mellom Skudenes og Åkra gjekk her nede like framom tunet, der murane til gardshusa ennå ligg uskipla. Tonngaren er ei avgrensa sletta like ved, men utanom tunet. I tonngaren ligg ein svær stein som dei kallar «tonngaresteid'n», og han er og kalla «gongaresteid'n».

Bildet er tatt mot vest. Bildeteksten er:
"Sandhåland.Tonngaren med tonngardsteid'n i forgrunnen framom steingaren. Gamletunet låg kring den prikka firkanten. Den gamle vegen til Skudenes gjekk framom tunet midt på biletet."

" an Gofar" på Sandve           N.H. Thuestad 1966 




Sandve
Om Sandve oppgir N.H. Thustad side 13:

" 'an Gofar" på Sandve       Foto: Jan Marton Jensen 13. juni 2023
"Stølsvegen frå tunet gjekk litt nordanom tonngaren, og attmed stølsvegen ligg «'an gofar», ein stor stein som er flat oppå. Når dei kom frå stølen, var det skikk å slå ein mjølkeskvett på steinen. «Me må la 'an gofar få litt mjelk», sa dei."

Bildet av "an Gofar" hos N.H. Thuestad er tatt mot sør.
Bildeteksten er :
" 'an go'far", ved stølsvegen ovanfor tonngaren på Sandve , som fekk mjølk når dei kom frå stølen".


Her er " 'an Gofar" fotografert mot vest. Fylkesvei 547 skimtes midt på bildet.

Stava
Om Stava oppgir N.H. Thuestad side 10: "Ein bergknaus inni tonngaren heiter Smørfat. Der låg før ein rullestein som dei kunne snu rundt som ein snurretopp; fortelst det."

Avslutning
N.H. Thuestad konkluderte at ordet "tonngaren" var å forstå som "inngjeringen ved tunet". Denne "garen" var felleseie og der hadde man bl.a griser og slapp inn hestene mellom øktene.
Thuestad har fått med seg ofringen av melk og smør til Gofar og Smørfat.
Men på Sandhåland har han kanskje ikke fått nok lokal informasjon. For her har stadnamn-innsamlingen på Sandhåland i 2015 fått med dette om Gongarestei'dn:
"Det sies at ... i gamle dager ... når folk på Sandhåland skulle gifte seg ... da gikk de til Tongarsteinen.
Der gikk jenta og gutten 3 ganger rundt steinen ... hver sin vei.
Hele tiden holdt de i steinen mens de gikk rundt.
Når de hadde gått rundt tre ganger ... da var de gift.
Kilde: "Magnus på Posten", ifølge Håkon Sandhåland i skrift om Husmennene på Sandhåland."

Hadde N.H. Thuestad fått med seg denne beskrivelsen, og hadde han sett Gongarestei'dn i den vinkel åpningsbildet øverst er tatt, da ville han sett at dette er en naturens steinfallos.

Slik har folk på Sandhåland hatt fruktbarhetssymbolet for "Moder jord" så å si midt i synet.
Og da er det ikke rart at barnetallet på Sandhåland gjennom tidene har vært høyt.

Kanskje skulle denne perioden av vår lokale historie belyses bedre, og av fagfolk.
Områdene ved kult-steinene på Sandhåland, Sandve og Stava har kanskje noe mer å fortelle.


Skudeneshavn   28. juni 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

1966
Årbok for Karmsund 1961-1965
N.H. Tuastad
"Tonngaren i Karmsund"
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Tonngaren-i-Karmsund-av-N.-H.-Tuastad.pdf 

Knut Rage, Tysnes

Om Njord
https://snl.no/Njord

 25. november 2015
Lisbeth Skogstrand
"Norgeshistorie - Romertid: "Njord-Nerthus og fruktbarhetskultus"
https://www.norgeshistorie.no/romertid/0512-njord-nerthus-og-fruktbarhetskultus.html

1905
Carl Emil Doepler
"Walhall - Die Götterweld der Germanen"
https://www.germanicmythology.com/works/DOEPLERART.html

Om "Gongarestei'dn" / "Tonngarstei'dn" på "Stadnamn på Sandhåland":
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/stadnamn-for-sandh%C3%A5land/info-stadnamn-p%C3%A5-sandh%C3%A5land/tongardsteinen 

1905
Th. Petersen  (1875-1952)
"Nogle bemerkninger om de saakaldte "hellige hvide stene"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052080117_023?page=1

1905
Magnus Olsen  (1878 - 1963)
"Det gamle norske ønavn Njardarlog":
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111700062?searchText=Njardarlog&page=1

2021
Knut Rage
"I gudinnenns fotspor. Gudeøya Tysnes - myter og historie"
https://heimskringla.no/wiki/I_gudinnens_fotspor_-_gude%C3%B8ya_Tysnes,_myter_og_historie

Digitalt Museum
Arkeologisk Museum i Stavanger
"Hellige hvite steiner" - 3 fra Rogaland: Fra Klepp, Tysvær og Finnøy
https://digitaltmuseum.no/0210112521430/hellige-hvite-steiner

Fylkesarkivet i Vestland
Kristian Solvang
"Fallossteinar og kultsteinar i Stryn"
https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/c1af9a78-02b7-4bd5-a8be-c537a88773a1/ 

2001
Offgeir Hoftun
"Norrøn tro og kult - ifølge arkeologiske kilder"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011400088

7. februar 2015
Aud Beverfjord, NTNU
"Steinfalloser - synlige spor etter gammel kult"

"I førkristen tid var fruktbarhetskulter vanlige, også i Norge. Sporene etter dem ser du ennå."
https://forskning.no/ntnu-kulturhistorie-arkeologi/steinfalloser---synlige-spor-etter-gammel-kult/513873

30. april 2020
"Fann penis-stein i pipemuren"
https://www.nrk.no/mr/fann-penis-stein-i-pipemuren-1.14999457 

18. november 2020
"Jeg tror Stavanger fikk navnet sitt etter en penisstein"
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/86BQE1/jeg-tror-stavanger-fikk-navnet-sitt-etter-en-penisstein