![]()  | 
| Gallionsfigur "Karmø" Mariners Museum, Virginia USA  | 
Innledning
Åpningsbildet viser det største og flotteste seilskip som har vært hjemmehørende i Skudeneshavn: Fullriggeren "Karmø". Skuta seilte verden rundt i hele 63 år, men var aldri hjembyen i de årene den var eid her, fra 1903 til 1916.
Under nye eiere var dette det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn, da er vi i 1943. - Vi vet mye om "Karmø", og det gir oss innsikt i storhetstiden for Skudeneshavn sin skipsfart: "Seilskutetiden." 
"Fullrigger "Karmø" 1903-1916 (dvs eiertid i Skudeneshavn).
Levert 1885 fra Glascow som jernfullrigger "Circe" til AC Le Cuellec, Bordeaux, 2500 tdw. Et ypperlig seilskip, og gjorde sine 14. knop.
Innkjøpt i 1903 for GBP 7035 av A/S Karmø (O.G.Gjessen), og registrert som "Karmø" av Skudeneshavn.
Skudeneshavn-flåtens største seilskip og nest største på Haugalandet. Ført av Johannes Falnes og ble beskjeftiget i world-wide fraktfart - var aldri i hjembyen. Solgt i 1916 til Wiborgs Seilskipsrederi, Kristiania."
Videre flere eiere, tilslutt solgt til Chile der skipet ble omdøpt til "Calbuco". 
"Beskjeftiget i chilensk guano- og trelastfart. Avg. Huasco Chile 17. des 1942, ank. Montevideo 11. feb 1943 via Kapp Horn. Sannsynligvis det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn". 
"Seilte i 1946 med kornlast fra Buenos Aires til Marseille, og der lagt i opplag. 
1948 slept til Savona, Italia for opphugging."
![]()  | 
| Johannes Falnes (1853-1931) Fotoeier: Liv Midbøe  | 
Seilskute med 63 års levetid
 Fra 1885 til 1948, da får vi 63 års levetid for en seilskute, det er usedvanlig lenge. 
Og da har denne fullriggeren seilt gjennom oppgangstider og nedgangstider, og to verdenskriger. 
Det blir det mye historie av, og for de 13 år som "Karmø" fra 1903 til 1916 har vi mye informasjon.
I alle de 13 årene i Skudeneshavn-eie var Johannes Falnes (1853-1931) skipsfører ombord på "Karmø".
Han har reist verden rundt i en årelang runddans, og med allehånde varer i en tidsperiode der verdenshandelen var økende og der internasjonal varetransport var et viktig fundament i den økonomiske utviklingen globalt.
Vi kjenner detaljer om "Karmø" sin seilas høsten 1911, fra Dublin til København. Da er fru Falnes med ombord, sammen med datteren Hanna Kristine "Kristi" Falnes g. Røijen (1891-1978).
Og i  en artikkel i 1958 forteller "Kristi" om inntrykk og opplevelser ombord i "Karmø" på denne seilasen.
Hun forteller også om dramatisk kollisjon i København.
Og hun gir innblikk hvordan det har vært å være skipsfører, med det store ansvaret som fulgte med. 
Kristi Røijen ombord på "Karmø" i 1911
![]()  | 
| Kristi Røijen i "Jul på Karmøy 1958" Utsnitt | 
Kristi Røijen gir oss innsikt i seilskutefarten gjennom sine personlige opplevelser.
Og så får vi dramatikken da "Karmø" 24. september 1911 ankommer København, og der kolliderer i havna med det norske dampskipet "Ringhorn" av Bergen, en alvorlig hendelse, der det ble rettssak om hvem som hadde feilmanøvrert og hadde ansvaret.
- "Karmø" hadde retten på sin side ble rettsavgjørelsen. Og sjøforklaringen, se Kilde, bidro til dette resultatet.
![]()  | 
| Bilder i "Politiken" 28. september 1911 | 
Om dette skriver Kristi Røijen i 1958:
"Dagen etter kollisjonen hadde en kjøpbenhavner-avis første-side stoff om kollisjonen som de mente var den kraftigste de hadde opplevet i manns minne. Der var også et stort foto av Karmø med utrevet baug. Overskriften var "Ser i hvor jeg stod meg". Alle mente jo at det var et under at riggen holdt."
Da jeg leste dette som Kristi her skrev tok jeg kontakt med aktuelle København-aviser. Det viste seg at "Politiken" hadde dette oppslaget den 28. september 1911:
"Stor Kollision i Øresundet"
 "Der fandt Natten til Igaar ved 1 1/2-tiden en Kollision Sted i Øresund mellem to norske Skibe: det store Fregatskib "Karmø", Kaptajn Falnes, af Skudenæs, og Dampskibet "Ringhorn", Kaptajn Schløtt, af Bergen.
"Karmø" ramte Damperen midtskibs og borede sin Stævn ind i dens Styrbords Side, ud for Maskinrummet. I Løbet af faa Minutter fyldtes dette med Vand saaledes at det vagthavende Maskinpersonale med Nød og næppe reddede sig op paa Dækket.
Middelgrundsfortet sendte hurtigt to bemandede Baade ud. De optog 14 Mand av Damperens Besætning og bragte dem til Fortet. Senere blev de førte ind til Byen og anbragte paa Sømandshjemmet "Bethel".
Ogsaa "Svitzers Bjergningsdamper "EM. Z. Svitzer" ankom hurtigt til Assistance. Det viste seg, at Sejlskibets Baug var fuldstændig knust. Damperen, der havde et stort Hul i Siden, maa tætnes paa Stedet, forinden den kan slæbes ind til Frihavnen for at oplosse Ladningen. Sejlskibet, der var jernbygget, kunde derimot straks bugseres ind til Burmeister & Wains Værfter."
![]()  | 
| "Karmø" nøytralitetsmalt  under 1. verdenskrig Kilde: "Våre Gamle Skip" side 461  | 
Norge var nøytral, og norske skip hadde norsk flagg malt på skutesiden for å markere sin nøytralitet.
Her er "Karmø" vist i en slik utgave.
Et skip kunne være nøytralt, men hvis lasten var kontrabande, da mister man nøytraliteten. Dette skriver Kirsti Røijen om da "Karmø" førte korn fra USA til  Dublin i 1915.
For denne turen refererer hun sin far:
"Far sa senere at det var tåka de kunne takke for at de i det hele kom frem med lasten, da de den siste delen av reisen oppover til Dublin bare seilte etter tåkesignalene fra land.  Der var en hel del skip som gikk samtidigt ut med Karmø, men bare noen få kom frem med lasten, idet de enten ble senket eller oppbragt."
"Karmø" selges i 1916
Dette skriver Kirsti Røijen om slik:
"Så går far iland etter 48 år så å si uavbrutt aktiv tjeneste, idet han lite fikk være hjemme."
"I 1916 seilte Karmø i ballast til Korsør for å selges. Jeg har engang lest i et ukeblad, tror jeg det var, at tyskerne lå klar til å ta Karmø, på denne turen, for å benytte den som kamufleret krigsskip. De var imidlertid for sent ute, idet Karmø som regel seilte hurtigere enn beregnet.
Der ble så innledet forhandlinger om salg, og far og O. G. Gjessen konfererte daglig telegrafisk. Jeg var i denne tiden på rederiets kontor og fulgte naturligvis spent med.
En av de siste telegrammene fra far var: "Ikke selg. Godt bud på hånd", hvoretter straks en ny, med Karmø solgt for kr. 600 000.  - O. G. Gjessen var meget fornøyd over salget som også alle aksjonærene var."
"Siste fullrigger rundt Kapp Horn. - Den tidligere "Karmø" av Skudenes"
![]()  | 
| Haugesunds Avis 16. oktober 1948 Utsnitt | 
Denne overskriften er hentet fra Haugesunds Avis den 16. oktober i 1948, se Kilde.
Det er ikke overraskende at passering av Kapp Horn slik blir slått opp i avisene.
Kapp Horn var et fryktet passeringssted for seilskuter, mange har forlist der. 
1948 er 5 år etter at passasjen skjedde. Men tydeligvis, pga krigen har info ikke kommet før. 
Fra artikkelen:
"Skipet har under krigen foretatt en reis som for all tid vil gi det en 
særstilling i seilskipsfartens historie. Den tidligere "Karmø" av 
Skudenes har nemlig æren av å være den siste fullrigger rundt Kapp 
Horn." 
28. mars 1956 har Haugesunds Avis nok en artikkel om "Karmø" og Kapp Horn:
"Rundt Kapp Horn - engang verdens mest beryktede farvann"
"Nå øde og forlatt av all skipsfart - Den siste fullrigger rundt Kapp Horn var "Karmø" av Skudeneshavn" 
Denne artikkel er det også lenke til under Kilde.
Avslutning
Skudeneshavn sin storhetstid innen shipping var i perioden kalt "Seilskutetiden", se Kilde:
"1800-tallet kalles De Hvite Seils Storhetstid. Da den industrielle 
revolusjon skjøt fart i Europa, opplevde man en kraftig etterspørsel 
etter skuter som kunne frakte råstoff og ferdigproduserte industrivarer,
 samt drive handel mellom Europa og de europeiske koloniene i Asia, 
Afrika og Oceania."
Her var Skudeneshavn-rederne på banen, og fullrigger "Karmø" er et stolt eksempel på en skute som seilte verden rundt. Kristi Røijen med sin beretning kaster et lys inn i hvordan denne farten var i 1911. 
Vi får også innsyn i arbeidet og ansvaret til skipperen ombord, i dette tilfelle Johannes Falnes som førte skuta i alle de 13 år den var i Skudeneshavn-eie. 
Kristi Røijen skriver hun ikke han huske faren var hjemme noen jul, før han sluttet på havet.
Og han har nok tidvis lengtet ut igjen, Kristi skriver:
"Jeg husker en stormfull vinterkvell, at mor spurte ham om han ikke var gla for at han ikke var ute i dette veiret, hvorpå han svarte: 
- Å du vet vi setter nå seil etter veiret".
  
Skudeneshavn    22. oktober 2025
Jan Marton Jensen 
Kilde:
Liv Midbøe (1932-2022)
Skudenesbilder
Mannskap på "Karmø": Lenke 
Seilskuteklubben 
Om "Seilskutetiden":
https://www.seilskuteklubben.no/index.php?option=com_content&view=article&id=221&Itemid=353  
Wikipedia
Fullrigger
https://no.wikipedia.org/wiki/Fullrigger
1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn
"Våre gamle skip", om "Karmø" side 461
https://www.nb.no/items/37d93d752edb736b471872b9f1b4c463?page=463&searchText=%22Karm%C3%B8%22
 
1958
"Jul på Karmøy", side 30-32
Kristi Røijen: "Ombord hos min far ombord på fullriggeren "Karmø"  (Høsten 1911)
https://www.nb.no/items/27e3e1b10c59fd220ed7bc3fa40c071e?page=31
Kristi Røijen sin TEKST som PDF-fil (for bedre lesbarhet) 
https://drive.google.com/file/d/1C2Zxj4gbyfeTgssKbYRYTWuL0HFO1bDC/view?usp=sharing
28. september 1911 
Sjøforklaring Karmø-Ringhorns kollisjon
https://docs.google.com/document/d/12VoAzL5axoWscPzLKSFMDdXgVzWw_M91q2eGK7fa-CY/edit?usp=sharing
16. oktober 1948
Haugesunds Avis
"Siste fullrigger rundt Kapp Horn - Den tidligere "Karmø" av Skudenes"
PDF-fil på 3 sider, 2 spalter på hver side
Les venstre spalte på side 1, 2 og 3 og deretter høyre spalte på side 1, 2 og 3
https://drive.google.com/file/d/1P1bd0ZEaUZPeqvl_-OmB2udX9vElZ0J2/view?usp=sharing
28. mars 1956
Haugesunds Avis
"Rundt Kapp Horn - en gang verdens mest beryktede farvann"
https://www.nb.no/items/fa23a425eb22a83192541cc8bc7473e3?page=5&searchText=Karm%C3%B8 







Nå har jeg "vært på tur" med Karmø. Flott abeid, Jan Marton!! Jeg har også lest Kristi Røijens innlegg (kilde) i Jul på Karmøy påny. Hun var en dame det alltid var hyggelig å prate med, og hun var flink til å skrive om diverse lokale forhold. Takk for innlegget ditt. Det har nok tatt mye tid å utarbeide!
SvarSlett