D-dagen: Normandie 6. juni 1944 - Krigshistorie og Fotohistorie

D/S "Vestmanrød" oppe på stranda i Normandie juni 1944                     Foto: Ole Friele Backer

Innledning
Idag er 6. juni, dvs "D-dagen", og det er 80 år siden denne datoen for de alliertes invasjon i Normandie.
Åpningsbildet viser D/S "Vestmanrød" fra Skudeneshavn, som står oppe på stranda og losser utstyr direkte ombord i lastebil.

Bildet er tatt av krigsfotografen Ole Friele Backer, og han har gitt bildet denne teksten:
"Blant de tusen større og mindre handelsfartøyer som deltok i invasjonen av Frankrike og som senere har bragt forsyninger fram til stranden der troppene gikk i land er en mengde norske skip. De fleste av dem er av den mindre typen som vanligvis går i kystfart, slik som denne Skudesnesbåten "Vestmannrød". Skipet ble satt på land ved lossingen, slik at lastebilene kunne kjøre opp til skipssiden og få varene direkte fra skipsrummet."

Ole Friele Backer med fotoapparat ombord i "Vestmanrød"

Ole Friele Becker (1907-1947) var krigsfotograf. Og han var en av de første som fotograferte og rapporterte om  invasjonen i Normandie. Han var med ombord i "Vestmanrød", og om dette skriver han i boken han utga i 1946: "Krigsfotografen", se Kilde.
Han skriver:
"Den båten jeg ble satt om bord i, var en 1600-tonner fra Skudesnes som het "Vestmanrød". Den var lastet med ammunisjon og stykkgods. Skipperen og mannskapet var nesten alle gamle hvalfangere. Skipperen hadde nettopp vært i land og fått sine instrukser og karter. Da jeg kom om bord, sto han i skipslugaren og stakk ut kursen. Ordren var at vi skulle lette den 5. juni med kurs for Juno Beach".
Men dårlig vær gjorde at avgangen ble utsatt:
"Tidlig neste morgen,den 6. juni -- D-Day -- lettet vi anker."

Ole Evensen  6. juni 1944 
Foto: Ole Friele Becker

Ole Evensen (1892-1965)
På vei mot Normandie, ombord i "Vestmanrød", tok  Backer det bildet som noen dager senere skulle gå verden rundt som dokumentasjon på den allierte invasjonen (se også Kilde):

Backers tekst:
"På bildet ser en fyrbøteren på et slikt skip, Skudenesbåten "Vestmanrød". Ved ankomsten til Normandie-kysten tok han seg en tripp på dekk. Bildet er knipset i det han får det første glimtet av Frankrike og kampen som betyr begynnelse til ende for tyskerherredømmet også i hans eget land."

På stranda i Normandie tok det flere dager å losse "Vestmanrød". Men Backer, som hadde vært med i første invasjonsbølge, og dokumentert den, han måtte nå raskest tilbake til London med annen båtskyss, for å formidle bilder og tekst til en ventende verden.

Et av de store billedbladene dengang var "Picture Post".
Her ble fyrbøter Ole Evensen plassert på forsiden av bladet, og han ble dermed verdenskjent.
Det norske ukebladet Familien nr 03/01 har en artikkel om dette, nettopp kalt: "Bildet som ble verdensberømt", der Ole's sønn blir intervjuet, se Kilde.

Ole Evensen på forsiden i "Picture Post"  Foto: Ole Friele Backer

Her fortelles det:
"Jeg burde vel ha vasket meg og tatt på en ren skjorte, skal Ole Evensen ha sagt da han fikk se seg selv på trykk i "Picture Post". Men uten sotflekkene i ansiktet og tatoveringene på armene ville bildet neppe blitt hva det ble. Med sin rolige framtoning var han prototypen på den norske sjømann og krigsseiler."

Ole Friele Backer var tilbake til Normandie flere ganger, og fulgte allierte styrker et stykke inn i landet. Tilsammen er 344 av hans bilder fra Normandie lagt ut offentlig på Digitalarkivet, se Kilde.

Under Kilde ligger også flere samlinger av "Vestmanrød"-bilder.

Ole Friele Backer utga sin bok "Krigsfotografen" i 1946, 187 sider med framskutt deltakelse på flere krigsområder.
Her forteller han i tekst og bilder i flere kapitler:
- Fra Norge til England
- Flyvåpenet
- Hos marinen
- Atlanterhavet
- Invasjonen
- Fra Skottland til Norge

Slik dekker Ole Friele Backer den mangesidige norske krigsinnsatsen.
Og vi ser, på denne dag, kraften både hans enkeltbilder og bildeserier formidler 80 år senere.

Skudeneshavn  6. juni 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
D/S "Vestmanrød"
https://krigsseilerregisteret.no/skip/31889
https://minnehallen.no/skip/ds-vestmanrod/

Ole Friele Backer (1907-1947)
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Friele_Backer

Digitalarkivet
344 fotografier tatt av Ole Friele Backer
https://foto.digitalarkivet.no/fotoweb/archives/5001-Historiske-foto/?q=normandie%20backer

1946
Nasjonalbiblioteket
Ole Friele Backer
"Krigsfotografen", 187 sider
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062001013?page=5

Bilder av Ole Evensen på side 155 i Ole Friele Backer: "Krigsfotografen"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062001013?page=155&searchText=vestmandr%C3%B8d

Album på Skudenesbilder
D/S Vestmanrød - Hovedalbum: Lenke
D/S Vestmanrød - Bilder fra Arkivverket: Lenke
D/S Vestmanrød - Bilder fra NTB Scanpix: Lenke
D/S Vestmanrød - Bilder fra Dagbladet : Lenke

"Familien" 03/01
Om Ole Evensen: "Bildet som ble verdensberømt"
Del 1: Lenke
Del 2: Lenke

Fotohistorie: Hanna Hansen

Hanna Hansen   Foto: "Hanna Hansen   Skudesnæs"   Eier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning
Dette flotte bildet er tatt i Skudeneshavn i begynnelsen av 1900-tallet.
Det er et såkalt "visittkortbilde", tatt i et fotoatelier, og der fotografens navn og tilholdssted er angitt nederst på kartongen. 
Fotografen er således "Hanna Hansen  -  Skudesnæs".
Og hvem er fotografert? - Det er Hanna selv, dette er et selvportett, bildet eies av Synøve Weel Gjesdal.

At en Hanna Hansen har vært fotograf i Skudeneshavn er så å si ukjent.
I Norsk Fotografregister er hun bare oppgitt med navn, ingen info foreligger, se Kilde.
Hvem er så Hanna Hansen?
Og hva kan sies om hennes fotografhistorie?

Foto Greve & Norland       Eier Synøve Weel Gjesdal

Hanna Emilie Hansen (1880-1969) er eldste datter av O.C. Hansen i hans første ekteskap.
Her er hun fotografert i Stavanger, hun står bakerst sammen med, fra høyre, sine søsken Ingvald f 1882, Oskar f 1889 og Selma f 1886. Fotografen er Greve & Norland, to kjente fotografer, Jan Greve og Børre Mathias Norland, som var kompanjonger i Stavanger fra 1887-1895. Dette visittkortbildet kan være tatt rundt 1893, og eier er Synøve Weel Gjesdal.

På denne tiden var fotografering blitt velkjent, og folk i Skudeneshavn reiste da til Stavanger eller Haugesund for å bli fotografert, mest til Stavanger. 
Både på forsiden og på baksiden av visittkortbildet står navnet på fotograf-kompanjongene Greve & Norland. På baksiden står ytterligere at fotografene har fått "Sølvmedaille Skien 1891".

Jan Greve (1840-1905), prestesønn fra Skjold, etablerte seg som fotograf først i Haugesund fra 1864, men flyttet i 1876 til Stavanger og hadde fotoatelier der til 1895.

Børre Norland (1855-1920) opererte i Stavanger fra 1877, og hadde også filial i Haugesund i noen år.

Hannas far er som nevnt O.C. Hansen, den kjente tåkelurfabrikanten.
Men han var også fotograf, og hadde eget atelier i et tilbygg til Søragadå 39. Hans virketid som fotograf i Skudeneshavn angis å være fra 1895 til 1900.

Hanna Hansen      Foto O.C. Hansen

På det neste bildet er det O.C. Hansen som har fotografert sin datter Hanna. Bildet eies av Synøve Weel Gjesdal.

For O.C. Hansen var fotografering en bigeskjeft, og det virker naturlig at Hanna skulle overta og bli fotograf. Dette var et "anstendig yrke" som  kvinner kunne ha og være selvstendige, og i 1900 er Hanna 20 år.
I Folketellingen år 1900 er hun registrert i Skudeneshavn sammen med familien.

I juli 1901 sender hun faktura på kr 25 til Havnevesenet for fotografering.
Det kan være moloanlegget på Lahammer dette gjelder, her ble moloen fotografert både før og etter reparasjonen på denne tiden.
Ellers er det kjent et lite antall visittkortbilder der Hanna har vært fotografen, men hun har ikke holdt på lenge, bare et par år.

Hannas barnebarn, Dag Birkelund, nevner i epost 21. des 2016):
"Hanna gjorde neppe noe stort ut av fotograferingen.  Jeg har funnet et notat at hun drev atelieret frem til 1901.  Hun begynte på Hamar Lærerskole i 1903, hvor hun forøvrig traff sin mann.  De tok begge eksamen i 1906."

For det var en annen ung kvinne, Ketura Jacobsen (1882-1967) som overtok atelieret og virksomheten til O.C. Hansen, og ble den store fotografen i Skudeneshavn utover på 1900-tallet, helt til 1920. Ketura var 2 år yngre enn Hanna, men kanskje hadde hun et større talent. Ketura kan ha vært hjelper i atelieret til O.C. Hansen da den dyktige danske fotograf Emil Dinesen var i Skudeneshavn:
Fra artikkelen "Ketura Jacobsen - "Fotografen i Skudeneshavn", se Kilde, gjengis fra side 61:
"E. Dinesen var en dansk fotograf og læremester som var i Skudeneshavn i årene 1900 og 1902.
Sannsynligvis arbeidet han for O.C.Hansen." 

Emil Dinesen (1875-1915) var fra Odense, en kjent fotograf-familie der, både faren og den eldre broren var fotografer.
Da er det der lite rom for nok en fotograf, og unge Emil drar først til København, deretter rundt i verden:
Han er i Stavanger 1901, der åpner han"Stavanger Bromidforstørrelses-Anstalt og Reklamebureau" sammen med O. Henriksen. Her ble det bl.a produsert postkort.
Vi vet at han etter oppholdet i Norge reiste til Tyskland, tilbake til Danmark, så til Buenoa Aires i Argentina, og igjen tilbake til Danmark, og nå ble filmfotograf. Han rakk en film før han døde i 1915, 40 år gammel.

Det var bare grunnlag for en fotograf i Skudeneshavn, og det kan være Emil Dinesen som her da har pekt på og lært opp Ketura i 1902. I materiell etter Ketura er det flere Dinesen-objekter.

Hanna Birkelund          Fotoeier: Synøve Weel Gjesdal

Så da sikter Hanna Hansen seg mot lærerutdannelse, og drar til Hamar i 1903, der hun traff sin tilkommende mann, Karl Eugen Birkelund. Synøve Weel Gjesdal angir at Hanna etter eksamen i 1906 var lærer i Reddal og Bodø.

I 1910 gifter Hanna og Karl Eugen Birkelund (1875 -1938), seg i Skudeneshavn og de bosetter seg i Oslo.
Etter hvert blir Karl Eugen prest og får kall i Bygland i Setesdalen, der bodde Birkelund-familien i 11 år, fra 1917 til 1928.  Med etterhvert 5 barn fra 1911 til 1920 blir rollen til Hanna naturlig nok mest å være mor og prestefrue.

Setesdalswiki oppgir, se Kilde:
"Hanna Emilie Birkelund (født Hansen 14. oktober 1880 i Skudeneshavn, død 1. august 1969) bodde i Bygland fra 1917 til 1928. Hun var gift med sokneprest Karl Eugen Birkelund og er mor til Gerd Birkelund Krag. Familien flyttet fra Bygland til Vågå. Vågå Historielag har en fotosamling av bilder hun og datteren tok mens de bodde der."

Så fotografering er det blitt, men nå av hendelser gjennom årene på Vågå, og av landskapet der.
Som angitt er det en fotosamling etter henne (pluss datteren Gerd) publisert av Vågå Historielag, se Kilde.
Birkelund-familien var på Vågå fra 1929 til 1938,  da dør Eugen 63 år gammel.
Deretter er Hanna i Oslo til hun dør i 1969, 89 år gammel.

Avslutning
Hanna Hansen var fotograf .... 2 år i sin unge år i Skudeneshavn.
Men så valgte hun læreryrket, ble prestefrue og fikk et langt og rikt liv.

Alle mennesker har en livshistorie. Norsk Fotografregister vil få tilsendt dette blogginnlegget, slik at det for Hanna Hansen kan være mer informasjon om henne som fotograf enn bare hennes navn.

Skudeneshavn    29. februar 2024

Jan Marton Jensen

Oppdatering 1. mars
Kontakt opprettet med Norsk Fotografregister/PreusMuseum, som straks har lagt inn informasjon om Hanna Hansen, med info fra dette blogginnlegget.

 Kilde:

Synøve Weel Gjesdal
Dag Birkelund

Fotografregisteret
Greve & Norland
https://kulturnav.org/692607aa-877e-4db2-b361-d3673276b191

Jan Greve
https://kulturnav.org/1f17d467-8841-4889-92b8-877dbe54ee3c

Børre Norland
https://kulturnav.org/ca6c26b3-90c3-448c-9d93-ad80b47b8e42

O.C. Hansen
https://kulturnav.org/1dec3ed7-d6c1-4d02-8312-4fb07ddc2e4f

Hanna Hansen  (bare registrert med navn)   NB: Info lagt inn 1. mars
https://kulturnav.org/81b9eb99-f292-4f46-a432-f7f635f4cd34

Emil Dinesen
Ikke registrert i Fotografregisteret for Norge

1989
Kåre Olsen
"Bilde lever! nr 5"
"Dokumentasjon og estetikk - Havnevesenets fotosamling", side 48
Hanna Hansen øverst i "Regninger for fotograferingsarbeid i distrikt nr 2" 1901-1908
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060805023?searchText=Hanna%20Hansen&page=49

2016
Haugalendingen 2015-2016
"Fotografene", side 60-69:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen:
"Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

Hanna Hansen: Visittkortbilder: Album

Setesdalswiki
https://www.setesdalswiki.no/wiki/Hanna_Emilie_Birkelund

Bilder tatt av Hanna Birkelund og datter Gerd Birkelund på Vågå Historielag: Lenke

"Prost Birkelund med familie" på Vågå Historielag: Lenke

Gerd Birkelund på Vågå Historielag: Lenke

Fotohistorie: Portrettfotografen Ketura Jacobsen

Selvportrett  Ketura Jacobsen      Original: Glassplate 8x11 cm i eie av Olav K. Falnes

Innledning
Ketura Jacobsen (1882-1967) var den store fotografen i Skudeneshavn.
Hun levde av sin fotografering og hadde eget fotoatelier.
På begynnelsen av 1900-tallet skulle alle fotografere seg, og det var også storhetstiden for postkort.
Ketura deltok på begge områder, og markerte seg tidlig som en dyktig fotograf.
Ja, noen vil si en kunstner, for fotografering kan være kunst.

Temaet for dette blogginnlegget er "Portrettfotografen Ketura Jacobsen".
Der er en stor samling portrettbilder etter Ketura, originaler på glassplate, tatt vare på av Olav K. Falnes.
Når man studerer disse portrettbildene er det slående hvordan utførelsen og lyssettingen er den samme hos Ketura som hos de store historiske malerne fra 1400-,1500- og 1600-tallet, som Antonello da Messina (1430-1479), Leonardo da Vinci (1452-1519) og Rembrandt (1606-1669).

Utsnitt "Marias bebudelse"
1476 av Antonello da Messina

Så kalles da også denne lyssettingen av portretter for "Rembrandt-lyssetting", se Kilde.

Her er dette vist på maleriet "Marias bebudelse" av den italienske maleren Antonello da Messina fra 1476:
- En side av fjeset godt opplyst
- Et triangel av lys er på det andre kinnet under øyet
- En skygge av nesen er på dette andre kinnet, men ikke ned på leppene

Vi kan se av den nevnte portrettsamlingen etter Ketura at hun har både øvt seg på og praktisert "Rembrandt-lyssetting". Spesielt er der mange ulike portretter av Keturas mor Kristine Jacobsen (1846-1936).

Kristine Jacobsen (1846-1936) Foto: Ketura Jacobsen

Kristine er blitt fotografert så å si fra alle sider, og alltid med utprøving av en lyssetting som kan gi det beste resultatet. 

Man kan spørre seg: Hvor hadde Ketura denne kunnskapen om portrett-fotografering fra?

Og da er det to piler som peker mot danske fotografer:
- Ketura skal ha gått i lære i København, sannsynligvis hos den berømte hoffotograf Elfelt (1866-1931).
- Ketura fikk opplæring i Skudeneshavn av den danske fotograf Emil Dinesen (1875-1915), som var her i 1900-1902. Dinesen er kjent for å være "flink med lyset", og det samme sies om Ketura.

Foto: Ketura Jacobsen

Så tar vi fram et bilde til. For her har teknikken med foto på glassplate åpnet for "doktorering" og forbedring av bildet.
Originalen er her en glassplate på 9x12 cm. På dette negativet er det risset litt på baksiden, - og dette fremstår som belyst hår, fra nakken og opp, til venstre.

Det er videre gjort "gnidning" bak på glassplaten, dette fremstår som et mørkere felt over og til venstre for hodet.
I margen i glassplaten er skrevet: Jacobsen, og videre noe vanskelig lesbart, kan være ala "m??? Lena 21"

Det er usikkert hvem dette er.
Det kan være Ketura sitt søskenbarn Ketura Olene (Lina) Jacobsen g.Gilchrist (1870-1939).  - Hun er fotografert mange ganger av og sammen med Ketura.

Men det kan også ligne på Ketura selv.

Mona Lisa Maleri av Leonardo da Vinci ca 1515

Så må vi ta vi en kikk på kanskje verdens mest berømte maleri: "Mona Lisa" av Leonardo da Vinci.

Det er slående når man ser bilder fra Keturas atelier så har hun et bakteppe som nesten er lik Leonardos bakgrunn.
En bakgrunn gir dybde i bildet, men skal være bare det, en bakgrunn, gjerne litt diffus.

Fra Wikipedia om "Mona Lisa"-bildet:
"The painting was one of the first portraits to depict the sitter in front of an imaginary landscape, and Leonardo was one of the first painters to use aerial perspective.[69] The enigmatic woman is portrayed seated in what appears to be an open loggia with dark pillar bases on either side. Behind her, a vast landscape recedes to icy mountains. Winding paths and a distant bridge give only the slightest indications of human presence. Leonardo has chosen to place the horizon line not at the neck, as he did with Ginevra de' Benci, but on a level with the eyes, thus linking the figure with the landscape and emphasizing the mysterious nature of the painting.[66]"

Kristine Jacobsen               Foto: Ketura Jacobsen

Ketura sitt atelier
Bilde av Ketura sitt atelier vises her: Lenke 

Der ser vi "settingen" for portrettbilder, med utstyr og bakteppe, og nå ser vi likheten med Leonardos bakgrunn.

Her er dette tydelig på det siste bildet vi viser her:
Mor Kristine Jacobsen, fotografert i Keturas atelier, og med bakteppet diffust i bakgrunnen. 

Og nå er  Kristine typisk  "Rembrandt -lyssatt".

Her er ikke glassplaten "doktorert", i motsetning til noen av bildene over her.
Der har Ketura  gnikket på  baksiden av glassplaten for å gjøre den mer diffus, slik at det er den portretterte personen som får all oppmerksomheten.

På dette siste bildet har ikke det vært nødvendig ....

Konklusjon
Et godt portrettbilde er kunst.
Og det er ingen tilfeldigheter at det blir kunst.
Det sørger en god kunstner for.

Skudeneshavn   18. februar 2023

Jan Marton Jensen

Kilde:

Olav K. Falnes

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

https://en.wikipedia.org/wiki/Rembrandt_lighting

https://no.wikipedia.org/wiki/Rembrandt

"Marias bebudelse" - Maleri av Antonello da Messina: Lenke 

https://no.wikipedia.org/wiki/Antonello_da_Messina

"Mona Lisa" - Maleri av Leonardo da Vinci:
https://no.wikipedia.org/wiki/Mona_Lisa

https://no.wikipedia.org/wiki/Leonardo_da_Vinci

https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Elfelt

https://www.fotohistorie.com/dinesen-emil-kbh.html

Ketura Jacobsens atelier i Skudeneshavn
https://photos.app.goo.gl/Z6YmEFbm488eMAAr8