Viser innlegg med etiketten Seilskuter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Seilskuter. Vis alle innlegg

22. oktober 2025

"Karmø" - Siste fullrigger rundt Kapp Horn

Fullrigger "Karmø"                            Fotoeier: Skudeneshavn Museum Mælandsgården

Gallionsfigur "Karmø"
Mariners Museum, Virginia USA

Innledning
Åpningsbildet viser det største og flotteste seilskip som har vært hjemmehørende i Skudeneshavn: Fullriggeren "Karmø". Skuta seilte verden rundt i hele 63 år, men var aldri hjembyen i de årene den var eid her, fra 1903 til 1916.
Under nye eiere var dette det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn, da er vi i 1943. - Vi vet mye om "Karmø", og det gir oss innsikt i storhetstiden for Skudeneshavn sin skipsfart: "Seilskutetiden." 

Om "Karmø" 
Utdrag fra "Våre gamle skip", se Kilde:
"Fullrigger "Karmø" 1903-1916 (dvs eiertid i Skudeneshavn).
Levert 1885 fra Glascow som jernfullrigger "Circe" til AC Le Cuellec, Bordeaux, 2500 tdw. Et ypperlig seilskip, og gjorde sine 14. knop.

Innkjøpt i 1903 for GBP 7035 av A/S Karmø (O.G.Gjessen), og registrert som "Karmø" av Skudeneshavn.
Skudeneshavn-flåtens største seilskip og nest største på Haugalandet. Ført av Johannes Falnes og ble beskjeftiget i world-wide fraktfart - var aldri i hjembyen. Solgt i 1916 til Wiborgs Seilskipsrederi, Kristiania."


Videre flere eiere, tilslutt solgt til Chile der skipet ble omdøpt til "Calbuco". 
"Beskjeftiget i chilensk guano- og trelastfart. Avg. Huasco Chile 17. des 1942, ank. Montevideo 11. feb 1943 via Kapp Horn. Sannsynligvis det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn". 

"Seilte i 1946 med kornlast fra Buenos Aires til Marseille, og der lagt i opplag. 
1948 slept til Savona, Italia for opphugging."

Johannes Falnes (1853-1931)
Fotoeier: Liv Midbøe

  

Seilskute med 63 års levetid
 
Fra 1885 til 1948, da får vi 63 års levetid for en seilskute, det er usedvanlig lenge. 
Og da har denne fullriggeren seilt gjennom oppgangstider og nedgangstider, og to verdenskriger. 
Det blir det mye historie av, og for de 13 år som "Karmø" fra 1903 til 1916 har vi mye informasjon.

I alle de 13 årene i Skudeneshavn-eie var Johannes Falnes (1853-1931) skipsfører ombord på "Karmø".
Han har reist verden rundt i en årelang runddans, og med allehånde varer i en tidsperiode der verdenshandelen var økende og der internasjonal varetransport var et viktig fundament i den økonomiske utviklingen globalt.

Vi kjenner detaljer om "Karmø" sin seilas høsten 1911, fra Dublin til København. Da er fru Falnes med ombord, sammen med datteren Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen (1891-1978).

Og i  en artikkel i 1958 forteller "Kristi" om inntrykk og opplevelser ombord i "Karmø" på denne seilasen.

Hun forteller også om dramatisk kollisjon i København.
Og hun gir innblikk hvordan det har vært å være skipsfører, med det store ansvaret som fulgte med. 

Kristi Røijen ombord på "Karmø" i 1911

Kristi Røijen i "Jul på Karmøy 1958"       Utsnitt
Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen  fulgte altså "Karmø" høsten 1911 på dens seilas fra Dublin til København. Dette forteller hun om i sitt innlegg i 1958 i "Jul på Karmøy", se utsnitt av oppslaget her. - Hele tekstdelen av artikkelen er tilgjengelig under Kilde som PDF-fil.
Kristi Røijen gir oss  innsikt i seilskutefarten gjennom sine personlige opplevelser.

Og så får vi dramatikken da "Karmø" 24. september 1911 ankommer København, og der kolliderer i havna med det norske dampskipet "Ringhorn" av Bergen, en alvorlig hendelse, der det ble rettssak om hvem som hadde feilmanøvrert og hadde ansvaret. 
- "Karmø" hadde retten på sin side ble rettsavgjørelsen. Og sjøforklaringen, se Kilde, bidro til dette resultatet.

Bilder i "Politiken" 28. september 1911
Avisoppslag i København om "Karmø" sin kollisjon
Om dette skriver Kristi Røijen i 1958:
"Dagen etter kollisjonen hadde en kjøpbenhavner-avis første-side stoff om kollisjonen som de mente var den kraftigste de hadde opplevet i manns minne. Der var også et stort foto av Karmø med utrevet baug. Overskriften var "Ser i hvor jeg stod meg". Alle mente jo at det var et under at riggen holdt."

 Da jeg leste dette som Kristi her skrev tok jeg kontakt med aktuelle København-aviser. Det viste seg at "Politiken" hadde dette oppslaget den 28. september 1911:

"Stor Kollision i Øresundet"
 "Der fandt Natten til Igaar ved 1 1/2-tiden en Kollision Sted i Øresund mellem to norske Skibe: det store Fregatskib "Karmø", Kaptajn Falnes, af Skudenæs, og Dampskibet "Ringhorn", Kaptajn Schløtt, af Bergen.
"Karmø" ramte Damperen midtskibs og borede sin Stævn ind i dens Styrbords Side,
 ud for Maskinrummet. I Løbet af faa Minutter fyldtes dette med Vand saaledes at det vagthavende Maskinpersonale med Nød og næppe reddede sig op paa Dækket.

Middelgrundsfortet sendte hurtigt to bemandede Baade ud. De optog 14 Mand av Damperens Besætning og bragte dem til Fortet. Senere blev de førte ind til Byen og anbragte paa Sømandshjemmet "Bethel".

Ogsaa "Svitzers Bjergningsdamper "EM. Z. Svitzer" ankom hurtigt til Assistance. Det viste seg, at Sejlskibets Baug var fuldstændig knust. Damperen, der havde et stort Hul i Siden, maa tætnes paa Stedet, forinden den kan slæbes ind til Frihavnen for at oplosse Ladningen. Sejlskibet, der var jernbygget, kunde derimot straks bugseres ind til Burmeister & Wains Værfter."

"Karmø" nøytralitetsmalt  under 1. verdenskrig
Kilde: "Våre Gamle Skip" side 461
"Karmø" seilte under 1. verdenskrig 
Norge var nøytral, og norske skip hadde norsk flagg malt på skutesiden for å markere sin nøytralitet.
Her er "Karmø" vist i  en slik utgave. 

Et skip kunne være nøytralt, men hvis lasten var kontrabande, da mister man nøytraliteten. Dette skriver Kirsti Røijen om da "Karmø" førte korn fra USA til  Dublin i 1915.
For denne turen refererer hun sin far:
"Far sa senere at det var tåka de kunne takke for at de i det hele kom frem med lasten, da de den siste delen av reisen oppover til Dublin bare seilte etter tåkesignalene fra land.  Der var en hel del skip som gikk samtidigt ut med Karmø, men bare noen få kom frem med lasten, idet de enten ble senket eller oppbragt."

"Karmø" selges i 1916
Dette skriver Kirsti Røijen om slik:
"Så går far iland etter 48 år så å si uavbrutt aktiv tjeneste, idet han lite fikk være hjemme."
"I 1916 seilte Karmø i ballast til Korsør for å selges. Jeg har engang lest i et ukeblad, tror jeg det var, at tyskerne lå klar til å ta Karmø, på denne turen, for å benytte den som kamufleret krigsskip. De var imidlertid for sent ute, idet Karmø som regel seilte hurtigere enn beregnet.
Der ble så innledet forhandlinger om salg, og far og O. G. Gjessen konfererte daglig telegrafisk. Jeg var i denne tiden på rederiets kontor og fulgte naturligvis spent med.
En av de siste telegrammene fra far var: "Ikke selg. Godt bud på hånd", hvoretter straks en ny, med Karmø solgt for kr. 600 000.  - O. G. Gjessen var meget fornøyd over salget som også alle aksjonærene var."

"Siste fullrigger rundt Kapp Horn. - Den tidligere "Karmø" av Skudenes" 

Haugesunds Avis 16. oktober 1948     Utsnitt

Denne overskriften er hentet fra Haugesunds Avis den 16. oktober i 1948, se Kilde.
Det er ikke overraskende at passering av Kapp Horn slik blir slått opp i avisene.
Kapp Horn var et fryktet passeringssted for seilskuter, mange har forlist der. 

1948 er 5 år etter at passasjen skjedde. Men tydeligvis, pga krigen har info ikke kommet før. 
Fra artikkelen:
"Skipet har under krigen foretatt en reis som for all tid vil gi det en særstilling i seilskipsfartens historie. Den tidligere "Karmø" av Skudenes har nemlig æren av å være den siste fullrigger rundt Kapp Horn." 

28. mars 1956 har Haugesunds Avis nok en artikkel om "Karmø" og Kapp Horn:
"Rundt Kapp Horn - engang verdens mest beryktede farvann"
"Nå øde og forlatt av all skipsfart - Den siste fullrigger rundt Kapp Horn var "Karmø" av Skudeneshavn" 


Denne artikkel er det også lenke til under Kilde.

Avslutning
Skudeneshavn sin storhetstid innen shipping var i perioden kalt "Seilskutetiden", se Kilde:
"1800-tallet kalles De Hvite Seils Storhetstid. Da den industrielle revolusjon skjøt fart i Europa, opplevde man en kraftig etterspørsel etter skuter som kunne frakte råstoff og ferdigproduserte industrivarer, samt drive handel mellom Europa og de europeiske koloniene i Asia, Afrika og Oceania."

Her var Skudeneshavn-rederne på banen, og fullrigger "Karmø" er et stolt eksempel på en skute som seilte verden rundt. Kristi Røijen med sin beretning kaster et lys inn i hvordan denne farten var i 1911. 
Vi får også innsyn i arbeidet og ansvaret til skipperen ombord, i dette tilfelle Johannes Falnes som førte skuta i alle de 13 år den var i Skudeneshavn-eie. 

Kristi Røijen skriver hun ikke han huske faren var hjemme noen jul, før han sluttet på havet.
Og han har nok tidvis lengtet ut igjen, Kristi skriver:

"Jeg husker en stormfull vinterkvell, at mor spurte ham om han ikke var gla for at han ikke var ute i dette veiret, hvorpå han svarte: 
- Å du vet vi setter nå seil etter veiret".

  

Skudeneshavn    22. oktober 2025

Jan Marton Jensen 


Kilde:

Liv Midbøe (1932-2022) 

Skudenesbilder
Mannskap på "Karmø": Lenke 

Seilskuteklubben 
Om "Seilskutetiden":
https://www.seilskuteklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=221&Itemid=353  

Wikipedia
Fullrigger
https://no.wikipedia.org/wiki/Fullrigger

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn
"Våre gamle skip", om "Karmø" side 461
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082725001?page=463&searchText=karm%C3%B8 

1958
"Jul på Karmøy", side 30-32
Kristi Røijen: "Ombord hos min far ombord på fullriggeren "Karmø"  (Høsten 1911)
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060280010_004?page=31

Kristi Røijen sin TEKST som PDF-fil (for bedre lesbarhet) 
https://drive.google.com/file/d/1C2Zxj4gbyfeTgssKbYRYTWuL0HFO1bDC/view?usp=sharing

28. september 1911 
Sjøforklaring Karmø-Ringhorns kollisjon
https://docs.google.com/document/d/12VoAzL5axoWscPzLKSFMDdXgVzWw_M91q2eGK7fa-CY/edit?usp=sharing

16. oktober 1948
Haugesunds Avis
"
Siste fullrigger rundt Kapp Horn - Den tidligere "Karmø" av Skudenes"
PDF-fil på 3 sider, 2 spalter på hver side
Les venstre spalte på side 1, 2 og 3 og deretter høyre spalte på side 1, 2 og 3
https://drive.google.com/file/d/1P1bd0ZEaUZPeqvl_-OmB2udX9vElZ0J2/view?usp=sharing

28. mars 1956
Haugesunds Avis
"Rundt Kapp Horn - en gang verdens mest beryktede farvann"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19560328_61_75_1?page=5&searchText=Karm%C3%B8


30. september 2024

Om skonnertbrigg "Enos" og dens forlis 18. november 1893

"Skonnertbrigg "Enos" af Skudenes"      Tegnet av Severin Olsen 1877        Bildeeier: Leif Naley   

Innledning
Dette flotte åpningsbildet av skonnertbriggen "Enos af Skudenes" er tegnet av Severin Olsen i 1877.
Han var som sjømann ombord på mange seilskuter, og har tegnet alle disse i et hefte som idag eies av Leif Naley.
Heftet er skannet av Museet i Skudeneshavn, og noen av bildene er lagt ut på "Tidsmaskinen", herunder bildet av "Enos", se Kilde.
Til et av Severin Olsen sine bilder på Tidsmaskinen er lagt til informasjon av Jostein Hellesland om sjømannen, og tegneren, Severin Olsen, se Kilde. Her er det mye informasjon om skipsførere og skipsredere i Severin Olsen sin slekt.

"Enos" er et bibelsk navn, han var barnebarnet til Adam og Eva, og flere skip har hatt dette navnet.
Vår "Enos" ble sjøsatt i 1871 i Skien, og vi skal se litt nærmere på redere og skippere, men vi starter med skipsbyggeren:

"Enos" sjøsettes      "Correspondent" i Skien 10. mars 1871

Om skipsbygger Carl Andreas Hansen
Skipsbygger Carl Andreas Hansen (1843-1935) var født i Suldal. Han var prestesønn men utdannet seg som snekker og skipskonstruktør. Etter å ha arbeidet i Bergen ved landets største skipsbyggeri den gangen, fikk han kongelig stipend på 100 speciedaler for å studere skipsbygging i USA, der var han 2 år.
I 1867 kom han til Skien, da var han  bare 24 år, se info om ham på Lokalhistoriewiki under Kilde:
"Ble i 1867 skipsbyggmester og leder av det nystartede skipsbyggeriet hos Hans Cappelens Enke, Skien."

"Enos" ble sjøsatt i Skien i mars 1871. Skipskonstruktør Hansen var da 27 år.
Og han har bygget på bestilling en skarpseiler som skulle gå inn i den såkalte "Messina-farten", dvs fruktfarten fra Middelhavet til Nord-Europa og Skandinavia.

Redere
Skonnertbriggen "Enos" ble bygget i Skien ved "Handelshuset Hans Cappelens Enkes Skibsværft" og i 1871 levert til rederne Andreas Hansen (Åkra), Aanen Pedersen og Truls Pedersen (Skudeneshavn), Jens Skammenes (Skudenes) , Johannes Larsen  (Liknes/Åkra/Stava) og Nils Simonsen (Stava). (Kilde: Skudeneshavn sjøfartshistorie side 43-44).

Her ser vi 6 redere fra Vest- og Sør-Karmøy som har gått sammen i et partsrederi, dette for å spre risiko.
De har hatt omtrent like parter, men det er grunn til å tro at initiativet til prosjektet er kommet fra Åkra (Andreas Hansen) og Stava (Nils Simonsen - "Store-Nils").
Andreas Hansen (1806-1885), gjestgiveren på Åkra, førte regnskapet for "Enos" og var såkalt "korresponderende reder", og Nils Simonsen sin svigersønn Johannes Larsen Liknes var den første skipper.

Andreas Hansen var den første ordfører
i årene 1837-1844 i daværende "Skudenes formannskapsdistrikt", som omfattet Skudenes og Åkra.
Se artikkel av Odd Henning Johannessen under Kilde.

Skippere
Johannes Larsen Liknes  1871-1882
Truls Pedersen 1883-1888
Hans Andreas Falnes 1889-1893

"Messina-farten"
Frakt av frukt,  kjent som "Messina-farten" fra Messina på Sicilia til St. Petersburg, var forbeholdt de raskeste seilskutene, gjerne "klippere":
"Norsk skipsfart fikk også fotfeste ... i så spesielle trades som f. eks. fruktfarten fra Middelhavet. Til denne farten ble benyttet små raske skonnerter" ... "Norske skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet", side 18, se Kilde.

Ved levering i 1871 skriver lokalavisen "Correspondent" i Skien den 10. mars 1871 at "Skibet ... er bestemt til Frugtfart. Det er 100 Fod langt i Kjølen, største Brædde på Tømmeret 24 Fod og forventes at blive en ualminnelig Seiler".
Men fruktfarten ble raskt overtatt av dampskipene, så "Enos" gikk i europeisk fraktfart til Skandinavia, England, Kontinentet og Middelhavet.
Det finnes mange oppføringer i Norges Sjøfartstidende om anløpssteder, se Lenke for skippere under  Kilde.


Havari 1893
Den 18. november 1893 kom "Enos" opp i et kraftig uvær i Nordsjøen, fokkemasten gikk overbord,  skipet fikk assistanse av en lokal fiskebåt og ble tauet inn til Grimsby.
Mannskap og last ble berget, men skipet kondemnert, og last og skipsvraket ble solgt ved auksjon.

Stormen som slo ut "Enos" var den verste i manns minne, se Kilde:
"The Great Storm In November, 1893"
" Last night Mr. Charles Harding read a paper at the meeting of the Royal Meteorological Society on the great storm of the 16th to 20th November. He said the storm was unquestionably the most violent of recent years, and, so far as anemometrical records were concerned, the wind attained a greater velocity than had previously been recorded in the British Islands."

Norges Sjøfartstidende    19.1 1894

Tauet inn til Grimsby  
Som sagt mistet "Enos" deler av riggen  og ble tauet inn til Grimsby av fiskebåten "Hero of Khartoum"

Det ble rettsoppgjør om bergelønn:
"Proces om Bjergeløn for norsk Skib", se hele referatet i Norsk Sjøfarttidende av 19. januar under Kilde.

Skipperen på fiskeskuta angir:
"Den 18. Nov.  laa han  med sit Fartøi paa Fiske i Nordsjøen ... der ... "ble hans Opmerksomhed vakt ved et hvitligt Lys omkring 5 Mil i Læ. Han lagde bi indtil Daggry, da han fandt det Skib, der havde afbrændt Blus, at være omtrent en Mil borte. Det var Skonnerbrig "Enos" i usjødyktig Stand, uden Fokkemast".
 

Vrakgods etter "Enos" funnet i Norge
Det viste seg at "Enos" hadde mistet mer enn fokkemasta.

For vel to måneder senere, på to steder i Norge, kom det melding om funn fra "Enos", fra Fredrikstad og fra Rott ved Stavanger.                                                                                                  

Norges Sjøfartstidende 2. feb 1894    Fredrikstad

Norges Sjøfartstidende 6. feb 1893 Skipskiste "Enos"  Rott


I Fredrikstad fant man navneskiltet fra "Enos":
... "af sort farve med gule kanter og med Navnet "Enos".

 

 

Og ved Rott fant man kaptein H. Falnes sin skipskiste:
"Blandt annet fandtes en Kiste, hvori endel Bøker samt Breve og en Dobbeltkikkert m.m.. Paa Brevene staar: "H. Falnes, Skonnert "Enos" af Skudesnæs ..."

 

 

Museene både i Fredrikstad og Stavanger er kontaktet om disse funnene, men fra begge museene er svaret negativt.
Ingen av disse funnene er kjente og ikke musealt tatt vare på. 


 

 

 

Postkort av   "Harriet Thompson"   1894-1915  (Ex "Enos")
 

"Enos" blir til "Harriet Thompson"

Vraket av "Enos" ble kjøpt av firmaet Charles Thompson i Hull.
Og seilte videre som "Harriet Thompson" til 1915, da den havarerte, se Kilde.

Avslutning
Med "Enos" ser vi djerv satsing, i et samarbeid av redere fra Vest- og Sør-Karmøy i seilskutetiden. Men "Enos" viser også hvordan dampskipene overtok mer og mer.
Og da falt våre lokale rederne av i utviklingen der motor overtok for seil.


Skudeneshavn   30. september 2024

Jan Marton Jensen

PS:
Regnskapsboken for "Enos" for årene 1883 til 1895 er tatt vare på på Åkra.
Her utgang til forsiden av regnskapsboken
https://photos.app.goo.gl/w5LEbfNEKbZGpSrM8

Kilde:
Tidsmaskinen
Bilde på "Tidsmaskinen" av "Enos"
https://tidsmaskinen.no/p/5f0aecd1e7a7d458b333e6c5

Tidsmaskinen
Bilde på Tidsmaskinen av "Hilda"
Informasjon fra Jostein Hellesland til bildet om Severin Olsen
https://tidsmaskinen.no/p/5f0aeccfe7a7d458b333e6c4

November 1893
Life Boat Magazine Archive
"The Great Storm In November, 1893"
https://lifeboatmagazinearchive.rnli.org/volume/15/171/the-great-storm-in-november-1893

19. januar 1894
Norges Sjøfartstidende
Artikkel om rettsoppgjør i Grimsby om bergelønn for "Enos"
"Proces om Bjergeløn for norsk Skib"
https://drive.google.com/file/d/1CI7O9KbPSdjk1dUo4TUaWSJBgI5dpHz2/view?usp=sharing

1990
Gøthe Gøthesen
Norsk Sjøfartsmuseum
"Norske skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100304050

Om skipsbygger Carl Andreas Hansen
https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Carl_Andreas_Hansen  

Om Benedicte Cappelen - "Hans Cappelens Enke"
https://no.wikipedia.org/wiki/Benedicte_Cappelen

1871-1893
Anløpsinformasjon i norske aviser
Oppslag i Nasjonalbiblioteket på "Enos + Skipperens etternavn"
"Enos Larsen"      362 oppføringer: Lenke
"Enos Pedersen"  176 oppføringer: Lenke
"Enos Falnes"          3 oppføringer: Lenke

"Harriet Thompson"  (ex "Enos")
https://mha.mun.ca/pviewphoto.php?Record_ID=19134&pagev=5

2022
"Vestante" - Årsskrift for Åkrehamn Kystmuseum"
Odd Henning Johannessen
"Historia om Tørres Nilsen og Andreas Hansen", side 32-37: Lenke

29. september 2022

Kjølhaling og Omkalfatring på Korneliusholmen

Seilskute blir kjølhalt og omkalfatret på søre enden av Korneliusholmen      Fotograf: Ukjent

Innledning
Bildet over her viser en tilsynelatende alvorlig hendelse i havneområdet i Skudeneshavn en gang i begynnelsen av 1900-tallet. En skute er krenget helt over ... og det velter røyk ut ved akterenden.
Hva er det som skjer?

Vi er på søre enden av Korneliusholmen.
Det som skjer her er et helt nødvendig vedlikehold av treskuter
.
- Kjølhaling
- Omkalfatring
- Bunnsmøring

Kjølhaling og Kalfatring (Wikipedia)
"Kjølhaling, er å krenge et fartøy så mye over på siden at en kan komme til å arbeide under bunnen på det, én side av gangen. Til kjølhaling ble det brukt kraftige taljer, halinger og spill. Som regel ble den ene enden av taljen festet et stykke opp i masten(e). Den andre enden ble godt festet på en lekter eller i en kai på land, ...
Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring. I mange havner var det kjølhalingsklamper hvor en kunne feste taljeblokken."


Omkalfatre
Dette ordet har altså opphav i en helt konkret og nødvendig vedlikeholdsoperasjon for treskip.
Ordets opphav er opprinnelig arabisk (Store norske leksikon):
"Nederlandsk kalfateren, fra arabisk qálfata, ‘tjærebre skip’". 

Men så har ordet fått en utvidet og generell betydning i det norske språk:
"Å forandre noe helt eller fra grunnen av, eller å snu opp/ned på noe."

Maleri av Dag Einar Alfsen
Vi er så heldige at denne operasjonen på Korneliusholmen er tydeliggjort i et maleri av Dag Einar Alfsen:

Kjølhaling og omkalfatring på Korneliusholmen     Maleri av Dag Einar Alfsen







Her ser man arbeidet er kommet så langt at de omkalfatrede bordgangene kan tettes med varm bek.
Og man skimter vindespillet inne på Korneliusholmen, samt arrangementet med en kraftig fotblokk på kaien.

 Rester av vindespillet idag

Vindespill på Korneliusholmen       Foto: Jan Marton Jensen  28.9.2022

Dette bildet viser restene av vindespillet slik det fremstår idag. Selve trommelen og gearene er borte, men man aner størrelsen ved diameteren på denne nedfelte sirkelen, den er 2,5 meter. Og man ser i ytterkanten restene av stoppmekanismen.

Hadde man hatt trommelen og gearene ville det vært et komplett anlegg som kunne fortelle en historie.
Nå er anlegget mangelfullt og budskapet er skjult for de uinnvidde.
Dette er et av de meste besøkte utsiktstedene i Skudeneshavn, og det er nok mange som spør seg hva denne sirkelen betyr. 

Avslutning
Derfor skulle det på dette stedet vært et opplysningsskilt.
Her har man i friluft et av de få konkrete objektene fra seilskutetiden i Skudeneshavn.
Maleriet til Dag Einar Alfsen er en ypperlig kandidat til illustrasjon på opplysningsskiltet.

Og så kunne man avslutte med å vise til neste trinn i utviklingen av skipsvedlikehold, og som er i bruk den dag idag.
For tvers over på Steiningsholmen har vi tørrdokken til Skude Verft.


Skudeneshavn   29. september 2022

Jan Marton Jensen

PS:
Det er kommet melding at 3 blokker fra kjølhalingsanlegget på Korneliusholmen er tatt vare på.
Disse oppbevares på Tollbodnaustet. Bilde og mer info her: Lenke

 

Kilde:

Wiki om Kjølhaling
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8lhaling_(skipsfart)

Store Norske Leksikon om Omkalfatre
https://snl.no/omkalfatre

10. februar 2022

Fløyfjellet i Skudeneshavn - Og om Utrorsignalet der

Vindfløy og vimpel på Fløyfjellet     Foto: Jan Marton Jensen 26. juni 2015

Innledning
Åpningsbildet her er et velkjent syn i Skudeneshavn. Flaggstanga med en værhane øverst er godt synlig på lang avstand over nesten hele Havn. Og det er poenget ... denne værhanen skulle ses godt så sjøfolk kunne se vindretningen og følge med på endringer i denne.

Utsikt til "værhane" eller "vindfløy" var avgjørende for seilskutene når de kom inn til havn og skulle manøvrere i trange farvann der skifte i vindretning var nødvendig å ta hensyn til.

Mange "Fløyfjell" i Norge
Høyt plassert i landskapet har man slike "vindfløyer" mange steder i Norge.  Oppslag på Norgeskart på ordet "Fløyfjellet" gir idag 22 tilslag.  - Det er et velbrukt navn rundt hele kysten ... og mest kjent er nok "Fløien" i Bergen. 

At Skudeneshavn har sitt eget Fløien eller Fløyfjell ... det har vært velkjent lokalt. 
Og det er jo et flott navn og som i seg selv forteller en historie.
 
Det rare var da å oppdage at navnet ikke var registrert som stedsnavn på Norgeskart.
Og enda rarere var at det alment brukte navnet Havnafjellet heller ikke var registrert som fjell, høyde eller berg. - Det var kun registrert som gatenavn.
Postkort fra 1907   Eneret H. Knudsen    Eies av Lars Magne Nes

Etter en  rask konsultasjon med ansvarlige i kommunen ble det til at jeg kontaktet Kartverket og ble der oppfordret til å søke om registrering av av både Havnafjellet og Fløyfjellet. Viktig da var begrunnelse og dokumentasjon.

Da var det godt å kunne vedlegge H. Knudsens postkort fra 1907: "Parti af Skudenæshavn med Fløifjeldet i baggrunden".

Med dette flotte håndkolorerte postkortet utgitt i 1907 av Hanna Knudsen (1873-1948) var det ikke tvil om at "Fløifjeldet" var et etablert historisk  navn i Skudeneshavn.

Søknad ble sendt 19. januar 2016.
 2. mai 2017 kom meldingen fra Kartverket:
"Til orientering er Havnafjellet og Fløyfjellet no vedtekne som namn på dei to stadene i Karmøy kommune."

Kartverket er opptatt av at gamle stedsnavn blir tatt vare på og brukt
Dette er påpekt i denne artikkelen:
"Stedsnavn er et kikkhull inn i fortiden". (se lenke i Kilde)

I Karmøy har flere lokale bygder hatt innsamling av gamle stedsnavn og tatt vare på den kulturhistorien disse navnene forteller. Slike innsamlede navn legger kommunen ut på en egen kartside, se Kilde.
En oversikt over navneinnsamling for vårt distrikt er også vist i Kilde.

"Et kikkhull inn i fortiden" ...  i høyeste grad gjelder dette for navnet Fløyfjellet og Fløien. 
Da kan man stille seg opp der ... forestille seg byens stolte seilskuter komme inn ... først gjennom Nesagapet ... og så videre inn til indre havn ... og uten hjelp av motorkraft ... de måtte stole på vind og egen seilføring.
- Av vindfløyen i Skudeneshavn får man hjelp av årstallet 1868 til å forstå dette.

Utrorsignal på Museet i Skudeneshavn   
Foto: Ørjan Iversen
"Utrorsignalet"
Det må legges til at det har vært ett merke til på dette godt synlige stedet i Skudeneshavn.

Ett merke som også er en særdeles viktig del av historien om Skudeneshavn: "Utrorsignalet".

Skudeneshavn var i lange tider samlingsstedet for fiskebåter som skulle delta i sildefisket.
Fisket ble åpnet på et gitt tidspunkt ... og signal om oppstart ble vist med å heise Utrorsignalet.
Johan Bojer har skrevet om dette slik: (se om Utror under Kilde)
"Flaaten av fiskerbaater laa en morgen og ventet paa signalet til utror."
 
Idag er informasjonen til fiskerne databasert, såkalte J-meldinger om det enkelte fiskeriet.
Så fiskerne må også være på nettet og følge med der, se om J-meldinger fra Fiskeridirektoratet under Kilde.
 
Avslutning  
Det  gamle lokale "Utrorsignalet" for Skudeneshavn er tatt vare på i Museet, se bildet.
Kanskje det burde settes opp ved spesielle anledninger.
Og dermed komplettere 1868-opplevelsen ved Fløyfjellet.
 

Skudeneshavn  10. februar 2022

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

19. januar 2016
Epost sendt til Kartverket:
"Anmodning om å registrere "Fløyfjellet" som stedsnavn for fjellknaus i Skudeneshavn hvor det er plassert en vindfløy fra 1868": Lenke

2. mai 2017
Melding fra Kartverket:
"Til orientering er Havnafjellet og Fløyfjellet no vedtekne som namn på dei to stadene i Karmøy kommune."

1907
Postkort med enerett H. Knudsen:
"Parti af Skudenæshavn med Fløifjeldet i baggrunden"
https://photos.app.goo.gl/5MdP8uB5qugESKpu8

Fløyfjellet i Skudeneshavn på Norgeskart: Lenke

Faktaark om Fløyfjellet hos Kartverket
https://stadnamn.kartverket.no/fakta/667461

Wikipedia angir om vindfløy bl.a.:
"Flere slike er bevart, blant annet i Mandal og Skudeneshavn."
https://no.wikipedia.org/wiki/Vindfl%C3%B8y 

H. Knudsen (Hanna Knudsen): Informasjon på Seniornett Skudenes
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/h-knudsen

Skudenesbilder
Album med lokale seilskuter: "Seilskuter"
https://goo.gl/photos/1nnAvFNdxp7m8QrG9

29. juli 2021
Kartverket: "Stedsnavn er et kikkhull inn i fortiden"
https://www.kartverket.no/om-kartverket/nyheter/alle/2021/juli/stedsnavn-kronikk 

Lokale stedsnavn på kart som holdes av Karmøy kommune:
https://www.kommunekart.com/klient/karm%C3%B8y/lokalestedsnavn 

Informasjon om lokal stedsnavn-innsamling på Seniornett Skudenes:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/stedsnavn

Ordbok om "utror"
https://naob.no/ordbok/utror 

J-meldinger fra Fiskeridirektoratet
https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger