15. april 2021

Hyllest til Karmsund bru

Karmsund bru sett fra Norheimsiden       Total lengde 691 m, Spenn 184 m, Fri høyde 46 m.     Kilde: Wiki

Karmsund bru ble åpnet 22. oktober 1955 av Kronprins Olav.
Den var en revolusjon for trafikken til og fra Karmøy ... og har bidratt sterkt til det Karmøy er idag ... en livskraftig øy og kommune.

Før brua kom hadde man Salhusferja.
Den kom i 1918 som Norges første dedikerte bilferge.
Men i årene etter 2. verdenskrig var den blitt en klar hemsko for utviklingen av Karmøy.

Salhusferja under Karmsund bru
Her passerer Salhusferja mens Karmsund bru er under bygging. Man ser bussen fra Karmøyruta stikker langt utenfor akterenden av ferja.
Salhusferja kom i drift i november 1918. Den hadde plass til 2 biler eller 1 buss, og 53 passasjerer. Den var Norges første dedikerte bilferje.
Ferja gikk mellom klokka 07.00 og 22.00 ... det var ingen faste avgangstider.

Liten motorkraft gjorde at overfarten kunne ta sin tid når strømmen i Salhus var på sitt sterkeste.


På Karmøy i 1955 var det 7 kommuner.

"Karmøy landfast 1955"     224 sider    Forside


Realiseringen av Karmsund bru var så viktig at kommunene gikk sammen om et "festskriv" ... ja faktisk en bok på 224 sider:
"Karmøy landfast 1955",  redaktør var H. Holst Roness.
 
Det ble skrevet fagartikler i boka  av de beste forfattere ... om Karmøys historie, næringsliv, kulturliv mm. 
De 100 første sidene av boka har artikler av Sigurd Jacobsen, H.Holst Roness, Jan Petersen, Lars Skadberg, Tormod Torfæus, Nils Fjeldkårstad, Simon Nes, Gunnar Liknes, Thomas Stange, O. Moen, Vigleik Rosseland, Ingolv Ytreland, Olaf Kallevig, Nils Aarøy og Olav Farstad.
 
Alle de 7 kommunene bidro med artikkel om egen kommune
 
Og nesten alle bedrifter på Karmøy i 1955 må ha avertert i boka ... den er full av annonser som dermed beskriver næringslivet i 1955. - Det er nesten skremmende å se hvor mange av disse som ikke eksisterer lenger.

 

Skudenes kommune hadde sitt eget opplegg.
Der syntes man begivenheten var så spesiell at det måtte et hyllingsdikt til: 
"Helsing frå Skudenes"
Det kommer her (side 190 i "Karmøy landfast 1955"):

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Det er tydelig at poeten i Skudenes kommune har opplevd den åpne Salhusferja, ref:
"No slepp me på ferga å stampa i kø,
skjelva av frost i hagl og snø " ...

Og han (eller hun) fra Skudenes fikk rett mht utviklingen for Karmøy:
- Det ble ... "framtak og velstand".

Og avslutningen er sannspådd:   
"So ynskjer med då og vil tru,

at eit bindande band millom øy og land,

d e t   v e r t   K a r m s u n d   B r u."

Og ikke bare ..."eit bindande band" ... men også et landemerke og utsiktspunkt.
For da Hydro vurderte nytt aluminimsverk hadde Styrk Fjærtoft og O.M. Wikre en baktanke etter et møte med Hydro-representanter i Haugesund i 1960. Styrk Fjærtoft påpekte at Hydro-herrene ikke kunne reise hjem fra Haugesund uten videre:
"- Vener, sa han, - De kan ikkje fara frå Haugesund uten å ha sett de tri bruene, Bakarøybrunå, Risøybrunå, og brua over Karmsundet".

Øverst på Karmsund bru ble det en behendig stopp ... derfra pekte Fjærfoft og Wikre sørover på Håvik og sa at der måtte det nye aluminiumsverket ligge.

Og da konkluderer Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm i sin bok fra 1989 "Av egen kraft" slik:
"Da Fjærtoft og O.M Wikre fikk Hydros El-kraft-sjef Rolf Heggenhougen og Hydros byggetekniske sjef Arne Giæver med til denne brua (Karmsund bru) var første slaget vunnet". (Eliassen/Strøm: "Av egen kraft", side 21).

Oppsummert:
Det er all grunn til å hylle Karmsund Bru.
Poeten fra Skudenes skjønte dette i 1955 ved sitt valg av poesi i stedet for prosa: Et hyllingsdikt.
Og Wikre og Fjærtoft skjønte kraften i å kunne stå øverst på Karmsund bru og peke ut Håvik, stedet der Karmøy skulle få sin inngang i moderne storindustri.

God kommunikasjon er avgjørende for samfunnsutviklingen.
Og her står Karmsund bru i en særklasse:
Uten Karmsund bru ... intet moderne Karmøy!



Skudeneshavn 15. april 2021

Jan Marton Jensen

PS:
Hvem kan poeten fra gamle Skudenes kommune være ... som i 1955 skrev dette hyllingsdiktet?
Noen forslag? 

 

Kilde:

https://no.wikipedia.org/wiki/Karmsund_bru      (ÅDT i 2020 var 18.020 biler).

https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABSalhusf%C3%A6rgen%C2%BB

Album på Skudenesbilder: Karmsund bru og Salhusferja

Karmøy landfast 1955
"Utgitt i anledning åpningen av Karmsund bru", redaktør H. Holst Roness: "Karmøy landfast 1955" 

Statens Vegvesen 1955 
Teknisk beskrivelse 52 sider: "Karmsund bru"  
 
15. oktober 2014
Stina Steingildra: "Bestefar bygger bru"
 
Juni 1989
Peder Eliassen/Bjarne Aagaard Strøm:
"Av egen kraft - Hydro Aluminium Karmøy fabrikker 1963-1988", side 21 : Lenke
 
 


 

 

 



11. april 2021

Fornminne fra Skudeneshavn: Gull betalingsringer

Gull betalingsring fra Skudeneshavn.  Funnet i 1872 "under en stor Sten paa den østlige side av Skudesnæshavn".                           I samlingene i Bergen Museum.             Foto: Olav Espevoll
 

I selve Skudeneshavn er det funnet lite fornminner.
Andreas Telhaug skriver om dette i  "Norges bebyggelse" utgitt 1959 side 12 at:

"Av fortidsminner finnes så å si ingen i Skudeneshavn. Det er funnet en korsformet kølle  av stein med skaftehull ved mudring i havnen, og fra eldre jernalder er det på østsiden av ladestedet under en stor stein funnet en betalingsring av gull og noen avhugde stykker av en lignende ring - 22 g i vekt. Begge gjenstander er nå i Bergen Museum."

I kontakt med Håkon Reiersen fra Arkeologisk Museum i Stavanger etterlyste jeg informasjon om dette gullfunnet.
Han melder:
"Jeg fant også info om betalingsringene i Bergen:
 "B2743. Smaa Betalingsringe af Guld tilsammen vægtige 1 1/2 Lod; fundet 1872 under en stor Sten paa den østlige Side af Skudesnæshavn. Stykkerne ere alle af forskjellige Størrelse. (fra trykket tilvekst i Anders Lorange 1873: "Samlingen af norske oldsager i Bergens museum", s. 70.) (Senere tilføyelse i katalogen: En 1 1/2 tommer tykk gullstang solgt til gullsmed i Stavanger)." 
 
Ringene oppgis å stamme fra "eldre jernalder" ... da er vi i årene -500 til +550.
Og dette er urolige tider: "Folkevandringstid"
Om denne perioden angir Store Norske Leksikon:
"Ute i Europa var folkevandringstiden en urolig periode. De mange skattefunnene av gull fra denne perioden er tolket som spor etter urolige tider også i Norge. De fleste slike skattefunn er gjort i Rogaland.
Bygdeborger vitner også om et organisert forsvar for enkelte bygdelag og større geografiske områder." 

Så kan man spekulere omkring gullfunnet i Skudeneshavn:
- Hvem kan ha vært eier av slike verdier som gull betalingsringer er?
- Rømte eieren til bygdeborga "Storaborg" og i all hast måtte gjemme gullet han hadde?
- Hvor hadde han fått fatt i gullet? ... Kan analyser av gullet fortelle noe om opprinnelsessted?
- Gull "beregnet til betaling" ... Hvor var handelsstedet dette gullet eventuelt skulle brukes?

Man kan fantasere ... så får fagfolkene bidra med sine analyser.
DET betinger at slike funn blir faglig vurdert, satt inn i en sammenheng og ikke bare er "gjemt" i et museum.
Først da er Skudeneshavn sin historie komplett.
 
 
Skudeneshavn   11. april 2021
 
Jan Marton Jensen

PS 1:
Inne i denne historien er der en tilleggshistorie.
Hvem var det som i 1872 fant disse ringene i Skudeneshavn?
Og som fikk dem sendt til museum i Bergen i stedet for å gjemme dem bort?
Så ble en del av funnet solgt til gullsmed i Stavanger ... hva er historien her? 
- Kan noe av denne del av historien fra 1872 finnes ut idag?
 
PS 2:
Disse gullringene fra Skudeneshavn ligger i Universitetsmuseet i Bergen og informasjonen om dem er hentet fra "Unimus"-nettstedet som dokumenterer samlingene.
Man skulle forvente at gullringene ville være lagt inn i det almenne "Kulturminnesøk" ... men det er de av en eller annen grunn ikke ... en klar mangel når man vil slå opp i arkelogiske fornminner for et område og skaffe seg oversikt over historien der.
- Det må være en organisatorisk svikt mellom institusjonene som har eier-ansvar v. geografisk ansvar når et funn som dette ikke er lagt inn i "Kulturminnesøk". Jeg vurderer at den som har det geografiske ansvaret må være pådriveren for korrekt hold av kulturminne-informasjon.
Derfor sendes dette blogginnlegget også til Rogland Fylkeskommune som innspill til Kulturminneplanen som det nå er høring på:  
- Ajourfør "Kulturminnesøk" for Rogaland med viktige kjente objekter som ikke er registrert der nå.
 
Det kan noteres at det på Kulturminnesøk er registrert mange betalingsringer av gull rundt om i Norge, se under Kilde.
Men ingen slike ringer er registrert for Karmøy.  - Så enten er funnet fra Skudeneshavn unikt for vårt område ... eller så er hullene i "Kulturminnesøk" enda større.
 
 
Kilde: 

"Norge bebyggelse, Rogaland nordre del", 1959, side 12 øverst om fornminner i Skudeneshavn:
Andreas Telhaug: "Skudeneshavn"
(Andreas Telhaug (1893-1994) var sogneprest i Skudenes 1928-1956)

Nettside for Unimus-samlingene
 
 
Betalingsringene fra Skudeneshavn på Unimus - Detaljinfo
 
Anders Lorange
"Samlingen af norske oldsager i Bergens Museum", 1875, side 70, objekt nr 2743: Lenke
 
Store norske leksikon: Jernalderen i Norge
 
På "Kulturminnesøk": Storaborg
 
På "Kulturminnesøk": Søkeord "Betalingsring gull" med 400 objekter
Ingen registrerte funn av slike gullringer på Karmøy:  Lenke 
 
22. november 2013    
Funn av gull spiralring i Sverige
Her er det et flott fargebilde av spiralringen:  "Swedish woman finds 2,000-year-old gold ring"




9. april 2021

Vikingnaustene på Lahammar - Sentral del av et moderne "Vigane opplevelsesområde"

 

Del av skilt som viser vikingnaustene på Lahammar     Foto: Jan Marton Jensen  18.10.2009

Det ble i 1993 funnet tuftene av to vikingnaust på Lahammar ... på høyre side av veien ut mot "Vigane Båtklubb" sin småbåthavn og badestranda her.
Det er satt opp skilt som informerer om funnet ... her er vist den delen av skiltet som skal  illustrere utformingen av naustene.
Hele informasjonsskiltet er det lenke til nederst her under Kilde.
Det åpner slik: 
"Fra vikingtid (ca år 750-1050). Tufta er over 20 meter lang og 7 meter brei.
Et skip på størrelse med det kjente Gokstad-skipet kunne få plass i naustet." 
 
Og så skrives det:
"Lahammer
Dette stedet heter Lahammer som betyr lastested.
Navnet tyder på at det i vikingtid var en tettbebyggelse her".
 
Ved avdukingen av funnet og skiltet ble dette slått stort opp i Haugesunds Avis.
Det opplyses at funnet ble gjort av arkeolog Ingrid Fuglestvedt i 1993.
Men det ble ikke informert om før den 10. mars i 1997.
Da avduket ordfører Kjell Arvid Svendsen skiltet i lag med arkeologen og en stor samling skoleungdom.
 
Og dette ble det skrevet om i Haugesunds Avis dagen etterpå, den 11. mars 1997, se nedenfor her og under Kilde.
Oppslaget i Haugesunds Avis var informativt og det ble brukt store bokstaver:
 
- "Monumentalt vikingfunn"
- "To enorme vikingnaust er funnet"
- "Naustene har vært over 25 m lange"
- "Har lett kunnet romme større skip enn Gokstadskipet"
Haugesunds Avis 11. mars 1997

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Normalt ville et så viktig funn som disse naustene på Lahammar vært tatt med i Karmøys Historie, bind 1 "Fra istid til 1050" som kom ut i august 1997. Men her skriver forfatter Per Hernæs i forordet ... at han ikke kunne gi noen fullstendig oversikt over alt som er funnet, såsom ... "det store skipsnaustet på Lahammar i Skudeneshavn". (side 8).

- Nevnt såvidt i forordet ... men ellers utelatt i "Karmøys Historie".
Desto mer skulle det underveis vært faglig oppfølging av disse naustene og tilgjengelig informasjon om funnet basert på spesifikke arkelogiske-/historiske fagvurderinger.
 
Det har nå gått 25 år uten at dette har skjedd. 
Og dermed mangler biter av historien om Skudeneshavn ... og også om Karmøy.
For det må antas at sørspissen av Karmøy ... med kontroll over den sørlige innseilingen av Karmsundet og fra Nordsjøen  ... at dette området har hatt en viktig rolle for "sentralmakten" i vårt distrikt.
 
Naustene er naturlig nok registrert på "Kulturminnesøk". (Riksantikvarens nettside over Kulturminner).
Der er det bilder og bl.a. denne teksten:
"Nausta er lange nok til å kunne romme skip over 20 m lengde. Saman med kunnskapen om at stadnamnet «Lahammar» kjem frå ordet «ladestad», visar dette at innbyggjarane i Skudeneshavn allereie i jernalderen var godt etablerte i handel og sjøfart."

.....................

Litt oppsummering om informasjonen om Lahammar/Skudeneshavn:
- "I vikingtid en tettbebyggelse her"
- "I jernalderen godt etablert i handel og sjøfart"
 
Man gjør seg mange tanker etter dette:
1) Denne informasjonen om Skudeneshavn sin tidlige historie er svært lite kjent og det er vanskelig å finne faglig informasjon om temaet/tidsperioden .. finnes den?
2) Funnet på Lahammer virker ikke være nærmere undersøkt
3) Skiltet  på Lahammar er lite synlig fra veien ... det burde fronte veien og være nærmere denne
4) Selve nausttuftene er nesten ikke synlige ... de ser nærmest ut som ugras-voller
5) Nausttuftene er ikke markert med eksempelvis synlige små påler som kunne vise lengde og omfang
6) Skiltet gir informasjon ... men er det faglig korrekt hva gjelder utformingen av naustene?
7) Alle slike skilt bør ha plass til en QR-kode som med dagens tekologi gir tilgang til mer informasjon på nettet
8) Funnstedet fremstår i stor kontrast til den perlen området ellers er nå, slik det er opparbeidet av "Vigane Båtklubb"    
9) Så nær Skudeneshavn sentrum dette området er ... med bystrand, flotte uteområder, ny grillhytte (bygd i grind-konstruksjon), småbåthavn, gedigen molo og havet i vest ... så burde området være det Turistinformasjonen promoterte høyt som turist- og familieutfluktssted
10) Området er aktuelt for oppsetting av et flott krigsseilermonument for Haugalandet
 
Så her på et lite område kan det ligge an til visning og informasjon om 4 historiske saker:
- Vikingnaustene
- Grindabygg
- Molobygging
- Krigsseilerne
 
Tilrettelagt skilting (med QR-koder for oppslag i mer informasjon) vil løfte området til både en naturopplevelse og historiske reiser ... området blir mer enn før et opplevelsessted for gammel og ung.
 
Det er flere aktører som må trekke sammen for å få til dette løftet:
- Riksantikvar
- Fylket
- Kommunen
- Lokale aktører i Skudeneshavn  
 
 
Det må være Fylkeskommunen som har ansvar for å sette opp et prosjekt her.
Og legge sin tyngde i at nødvendige aktiviteter blir satt på dagsorden i en prosjektplan der interessentene har sin deltagelse og avtalt ansvar.

Derfor blir dette blogginnlegget også sendt til Rogland Fylkeskommune som innspill til Kulturminneplanen for fylket.
Denne er under høring akkurat nå. Og dette konkrete forslaget om tiltak på Lahammar bør støtte opp om prioriterte mål i en moderne kulturminneplan: Formidling, formidling ... ute i naturen ... av ny og gammel historie ... med formål: Skape et opplevelsesområde.
 
- Vigane/Lahammer kan bli et slikt moderne opplevelsesområde!

 

Skudeneshavn   9. april 2021

Jan Marton Jensen

PS
Det er også funnet "betalingsringer" av gull i Skudeneshavn.
Disse skal være fra folkevandringstiden og er oppbevart i museum i Bergen.
Dette funnet er også lite kjent ... og jeg velger å belyse det i et eget kommende blogginnlegg.
 
Ny Info:
11. juni 2023
Krigsseilermonumenter blir realisert:
"
Lokalt rederi bladde opp: Nå kommer «Baugen»"
https://www.h-avis.no/lokalt-rederi-bladde-opp-na-kommer-baugen/s/5-62-1542160

Kilde:
Foto av hele skiltet på Lahammar: "Vikingnaust"
Store norske leksikon: Jernalderen i Norge
 
Oppslag i Haugesunds Avis 11. mars 1997 
Side 1: "Monumentalt vikingfunn": Lenke   
Side 17: "To enorme vikingnaust er funnet": Lenke
 
Lahammar
Vikingnaustene på "Kulturminnesøk":  Vist i kart
Informasjon på "Kulturminnesøk": "Lahammar/Båtstø-anlegg"
 
Hop, Ferkingstad
Informasjon på "Kulturminnesøk": "Naustanlegget på Hop, Ferkingstad/Båtstø-anlegg"  
 
Per Hernæs
"Karmøys historie - som det stiger frem. - Fra istid til 1050", august 1997. Forord: Lenke
 
Per Hernæs - Arkeologisk Museum Stavanger 1999
"Vikingløypa gjennom Rogaland", informasjon om Lahammar i pkt 4, side 14-15: Lenke
 
Vigane Båtklubb: https://vigane.no/ 
 
30. oktober 2020   Krigseilermonument: Prosjektet går for plassering i Skudeneshavn ved "Vigane"
 
20. september 2018 Informasjon om grindbygg

26. februar 2016  Opplæring i Grindkonstruksjon Karmøy