Kjølhaling og Omkalfatring på Korneliusholmen

Seilskute blir kjølhalt og omkalfatret på søre enden av Korneliusholmen      Fotograf: Ukjent

Bildet over her viser en tilsynelatende alvorlig hendelse i havneområdet i Skudeneshavn en gang i begynnelsen av 1900-tallet. En skute er krenget helt over ... og det velter røyk ut ved akterenden.
Hva er det som skjer?

Vi er på søre enden av Korneliusholmen.
Det som skjer her er et helt nødvendig vedlikehold av treskuter.
- Kjølhaling
- Omkalfatring
- Bunnsmøring

Kjølhaling og Kalfatring (Wikipedia)
"Kjølhaling, er å krenge et fartøy så mye over på siden at en kan komme til å arbeide under bunnen på det, én side av gangen. Til kjølhaling ble det brukt kraftige taljer, halinger og spill. Som regel ble den ene enden av taljen festet et stykke opp i masten(e). Den andre enden ble godt festet på en lekter eller i en kai på land, ...
Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring. I mange havner var det kjølhalingsklamper hvor en kunne feste taljeblokken."

Omkalfatre
Dette ordet har altså opphav i en helt konkret og nødvendig vedlikeholdsoperasjon for treskip.
Ordets opphav er opprinnelig arabisk (Store norske leksikon):
"Nederlandsk kalfateren, fra arabisk qálfata, ‘tjærebre skip’". 

Men så har ordet fått en utvidet og generell betydning i det norske språk:
"Å forandre noe helt eller fra grunnen av, eller å snu opp/ned på noe."

Maleri av Dag Einar Alfsen
Vi er så heldige at denne operasjonen på Korneliusholmen er tydeliggjort i et maleri av Dag Einar Alfsen:

Kjølhaling og omkalfatring på Korneliusholmen     Maleri av Dag Einar Alfsen

 

Her ser man arbeidet er kommet så langt at de omkalfatrede bordgangene kan tettes med varm bek.
Og man skimter vindespillet inne på Korneliusholmen, samt arrangementet med en kraftig fotblokk på kaien.

 Rester av vindespillet idag

Vindespill på Korneliusholmen       Foto: Jan Marton Jensen  28.9.2022

Dette bildet viser restene av vindespillet slik det fremstår idag. Selve trommelen og gearene er borte, men man aner størrelsen ved diameteren på denne nedfelte sirkelen, den er 2,5 meter. Og man ser i ytterkanten restene av stoppmekanismen.

Hadde man hatt trommelen og gearene ville det vært et komplett anlegg som kunne fortelle en historie.
Nå er anlegget mangelfullt og budskapet er skjult for de uinnvidde.
Dette er et av de meste besøkte utsiktstedene i Skudeneshavn, og det er nok mange som spør seg hva denne sirkelen betyr. 

Derfor skulle det på dette stedet vært et opplysningsskilt.
Her har man i friluft et av de få konkrete objektene fra seilskutetiden i Skudeneshavn.
Maleriet til Dag Einar Alfsen er en ypperlig kandidat til illustrasjon på opplysningsskiltet.

Og så kunne man avslutte med å vise til neste trinn i utviklingen av skipsvedlikehold, og som er i bruk den dag idag.
For tvers over på Steiningsholmen har vi tørrdokken til Skude Verft.

Skudeneshavn   29. september 2022

Jan Marton Jensen

PS:
Det er kommet melding at 3 blokker fra kjølhalingsanlegget på Korneliusholmen er tatt vare på.
Disse oppbevares på Tollbodnaustet. Bilde og mer info her: Lenke

 

Kilde:

Wiki om Kjølhaling
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8lhaling_(skipsfart)

Store Norske Leksikon om Omkalfatre
https://snl.no/omkalfatre

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn - Skulle byen hatt et slikt fysisk minne fra 1. verdenskrig?

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn    Forside av postkort i eie av Karl Falnes     Foto: Ketura Jacobsen

En mine er tatt inn til Skudeneshavn og er blitt fotomotiv sammen med tre gutter.  I bakgrunnen ser vi et militærfartøy med et avslappet mannskap, rimeligvis fordi de vet at minen er desarmert og nå ufarlig. 

Og så vet vi at guttene er med på bildet for å vise størrelsen på mina. Dette fremgår av teksten på baksiden, for dette bildet er blitt motivet på et postkort. 

Og vi vet hvem som har tatt bildet, det er Ketura Jacobsen (1882-1967). Det er stemplet med hennes logo nede i venstre hjørne. Og teksten på baksiden bekrefter dette, det er skrevet av Ella Jacobsen (1879-1966), og hun skriver rett ut om bildet: "My sister has taken it".

Dette bildet viser hvor fysisk nær Skudeneshavn var 1. verdenskrig. Norge var nøytral, men krigføringen mellom Tyskland og England foregikk rett vest av Karmøy ... og på Havnafjellet var det nøytralitetsvakt.

Tyskland og England hevdet begge at den andre part utnyttet norsk farvann under krigføringen. England krevde at Norge måtte minelegge rundt Utsira ... og helt mot slutten av krigen ble dette gjort.

Postkort med mine. Bakside

"Drivende mine observert"
Dette ble resultatet etter krigen. Fotografiet tatt av Ketura Jacobsen, kan være tatt allerede i slutten av 1918. Postkortforfatter Ella Jacobsen skriver at minen er engelsk:  ... "the english mine driving along the beach."
Men kontakt med Marinemuseet i Horten, som er blitt vist bildet, angir det som en norsk mine:
"Hei;
Dette er en norsk konstruert 70 kg loddmine med støtarmer  - minen er fra  ca 1910, modifisert 1915-1916. Minen ble lagt forankret under overflaten, og utløses ved at skip støtte mot den og slo en av armene til siden. Minen ble sikret hvis den løsnet fra  ankret og fløt opp ved en sikring i ankertauets feste,  samt ved at hydrostatisk stempel med forhåndsatt  dybdeinnstilling. Tilsvarende mine med støtarm er utstilt ved Marinemuseet.

Marinehilsen fra

Thor S Kristiansen ( KK ) P

Marinemuseets bibliotek"

Norge minela havområdet ved Utsira 28. september 1918

Stvgr Aftenblad 4. feb 1919

Da hadde engelskmennene ført bevis for at "fremmede ubåter" hadde operert ulovlig i norsk farvann 4. august (ved Karmøy), 6. august (ved Stord),  16. august (ved Utsira), og på nytt 2. september (2 mil sør for Utsira).
Da ga den norske regjeringen etter for presset og startet minelegging  den 28. september 1918 av havområdet ved Utsira. 
Vel EN måned senere, den 11. november 1918 var krigen slutt, men minene var der fortsatt.
Og av dette ble det også en mengde "drivende miner".

Den 4. februar 1919 var det notis i Stavanger Aftenblad. Fiskerne lokalt har tatt opp problemet med drivende miner og har fått respons:

"Fisket og minerne"
"Torpedobaat skal avsøke fiskefeltet"
"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat, som hver dag avsøker fiskehavet mellem Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner."

Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner.
Og i de 3 første ukene av januar 1919 ble det tatt opp nesten 500 miner:
"og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498." (Stavangeren 24. januar 1919).

Hvor det ble av alle de oppfiskede minene må fagfolk svare på.
Men noen steder i Norge så man muliheten til å bruke desarmerte miner som minnesmerker:

 Minebøsse i Trondheim

Minebøsse ved Trondhjems Sjøfartsmuseum   Foto:synlig.no

"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd tryghed og brød"

"Minebøssen, minnesmerke for sjøfolk som forsvant under den første verdenskrig. Minebøssen er en gammel hornmine av jern, som er desarmert og tømt. Den har en innskrift som lyder: "Fordums til sjømandens jammer og død, nu til hans velfærd, tryghed og brød". Minebøssen hadde tidligere en spalte hvor man kunne slippe på penger og de innsamlede midler gikk til krigsseilere. Innsamlingsbøssen er i dag plombert og Minebøssen fungerer nå utelukkende som minnesmerke.", se under Kilde: Trondeimsjofart.no

Her har man i Trondheim i 1979 satt opp denne minen fra 1. verdenskrig som et minnesmerke ved sjøfartsmuseet.

Minebøsse i Arendal  Foto: NSK/ARKIVET

Og man har slike minebøsser fra 1.verdenskrig i flere byer i Norge. Til høyre er vist den minebøssen som er satt opp ved Pollen i Arendal. Der er minen datert 11.4. 1920 og har samme tekst som i Trondheim:
"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd, tryghet og brød ", se under Kilde: Krigsseileregisteret.no

Skulle Skudeneshavn hatt en slik mine utstilt?
I Skudeneshavn er flere digitale minner om 1. verdenskrig, først og fremst foto tatt av Dr Jensen.
Og vi har vaktbua øverst på Havnafjellet ...

Men gitt at Skudeneshavn så å si var hovedsentral under 1. verdenskrig  for overvåking av havet vest for Karmøy, og at den norske mineleggingen 28. september1918 skjedde ved Utsira, så skulle kanskje også Skudeneshavn hatt utstilt en mine fra 1. verdenskrig.

Da måtte Museet i Mælandsgården gjøre en henvendelse til Marinemuseet i Horten og få hjelp derfra.
 

Da kunne man få også i Skudeneshavn et konkret og synlig minne om 1. verdenskrig, og ikke minst de farene som fulgte med , både under og etter krigen.

Skudeneshavn    10. september 2022

Jan Marton Jensen

Se også dette blogginnlegget fra 28. februar 2022:
"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/02/viking-fra-kanonbat-til-hospitalskip-og.html

Kilde:

Karl Falnes

https://digitaltmuseum.no/021018891539/motiv-2-miner-tatt-i-land-enten-engelske-svingarmminer-hvor-armene-er-fjernet 

https://akrehamn-vekst.no/utforsk-vestsia/akrehamn/horminen-i-akrehamn/

https://www.solahistorielag.no/mote-14-november-jakten-pa-havrekster-og-strandrek/ 

https://trondheimsjofart.no/mer-om-brattorvakta 

 https://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/483673