Sten O. Simonsen: Lokalhistorie fra Langåker og Stava

"Store-Nils" -  "Ei historisk roman"      Sten Oddvar Simonsen 2023

Åpningsbildet her er utsnitt av et maleri på forsiden av en nyss utkommen bok.
Og det er samme mann som både har malt bildet og utgitt boken, og det på eget forlag.

Det er Sten Oddvar Simonsen fra Langåker som her egenhendig bidrar til lokalhistorien med så å si "full pakke". For dette er hans fjerde lokalhistoriske bok.
Hovedpersonen i "Store-Nils" er Nils Simonsen Stava (1798-1885) på Stava bnr 14.

Da jeg først hørte om "Store-Nils" så tenkte jeg dette måtte være en "kraftkar".
Men her er det snakk om en samfunnsbygger som opparbeidet seg stor rikdom, og ble en  kjent person på Vest-Karmøy i sin tid.

Lyder Nes skriver i en oppregning av "Sildesaltere på 1800-tallet", se Kilde:
"Nils Simonsen Stava drev sildesalting og gikk i fraktfart med sin båt "Anna Maria", som var bygd i Skånevik. Han seilte også mye på Nordland som skikken var i de dager."  

Sten skriver selv på baksiden av boka om Store-Nils:
"Kven var eigentlig Store-Nils, eller Nils Simonsen Stava, denne storkaren fra Stava-garden?
Eg har prøvd å finna ut litt meir om kven han var og livet hans. Han er i alle fall stamfar til meir enn 3500 etterkomarar, og han var og min oldefar på farsida.
Boka er i hovudsak bygt på det eg har funne av informasjon om Nils Simonsen Stava, og foreldra hans og dei som ellers høyrde til storfamilien hans. I tillegg har eg nytta stoff og informasjon om den tida han levde i. Resten er tankar eg har gjort meg om korleis livet kan ha vore på Stava første del av 1800-tallet."

Nils slo seg altså opp økonomisk på eiendom, jektefart og handel, og som partreder i seilskuta "Enos".
Og det er til han den i 1837 nyetablerte Skudenes "kommune" gikk  i 1845 for å låne penger.
Dette var før de lokale bankene var i drift, men Store-Nils var klar:

"Langåkergarden"     Sten O. Simonsen 2015

"I møte 30. september 1845 ... vart det første kommunale lånet uppteke med 30 spesidaler, frå Nils Simonsen Stava. Pengane skulde brukast til å betala rekninger, som heradstyret hadde tilvist." ("Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld", se Kilde.)

Nils Simonsen Stava døde i 1885. Han og kona Bertha Marie er gravlagt på Ferkingstad gamle kirkegård.

Sten sine bøker før den historiske romanen om Store-Nils
For å skrive en historisk roman må de historiske fakta være korrekte. Men når i tillegg stoffet skal kles på med hendelser og tenkt dialog, da må betydelig historisk innsikt og forståelse også være på plass.

Denne innsikten har Sten opparbeidet seg ved utgivelse av tre tidligere bøker:

2015: "Langåkergården - Folk og liv gjennom 400 år"

2017: "Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar"

2022: "Berøa Langåker 100 år 1922-2022"

 

"Familien på Reinå"     Sten O. Simonsen 2017

"Langåkergarden - Folk og liv gjnnom 400 år" fra 2015 er en komplett oversikt over alle bruksnr på garden, med bilder av hus og folk og oversikt over familiene der.
Men også om temaer som dyrehold, mat, klær, onner, kverner, taresanking, torv, fiske og jakt mm.

"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar" fra 2017 er 209 sider med slektshistorie ut fra "Reinå" som er bruksnr 22 på Langåker. De avbildede, Simon Simonsen f. 1872 og Laura Marie Larsdtr f. 1873, er utgangspunktet.

Sten tar oss 10 generasjoner bakover, og da blir dette en bok som dekker store deler Karmøy, og mer enn det.
Her vil slektsinteresserte finne mye relevant stoff, se oversikt over det omfattende innholdet under Kilde.

Avslutningen med 17 sider "Ymse slektstavler" gir spesielt god oversikt over en rekke slektsgreiner, se innholdsfortegnelsen for mangfoldet her, og spredningen i geografien.

Det er et stort nøyktighetsarbeid som ligger bak slik slektsinformasjon som Sten her legger fram.
Det er slikt nitid arbeid som gir innsikt og forståelse til å skrive en historisk roman.

"Berøa Langåker 100 år"     Sten O. Simonsen  2022

 

"Berøa Langåker 100 år" kom ut i 2022 til 100-årsjubileet.
Det hører med til lokalhistorien for en bygd å ta med bedehus-historien. Her er 107 sider med informasjon om alt som skjer i og rundt et bedehus.
 

Avslutning
Sten O. Simonsen har gitt et stort bidrag til lokalhistorien for Langåker og Stava med sine bokutgivelser.
Å "toppe" dette med en historisk roman som "Store-Nils" er, det står det stor respekt av.

Den som vil skaffe seg Sten sine bøker kan ta kontakt med ham, se kontaktinformasjon under Kilde.

 

Skudeneshavn   31. august 2024

Jan Marton Jensen

Kilde:

Sten Oddvar Simonsen
Nordre Langåkerveg 54, 4274 Stol
Mob: 450 80 045
Epost: stensim@icloud.com

Hans bøker på Nasjonalbiblioteket: Lenke

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år": Innhold

2017
Sten Oddvar Simonsen
"Familien på Reinå - Forfedrar og etterkomarar": Innhold

2021
Sten Oddvar Simonsen
"Berøa Langåker 100 år - 1922-2022"

2023
Sten Oddvar Simonsen
"Store Nils - Ei historisk roman"

1990
Lyder Nes
"Noe om utviklingen i Åkra sogn og kommune - fram til 1945", side 36: Lenke

1937
"Minneskrift 1837 - 1937 for Skudesnes prestegjeld": Lenke

Lang åker på Langåker

Postkort    "Østre Langaker. Færkingsta & Stol."           Postkortet eies av Lars Magne Nes

Dette postkortet er sendt fra Serine Langåker til en mottaker på Sevland med nyttårshilsen en gang i begynnelsen av 1900-tallet. Postkortet, på baksiden, har ingen angitt utgiver, det eneste trykket er tallet 17 nederst.

Bygget midt på bildet er den opprinnelige bygningen, oppført i 1906, og som i 1919 ble "Langåker Handelslag".
Til høyre er daværende "Langåker skule", med 3-dørs utedo. Skolen ble oppført i 1891.
Veien på skrått gjennom bildet er nåværende fylkesvei nr 47. Den ble bygget i 1873.

Dette blogginnlegget er gitt tittel: "Lang åker på Langåker".
Man kan si at det både er en selvfølge og smør på flesk.
Men det er en grunn til å dvele ved selve navnet, fordi det i sin form kan fortelle historie og si noe om opprinnelse.

Frode Fyllingsnes skriver i "Karmøys Historie - Middelalderen" om dette, se Kilde:
"Langåker er i utstrekning den største gården i Ferkingstad sogn, og har på 1600-tallet like høy landskyld som Ferkingstad".
Og så fortsetter han om navnet Langåker:
"Langåker "krever" en modergård, siden noen må ha hatt en åker her før det ble etablert en egen gård.
Det er mest nærliggende å tro at Langåker kan være skilt ut fra Ferkingstad."

Og så angir Fyllingsnes at Langåker en gang har vært enda større, fordi Kvilhaug og Kvilhaugsvik også har tilhørt Langåker i tidligere tider.

Utstein Kloster       Kilde: MUST

Med Langåker som "lang åker" sett fra Ferkingstad, da er vi tilbake til Kong Ferking, ref også blogginnlegget om "Kongsborgen på Ferkingstad" av 21. januar 2023, se Kilde.

Vi vet at Langåker historisk har vært eid av Utstein Kloster:
Sten Simonsen utga i 2015 sin bok on "Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år".
Han skriver side 8 om:
"Eigarforhold"
"Når me fyrste gong får høyra om Langåker og Ferkingstad på 1600-tallet, høyrer gardane under Utstein Kloster. Det same gjer Stava, dei to Risdal-gardane og Skitnadal."
Og han fortsetter:
"... det er rimelig å tru at Langåker var ei gåve til klosteret frå kongen".

Om Utstein Kloster er det en fyldig artikkel på Lokalhistoriewiki, se Kilde.

Harald Hårfagre og hans far Halvdan Svarte    Kilde: Flateyjarbók/Wiki

Der er innledningen:

"Ifølgje Snorre var Utstein ein av Harald Hårfagre sine kongsgardar. Han har opplysningen frå Haraldskvadet dikta av Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord. Her blir Harald omtalt som østmenns herre som holder til på Utstein."

Da kan vi oppsummere:
- Langåker har gjennom tidene vært både konge- og kloster-eiendom.

Som det meget gode jordbruksområde dette er kan man forstå at "den politiske makt" har tidlig tilegnet seg eierskapet her.

Slik har Langåker vært en del av den historiske nasjonsbyggingen i Norge.


Postkortet øverst viser de gode jordbruksområdene i området en gang på begynnelsen av 1900-tallet.
Helt til venstre på bildet ser man en stor åpen grøft, dette må være for å drenere jordsmonnet bedre, og dermed skape det beste grunnlag for god jordbruksdrift.

Og nå over 100 år senere ivaretas driften her på samme vis, der
"Langåkergarden"er både:
- et historisk klyngetun og
- et driftsselskap med fokus på grønnsaker og poterer.  - Moderne driftsformer gjør dette mulig.

Og da kan det passe med nok et postkort oppgitt være fra Langåker. Det ser ut til å være av samme utgiver som det øverste ... vi gjenfinner tallet 17 på baksiden. Kortet er sendt som nyttårshilsen til en mottaker i Skudeneshavn og er poststemplet Kvilhaug.

Postkort   "Parti fra Langaker."            Postkortet eies av Lars Magne Nes

Dette siste postkorter er av utgiveren kalt "Parti fra Langaker" ... det riktige idag burde vært å angi  "Parti fra Kvilhaug".
Men nå vet vi at historisk sett har Kvilhaug vært en del av Langåker, som har vært en del av Ferkingstad.

Det nærmeste huset står her fortsatt, og ligger rett nord for kirkegården som har navnet "Ferkingstad gravplass".

Dette er et flott postkort .... det er som et blikk tilbake i tid, der de fire kvinnene i arbeid med såting av høy er som et frosset tidsbilde ... om en tid som var.

Det antas at Kong Ferking er gravlagt på Kvilhaug i en haug kalt "Det store kvæle", den ligger midtveis mellom Ferkingstadkirka og gravplassen, se posisjon og info på Kulturminnesøk under Kilde.

Den haugen skal ha vært 16 meter i diameter, men er ganske redusert nå.
Derfra ville Kong Ferking hatt samme utsikt som på det siste postkortet, over både Kvilhaug, Langåker og Ferkingstad.
Og han kunne følge med hvis gullkalven hans ble funnet ...

Skudeneshavn  22. mars 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

2000 Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - Middelalderen"
Fra "En bosettingshistisk vandring" om Langåker side 158
https://www.nb.no/items/aba25e7098dc79b6cc36168fb9b813d0?page=161&searchText=Lang%C3%A5ker

31. januar 2023
"Historiske Glimt fra Skudenes"
"Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/01/kong-ferking-og-kongsborgen-pa.html

Kulturminnesøk
Kart og info om gravhaugen "Det store kvæle" på Kvilhaug: Lenke

Om Utstein Kloster
https://utsteinkloster.no/
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Utstein_kloster

25. mai 2022
"Historiske Glimt fra Skudenes"
"Langåker Handelslag i 100 år"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/05/langaker-handelslag-i-100-ar.html

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden"
"Folk og liv gjennom 400 år"