Også kvinner ville stemme i 1905

 

"12-13 Novbr.  JA! 1905"  Postkort nr 6905  Utstedt av A/S Peter Alstrups Kunstforlag     Eies av Karl Falnes

I 1905 var det "folkeavstemming" om Norge skulle skille lag med Sverige.
Avstemmingen foregikk søndag 13. august 1905, og ga et klart JA!, se Kilde.

"13de August 1905 "Kvindernes Adresse" Ja"  Drammen Museum

Men avstemmingen var basert på datidens MANN-tall ... kvinnene kunne ikke stemme ... de fikk stemmerett først i 1913, se Kilde.

Så ... ved avstemmingen i 1905 ... hva gjorde kvinnene i Norge da?
De stemte allikevel. Over hele landet ble laget til lister der kvinner kunne skrive seg på. Og så agiterte kvinnene, de laget blest om mangelen på stemmerett. Til høyre her er det opplegget som var i Drammen, se Kilde.    

Kampen for kvinners stemmerett hadde pågått lenge i Norge. Og i 1904 ble "Norske Kvinners Nasjonalråd" stiftet, med Gina Krog som formann og Fredrikke Marie Qvam som nestformann, sistnevnte var leder av Norske Kvinners Sanitetsforening, se Kilde.
NKS hadde lag over hele landet og de satte kvinners avstemming i 1905 høyt på dagsorden og organiserte lister og steder å skrive seg på, ofte i lokale butikker og landhandlerier.       

Tog i Haugesund etter gudstjeneste 13.8.1905    Haugalandmuseene

13. august 1905 var en søndag.  I Haugesund gikk folk i tog etter gudstjenesten i Vår Frelsers Kirke. Haugalandmuseene har lagt ut bildet til høyre med denne teksten:

"Folkeavstemming om unionsoppløsningen 13.08.1905. Bildet viser velgerne gå i tog til valglokalene etter gudstjenesten. Alle de 1118 haugesundere som avga stemme svarte ja til unionsoppløsning med Sverige."

Kvinnenes egen avstemming i 1905 resulterte i lister fra hele landet som er bevarte i Stortingets arkiv, for listene ble overlevert dit. Om dette informerer  Stortinget slik, se Kilde:

"Underskriftsaksjonen i 1905"
"I stortingsarkivet ligger pakker med nesten 5000 lister fra hele landet med underskriftene til nær 300 000 kvinner. Listene stammer i hovedsak fra Landskvindestemmeretsforeningens aksjon i augustdagene i 1905."
"Underskriftslister ble lagt ut i avisekspedisjoner, butikker, kirker, fabrikker og i lokalene hvor mennene avla sine stemmer. Der hvor det fantes lokallag, kunne foreningskvinnene dele arbeidet mellom seg. De gikk fra dør til dør eller stilte seg opp på et sentralt sted og grep fatt i kvinner som passerte. På landsbygda gikk de fra gård til gård, og noen steder ble det igangsatt ambulerende lister." 

Og kvinnene stemte over hele landet ... til slutt ble det talt opp nesten 300.000 kvinnestemmer, mens det var 368 392 "manne-stemmer"(over 25 år). Og her var kvinnene forut for sin tid mht til stemmerettsalder, som de allerede i 1905 satte til 18 år. 

Selvfølgelig var det stor oppslutning  i Skudenes og Skudeneshavn ... for hvor kom Gina Krog fra?

Del av underskrifter fra Ferkingstad  mv  1905:      Kilde Stortinget

I Stortingets arkiver ligger de håndskrevne listene fra "Skudenes"), se Kilde.

Det er talt opp 594 underskrifter, til høyre er del av liste som åpner med underskrifter fra Ferkingstad. 

Tilsvarende er det lister fra andre bygder og fra Skudeneshavn, tilsammen 13 lister. 9 av listene er gitt romertall I-IX, de dekker Skudeneshavn og nære bygder.

Utsnitt av et par lister til er vist til høyre.
For sikkerhets skyld er alle navnene også maskinskrevet inn på en eget liste.
- Som nevnt ligger listene med alle underskriftene i PDF-filen for "Rogaland amt/skudenes" under Kilde.

Overskriften på listen fra Ferkingstad/Langåker har denne teksten:

Del av liste I fra Skudenes  1905     Kilde: Stortinget

"Ja"
"Liste til underskrift, ved Tegning af sine navne for  Kvinder der i Tilslutning til Folkeafstemmingen er enige med Stortingets Beslutninger af 7.de juni 1905."

Til høyre er ustnitt av liste I fra "Skudesnæs".
Overkriften på denne listen har ordlyden:
"Kvinder, over 18 aar, i Skudenes tilkjendegiver herved sin tilslutning til det "Ja" der af de stemmeberettigede afgives den 13de august".

Del av liste VII fra Skudenes  1905    Kilde: Stortinget

Til høyre er del av liste VII fra Skudenes.
Disse listene er nummerert med romertall og alle har samme overskift. Så her har det vært en felles organisert tilrettelegging av listene for Skudenshavn med nær omegn.

 

 

Del av maskinskrevet liste fra Skudenes 1905     Kilde: Stortinget

Og så har "noen" satt seg ned  med skrivemaskin og skrevet navnene fra alle de originale håndskrevne listene på nytt. Her skulle man sikre at navnene kom tydelig fram.

Til høyre er del av denne maskinskrevne listen fra Skudenes, og her totaltallet for avgitte stemmer angitt med tilsammen 594.

Disse listene med 594 kvinnenavn betyr at her kan tusener av dagens innbyggere lete opp håndskriften til sine "formødre".  

 
Tilbake til åpningspostkortet ... det oppgir datoene 12-13. november 1905.
Og da er vi over til folkeavstemming nr 2 i 1905, spørsmålet om Norge skulle være et monarki.

Nok engang var det det mannfolkene som stemte, og kvinnene valgte ikke å delta i denne avstemmingen.
Rimeligvis var man fornøyd med å ha markert at Norge skulle være en selvstendig nasjon den 13. august 1905.

Nok et overveldende JA! den 12 -13- november ga oss prins Carl fra Danmark som konge og Maud fra England som dronning.  Carl valgte navnet "Håkon 7" og "Alt for Norge", og da for ALLE i Norge.

PS:
JA!-postkortet øverst er sendt fra Kristiania den 30.12.1905 av A/S Peter Alstrups Kunstforlag med hilsen:
"Tak for  behagelig Forretnings.forbindelse i Aaret 1905, og tilade vi os at ønske Dem et godt Nytaar!"

Mottaker er Ketura Jacobsen.
Og hun har allerede stemt JA! den 13. august 1905.

 

Skudeneshavn  13. august  2022

Jan Marton Jensen

Kilde:

Stortingets vedtak 7. juni 1905 om Unionsoppløsning med Sverige
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1541-7-juni-beslutningen.html

Folkeavstemming 13. august 1905 om Unionsoppløsning med Sverige
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1519-folkeavstemningen-om-unionsopplosning-1905.html 

Folkeavstemming 12.-13. november 1905 om Monarki
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1520-folkeavstemningen-om-monarki-i-1905.html

Kvinners underskriftsaksjon i 1905 - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/  

Underskriftslistene fra 1905 - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ 

Underskriftsliste fra Skudenes - Info fra Stortinget
https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/kvinnestemmerett_1905_aksjonen/stavanger-amt/skudenes.pdf

Kvinners vei til stemmerett
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html 

Om Gina Krog i Store norske leksikon
https://snl.no/Gina_Krog

2013
Karmøy kommune   (til salgs i Turistkontoret på Torget i Skudeneshavn)
Merete Sønsterud : "Gina Krog fra Karmøy: oppvekst og barndomsminner 1848-1855"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2021072148064 

12. juli 2005
Lillian Vilnes, NKS
"1905 - Hvor var kvinnene?"
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/APX55/1905-hvor-var-kvinnene 

 

Trotskij og Midbøe, del 2: Jakten på historien bak et postkort

Postkort sendt av "Klara" fra Skudeneshavn 22. desember 1937    Postkortet eies av Lars Magne Nes

Dette blogginnlegget er kalt "Trotskij og Midbøe, del 2: Jakten på historien bak et postkort", og er en fortsettelse av blogginnlegget "Trotskij og Midbøe" av 30. juni, se Kilde.

Denne gangen starter vi med ovenstående bilde, et postkort som kom på auksjon i 2009 og ble da kjøpt av Lars Magne Nes. Som samler av gamle lokale postkort fant han dette interessant, det måtte ha  en tilknytning til Skudeneshavn, men hvilken?: - Hvem var avsenderen "Klara"?  Og kunne Jonas Lie være en av de lokale "Lie-erane"?

Tekstside av postkortet fra 1937

Under arbeid med prosjektet "Skudenesbilder" var jeg blitt kjent med Lars Magne Nes, og imponert over hans kunnskap om gamle postkort og ikke minst hans samling av slike. Men her var han i villrede. Så i januar 2011 meldte han inn til prosjektet dette postkortet til mulig avklaring.

Til høyre er tekstsiden av postkortet. Her skriver Klara bl.a: "Leif skal nå ha ferie". Jeg kontaktet Jakob Ådnesen på Sandve, og sammen tok det ikke lang tid før vi skjønte hvem Klara og Leif måtte være, og en rask kontakt med datteren Mie Helgesen bekreftet dette. Bildet var av Leif Midbøe Sr ombord på MT "Ruth" da han fraktet Leo Trotskij til Mexico i desember 1936/januar 1937. Bildet viser fra venstre Leif Midbøe Sr (1.styrmann), Fr. Lundberg (kaptein) og Jonas Lie (politimann).

Postkortet er sendt til Harald Holmboe, han var maskinsjef i rederiet. Det var dødsboet etter Holmboe som i 2009 la ut dette postkortet for salg, slik at det kom "hjem" til Karmøy.

Og Mie Helgesen hadde mye å by på, en hel samling med avisoppslag fra 1987, da fotografen ombord på MT "Ruth", 2. maskinist Øivind Hovdar gikk til Adresseavisen  og Dagbladet og det ble store oppslag i begge aviser, se Kilde.

Ytterligere, fra Jacob Snørteland  kom fram Leif Midbøe Sr sin egen beretning på flere sider, se Kilde. Den skrev han i 1937 og her får man unik informasjon om Leo Trotskij, Leif var den ombord på MT "Ruth" som snakket mest med Trotskij fordi begge kunne tysk.
Leifs beretning er meget lesverdig, han nevner flere hendelser under overfarten til Mexico. Artig er beskrivelsen av julefeiringen der det var gaver, taler og musikkinnslag: "... 3. maskinisten spilte sag og maskinsjef (Karl) Falnes fiolin. Trotsky skulle forsøke seg på sagen, men kunne ikke få til skjelvingen med beina", skriver Midbøe.

Og så gir han detaljer fra nyttårsmarkeringen:
"Da vi gikk fra Oslo like før jul fikk jeg som julepresang av min søster en eske konfekt. Nyttårsdag morning gikk jeg opp til ekteparet Trotsky for å ønske dem Godt Nyttår. Da fruen var den eneste damen ombord tok jeg likegodt konfekteska med for å gi den til henne. Hun var inne alene da jeg kom dit, så jeg bare ønsket henne Godt Nyttår, og gav henne esken og gikk. Det varte ikke mange minutter før Trotsky kom flygende til min lugar for å takke for oppmerksomheten mot hans hustru - da gråt han. Det var sikkert ikke så ofte det hadde hendt."

Midbøe gjengir også Jonas Lie sin oppførsel da skuta nærmet seg Mexico, og man diskuterte situasjonen hvis det viste seg at landet nå ikke ville ta imot Trotskij. Jonas Lie ønsket da å ta over kommandoen. Se nærmere om hva han da fikk til svar fra kaptein og 1.styrmann på MT "Ruth" i Leif Midbøe sin beretning under Kilde.

Mer om selve postkortet
På tekstsiden av postkortet kan det ses et ovalt stempel på midten.

Halvorsbakken 11 der Thu hadde atelier 1926-1938

Der står det:
Øverst: Fotografisk Atelier
I midten: R. P. THU
Nederst: Skudeneshavn

R.P. Thu (1864-1946) fra Klepp på Jæren var fotograf, spesielt kjent som "emigrasjonsfotograf", han reiste fram og tilbake ca 30 ganger mellom Norge og Amerika og tok bilder begge steder, se Kilde.

R.P. Thu ble i voksen alder gift til Skudeneshavn og hadde atelier her fra 1926 til 1938. Da flyttet han tilbake til Stavanger.  Til høyre er hans bolig og atelier i Skudeneshavn, i Halvorsbakken 11.

Det er kjent lite fotomateriale etter R.P. Thu fra hans tid i Skudeneshavn, men man kjenner postkort i form av "panoramabilder"der tre bilder er koblet sammen, med "Enerett Hilleslands Bokhandel" og der fotografen er "Thu".

Atelierfotografering var nå på hell ... folk tok sine bilder selv med eget fotoapparat. Og til og med postkort kunne være "private", basert på innlevert original, slik tilfelle er med Klaras postkort.

Agnes Næss (1923-2020) har kommentert om R.P. Thu slik, se Kilde:
"Agnes Jensen Næss (f 1923) forteller: "I det stora huset ans Kasper Kjeldsen midt i bakken, hadde R.P. Thu fotoatelier. Nesten alle konfirmantene gjekk te han for å ta bilde. Kvert år va det liga spennandes kim så fekk bilde av seg i utstillingskassen som hang på ytterveggen".

Rimeligvis har R.P. Thu, da han i Halvorsbakken 11 i 1937 produserte og stemplet postkortet til Klara Midbøe, skjønt at her formidlet han en verdensbegivenhet. Men Thu's rolle var beskjeden, holdt opp mot amatørfotografen Øivind Hovdar ombord på MT "Ruth". 

Slik var fotografering blitt allemannseie utover på 1930-tallet.
Og i dag, med mobiltelefonen, er det vel knapt noen hendelse som ikke blir fotografert og formidlet, og det umiddelbart. 

Postkort er blitt historie.
Og i vårt tilfelle bokstavelig talt.

Skudeneshavn   3. august 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

30. juni 2022
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Trotskij og Midbøe":
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/06/trotskij-og-midbe.html

Album på Skudenesbilder: "Trotskij og Midbøe": Lenke 

MT "Ruth-Trotskij-Leif Midbøes egen beretning : Lenke

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Rasmus_Pederson_Thu

23. januar 2008
Lisabet Risa
https://fotonettverk-rogaland.no/rasmus-pederson-thu/ 

1997
Agnes Næss om R.P.Thu
Trygve Sørvaag "Gamle Skudeneshavn - En ny historie om en gammel by" 1997, side 150