Lang åker på Langåker

Postkort    "Østre Langaker. Færkingsta & Stol."           Postkortet eies av Lars Magne Nes

Innledning
Dette postkortet er sendt fra Serine Langåker til en mottaker på Sevland med nyttårshilsen en gang i begynnelsen av 1900-tallet. Postkortet, på baksiden, har ingen angitt utgiver, det eneste trykket er tallet 17 nederst.

Bygget midt på bildet er den opprinnelige bygningen, oppført i 1906, og som i 1919 ble "Langåker Handelslag".
Til høyre er daværende "Langåker skule", med 3-dørs utedo. Skolen ble oppført i 1891.
Veien på skrått gjennom bildet er nåværende fylkesvei nr 47. Den ble bygget i 1873.

Dette blogginnlegget er gitt tittel: "Lang åker på Langåker".
Man kan si at det både er en selvfølge og smør på flesk.
Men det er en grunn til å dvele ved selve navnet, fordi det i sin form kan fortelle historie og si noe om opprinnelse.

Om Langåker
Frode Fyllingsnes skriver i "Karmøys Historie - Middelalderen" om dette, se Kilde:
"Langåker er i utstrekning den største gården i Ferkingstad sogn, og har på 1600-tallet like høy landskyld som Ferkingstad".
Og så fortsetter han om navnet Langåker:
"Langåker "krever" en modergård, siden noen må ha hatt en åker her før det ble etablert en egen gård.
Det er mest nærliggende å tro at Langåker kan være skilt ut fra Ferkingstad."

Og så angir Fyllingsnes at Langåker en gang har vært enda større, fordi Kvilhaug og Kvilhaugsvik også har tilhørt Langåker i tidligere tider.

Utstein Kloster       Kilde: MUST

Med Langåker som "lang åker" sett fra Ferkingstad, da er vi tilbake til Kong Ferking, ref også blogginnlegget om "Kongsborgen på Ferkingstad" av 21. januar 2023, se Kilde.

Utstein Kloster
Vi vet at Langåker historisk har vært eid av Utstein Kloster:
Sten Simonsen utga i 2015 sin bok on "Langåkergarden - Folk og liv gjennom 400 år".
Han skriver side 8 om:
"Eigarforhold"
"Når me fyrste gong får høyra om Langåker og Ferkingstad på 1600-tallet, høyrer gardane under Utstein Kloster. Det same gjer Stava, dei to Risdal-gardane og Skitnadal."
Og han fortsetter:
"... det er rimelig å tru at Langåker var ei gåve til klosteret frå kongen".

Om Utstein Kloster er det en fyldig artikkel på Lokalhistoriewiki, se Kilde.

Harald Hårfagre og hans far Halvdan Svarte   
Kilde: Flateyjarbók/Wiki

Der er innledningen:
"Ifølgje Snorre var Utstein ein av Harald Hårfagre sine kongsgardar. Han har opplysningen frå Haraldskvadet dikta av Torbjørn Hornklove etter slaget i Hafrsfjord. Her blir Harald omtalt som østmenns herre som holder til på Utstein."

Da kan vi oppsummere:
- Langåker har gjennom tidene vært både konge- og kloster-eiendom.

Som det meget gode jordbruksområde dette er kan man forstå at "den politiske makt" har tidlig tilegnet seg eierskapet her.

Slik har Langåker vært en del av den historiske nasjonsbyggingen i Norge.

Postkortet øverst viser de gode jordbruksområdene i området en gang på begynnelsen av 1900-tallet.
Helt til venstre på bildet ser man en stor åpen grøft, dette må være for å drenere jordsmonnet bedre, og dermed skape det beste grunnlag for god jordbruksdrift.

Og nå over 100 år senere ivaretas driften her på samme vis, der
"Langåkergarden"er både:
- et historisk klyngetun og
- et driftsselskap med fokus på grønnsaker og poterer.  - Moderne driftsformer gjør dette mulig.

Og da kan det passe med nok et postkort oppgitt være fra Langåker. Det ser ut til å være av samme utgiver som det øverste ... vi gjenfinner tallet 17 på baksiden. Kortet er sendt som nyttårshilsen til en mottaker i Skudeneshavn og er poststemplet Kvilhaug.

Postkort   "Parti fra Langaker."            Postkortet eies av Lars Magne Nes

Dette siste postkorter er av utgiveren kalt "Parti fra Langaker" ... det riktige idag burde vært å angi  "Parti fra Kvilhaug".
Men nå vet vi at historisk sett har Kvilhaug vært en del av Langåker, som har vært en del av Ferkingstad.

Det nærmeste huset står her fortsatt, og ligger rett nord for kirkegården som har navnet "Ferkingstad gravplass".

Dette er et flott postkort .... det er som et blikk tilbake i tid, der de fire kvinnene i arbeid med såting av høy er som et frosset tidsbilde ... om en tid som var.

Det antas at Kong Ferking er gravlagt på Kvilhaug i en haug kalt "Det store kvæle", den ligger midtveis mellom Ferkingstadkirka og gravplassen, se posisjon og info på Kulturminnesøk under Kilde.

Den haugen skal ha vært 16 meter i diameter, men er ganske redusert nå.
Derfra ville Kong Ferking hatt samme utsikt som på det siste postkortet, over både Kvilhaug, Langåker og Ferkingstad.
Og han kunne følge med hvis gullkalven hans ble funnet ...

Skudeneshavn  22. mars 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

2000 Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - Middelalderen"
Fra "En bosettingshistisk vandring" om Langåker side 158
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142?page=161&searchText=Lang%C3%A5ker

31. januar 2023
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/01/kong-ferking-og-kongsborgen-pa.html

Kulturminnesøk
Kart og info om gravhaugen "Det store kvæle" på Kvilhaug: Lenke

Om Utstein Kloster
https://utsteinkloster.no/
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Utstein_kloster

25. mai 2022
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Langåker Handelslag i 100 år"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/05/langaker-handelslag-i-100-ar.html

2015
Sten Oddvar Simonsen
"Langåkergarden"
"Folk og liv gjennom 400 år"

Langåker Handelslag i 100 år

Informasjon om "Langaker Handelslag"        Kilde: K.A. Landsnes: "Samvirkebevegelsen i Rogaland", 1932

Bildet over her, med tilhørende tekst, er fra ca 1930, da hadde "Langåker Handelslag" vært i drift i 11 år, og var ved opprettelsen det første samvirkelag på Karmøy med 70 medlemmer som da hver skjøt inn kr 100.
På samme sted hadde private forsøkt med landhandleri så tidlig som 1906 og på nytt fra 1913, men for disse endte det med konkurser.  Samvirkelaget Langåker Handelslag overtok derfor i 1919 både bygninger og tomt, for kr 16.000.

Og nå, over 100 år senere, er det et moderne Langåker Handelslag på samme sted, med nye bygninger og en ny driftsform.
Det er ingen selvfølge at det er slik. For er det en næring som har vært gjennom store strukturendringer, så er det innen varehandel og landhandlerier.  En gang hadde hver bygd sin lokale landhandel, ja kanskje flere, den gang hest og kjerre var transportmiddelet.
Med bilen, kjøpesentra og kjededannelse er historien om varehandelen like mye historien om butikkdøden i Norge.

Jens Isaksen og Andreas Samuelsen med varme heitevegger på 1930-tallet

Langåker Handelslag hadde lenge et greit liv som samvirkelag, og hadde både bakeri og varer til landbruket. Til høyre her er to fornøyde bakere med noe av dagens produksjon av "varme heitevegger", bildet er tatt en gang i begynnelsen av 1930-tallet.

Og så var der bensinutsalg. Artig er historien fra mai 2000 da Langåker Handelslag hadde områdets laveste bensinpris,  9,98 kroner pr liter pga begrensinger i betalingsautomaten. Da ble det oppslag i Haugesunds Avis både på side 1 og 3.

Utover på 2000-tallet etablerte kjedene flere og flere billig-butikker ...  og da ble det tydelig at å konkurrere med utgangspunkt "Coop Marked", det ga sviktende omsetning og dårlige prognoser. 

Langåker Handelslag - Riving startet 2003 
Foto: Ola Olsen Langåker

Et våkent styre i Langåker Handelslag tok grep i tide. Laget hadde penger på bok, tomt og bygninger med en god plassering, men en usikker framtid slik bransjen var blitt. Kontakt med Coop om mulige løsninger om nye pris-konsepter førte ikke fram.

Da ble andre markedsaktører kontaktet og det resulterte i en bindende langtidskontrakt som ga grunnlag for satsing og med Kiwi-butikk som leietaker i et helt nytt bygg som Langåker Handelslag oppførte. Da hadde laget gått ut som samvirkelag og ble istedet et A/S.

Til høyre over her er Handelslaget slik det så ut i 2003, bakerst er rivingen begynt av tidligere bakeri og lager.

Langåker Handelslag - Riving 2003   Foto: Ola Olsen Langåker

 
Og til høyre her sto den  gamle opprinnelige hovedbygningen som ble vist på åpningsbildet øverst. Med gravemaskin går det fort å fjerne hundre år med handelshistorie.

Men slik må det bli når en ny og tidsmessig bygning kan bygges der den gamle sto før.

 
Og ikke bare er det blitt en tidsmessig Kiwi-butikk. Her også et "minisenter" med frisør og kafe. 

Langåker Handelslag 28.9.2021

På dette bildet er ikke "Tanken" kommet med.
For den første intallasjon av "Tanken" på Karmøy, som har gitt oss alle rimeligere drivstoff, den skjedde på eiendommen til Langåker Handelslag, i et samarbeid med Tanken-eieren.

Lokaliseringsmessig ligger Langåker Handelslag fint til, tett ved Ferkingstad skule, og sentralt i omkringliggende bygder på Vest-karmøy. Her er i området driftige bønder, aktivt idrettslag, velforeninger, fin havn og fine strender, ridesenter, og historie med Kong Ferking som går tilbake til de tidligste tider for Karmøy.  

Trafikkmessig ligger Langåker Handelslag sentralt i et sykkelvennlig nærområde. Og på strekket mellom Skudeneshavn og Åkrehamn er dette den eneste gjenværende butikken. Med god parkeringsplass rett ved hovedveien er det kjapt og effektivt å svinge innom.

Så det ligger an til at Langåker Handelslag kan få nye 100 år.
For bærekraftmessig scorer nærområdet  godt på de fleste kriterer, og Handelslaget  understøtter dette med  lokal sysselsetting og lokal handel i dette naturlige nærområdet.

Sandhåland    25. mai 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Historien om "Langåker Handelslag i 100 år" vises i tekst og bilder på oppslagstavle inne i gangen på Handelslaget.

"Langåker Handelslag i 100 år": Album

"Langåker Handelslag i 100 år": Tekst

1932
L. A. Landsnes: 
"Samvirkebevegelsen i Rogaland"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091808118?page=3

Om "Langaker Handelslag" side 75-76
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091808118?page=77&searchText=Lang%C3%A5ker

Karmøy kommune
Ferkingstad skole 
https://www.karmoy.kommune.no/innbygger/barn-og-familie/skole/oversikt-skoler/barneskoler/ferkingstad-skole.3789.aspx