"Da Peter Egge var Skudenesbu"

Peter Egge på tur sommeren 1914.  Antatt sted: Langåker,  Utsnitt av større bilde.     Kilde: Dr. Jensen-bilde
Fra venstre: Thora Jensen, Peter Egge, Dr. Jensen (foran), apoteker Vinsnes (bak), "Sjepp" Jensen (foran), fru Anna Marie Egge (bak), Odd Jensen

Dette bildet er tatt sommeren 1914.
Da ferierte forfatter Peter Egge (1869-1959) på bnr 14 på Høynes, hos Ivar Abelsen (1877-1949).
Han skriver bl.a. om dette oppholdet i sin bok "Minner fra nord og syd" utgitt i 1952:

"Sommeren nittenhundre og fjorten - et halvt år etter at jeg var blitt formann i Den norske forfatterforening, bodde jeg  med familie på Karmøy, i en liten bondegård som vi hadde helt for oss selv, unntatt bryggerhuset hvor eieren hadde rykket inn. Han var både bonde og fisker og menneskekjærlig filosof, og vi fikk glede av ham.
Vi kom ofte også sammen med min gamle venn forfatter Johan Fredrik Vinsnes som drev apoteket i Skudeneshavn, en kilometer borte."
- Og så fortsetter Egge å angi hvilken ny bok både han selv og Vinsnes skriver på akkurat da ... se lenken under her til "Minner fra nord og syd" på Nasjonalbiblioteket for mer informasjon., sidene 192ff.

Det var her på Høynes bnr 14 ... på veien ut mot Nalei  ... at Egge ferierte hos Ivar Abelsen i 1914.

Høynes bnr 14 ca 1910       Foto: Ukjent

Huset her ble satt opp i 1899, opprinnelig sto det på Vea.
(Huset finnes ikke lenger, det  ble brent i 1989 for å gi rom for et nytt hus på eiendommen).

Det sies at Ingvald Wessøe (1882-1958), eldste sønn av O.C. Hansen, brukte huset som sommerhus til 1912 da det ble overtatt av Ivar Abelsen.
Wessøes kone, Marta Helene Klausen, kom fra bnr 14. - Ivar Abelsen kom opprinnelig fra Høynes bnr 9.

Sannsynligvis er bildet  her fra den tiden Ingvald Wessøe brukte det som sommerhus, ca 1910.
Da ble det kalt "Fedrenes Minde". Det er kanskje det som står på vimpelen?

Peter Egge omtaler landskapet lokalt og skryter av husverten Ivar Abelsen ... han kaller ham "En lykkelig mann". - Om gården er liten kommer fisket i tillegg: "Den sommeren vi bodde her, var han i lag med to naboer og "stengte" over ett hundre og tyve tusen makrell." (mer i NB-lenken side 193).

Peter Egge betegnes som ny-realist.
Han var husmannsgutt fra Trøndelag og en produktiv forfatter.
Allerede da han kom til Høynes i 1914 hadde han gitt ut 10 verk:
"Peter Egge hører til den store skare av nyrealistiske folkelivsskildrere som bidrog til en litterær kartlegging av nye miljøer, sosiale grupper og lokaliteter i begynnelsen av 1900-tallet." (Fra Norsk Biografisk Leksikon).

Om Egge hadde sans for bonde og fisker Ivar Abelsen var det motsatt da han ble med på et lokalt møte på Bedehuset:
Han raljerer over talerne og konkluderer:
"Tre timer brukte talerne på det som med god virkning kunne sies på tre minutter!
Endog  kloke og berettigede ord kvaltes straks i den forbrytersk kjedsommelige luften de var født i" (mer side 194).

Mens Peter Egge var her brøt 1.verdenskrig ut 28. juli 1914.
Egge beskriver sjokket ... men velger å bli:
"Selv ble vi boende på vår Karmøy. Været var fint, og folkene talte med bløte, vennlige konsonanter og var fine, iallefall mot oss, og sandstranden hvor vi badet, var fin."
Og Egge fortsetter (side 196):
"Brist" (kapiteloverskrift)
"Vi ble boende til mitt drama var ferdig."
....................
Som det forstås er der mange beskrivelser av folk og landskap i Skudenes i 1914 på de 5 sidene Peter Egge tok med i sin bok fra 1952. Simon Nes var på ballen med en dekkende artikkel om dette  i Haugesunds Avis den 19. november 1952.

Det er Simon Nes sin artikkel som hadde  tittelen "Da Peter Egge var Skudenesbu".
I kildene under er der utgang til album med bilder og dokumentasjon.

Til slutt:
Det var altså her på Høynes bnr 14 Peter Egge i 1914 hadde skrivestue og  skrev ferdig sitt drama "Brist". - Fra 1916 fikk Peter Egge statens kunstnerlønn.

Kanskje kultur- og litteraturbyen Skudeneshavn i 2020 skulle hatt en skrivestue å tilby?


Skudeneshavn  30. juli 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

https://nbl.snl.no/Peter_Egge
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Egge
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Frederik_Vinsnes
https://www.trondheim.no/historie/peter-egge/

1914  Peter Egge sluttfører sitt drama "Brist" på Høynes
Peter Egge: "Brist"

1952   Peter Egge om sitt opphold i Skudenes 1914
Peter Egge: "Minner fra nord og syd", bind 3 side 192 ff : "Krig" 

19. november 1952
Avisartikkel av Simon Nes i Hgsd Avis: Lenke til Album med bilder og avisartikkel

2012
Bilde av huset hos Skudenesbilder Google Foto Arkiv: Lenke
Her er det mange opplysninger under "kommentarer".
Gå til (i) oppe til høyre på bildet for å finne kommentarene.

Før telefonen kom

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Denne gjengen på 20 mann var det som rett før 1900-tallet sto for framføring av telefonlinjer over Karmøy.
Her er de fotograferte av fotograf Alfred Brundtland et eller annet sted på Karmøy.
- Er det noen som gjenkjenner stedet?

En av de fotograferte er Asbjørn Olai Tveisme (1874-1964) ... han ga dette bildet i 1963 til Hardanger Museum.
To mann til er kjente på bildet, brødrene Lars (1872-1953) og Gulleik Bjotveit (1876-1964).
Tveisme og Bjotveit er bygder mellom Kinsarvik og Hardangerbrua.

Så her har tre unge menn, i tidlig 20-års alder fra indre Hardanger,  tatt turen til Karmøy og er der blitt fotografert av en ung bergensfotograf  på rundt 20 år ... Alfred Brundtland ble født i 1877.
Brundtland ble værende på våre trakter ...  fra 1901 og ca 5 år videre er han aktiv atelierfotograf i Haugesund.
Etterpå drar han tilbake til Bergen og blir en av de store atelierfotografene der.

Hvem de øvrige 17 på bildet kan være er ukjent ... det er ikke unaturlig om der er med lokale folk fra Karmøy.

Klaffetelegraf  fra Bergens Sjøfartsmuseum

Telegrafen var kommet til Skudeneshavn allerede i 1857. Men dette var bare en såkalt fiskeri-telegrafstasjon som kun var åpen 3 måneder under vårsildfisket i januar, februar og mars.

Før dette hadde man også en form for telegraf ... den såkalte optiske telegraf, eller "klaffe-telegraf". Dette var en slags videreføring av varde-systemet der man måtte ha synskontakt mellom stasjonene ... og tolke de signalene man fikk fra klaffe-telegrafens posisjoner.

"For Rogaland, frå Hidra til Ryvarden starta arbeidet med den Vestafjellske lina i mars 1808 og kunne prøvast alt 11. juni same året. Mange av dei gamle vetestadene vart brukte som stasjonspunkt, men på Haugalandet la dei om frå Bokn til yttersida av Karmøy. Lina kom frå Kvitsøy til Skudenes og vidare til Syreglåna, Hebnes, Kjærfjell, Helgaberghaugen, Glop­pene, Bjørkevær, Hasseløy, Tømmerhammar og Rams­holmen til Espevær."

"Det var minst to mann på vakt på kvar stasjon, og som leiar var det gjerne brukt skipperar eller styrmenn. Dei kunne både lesa og skriva og kunne og handsama rigg og takkelasje. På stasjonane kom det etter kvart ei vaktbu som nok ikkje var større og betre enn høgst turvande, så sjølv om stasjonane berre var i drift i den ljose årstida, var det nok ein hustrig jobb. Med den engelske blokaden vart det og problem med maten.
Bakgrunnen for å byggja ut den optiske telegrafen var altså forsvaret sitt behov for meldingsteneste. Sume stader skal den ha vorte nytta til sivile meldingar òg. Då krigen tok slutt i 1814, hadde ikkje Noreg som nasjon råd til å halda systemet i drift, og dei optiske telegrafane rotna på rot, eller materiala vart brukt til anna."
(Fra Haugalendingen 2009-2010: Egil Reimers: "Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene", side 121).

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig    Foto: Dr. Jensen

Som nevnt var de lokale stasjonene på Sør-Karmøy for den optiske telegrafen i årene 1808-1814:
- Skudeneshavn
- Syreglåna og
- Hemnes
Her har det altså vært 2 manns vaktlag.
For Skudenes er det naturlig at stasjonen var på Havnafjellet, samme sted som bildet her fra 1. verdenskrig. - Man skulle ha synskontakt med stasjonene på Kvitsøy og Syreglåna.


Tilbake til det første bildet.
Før telefonen kunne tas i bruk måtte linjene strekkes.
Telefonlinjene disse karene bygget over Karmøy sto ferdige og ble åpnet 2. desember 1899.
I Skudeneshavn hadde 20 meldt sin interesse for denne nye oppfinnelsen .... og til disse var tilknytningen klar 1. februar 1900. - Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

Idag har vi mobiltelefonen ...  som også er blitt datamaskin ... med oss overalt som en selvfølge og opererer trådløst.
Kontakten er på sekundet med hele verden.
Kontrasten til det våre forfedre hadde av kommunikasjon blir slående.
Allikevel bidro de aktivt til utviklingen på sin tid.
Og var tidlig ute med daværende nyvinninger ... som telefonen.


Skudeneshavn  20. juli 2020
Jan Marton Jensen



Kilde:

Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy


https://no.wikipedia.org/wiki/Varde

https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafverket

https://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_telegraf 

Skudenes Historielags Årsskrift - Havrekster  2019
" Telegrafen og telefonen",  side 40ff

Haugalendingen 2009-2010
"Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene" av Egil Reimers
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekommunikasjon-p%C3%A5-Haugalandet-gjennom-tidene-av-Egil-Reimers.pdf

Haugalandingen 2009-2010
"Telekvinnene i Haugesund" av Torunn Lehmann
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekvinnene-i-Haugesund-av-Torunn-M.-Lehmann.pdf 

Bilde i "Skudenesbilder"
"Nøytralitetsvakt på Havnafjellet i Skudeneshavn under 1. verdenskrig": Lenke
Gå til (i) oppe til høyre og se  kommentarer til dette bildet om opphavet til vakthytta.