Fotohistorie: Ketura-bilder fra Søragadå ved Lundin

Original glassplate 12x9 cm   Foto: Ketura Jacobsen   Eies av Olav K. Falnes    Antatt tid ca 1905

Innledning
Åpningsbildet er en original glassplate 12x9 cm der fotograf har vært Ketura Jacobsen, eier av glassplaten er Olav K. Falnes. Vi kjenner oss godt igjen, her ved Lundin-huset i Søragadå 13, i nordre ende av Søragadå. 

Dette er et av de mest populære motiver i området, og mange fotografer har tatt bilder her, så også Ketura.
I dette blogginnlegget skal vi bli kjent med flere bilder som Ketura har tatt akkurat på dette stedet.

Åpningsbildet har typiske Ketura-kjennetegn, bildet får liv og dybde av mennesker som er en del av motivet.
Og vi legger merke til gutten som kikker ut fra skjulet på høyre side, i Søragadå 16, vi ser bare hans hode, men han er med og fremhever hovedpersonene i motivet, far og datter som kommer gående mot oss midt i bildet. 
Det sitter to unge jenter på trappa ved inngangen til Lundin, de er med å skape balanse i bildet, og viser at her oppholdt folk seg.- At der er med barn på bildet er et typisk Ketura-kjennetegn.
Den rike vegetasjonen på dette stedet er kommet med, og blir en vesentlig del av innrammingen av motivet.

Lundin-huset er bygget i 1853, mens det karakteristiske tilbygget er kommet til litt senere:
"Frembygget av teglmur mot sør rommet krambod og var bygget ved taksering i 1868", se info om Lundin-huset i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 98, under Kilde.
Åpningsbildet viser en tidlig utgave av utformingen av tilbygget til Lundin-huset. 
Både dør og vinduer er senere endret, vinduene til den bueform de har nå. 
Antatt tid for dette bilde settes til ca 1905.

Postkort   "Skudesneshavn"
Utgitt av O.O. Berge   ca 1907
Foto:  Ketura Jacobsen

Her følger et postkort fra 1907
Postkortet er utgitt av Ola O. Berge og er poststemplet i 1907.
Det er kalt "Skudesneshavn" og inngår i en samling postkort Berge ga ut etter at han åpnet bokhandel i Skudeneshavn i 1906.

Originalen til postkortet er en glassplate 16,5x12 cm som finnes i ivaretatt materiale etter Ketura Jacobsen, glassplaten eies av Olav K. Falnes.

Denne gangen er motivet det man kan kalle selve "portalen" - den smale inngangen til Søragadå fra nord. Derfor er det naturlig at postkortet er i stående format.
Vi ser kontrasten mellom høye murvegger og frodig vegetasjon, og med voksne mennesker sentralt i bildet, ved begge ender, for å skape dybde i bildet.

Men bildet virker oppstilt, og det forteller ingen historie, annet enn at her er det trangt. 

Så går vi over til bilde nr tre, det er kalt "Parti fra Skudesnes"

Postkort       "Parti fra Skudesnes"       Foto: Ketura Jacobsen     Antatt tid ca 1909

Igjen ser vi barn og voksne er del av motivet. 
Og vinduer og dør i tilbygget til Lundin-huset er nå modernisert, og har ikke lenger det "kjeller"-preget det hadde før.
Vi ser at nedre del av motivet, der barna er, og mannen med hund... de har sollys, dette gjør menneskene her tydeligere.
Og frodigheten på stedet er kommet godt med.

Så tar vi med bilde nr fire fra samme sted: Tre venninner sammen på tur

Tre venninner i Søragadå ved Lundin     Foto: Ketura Jacobsen     Glassplate fra Dreyer Forlag
Nå i Statsarkivet i Stavanger - Arkiv "Pa 0001 - Bærheim, Anders"    Antatt tid ca 1909

Dette bildet er digitalisert av Statsarkivet i Stavanger fra en glassplate hos trykkeribedriften Dreyer i Stavanger. Fotografen er Ketura Jacobsen.

Tre jenter er på vei not nord, vi kan se at de er i bevegelse.  De rammes inn av lys og skygger, og den frodige vegetasjonen. To gutter foran til venstre er i skygge, og bidrar til dybde i bildet, men de er bipersoner motivmessig.
Det er ingen tvil om hva som er hovedmotivet:  Tre venninner sammen på tur.

Det spesielle med dette bildet er at to av de tre jentene er gjenkjente, selv om vi bare ser dem bakfra. Det kan vi takke Valborg Godal Vold for, hun har samme bilde hengende på veggen i huset i Nordnes 12.
De to gjenkjente venninnene er:
Til venstre: Karen Louise Akselsen (f. 20.12.1900)
I midten: Sigrid Søiland (f. 15.12.1901)
Den tredje jenta er foreløpig ikke gjenkjent.

Ketura og Dreyer 
Ketura og Dreyer hadde samarbeid i 1905-1906, som resulterte i postkortutgivelse i 1906 av åtte motiver, der Ketura var fotograf, se eget blogginnlegg om dette under Kilde.
Men dette bildet er ikke kjent i postkortutførelse.

Så da kan Ketura ha sendt glassplaten til Dreyer i en annen anledning, noe også tidsangivelsen til ca 1909 indikerer.
En mulighet er at Dreyer skulle bruke bildet til et annet formål, og da nevnes som en mulighet de kalendere som Dreyer ga ut i mange år, at bildet kan være tiltenkt publisering der.

Dreyer's kalendere

KI angir om dette:
"Historiske kalendere fra Dreyers Grafiske Anstalt"
"Disse kalenderne ble trykket i Stavanger og er i dag populære samleobjekter. 
De inneholder gjerne gamle litografier, kunsttrykk, lokalhistoriske bilder eller kart."

Det har ikke vært lett å finne en samlet oversikt over disse kalenderne, og fastslå om Ketura sitt bilde av tre venninner ved Lundin er blitt brukt av Dreyer i en årskalender. 
Uansett så bekrefter bildet med de tre venninnene at Ketura og Dreyer hadde samarbeid over flere år.  

Tidvis er slike Dreyer-kalendere til salgs på FINN, se lenke under Kilde. 
Så kanskje dukker dette Ketura-bildet opp der .... etter hvert ....

Avslutning - Søragadå ved Lundin i dag
Det passer å avslutte bildeserien med å vise samme sted i dag:

Søragadå ved Lundin       28. september 2026         Foto: Jan Marton Jensen

Åpningsbildet er fra ca 1905.

I dag,120 år senere, fremstår stedet her like innbydende for fotografer til å forevige dette gate- og kulturmiljøet i Skudeneshavn.
Ros, respekt og takk til eiere av Lundin-huset som tar vare på denne kulturarven i Skudeneshavn.

Skudeneshavn   7. oktober 2026

Jan Marton Jensen  

PS:
På bilde 3 skulle det være mulig å gjenkjenne noen av personene.
Spesielt de to småguttene, rimeligvis brødre, som står inn mot gjerdet helt til venstre på bildet.
Kanskje noen kjenner igjen disse? 
Det kunne bidra til tidsangivelsen av bildet.

Kilde:
Olav K. Falnes
Valborg Godal Vold
Hanne Karin Sandvik

Skudenesbilder
Album: "Ketura Jacobsen-bilder"
https://goo.gl/photos/RUgqLjRt9RTvbLqb8

Nok et Ketura-postkort i serien "Parti fra Skudesnes" (samme som bilde nr 3 i blogginnlegget)
Mannen med hvit hatt og hunden finner vi også på dette postkortet
Her ser vi at Folkeskolen er bygget om til mønt tak, da kan vi tidsette bildet til 1909 eller senere
https://photos.app.goo.gl/4VL8X3aEgBXKTR5DA

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" 
Matr nr 150, Søragadå 13, Lundin-huset
Søkeord "Lundin"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007239?searchText=lundin&page=101 

1975
"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" 
Søkeord "Matr nr 146", eiendommen på åpningsbildet der gutten stikker hodet fram.
Om hans gjemmested oppgis under info om Matr 146 , Søragadå 16:
" For nordenden har stått et halvtekke inntil fjellet med lagerrom, privet og fjøs."
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007239?page=99&searchText=146 

Ketura sitt bilde fra ca 1905 av Matr nr 146/Søragadå 16, som viser dette tilbygget
https://photos.app.goo.gl/DkL6DeBcDc69ntFH7

Dreyer kalender
Til salgs på FINN
Søkeord: "Dreyer kalender"
https://www.finn.no/recommerce/forsale/search?q=dreyer+kalender 

10. august 2026
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Dreyer"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2026/08/fotohistorie-og-postkorthistorie-ketura.html 

Om Gustav Gundersen - Og om Fornyelse i Kanalvegen

Gustav Gundersen m/ familie            Tid: ca 1920        Foto: Ketura Jacobsen    

Innledning
Åpningsbildet her er av familien Gustav Gundersen foran huset deres, antatt omkring år 1920.
Fotografen er Ketura Jacobsen, originalen finnes i en samling etter henne.
Lokalkjente vil se at vi er i Kanalvegen ved Stykje og ser mot øst. Huset bak til venstre står der fortsatt, i forkant av Larsahaugen.
Familien Gundersen sitt flotte hus finnes ikke lenger, men sto til ut på 1970-tallet da det måtte vike plass for det forretningsbygget handelsmann Mørch førte opp her.

Nå kan dette området av Kanalvegen få en fornyelse, og nytt bolighus bli ført opp, inspirert av Gustav Gundersen sitt hus. 
Det kommer vi tilbake til, men først er det på sin plass å bli bedre kjent med Gustav Gundersen.

Minneord om Gustav Gustavsen
Ofte gir Minneord ved død en god beskrivelse av et liv, så her er det som ble skrevet i Haugesunds Dagblad den 15. juli 1931:

Hgsd Dagblad 15. juli 1931

"Dødsfall i Skudeneshavn"
"Handelsmann Gustav Gundersen døde mandag. 
Han var rodd utover til Geitung for aa se på en makrell-laas han skulde kjøpe. Mens han var derute falt han om i baaten rammet av hjerteslag, og døde før man kom til Skudeneshavn med ham. Avdøde var 70 år gml.

Med Gundersen er en meget kjendt og virksom mann gaat bort.
Han har drevet kolonialhandel, likesom han i en aarrekke like til det siste har hatt ekspedisjoner paa Island.

Dessuten har han hatt fiskefartøier paa snurpefisket og drevet saltning og eksport av torsk og sei.
Han har også vært opkjøper for Chr Bjelland, baade av fisk og hummer og ved Bjellands hermetikkfabrikk saa lenge den var i drift."

Familien Gundersen
I folketellingen 1920 er familien Gundersen oppført med:
- Gustav Johan Gundersen  (1861-1931)
- Gjertrud Lovise (Johannesdtr) Gundersen (1868 - )
- Lars Johannesen, adoptivsønn (1908 - )
- Marie Danielsen, adoptivdatter (1916 - )
- Bertine Johannesen, søster, hushjelp strykerske (1863 - )
- Pluss to jenter som ekspeditrise og kjøkkenpike
Her er fostersønn Leo Gundersen født i 1895 ikke med, som naturlig er for en sjømann. 

Gustav Johan Gundersen (1861-1931) kom fra Kvitsøy og slo seg opp i Skudeneshavn som handelsmann. I folketellingen for 1891 er han, 30 år gammel, talt opp på "Stykke" i Skudeneshavn.
Og i folketellingene har han dette yrket:
- i 1900 "Kjøpmand"
- i 1910 "Handelsmann", og kona har Bakeri
- i 1920 "Fabrikkbestyrer, Kolonialforretning"

L-49 - "Studebaker Light Six"
En handelsmann må ha standsmessig bil.
Vi ser da også på åpningsbildet at det er parkert en bil her, med en sjåfør sittende overskrevs på panseret.
Fingransking viser at bilen har nr L- 49. 

Studebaker Light Six 40 HK 1922 modell    Kilde: Wiki

Dette er en "Studebaker" personbil med 40 hestekrefter, og eier er oppført som G. Gundersen i "Bilboken for Norge"  både i 1922 og i 1925.
Studebaker var en meget populær bil på denne tiden og kom i flere utgaver. Modellen med 40 hk kan være "Light Six" eller Light Four".

Mest sannsynlig er det en Light Six- modell, denne ble det produsert flest av, fra 1918.
Se bilde  av denne som 1922-modell her.

At disse Studebaker-modellene var gode biler illustreres her; sitat fra Wiki:
"In the 1920s, 12 of the 14 Arizona counties issued Studebakers to their sheriffs, because of their reputation for power, reliability, and ability to withstand hard use and bad roads." 
- Denne "Big Six"- modellen ble kalt "Studebaker Sheriff".

Postkort med Gustav Gundersen sitt hus
Vi tar med et bilde til, et postkort der fotografen har stått på Larsahaugen og tatt bildet mot vest.
Og fotografen her er temmelig sikkert også Ketura Jacobsen. Hun har fotografert for postkortutgiver O. O. Berge, og motivet er typisk Ketura med en samling barn inne i motivet. Det er kjent at Ketura har fotografert til andre postkort utgitt av Ola O. Berge.

Postkort med "Eneret O.O Berge - Lars Olsen Forlag No 569"   ca 1910     Formidlet av Thorbjørn Vikre   

Gustav Gundersen sitt hus rives
Da har vi sett Gustav Gundersen sitt hus både mot øst og vest. Vi ser det har vært et stort og fint hus.

Gustav Gundersen-huset rives  på slutten av 1970-tallet
 Bildeeier: Håkon Jespersen

Størrelsen får vi et bedre inntrykk av når huset rives, en gang på slutten av 1970-tallet, se bildet av den pågående rivingen her. Bildeeier er Håkon Jespersen.
Gundersen-huset sto etter hvert i veien for ny og moderne handelsvirksomhet her. 
Man kan vel si at med rivingen ble den lokale handels-virksomheten videreført, og har endt opp med den Kiwi-butikken vi har idag i nærområdet.

Mer om Gustav Gundersen 
Det får vi vite i "Havrekster 2017", utgitt av Skudenes Historielag.
Der skriver Arnleif Jensen i artikkelen: "En biografi om min tyske bestefar" (dvs. om Alexius Ess):
Side 23:
"Gustav Gundersen var den eneste som overlevde krisen og klarte å reise seg etter etterkrigskrakket.
Alexsius og alle de andre sildesalterne i Skudeneshavn gikk konkurs. Verken Tyskland, Russland eller Polen kunne betale for all silden de hadde bestilt, og fra lageret stinket det råtten sild over hele Skudeneshavn."

Side 25: 
"Det var i 1919 at Alexsius solgte sitt hus til Gustav Gundersen, antakelig som delbetaling av gjeld."
Slik overtok Gustav huset i  Dr. Jensens veg 1, der Håkon Jespersen nå bor.
 
MK "Norseman"
Vi møter Gustav Gundersen igjen i historien om den siste emigrasjonsbåt fra Skudeneshavn i mai 1924: MK "Norseman", se blogginnlegg om dette under PS. 
Gustav Gundersen eide 2/3 av dette fartøyet, og i blogginnlegget vises risikoen ved fartøykjøp på 1920-tallet.
Gundersen kjøpte da verdien av fartøyet var falt fra kr 45.000 i 1919 til kr 10.000 i 1924.

Fornyelse i Kanalvegen 44
Så går vi over til nåtiden. I Kanalvegen 44 planlegges det nå en omfattende fornyelse. 
Mest endring blir det der Gustav Gundersen sitt hus opprinnelig sto, nå er det tilbygget med murveggene som dominerer synet der.
Se informasjon om dette prosjektet under Kilde: "80-tallet-Unike leiligheter"
Her ser vi ett av bildene som viser planene:

Planlagt ny utforming av Kanalvegen 44       Kilde: Arve Mørch 

Vi ser at den opprinnelige murbygningen er beholdt, mens tilbygget er erstattet av et eget hus i sveitserstil.
Disse planene vil ved utførelse løfte visuelt denne del av Skudeneshavn.
Og skape mer liv i dette sentrale strøket når bygningene fylles med mennesker, voksne og barn.   

Den som vil vite mer om prosjektet tar kontakt med Arve Mørch.

Avslutning
Flere slo seg opp i Skudeneshavn i jobbetidene under 1.verdenskrig, men klarte ikke motgangen da omslaget i økonomien kom på 1920-tallet.
Gustav Gundersen er historien om en som klarte brasene, han må ha hatt en blanding av teft, vågemot OG nøkternhet i forretningslivet. Og så har han hatt flere bein å stå på, herunder handelsvirksomhet.

Det ble for ham og familien bare i en generasjon.
Men handelsvirksomheten her ble ført videre av Mørch-familien.
Og nå kan strøket bli tilbakeført til slik det var da Gustav Gundersen med familie bodde her.

Skudeneshavn   22. september 2026

Jan Marton Jensen

PS:
Gustav Gundersen eide 2/3 av emigrasjonsfartøyet MK "Norseman".
Historien om dette, og om risikoen ved skipskjøp på 1920-tallet er omtalt i dette blogginnlegget:
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "MK "Norseman" - Det siste emigrasjonsfartøy fra Skudenes i mai 1924"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/05/mk-norseman-det-siste-emigrasjonsfarty.html

Kilde:
Arve Mørch
Håkon Jespersen

Juni 2024
Google Maps
Kanalvegen mot øst
https://maps.app.goo.gl/7YgXPDJpVSvfVDft6

2017
Havrekster - Årskrift for Skudenes Historielag
Arnleif Jensen /Jens Waage:
"En biografi om min tyske bestefar", side 19-25

2020
Havrekster - Årskrift for Skudenes Historielag
"Hus og beboere etter Toldus sine memoarer", side 11-19
Om hus nr 49, side 19

Wiki om Studebaker Light Six 40 HK
https://en.wikipedia.org/wiki/Studebaker_Light_Six

Juli 2026
https://80tallet.no/unike-leiligheter/ 

Spor dei sette: Ola O. Berge

Ola O. Berge    Foto: Ketura Jacobsen  Tid:  Ca 1905
Visittkortbildet eies av Synøve Weel Gjesdal

Innledning

Åpningsbildet er av Ola O. Berge. Han har vært hos fotograf Ketura Jacobsen i Skudeneshavn og er blitt fotografert til et visittkortbilde, dette eies av Synøve Weel Gjesdal. Året er rundt 1905.

Ola O. Berge (f.1872 i Valdres - d.1938 i Sandnes) kom til Skudeneshavn som lærer i 1898. Han dro fra Skudeneshavn til ny lærerjobb i Sandnes i 1912, senere der også bibliotekar, og lærer ved Sandnes Tekniske Aftenskole.

Vi tar for oss i dette blogginnlegget hans 14 år i Skudeneshavn, der han raskt var aktiv på mange samfunnsområder, i den viktige tiden i begynnelsen på 1900-tallet, da Norge ble selvstendig og kulturlivet blomstret. 
O.O. Berge, som han også er kjent som, har satt spor etter seg i Skudeneshavn på flere felt.

Født på Røn i Vestre Slidre i Valdres i 1872 har Ola tatt etter faren Ole Reiersen Berge, han var gårdbruker, men også lærer, klokker og kirkesanger, se bilde av faren under Kilde.

Ola O. Berge har tidlig kommet inn i "det gode selskap" i Skudeneshavn.
Det ser vi av dette bildet tatt i 1901 på Nordnes, og der O. C. Hansen er fotograf:

Kaffekos ved Slåttebræks pensjonat på Nordnes     Foto O.C. Hansen 1901   
Bildeeier: Synøve Weel Gjesdal

Bak på bildet er skrevet årstallet 1901 og disse navnene:

Sittende fra venstre: Lærer Langlo, Agnes Kristensen g. Mæland, Hanna Hansen g. Birkelund og Ola O. Berge
Stående fra venstre: Gunvald Slaattebræk, frk Elvebakken g. Opsal, ukjent, og Kaia Slaattebræk.

Ola O. Berge - Læreren
Det er lærergjerningen som bringer Berge til Skudeneshavn folkeskole i 1898. Her er han med på et lærerbilde fra ca. 1910:

Lærere ved Skudeneshavn folkeskole  ca 1910                      Foto: Ketura Jacobsen  

Her har 6 lærere fra Skudeneshavn folkeskole tatt turen til Ketura Jacobsen ca 1910 for å bli fotografert i hennes atelier.
Sittende fra venstre: Olai Riisdal og Ola O. Berge
Stående fra venstre: Frk Dalland (?), Matilde Hille, Jakob Sigurd Jakobsen og Kristiane Jakobsen

Vi kjenner lite til hvordan Ola O. Berge var som lærer, dette hans hovedvirke.
Men allsidig har han vært, han tok både sløydkurs, sangkurs og gymnastikkurs mens han var lærer i Skudeneshavn.

Søragadå 30  14. mars 2026  Foto: Jan Marton Jensen
Her åpnet Ola O. Berge bokhandel i 1906 i 1. etasje

Ola O. Berge - Bokhandleren 
Lærere er "bokens folk". Og det passer presist på Ola O. Berge. For i 1906 etablerer han den første bokhandel i Karmøy, i Søragadå 30, se bildet her.

I "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" finner vi under matrikkel 116, side 79:
"Lærer O. Berge startet i 1906 bokhandel i kramboden i første etasje".

Bokhandelen ble i 1910 solgt til Tora Jakobsen, senere gift Hillesland, og består i dag som "Hilleslands Bokhandel", 120 år etter starten i 1906.

 

O.O. Berge - Postkortutgiveren  

En bokhandler må ha postkort, slik var verden rundt 1905. Dette var postkortets storhetstid, og vi finner at O.O. Berge deltar med to serier.
På "Skudenesbilder", se under Kilde, er vist album med 10 postkort, de fleste har flotte motiv fra sentrum av Skudeneshavn.
Ett postkort viser en roer på Vikesjøen med Falnes kirke i bakgrunnen.
Alle postkortene har stedsangivelse på forsiden:
Den eldste serien er kalt kort og godt: "Skudesneshavn" og er utgitt ca 1907.
Den siste serien er kalt: "Fra Skudeneshavn", og er utgitt på "Lars Olsens Forlag" i Stavanger, ca 1909.

Vi tar med et av disse siste postkortene, og her er postkortet i en "sepia-utførelse", dvs en spesiell bildebehandling som gir postkortet en rødbrun, varm fargetone i stedet for tradisjonelt svart-hvitt:

Postkort "Fra Skudeneshavn"   "Eneret O.O. Berge - Lars Olsen Forlag"   Utgitt ca 1910  
Formidlet av Thorbjørn Vikre

På dette postkortet ser vi vestover mot Lahammer ca 1910. Vi ser begge sider av Kanalen, med handelsmann Gustav Johan Gundersen sitt hus (fra 1934 eid av Arne Mørch)  i forgrunnen til venstre, og Bjelland-fabrikken midt i bildet på vestsiden av Kanalen.

 

Ola O. Berge - Sang og Musikk 
Vi vet at Berge i folketellingen i 1900 er notert med yrke: "Lærer, Organist".
Vi henter mer info om Ola O. Berge sin innsats i det lokale musikklivet fra Daniel M. Høines sitt store verk fra 2014:
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år 1906-2006 - Skudeneshavn Musikkorps", 160 sider, se lenke under Kilde.
Allerede på side 19 finner vi en god beskrivelse av Ola O. Berge.

Daniel skriver i et fyldig avsnitt (utdrag):  

 

"Dirigent Ola O. Berge"
"Berge viste seg å være en aktiv person, og tok ivrig del i den kulturelle delen av virksomheten her. Han var med i ”Det frisinnede ungdomslaget” som hadde startet i 1891. I boka si ”Skudeneshavn” skrev telegrafbestyrer Johannes Hellesland om ham: 
”Da Lima blev lensmann i Høiland og Sandnes og flyttede herfra, blev lærer O. Berge formann så længe han var lærer her. Berge var en iherdig kar som hadde satt sig som maal aa utjevne en misforstaatt standsforskjell blant ungdom og eldre med.”

Kort tid etter at ungdomslaget var stiftet, begynte det med sangkoret ”Vårblom”. Berge var med. Da dirigent Olai O. Næsheim flyttet fra stedet, overtok Berge dette vervet.

Det første korpset
I 1906 ble Berge dirigent for stedets første musikkorps. Korpset kjøpte inn 12–13 instrumenter. De var kjøpte opp fra et tysk militærorkester. Trolig spilte også dirigenten et instrument. Dette var en ganske god besetning i denne tiden.  Øvelsene ble holdt i Folkeskolens gymnastikksal."

Vi ser at Ola O. Berge, foruten å være organist, var 
- Dirigent for sangkoret "Vårblom"
- Stiftet "Skudenes Musikkkorps" i 1906 og var fra starten korpsets dirigent

At det var Berge som var drivkraften ble tydelig da han flyttet til Sandnes i 1912.

Musikkorpset gikk i stå, Daniel M. Høines skriver om flyttingen side 20:
"Dette ble en påkjenning både for ungdomslaget og korpset. Faktisk lå korpsbevegelsen i Skudenes nede i en rekke år. Korpsinstrumentene ble lagret på loftet i Barneskolen fram til 1918. Da kjøpte barneskolen dem. Det er tydelig at noen følte et savn. Med tiden måtte noe gjøres." 
 

Ola O. Berge - "Skudenes frisindede ungdomsforening"
Dette ungdomslaget ble stiftet i 1891.
Formann var da lensmann Lima, men han flyttet til Sandnes, da overtok etter hvert Ola O. Berge ledervervet.
I 1908 er det Berge, da formann i "Skudenes frisindede ungdomsforening", som skriver under som kjøper av tomten i Kirkevegen, for kroner 400,  der Ungdomslagets hus etterpå ble reist. 
Slik fikk Skudeneshavn ungdomshus, og senere kino.

Lenke til kontrakten fra 1908:
https://photos.app.goo.gl/KPxcBGpPLsGaHYj28

Hvordan finansierer man et ungdomshus?
Da hjelper gode lokale krefter til, og i dette tilfellet de lokale kvinnene  i den opprinnelige "Orgelforeningen" som senere ble "Parkforeningen" i Skudeneshavn.  Damene der støttet både skogsaken v/ Dr. Jensen og Ungdomshus-saken v/ Ola O. Berge. 
Dr. Jensen og Berge kranglet om hvem som skulle få mest av midler som Orgelforeningen ville donere.
Damene valgte å støtte ungdomssaken, Ola O. Berge fikk 2/3 av de tilgjengelig midlene, og Ungdomshuset ble raskt bygget.

Ola O. Berge - Ketura Jacobsen 
De har kjent hverandre særdeles godt. Ved folketellingen i 1900 er Ola O. Berge leieboer hos familien Jacobsen i Kaigata 8, der den 10 år yngre Ketura Jacobsen er datter i huset. 
Ved folketellingen i 1910 bor Berge, nå med familie, i Torget 1, til leie hos jordmor Ellen Johanne (Hanna) Weibell, som har overtatt denne eiendommen i 1908.
Vi vet ikke når Ola O. Berge flyttet fra Kaigata 8 til Torget 1, men kanskje det er tiden da Ola og hans frue Hilma fikk sitt første barn, Marit, da kommer vi til året 1904. 

Kaigata 8  i Skudeneshavn   
Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       
Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland

 

Da får vi 6 år fra 1898 til 1904 der Ketura og Ola O. Berge har vært under samme tak, fra det året Ketura var 16 år og skulle gjøre sitt valg av livsløp. 
Ketura valgte fotografyrket, et selvstendig og aktverdig yrke for kvinner som ville ha en egen inntekt på denne tiden. Rimeligvis har Ola O. Berge gitt Ketura oppmuntring til hennes valg. 

Ketura ble atelierfotograf i Skudeneshavn, etter O.C. Hansen, i 1902. Og vi vet at det er hun som har fotografert flere av postkortene som Ola O. Berge ga ut mens han var bokhandler. En samling av originale glassplater etter Ketura viser dette.
Vi tar også med at Ketura var medlem av sangkoret "Vårblom", der Ola O. Berge var dirigent. 
Se bilde av "Sangforeningen Vaarblom Skudenes 1908" under Kilde. Her sitter Ketura i fremste rekke til venstre.

Avslutning

I 14 år var Ola O. Berge i Skudeneshavn, før han reiste til Sandnes og fortsatte som lærer og bibliotekar der.

Han har etterlatt seg mange spor i Skudeneshavn sin historie, som dette blogginnlegget viser.

Han kom som lærer, og vi skulle gjerne visst mer om hans virke som lærer, hva han huskes for og hva han innprentet elevene.
Det vet vi ikke, men kanskje finner vi noe av svaret hos hans eldste datter Marit Berge (1904 -1991), som hadde 8 av sine første oppvekstår i Skudeneshavn.

Marit Berge ble "lærer, rektor, skoleforsker, og kvinnesaksforkjemper", ifølge Wikipedia, som også angir:
"Hun var en av sin tids mest kjente skolefolk i Norge, og utgav bl.a. boken Norsk skolepolitikk (1960)", se Kilde. 

Nå har vi vist hva Ola O. Berge fikk til i Skudeneshavn i sine 14 år her.
Kanskje historiefolk i Sandnes skulle komplettere bildet av Ola O. Berge om hans virke der.
Da fikk vi ta del i hele livsløpet for en av de vi husker for de "Spor dei sette".

Skudeneshavn 8. september 2026

Jan Marton Jensen

PS:
Et par ord om Jakob Sigurd Jakobsen som er på lærerbildet over her.
Han kom fra Stavanger til Skudeneshavn som ny skolesjef i 1909/1910. 
I 1922 ble han bestyrer på Utgarden.
Hans sønn er Sigurd Jakobsen som har skrevet Skudeneshavnsangen "Byen min", mens han var krigsfange i Tyskland under 2. verdenskrig.
Mer om dette her:
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal
Lars Magne Nes
Thorbjørn Vikre
Merete Sønsterud

Wiki
Marit Berge
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Berge

Seniornett Skudenes
Info om "Fotografer og Postkort-aktører i Skudenes"
Ola O Berge:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/o-o-berge

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Ola O. Berge
https://goo.gl/photos/gD7VqJS3yiB5Htpf8

Skudenesbilder
Album "Skolebilder Skudeneshavn folkeskole":
Hele albumet: Lenke
Lærerbilde 1 der Ola O Berge er med: Lenke
Lærerbilde 2 der Ola O Berge er med: Lenke

1934
Nasjonalbiblioteket
Arne Espeland
"Norske skolefolk"
Ola O. Berge side 175:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023?page=173

Digitalt Museum
Bilde av "Ole Reiersen Berge, lærar og klokkar" - Far til Ola O. Berge
https://digitaltmuseum.no/0210111443772/ole-reiersen-berge-laerar-og-klokkar

16. april 2014 
Daniel M. Høines
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år 1906-2006 - Skudeneshavn Musikkorps", 160 sider
Om Ola O. Berge, gå til side 19-20:
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dURlVmNURvd1FxaGxUVjlQY0tSWUczc0J6azNV/view?usp=sharing&resourcekey=0-s9QHD1B8MUFbAd6xSey_cA 

1908
Kolorert bilde på Tidsmaskinen av "Vaarblom" i 1908
https://tidsmaskinen.no/p/63975c982e783c590f1bf742

 

Hus på vandring: Visnes > Skudeneshavn > Langåker

Hans Hillesland (1890 -1977)  foran Kirkevegen 12  ca 1910-1920
På skiltet: "T.D. Hillesland. Mel og husholdningshandel. Agent for Oltedals veveri"
Postkort i eie av Hans Magnus Hillesland 

Innledning
Slik så en av de mest sentrale eiendommene i sentrum av Skudeneshavn ut omkring 1. verdenskrig.
Vi er i krysset mellom Kaigata og Kirkevegen, nåværende "Hilleslands Bokhandel", gateadressen er Kirkevegen 12.

I 1893 startet Torgils Didriksen Hillesland (1857–1939) landhandel her, i et hus som han skaffet seg, da var han 36 år. 
Torgils var opprinnelig lærer, men bestemte seg for å ta sjansen på å starte butikk på et sted som da var langt fra bykjernen i Søragadå. 
Varespekter annonserte han på utvendig skilt slik:
"T.D. Hillesland. 
Mel og husholdningshandel. 
Agent for Oltedals veveri"

 

I Havrekster 2024 er huset omtalt side 15 med bl.a.
"T.D. Hilleslands eftf,  kolonialbutikk, ble drevet her, først av T.D. Hillesland selv i 1893. 
Det gamle huset, en trebygning ble revet ca 1920, og erstattet av et murhus".

Det er dette murhuset vi i dag kjenner som "Hilleslands Bokhandel", et av de mest sentrale eiendommer i dagens bysentrum i Skudeneshavn, se bilde av huset tatt i 2024 på Google Maps under Kilde.
Her har det vært handelsvirksomhet sammenhengende siden 1893, de første 27 årene i dette trehuset vist på åpningsbildet.

Hvor kom huset fra?

I en artikkelserie i Haugesunds Avis fra 2017 om nærbutikker får vi vite om "Hillesland før bokhandelen":
"Selve huset var flyttet fra Visnes hvor det på 1860-tallet ble etablert gruve-virksomhet. 
I 1920 var dette huset nok en gang på flyttefot – til Langåker denne gang. 
Torgils Didriksen Hillesland fikk i stedet bygget murhus på samme tomten."
Se Kilde.

Huset var flyttet fra Visnes 
Det kan ha virket inn på Torgils sin satsing i 1893 at han fikk fatt i et rimelig hus fra Visnes, der var gruvevirksomheten under reduksjon på denne tiden, folk flyttet derfra, og det må ha vært "kjøpers marked" for brukte hus.

 

Kobberforekomsten på Visnes ble oppdaget av en fisker som måtte "et nødvendig ærend i land" på naturens vegne. Da merket han fargen i grunnen og skjønte at her var det interessante malmer. 
Dette var i 1865, "Visit Visnes" skriver:

 

Om Torbjørn Brueland i 1865   Kilde: Visit Visnes

Dette ble starten på et industrieventyr på Karmøy
Skjerper Brueland og medhjelper Mauritz Kartevold (se under Kilde om ham) fikk kontakter i Belgia, så utvinning kunne realiseres.
Store Norske Leksikon angir:

Gamlegruva i drift 1865-1894      Kilde: Visit Visnes

"To lokale skjerpere fant kobberholdig svovelkismalm i 1865 og inngikk avtale med det belgiske selskapet Antwerpen Grube-Compani representert ved bergingeniør Charles Defrance, som ble verkets direktør."

 

Resten er historie, som kan leses under Kilde.
Her vises et bilde fra "Gamlegruva" som var i drift fra 1864 til 1894.

Og gruvevirksomheten på Visnes ble raskt den største i Norge:

Store Norske Leksikon: 
"I årene 1869–1873 og 1878–1886 var Vigsnes kobberverk Norges største bergverk målt i sysselsetting, som kulminerte med 678 arbeidere i 1882. Det ble bygd opp et velordnet gruvesamfunn med nærmere 3000 innbyggere på det meste, derav over 1800 i gruvebyen på verkets eiendom. 

Vigsnes-samfunnet ble fraflyttet da verket ble nedlagt i 1894. Gamle Vigsnes gruve var nærmest utdrevet, og kobberprisene hadde sunket."

Langåker bnr 33    1955 
Kilde: Norges Bebyggelse Rogaland - Nordre del

Flytting til Langåker 1920
Etter at huset fra Visnes i 27 år hadde gjort sin jobb i Skudeneshavn ble det flyttet videre til Langåker i 1920.
Det er ganske sikkert at det er dette T.D. Hillesland-huset som vises her på Langåker bnr 33 i 1955.

Vi ser at husene har samme utforming, jfr plasseringen av vinduene, og også av pipa.
Det angis at huset kom til nåværende eier Ole Larsen på Langåker i 1920. Det stemmer med året huset forlater Skudeneshavn.

Sten Simonsen har sett på eierskapet for Langåker bnr 33, og finner tett "Hilleslands slektsforbindelse" mellom Ole Larsen f. 1884 og Torgils D. Hillesland f. 1857. De har faktisk felles stamfar fra Hillesland bnr 4.

 

Huset på Langåker sto til 1975. Da ble det revet og nytt hus oppført her i "Jereveien" på Søre Langåker. 

Avslutning
Ved riving i 1975 har dette huset hatt en alder av over 100 år, og har opplevd 
- I 28 år: Unik industrireising på Visnes med et lokalsamfunn på over 3000 mennesker, med elektrisitet og sykehus før mange andre i Norge
- I 27 år: Skudeneshavn der husets plassering etter hvert ble sentral i byutviklingen for Skudeneshavn, og der huset har hatt åpningsetappen på, til nå, 133 års sammenhengende handelsvirksomhet
- I 55 år: Søre Langåker i rolige omgivelser på landet ...

 

Hus ble i de tider bygget for gjenbruk.
Med historien om dette huset blir vi minnet om god ressursbruk.
Og at bygninger er viktige "byggeklosser", her bokstavelig talt, for samfunnsutviklingen.

 

Skudeneshavn   22. august 2026

Jan Marton Jensen 

 

PS:
På åpningsbildet er det sønn av Torgils D. Hillesland, Hans Hillesland (1890-1977), som står under skiltet.
Hans ble gift i 1921 med bokhandler Tora Jakobsen, g. Hillesland (1886-1972), og slik fikk vi bedriften vi kjenner som "Hilleslands Bokhandel". 

Kilde:
Hans Magnus Hillesland
Sten Simonsen
Aleksander Hauge

2024
Skudenes Historielag 
Om huset i Kirkevegen 12
"Havrekster 2024", side 15, hus nr 108

22. oktober 2017
Haugesunds Avis
Alf Henden og Henry Thorsen
"Nærbutikkene - Hillesland før bokhandelen"
https://www.h-avis.no/narbutikkene/puls/skudeneshavn/hillesland-for-bokhandelen/s/5-62-499841

Juni 2024
Kirkevegen 12 som murhus:
Google Maps: Lenke

Om Visnes Kobberverk
https://www.visitvisnes.no/
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigsnes_Kobberverk
https://snl.no/Vigsnes_kobberverk

Om Mauritz Kartevold (1833-1922)
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritz_Kartevold

Juni 2024
Eksempel på hus fra Visnes som fremdeles er i bruk
"Kirkens Bymisjon", Bjørnsons gate 54, Haugesund
Google Maps: Lenke
 

Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Dreyer

Original glassplate 12x9 cm "Skudenes havn" som ble postkort hos Dreyer i Stavanger i 1906
Foto: Ketura Jacobsen Eier av glassplate: Olav K. Falnes

Innledning
Dette flotte og stemningsfulle åpningsbildet, med sin spesielle lyssetting, er en original glassplate 12x9 cm.
Her har fotografen gravert inn "Skudenes havn", så vi vet hvor vi er.
Bildet er tatt ca 1905, og glassplaten er del av et stort materiale etter fotograf Ketura Jacobsen (1882-1967), tatt vare på av Olav K. Falnes.

Det er et flott motiv, et naturbilde der himmel og hav er hovedmotivet, og der menneskene, her i en liten robåt, blir små i naturens velde.
Man kan forstå at dette bildet i stort format har vært populært i Skudeneshavn, man finner det i flere hjem i byen, herunder hos Ketura selv, der det hang i stuen over pianoet.

Postkort: "Paa Skudesnes Havn."    "Dreyer, Stvgr."
"Eneret 1906.  Ketura Jacobsen."  Eies av Hans M Hillesland

 

Ketura og Dreyer
Vi finner også bildet utgitt som postkort av Dreyer i Stavanger i 1906.

Da er det del av en serie på tilsammen åtte postkort, seks fra Skudenes og Skudeneshavn, og to fra Bokn.
Alle er fotografert av Ketura, det fremgår tydelig av postkortene, der er angitt: "Eneret 1906  Ketura Jacobsen". 

Dreyer i Stavanger ble grunnlagt i 1846, og etablerte reproduksjonsanstalt i 1897, kalt "Ætseriet".
Dreyer sto for teknologiske nyvinninger innen trykking av fotografier. Dermed kunne postkort masseproduseres.
Se info under Kilde.

Det er således en veletablert bedrift Ketura har fått innpass hos allerede i 1906, i en alder av 24 år, og bare noen få år etter at hun etablerte seg som fotograf i Skudeneshavn.

At hun også har fått trykket "Eneret 1906  Ketura Jacobsen" på bildesiden, det viser at hun har hatt tyngde hos Dreyer når postkortene skulle utformes.
Og å få utgitt hele åtte postkort vitner om at Dreyer har satset på Ketura.
Det må ha betydd mye at Ketura allerede i 1905 var etablert hos postkortutgivere med sitt samarbeid med Alstrup i Oslo, se eget blogginnlegg om dette under Kilde. 

Seks av postkortene er fra Skudeneshavn 

Postkort: "Indseilingen til Skudesnes - Fiskerne kommer"  
Dreyer, Stvgr     "Eneret 1906.  Ketura Jacobsen."  
Eies av Lars Magne Nes

Motivene her er:
- "Paa Skudesnes Havn"  (åpningsbildet)
- "Indseilingen til Skudesnes - Fiskerne kommer"  (vises her)
- "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten"  (se eget blogginnlegg om dette under Kilde)
- "Gaarden Syre Skudesnes"
- "Falnes Kirke - Skudesnes"
- "Det indre af Falnes Kirke - Skudesnes"

Det er lenke til album av disse postkortene under Kilde.

To av postkortene er fra Bokn
Motivene er:
- "Vatneland - Bokn"
- "Bokneberg - Bokn"

Vi viser det siste postkortet under her.
Det skiller seg ut ved at hele billedflaten er tatt i bruk, noe som var blitt vanlig i 1906.
"Eneret 1906 - Ketura Jacobsen" finner man nå trykket på tekst-/adressesiden.

Postkort: "Bokneberg - Bokn"     Utgitt 1906 av Dreyer Stavanger     Foto: Ketura Jacobsen
På tekstsiden: "Enerett 1906  Ketura Jacobsen"       Postkorteier: Lars Magne Nes

Avslutning
Med to store postkortutgivelser i 2005 (Alstrup) og 2006 (Dreyer) har Ketura Jacobsen tidlig sikret grunnlaget for sin fotografvirksomhet i Skudeneshavn.
Men det er noe forknytt over postkortene utgitt av Dreyer i 1906, hele bildeflaten er ikke utnyttet.
Formatet Dreyer velger i 1906 er en hybridløsning, der adressesiden også har tekstside, slik det ble lovlig i Norge for innenlands forsendelser fra 25. februar 1905, se info om dette under Kilde. 
Da kunne hele bildesiden vært nyttet til motivet, men det er ikke tilfellet her hos Dreyer. Vi ser da også på eksemplet over at det er skrevet tekst på bildesiden, der ca 1/3 er satt av til tekst.

Bare for det siste bildet fra Bokneberg er hele bildeflaten tatt i bruk, slik det var lov, og vanlig, i 1906.
Da kan det være at kontakten mellom Ketura og Dreyer har startet tidlig i 1905, og daværende postkortutforming lagt til grunn. Og så har arbeidet med utgivelse tatt tid, og bare det siste postkortet fra Bokneberg ble i fullformat.

Ketura har nok sett at det lille bildeformatet ikke viste fotografiene hennes på skikkelig vis, jfr en sammenligning av åpningsbildet med postkortet med samme motiv.
Men på den annen side, med det valgte formatet, ble det tydelig plass på forsiden til "Eneret 1906  Ketura Jacobsen".

Og slik reklame har vært viktig for en ung fotograf, og det har nok talt mye for Ketura.

Så fotografert har hun da også gjort for flere kjente postkortutgivere i Skudeneshavn, både for Ole Bjerga, Hanna Knudsen og Ola O. Berge. 
Ketura hadde tidlig postkort-fotografering på CV' en sin.


Skudeneshavn 10. august 2026

Jan Marton Jensen

PS:
En liten detalj om språkbruk: 
- Ketura har på åpningsbildet gravert inn stedsnavnet på original glassplate som "Skudenes havn"
- Dreyer har rettet dette til "Skudesnes Havn"
- Og så har Dreyer tilføyd den feilaktige preposisjonen "Paa"
Tydeligvis har utgiver Dreyer styrt språkbruken på postkortene

Kilde:
Olav K. Falnes
Hans Magnus Hillesland
Lars Magne Nes

Trykkeriutvikling/Dreyer 
https://www.iddis.no/norsk-grafisk-museum-blog/dreyers-boktrykkeri-og-forlag

Trykkeriutvikling/Dreyer
https://www.iddis.no/norsk-grafisk-museum-blog/klisj%C3%A9anstalt

"Ætseriet" hos Dreyer
https://digitaltmuseum.no/011015067850/aetseriet?i=2&aq=text%3A%22%C3%A6tseriet%22

Skudenesbilder
Album : "8 postkort fra 1906 utgitt av Dreyer - Fotograf: Ketura Jacobsen"
https://goo.gl/photos/BH1D6obELiWMeXaq5 

2. mars 2021
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Et unikt postkort fra 1906: "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten."
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/03/et-unikt-postkort-fra-1906-fra.html 

22. juni 2026
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Alstrup og Dinesen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2026/06/fotohistorie-og-postkorthistorie-ketura.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001 

1905-1907
Delt adresseside på postkort ble lovlig for innenlands forsendelse i Norge fra 25. februar 1905.
Etterhvert ble slike postkort lovlig å sende utenlands, etter avtale med det enkelte land.
Her er vist dato for slike avtaler land for land 1905-1907
https://photos.app.goo.gl/AmJbc7sd6UTUzMV98

Historiemøte på Sandhåland 11. juni 2026 - "Krigsminner - Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"

Fra møtet på Sandhåland bedehus 11. juni 2026
Om  "Krig og okkupasjon under 2. verdenskrig 1940-1945"           Foto: Eivind Nordbø

Innledning   
Åpningsbildet er fra Sandhåland bedehus den 11. juni 2026. 
En lydhør forsamling i et fullsatt bedehus fikk høre om krig og okkupasjon, med utgangspunkt i et nylig utgitt hefte:
"Krigsminner" - "Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"

"Krigsminner" av Johannes Johannessen
Utgitt av Skudenes Historielag 2025
Redaksjon og bilder: Ørjan Iversen

Det er Johannes Johannessen (1930-2015) som fører pennen.
Med utgangspunkt i familiens landhandel på Sandhåland har han fått med seg det meste som skjedde i nærområdet. Både på Sandhåland, Hemnes og Dyrland var det omfattende tysk aktivitet i de fem år lange okkupasjonsårene.

Johannes sine noteringer er stilt til disposisjon av familien, og er nylig utgitt av Skudenes Historielag. 
Under møtet på bedehuset den 11. juni var det presentasjoner og innlegg av:
- Jan Marton Jensen
- Rune Hemnes
- Erling Nordbø
- Olav Magne Johannessen

Jan Marton Jensen innledet og minnet om at dette var det 8. møte i det lokale historieprosjektet, se dokumentasjon av dette under Kilde.
Dagens tema var 2. verdenskrig, slik den opplevdes i små lokalsamfunn på Karmøy  i fem lange år under okkupasjon.

Da Johannes Johannessen sine erindringer fra disse årene kom på bordet, var det klart at hans noteringer hadde en videre interesse.
Og det ble lagt opp til en utgivelse av Skudenes historielag.

Jan Marton Jensen presenterte heftet, og nevnte flere eksempler på ny informasjon som ble gitt. Dr. Tvedt i Skudeneshavn er nevnt flere ganger. Og Johannes bidrar selv ved å "vri på slangen", så Dr. Tvedt kunne få ekstra bensin. Likeledes er det Johannes som mot krigens slutt skal informere Dr. Tvedt om antall tyskere som er i lokalområdet. Da er antallet tyske soldater forkledd som "prisen på en sykkel" som er til salgs på Sandhåland. "Sykkelprisen" er kr 175 formidler Johannes pr telefon. Dr. Tvedt svarer: "Takk Johannes, jeg får tenke på handelen en stund, hils til far din".  
- Dette er et par eksempler på innholdet i heftet ... her får vi et lite innsyn i motstandsarbeidet.
Men heftet inneholder mye, mye mer.

Johannes nevner det store radaranlegget på Dyrland og radarmasta på Sandhåland.
I et eget blogginnlegg er vist hvilke avanserte anlegg dette var, og hvordan utstyret på Dyrland og Sandhåland samarbeidet om å identifisere innkommende fly og styre beskytningen. - Disse anleggene var de mest moderne tyskerne hadde under 2. verdenskrig. Se eget blogginnlegg om dette radarutstyret under Kilde.

Rune Hemnes gikk grundig gjennom det store festningsanlegget på Hemnes, hvordan det påvirket lokalsamfunnet, og hvordan det var bygd.  Åpningsbildet øverst er fra hans presentasjon.
Rune understreket hvor mye mer solid Hemnes, og Syreneset, er bygget i forhold til Falnes.
Allerede i 1940 ble Falnes-anlegget bygget, for å ta kontroll over Karmsundet og innseilingen til Stavanger.
Da bygget man slik den teknologiske standarden var opp mot 2. verdenskrig.
Men i løpet av krigen var den tekniske utviklingen i krigsmateriell meget stor, og nye anlegg måtte bygges forsterket, og innpasses i landskapet,  slik det er gjort på Hemnes og på Syreneset.

Eksempel på utviklingen i krigsmateriell vises her med en KI-tekst for Tanks:

"KI: Tank warfare evolved rapidly between 1939 and 1944"
"In 1939, armies relied primarily on light, thinly armored tanks (under 20 tons) equipped with small-caliber guns. By 1944, the battlefield was dominated by heavy, well-armored medium and heavy tanks (30-45 tons) with high-velocity cannons designed to pierce thick armor. [1, 2, 3, 4]"

 

Erling Nordbø ga flere eksempler på personlige opplevelser under okkupasjonen. Han understreket hvor avstengt lokalsamfunnet var, det var tyske kontrollposter på hovedveien, både på Sandhåland, og på veien opp mot Ferkingstad kirke. Erling sin personlige opplevelse fra fredsdagene i mai er gjengitt i blogginnlegget om dette fra 2020, se Kilde. 

Olav Magne Johannessen fortalte om Johannes, og takket på vegne av familien for at Johannes sine erindringer nå var utgitt, og tilgjengelige for ettertiden. Dette var gildt.

Avslutning
Jan Marton Jensen avsluttet møtet med å ta fram Johannes sin egen avslutning i "Krigsminner".

Johannes skriver: 

"Den 6. mai om kvelden kom en buss fra Haugesund pyntet med 2 små flagg, vi undret oss svært over dette synet.
Dybvik heiste flagget og vi var sikker på at nå tok tyskerne Dybvik ganske snart. 
Men nei, de så nok flagget, men de visste nok bedre enn oss om stillingen.

Etter orgel-leksjonen på Lie syklet vi etter radioen vår. 
Det var fred, og jeg kan ikke vente at noen som ikke var med på denne tiden skal forstå hva vi tenkte og følte.
De mørke blendingsgardinene ble aldri mer brukt, en ubeskrivelig glede var bare denne lille tingen." 

Og helt til slutt skriver Johannes:
"Jeg har forsøkt å gi et lite overblikk av vår situasjon i årene 1940-45, ganske meget kunne vært lagt til av både onde og gledelige ting fra den tiden.

Må det aldri skje igjen!"          Johannes Johannessen 


Skudeneshavn   31. juli 2026

Jan Marton Jensen

Kilde:
Johannes Johannessen (1930-2015)
Olav Magne Johannessen
Rune Hemnes
Erling Nordbø
Ørjan Iversen, redaksjon og bilder

14. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudenes og Skudeneshavn i mai 1945"
Her er innlegg fra Sandhåland av Erling Nordbø og Svanhild Svoldal Djuve
Gå til Kommentarer under blogginnlegget for å finne Johannes Johannessen sin beskrivelse
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

31. desember 2022
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Historien om Sandhåland"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/12/historien-om-sandhaland.html

31. desember 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Krigsminner - Radarsystem på Dyrland og Sandhåland"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/12/krigsminner-2-verdenskrig-radarsystem.html

Om utviklingen av tanks
https://en.wikipedia.org/wiki/Tanks_in_World_War_II

 

11. juni 2026
Historieprosjektet på Sandhåland
Dokumentasjon på nettstedet "Sandhåland Skule"
Referat fra Historiemøtet 11. juni 2026: "Krigsminner" - 2. verdenskrig 1940-1945"
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/historieprosjekt/m%C3%B8ter/krigsminner-juni-2026 

 

11. juni 2026
Historiemøtet 11. juni 2026
Jan Marton Jensen sin presentasjon
https://photos.app.goo.gl/AM1PTs8TAnkPK7D76

Fotohistorie og Postkorthistorie: Hvem er fotograf COL fra Stavanger som har tatt "Skutenes"- bilder?

Postkort  "Parti fra Skutenes"                  "Fot COL Stvgr"       Poststemplet i desember 1915
 Postkorteier Lars Magne Nes

Innledning
Vi kjenner oss godt igjen i åpningsbildet, der vi ser nedover Kirkeveien mot sentrum av Skudeneshavn.
På høyre side har vi O.C. Hansen sitt nye hus fra 1910, med det tydelige innhegningsgjerdet.
Og så ser vi at et arbeidslag med en løftekran er i ferd med bygge grunnmuren til et nytt hus her i Kirkeveien, det må være huset som nå har gateadresse Nylund 2. 

Kortet er sendt som julehilsen og er poststemplet "Skudesnæs" 22. desember 1915.

Men hvem er fotograf "COL"?
På høyresiden ser vi at fotografen har gravert inn sitt bumerke i den originale glassplaten:
"Fot COL Stvgr".
Hvem er det? 

Det viser seg at der er flere bilder tatt av samme fotografen i Skudeneshavn, men så langt er det ikke klarlagt hvem denne fotografen kan være.
Det er rimelig å anta at COL kan indikere fotografens initialer, og tidsmessig er vi opp mot 1. verdenskrig.
Da har vi en aktuell kandidat: Carl J. Olsen. Her har vi C i fornavnet og Olsen i etternavnet, og tidsmessig passer han meget godt inn.

Carl J. Olsen     Susanne Bonge side 312

Om Carl J. Olsen (1889- )

Han er født 1889 i Arendal, og i folketellingen i 1910 bor han hjemme med yrke "annenstyrmann".

Men så må han ha fått lyst å gå i land og prøve seg som fotograf.

For fra 1912 oppgir Susanne Bonge ham som "reisefotograf" med base i Stavanger.

Og hvor drar en nyetablert 23 år gammel reisefotograf når utgangspunktet er Stavanger?  
Da er turen til Skudeneshavn kort.
En ferjetur på bare noen timer, og en spasertur på ikke mange minuttene, og man får med seg flere lokale motiver.
Det viser seg at COL har tatt flere bilder som er blitt postkort med samme tittel: "Parti fra Skutenes."

Tidsmessig er vi i 1915 og 1916, da viser poststemplingen at kortene er tatt i bruk.

Lars Magne Nes har fire av disse "Skutenes"- postkortene, se utgang til album under Kilde. 

 

Om "Skutenes" og Tora Jakobsen
Skrivemåten for stedsnavnet gir oss en ny ledetråd i søket etter fotograf/utgiver av disse postkortene.
"Skutenes" er en uvanlig skrivemåte, de offisielle stedsnavn har vært "Skudesnæshavn/Skudesnæs/Skudeneshavn og Skudenes". Og dette finner vi igjen i poststemplene og på brev og postkort.

Så hvem har utgitt postkort med stedsnavnet "Skutenes"?
Vi kjenner bare en postkortutgiver som bruker denne skrivemåten: Tora Jakobsen.
Hun overtok bokhandelen opprettet av Ola O. Berge i 1910, og hennes postkort har "Skutenes" som stedsnavn. 

Under Kilde er vist bilder/postkort utgitt av Tora Jakobsen.

Vi tar med et av hennes "Skutenes"-postkort, fra samme motivsted i Kirkeveien som COL hadde:

Postkort "Parti fra Skutenes havn."     "Eneret: Tora Jakobsen"      Postkorteier: Mie Helgesen

Vi ser at dette bildet er tatt en tid senere. Det nybygde huset i høyre billedkant er reist, men ikke bordkledd, konstruksjonen skulle "sette seg" før det ble gjort ferdig med ytterkledning.

Motivmessig er den store forskjellen fra åpningsbildet alle personene som er med på bildet. Vi ser både barn og voksne, til sammen ca 15 personer.  I tre puljer skaper de dybde i bildet, og vi forstår avstandene bedre.
Dette virker være en annen fotograf enn COL med åpningsbildet, og minner mest om slik Ketura Jacobsen fotograferte miljøer med barn og voksne som del av motivene.   

Hvem fotograferte bildene til Tora Jakobsen sine postkort?
Det angis at Tora Jakobsen ikke fotograferte bilder selv til sine postkortutgivelser. Så da har hun gjort avtaler med aktuelle fotografer, og det kan være flere mulige, både lokale og tilreisende. Ketura Jacobsen er det naturlig å nevne, men utvalget av villige fotografer har vært godt, det sørget såkalte "reisefotografer" for.

Og i forhandlingene om utgivelse av postkort har nok både priser og rettigheter vært forhandlingstema:
- Postkortforlaget og Salgsleddet, butikker og bokhandel, hadde forhandlingsstyrke og ønsket seg "Enerett". 
- Fotografen ønsket å få sitt navn angitt, spesielt i en oppstartfase i faget, for å markedsføre seg selv som fotograf. 
Derfor ser vi for postkort mange varianter av hvem som har "Enerett".

Avslutning
Åpningsbildet er et "Skutenes-"postkort med angivelse av "COL" som fotograf.
Det spesielle er at originalbildet for postkortet er kjent, det er publisert i "Gamle Glimt fra Skudenes og Skudeneshavn", Bind 1, side 71. Dette bildet eies av Hans Magnus Hillesland, og da har vi  forbindelsen til Tora Jakobsen.

Da kan vi tenke oss:
Carl J. Olsen har vært i Skudeneshavn anslagsvis 1914-1915 og har fått en avtale med Tora Jakobsen.
Resultatet er blitt flere "Skutenes-postkort" utgitt av bokhandler Tora Jakobsen.

Senere har reisefotograf  Carl J. Olsen vært bl.a. i Ryfylke og i Suldal, se Lisabet Risa sin omtale av dette under Kilde.
Carl J. Olsen har også vært aktiv med å fotografere grupper, se eksempel fra 1937 under Kilde.

Konklusjon:
Mye taler for at vi har avdekket hvem COL var, og forbindelsen til Tora Jakobsen.
Men sikker kan vi ikke være.
Det som er sikkert er at vi nå har 3 postkort fra samme sted i Kirkeveien, tatt med noen få års mellomrom i årene 1910, 1914 og 1915 (rettet fra 1918 etter info under Kommentar til dette blogginnlegget). 

1910: 
Postkort "Parti af Skudesneshavn" fotografert av John Kjølvik, se blogginnlegg under PS her om hans bilde, og hans virksomhet.

1914:
Postkort "Parti fra Skutenes", fotografert av COL, åpningsbildet i dette blogginnlegget.

1915:
Postkort "Parti fra Skutenes havn", utgitt av Tora Jakobsen, vist i dette blogginnlegget. Ukjent fotograf, kan tyde på Ketura Jacobsen.

Skudeneshavn   26. juli 2026

Jan Marton Jensen 

 
PS:
28. februar 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotograf John Kjølvik i Skudeneshavn - Og om O.C. Hansens hus i Kirkeveien"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/02/fotograf-john-kjlvik-i-skudeneshavn-og.html

Kilde:
Lars Magne Nes
Mie Helgesen
Hans Magnus Hillesland

Skudenesbilder
Album
"Postkort med:"Foto COL Stvgr" og med "Skutenes" som stedsnavn"
https://goo.gl/photos/d6ZDWUA5maVotG9t7  

Skudenesbilder
Album
"Tora Jakobsen - Parti fra "Skutenes" / "Skuteneshavn"
https://goo.gl/photos/BhKoad7F7EqTEJCN6

2002
Marit Alsvik og Jan Alsvik
"Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt, Bind 1", side 71
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042700048?page=73 

Carl J Olsen i Fotografregisteret:
https://kulturnav.org/7a8244e3-97da-41ef-905e-34031746017a 

1937
Carl J Olsen på Digitalt Museum
Eksempel på fotografering av gruppe ved Figgjo Ullvarefabrikk
https://digitaltmuseum.org/0210115424484/gruppebilde-utanfor-ei-fabrikkbygning-tekst-pa-bildet-arbeidere-og-funksjonaerer

2008
Rune Roalkvam
"Helsing frå Suldal - postkort 1890-1960"

Lisabet Risa om Carl J. Olsen, side 15: 

 "Carl J. Olsen var reisefotograf med tilholdsstad i Stavanger frå 1912. Han fotograferte og produserte postkort med motiv frå heile fylket. Postkorta er gjerne merka på baksida: Carl J. Olsen, Stavanger" 
https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Helsing%20fr%C3%A5%20Suldal%20:%20postkort%201890-1960%22