"Gråvær Skudesnes 1873" - Amaldus Nielsen i Beiningen

Maleri fra Beiningen av Amaldus Nielsen:     "Gråvær Skudesnes 1873"

Innledning
Dette flotte maleriet er fra Beiningen.
Det er av maleren gitt tittel: "Gråvær Skudesnes 1873"
Og maleren er: Amaldus Nielsen (1838-1932), han er følgelig 35 år når han her maler det maritime miljøet i Beiningen. Vi ser store sjøhus og flere båter, og folk på vei ned mot sjøen.

På den nærmeste båten er angitt: LOTS ... vi vet at Beiningen er en av gamle losbasene for Skudenes.

Amaldus Nielsen
Han er født i Mandal i 1838, og fikk kunstutdannelse i bl.a. København og Dusseldorf, se Kilde.
Etter opphold i utlandet valgte han å reise hjem til Norge, og spesielt ta for seg kystmotiver.
Han kalles derfor "en kystens maler".

Norsk kunstnerleksikon angir bl.a. om Amaldus Nielsen, se Kilde:
"Bildene er spontane og upretensiøse, men har samtidig mange fortellende detaljer fra et kystmiljø han hadde et nært forhold til. Den presise miljøbeskrivelse er for øvrig et kjennetegn ved mesteparten av N.s produksjon, og gir hans kunst også stor kulturhistorisk verdi."

Bilde fra Beiningen       Om Orkanen "Inga" i 2005

Beiningen før
Amaldus Nielsen malte Beiningen slik det der så ut i 1873.
Noen mener Beiningen har hatt mye større antall naust og sjøhus i tidligere tider.
Beiningen er værutsatt, og har opplevd mye uvær gjennom århundrene.
I 1867 var der en kraftig tsunami som råket vårt distrikt den 7. mai det året, og man har antatt at denne tsunamien tok med seg flere naust på sjøen.

I blogginnlegget her fra 2022 vises bilder fra Beiningen i 2005. Da er det ikke en tsunami som herjer, men orkanen "Inga". Gå til selve blogginnlegget som ligger under Kilde, for mer informasjon om "Inga".

Om tsunamien i 1867 har Marit Elisebet Totland en grundig gjennomgang i sitt blogginnlegg 22. mai 2022, se Kilde.
Var det tsunamien i 1867 som hadde tatt sjøhus i Beiningen?
Marit graver og finner mer informasjon:

"Med søk på ordet «Beiningen» dukkar det opp avisoppslag frå Den Norske Rigstidende frå 31. oktober, nettopp i 1862, slik det er blitt fortalt. Men avisa fortel om ein stor storm, ikkje ei flodbølgje. Og me kan lesa at det gjekk med 11 sjøhus i Beiningen, akkurat det talet som er blitt nemnd i samanheng med flodbølgja opp gjennom tidene."

Elleve sjøhus gikk altså med i Beiningen i 1862, i en orkan ala "Inga" i 2005.
Elleve sjøhus ... det angir viktigheten, og størrelsen av Beiningen som et lokalsamfunn historisk.

Hva vet vi om historiske Beiningen?

"1637" Beiningsholmen      Foto: Thorbjørn Vikre       20. 2. 2013

 "Fordum et Toldstæd"
Går vi noen hundreår lenger tilbake i historien om Beiningen kommer vi til året 1637, ref dette bildet som viser "1637" hugget inn i fjellet på Beiningsholmen.

Informasjon om hva dette kan bety får vi her:

Amtmann Bendix de Fine skriver i 1745, se Kilde:

"Udi et Bierg paa Beeningene paa Schudesnæs finnes udhuggen det Aarstall 1637, hvor der siges at have været fordum et Toldstæd".

 

".. fordum et Toldstæd".
Tydeligvis har Beiningen en historie som ennå ikke er ferdig utforsket.

 

Avslutning

Tilbake til Amaldus Nielsen og bildet fra Beiningen i 1873.
Hans bilder er såkalt "falt i det fri", dvs at maleriene kan kopieres.
På nettet finner vi Amaldus sine bilder i stort omfang ... hos museer i Norge selvfølgelig. I hans hjemby Mandal vil Vest-Agder-museet nå lage en stor samling, se Kilde.

Men vi finner Amaldus Nielsen-bilder også hos flere nettbutikker.
Bildet fra Beiningen i 1873 tilbys for 10 til 20 dollar fra nettbutikk i USA, ikke bare som bilde til å henge på veggen, men også som motiv på:
- Puslespill, mobiltelefon-deksel, handlebag, sofapute, kaffekrus og T-skjorte.

Slik kan Beiningen i 1873, takket være Amaldus Nielsen, være å finne rundt omkring i hele verden.
Det er fint i seg selv.

Men det hadde vært ekstra fint hvis historien om Beiningen kunne fortelles enda fyldigere enn nå.

Skudeneshavn  26. mars 2025

Jan Marton Jensen

 
PS:
Maleriet fra 1873 er også utgitt som postkort av Amaldus Nielsens Museum i Oslo.
Et slikt postkort er sendt til Synøve Hansen Weel i Skudeneshavn i april 1962.
Det spesielle er at dette postkortet ikke er i farger som originalmaleriet, det er grått.
Noen må ha tatt maleriets tittel alvorlig: "Gråvær Skudesnes".
Her er lenke til dette "gråe" postkortet:
https://photos.app.goo.gl/eTzLBzqLBfSbjXK88

Kilde:
Wiki
https://no.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

https://en.wikipedia.org/wiki/Amaldus_Nielsen

Norsk kunstnerleksikon
https://nkl.snl.no/Amaldus_Nielsen

Oppslag på nett med søkeord "Amaldus Nielsen Skudesnes"
Her kommer vi til flere nettbutikker internasjonalt
https://www.startsiden.no/sok/?q=amaldus+nielsen+skudesnes&engine=startsiden

6. februar 2023
Vestagdermuseet: "Amaldus Nielsen kommer hjem til Mandal"
https://www.vestagdermuseet.no/amaldus-nielsen-kommer-hjem-til-mandal/

11. mars 2022
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Uvær: Om "Inga" i 2005 .. og andre orkaner før det"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/03/uvr-om-inga-i-2005-og-andre-orkaner-fr.html

22. mai 2022

Marit Elisebet Totland

"Storm og flodbølgje på1860-talet."

"Djupdykk i gamle kjelder kastar nytt lys over flodbylgja i Skudeneshavn"

https://detvareingong.blogspot.com/2022/05/storm-og-flodblgje-pa1860-talet.html

1745
Nasjonalbiblioteket
Amtmann Bendix de Fine: "Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse"
Side 97 om 1637 i Beiningen
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112508160?searchText=beeningene&page=97

Uvær: Om "Inga" i 2005 .. og andre orkaner før det

Orkanen "Inga" herjer i Beiningen onsdag 12. januar 2005      Foto: Odd Jan Undem

Innledning
Det skal bli .... mer og mer vær ... det er utsiktene i disse klimatider.
"Mer og mer vær" ... det vil si mer og mer UVÆR. 

Men det har jamen vært mye uvær bakover i tid også.
Dette blogginnlegget  publiseres 11. mars 2022. 

Da er det nøyaktig 200 år siden et forferdelig uvær for over kysten på Haugalandet. 

 

Idag får orkaner navn, som "Inga" over her i 2005. Den gangen for 200 år siden var det så galt at ukedagen da orkanen inntraff  ... mandag den 11. mars 1822  ... etterpå fikk navnet "Den galne måndagen".

- Det kommer vi tilbake til, mens først noen nyere orkaner.

Orkanen "Inga" onsdag 12. januar 2005

Åpningsbildet over her er som nevnt fra 2005.

Da herjet orkanen "Inga" distriktet vårt.

Og hvilke krefter det var snakk om ser vi av bilder fra Beiningen.

Det er Odd Jan Undem som den 12. januar klokka 16.16  har tatt dette bildet (og flere, se albumet "Uvær på Skudenesbilder under Kilde). 

- Her gjelder utsagnet: Et bilde sier mer enn ord. Odd Jan Undem har virkelig dokumentert naturkreftene.

Inger Oline Vikra viser hvor sjøhuset sto før    Foto: Henry Hauge

Den 21. januar 2005 er Haugesunds Avis i Beiningen for å følge opp denne saken.

 

Orkanen er over og sjøhuset er "landsatt", men nå 15 meter borte fra der det sto opprinnelig, se bilde til høyre. 

Det er Inger Oline Vikra som anviser.

Tekst til bildet:

"Her sto det: Inger Oline Vikre viser hvor sjøhuset sto boltet fast i betong og fjell da bølgene røsket det løs og flyttet det til tomten i bakgrunnen. Foto: Henry Hauge"

"Inga" ga mange avisoppslag den 12. og 13. januar, se Kilde. Det er meldinger om knuste sjøhus og stengt flyplass. Og som vanlig sterk vind på Utsira: "- Vi har målt 61 knop på Utsira. Det er sterk storm. Men i vindkastene har vi målt opptil orkan styrke på 79 knop, forteller Åge Aasen, statsmeteorolog ved Vervarslinga på Vestlandet." (Hgsd Avis 13. januar 2005)

Haugesunds Avis 16. januar 1952

Så går vi over til orkanen som var i 1952:

Orkanen tirsdag 15. januar 1952

Dagen etterpå var oppslaget i Haugesunds Avis: "Den verste orkan i manns minne".

Orkanen raste over hele distriktet, rev av tak og raserte bygninger, se artikkel i HA onsdag 16. januar 1952:

"Den verste orkan i manns minne over Haugesund og distriktene tirsdag middag."

Og videre: 

"Hver eneste bygd på Karmøy bærer merker etter orkanen tirsdag."

 

Inne i artikkelen er der mer informasjon, bl.a. om hendelser på Vea, se nedenfor her om "Wire på skolehuset ...":

"På skolebygningen har den søndre skorsteinen rast ned og skadd taket. Det er fare for at mere av taket skal rives av og folk er opptatt med å surre wirer over det for å hindre ytterligere ødeleggelse". 

Haugesunds Avis 16. januar 1952

Og akkurat i dette tilfellet har undertegnede førstehåndskunnskap, som den gang elev i 1. klasse på Vea skole denne tirsdagen. 

Det blåste mer og mer utover formiddagen, og jeg husker friminuttene der vi vrengte anorakkene over hodet og forsøkte å stå i 45 grader mot vinden ... mens singel og småstein blåste bortover på skoleplassen. Inn til ny time ... og så dunder og brak ... den søndre skorsteinen raste ned. Heldigvis var vårt klasserom med frøken Munkejord under den nordre skorsteinen. - Vi ble umiddelbart evakuert ut via kjelleren og sendt hjem. På veien til Rekkje søkte jeg dekning en stund ... det blåste så kollossalt. Etterpå fikk jeg høre at akkurat på det strekket hadde et bølgeblikktak blåst av et uthus, sjeinet gjennom luften og kuttet ledninger. 

Ødeleggelsene var store på Vest-Karmøy
Her følger et bilde fra indre havn i Åkrehamn etter denne orkanen.

John S Egge 2019: "Storm, saltråk og damstidla" s.138

Flere skøyter er blåst mot land og har veltet over. Bildet er i John S Egge sin bok fra 2019: "Storm, saltråk og damstidla" side 138. Teksten til bildet er: 

"Dette er indre kai i Åkrehamn i grålysingen itte stormen. Dei fem fyste husene står fortsatt og er restaurerte. Dei skadde skøytene er fra Ferkingstad. Båtane blei revne ut fra fortøyningsstakane. Ukjent fotograf."
Eierne av disse skøytene var Gunder Gjetmundsen, Ferkingstad, Jonas Valentinsen, Stava, og Per Simonsen, Ferkingstad. 

Og så går vi 200 år tilbake i tid:
Orkanen  mandag den 11. mars 1822: "Den galne måndagen"
"Mange stader kan eldre folk enno fortelje historier dei har høyrt om dramatiske hendingar som gjekk føre seg på den galne måndagen for snart 200 år sidan. På Utsira kan ein enno høyre uttrykket «Gud bevare oss for 11. mars.»" 

Dette er sitat fra en artikkel i "Lokalhistorie frå Sveio" av Sverre Halleråker. Han skriver:

S. Halleråker: "Den galne måndagen" 11. mars 1822

"Innleiing"
"Vårsildfisket gjekk mot slutten, og mange fiskarar var på veg heim. Utan forvarsel svartna himmelen, og det blåste opp til full orkan. Dei opne fiskebåtane blei kasta rundt, eller dei blei knuste mot land. Dei fleste av fiskarane som drukna blei aldri funne att. Så mange som 13 større fartøy forliste langs vestkysten av Sveio. Mange av dei blei knuste til pinneved."

"Det er særleg haust og vinterstormane som gjer det vanskeleg å ferdast langs Bømlafjorden. For nesten 200 år sidan opplevde dei eit uvêr på denne strekninga som fekk større konsekvensar enn noko anna uvêr me kjenner til på våre trakter. Vinden var av orkan styrke, og på dei mest utsette stadene var vindstyrken meir enn 35 meter per sekund. Augnevitne fortalde at ingen i manns minne hadde opplevd ein like sterk orkan."

"Vårsildfisket gjekk mot slutten"
"Områda mellom Karmøy og Bømlo opplevde eit usedvanleg godt vårsildfiske i åra mellom 1810 og 1870. Vårsildfisket starta tidleg i januar og var som regel over midt i mars. Kvart år strøymde det fleire og fleire fiskarar til for å ta del i det eventyrlege fisket. I 1822 var det om lag 15 000 fiskarar som tok del i vårsildfisket. Fiskarane kom frå heile Vestlandet. Nærast i samla flokk følgde fiskarane sildestimane frå dei dukka opp ved Skudenes, og vidare nordover til Bømlo og Sveio". 

Og der kom uværet.
Det angis at over 300 fiskere omkom  denne "galne måndagen" 11. mars 1822. En fyldig beskrivelse er gitt av soknepresten i Kvinnherad, Peder Harboe Hertzberg. Han førte inn vær-observasjoner i kallsboka si, se mer i artikkelen til Halleråker under Kilde.  

Avslutning - Om vindstyrke
Det var iren Francis Beaufort, offiser  i den engelske marinen, som i 1806 satte opp en vindstyrketabell som er i bruk den dag idag. Skalaen går fra 0 (stille) til 12 (orkan). 

Nå brukes like mye meter pr sekund og knop om vindstyrke.
Og så måles styrken som gjennomsnitt i en 10-minutters periode, men gjerne komplettert med "vindstyrke i kastene".

Alle de tre orkanene nevnt her har vært heftige ... det angis de "sterkeste i manns minne".
Kan vi si noe om hvilken orkan som har vært verst?
Da må vi slå opp de angitte vindstyrker ... målt på Utsira:

Inga:  
61 knop med 79 knop i kastene. Det er 113 km/t og 146 km/t

1952-orkanen:
35 meter/sek og 41 meter/sek i kastene. Det er 68 knop og 80 knop i kastene. Og det er 126 km/t og 148 km/t

1822-orkanen:
Halleråker oppgir "meir enn" 35 meter/sek. Det tilsvarer 1952-orkanen.
Og uten tvil er 1822-orkanen verst av disse tre ... den har truffet fiskeflåten med sine åpne båter på en av de verste kyststrekningene vi har i området,  rett nord for Haugesund.
- Og den gang i 1822 var der ingen værtjeneste og intet forvarsel.

Da gikk det så galt som det gjorde for 200 år siden ... på dagens dato:
"Den galne måndagen" 11. mars 1822.

Skudeneshavn   11. mars 2022

Jan Marton Jensen 

Kilde:

https://snl.no/Beauforts_vindskala

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 12. januar 2005

"Stengte flyplassen"

https://www.h-avis.no/nyheter/stengte-flyplassen/s/2-2.921-1.1668919

 

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 13. januar 2005

"Orkan på Utsira"

https://www.h-avis.no/nyheter/orkan-pa-utsira/s/2-2.921-1.1669016 

 

Om orkanen "Inga" 

Haugesunds Avis den 13. januar 2005

"Sjøhus knust til pinneved"

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_20050113_111_10_1?page=5

 

Om orkanen "Inga"

Haugesunds Avis den 21. januar 2005

Fra Beiningen: "Flyttet 15 meter av stormen"

https://www.h-avis.no/nyheter/flyttet-15-m-av-stormen/s/2-2.921-1.1669377

Skudenesbilder
Album: "Uvær"
https://goo.gl/photos/PFsMnfuEipip8Atc6

Wikipedia
Om "Galnemåndagen" den 11. mars 1822
https://no.wikipedia.org/wiki/Galnem%C3%A5ndagen

Lokalhistoriewiki

Om "Galnemåndagen" den 11. mars 1822

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Galnem%C3%A5ndagen

Sverre Halleråker  om orkan 11. mars 1822
Lokalhistorie fra Sveio: "Den galne måndagen"
https://sverre-halleraker-lokalhistorie.no/artiklar/sjukdommar%2C%20ulykker%20og%20epedimiar/den%20galne%20m%C3%A5ndagen.html  

Tar også med lenke til boka om den tragiske gravferden som rammet Røvær-samfunnet i 1899:
1999
Ingebjørg Stene Jacobsen  og Bjørn Martin Toft
"Adle e' gåne"- "nedtegnelser om tragedien som rammet øysamfunnet Røvær, fredag, den 13. oktober 1899"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081608083

Orkan 15. januar 1952
16. januar 1952
Haugesunds Avis
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19520116_57_12_1

Orkan 15. januar 1952

17. januar 1952

Haugesunds Dagblad
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19520117_40_13_1

Om orkanen "Nina"
Hgsd Avis 10. januar 2015
https://www.h-avis.no/nyheter/siste-nytt/nyheter/det-roer-seg-etter-klokka-19/s/2-2.921-1.8683906

Om orkanen "Nina"
VG 11. januar 2015
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MKPlB/her-blaaste-nina-mest

Om orkanen "Nina"
Yr 11. januar 2015
https://www.yr.no/artikkel/sa-sint-var-nina-1.12143639

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" - Artikkel fra 2010 til minne om Jakob og Hanna

"Jakob Ådnesen foran datamaskinen sin hjemme på Sandve, Karmøy. Her har han utstyr for det meste.
                     Jakob sier han begynte systematisk å samle bilder og digitalisere dem for ca 8 år siden.  Da var han 70." 
                - Dette bildet med angitt bildetekst ble publisert i artikkel på Seniornett Norge i 2010.                                                                                 Foto: Jan Marton Jensen   4. desember 2009

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" ... det er overskriften på en artikkel som i 2010 ble publisert på nettet av Seniornett Norge. Dessverre er artikkelen ikke tilgjengelig lenger ... omlegginger av nettsteder til moderne løsninger gjør at man mister historien.

Og nylig er hovedpersonen i denne saken avgått ved døden, Jakob Ådnesen fra Sandve  f. 1931 døde 22.desember 2021.

Det er Jakob å takke at jeg fikk tilgang til en utrolig samling av gamle bilder som han bare kunne overlevere på CD-plater ferdig digitalisert og ordnet i album ... Skudenes-bilder og Sandve-bilder. 

 

Dette ga prosjektet "Skudenesbilder" en "flying start" ... det hadde ikke blitt det samme uten Jakob.

Og underveis i årene etterpå har det bare vært å kontakte ham og alltid få hjelp og avklaringer.

 

I artikkelen fra 2010 er også med Hanna Vikre (1928-2016) fra Beiningen. Hun bidro med flere bilder og informasjon fra hjemstedet ... slik at den viktige lokale loshistorien ble tydeliggjort med bilder.

Jeg er kommet til at både Jakob og Hanna for meg takkes og minnes best ved et gjentrykk av artikkelen  fra 2010 i Seniornett Norge, så nedenfor kommer den. 

Bildet av Jakob er tatt ut fra 2010-artikkelen og plassert øverst som åpningsbilde i dette blogginnlegget.

Teksten til bildene er de originale fra 2010.

Obs: 

Merk at bildene den gang ble lagt ut i verktøyet "Picasa". 

Dette er senere konvertert til og viderført som album i "Google Foto".

 

Her er lenke til nettstedet "Skudenesbilder":

https://sites.google.com/site/skudenesbilder/startside

Skudeneshavn 26. januar 2022

Jan Marton Jensen

 

Artikkel fra 2010 publisert  på Seniornett Norge

"Gamle bilder får nytt liv i Skudenes"

Seniornett Skudenes på Karmøy er en veletablert lokalklubb som de siste årene har hatt stor interesse for bildebehandling. Annenhver mandag er satt av til gjennomgang av bruken av verktøy som Adobe Photoshop eller Picasa. - Noen jobber med sine egne nytatte bilder, mens andre er mer opptatt av å skanne gamle slektsalbum, og dele disse med familien på nettet i Picasa.

Tanken om å ha tilgang på nettet til gamle bilder fra Skudenesområdet dukket opp, og det ble tatt kontakt med Biblioteket i Karmøy for eventuelt å bidra i et slikt arbeid. Man ble møtt med positiv holdning, men det måtte erkjennes at videre arbeid i den retning  var avhengig av mer offentlige ressurser, og at dette ville ta tid.
- Utålmodige seniorer finner da løsninger selv, og man gikk i gang med å skanne og legge ut noen lokale bilder fra private album. Mengden var begrenset, men man var da igang.

Som så ofte skjer, når snøballen først begynner å rulle, så kan den bli stor og rulle fort. - Da den første visningen var i det lokale Seniornett Skudenes, og det ble ønsket mer bildetilfang, kom det klar melding: "Ta kontakt med Jakob Ådnesen på Sandve.Han har MANGE gamle bilder."

Kontakt ble tatt med Jakob.
- Bare kom, var svaret.
Og to timer senere, etter en utrolig visning av det Jakob hadde samlet av lokale bilder helt fra fotografiens barndom, var spørsmålet ... Hva nå?

Fotointeressen har Jakob hatt lenge.
Her et eksempel der han har tatt nærbilde
av en bie mens den spiser honning.

Jakob var interessert i å få fotografiene vist på nettet.
Konklusjonen ble at samlingen ble lagt ut i Picasa Nettalbum av den for formålet etablerte Googlekontoen "SkudenesBilder".
Nettalbumet ligger i denne lenken: Skudenesbilder.

Opp mot 1000 fotografier er samlet. Noen i stedsmotivalbum der samme sted er avbildet gjennom årene. Håpet er at det slik kan bli en fyldigere "Før-Nå"-samling, og gjerne med kommentarer, slik at denne muligheten i Picasa Nettalbum kan brukes av de som vil bidra med informasjon om et bestemt bilde eller motiv. - Slik kan lokalhistorie bli dokumentert.

Visning i Seniornett Skudenes
Da bildene vel var lagt ut, ble det visning i medlemsmøte i Seniornett Skudenes:
Stor interesse, - alle i et lokalsamfunn kjenner igjen hus, båter og hendelser.

Skudenes er et kjent losområde, der har vært 3 små lossamfunn i området.

Hanna Vikre fremst, fra et møte i lokalene til Seniornett Skudenes.
Hun kommer fra en gammel losfamilie
fra lossamfunnet Beiningen ved Skudeneshavn

Hanna Vikre utbryter da hun får se bilde av en gammel losskøyte: - "Det er jo losskøyta vår! Jeg har flere bilder av den!" . Og dermed går hun løs til neste møte med å samle informasjon om Losskøyte nr 22 Beiningen, som dermed kunne legges inn som kommentar og dokumentasjon. Ytterligere kom hun med bilder av gamle utkikkstårn for losene, der de satt på vagl og speidet etter skuter som trengte los.
Bildene her finner du i Nettalbumet under "Los og Redning".

Håpet nå er at flere fotografier kan komme til.
Og ikke minst at det kan komme kommentarer til bildene.

Skudeneshavn   15. januar 2010

Jan Marton Jensen

Losskøyte 22 "Beiningen" i Skudeneshavn 27-29 juni 2021 ... Og takk til de som tar vare på denne kulturarven!

Losskøyte 22 "Beiningen" på vei ut fra Skudeneshavn 29. juni 2021        Foto: Jan Marton Jensen

Innledning
Losskøyte 22 "Beiningen" var på besøk i Skudeneshavn 27-29 juni 2021. Den var fint restaurert, nå hjemmehørende i Oslo og stasjonert i Holmestrand. Mannskapet fortalte at de skulle besøke Beiningen for å se hvor hvor skøyta opprinnelig kom fra. Deretter var planen å gå inn i Ryfylkefjordene ... 
Det var flott å se hvor godt skøyta nå var ivaretatt.

På vei ut av indre havn i Skudeneshavn satte mannskapet seil med nr 22 tydelig i seilet.  Så her tar man vare på tradisjonene.

Beiningen med lostårn av tre  
Foto: Dr Jensen ca 1915

Beiningen med Skude ytterst på Nedre Falnes er et lite samfunn som har vært viktig for utviklingen av Skudeneshavn.

Fyret på Skude går tilbake til 1799 og losyrket i Beiningen har lange tradisjoner.

 

 

8-kantet lostårn i Beiningen        Foto: Hanna Vikre 2010 

Området er nå fredet av Riksantikvaren (se nærmere under Kilde), herunder det 8-kantede lostårnet i betong satt opp i 1953 .... og som erstattet et tidligere lostårn av tre.

3 lokale losskøyter

De tre losskøytene i Skudenes i 1947

Som kjent var det 3 losskøyter hjemmehørende i Skudenes/Skudeneshavn.

På bildet her er alle tre avbildet i 1947. 

Fra venstre: 

  - Høynes-skøyta  21 "Skudenes" 

  - Beiningen-skøyta 22 "Beiningen" 

  - Naley-skøyta  23 "Naley"

 

 

Den som mer enn noen annen har sikret at to av disse losbåtene er tatt vare på lokalt er Cecilie Juell.

På bildet under her er hun i Skudeneshavn under Skudefestivalen i 2015 med både losskøyte 23 "Naley" og losskøyte 21 "Skudenes".

Hun har nå hånd om begge disse fartøyene.

 

Cecilie Juell med Los 23 "Naley" og Los 21 "Skudenes" i Skudeneshavn  1. juli 2015    
Foto: Jan Marton Jensen

Avslutning

Losyrket har lange og sterke tradisjoner her sør på Karmøy ... og når disse gamle skutene dukker opp i 

farvannet vårt .... vel ivaretatte ... blir man takk skyldig til disse dagens eiere som tar så godt vare på disse historiske fartøyene.

 

Og så blir man minnet om at loshistorien kunne vært samlet og formidlet bedre.

For når man ser disse historiske fartøyene da skjønner man mer om hvordan losene da jobbet og det sjømannsskap de har utvist i sitt yrke. 

Med 3 lokale "lossamfunn" er det her noe uforløst som kunne berike historien om Skudenes og Skudeneshavn.

 

Skudeneshavn 29. juni 2021

Jan Marton Jensen

 

Kilde: 

Skudenesbilder

Album: "Losskøyte 22 "Beiningen" på besøk i Skudeneshavn 27-29 juni 2021"

https://photos.app.goo.gl/Hd19JYdMwKAfNwBN7

 

På Facebook: Los 22 Beiningen

På Facebook: Los 21 Skudenes
På Facebook: Los 23 Naley  

 

Skudenesbilder
Album: "Los og Redning"

 

Informasjon om Skude og Beiningen på Riksantikvarens Kulturminnesøk: Lenke  

3. juli 2015

Karmøynytt: "Hentet losbåtene hjem til Skudeneshavn"
https://www.karmoynytt.no/hentet-losbatene-hjem-til-skudeneshavn/s/25-161-11797

 

26. februar 1998

Om lostårnet i Beiningen

Artikkel i Haugesunds Avis: "De jaktet på  skip fra lostårnet"
https://photos.app.goo.gl/WCxfnPrrLg6idPCa6

Bilde til artikkelen
https://photos.app.goo.gl/9sw3bcPrANc6T12fA