26. april 2024

Kvilhaug bnr 13 : Hus kan bli borte - Men ikke historien

Kvilhaug bnr 13               Bildeeier: Grete Syre
Åpningsbildet her er av et bruk som ikke fins lenger, alt er borte.
Vi er på Kvilhaug, straks nord for Ferkingstad kirke, på vestsiden av veien. Her kan vi idag se busker og trær, det er restene av hagen som var.

Kvilhaug bnr 13  1963       Utsnitt av Widerøe  flyfoto

Vi tar med oss et flyfoto tatt av Widerøe i 1963, da ser vi eiendommen fra vestsiden.
Kvilhaug bnr 13 lå særdeles værhardt til, og da forstår man hvorfor hus og løe var sammenbygget og formet for å ta av for nordavinden, med utbygg mot nord på begge sider.

Om gården og navnet Kvilhaug
Gården Kvilhaug har opprinnelig hørt til Langåker.
I "Karmøy Bygdebok - Skudenes og Skudeneshavn" angis side 165, se Kilde:
"Slik eiendomsgrensene går idag er det rimelig å rekna Langåker, Kvilhaug og Kvilhaugsvik som ett gardsvald i eldre jernalder (før 600 eKr). Kvilhaug er så seinast i mellomalderen skilt ut som eiga gardseining med eige tun her oppe på høgdedraget.
Etter Norske Gaardnavne av O. Rygh skal namnet tyda haugen der ein kviler seg. Det har vel i så fall samanheng med ein gamal ferdsleveg langs vestsida av Karmøy."

"Fram til slutten av 1600-talet vart også Kvilhaugsvik rekna som del av Kvilhaug, og dei som budde i Kvilhaugsvik er nemnde husmenn under Kvilhaug. Seienare vart Kvilhaugsvik skilt ut som eigen gard og dei som budde der nemde som brukarar."

Kvilhaug var eid av Skudenes Prestegård helt til 1848. Da ble bnr 7 og bnr 10 selveiere.
Og bnr 13 er utskilt fra nettopp 7 og 10 året etter, i 1849, da kjøpte Jens Hansen (1821-1889) eiendommen. Jens var også los.
Av neste bilde ser vi den klassiske formen for eldre hus. Området her er som nevnt  sterkt værutsatt, det er fri sikt utover Nordsjøen,  og et langt og lavt hus gir ly for nordvesten.
Man ser at dette er et gammelt hus, det går tilbake til +- ca 1850. Jens Hansen er fødd her, og det kan være han som var byggherre, og da vil huset være fra ca 1860. Jens giftet seg i 1864.  Men det kan også være ført opp av faren Hans Andersen (1796-1862) som var første bruker her. - Et byggteknisk skriv fra Haugalandmuseet nevner året 1840, da er det Hans Andersen som er byggherre, han kom fra "Ferkingstad Bondeby" og giftet seg her til Kvilhaug.

Kvilhaug bnr 13                     Fotoeier: Grete Syre

I 1908 overtok Jens sine døtre Ingeborg Elisabet ("Lisa") og Ellen Dortea eiendommen. Kilde: "Bygdebok Skudenes og Skudeneshavn" side 179.

Det ble "Lisa" som ble boende på eiendommen, først sammen med moren og søsteren (folketellingen i 1900).
Moren Anne Malene døde i 1908, og ved folketellingene både i 1910 og 1920 er det bare Lisa som bor her, som "Gaardbrugerske".

"Moster Lisa tar farvel med gjester"  Ca 1920   Fotoeier: Grete Syre
På bildet her fra ca 1920 har bildeeier Grete Syre gitt teksten: "Moster Lisa tar farvel med gjester".

I en alder av 60 ble Lisa i 1925 gift med Sivert Andreas Sivertsen fra Skudeneshavn.

Skysstasjon på Kvilhaug?
Det sies at her på Kvilhaug bnr 13 har det vært en skysstasjon. Det er ikke et unaturlig sted for dette, både stedsnavn og geografi kan støtte opp under denne meningen.

Skyssordingen i Norge var lovfestet og går tilbake til tidlig middelalder.
Under Kilde er lagt inn flere artikler om den gamle skyssordningen, der bønder ble pålagt å transportere embetsmenn i tjeneste. I vårt distrikt gikk nok mye av slik transport med båt, og det var ikke uvanlig at det var loser som var skyssansvarlige. Jens Hansen, far til Lisa, var los i tillegg til å være gårdbruker.

Foto: Arvid Johannesen  Haugalandmuseet høsten 1982
 

"Appell fra gammelt hus"
Etter Lisa og Sivert sin bortgang er huset blitt leid ut, men etterhvert er det blitt stående uten fast bruk. Og så værhardt som det er her, har tiden og vind og vær gjort sitt med et opp mot 150 år gammelt hus.
Noen må ha brydd seg, for i 1982 er huset påmalt med store bokstaver: VERN MEG!



Hgsd Avis 16.8.1982


Og saken ble fulgt opp i Haugesunds Avis 16. august 1982 der Hildbjørg Hyttebakk intervjuer bestyrer Carl E. Buch i "Museet for Haugesund og bygdene".
Fra intervjuet:
"Carl Buch sier at det gamle huset på Kvilhaug er høyst verneverdig og at det kom med i generalplanen for vern av bygninger for flere år siden. Huset som er bygget sammenhengende med låven, er et av de få som står igjen av denne typen ...
Buch sier han ikke kan si med nøyaktighet hvor gammelt huset på Kvilhaug er, fordi det er kledd på ny.  
Men kulturhistorisk sett, så hører denne type med i en samling av verneverdige hus i Rogaland."

Men det ble ikke noe verning. Museet hadde andre verneoppgaver: På Utsira, Vea og Hillesland, og disse kom foran.
Buch håpet på et samarbeid med Karmøy kommune med å gjøre huset tett, og kultutvernutvalget i Karmøy meldte at  eierne var villige til å overlate huset til verning.
Utvalget uttalte: "Håpet var at dette skulle bli det neste av Kulturutvalgets store saker, men at det hele nå beror på kapasiteten til museet og bevilgninger fra kommunen."

Eierne og faginstansene var altså velvillige, men som man sier:
"De offentlige ressursene møtte ikke hverandre."
Det Museet gjorde var å dokumentere huset med både bilder og en bygningsteknisk beskrivelse, se Kilde.
Det er her det nevnes at huset kan være fra før 1840:
"Nordre stue laftet av suet plank. Store laftehoder men uten vanlig karakter fra perioden fra før 1840".
Og så angis at det har vært en modernisering omkring 1920. Da er det Lisa som har stått for oppussingen. - Lenke til byggbeskrivelsen er lagt inn under Kilde.
I tillegg har Haugalandmuseet fotografert eiendommen ved fotograf Arvid Johannesen, og disse bildene er lagt ut på Digitalmuseet, se lenke under Kilde.

Om Lisa finner vi at hun har gitt bidrag til det nyetablerte "Karmø-Musæet" i 1915, hun er en av de som initiativtaker Elias Dyrland takker i artikkel i Kopervik Tidende, se Kilde. 


Avslutning
Kvilhaug bnr 13:
- Et kulturhistorisk verneverdig hus for Rogaland.
- Det sto på den faglige verneplanen, og eierne var imøtekommende.
Men god vilje var ikke nok.

Et vern ville gitt oss et bilde av hus og levd liv i gammel tid.
Vi kunne tatt en pause fra jaget i 2024 og en kvil på det stedet som navnet Kvilhaug inviterer til.
Nå haster vi forbi, og det vi ser er restene av en forblåst hage som engang hadde ly.

Men takket være både gamle bilder og dokumenter, samt avisomtale og slektshistorie, så kan vi nå si:
- Vi vet at her var det et fint gammelt hus.
- Og vi vet noe om historien til hus og folk.

For det er en dyp erkjennelse i Ibsens ord:
"Evig eies kun det tapte!"

Skudeneshavn  26. april 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Grete Syre

Karmøy Slektsforum, gå til Bygdebøker, Gnr 26 Kvilhaug, og Bnr 13
https://www.slektsforumkarmoy.no/

18. juni 1915
Kopervik Tidende
Elias Dyrland har artikkel om oppstart av "Karmø-Musæet"
Lisa Kvilhaug er en av de som takkes for bidrag: Lenke

1982
Haugalandsmuseet
"Registrering Kvihaugsvik høsten -82"   (skal være Kvilhaug)
8 bilder - Foto: Arne Johannesen: Lenke
5 bilder - Foto: Arne Johannesen: Lenke

16. august 1982
Haugesunds Avis
Hildbjørg Hyttebakk: "Appell fra gammelt hus": Lenke

1982
Haugalandmuseet
Byggbeskrivelse Kvilhaug bnr 13: Lenke

1982
Karmøy Bygdebok
"Skudenes og Skudeneshavn"
Om Kvilhaug side 165 ff

Om Skyssvesen
Lokalhistoriewiki
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Skysstasjon

Registrerte skysstasjoner i Norge med Bilder
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kategori:Skysstasjoner

1985
Bjarne Rogan
"Plikt, byrde - og inntektskilde?"
"En undersøkelse av skyssvesenet i Norge på første halvpart av 1800-tallet"
Om Stavanger Amt og Karmøy side 66 ff
https://www.nb.no/items/582218c44cab4d4745cb94fcc2319af8?page=69&searchText=karm%C3%B8y

1986
"Det gamle skysstellet : reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret"
https://www.nb.no/items/0bd9b7fd8c8c12cfd1ebdc2d5b161a17?page=3&searchText=skyssvesen

2004
Frode Fyllingsnes
Karmøys Historie III - "Fra Reformasjonen til 1800"
"Den upopulære skyssordninga": Lenke  

18. april 2024

1872: Veihistorie - Avishistorie og ikke minst: Feiring med taler og vin i glasset


Krunå på Haga             17. februar 2015    Foto: Jan Marton Jensen

Åpningsbildet her vil mange kjenne igjen. Det er den såkalte "Krunå" som står på Haga, til minne om den nye hovedveien som ble bygd da på Sør-Vest-Karmøy. - Tilsvarende "Kruner" står både på Stava og på Sevland.
Året 1872 betyr at Norge er i union med Sverige, og det er emblemet til svenskekongen Carl XV som vises her. Han døde 18. september 1872, da overtok broren Oscar II, det er Oscar II sitt emblem vi finner på Stava.

Blogginnlegget har fått en beskrivende tittel for innholdet.
Vi får både veihistorie og avishistorie, og ikke minst beskrivelse av den feiring og glede man tydelig uttrykte den 26. oktober 1872 da veien ble åpnet. Dette vet vi detaljert om fordi en lokal avis var tilstede og ga en fyldig rapport. 

Men vi tar det i rekkefølge:

Veihistorie - 1870-tallet
Det var på 1870-tallet den hovedveien på Karmøy ble bygget som vi fortsatt bruker.
Karl Sjøen har en grundig artikkel om dette, "Den gamle vegen på vestsida av Karmøy", se Kilde.
Det var sterkt behov for ny og bedre vei i ny trase.  - Og husk at dette var før bilens tid ...
Sjøen skriver:
"På 1860-talet blei det i kommunestyra på Karmøy drøfta å byggja ein betre veg frå Haugesund til Skudeneshavn. Vegen blei planlagt og godkjent av innanriksdepartementet i Oslo, og i åra frå 1870 til 1877 blei vegen bygd ut i etappar. "  - Videre info i Karl Sjøens artikkel , som anbefales.

Karmsundsposten 1862 "Blad for Haugesund, Skudesnæshavn og Kobbervig"

Avishistorie - Karmsundsposten
Den avisen der vi straks skal finne feiringsreportasjen fra 1872, det er  "Karmsundsposten".
Avisen kom ut i Haugesund i årene 1861 til 1915, og er omtalt slik i Store Norske Leksikon, se Kilde:
"Historie"
"Grunnleggeren av Haugesunds første avis het Christoffer Nymann og var født i Stavanger. Nymann fikk sin kongelige bevilling som boktrykker i januar 1861. I mars var han på plass i Haugesund, og allerede i mai var både trykkeriet og avisen i drift. Karmsundposten skulle være et «Blad for Haugesund, Skudesnæshavn og Kobbervig» og erklærte seg etter hvert som et Venstre-blad.

Karmsundsposten kom ut mandag og fredag og kostet to spesidaler i året. Avisen var den første tiden i «et format som et skikkelig stort lommetørkle og med fire to-spaltede sider»".

"Flere konkurrenter"
"1880 overtok Søren Nymann avisen som hans far grunnla. Han reiste imidlertid til Amerika et par år senere, og i hans fravær var det Bernt Seland som redigerte Karmsundsposten. Så kom Nymann hjem i 1895 og overtok igjen, mens Seland samme året grunnla Haugesunds Avis, også en Venstre-avis.
Markedet var ikke stort nok for begge, og i årene som fulgte, tapte Karmsundsposten for Haugesunds Avis".


Karmsundsposten med sin oppstart i 1861, og så 54 år med avisdrift, det er imponerende.
Her er det mye interresant stoff, - det er ikke alltid så lett å tilegne seg, layouten og datidens skrift gjør lesing krevende.
Men med søkemulighet på ord i digitaliserte utgaver som ligger på Nasjonalbibliotekets nettside, da  kan man finne små gullkorn. Jeg søkte slik med søkeord "Kvilhaug" for å finne informasjon om en sak derfra, og opp kommer tilslag som muliggjør dette blogginnleggets hoveddel.
Det er snakk om den feiringen man hadde i 1872 da veien fra Skudeneshavn til Ferkingstad ble åpnet.
Det ble ikke spart på festlighetene, og det kommer godt fram i reportasjen i Karmsundsposten.
Og så ble dette også en nasjonal nyhet, for både Aftenposten og Drammens Blad har trykket samme histore, og gitt Skudeneshavn reklame.

Karmsundsposten 30. oktober 1872        Første side
Her følger hele artikkelen i Karmsundsposten. Den har ingen overskrift eller tittel, slik man er vant med idag.
Men den ble presentert på førstesiden i Karmsundspostens utgave den 30. oktober 1872.
Jeg har valgt som beskrivelse:

Veiåpning 26. oktober 1872 - Feiring med taler og vin i glasset

"Haugesund den 29de Oktober"

"Lørdag den 26de dennes overleveredes Veiparcellen Skudesnæshavn-Ferkingstad til Amtmanden. Uagtet denne en Mil lange Parcel er en Alen smalere Vei og med tildels noget større Stigningsforholde end Kopervigs-Tjøsvolds-Parcellen, så vitner den dog om, at den er anlagt af den samme Mester i Veibygningskunsten.
Naar man nu kjører den nye Vei og ser paa den ved Siden af liggende gamle, har man ofte Anledning til at opkaste det Spørgsmål: Hvorledes har man dog i saa mange Aar og i et saa tætbefolket Strøg kunnet hjælpe sig med et saa dårligt Kommunikasjonsmiddel?

Det er overmaade interessant at iagttage den Glæde, hvormed Folket modtager og omtaler det uerstatterlige Gode, som skjænkes det ved den nye Vei.

Den festlige Tilstelning i Skudesnæshavn i Anledning Dagen vitner noksom om, at dette med Hensyn til de almindelige Kommunikasjonslinier saa uheldigt stillede Sted tilfulde forstaar den Betydning, Veianlegget har for det.

Under Salut og Flagning saavel i Byen som på Havnen drog omtrent Kl. 11 om Formiddagen det lange Tog med Amtmanden og Veiens Bygmester, Ingeniør Lorange, i Spidsen gjennom Æresporte henover den i Byens Nærhet liggende Vei.
Ankommen til Gaarden Kvilhaug modtoges man af Skudesnæs Landsogns Kommunestyrelse, der inviterede Amtmanden med Følge inn paa et Glas Vin. Her udbragte da Amtmanden en Skaal for Veien, idet han i faa men sande Ord antydede Veianlægges Betydning for Distriktet og takkede de tilstedeværende Kommunemænd for den Iver og Interesse, hvormed de paa deres Side havde søgt at fremme denne store Sag.
Skaalen besvaredes af  Ordfører I Midthaug med et hjerteligt Tak fra Kommunen til Amtmanden for hans kraftige Medvirken til dette Godes Opnaaelse samt med et varmt Ønske om Herrens Bistand og Velsignelse til fremtidig Virken i hans ansvarsfulde Kald.

Kl. 6 samledes man i Madame Hagas store og rommelige Hus til en Festmiddag.
Værelsene  var smakfuldt dekorerede og Beværtningen var splendid. Skaalerne bleve drukne dels i Rhinskvin og dels i Champagne, og det hele vitnede om, at man i Skudesnæshavn havde baade Hjertelag og Raad til at traktere godt. Skaalernes lange Rekke aapnedes af Magistraten, Hr. Lensmand Krog, med Byens Tak til Amtmanden, hvilken Skaal Amtmanden i en længere Tale besvarede med at fremholde Veiens Betydning for Stedet samt med Ønsket om Held og Velsignelse over Skudesnæshavn.
Vi ville ikke trætte vore læsere med en tør Opregnen af alle de Skaaler, der siden Slag i Slag fulgte på hinanden, hvorfor det maa være nok at bemærke, at alle Tilstedeværende, der hadde havt nogen Befatning med Veisagen, bleve erindrede, og at det hele gik gemytligt og hyggeligt til.

Festen fik en dobbelt Karakter derved, at Hr. Toldinspektør Andersens nærforestaaende Bortflytten til sit nye Embede som Toldinspektør i Christiania  gav Anledning til at erindre hans lange og fortjenstfulde Virksomhed for Ladestedet og at uttale det Savn, der vilde opstaa ved Tabet af en saa fremragende Personlighed. I sin Tale berørte Amtmanden med for Andersen særdeles hædrende Udtryk denne Side ved den festlige Sammenkomst, ligesom Ordfører Kjeldsen tolkede Kommunens Tak for hva Andersen havde været for Stedet.

Der arbeides nu paa den sidste Parcel, der skal forbinde Tjøsvold med Ferkingstad, og naar denne bliver færdig - som vi haabe i Løbet af Vinteren - vil endelig Skudesnæshavn og Kopervig kunne glæde sig over en tidsmæssig Landkommunikation, som de saa længe have savnet.

Kopervig-Udvig-Parcellen vil blive paabegyndt fra Kopervig nordover med det allerførste."

Avslutning
Lørdag 26. oktober 1872:
- Salutt, Flagging, Æresportal og Festmiddag i Skudeneshavn.
- Takketaler og skåling: Vin på Kvilhaug, og Rhinskvin og Champagne i Skudeneshavn, i huset etter Salve Haga i Søragadå, der det før var apotek.

Det VAR en stor sak å få ny vei.
Mye glede ble utløst ved innvielsen.
Og denne artikkelen i Karmsundsposten formidler dette på en grundig måte.
Vi får en lokal historietime med detaljer som gir oss innsikt i viktige begivenheter for 152 år siden.
Historien blir levende , og det kan vi takke  journalisten i Karmsundsposten for.

Og veien?
Den bruker vi fortsatt.


Skudeneshavn  18. april 2024

Jan Marton Jensen


Kilde:
Carl IV av Norge - Carl XV av Sverige   (3. mai 1826 - 18. september 1872)
Konge  29. juli 1959 - 18.september 1872  -  Visekonge Norge fra 29. mai 1856
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_IV

4. februar 2023
Karl Sjøen i Karmøynytt
"Den gamle vegen på vestsida av Karmøy"
https://www.karmoynytt.no/den-gamle-vegen-pa-vestsida-av-karmoy/s/25-161-45730

Om "Karmsundsposten", som utkom fra 1861 til 1915
https://snl.no/Karmsundposten

Nasjonalbiblioteket
"Karmsundsposten" - Utgaver digitalisert
https://www.nb.no/search?q=karmsundposten&mediatype=aviser&sort=dateasc&series=%22Karmsundposten%22

30. oktober 1972
Karmsundsposten
Artikkel på førstesiden om veiåpning Skudeneshavn - Ferkingstad og feiring 26. oktober
https://www.nb.no/items/47185d1f37841009ee4416f120453d7f?page=0&searchText=karmsundposten

11. november 1872
Drammens Blad
Artikkel om veiåpningen Skudenes-Ferkingstad, og om feiringen:
https://www.nb.no/items/7cfdb4f0a27ebc8e6ecf413f11d54cc8?page=0&searchText=Skudesn%C3%A6shavn



30. mars 2024

"Kulturminnesøk" + "DigitaltMuseum" = Et skattkammer om historie


Kulturminnesøk for Sandhåland 16. mars 2024

Ingenting forteller så konkret lokalhistorie om farne tider som fysiske objekter.
De kan være synlige over bakken, eller finnes under overflaten.
Dette blogginnlegget tar for seg to offentlige nettsteder for slike konkrete fornminner for et geografisk område:
- Kulturminnesøk
- DigitaltMuseum


Kulturminnesøk holdes av Riksantikvaren og de arkeologiske museene på fylkesnivå.
DigitaltMuseum holdes av en sammenslutning av museer.

Kombinerer man informasjonen fra disse nettstedene på et kart for et geografisk angitt område, da gjelder overskriften for blogginnlegget: "Kulturminnesøk +DigitaltMuseum = Et skattkammer om historie."

Om Kulturminnesøk
Åpningbildet øverst er et kartutsnitt fra Sandhåland, og viser 8 registerte "Fornminner" på Kulturminnesøk", for dette valgte kartutsnittet.

ALLE historie-interesserte turgåere burde sjekke "Kulturminnesøk" før de tar for seg et område.  
Kulturminesøk.no har dette åpningsbildet:

Man kan søke på et sted (her Sandhåland), og opp kommer kart over stedet, med anvisning av registrerte fornminner, og med informasjon om disse.
Man kan zoome inn og ut av kartet, og URL'en er dynamisk, så den kan legges inn i en lenke for det aktuelle utsnittet.
Eksempel på dette er under Kilde: "Kart i Kulturminnesøk med søkeord "Sandhåland""

Veiledningen om bruken av Kulturminnesøk er nyttig.
Og så må det nevnes at den enkelte kan opprette bruker, og selv laste opp informasjon og bilder.


Om DigitaltMuseum
Digitalt Museum har utfyllende bilder og informasjon om enkeltobjekter.
Objekter som kan stedslokaliseres er det en egen kartvisning for.
Her er resultatet ved søkeord "Sandhåland": 33 treff, av disse kan 7 vises i kart.

33 treff på  Digitalt Museum med søkeord Sandhåland  28. mars 2024
Spenne fra Sandhåland   Publisert: 26. nov 2022

DigitaltMuseum - Informasjon om enkeltobjekter

Her vises bilde av et par objekter som i senere tid er funnet på Sandhåland.

Det er Arkeologisk Museum i Stavanger som har ansvaret for denne informasjonen.

"Spenne fra Sandhåland"

"Rund spenne av forgylt bronse/messing med hvelvet plate."

 

 


Mynt fra Sandhåland     Publisert: 26. nov 2022

"Mynt fra Sandhåland"

"Mynt av sølv, 1 pfennig slått under kong Heinrich II (1002-1014) Strassburg, Schwaben. Mynten er bøyd i ene kanten."

"Arkeologi, Løsfunn, Vikingtid, Tidlig-Middelalder"

En mynt fra begynnelsen av 1000-tallet fra Bayern i Syd-Tyskland ... da er vi i Norgeshistorien mellom Olav Trygvason (død år 1000 i slaget ved Svolder) og Olav den Hellige, som ble konge i 1015. I denne mellomperioden 1000-1015 var det de såkalte "Ladejarlene" Eirik og Svein som styrte i Norge, underlagt danskekongen Svein Tjugeskjegg.

Over 1000 år har denne lille sølvmynten ligget i jorden på Sandhåland, inntil den ble funnet i 2019.

Både Kulturminnesøk og DigitaltMuseum får nytt stofftilfang ofte, eksemplene her er funnene med spenne og mynt fra Sandhåland, publisert 26. november 2022.

Metallsøk
Det er den økende bruk av metallsøkere som gir funn som vist her. Slik gis det viktige bidrag til den lokale historien.

Metallsøk må utføres etter tillatelse av grunneier og innen de regler som gjelder.
Både Riksantikvaren og Karmøy kommune har en egen opplysningsside om dette, se Kilde.


Skudeneshavn   30. mars 2024

Jan Marton Jensen


PS:
Historieprosjekt på Sandhåland
På Sandhåland har det vært et historieprosjekt siden 2015. Dette er det informert om i et tidligere blogginnlegg i desember 2022: "Historien om Sandhåland"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/12/historien-om-sandhaland.html

Ytterligere informasjon om historieprosjektet på Sandhåland ligger på dette nettstedet:
"Sandhåland Skule"
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/


Kilde:

Kulturminnesøk som nettsted: https://www.kulturminnesok.no/

23.februar 2021/29. januar 2024
"Ut på tur - i kulturmiljø"
https://www.riksantikvaren.no/ut-pa-tur-i-kulturmiljo/

Kart i Kulturminnesøk med søkeord "Sandhåland": Lenke

Kulturminnesøk - Bidra med informasjon
https://www.kulturminnesok.no/praktisk-informasjon/hjelp/#hjelp-bidra-med-informasjon

https://no.wikipedia.org/wiki/DigitaltMuseum

Digitalt Museum - Alle museer
Treff med søkeord: Sandhåland:
https://digitaltmuseum.no/search/?q=sandh%C3%A5land

Treff med søkeord Sandhåland - Arkeologisk Museum i Stavanger
https://digitaltmuseum.no/search/?q=Sandh%C3%A5land&aq=owner%3F%3A%22AMUIS-F%22

DigtaltMuseum - Arkeologisk Museum i Stavanger
Eksempel på info om enkeltobjekt
"Spenne fra Sandhåland":
https://digitaltmuseum.no/0210112759738/spenne-fra-sandhaland-karmoy

DigtaltMuseum - Arkeologisk Museum i Stavanger
Eksempel på info om enkeltobjekt
"Mynt fra Sandhåland":
https://digitaltmuseum.no/021029008519/mynt

DigtaltMuseum - Arkeologisk Museum i Stavanger
7 objekter på Kart for Sandhåland: Lenke

Svein Tjugesjegg
https://snl.no/Svein_1._Tjugeskjegg

Metallsøking - Informasjon fra Riksantikvaren
"Privat bruk av metallsøker"
https://riksantikvaren.no/veileder/privat-bruk-av-metallsoker/

Metallsøking - Informasjon for Karmøy kommune
"Metalldetektor på kommunal grunn"
https://www.karmoy.kommune.no/innbygger/kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/metalldetektor-pa-kommunal-grunn/

19. mars 2024

Folk, Bygg og Skip fra Skudenes på Frimerker

Gamle Skudeneshavn  med Norneshuset        Posten 8. mai 1995
Åpningsbildet her viser hva dette blogginnlegget handler om: Frimerker og Skudenes.
Og den som har æren for temaet og innholdet, det er Gary Isaksen. - Det er han som har samlet både stoff og bilder, og som har oversendt innholdet så å si ferdig, både skrevet og dokumentert.

Så det er bare å overlate ordet til Gary.
Han tar for seg:
1) Det øverste frimerket fra Gamle Skudeneshavn fra 8. mai 1995
2) "Bilder fra hverdagen" med "Budeia Marthea Isaksen" fra 9. september 1999
3) "Norden ved havet - Skip" med Normand Arctic fra 17. mars 2014
4) Skude Fyr på frimerke fra Djibouti fra 20. mai 2021

Vi overlater ordet til Gary Isaksen:

1) "En reise langs kysten riksvei"
“Her har de nordiske land utgitt frimerker med felles motiv “turisme”. Samlet forteller de turister verden over hva de kan oppleve av vakker, vill og særegen natur og av sjeldne inntrykk ved en “Reise i Norden”. De to norske frimerkene, Skudeneshavn (kr 4,00) og Torghatten (kr 4,50) byr på en reise langs en kystlinje som neppe noe annet land i verden har maken til.
Karmøy er avledet av de norrøne "skjerm", og det er et beskrivende navn. Her begynner den skipsleia som skjermer for storhavet for alle som fra tidenes morgen har fart langs kysten vestpå. Karmsundet er blitt en kysttrafikkens storgate.

Det lille ladestedet på sørspissen også fått et fortellende navn. Skudeneshavn har vært en “skutenes havn” gjennom et par århundrer. Det startet med hummerfisket og det fortsatte med de store sildeinnsigene. I de store årene kunne 10,000 fiskere og 1000 båter finne veien hit. Selv om Karmøy er forblåst og bar, er blant Norges tettest befolkede øyer og har opplevd møtet med storindustrien, har den både fornminner og en idyll som forteller om tider som er gått. Få steder kan du møte idyllen som i Skudeneshavn. Her har dronninger fra Danmark og Norge sørget for at hummerfiskerne har fått sine statuer, her er trebebyggelsen tatt vare på så den er premiert i en landssammenheng. Hit kommer filmfolk når de skal gjenskape fordums kulisser, uten at det koster noe. De bare står der. Hit kommer kunstnerne til stedet med motiver og gallerier. Hit kommer turister på jakt etter idyll, stillhet og minner om tiden som ikke er vår”.
Utgivelsesdag 8. mai 1995. Kroner 4,00. Motiv: Gamle Skudeneshavn. Norges frimerke katalog nummer 1225. 

Utgitt i frimerkehefte. Kunstner: Knut Løkke-Sørensen.

Kilde: Årbok Norske Frimerker 1995, Postens Frimerketjeneste. side 12 - 13.

  

"Bilder fra hverdagen"    Posten 9. september 1999
2) "Bilder fra hverdagen"
 “Frimerket fra Skudenes er blant fotografier fra konkurransen “Bilder fra hverdagen” arrangert av Posten og avisen VG hvor publikum valgte ut frimerke motiv blant de beste av tusener av innsendte bilder. Resultatet fikk et sterkt preg av romantisk lengsel tilbake mot en enklere tilværelse, med mer fellesskap og nøysomhet. Men vi bør også huske hvor tungvint alt var, og hvor hardt og nådeløst livet kunne være for mange, ikke minst bonde og arbeidskvinnene, og til dels også barna.

Håndmelking av kyr.
På frimerket med Marthea Isaksen fra Karmøy omkring 1930 fører tanken mot romantisk seterliv. Men for bondekvinnene var ansvaret for fjøsstellet tyngre enn de fleste aner i dag. I vinterhalvåret måtte vann bæres til fjøset, minst 30 liter per ku per døgn. Også dette var kvinnfolk arbeid. Med to digre, vasstrukne trebøtter ble det en bør på 50 til 60 kilo. Sink-bøttene gjorde jobben litt lettere. Først i 1950 årene sørget offentlig støtte for at de fleste gardsbruk fikk innlagt vann og samtidig fikk halvparten elektrisk vaskemaskin”.

Hafrsfjord filateliforening gav ut et postkort for feiringen hvor de skrev: “Slik foregikk det før melkemaskinens tid. Marthea Isaksen slo seg ned på en margarinkasse og melket rett i bøtta. Hun og mannen drev et lite gårdsbruk på Skudenes på Karmøy.
"Bestemor fødte 11 barn; syv sønner og fire døtre. Alle sønnene pluss to av jentene reiste til Amerika. Jeg har tatt vare på dette bildet, som er tatt mellom 1930 og 1935, jeg synes det er flott", sier innsenderen til konkurransen, Marit Sagflaat fra Hafrsfjord.”

Karmøy Frimerkeklubb markerte også begivenheten med spesialkonvolutter og særstempel ved postkontorene i Skudenes og Kopervik. Utgivelsesdag 9. september 1999. Norges frimerkekatalog nummer 1369. 

Andreas og Marthea Isaksen     Fotoeier: Gary Isaksen

Bildet av Marthea Isaksen har fått navnet ‘budeia” og var utgitt som et 4 kroners frimerke. Bildet ble innlevert til konkurransen av barnebarnet Marit Sagflaat, og fikk 2. premie blandt alle innsendte bilder.

Kilde: Årbok Norske Frimerker 1999, Postens Frimerketjeneste. sidene 36 til 41.
Frimerket ble også omtalt i Haugesunds Avis 1. september 1999,: "Bestemor på tusenårsfrimerke", se Kilde.

Marthea Isaksen (1874-1957, f. Stensen, var gift med Andreas Isaksen (1870 - 1951). Hjemmet og gården deres var øverst i Kvednadalen på nordsiden av veien.

"Normand Arctic"      Posten 17. mars 2014
3) Supplyskipet M/S Nordmand Arctic
"Supply-båtane, støttefartøya som i alt slags ver var trufaste støttespelarar, blei utvikla av verftsmiljø på norskekysten. PSV, eller «platform supply vessel» er den internasjonale nemninga på desse fartøya. Dei fraktar naudsynte varer og forsyningar, og utfører mange ulike oppdrag til havs. Proviant og reservedelar er nokre av varene dei fraktar, men i tillegg utfører PSV mange oppgåver som krev høg teknologisk kompetanse hjå dei som har arbeid om bord. Aker Langsten har bygd PSV-båten «Nordmand Arctic»."


Utgivelsesdag: 17. mars 2014.
Pålydende “A-Europa” tilsvarende kr 13,00.
Norges frimerke katalog nummer 1875.

Kilde:
https://www.posten.no/frimerker-til-samling/arkiv-frimerkeprogram-2014/17-mars-2014-norden-ved-havet--skip

Hoveddataene for Nordmand Arctic finner man her:
https://maritimt.com/nb/batomtaler/normand-arctic-012012
og her:
https://www.rivieramm.com/news-content-hub/news-content-hub/solstad-set-to-invest-us34m-to-convert-vessels-with-green-propulsion-69049


"Phare de Skudenes"    Skude Fyr       Djibouti 20. mai 2021

4) Skude Fyr på frimerke fra Republikken Djibouti  

Republikken Djibouti (tidligere Fransk Somaliland) er det minste landet på Afrikas horn. Landet fikk sin selvstendighet i 1977. I løpet av de siste fem årene har Republikken Djibouti utgitt frimerker med fyrtårn fra forskjellig land rundt om i verden. Dette frimerket viser Skude Fyr med en ringnebbmåke (nokså sjelden i Norge) i forgrunnen.

Houston  19. mars 2024

Gary Isaksen
 

Kilde:
 
8. mai 1995
Posten
Katalognr 1225 Gamle Skudeneshavn

Norneshuset  Overnatting - Et frimerke
https://www.norneshuset.no/default.asp?vmside=etfrimerke

9. september 1999
Posten
Katalognr 1369 Budeia

1. september 1999
Haugesunds Avis
"Bestemor på tusenårsfrimerke": Lenke

17. mars 2014
Posten
Supplyfartøy på frimerke om "Norden ved havet - Skip": Normand Arctic
https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/7656601/supplyfartoy-pa-frimerke-om-norden-ved-havet?publisherId=89771

20. mai 2021
Djibouti utgir frimerker med bilder av Fyr (DJ 21209a)
https://www.stampworld.com/en/stamps/Djibouti/Postage%20stamps/1977-2021?page=81 

Om Djibouti
https://no.wikipedia.org/wiki/Djibouti

Om Ringnebbmåke - Larus Delawarensis
https://www.gbif.org/species/2481134
https://snl.no/ringnebbmåke

Originalbilde av Skude Fyr UTEN måke: Lenke

 

29. februar 2024

Fotohistorie: Hanna Hansen

Hanna Hansen   Foto: "Hanna Hansen   Skudesnæs"   Eier: Synøve Weel Gjesdal

Dette flotte bildet er tatt i Skudeneshavn i begynnelsen av 1900-tallet.
Det er et såkalt "visittkortbilde", tatt i et fotoatelier, og der fotografens navn og tilholdssted er angitt nederst på kartongen. 
Fotografen er således "Hanna Hansen  -  Skudesnæs".
Og hvem er fotografert? - Det er Hanna selv, dette er et selvportett, bildet eies av Synøve Weel Gjesdal.

At en Hanna Hansen har vært fotograf i Skudeneshavn er så å si ukjent.
I Norsk Fotografregister er hun bare oppgitt med navn, ingen info foreligger, se Kilde.
Hvem er så Hanna Hansen?
Og hva kan sies om hennes fotografhistore?

Foto Greve & Norland       Eier Synøve Weel Gjesdal
Hanna Emilie Hansen (1880-1969) er eldste datter av O.C. Hansen i hans første ekteskap.
Her er hun fotografert i Stavanger, hun står bakerst sammen med, fra høyre, sine søsken Ingvald f 1882, Oskar f 1889 og Selma f 1886. Fotografen er Greve & Norland, to kjente fotografer, Jan Greve og Børre Mathias Norland, som var kompanjonger i Stavanger fra 1887-1895. Dette visittkortbildet kan være tatt rundt 1893, og eier er Synøve Weel Gjesdal.

På denne tiden var fotografering blitt velkjent, og folk i Skudeneshavn reiste da til Stavanger eller Haugesund for å bli fotografert, mest til Stavanger. 
Både på forsiden og på baksiden av visittkortbildet står navnet på fotograf-kompanjongene Greve & Norland. På baksiden står ytterligere at fotografene har fått "Sølvmedaille Skien 1891".

Jan Greve (1840-1905), prestesønn fra Skjold, etablerte seg som fotograf først i Haugesund fra 1864, men flyttet i 1876 til Stavanger og hadde fotoatelier der til 1895.

Børre Norland (1855-1920) opererte i Stavanger fra 1877, og hadde også filial i Haugesund i noen år.

Hannas far er som nevnt O.C. Hansen, den kjente tåkelurfabrikanten.
Men han var også fotograf, og hadde eget atelier i et tilbygg til Søragadå 39. Hans virketid som fotograf i Skudeneshavn angis å være fra 1895 til 1900.

Hanna Hansen      Foto O.C. Hansen
På det neste bildet er det O.C. Hansen som har fotografert sin datter Hanna. Bildet eies av Synøve Weel Gjesdal.

For O.C. Hansen var fotografering en bigeskjeft, og det virker naturlig at Hanna skulle overta og bli fotograf. Dette var et "anstendig yrke" som  kvinner kunne ha og være selvstendige, og i 1900 er Hanna 20 år.
I Folketellinbgen år 1900 er hun registrert i Skudeneshavn sammen med familien.

I juli 1901 sender hun faktura på kr 25 til Havnevesenet for fotografering.
Det kan være moloanlegget på Lahammer dette gjelder, her ble moloen fotografert både før og etter reparasjonen på denne tiden.
Ellers er det kjent et lite antall visittkortbilder der Hanna har vært fotografen, men hun har ikke holdt på lenge, bare et par år.

Hannas barnebarn, Dag Birkelund, nevner i epost 21.des 2016):
"Hanna gjorde neppe noe stort ut av fotograferingen.  Jeg har funnet et notat at hun drev atelieret frem til 1901.  Hun begynte på Hamar Lærerskole i 1903, hvor hun forøvrig traff sin mann.  De tok begge eksamen i 1906."


For det var en annen ung kvinne, Ketura Jacobsen (1882-1967) som overtok atelieret og virksomheten til O.C. Hansen, og ble den store fotografen i Skudeneshavn utover på 1900-tallet, helt til 1920. Ketura var 2 år yngre enn Hanna, men kanskje hadde hun et større talent. Ketura kan ha vært hjelper i atelieret til O.C. Hansen da den dyktige danske fotograf Emil Dinesen var i Skudeneshavn:
Fra artikkelen "Ketura Jacobsen - "Fotografen i Skudeneshavn", se Kilde, gjengis fra side 61:
"E. Dinesen var en dansk fotograf og læremester som var i Skudeneshavn i årene 1900 og 1902.
Sannsynligvis arbeidet han for O.C.Hansen." 

Emil Dinesen (1875-1915) var fra Odense, en kjent fotograf-familie der, både faren og den eldre broren var fotografer.
Da er det der lite rom for nok en fotograf, og unge Emil drar først til København, deretter rundt i verden:
Han er i Stavanger 1901, der åpner han"Stavanger Bromidforstørrelses-Anstalt og Reklamebureau" sammen med O. Henriksen. Her ble det bl.a produsert postkort.
Vi vet at han etter oppholdet i Norge reiste til Tyskland, tilbake til Danmark, så til Buenoa Aires i Argentina, og igjen tilbake til Danmark, og nå ble filmfotograf. Han rakk en film før han døde i 1915, 40 år gammel.

Det var bare grunnlag for en fotograf i Skudeneshavn, og det kan være Emil Dinesen som her da har pekt på og lært opp Ketura i 1902. I materiell etter Ketura er det flere Dinesen-objekter.

Hanna Birkelund          Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal
Så da sikter Hanna Hansen seg mot lærerutdannelse, og drar til Hamar i 1903, der hun traff sin tilkommende mann, Karl Eugen Birkelund. Synøve Weel Gjesdal angir at Hanna etter eksamen i 1906 var lærer i Reddal og Bodø.

I 1910 gifter Hanna og Karl Eugen Birkelund (1875 -1938), seg i Skudeneshavn og de bosetter seg i Oslo.
Etter hvert blir Karl Eugen prest og får kall i Bygland i Setesdalen, der bodde Birkelund-familien i 11 år, fra 1917 til 1928.  Med etterhvert 5 barn fra 1911 til 1920 blir rollen til Hanna naturlig nok mest å være mor og prestefrue.

Setesdalswiki oppgir, se Kilde:
"Hanna Emilie Birkelund
(født Hansen 14. oktober 1880 i Skudeneshavn, død 1. august 1969) bodde i Bygland fra 1917 til 1928. Hun var gift med sokneprest Karl Eugen Birkelund og er mor til Gerd Birkelund Krag. Familien flyttet fra Bygland til Vågå. Vågå Historielag har en fotosamling av bilder hun og datteren tok mens de bodde der."

Så fotografering er det blitt, men nå av hendelser gjennom årene på Vågå, og av landskapet der.
Som angitt er det en fotosamling etter henne (pluss datteren Gerd) publisert av Vågå Historielag, se Kilde.
Birkelund-familien var på Vågå fra 1929 til 1938,  da dør Eugen 63 år gammel.
Deretter er Hanna i Oslo til hun dør i 1969, 89 år gammel.

Avslutning
Hanna Hansen var fotograf .... 2 år i sin unge år i Skudeneshavn.
Men så valgte hun læreryrket, ble prestefrue og fikk et langt og rikt liv.

Alle mennesker har en livshistorie. Norsk Fotografregister vil få tilsendt dette blogginnlegget, slik at det for Hanna Hansen kan være mer informasjon om henne som fotograf enn bare hennes navn.

Skudeneshavn    29. februar 2024

Jan Marton Jensen

Oppdatering 1. mars
Kontakt opprettet med Norsk Fotografregister/PreusMuseum, som straks har lagt inn informasjon om Hanna Hansen, med info fra dette blogginnlegget.

 Kilde:

Synøve Weel Gjesdal
Dag Birkelund

Fotografregisteret
Greve & Norland
https://kulturnav.org/692607aa-877e-4db2-b361-d3673276b191

Jan Greve
https://kulturnav.org/1f17d467-8841-4889-92b8-877dbe54ee3c

Børre Norland
https://kulturnav.org/ca6c26b3-90c3-448c-9d93-ad80b47b8e42

O.C. Hansen
https://kulturnav.org/1dec3ed7-d6c1-4d02-8312-4fb07ddc2e4f

Hanna Hansen  (bare registrert med navn)   NB: Info lagt inn 1. mars
https://kulturnav.org/81b9eb99-f292-4f46-a432-f7f635f4cd34

Emil Dinesen
Ikke registrert i Fotografregisteret for Norge

1989
Kåre Olsen
"Bilde lever! nr 5"
"Dokumentasjon og estetikk - havnevesenets fotosamling", side 48
Hanna Hansen øverst i "Reginger for fotograferingsarbeid i distrikt nr 2" 1901-1908: Lenke

2016
Haugalendingen 2015-2016
"Fotografene", side 60-69:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen:
"Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

Hanna Hansen: Visittkortbilder: Album

Setesdalswiki
https://www.setesdalswiki.no/wiki/Hanna_Emilie_Birkelund

Bilder tatt av Hanna Birkelund og datter Gerd Birkelund på Vågå Historielag: Lenke

"Prost Birkelund med familie" på Vågå Historielag: Lenke

Gerd Birkelund på Vågå Historielag: Lenke

31. januar 2024

Fotohistorie: O. Olvik

To sammenstilte bilder fra Lahammer, antatt 1898      Foto: O. Olvik

Åpningbildet her er tatt av fotograf Ole Olvik (1858-1924). Året er temmelig sikkert 1898, det kan lokalkjente fastlå ved studie av "byggestatus" for hus som er på bildet.

Ole Olvik      Kilde: Digitalt Museum
Bildet fremstår som et "panoramabilde", men er egentlig to adskilte bilder. Men disse ligger motivmessig slik at de kan sammenstilles slik det her er gjort av Dag Einar Alfsen/ Torbjørn Vikre. - Og med dette har vi et vidsyn fra 1898 over bebyggelsen på Lahammer og videre innover mot Skudeneshavn. 

At fotografen er Ole Olvik, det fremgår innpreget nederst til høyre i bildet.
O. Olvik, som han kalte seg, er født i "Bjørnør" i 1858.
Dette er en tidligere kommune på Fosen-halvøya i Trøndelag.
Olvik døde i 1924 på Stord.
Hans livsvirke er sterkt knyttet til Haugesund, dit kom han allerede i 1892 , men fra 1908 drar han til Stord.
Vi gir ham 16 år i Haugesund og 16 år på Stord.
Og begge steder har han satt sitt preg på disse lokalsamfunnene.

For i O. Olvik møter vi en helt spesiell, spennende og allsidig person. Om ham kan vi bruke stikkord som:
- Studerte hos professor Kneipp i Tyskland
- Fotograf  i Haugesund
- Oppfinner: Bygger eget fotoapparat "Karmos Kamera" i 1902
- Oppfinner: Patent på sko med luft i sålen 1893
- Medeier i Såpefabrikk i Stavanger 1896
- Medutgiver av "Norsk Industritidende" i Stavanger 1896
- Politiker i Haugesund fra 1899
- Naturlege, men anklaget for "Kvaksalveri"
- Vaksinemotstander
- Kokebokforfatter
- Grunnlegger av Furuly Helseheim på Stord

" Se hid!"    Haugesunderen 12. juli 1892


Det er som fotograf  O. Olvik kommer til Skudeneshavn og Lahammer i 1898. Han kommer fra Haugesund, der han hadde vært etablert fotograf siden 1892, se hans annonse "Se hid" i "Haugesunderen av 12. juli: "Mit atelier er i herr fotograf Henriksens gaard ved siden av bedehuset."

O. Olvik annonserte flittig i Haugesunds-avisene i årene deretter.

Haugesunderen 16. nov 1898

Av annonsen fra 1898 ser vi at Olviks daværende fokus er "Stereoscopbilleder".
Fotografer har alltid vært opptatt av vidsyn (panorama) og dybdesyn (3D). Og har jobbet med teknikker for å få slikt til.
Til dybde kan brukes "stereo-effekt".
Det norske akademis ordbok angir:
"Stereoskop: Optisk instrument som gjengir et dobbeltbilde som enkeltbilde med dybdevirkning.
Stereoskop hadde man hatt i bruk allerede fra før 1850, se under Kilde artikler fra Preus Museum og fra Lisabet Risa.

Panoramabilder, "vidsynbilder" har jeg skrevet om tidligere i denne bloggen.
Se innlegget om R.P. Thu fra juli 2023, lenke nederst under Kilde.
"Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"

Hva Ole Olvik har tenkt med sine to bilder fra Lahammer i 1898 er ikke godt å vite.
Disse har havnet hos to forskjellige eiere i Skudeneshavn, og det var årvåkenhet hos Dag Einar Alfsen og Torbjørn Vikre som så at disse kunne stilles ved siden av hverandre og utgjøre et panoramabilde.
Kanskje Ole Olvik hadde lignende planer?
Han fikk "Hederlig omtale" ved utstilling i Bergen i nettopp 1898 for sitt "Kopierapparat".

Ole Olvik blir Naturlege
I 1906 fant Olvik ut at han måtte supplere sine tidlige studier hos professor Kneipp med naturlege-studier i Berlin.
Ragnar Skeidsvoll i sin bok "Naturlækjaren O. Olvik" fra 1929, se Kilde, skriver side 36 ff:
"Etter eigen hug og etter tilraading fraa mange, reiste Olvik i 1906 til naturlækjarskulen i Berlin. Han var daa komen upp i aari alt, burtimot dei 50. "Die Fachschule für Naturheilkunde" varte i 1½ år".

Hjemme i Haugesund praktiserer nå Olvik som naturlege, og får mange pasienter.
Historiene om Olvik sine helsebringende ferdigheter er mange, men de skaffer ham også anklager om kvakksalveri, og det blir det rettsaker av. I Skeidsvoll sin bok er mye informasjon om dette.
Olvik sin markerte vaksinemotstand skapte også mye oppmerksomhet og diskusjon i tiden.
Under Kilde er en egen artikkel om dette av Ole Dalhaug.

Furuly Helseheim på Stord    Foto: Mittet
Ole Olvik drar til Stord
Etter 16 år i Haugesund brøt Ole Olvik tvert av og reiste til Stord, der han grunnla Furuly Helseheim med 32 sengeplasser i 1908. - Dette er senere blitt "Stord Sjukehus - Fonna".

Om behandlingen på Furuly skriver Ove Oldervoll i Bergens Tidende i 2003, se Kilde:
"Helse i kvart bad"
"Bading høyrer ikkje berre sommaren og sjøen til. Naturlækjar Ole Olvik skreiv også ut regnbad og solbad, luftbad og snøbad. Alt i den gode helse si teneste."
Her nevnes bading i alle varianter: Vannbading, luftbading, snøbading, sjøbading og nakenbading.

Som nevnt studerte Olvik hos professor Sebastian Kneipp i
O. Olviks kokebok      Eier: Eli K Jensen
Tyskland ....  ja, det er han med Kneipp-brødet.
Der lærte han også om "vannbad", om vannets helsebringende virkning.
Og så studerte han til naturlege i Berlin.

Men da han valgte å bli forfatter, så er det kokebok han utgir:
"Naturlægens kokebok" ble publisert i 1912, og kom i flere opplag. - Her er utgaven fra 1916, trykket som 2.opplag i 7.000 eksemplarer:
"O. Olvik: Naturlægens kokebok - Mat som ernæring og medicin"- "2det oplag, 7de tusen, 1916 Lunde & Co's Forlag, Bergen".

Og fortsatt er Ole Olvik mat-aktuell på Stord:
Sunnhordland Museum skriver i 2019 på Facebook om lokal mat, se Kilde, der ligger oppskriftene:

"Luke 2: Furulysalat og Olvikbrød
To kjende matrettar men kva var opphavet?
O. Olvik var grunnleggjaren av Furuly Helseheim i 1908 med 32 senger. Dette vart forløparen til Stord sjukehus, som vart bygd på same tomta og opna i 1970. Me finn enno det gamle trehuset der som fortel at staden har ei eldre historie. I fylje doktor Olvik hadde kosthaldet ei stor rolle i pasientens helbred." 

Avslutning
Som nevnt døde Ole Olvik i 1924 på Stord.
Gitt hans liv og virke er det ikke overraskende at han i 1922 grunnla losje "Klippen" der.
En annderledes losje som Richard Johan Natvik skriver om, se Kilde:
"Den teosofiske losjen "Klippen" - Alternativ religiøsitet i Leirvik på Stord på 1920-talet"
Natvik skriver innledningsvis (artikkelen er på norsk, sammendraget (Abstract) er på engelsk):
"Abstract
In May 1922, a new theosophical lodge was founded in Leirvik, a small town on the west
coast of Norway, by local members of the Norwegian Theosophical Society. The lodge was
headed by the at the time famous Ole Olvik, natural healer and founder of the equally
famous sanatorium Furuly Helseheim."

Vi kan etter dette ikke sette EN merkelapp på det mangslungne mennesket Ole Olvik, - vi må ta i bruk flere, jfr. alt det han engasjerte seg sterkt i. 
Kanske det som dekker best er: Fotograf, Naturlege og til sist Filosof.
 

Skudeneshavn  31. januar  2024

Jan Marton Jensen


Kilde:

Torbjørn Vikre

https://lokalhistoriewiki.no/Ole_Olvik

Ole Olvik på Digitalt Museum
https://digitaltmuseum.no/search/?q=Ole+Olvik

Ole Olviks "Karmos Kamera" på Digitalt Museum
https://digitaltmuseum.no/021028022641/fotografiapparat

Stereoskop fra 1880-årene
https://digitaltmuseum.no/011024214405/stereoskop

Om Sebastian Kneipp (1821-1897)
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Kneipp

Om Kneipp-brødet
https://no.wikipedia.org/wiki/Kneippbr%C3%B8d

3.oktober 2002
Inger Helga Skinlo
"Kneippbrødets historie"
http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/2164511.html

12. april 1893
Stavanger Avis
Ole Olvik tar patent på "Ventilert sko": Lenke

30. oktober 1894
Norsk Kundgjøringstidende
Melding fra G. Birkemo og O. Olvik om nystartet virksomhet: Vaalands Sæbefabrik": Lenke

26. juni 1896
Haugesunderen
Om "Norsk Industritidende": Lenke

1912
O. Olvik
"Naturlægen"s Forlag, Stord
"Naturlægens kokebok - Mat som ernæring og  medicin": Lenke

1929
Ragnar Skeidsvoll
"Naturlækjaren O Olvik"
https://www.nb.no/items/041cbed0cd3b1bcbebb8144be4cb3c40?page=3&searchText=skeidsvoll

12. juni 2003
Ove Oldervoll i Bergens Tidende
"Helse i kvart bad"
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/77KLB/helse-i-kvart-bad

2003-2004
Årbok for Karmsund  - Artikkel med mye informasjon om Ole Olvik
Ole Dalhaug
"Selvbestemmelsesretten over vore egne legemer - Vaksinasjonsmotstand i Haugesund og aksjonen i 1911"
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Selvbestemmelsretten-over-egne-legemer-av-Ole-Dalhaug.pdf

2003-2004
Årbok for Karmsund
"Haugesund og den lokale fotografihistoria"
Lisabet Risa
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Haugesund-og-den-lokale-fotografihistoria-to-150-%C3%A5rsjubilantar-av-Lisabet-Risa.pdf

15. oktober 2015
Andreas Harvik, Preus Museum
"Breddesyn - om panoramabildets historie"    (NB! Lenke virker ikke. Sjekkes)
https://www.fotografi.no/arkiv/breddesyn-om-panoramabildets-historie 

September 2019
Preus Museum
"Verden i 3D"
https://preusmuseum.no/verden-i-3d

2. desember 2019
Sunnhordland Museum på Facebook
Om to matretter etter Ole Olvik:
https://www.facebook.com/sunnhordlandmuseum/posts/2652885921463687/

7. september 2020
Lisabet Risa
"Lengselens verden og Verden i i 3D, del 3"
https://fotonettverk-rogaland.no/lengselens-bilder-og-verden-i-3d-del-3/ 

27. august 2020
Richard Johan Natvig
"Den teosofiske losjen "Klippen" - Alternativ religiøsitet i Leirvik på Stord på 1920-talet"
https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1812/1796 

30. juli 2023
Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html

19. januar 2024

HMS "Thistle" funnet


HMS "Thistle"        Kilde: undyingmemory.net
Lesere av denne blogg vil være kjent med skjebnen til den engelske ubåt HMS "Thistle".
Takket være Gary Isaksen, som 10. april 2023 forfattet blogginnlegget: "Tragedie utenfor Skudenes 10. april 1940", vet vi at ubåten ble senket av en tysk ubåt og ligger på havets bunn rett ut for Skudeneshavn, se Kilde.
En tragisk historie, og ganske ukjent.
Info om "HMS Thistle"      Kilde: Wikipedia

Så gikk det bare noen måneder, og plutselig var skjebnen til HMS "Thistle" kjent over hele verden.

Under et norsk forskningsprosjekt for å undersøke havbunnen langs kysten var man kommet over et ukjent skipsvrak rett ut for Sør-Karmøy.
15. oktober 2023 kom meldingen:
"På 170 meter djup snubla norske forskarar over eit historisk funn."

Og med mer utstyr og fagfolk ombord ble det klart at dette var den forsvunne ubåten HMS "Thistle":
Den 29. desember 2023 kunne TV2 følge opp med denne personlige historien, se Kilde:
"Victor var berre 5 dagar gammal då faren forsvann."

Da kjennes det naturlig å følge opp med dette blogginnlegget: "HMS "Thistle" funnet".

29.12.2023  TV2 sitt kartutsnitt med "Skudenesfjorden"
Funnstedet oppgis ikke eksakt, fordi nå er vraket av HMS "Thistle" en fredet krigsgrav.
Her er det sjøkartet som TV2 bruker som illustrasjon av stedet.
Funnet oppgis å være på 170 meters dybde.

HMS "Thistle" skal i 1940  ha voktet Rogalandskysten, og spesielt innseilingen til Stavanger.
TV2 skriver:
"På ettermiddagen 9. april, fyrte HMS Thistle av fire torpedoar mot den tyske ubåten U-4, men bomma.
Sidan høyrde ingen frå dei. Den tyske ubåten hadde svart på angrepet. Natt til 10. april blei HMS Thistle den første britiske ubåten som blei senka av tyskarane. 53 mann forsvann i djupet, deriblant 32 år gamle Tom Sharpe Cluney."

Victr var berre fem dagar gammal då faren forsvannVictor var berre fem dagar gammal då faren forsvan
Victor Cluney 2024     Kilde: TV2  29.12.2023
Det er Tom Sharpe Cluney sin sønn Victor Cluney vi blir godt kjent med i TV2-reportasjen, se bildet her.
Han var bare 5 dager gammel da faren omkom.
Nå er han blitt 83 år, og vi treffer ham i Rojales i Spania, rett inn i landet fra Guardamar.

I reportasjen hos TV2 får vi oppleve de menneskelige reaksjonene til Victor, nå når han har fått visshet om faren.
Han er en av de mange etterlatte, som har levd i alle år i uvisse. Gamle dokumenter og bilder er samlet på, og blir nå gjennomgått slik at saken kan "lukkes".

I Rojales har Victor bodd i 18 år, og har der en god nabo som han er blitt venn med.
Det gjør inntrykk når TV2-artikkelen mot slutten viser Victor og kona som sitter utendørs i Rojales og spiller kort med sine gode naboer, Silvia og Harald, som er tysk.


Skudeneshavn    19. januar 2024

Jan Marton Jensen

Info:
Tidligere blogginnlegg om HMS "Thistle"
10. april 2023:
"Tragedie utenfor Skudenes 10. april 1940"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/04/tragedie-utenfor-skudenes-10-april-1940.html

Kilde:
15. oktober 2023
TV2 Norsk:
https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/loste-ubat-mysteriet-fra-krigen
TV2 Engelsk:
https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/british-submarine-from-wwii-found-after-83-years-off-the-coast-of-norway

29. desember 2023
TV2 Norsk:
"Victor var berre 5 dagar gammal då faren forsvann."
https://www.tv2.no/spesialer/Nyheter/fekk-svar-etter-83-ar-ubaat-hms-thistle-forsvann-under-andre-verdenskrig/

2. januar 2024
NRK Rogaland Tirsdag 2. januar kl 22.55
Gå til innslag nr 6:"Fant savnet ubåt fra 2. verdenskrig"
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland/202401/DKRO99010224/avspiller