Orkanen "Inga" herjer i Beiningen onsdag 12. januar 2005 Foto: Odd Jan Undem |
Det skal bli .... mer og mer vær ... det er utsiktene i disse klimatider.
"Mer og mer vær" ... det vil si mer og mer UVÆR.
Dette blogginnlegget publiseres 11. mars 2022.
Inger Oline Vikra viser hvor sjøhuset sto før Foto: Henry Hauge |
Haugesunds Avis 16. januar 1952 |
John S Egge 2019: "Storm, saltråk og damstidla" s.138 |
Og akkurat i dette tilfellet har undertegnede førstehåndskunnskap, som den gang elev i 1. klasse på Vea skole denne tirsdagen.
Det blåste mer og mer utover formiddagen, og jeg husker friminuttene der vi vrengte anorakkene over hodet og forsøkte å stå i 45 grader mot vinden ... mens singel og småstein blåste bortover på skoleplassen. Inn til ny time ... og så dunder og brak ... den søndre skorsteinen raste ned. Heldigvis var vårt klasserom med frøken Munkejord under den nordre skorsteinen. - Vi ble umiddelbart evakuert ut via kjelleren og sendt hjem. På veien til Rekkje søkte jeg dekning en stund ... det blåste så kollossalt. Etterpå fikk jeg høre at akkurat på det strekket hadde et bølgeblikktak blåst av et uthus, sjeinet gjennom luften og kuttet ledninger.
Ødeleggelsene var store på Vest-Karmøy. Til høyre over her er et bilde fra indre havn i Åkrehamn etter denne orkanen. Flere skøyter er blåst mot land og har veltet over. Bildet er i John S Egge sin bok fra 2019: "Storm, saltråk og damstidla" side 138. Teksten til bildet er:
"Dette
er indre kai i Åkrehamn i grålysingen itte stormen. Dei fem fyste
husene står fortsatt og er restaurerte. Dei skadde skøytene er fra
Ferkingstad. Båtane blei revne ut fra fortøyningsstakane. Ukjent
fotograf."
Eierne av disse skøytene var Gunder Gjetmundsen, Ferkingstad, Jonas Valentinsen, Stava, og Per Simonsen, Ferkingstad.
Og så går vi 200 år tilbake i tid:
Orkanen mandag den 11. mars 1822: "Den galne måndagen"
"Mange stader kan eldre folk enno fortelje historier dei har høyrt om
dramatiske hendingar som gjekk føre seg på den galne måndagen for snart
200 år sidan. På Utsira kan ein enno høyre uttrykket «Gud bevare oss for
11. mars.»"
Dette er sitat fra en artikkel i "Lokalhistorie frå Sveio" av Sverre Halleråker. Han skriver:
S. Halleråker: "Den galne måndagen" 11. mars 1822 |
"Innleiing"
"Vårsildfisket gjekk mot slutten, og mange fiskarar var på veg heim. Utan forvarsel svartna himmelen, og det blåste opp til full orkan. Dei opne fiskebåtane blei kasta rundt, eller dei blei knuste mot land. Dei fleste av fiskarane som drukna blei aldri funne att. Så mange som 13 større fartøy forliste langs vestkysten av Sveio. Mange av dei blei knuste til pinneved."
"Det er særleg haust og vinterstormane som gjer det vanskeleg å ferdast langs Bømlafjorden. For nesten 200 år sidan opplevde dei eit uvêr på denne strekninga som fekk større konsekvensar enn noko anna uvêr me kjenner til på våre trakter. Vinden var av orkan styrke, og på dei mest utsette stadene var vindstyrken meir enn 35 meter per sekund. Augnevitne fortalde at ingen i manns minne hadde opplevd ein like sterk orkan."
"Vårsildfisket gjekk mot slutten"
"Områda
mellom Karmøy og Bømlo opplevde eit usedvanleg godt vårsildfiske i åra
mellom 1810 og 1870. Vårsildfisket starta tidleg i januar og var som
regel over midt i mars. Kvart år strøymde det fleire og fleire fiskarar
til for å ta del i det eventyrlege fisket. I 1822 var det om lag 15 000
fiskarar som tok del i vårsildfisket. Fiskarane kom frå heile
Vestlandet. Nærast i samla flokk følgde fiskarane sildestimane frå dei
dukka opp ved Skudenes, og vidare nordover til Bømlo og Sveio".
Og der kom uværet.
Det angis at over 300 fiskere omkom denne "galne måndagen" 11. mars 1822. En fyldig beskrivelse er gitt av soknepresten i Kvinnherad, Peder Harboe Hertzberg. Han førte inn vær-observasjoner i kallsboka si, se mer i artikkelen til Halleråker under Kilde.
Om vindstyrke
Det var iren Francis Beaufort, offiser i den engelske marinen, som i 1806 satte opp en vindstyrketabell som er i bruk den dag idag. Skalaen går fra 0 (stille) til 12 (orkan).
Nå brukes like mye meter pr sekund og knop om vindstyrke.
Og så måles styrken som gjennomsnitt i en 10-minutters periode, men gjerne komplettert med "vindstyrke i kastene".
Alle de tre orkanene nevnt her har vært heftige ... det angis de "sterkeste i manns minne".
Kan vi si noe om hvilken orkan som har vært verst?
Da må vi slå opp de angitte vindstyrker ... målt på Utsira:
Inga:
61 knop med 79 knop i kastene. Det er 113 km/t og 146 km/t
1952-orkanen:
35 meter/sek og 41 meter/sek i kastene. Det er 68 knop og 80 knop i kastene. Og det er 126 km/t og 148 km/t
1822-orkanen:
Halleråker oppgir "meir enn" 35 meter/sek. Det tilsvarer 1952-orkanen.
Og uten tvil er 1822-orkanen verst av disse tre ... den har truffet fiskeflåten med sine åpne båter på en av de verste kyststrekningene vi har i området, rett nord for Haugesund.
- Og den gang i 1822 var der ingen værtjeneste og intet forvarsel.
Da gikk det så galt som det gjorde for 200 år siden ... på dagens dato:
"Den galne måndagen" 11. mars 1822.
Skudeneshavn 11. mars 2022
Jan Marton Jensen
Kilde:
https://snl.no/Beauforts_vindskala
På Skudenesbilder: Uvær
Wikipedia
Om "Galnemåndagen" den 11. mars 1822
https://no.wikipedia.org/wiki/Galnem%C3%A5ndagen
Sverre Halleråker om orkan 11. mars 1822
Lokalhistorie fra Sveio: "Den galne måndagen"
https://sverre-halleraker-lokalhistorie.no/artiklar/sjukdommar%2C%20ulykker%20og%20epedimiar/den%20galne%20m%C3%A5ndagen.html
Tar også med lenke til boka om den tragiske gravferden som rammet Røvær-samfunnet i 1899:
1999
Ingebjørg Stene Jacobsen og Bjørn Martin Toft
"Adle e' gåne"- "nedtegnelser om tragedien som rammet øysamfunnet Røvær, fredag, den 13. oktober 1899": Lenke
Orkan 15. januar 1952
16. januar 1952
Haugesunds Avis
https://www.nb.no/items/fccd2206368be9cbeacac75790b0325e?page=0&searchText=%22orkan%22
https://www.nb.no/items/a063207b001d2a722ca6941f60756127?page=0&searchText=%22orkan%22
Om orkanen "Nina"
Hgsd Avis 10. januar 2015
https://www.h-avis.no/nyheter/siste-nytt/nyheter/det-roer-seg-etter-klokka-19/s/2-2.921-1.8683906
Om orkanen "Nina"
VG 11. januar 2015
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MKPlB/her-blaaste-nina-mest
Yr 11. janaur 2015
https://www.yr.no/artikkel/sa-sint-var-nina-1.12143639
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar