Hvor gammel er "Skudeneshavn"?

Johannes Rach:  Prospekt av Skudeneshavn 1748

Den første avbilding av Skudeneshavn er maleriet over her fra 1748. Det er utført av den danske maler Johannes Rach (1720-1783). Og slik så Skudeneshavn ut på den tid ... der er både sjøhus og bolighus å se fra Gauden og innover.

Hvor mange var det som da bodde her?
Frode Fyllingsnes (i "Karmøys historie - Fra Reformasjonen til 1800", som utkom i 2004) angir om år 1700: "Ved år 1700 hadde Skudeneshavn trolig 25-30 faste innbyggere, men under silde- og torskefisket om vinteren og våren ble folketallet mangedoblet, og stedet sydet av liv." 

Og i tellingen som var i 1758 angir Fyllingsnes, etter også å ha talt med Neset, Kuvik og Uren at "Strandstedet Skudeneshavn" ... "til sammen  hadde 67 innbyggere fordelt på 21 bolighus."  
Og han skriver: "Skudeneshavn kunne vise til en klar vekst i første halvdel av 1700-tallet."

Men hvor gammel er egentlig selve Skudeneshavn?

Skude         Foto: Ketura Jacobsen

"Havn-delen av navnet og første leddet "Skudenes". har opphav i navnet: "Skude":
Riksantikvaren i sitt "Forslag til forvaltingsplan for Skudeneshavn" angir side 22:
"Navnet Skudenes stammer antakelig fra det oldnorske ordet "skuta", som betyr framskytende berg."
Stedsnavn som beskriver landskapsformer og kan brukes til navigasjon er eldgamle. Til høyre er det Ketura Jacobsen som har fotografert Skude ... "det framskytende berg."

Mer om navnet Skudeneshavn bakover i tid:

Olaus Magnus: "Carta Marina" 1539 med navnet "Scvtenes"

1478
Her har det vært dramatikk mellom utenlandske skip:
"15. oktober 1478 lå to engelske skip lastet med fisk i Skudeneshavn. Et dansk skip  med mange kanoner kom inn i havna, og forsøkte å kapre de engelske skipene. Disse satte seg til motverge, og skjøt det danske skipet i brann. Skipet gikk ned og 20 personer ble drept og brakt til Bergen." (Kilde: Frode Fyllingsnes: "Karmøys historie - Middelalderen" utgitt år 2000, side 302)

1539
Olaus Magnus (1490-1557) var svensk katolsk prest. I hans kartsamling "Carta Marina" fra 1539 er Skudeneshavn ikke angitt, det er derimot "Skvtenes" med all tydelighet., se kartutsnitt til høyre her.

Om dette kartet angir Lokalhistoriwiki:
"Det er det første kartet over Skandinavia som har en noenlunde rett form på området og som har fått plassert en rekke steder noenlunde riktig. Selv om vi i dag vet at det er et svært unøyaktig kart, som i stor grad må være tegna etter hukommelsen, var det en viktig kilde til interesse og forståelse for vår region."

Det er påfallende hvor stor og fremtredende "Scvtenes" er blitt hos Olaus Magnus. Var området så viktig?
Og så tar vi med oss at det anføres at historisk kan Skudeneshavn være innbefattet i navnet Skudenes.  - Det er jo samme ordbruk vi tidvis bruker idag ... at Skudenes er både Skudeneshavn og omliggende nærområder.

1588
Navnet Skudeneshavn har vært kjent hos sjøfarende ganske tidlig. Det finner vi hos hollandske kartmakere ... fordi hollandske skuter hadde fart i vårt område og dermed kjennskap til både havner og farleder.

Den hollandske kartmaker Lucas Janszoon Wagenhaer (1533-1606) utga i årene 1580-1590 en serie sjøkart, nærmest et atlas kalt "Spieghel der zeevaerdt". Her er også norskekysten detaljert med, og i et kart fra 1588 finner vi avmerket både "Schuiytenes" og "Schuiytenes haven", se kartet under her:

Utsnitt  av kart fra 1588 av Lucas J. Waghenaer   Både Skudenes og Skudeneshavn er angitt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke så mange navn som er tatt med på Karmøy av Lucas Waghenaer i 1588, men som angitt er både Skudenes og Skudeneshavn tatt med på kartet. Og ytterligere er satt merke for "god ankringsplass" ved Beiningen.

Hva hollenderne skulle i Skudeneshavn utover på 1500-tallet slik at det var på sin plass med denne konkrete stedsangivelsen i 1588 ... det kan man ha flere teorier om. Det er nærliggende å se det i sammmenheng med Hollands historie der landet ble en stormakt på havet og hentet ressurser fra Norge, som trelast og levende hummer. Og også sjøvante mannfolk til den hollandske flåten.

Hva selve Skudeneshavn var på denne tiden er det lite historisk informasjon om.
Men med sin strategiske posisjon ... og ytterligere i lys av de oppdagede vikingnaust ute på Lahammer er det grunn til å mene at en slik god Havn ... det taler for tidlig aktivitet her.
Dette underbygges av selve navnet "Lahammer"  som angir en lasteplass.

Skudeneshavn  31. mars 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

1748
Johannes Rach (1720-1783)
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Rach
https://trap.lex.dk/Johannes_Rach

Ca 1585-90
Lucas J Waghenaer (1533-1606)
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Janszoon_Waghenaer 

Sjøkartsamling  "Spieghel der zeevaerdt" av Waghenaer:
Informasjon på Utrecht Universitet med videre utgang til kart:
https://www.uu.nl/en/utrecht-university-library-special-collections/the-treasury/maps-and-atlases-from-the-treasury/spieghel-der-zeevaerdt-by-waghenaer 

Utgave 1580
Lenke til kart over del av norskekysten (Her er "Schuytenes" angitt)
https://objects.library.uu.nl/reader/index.php?obj=1874-210220&lan=en&_ga=2.227016537.575046899.1590076477-1734391929.1527609718#page//19/20/17/19201755584232924808113983477928012381.jpg/mode/1up

1539
Olaus Magnus (1490-1557): Carta Marina
Informasjon på Lokalhistoriewiki
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carta_Marina

Selve kartet på Wikipedia
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ea/Carta_Marina.jpeg

Om Lahammer
Blogginnlegg fra mars 2021 om Vikingnaustene på Lahammer:
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/04/vikingnaustene-pa-lahammar-sentral-del.html

Uvær: Om "Inga" i 2005 .. og andre orkaner før det

Orkanen "Inga" herjer i Beiningen onsdag 12. januar 2005      Foto: Odd Jan Undem

Det skal bli .... mer og mer vær ... det er utsiktene i disse klimatider.
"Mer og mer vær" ... det vil si mer og mer UVÆR. 

Men det har jamen vært mye uvær bakover i tid også.
Dette blogginnlegget  publiseres 11. mars 2022. 

Da er det nøyaktig 200 år siden et forferdelig uvær for over kysten på Haugalandet. 

 

Idag får orkaner navn, som "Inga" over her i 2005. Den gangen for 200 år siden var det så galt at ukedagen da orkanen inntraff  ... mandag den 11. mars 1822  ... etterpå fikk navnet "Den galne måndagen".

- Det kommer vi tilbake til, mens først noen nyere orkaner.

Orkanen "Inga" onsdag 12. januar 2005

Åpningsbildet over her er som nevnt fra 2005.

Da herjet orkanen "Inga" distriktet vårt.

Og hvilke krefter det var snakk om ser vi av bilder fra Beiningen.

Det er Odd Jan Undem som den 12. januar klokka 16.16  har tatt dette bildet (og flere, se albumet "Uvær på Skudenesbilder under Kilde). 

- Her gjelder utsagnet: Et bilde sier mer enn ord. Odd Jan Undem har virkelig dokumentert naturkreftene.

Inger Oline Vikra viser hvor sjøhuset sto før    Foto: Henry Hauge

Den 21. januar 2005 er Haugesunds Avis i Beiningen for å følge opp denne saken.

 

Orkanen er over og sjøhuset er "landsatt", men nå 15 meter borte fra der det sto opprinnelig, se bilde til høyre. 

Det er Inger Oline Vikra som anviser.

Tekst til bildet:

"Her sto det: Inger Oline Vikre viser hvor sjøhuset sto boltet fast i betong og fjell da bølgene røsket det løs og flyttet det til tomten i bakgrunnen. Foto: Henry Hauge"

"Inga" ga mange avisoppslag den 12. og 13. januar, se Kilde. Det er meldinger om knuste sjøhus og stengt flyplass. Og som vanlig sterk vind på Utsira: "- Vi har målt 61 knop på Utsira. Det er sterk storm. Men i vindkastene har vi målt opptil orkan styrke på 79 knop, forteller Åge Aasen, statsmeteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet." (Hgsd Avis 13. januar 2005)

 

Så går vi over til orkanen som var i 1952:

Orkanen tirsdag 15. januar 1952

Dagen etterpå var oppslaget i Haugesunds Avis: "Den verste orkan i manns minne".

 

Haugesunds Avis 16. januar 1952

 

Orkanen raste over hele distriktet, rev av tak og raserte bygninger, se artikkel i HA onsdag 16. januar 1952:

"Den verste orkan i manns minne over Haugesund og distriktene tirsdag middag."

Og videre: 

"Hver eneste bygd på Karmøy bærer merker etter orkanen tirsdag."

 

Inne i artikkelen er der mer informasjon, bl.a. om hendelser på Vea, se nedenfor her om "Wire på skolehuset ...":

"På skolebygningen har den søndre skorsteinen rast ned og skadd taket. Det er fare for at mere av taket skal rives av og folk er opptatt med å surre wirer over det for å hindre ytterligere ødeleggelse". 

Haugesunds Avis 16. januar 1952

John S Egge 2019: "Storm, saltråk og damstidla" s.138

 

Og akkurat i dette tilfellet har undertegnede førstehåndskunnskap, som den gang elev i 1. klasse på Vea skole denne tirsdagen. 

Det blåste mer og mer utover formiddagen, og jeg husker friminuttene der vi vrengte anorakkene over hodet og forsøkte å stå i 45 grader mot vinden ... mens singel og småstein blåste bortover på skoleplassen. Inn til ny time ... og så dunder og brak ... den søndre skorsteinen raste ned. Heldigvis var vårt klasserom med frøken Munkejord under den nordre skorsteinen. - Vi ble umiddelbart evakuert ut via kjelleren og sendt hjem. På veien til Rekkje søkte jeg dekning en stund ... det blåste så kollossalt. Etterpå fikk jeg høre at akkurat på det strekket hadde et bølgeblikktak blåst av et uthus, sjeinet gjennom luften og kuttet ledninger. 

Ødeleggelsene var store på Vest-Karmøy. Til høyre over her er et bilde fra indre havn i Åkrehamn etter denne orkanen. Flere skøyter er blåst mot land og har veltet over. Bildet er i John S Egge sin bok fra 2019: "Storm, saltråk og damstidla" side 138. Teksten til bildet er: 
"Dette er indre kai i Åkrehamn i grålysingen itte stormen. Dei fem fyste husene står fortsatt og er restaurerte. Dei skadde skøytene er fra Ferkingstad. Båtane blei revne ut fra fortøyningsstakane. Ukjent fotograf."
Eierne av disse skøytene var Gunder Gjetmundsen, Ferkingstad, Jonas Valentinsen, Stava, og Per Simonsen, Ferkingstad. 

Og så går vi 200 år tilbake i tid:
Orkanen  mandag den 11. mars 1822: "Den galne måndagen"
"Mange stader kan eldre folk enno fortelje historier dei har høyrt om dramatiske hendingar som gjekk føre seg på den galne måndagen for snart 200 år sidan. På Utsira kan ein enno høyre uttrykket «Gud bevare oss for 11. mars.»" 

Dette er sitat fra en artikkel i "Lokalhistorie frå Sveio" av Sverre Halleråker. Han skriver:

S. Halleråker: "Den galne måndagen" 11. mars 1822

"Innleiing"

"Vårsildfisket gjekk mot slutten, og mange fiskarar var på veg heim. Utan forvarsel svartna himmelen, og det blåste opp til full orkan. Dei opne fiskebåtane blei kasta rundt, eller dei blei knuste mot land. Dei fleste av fiskarane som drukna blei aldri funne att. Så mange som 13 større fartøy forliste langs vestkysten av Sveio. Mange av dei blei knuste til pinneved."

"Det er særleg haust og vinterstormane som gjer det vanskeleg å ferdast langs Bømlafjorden. For nesten 200 år sidan opplevde dei eit uvêr på denne strekninga som fekk større konsekvensar enn noko anna uvêr me kjenner til på våre trakter. Vinden var av orkan styrke, og på dei mest utsette stadene var vindstyrken meir enn 35 meter per sekund. Augnevitne fortalde at ingen i manns minne hadde opplevd ein like sterk orkan."

"Vårsildfisket gjekk mot slutten"
"Områda mellom Karmøy og Bømlo opplevde eit usedvanleg godt vårsildfiske i åra mellom 1810 og 1870. Vårsildfisket starta tidleg i januar og var som regel over midt i mars. Kvart år strøymde det fleire og fleire fiskarar til for å ta del i det eventyrlege fisket. I 1822 var det om lag 15 000 fiskarar som tok del i vårsildfisket. Fiskarane kom frå heile Vestlandet. Nærast i samla flokk følgde fiskarane sildestimane frå dei dukka opp ved Skudenes, og vidare nordover til Bømlo og Sveio". 

Og der kom uværet.
Det angis at over 300 fiskere omkom  denne "galne måndagen" 11. mars 1822. En fyldig beskrivelse er gitt av soknepresten i Kvinnherad, Peder Harboe Hertzberg. Han førte inn vær-observasjoner i kallsboka si, se mer i artikkelen til Halleråker under Kilde.  

Om vindstyrke
Det var iren Francis Beaufort, offiser  i den engelske marinen, som i 1806 satte opp en vindstyrketabell som er i bruk den dag idag. Skalaen går fra 0 (stille) til 12 (orkan). 

Nå brukes like mye meter pr sekund og knop om vindstyrke.
Og så måles styrken som gjennomsnitt i en 10-minutters periode, men gjerne komplettert med "vindstyrke i kastene".

Alle de tre orkanene nevnt her har vært heftige ... det angis de "sterkeste i manns minne".
Kan vi si noe om hvilken orkan som har vært verst?
Da må vi slå opp de angitte vindstyrker ... målt på Utsira:

Inga:  
61 knop med 79 knop i kastene. Det er 113 km/t og 146 km/t

1952-orkanen:
35 meter/sek og 41 meter/sek i kastene. Det er 68 knop og 80 knop i kastene. Og det er 126 km/t og 148 km/t

1822-orkanen:
Halleråker oppgir "meir enn" 35 meter/sek. Det tilsvarer 1952-orkanen.
Og uten tvil er 1822-orkanen verst av disse tre ... den har truffet fiskeflåten med sine åpne båter på en av de verste kyststrekningene vi har i området,  rett nord for Haugesund.
- Og den gang i 1822 var der ingen værtjeneste og intet forvarsel.

Da gikk det så galt som det gjorde for 200 år siden ... på dagens dato:
"Den galne måndagen" 11. mars 1822.

Skudeneshavn   11. mars 2022

Jan Marton Jensen 

Kilde:

https://snl.no/Beauforts_vindskala

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 12. januar 2005

"Stengte flyplassen"

https://www.h-avis.no/nyheter/stengte-flyplassen/s/2-2.921-1.1668919

 

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 13. januar 2005

"Orkan på Utsira"

https://www.h-avis.no/nyheter/orkan-pa-utsira/s/2-2.921-1.1669016 

 

Om orkanen "Inga" 

Haugesunds Avis den 13. januar 2005

"Sjøhus knust til pinneved"

https://www.nb.no/items/7f5942a640c99ed7ebe1d73845e75dbf?page=5&searchText=%22Skudeneshavn%22

 

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 21. januar 2005

Fra Beiningen: "Flyttet 15 meter av stormen"

https://www.h-avis.no/nyheter/flyttet-15-m-av-stormen/s/2-2.921-1.1669377

På Skudenesbilder: Uvær

Wikipedia
Om "Galnemåndagen" den 11. mars 1822
https://no.wikipedia.org/wiki/Galnem%C3%A5ndagen

Lokalhistoriewiki

Om "Galnemåndagen" den 11. mars 1822

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Galnem%C3%A5ndagen

Sverre Halleråker  om orkan 11. mars 1822
Lokalhistorie fra Sveio: "Den galne måndagen"
https://sverre-halleraker-lokalhistorie.no/artiklar/sjukdommar%2C%20ulykker%20og%20epedimiar/den%20galne%20m%C3%A5ndagen.html  

Tar også med lenke til boka om den tragiske gravferden som rammet Røvær-samfunnet i 1899:
1999
Ingebjørg Stene Jacobsen  og Bjørn Martin Toft
"Adle e' gåne"- "nedtegnelser om tragedien som rammet øysamfunnet Røvær, fredag, den 13. oktober 1899":  Lenke 

Orkan 15. januar 1952
16. januar 1952
Haugesunds Avis
https://www.nb.no/items/fccd2206368be9cbeacac75790b0325e?page=0&searchText=%22orkan%22

 

Orkan 15. januar 1952

17. januar 1952

Haugesunds Dagblad
https://www.nb.no/items/a063207b001d2a722ca6941f60756127?page=0&searchText=%22orkan%22

Om orkanen "Nina"
Hgsd Avis 10. januar 2015
https://www.h-avis.no/nyheter/siste-nytt/nyheter/det-roer-seg-etter-klokka-19/s/2-2.921-1.8683906

Om orkanen "Nina"
VG 11. januar 2015
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MKPlB/her-blaaste-nina-mest

Om orkanen "Nina"
Yr 11. janaur 2015
https://www.yr.no/artikkel/sa-sint-var-nina-1.12143639