Før telefonen kom

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Denne gjengen på 20 mann var det som rett før 1900-tallet sto for framføring av telefonlinjer over Karmøy.
Her er de fotograferte av fotograf Alfred Brundtland et eller annet sted på Karmøy.
- Er det noen som gjenkjenner stedet?

En av de fotograferte er Asbjørn Olai Tveisme (1874-1964) ... han ga dette bildet i 1963 til Hardanger Museum.
To mann til er kjente på bildet, brødrene Lars (1872-1953) og Gulleik Bjotveit (1876-1964).
Tveisme og Bjotveit er bygder mellom Kinsarvik og Hardangerbrua.

Så her har tre unge menn, i tidlig 20-års alder fra indre Hardanger,  tatt turen til Karmøy og er der blitt fotografert av en ung bergensfotograf  på rundt 20 år ... Alfred Brundtland ble født i 1877.
Brundtland ble værende på våre trakter ...  fra 1901 og ca 5 år videre er han aktiv atelierfotograf i Haugesund.
Etterpå drar han tilbake til Bergen og blir en av de store atelierfotografene der.

Hvem de øvrige 17 på bildet kan være er ukjent ... det er ikke unaturlig om der er med lokale folk fra Karmøy.

Klaffetelegraf  fra Bergens Sjøfartsmuseum

Telegrafen var kommet til Skudeneshavn allerede i 1857. Men dette var bare en såkalt fiskeri-telegrafstasjon som kun var åpen 3 måneder under vårsildfisket i januar, februar og mars.

Før dette hadde man også en form for telegraf ... den såkalte optiske telegraf, eller "klaffe-telegraf". Dette var en slags videreføring av varde-systemet der man måtte ha synskontakt mellom stasjonene ... og tolke de signalene man fikk fra klaffe-telegrafens posisjoner.

"For Rogaland, frå Hidra til Ryvarden starta arbeidet med den Vestafjellske lina i mars 1808 og kunne prøvast alt 11. juni same året. Mange av dei gamle vetestadene vart brukte som stasjonspunkt, men på Haugalandet la dei om frå Bokn til yttersida av Karmøy. Lina kom frå Kvitsøy til Skudenes og vidare til Syreglåna, Hebnes, Kjærfjell, Helgaberghaugen, Glop­pene, Bjørkevær, Hasseløy, Tømmerhammar og Rams­holmen til Espevær."

"Det var minst to mann på vakt på kvar stasjon, og som leiar var det gjerne brukt skipperar eller styrmenn. Dei kunne både lesa og skriva og kunne og handsama rigg og takkelasje. På stasjonane kom det etter kvart ei vaktbu som nok ikkje var større og betre enn høgst turvande, så sjølv om stasjonane berre var i drift i den ljose årstida, var det nok ein hustrig jobb. Med den engelske blokaden vart det og problem med maten.
Bakgrunnen for å byggja ut den optiske telegrafen var altså forsvaret sitt behov for meldingsteneste. Sume stader skal den ha vorte nytta til sivile meldingar òg. Då krigen tok slutt i 1814, hadde ikkje Noreg som nasjon råd til å halda systemet i drift, og dei optiske telegrafane rotna på rot, eller materiala vart brukt til anna."
(Fra Haugalendingen 2009-2010: Egil Reimers: "Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene", side 121).

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig    Foto: Dr. Jensen

Som nevnt var de lokale stasjonene på Sør-Karmøy for den optiske telegrafen i årene 1808-1814:
- Skudeneshavn
- Syreglåna og
- Hemnes
Her har det altså vært 2 manns vaktlag.
For Skudenes er det naturlig at stasjonen var på Havnafjellet, samme sted som bildet her fra 1. verdenskrig. - Man skulle ha synskontakt med stasjonene på Kvitsøy og Syreglåna.


Tilbake til det første bildet.
Før telefonen kunne tas i bruk måtte linjene strekkes.
Telefonlinjene disse karene bygget over Karmøy sto ferdige og ble åpnet 2. desember 1899.
I Skudeneshavn hadde 20 meldt sin interesse for denne nye oppfinnelsen .... og til disse var tilknytningen klar 1. februar 1900. - Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

Idag har vi mobiltelefonen ...  som også er blitt datamaskin ... med oss overalt som en selvfølge og opererer trådløst.
Kontakten er på sekundet med hele verden.
Kontrasten til det våre forfedre hadde av kommunikasjon blir slående.
Allikevel bidro de aktivt til utviklingen på sin tid.
Og var tidlig ute med daværende nyvinninger ... som telefonen.


Skudeneshavn  20. juli 2020
Jan Marton Jensen



Kilde:

Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy


https://no.wikipedia.org/wiki/Varde

https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafverket

https://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_telegraf 

Skudenes Historielags Årsskrift - Havrekster  2019
" Telegrafen og telefonen",  side 40ff

Haugalendingen 2009-2010
"Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene" av Egil Reimers
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekommunikasjon-p%C3%A5-Haugalandet-gjennom-tidene-av-Egil-Reimers.pdf

Haugalandingen 2009-2010
"Telekvinnene i Haugesund" av Torunn Lehmann
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekvinnene-i-Haugesund-av-Torunn-M.-Lehmann.pdf 

Bilde i "Skudenesbilder"
"Nøytralitetsvakt på Havnafjellet i Skudeneshavn under 1. verdenskrig": Lenke
Gå til (i) oppe til høyre og se  kommentarer til dette bildet om opphavet til vakthytta.