31. januar 2023

Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad


Kongsborgen på Ferkingstad   Areal 3,3 km2    Etter skisse av Biskop Neumann fra 1837
Åpningsbildet her er det gedigne anlegg Kong Ferking hadde på Ferkingstad, slik det er tegnet opp etter skisser av Biskop Neumann (1772-1848) fra 1837, se Kilde: Marit S Vea: "Sagnet om Kong Augvald og Kong Ferking".

Og her er vist utsnitt  av avisoppslag i Haugesunds Avis den 16. august 1924. Direktør Jan Petersen fra Stavanger Museum har holdt foredrag under et fiskeristevne på Ferkingstad. Og da ble oppslaget:
"Nordens største hustufter fra oldtiden på Ferkingstad."

"En mektig høvding har bodd der for halvannet tusen år siden."

Mange kjenner historien om Kong Ferking ... og om kampen mot Kong Augvald fra Avaldsnes.
Og der er mye tilgjengelig informasjon, bl.a fra "Avaldsnes-prosjektet" v/Marit Synnøve Vea, se Kilde.


Men når man da i tillegg får "personlig nærkontakt" med Kong Ferking, slik jeg opplevde det for 25 år siden, da lever historien om Ferkingstad sitt eget tilbakevendende liv i minnet.
Og man spør seg:
- Har historien om Kong Ferking fått sin rette plass i den lokale og regionale historie?
- Er dette undersøkt og vurdert nok med den viten man har idag?
- Er det formidlet godt nok, faglig og alment?

Først min egen opplevelse fra 1998:
En ettermiddag om våren dette året deltok jeg i styremøte i daværende Vest-Karmøy Historielag i Kulturhuset på Åkra. Da kom det inn en ivrig telefon til formannen Olav M Olsen:

- Vi tror vi har funnet Kong Ferking sin grav! 


Styremedlemmene dro umiddelbart til Ferkingstad, der det på eiendommen til Ola Ferkingstad (1934-2019) var noen voksne og flere barn. En traktor med plog sto nå i ro, den var brukt til pløying, det var tid for våronn.
Ola hadde kjørt traktor med barnebarnet Asle som sidemann, og plogdybden var nok satt litt dypt. For det var blitt  avdekket en samling med mange fine og runde steiner, som om det var en grav der, ca 1,5 meter i diameter.

- Er det Kong Ferking sin grav?
... det lyste nysgjerrighet og andektighet av barneansiktene.

"Skizzer over Oldtidsminderne paa Ferkingstad" Biskop Neumann

Vi fra historielaget så umiddelbart at her var det noe interessant.
Men hva måtte undersøkes og avgjøres av fagfolk innen arkeologi.
Kontakt ble tatt med Arkeologisk Museum i Stavanger og Bjørn Myhre lovet å komme allerede neste dag.
- Et slikt funn på Ferkingstad var særdeles interessant.

Barna fikk streng beskjed om "bare se og ikke røre", og de lovet alvorlig at denne skatten skulle de passe på. Kong Ferking hadde man respekt for ...

Neste dag kom Bjørn Myhre.
Rett ut på jordet til den oppløyde gropa, der steinene låg i tett lag.
Han bøyde seg litt framover og studerte funnet visuelt og så kom svaret umiddelbart:
- Alle steinene er oppsprukne.  Dette er ei kokegrop. Det vil være flere slike rundtomkring her, siden vi står ved Kong Ferking sin Kongsgård.

Og dermed var "kokegrop"- seansen over.
Og Bjørn Myhre var mer interessert i å bli vist funnstedene for andre arkelogiske funn på Ferkingstad.

Ferkingstad: Kartutsnitt med Kongsborgen og andre funn
For dem er det mange av.
På Riksantikvarens "Kulturminnesøk" er på dette kartutsnittet vist Kongsborgen innringet med rødt. De øvrige stedene merket R er funnsteder i nærheten, den gamle middelalderkirkegården er merket med kors. Aktiv lenke til dette kartoppslaget er under Kilde.


 

Biskop Neumann var altså her på Ferkingstad og målte opp Kongsborgen.
Han skriver i sin artikkel om "Oldtidsminder på Karmøen" i "Urda" i 1842:

«Helder ikke framviser nogen Gard i Prestegjældet (Skudesnæs) saa mange Oldtidsminder, som denne og Nabogaarden Stave. Betydelige levninger av Bygninger, Gravhøie, Offer- og Thingsteder findes her. Navnet Jarl har ogsaa, ifølge kirkebogen, henved 2 Aarhundreder, og enn den Dag idag, vedligeholdt sig blandt bønderne paa denne Gaard.»

Man merker seg her at Biskop Neumann framhever bruken av navnet Jarl.
Kan navneskikk bidra til å fortelle historie? 

Som sagt er mye stoff tilgjengelig om Kong Ferking og hans Kongsgård.
Et utvalg av dette er vist under Kilde.
Men spørsmål består om tilstanden på Karmøy rundt år 600.
- Hvordan bygget Kong Ferking opp sin makt?
- Hvorfor fortsatte ikke Ferkingstad å være et maktsenter?
- Ble det nedgangstider?  Ny forskning peker både på pest og vulkanutbrudd og kjøligere klima, se Kilde.

Uansett er historien om Kong Ferking ikke ferdig tegnet og formidlet.
Spesielt ikke for de som har sett hans kokegrop.


Skudeneshavn   31. januar 2023

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Asle Ferkingstad

Jan Marton Jensen

Bjørn Myhre, direktør for Arkeologisk Museum i Stavanger 1993-1998

Kongsborgen på Ferkingstad:
  Kart på Riksantikvarens Kulturminnesøk: Lenke
  Informasjon på Riksantikvarens Kulturminnesøk: Lenke

Kokegrop
https://no.wikipedia.org/wiki/Kokegrop


Biskop Jacob Neumann (1772-1848)
https://nbl.snl.no/Jacob_Neumann

Om Urda
https://no.wikipedia.org/wiki/Urda_(tidsskrift)

1842
Urda 2. utgave, side 213-240
"Oldtidsminder paa Karmøen"
Om Ferkingstad side 218 ff: Lenke

1997
Per Hernæs
"Karmøys Historie - Fra istid til 1050" side 157 ff:
"Merovingertiden 500-800 e.Kr". - "Kong Ferking og Bergensbispen": Lenke

2013
Marit Synnøve Vea - informasjon på norsk
https://avaldsnes.info/content/uploads/2013/12/Sagnet-om-kong-Augvald-og-kong-Ferking-3.pdf

2013
Marit Synnøve Vea - informasjon på engelsk
https://avaldsnes.info/content/uploads/2013/10/KING-FERKING-AND-KING-AUGVALD.pdf 

2013
Håkon Reiersen i det arkeologiske tidsskriftet RISS, side 15-23
"Kong Ferkings gravplass, skipsnaust og gildehall
- Neumanns registreringer på Ferkingstad, Karmøy"
https://riss.w.uib.no/files/2017/01/RISS-2013-2.pdf

Marit Synnøve Vea
https://avaldsnes.info/historie/folkevandringstid-400-550-e-kr/ 

Marit Synnøve Vea
https://avaldsnes.info/historie/merovingertid-550-750-e-kr/

27. oktober 2016
Henrik H. Svensen, Universitetet i Oslo
"Vulkanutbruddene som endret alt - fortidens klimakriser"
https://titan.uio.no/naturvitenskap/2016/vulkanutbruddene-som-endret-alt-fortidens-klimakriser

2019
Ingar M Gundersen, Universitetet i Oslo
"The Fimbulwinter theory and the 6th century crisis in the light of Norwegian archaeology:
Towards a human-environmental approach"
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75092/Gundersen_2019_PrimitiveTider.pdf?sequence=1&isAllowed=y

2019
Medieavalists.net
"The Justinianic Plague reached as far as the British Isles, study finds"
https://www.medievalists.net/2019/06/the-justinianic-plague-reached-as-far-as-the-british-isles-study-finds/




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar