8. september 2026

Spor dei sette: Ola O. Berge

Ola O. Berge    Foto: Ketura Jacobsen  Tid:  Ca 1905
Visittkortbilde eies av Synøve Weel Gjesdal
Innledning
Åpningsbildet er av Ola O. Berge. Han har vært hos fotograf Ketura Jacobsen i Skudeneshavn og er blitt fotografert til et visittkortbilde, dette eies av Synøve Weel Gjesdal. Året er rundt 1905.

Ola O. Berge
(f.1872 i Valdres - d.1938 i Sandnes) kom til Skudeneshavn som lærer i 1898. Han dro fra Skudeneshavn til ny lærerjobb i Sandnes i 1912, senere der også bibliotekar, og lærer ved Sandnes Tekniske Aftenskole.

Vi tar for oss i dette blogginnlegget hans 14 år i Skudeneshavn, der han raskt var aktiv på mange samfunnsområder, i den viktige tiden i begynnelsen på 1900-tallet, da Norge ble selvstendig og kulturlivet blomstret. 
O.O. Berge, som han også er kjent som, har satt spor etter seg i Skudeneshavn på flere felt.

Født på Røn i Vestre Slidre i Valdres i 1872 har Ola tatt etter faren Ole Reiersen Berge, han var gårdbruker, men også lærer, klokker og kirkesanger, se bilde av faren under Kilde.

Ola O. Berge har tidlig kommet inn i "det gode selskap" i Skudeneshavn.
Det ser vi av dette bildet tatt i 1901 på Nordnes, og der O. C. Hansen er fotograf:

Kaffekos ved Slåttebræks pensjonat på Nordnes     Foto O.C. Hansen 1901   
Bildeeier: Synøve Weel Gjesdal
Bak på bildet er skrevet årstallet 1901 og disse navnene:
Sittende fra venstre: Lærer Langlo, Agnes Kristensen g. Mæland, Hanna Hansen g. Birkelund og Ola O. Berge
Stående fra venstreGunvald Slaattebræk, frk Elvebakken g. Opsal, ukjent, og Kaia Slaattebræk.

Ola O. Berge - Læreren
Det er lærergjerningen som bringer Berge til Skudeneshavn folkeskole i 1898. Her er han med på et lærerbilde fra ca. 1910:
Lærere ved Skudeneshavn folkeskole  ca 1910                      Foto: Ketura Jacobsen  
Her har 6 lærere fra Skudeneshavn folkeskole tatt turen til Ketura Jacobsen ca 1910 for å bli fotografert i hennes atelier.
Sittende fra venstre: Olai Riisdal og Ola O. Berge
Stående fra venstre: Frk Dalland (?), Matilde Hille, Jakob Sigurd Jakobsen og Kristiane Jakobsen

Vi kjenner lite til hvordan Ola O. Berge var som lærer, dette hans hovedvirke.
Men allsidig har han vært, han tok både sløydkurs,sangkurs og gymnastikkurs mens han var lærer i Skudeneshavn.

Søragadå 30  14. mars 2026  Foto: Jan Marton Jensen
Her åpnet Ola O. Berge bokhandel i 1906 i 1. etasje
Ola O. Berge - Bokhandleren 
Lærere er "bokens folk". Og det passer presist på Ola O. Berge. For i 1906 etablerer han den første bokhandel i Karmøy, i Søragadå 30, se bildet her.

"Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" finner vi under matrikkel 116, side 79:
"Lærer O. Berge startet i 1906 bokhandel i kramboden i første etasje".
Bokhandelen ble i 1910 solgt til Tora Jakobsen, senere gift Hillesland, og består i dag som "Hilleslands Bokhandel", 120 år etter starten i 1906.
 
O.O. Berge - Postkortutgiveren  
En bokhandler må ha postkort, slik var verden rundt 1905. Dette var postkortets storhetstid, og vi finner at O.O. Berge deltar med to serier.
På "Skudenesbilder", se under Kilde, er vist album med 10 postkort, de fleste har flotte motiv fra sentrum av Skudeneshavn.
Ett postkort viser en roer på Vikesjøen med Falnes kirke i bakgrunnen.
Alle postkortene har stedsangivelse på forsiden:
Den eldste serien er kalt kort og godt: "Skudesneshavn" og er utgitt ca 1907.
Den siste serien er kalt: "Fra Skudeneshavn", og er utgitt på "Lars Olsens Forlag" i Stavanger, ca 1909.

Vi tar med et av disse siste postkortene, og her er postkortet i en "sepia-utførelse", dvs en spesiell bildebehandling som gir postkortet en rødbrun, varm fargetone i stedet for tradisjonelt svart-hvitt:

Postkort "Fra Skudeneshavn"   "Eneret O.O. Berge - Lars Olsen Forlag"   Utgitt ca 1910  
Formidlet av Thorbjørn Vikre
På dette postkortet ser vi vestover mot Lahammer ca 1910. Vi ser begge sider av Kanalen, med handelsmann Gustav Johan Gundersen sitt hus (fra 1934 eid av Arne Mørch)  i forgrunnen til venstre, og Bjelland-fabrikken midt i bildet på vestsiden av Kanalen.
 
Ola O. Berge - Sang og Musikk 
Vi vet at Berge i folketellingen i 1900 er notert med yrke: "Lærer, Organist".
Vi henter mer info om Ola O. Berge sin innsats i det lokale musikklivet fra Daniel M. Høines sitt store verk fra 2014:
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år 1906-2006 - Skudeneshavn Musikkorps", 160 sider, se lenke under Kilde.
Allerede på side 19 finner vi en god beskrivelse av Ola O. Berge.
Daniel skriver i et fyldig avsnitt (utdrag):  
 
"Dirigent Ola . O Berge"
"Berge viste seg å være en aktiv person, og tok ivrig del i den kulturelle delen av virksomheten her. Han var med i ”Det frisinnede ungdomslaget” som hadde startet i 1891. I boka si ”Skudeneshavn” skrev telegrafbestyrer Johannes Hellesland om ham: 
Da Lima blev lensmann i Høiland og Sandnes og flyttede herfra, blev lærer O. Berge formann så længe han var lærer her. Berge var en iherdig kar som hadde satt sig som maal aa utjevne en misforstaatt standsforskjell blant ungdom og eldre med.”

Kort tid etter at ungdomslaget var stiftet, begynte det med sangkoret ”Vårblom”. Berge var med. Da dirigent Olai O. Næsheim flyttet fra stedet, overtok Berge dette vervet.

Det første korpset
I 1906 ble Berge dirigent for stedets første musikkorps. Korpset kjøpte inn 12–13 instrumenter. De var kjøpte opp fra et tysk militærorkester. Trolig spilte også dirigenten et instrument. Dette var en ganske god besetning i denne tiden.  Øvelsene ble holdt i Folkeskolens gymnastikksal."

Vi ser at Ola O. Berge, foruten å være organist, var 
- Dirigent for sangkoret "Vårblom"
- Stiftet "Skudenes Musikkkorps" i 1906 og var fra starten korpsets dirigent.

At det var Berge som var drivkraften ble tydelig da han flyttet til Sandnes i 1912.
Musikkorpset gikk i stå, Daniel M. Høines skriver om flyttingen side 20:
"Dette ble en påkjenning både for ungdomslaget og korpset. Faktisk lå korpsbevegelsen i Skudenes nede i en rekke år. Korpsinstrumentene ble lagret på loftet i Barneskolen fram til 1918. Da kjøpte barneskolen dem. Det er tydelig at noen følte et savn. Med tiden måtte noe gjøres." 
 
Ola O. Berge - "Skudenes frisindede ungdomsforening"
Dette ungdomslaget ble stiftet i 1891.
Formann var da lensmann Lima, men han flyttet til Sandnes, da overtok etter hvert Ola O. Berge ledervervet.
I 1908 er det Berge, da formann i "Skudenes frisindede ungdomsforening", som skriver under som kjøper av tomten i Kirkevegen, for kroner 400,  der Ungdomslagets hus etterpå ble reist. 
Slik fikk Skudeneshavn ungdomshus, og senere kino.
Lenke til kontrakten fra 1908:
https://photos.app.goo.gl/KPxcBGpPLsGaHYj28

Hvordan finansierer man et ungdomshus?

Da hjelper gode lokale krefter til, og i dette tilfellet de lokale kvinnene  i den opprinnelige "Orgelforeningen" som senere ble "Parkforeningen" i Skudeneshavn.  Damene der støttet både skogsaken v/ Dr. Jensen og Ungdomshus-saken v/ Ola O. Berge
Dr. Jensen og Berge kranglet om hvem som skulle få mest av midler som Orgelforeningen ville donere.
Damene valgte å støtte ungdomssaken, Ola O. Berge fikk 2/3 av de tilgjengelig midlene, og Ungdomshuset ble raskt bygget.

Ola O. Berge - Ketura Jacobsen 
De har kjent hverandre særdeles godt. Ved folketellingen i 1900 er Ola O. Berge leieboer hos familien Jacobsen i Kaigata 8, der den 10 år yngre Ketura Jacobsen er datter i huset. 
Ved folketellingern i 1910 bor Berge, nå med familie, i Torget 1, til leie hos jordmor Ellen Johanne (Hanna) Weibell, som har overtatt denne eiendommen i 1908.
Vi vet ikke når Ola O. Berge flyttet fra Kaigata 8 til Torget 1, men kanskje det er tiden da Ola og hans frue Hilma fikk sitt første barn, Marit, da kommer vi til året 1904. 
Kaigata 8  i Skudeneshavn   
Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       
Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland
 
Da får vi 6 år fra 1898 til 1904 der Ketura og Ola O. Berge har vært under samme tak, fra det året Ketura var 16 år og skulle gjøre sitt valg av livsløp. 
Ketura valgte fotografyrket, et selvstendig og aktverdig yrke for kvinner som ville ha en egen inntekt på denne tiden. Rimeligvis har Ola O. Berge gitt Ketura oppmuntring til hennes valg. 

Ketura ble atelierfotograf i Skudeneshavn, etter O.C. Hansen, i 1902. Og vi vet at det er hun som har fotografert flere av postkortene som Ola O. Berge ga ut mens han var bokhandler. En samling av originale glassplater etter Ketura viser dette.
Vi tar også med at Ketura var medlem av sangkoret "Vårblom", der Ola O. Berge var dirigent.

Avslutning
I 14 år var Ola O. Berge i Skudeneshavn, før han reiste til Sandnes og fortsatte som lærer og bibliotekar der.
Han har etterlatt seg mange spor i Skudeneshavn sin historie, som dette blogginnlegget viser.

Han kom som lærer, og vi skulle gjerne visst mer om hans virke som lærer, hva han huskes for og hva han innprentet elevene.
Det vet vi ikke, men kanskje finner vi noe av svaret hos hans eldste datter Marit Berge (1904-1991), som hadde 8 av sine første oppvekstår i Skudeneshavn.
Marit Berge ble "lærer, rektor, skoleforsker, og kvinnesaksforkjemper", ifølge Wikipedia, som også angir:
"Hun var en av sin tids mest kjente skolefolk i Norge, og utgav bl.a. boken Norsk skolepolitikk (1960)", se Kilde. 

Nå har vi vist hva Ola O. Berge fikk til i Skudeneshavn i sine 14 år her.
Kanskje historiefolk i Sandnes skulle komplettere bildet av Ola O. Berge om hans virke der.
Da fikk vi ta del i hele livsløpet for en av de vi husker for de "Spor dei sette".

Skudeneshavn 8. september 2026

Jan Marton Jensen

PS:
Et par ord om Jakob Sigurd Jakobsen som er på lærerbildet over her.
Han kom fra Stavanger til Skudeneshavn som ny skolesjef i 1909/1910. 
I 1922 ble han bestyrer på Utgarden.
Hans sønn er Sigurd Jakobsen som har skrevet Skudeneshavnsangen "Byen min", mens han var krigsfange i Tyskland under 2. verdenskrig.
Mer om dette her:
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

Kilde:
Lars Magne Nes
Thorbjørn Vikre

Wiki
Marit Berge
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Berge

Seniornett Skudenes
Info om "Fotografer og Postkort-aktører i Skudenes"
Ola O Berge:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/o-o-berge

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Ola O. Berge
https://goo.gl/photos/gD7VqJS3yiB5Htpf8

Skudenesbilder
Album "Skolebilder Skudeneshavn folkeskole":
Hele albumet: Lenke
Lærerbilde 1 der Ola O Berge er med: Lenke
Lærerbilde 2 der Ola O Berge er med: Lenke

1934
Nasjonalbiblioteket
Arne Espeland
"Norske skolefolk"
Ola O. Berge side 175:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023?page=173

Digitalt Museum
Bilde av "Ole Reiersen Berge, lærar og klokkar" - Far til Ola O. Berge
https://digitaltmuseum.no/0210111443772/ole-reiersen-berge-laerar-og-klokkar

16. april 2014 
Daniel M. Høines
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år 1906-2006 - Skudeneshavn Musikkorps", 160 sider
Om Ola O. Berge, gå til side 19-20:
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dURlVmNURvd1FxaGxUVjlQY0tSWUczc0J6azNV/view?usp=sharing&resourcekey=0-s9QHD1B8MUFbAd6xSey_cA 

 

22. august 2026

Hus på vandring: Visnes > Skudeneshavn > Langåker

Hans Hillesland (1890 -1977)  foran Kirkevegen 12  ca 1910-1920
På skiltet: "T.D. Hillesland. Mel og husholdningshandel. Agent for Oltedals veveri"
Postkort i eie av Hans Magnus Hillesland 
Innledning
Slik så en av de mest sentrale eiendommene i sentrum av Skudeneshavn ut omkring 1. verdenskrig.
Vi er i krysset mellom Kaigata og Kirkevegen, nåværende "Hilleslands Bokhandel", gateadressen er Kirkevegen 12.

I 1893 startet Torgils Didriksen Hillesland (1857–1939) landhandel her, i et hus som han skaffet seg, da var han 36 år. 
Torgils var opprinnelig lærer, men bestemte seg for å ta sjansen på å starte butikk på et sted som da var langt fra bykjernen i Søragadå. 
Varespekter annonserte han på utvendig skilt slik:
"T.D. Hillesland. 
Mel og husholdningshandel. 
Agent for Oltedals veveri"
 
I Havrekster 2024 er huset omtalt side 15 med bl.a.
"T.D. Hilleslands eftf,  kolonialbutikk, ble drevet her, først av T.D. Hillesland selv i 1893. 
Det gamle huset, en trebygning ble revet ca 1920, og erstattet av et murhus".

Det er dette murhuset vi i dag kjenner som "Hilleslands Bokhandel", et av de mest sentrale eiendommer i dagens bysentrum i Skudeneshavn, se bilde av huset tatt i 2024 på Google Maps under Kilde.
Her har det vært handelsvirksomhet sammenhengende siden 1893, de første 27 årene i dette trehuset vist på åpningsbildet.

Hvor kom huset fra?
I en artikkelserie i Haugesunds Avis fra 2017 om nærbutikker får vi vite om "Hillesland før bokhandelen":
"Selve huset var flyttet fra Visnes hvor det på 1860-tallet ble etablert gruve-virksomhet. 
I 1920 var dette huset nok en gang på flyttefot – til Langåker denne gang. 
Torgils Didriksen Hillesland fikk i stedet bygget murhus på samme tomten."

Se Kilde.

Huset var flyttet fra Visnes 
Det kan ha virket inn på Torgils sin satsing i 1893 at han fikk fatt i et rimelig hus fra Visnes, der var gruvevirksomheten under reduksjon på denne tiden, folk flyttet derfra, og det må ha vært "kjøpers marked" for brukte hus.
 
Kobberforekomsten på Visnes ble oppdaget av en fisker som måtte "et nødvendig ærend i land" på naturens vegne. Da merket han fargen i grunnen og skjønte at her var det interessante malmer. 
Dette var i 1865, "Visit Visnes" skriver:
 
Om Torbjørn Brueland i 1865   Kilde: Visit Visnes
Dette ble starten på et industrieventyr på Karmøy
Skjerper Brueland og medhjelper Mauritz Kartevold (se under Kilde om ham) fikk kontakter i Belgia, så utvinning kunne realiseres.
Store Norske Leksikon angir:
Gamlegruva i drift 1865-1894      Kilde: Visit Visnes
"To lokale skjerpere fant kobberholdig svovelkismalm i 1865 og inngikk avtale med det belgiske selskapet Antwerpen Grube-Compani representert ved bergingeniør Charles Defrance, som ble verkets direktør."
 
Resten er historie, som kan leses under Kilde.
Her vises et bilde fra "Gamlegruva" som var i drift fra 1864 til 1894.

Og gruvevirksomheten på Visnes ble raskt den største i Norge:

Store Norske Leksikon: 
"I årene 1869–1873 og 1878–1886 var Vigsnes kobberverk Norges største bergverk målt i sysselsetting, som kulminerte med 678 arbeidere i 1882. Det ble bygd opp et velordnet gruvesamfunn med nærmere 3000 innbyggere på det meste, derav over 1800 i gruvebyen på verkets eiendom. 

Vigsnes-samfunnet ble fraflyttet da verket ble nedlagt i 1894. Gamle Vigsnes gruve var nærmest utdrevet, og kobberprisene hadde sunket."

Langåker bnr 33    1955 
Kilde: Norges Bebyggelse Rogaland - Nordre del
Flytting til Langåker 1920
Etter at huset fra Visnes i 27 år hadde gjort sin jobb i Skudeneshavn ble det flyttet videre til Langåker i 1920.
Det er ganske sikkert at det er dette T.D. Hillesland-huset som vises her på Langåker bnr 33 i 1955.
Vi ser at husene har samme utforming, jfr plasseringen av vinduene, og også av pipa.
Det angis at huset kom til nåværende eier Ole Larsen på Langåker i 1920. Det stemmer med året huset forlater Skudeneshavn.

Sten Simonsen har sett på eierskapet for Langåker bnr 33, og finner tett "Hilleslands slektsforbindelse" mellom Ole Larsen f. 1884 og Torgils D. Hillesland f. 1857. De har faktisk felles stamfar fra Hillesland bnr 4.
 
Huset på Langåker sto til 1975. Da ble det revet og nytt hus oppført her i "Jereveien" på Søre Langåker. 

Avslutning
Ved riving i 1975 har dette huset hatt en alder av over 100 år, og har opplevd 
- I 28 år: Unik industrireising på Visnes med et lokalsamfunn på over 3000 mennesker, med elektrisitet og sykehus før mange andre i Norge
- I 27 år: Skudeneshavn der husets plassering etter hvert ble sentral i byutviklingen for Skudeneshavn, og der huset har hatt åpningsetappen på, til nå, 133 års sammenhengende handelsvirksomhet
- I 55 år: Søre Langåker i rolige omgivelser på landet ...
 
Hus ble i de tider bygget for gjenbruk.
Med historien om dette huset blir vi minnet om god ressursbruk.
Og at bygninger er viktige "byggeklosser", her bokstavelig talt, for samfunnsutviklingen.

 
Skudeneshavn   22. august 2026

Jan Marton Jensen 
 
PS:
På åpningsbildet er det sønn av Torgils D. Hillesland, Hans Hillesland (1890-1977), som står under skiltet.
Hans ble gift i 1921 med bokhandler Tora Jakobsen, g. Hillesland (1886-1972), og slik fikk vi bedriften vi kjenner som "Hilleslands Bokhandel". 

Kilde:
Hans Magnus Hillesland
Sten Simonsen
Aleksander Hauge

2024
Skudenes Historielag 
Om huset i Kirkevegen 12
"Havrekster 2024", side 15, hus nr 108

22. oktober 2017
Haugesunds Avis
Alf Henden og Henry Thorsen
"Nærbutikkene - Hillesland før bokhandelen"
https://www.h-avis.no/narbutikkene/puls/skudeneshavn/hillesland-for-bokhandelen/s/5-62-499841

Juni 2024
Kirkevegen 12 som murhus:
Google Maps: Lenke

Om Visnes Kobberverk
https://www.visitvisnes.no/
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigsnes_Kobberverk
https://snl.no/Vigsnes_kobberverk

Om Mauritz Kartevold (1833-1922)
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritz_Kartevold

Juni 2024
Eksempel på hus fra Visnes som fremdeles er i bruk
"Kirkens Bymisjon", Bjørnsons gate 54, Haugesund
Google Maps: Lenke
 




10. august 2026

Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Dreyer


Original glassplate 12x9 cm "Skudenes havn" som ble postkort hos Dreyer i Stavanger i 1906
Foto: Ketura Jacobsen Eier av glassplate: Olav K. Falnes
Innledning
Dette flotte og stemningsfulle åpningsbildet, med sin spesielle lyssetting, er en original glassplate 12x9 cm.
Her har fotografen gravert inn "Skudenes havn", så vi vet hvor vi er.
Bildet er tatt ca 1905, og glassplaten er del av et stort materiale etter fotograf Ketura Jacobsen (1882-1967), tatt vare på av Olav K. Falnes.

Det er et flott motiv, et naturbilde der himmel og hav er hovedmotivet, og der menneskene, her i en liten robåt, blir små i naturens velde.
Man kan forstå at dette bildet i stort format har vært populært i Skudeneshavn, man finner det i flere hjem i byen, herunder hos Ketura selv, der det hang i stuen over pianoet.

Postkort: "Paa Skudesnes Havn."    "Dreyer, Stvgr."
"Eneret 1906.  Ketura Jacobsen."  Eies av Hans M Hillesland

 

Ketura og Dreyer
Vi finner også bildet utgitt som postkort av Dreyer i Stavanger i 1906.

Da er det del av en serie på tilsammen åtte postkort, seks fra Skudenes og Skudeneshavn, og to fra Bokn.
Alle er fotografert av Ketura, det fremgår tydelig av postkortene, der er angitt: "Eneret 1906  Ketura Jacobsen". 

Dreyer i Stavanger ble grunnlagt i 1846, og etablerte reproduksjonsanstalt i 1897, kalt "Ætseriet".
Dreyer sto for teknologiske nyvinninger innen trykking av fotografier. Dermed kunne postkort masseproduseres.
Se info under Kilde.

Det er således en veletablert bedrift Ketura har fått innpass hos allerede i 1906, i en alder av 24 år, og bare noen få år etter at hun etablerte seg som fotograf i Skudeneshavn.

At hun også har fått trykket "Eneret 1906  Ketura Jacobsen"bildesiden, det viser at hun har hatt tyngde hos Dreyer når postkortene skulle utformes.
Og å få utgitt hele åtte postkort vitner om at Dreyer har satset på Ketura.
Det må ha betydd mye at Ketura allerede i 1905 var etablert hos postkortutgivere med sitt samarbeid med Alstrup i Oslo, se eget blogginnlegg om dette under Kilde. 

Seks av postkortene er fra Skudeneshavn 

Postkort: "Indseilingen til Skudesnes - Fiskerne kommer"  
Dreyer, Stvgr     "Eneret 1906.  Ketura Jacobsen."  
Eies av Lars Magne Nes
Motivene her er:
- "Paa Skudesnes Havn"  (åpningsbildet)
- "Indseilingen til Skudesnes - Fiskerne kommer"  (vises her)
- "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten"  (se eget blogginnlegg om dette under Kilde)
- "Gaarden Syre Skudesnes"
- "Falnes Kirke - Skudesnes"
- "Det indre af Falnes Kirke - Skudesnes"

Det er lenke til album av disse postkortene under Kilde.

To av postkortene er fra Bokn
Motivene er:
- "Vatneland - Bokn"
- "Bokneberg - Bokn"

Vi viser det siste postkortet under her.
Det skiller seg ut ved at hele billedflaten er tatt i bruk, noe som var blitt vanlig i 1906.
"Eneret 1906 - Ketura Jacobsen" finner man nå trykket på tekst-/adressesiden.

Postkort: "Bokneberg - Bokn"     Utgitt 1906 av Dreyer Stavanger     Foto: Ketura Jacobsen
På tekstsiden: "Enerett 1906  Ketura Jacobsen"       Postkorteier: Lars Magne Nes

Avslutning
Med to store postkortutgivelser i 2005 (Alstrup) og 2006 (Dreyer) har Ketura Jacobsen tidlig sikret grunnlaget for sin fotografvirksomhet i Skudeneshavn.
Men det er noe forknytt over postkortene utgitt av Dreyer i 1906, hele bildeflaten er ikke utnyttet.
Formatet Dreyer velger i 1906 er en hybridløsning, der adressesiden også har tekstside, slik det ble lovlig i Norge for innenlands forsendelser fra 25. februar 1905, se info om dette under Kilde. 
Da kunne hele bildesiden vært nyttet til motivet, men det er ikke tilfellet her hos Dreyer. Vi ser da også på eksemplet over at det er skrevet tekst på bildesiden, der ca 1/3 er satt av til tekst.

Bare for det siste bildet fra Bokneberg er hele bildeflaten tatt i bruk, slik det var lov, og vanlig, i 1906.
Da kan det være at kontakten mellom Ketura og Dreyer har startet tidlig i 1905, og daværende postkortutforming lagt til grunn. Og så har arbeidet med utgivelse tatt tid, og bare det siste postkortet fra Bokneberg ble i fullformat.

Ketura har nok sett at det lille bildeformatet ikke viste fotografiene hennes på skikkelig vis, jfr en sammenligning av åpningsbildet med postkortet med samme motiv.
Men på den annen side, med det valgte formatet, ble det tydelig plass på forsiden til "Eneret 1906  Ketura Jacobsen".

Og slik reklame har vært viktig for en ung fotograf, og det har nok talt mye for Ketura.

Så fotografert har hun da også gjort for flere kjente postkortutgivere i Skudeneshavn, både for Ole Bjerga, Hanna Knudsen og Ola O. Berge
Ketura hadde tidlig postkort-fotografering på CV' en sin.


Skudeneshavn 10. august 2026

Jan Marton Jensen

PS:
En liten detalj om språkbruk: 
- Ketura har på åpningsbildet gravert inn stedsnavnet på original glassplate som "Skudenes havn"
- Dreyer har rettet dette til "Skudesnes Havn"
- Og så har Dreyer tilføyd den feilaktige preposisjonen "Paa"
Tydeligvis har utgiver Dreyer styrt språkbruken på postkortene


Kilde:
Olav K. Falnes
Hans Magnus Hillesland
Lars Magne Nes

Trykkeriutvikling/Dreyer 
https://www.iddis.no/norsk-grafisk-museum-blog/dreyers-boktrykkeri-og-forlag

Trykkeriutvikling/Dreyer
https://www.iddis.no/norsk-grafisk-museum-blog/klisj%C3%A9anstalt

"Ætseriet" hos Dreyer
https://digitaltmuseum.no/011015067850/aetseriet?i=2&aq=text%3A%22%C3%A6tseriet%22


Skudenesbilder
Album : "8 postkort fra 1906 utgitt av Dreyer - Fotograf: Ketura Jacobsen"
https://goo.gl/photos/BH1D6obELiWMeXaq5 

2. mars 2021
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Et unikt postkort fra 1906: "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten."
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/03/et-unikt-postkort-fra-1906-fra.html 

22. juni 2026
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Alstrup og Dinesen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2026/06/fotohistorie-og-postkorthistorie-ketura.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001 

1905-1907
Delt adresseside på postkort ble lovlig for innenlands forsendelse i Norge fra 25. februar 1905.
Etterhvert ble slike postkort lovlig å sende utenlands, etter avtale med det enkelte land.
Her er vist dato for slike avtaler land for land 1905-1907
https://photos.app.goo.gl/AmJbc7sd6UTUzMV98


31. juli 2026

Historiemøte på Sandhåland 11. juni 2026 - "Krigsminner - Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"

Fra møtet på Sandhåland bedehus 11. juni 2026
Om  "Krig og okkupasjon under 2. verdenskrig 1940-1945"           Foto: Eivind Nordbø

Innledning   
Åpningsbildet er fra Sandhåland bedehus den 11. juni 2026. 
En lydhør forsamling i et fullsatt bedehus fikk høre om krig og okkupasjon, med utgangspunkt i et nylig utgitt hefte:
"Krigsminner" - "Krig og okkupasjon 1940-1945 på Sandhåland, Hemnes og Dyrland"

"Krigsminner" av Johannes Johannessen
Utgitt av Skudenes Historielag 2025
Redaksjon og bilder: Ørjan Iversen
Det er Johannes Johannessen (1930-2015) som fører pennen.
Med utgangspunkt i familiens landhandel på Sandhåland har han fått med seg det meste som skjedde i nærområdet. Både på Sandhåland, Hemnes og Dyrland var det omfattende tysk aktivitet i de fem år lange okkupasjonsårene.

Johannes sine noteringer er stilt til disposisjon av familien, og er nylig utgitt av Skudenes Historielag. 
Under møtet på bedehuset den 11. juni var det presentasjoner og innlegg av:
- Jan Marton Jensen
- Rune Hemnes
- Erling Nordbø
- Olav Magne Johannessen

Jan Marton Jensen innledet og minnet om at dette var det 8. møte i det lokale historieprosjektet, se dokumentasjon av dette under Kilde.
Dagens tema var 2. verdenskrig, slik den opplevdes i små lokalsamfunn på Karmøy  i fem lange år under okkupasjon.

Da Johannes Johannessen sine erindringer fra disse årene kom på bordet, var det klart at hans noteringer hadde en videre interesse.
Og det ble lagt opp til en utgivelse av Skudenes historielag.

Jan Marton Jensen presenterte heftet, og nevnte flere eksempler på ny informasjon som ble gitt. Dr. Tvedt i Skudeneshavn er nevnt flere ganger. Og Johannes bidrar selv ved å "vri på slangen", så Dr. Tvedt kunne få ekstra bensin. Likeledes er det Johannes som mot krigens slutt skal informere Dr. Tvedt om antall tyskere som er i lokalområdet. Da er antallet tyske soldater forkledd som "prisen på en sykkel" som er til salgs på Sandhåland. "Sykkelprisen" er kr 175 formidler Johannes pr telefon. Dr. Tvedt svarer: "Takk Johannes, jeg får tenke på handelen en stund, hils til far din".  
- Dette er et par eksempler på innholdet i heftet ... her får vi et lite innsyn i motstandsarbeidet.
Men heftet inneholder mye, mye mer.

Johannes nevner det store radaranlegget på Dyrland og radarmasta på Sandhåland.
I et eget blogginnlegg er vist hvilke avanserte anlegg dette var, og hvordan utstyret på Dyrland og Sandhåland samarbeidet om å identifisere innkommende fly og styre beskytningen. - Disse anleggene var de mest moderne tyskerne hadde under 2. verdenskrig. Se eget blogginnlegg om dette radarutstyret under Kilde.

Rune Hemnes gikk grundig gjennom det store festningsanlegget på Hemnes, hvordan det påvirket lokalsamfunnet, og hvordan det var bygd.  Åpningsbildet øverst er fra hans presentasjon.
Rune understreket hvor mye mer solid Hemnes, og Syreneset, er bygget i forhold til Falnes.
Allerede i 1940 ble Falnes-anlegget bygget, for å ta kontroll over Karmsundet og innseilingen til Stavanger.
Da bygget man slik den teknologiske standarden var opp mot 2. verdenskrig.
Men i løpet av krigen var den tekniske utviklingen i krigsmateriell meget stor, og nye anlegg måtte bygges forsterket, og innpasses i landskapet,  slik det er gjort på Hemnes og på Syreneset.

Eksempel på utviklingen i krigsmateriell vises her med en KI-tekst for Tanks:

"KI: Tank warfare evolved rapidly between 1939 and 1944"
"In 1939, armies relied primarily on light, thinly armored tanks (under 20 tons) equipped with small-caliber guns. By 1944, the battlefield was dominated by heavy, well-armored medium and heavy tanks (30-45 tons) with high-velocity cannons designed to pierce thick armor. [1, 2, 3, 4]"
 
Erling Nordbø ga flere eksempler på personlige opplevelser under okkupasjonen. Han understreket hvor avstengt lokalsamfunnet var, det var tyske kontrollposter på hovedveien, både på Sandhåland, og på veien opp mot Ferkingstad kirke. Erling sin personlige opplevelse fra fredsdagene i mai er gjengitt i blogginnlegget om dette fra 2020, se Kilde. 

Olav Magne Johannessen
fortalte om Johannes, og takket på vegne av familien for at Johannes sine erindringer nå var utgitt, og tilgjengelige for ettertiden. Dette var gildt.

Avslutning
Jan Marton Jensen avsluttet møtet med å ta fram Johannes sin egen avslutning i "Krigsminner".
Johannes skriver: 
"Den 6. mai om kvelden kom en buss fra Haugesund pyntet med 2 små flagg, vi undret oss svært over dette synet.
Dybvik heiste flagget og vi var sikker på at nå tok tyskerne Dybvik ganske snart. 
Men nei, de så nok flagget, men de visste nok bedre enn oss om stillingen.

Etter orgel-leksjonen på Lie syklet vi etter radioen vår. 
Det var fred, og jeg kan ikke vente at noen som ikke var med på denne tiden skal forstå hva vi tenkte og følte.
De mørke blendingsgardinene ble aldri mer brukt, en ubeskrivelig glede var bare denne lille tingen." 

Og helt til slutt skriver Johannes:
"Jeg har forsøkt å gi et lite overblikk av vår situasjon i årene 1940-45, ganske meget kunne vært lagt til av både onde og gledelige ting fra den tiden.
Må det aldri skje igjen!"          Johannes Johannessen 


Skudeneshavn   31. juli 2026

Jan Marton Jensen

Kilde:
Johannes Johannessen (1930-2015)
Olav Magne Johannessen
Rune Hemnes
Erling Nordbø
Ørjan Iversen, redaksjon og bilder

14. mai 2020
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Personlige opplevelser - Da freden kom til Skudenes og Skudeneshavn i mai 1945"
Her er innlegg fra Sandhåland av Erling Nordbø og Svanhild Svoldal Djuve
Gå til Kommentarer under blogginnlegget for å finne Johannes Johannessen sin beskrivelse
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2020/05/da-freden-kom-til-skudeneshavn-og.html

31. desember 2022
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Historien om Sandhåland"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/12/historien-om-sandhaland.html

31. desember 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Krigsminner - Radarsystem på Dyrland og Sandhåland"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/12/krigsminner-2-verdenskrig-radarsystem.html

 
11. juni 2026
Historieprosjektet på Sandhåland
Dokumentasjon på nettstedet "Sandhåland Skule"
Referat fra Historiemøtet 11. juni 2026: "Krigsminner" - 2. verdenskrig 1940-1945"
https://sites.google.com/site/sandhaalandskule/historieprosjekt/m%C3%B8ter/krigsminner-juni-2026 
 
11. juni 2026
Historiemøtet 11. juni 2026
Jan Marton Jensen sin presentasjon
https://photos.app.goo.gl/AM1PTs8TAnkPK7D76

26. juli 2026

Fotohistorie og Postkorthistorie: Hvem er fotograf COL fra Stavanger som har tatt "Skutenes"- bilder?

Postkort  "Parti fra Skutenes"                  "Fot COL Stvgr"       Poststemplet i desember 1915
 Postkorteier Lars Magne Nes
Innledning
Vi kjenner oss godt igjen i åpningsbildet, der vi ser nedover Kirkeveien mot sentrum av Skudeneshavn.
På høyre side har vi O.C. Hansen sitt nye hus fra 1910, med det tydelige innhegningsgjerdet.
Og så ser vi at et arbeidslag med en løftekran er i ferd med bygge grunnmuren til et nytt hus her i Kirkeveien, det må være huset som nå har gateadresse Nylund 2. 
Kortet er sendt som julehilsen og er poststemplet "Skudesnæs" 22. desember 1915.

Men hvem er fotograf "COL"?
På høyresiden ser vi at fotografen har gravert inn sitt bumerke i den originale glassplaten:
"Fot COL Stvgr".
Hvem er det? 
Det viser seg at der er flere bilder tatt av samme fotografen i Skudeneshavn, men så langt er det ikke klarlagt hvem denne fotografen kan være.
Det er rimelig å anta at COL kan indikere fotografens initialer, og tidsmessig er vi opp mot 1. verdenskrig.
Da har vi en aktuell kandidat: Carl J. Olsen. Her har vi C i fornavnet og Olsen i etternavnet, og tidsmessig passer han meget godt inn.

Carl J. Olsen     Susanne Bonge side 312
Om Carl J. Olsen (1889- )
Han er født 1889 i Arendal, og i folketellingen i 1910 bor han hjemme med yrke "annenstyrmann".
Men så må han ha fått lyst å gå i land og prøve seg som fotograf.
For fra 1912 oppgir Susanne Bonge ham som "reisefotograf" med base i Stavanger.

Og hvor drar en nyetablert 23 år gammel reisefotograf når utgangspunktet er Stavanger?  
Da er turen til Skudeneshavn kort.
En ferjetur på bare noen timer, og en spasertur på ikke mange minuttene, og man får med seg flere lokale motiver.
Det viser seg at COL har tatt flere bilder som er blitt postkort med samme tittel: "Parti fra Skutenes."

Tidsmessig er vi i 1915 og 1916, da viser poststemplingen at kortene er tatt i bruk.
Lars Magne Nes har fire av disse "Skutenes"- postkortene, se utgang til album under Kilde. 
 
Om "Skutenes" og Tora Jakobsen
Skrivemåten for stedsnavnet gir oss en ny ledetråd i søket etter fotograf/utgiver av disse postkortene.
"Skutenes" er en uvanlig skrivemåte, de offisielle stedsnavn har vært "Skudesnæshavn/Skudesnæs/Skudeneshavn og Skudenes". Og dette finner vi igjen i poststemplene og på brev og postkort.

Så hvem har utgitt postkort med stedsnavnet "Skutenes"?
Vi kjenner bare en postkortutgiver som bruker denne skrivemåten: Tora Jakobsen.
Hun overtok bokhandelen opprettet av Ola O. Berge i 1910, og hennes postkort har "Skutenes" som stedsnavn. 
Under Kilde er vist bilder/postkort utgitt av Tora Jakobsen.
Vi tar med et av hennes "Skutenes"-postkort, fra samme motivsted i Kirkeveien som COL hadde:

Postkort "Parti fra Skutenes havn."     "Eneret: Tora Jakobsen"      Postkorteier: Mie Helgesen
Vi ser at dette bildet er tatt en tid senere. Det nybygde huset i høyre billedkant er reist, men ikke bordkledd, konstruksjonen skulle "sette seg" før det ble gjort ferdig med ytterkledning.

Motivmessig er den store forskjellen fra åpningsbildet alle personene som er med på bildet. Vi ser både barn og voksne, til sammen ca 15 personer.  I tre puljer skaper de dybde i bildet, og vi forstår avstandene bedre.
Dette virker være en annen fotograf enn COL med åpningsbildet, og minner mest om slik Ketura Jacobsen fotograferte miljøer med barn og voksne som del av motivene.   

Hvem fotograferte bildene til Tora Jakobsen sine postkort?
Det angis at Tora Jakobsen ikke fotograferte bilder selv til sine postkortutgivelser. Så da har hun gjort avtaler med aktuelle fotografer, og det kan være flere mulige, både lokale og tilreisende. Ketura Jacobsen er det naturlig å nevne, men utvalget av villige fotografer har vært godt, det sørget såkalte "reisefotografer" for.

Og i forhandlingene om utgivelse av postkort har nok både priser og rettigheter vært forhandlingstema:
- Postkortforlaget og Salgsleddet, butikker og bokhandel, hadde forhandlingsstyrke og ønsket seg "Enerett". 
- Fotografen ønsket å få sitt navn angitt, spesielt i en oppstartfase i faget, for å markedsføre seg selv som fotograf. 
Derfor ser vi for postkort mange varianter av hvem som har "Enerett".

Avslutning
Åpningsbildet er et "Skutenes-"postkort med angivelse av "COL" som fotograf.
Det spesielle er at originalbildet for postkortet er kjent, det er publisert i "Gamle Glimt fra Skudenes og Skudeneshavn", Bind 1, side 71. Dette bildet eies av Hans Magnus Hillesland, og da har vi  forbindelsen til Tora Jakobsen.

Da kan vi tenke oss:
Carl J. Olsen har vært i Skudeneshavn anslagsvis 1914-1915 og har fått en avtale med Tora Jakobsen.
Resultatet er blitt flere "Skutenes-postkort" utgitt av bokhandler Tora Jakobsen.

Senere har reisefotograf  Carl J. Olsen vært bl.a. i Ryfylke og i Suldal, se Lisabet Risa sin omtale av dette under Kilde.
Carl J. Olsen har også vært aktiv med å fotografere grupper, se eksempel fra 1937 under Kilde.

Konklusjon:
Mye taler for at vi har avdekket hvem COL var, og forbindelsen til Tora Jakobsen.
Men sikker kan vi ikke være.
Det som er sikkert er at vi nå har 3 postkort fra samme sted i Kirkeveien, tatt med noen få års mellomrom i årene 1910, 1914 og 1915 (rettet fra 1918 etter info under Kommentar til dette blogginnlegget). 

1910: 
Postkort "Parti af Skudesneshavn" fotografert av John Kjølvik, se blogginnlegg under PS her om hans bilde, og hans virksomhet.

1914:
Postkort "Parti fra Skutenes", fotografert av COL, åpningsbildet i dette blogginnlegget.

1915:
Postkort "Parti fra Skutenes havn", utgitt av Tora Jakobsen, vist i dette blogginnlegget. Ukjent fotograf, kan tyde på Ketura Jacobsen.


Skudeneshavn   26. juli 2026

Jan Marton Jensen 

 
PS:
28. februar 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotograf John Kjølvik i Skudeneshavn - Og om O.C. Hansens hus i Kirkeveien"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/02/fotograf-john-kjlvik-i-skudeneshavn-og.html

Kilde:
Lars Magne Nes
Mie Helgesen
Hans Magnus Hillesland

Skudenesbilder
Album
"Postkort med:"Foto COL Stvgr" og med "Skutenes" som stedsnavn"
https://goo.gl/photos/d6ZDWUA5maVotG9t7  

Skudenesbilder
Album
"Tora Jakobsen - Parti fra "Skutenes" / "Skuteneshavn"
https://goo.gl/photos/BhKoad7F7EqTEJCN6

2002
Marit Alsvik og Jan Alsvik
"Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt, Bind 1", side 71
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042700048?page=73 

Carl J Olsen i Fotografregisteret:
https://kulturnav.org/7a8244e3-97da-41ef-905e-34031746017a 

1937
Carl J Olsen på Digitalt Museum
Eksempel på fotografering av gruppe ved Figgjo Ullvarefabrikk
https://digitaltmuseum.org/0210115424484/gruppebilde-utanfor-ei-fabrikkbygning-tekst-pa-bildet-arbeidere-og-funksjonaerer

2008
Rune Roalkvam
"Helsing frå Suldal - postkort 1890-1960"
Lisabet Risa om Carl J. Olsen, side 15: 
 "Carl J. Olsen var reisefotograf med tilholdsstad i Stavanger frå 1912. Han fotograferte og produserte postkort med motiv frå heile fylket. Postkorta er gjerne merka på baksida: Carl J. Olsen, Stavanger" 
https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Helsing%20fr%C3%A5%20Suldal%20:%20postkort%201890-1960%22


 

22. juni 2026

Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Alstrup og Dinesen

Kolorert postkort     "Parti af Skudenes  1905"   Foto: Ketura Jacobsen
På baksiden: "A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania.  Eneberettiget 1905."     "PA 2389"
Innledning
Åpningsbildet er et kolorert postkort kalt "Parti af Skudenes" og viser Selvåg i 1905. Et flott bilde der mannen i robåt i forgrunnen skaper dybde i bildet, og vi kjenner igjen bebyggelsen i bakkant med bl.a. Torget 1.
Årstallet 1905 er gjengitt både på forsiden av postkortet, nede til venstre, og på baksiden, der vi får vite at utgiver er "A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania, Eneberettiget 1905".

Peter Alstrup (1863-1925) 
er den store postkortaktøren fra Danmark som i 1901 etablerte filial i Norge, og var aktiv til det ble konkurs her i 1907. - Om Alstrup sin omfattende virksomhet i Danmark, se Kilde.
Ketura Jacobsen 
Utsnitt av visittkortbilde
Eier: Karl Falnes

Ketura 1905

Det vi ikke får vite av postkortet er at fotografen er Ketura Jacobsen (1882-1967).
I 1905 er hun 23 år, og har bare et par år tidligere overtatt som atelierfotograf i Skudeneshavn etter O.C. Hansen.
Hvordan har hun allerede i 1905 fått innpass hos Alstrup, et av de store postkort-forlagene?
Vi må til en gate i Odense i Danmark for å finne svaret.

Emil Dinesen og Peter Alstrup
Vi vet at det var den danske fotografen Emil Dinesen som i Skudeneshavn lærte opp Ketura i 1902-1903, og pekte på henne til å overta etter O. C. Hansen. Emil Dinesen (1875-1915) vokste opp i en  fotograf-familie i Odense, se blogginnlegg om ham under Kilde.

Det viser seg at Peter Alstrup ( 1863-1925) har vært nabo med Emil Dinesen, de har bodd i samme gate i Odense, Alstrup i Overgade 10, og Dinesen i Overgade 11.
Så det er utvilsomt Dinesen som har åpnet dører for Ketura inn til postkortutgivelse hos Alstrup. 

Ketura og Alstrup
Vi har dokumentasjon direkte  fra Alstrup på samarbeidet, for 30. desember 1905 takker Alstrup for "forretnings-forbindelsen" med dette postkortet, der hilsenen er:
"Tak for behagelig Forretnings-forbindelse i Aaret 1905, og tillader vi os at ønske Dem et godt Nytaar" 

Postkort fra A/S Peter Alstrups Kunstforlag til Ketura Jacobsen    Poststempel 30.12.1905 
Postkortet eies av Karl Falnes

5 postkort utgitt
Postkortet fra Selvåg vist som åpningsbilde er 1 av 5 postkort vi kjenner fra samarbeidet mellom Ketura og Alstrup, disse ligger i et album på Skudenesbilder, se Kilde. Alle disse 5 postkortene finnes i kolorert og svart-hvitt utgave. Motivene er alle fra Skudenes, og fremgår av forsiden, her viser vi bildet av "Vigedalen":
Kolorert postkort "Vigedalen, Skudesnes."  1905
A/S Alstrup Kunstforlag nr 2390    Foto: Ketura Jacobsen
Postkortet eies av Lars Magne Nes
5 postkort fra 1905:
- "Skude Fyr"
- "Vigholmen Fyr"
- "Parti af Skudenes" (åpningsbildet av Selvåg)
- "Vigedalen"
- "Parti fra Skudesnes" (panoramabilde med Fløyfjellet)
 
Både kolorerte og i svart-hvitt
I 1905 er vi i postkortenes storhetstid i Norge, det blir utgitt postkort i store mengder. Ofte er motivene fra by og land, gjerne naturmotiver og miljøer og bygninger. 
Og konkurransen er stor, alle forretninger tilbyr et utvalg av postkort. 
Vi ser at Alstrup mot julen i 1902 annonserer postkort i to utgaver, der prisen for svart-hvitt er 15 øre, mens de håndkolorerte er priset til 25 øre. - Hadde du ikke råd til de fineste postkortene, så var der en billig-utgave tilgjengelig.

Se fagartikkel fra Fotonettverk Rogaland, under Kilde, om postkortprodusenter og -fotografer.

Nok et Ketura-postkort fra 1905
Det er kjent nok et Ketura-postkort fra 1905, her er motivet et av de mest brukte i Skudeneshavn:
Utsikten fra Havnafjellet mot Vikeholmen fyr.
Og her med to kvinner i forgrunnen, slik Ketura likte å ha motivene:
 
Postkort  1905          Foto: Ketura Jacobsen       Eies av Hans Magnus Hillesland

Vi kjenner igjen Ketura sin inngravering av "Eneret" i glassplate-originalen. Og til venstre et litt utydelig årstall 1905.
Og så merker vi oss at dette postkortet er gitt ut under ordningen som var inntil 1905: Teksten skulle skrives på forsiden. Dette postkortet er poststemplet i "Skudesnæs"  den 22. oktober 1905.
Hvem Ketura har samarbeidet med her om postkortutgivelsen er ukjent. Det er ingen utgiver-informasjon på adressesiden.

Avslutning
Ketura Jacobsen fikk fagopplæring som fotograf av dansken Emil Dinesen.
Dette var avgjørende for at Ketura ble den store atelierfotografen i Skudeneshavn helt til 1919.

Men Ketura fikk også mer drahjelp av Dinesen. Han har formidlet kontakt med sin danske nabo i Odense, Peter Alstrup, med resultat: 5 postkortmotiver fra Skudenes utgitt allerede i 1905 med Ketura som fotograf.

Dette har gitt Ketura en "flying start" i faget, og det ble raskt flere postkortutgivelser der Ketura har vært fotograf, så som i 1906 med Dreyer i Stavanger. 
Vi gjenkjenner også Ketura som fotograf hos noen av de kjente postkortutgiverne i Skudeneshavn, som Ole Bjerga, Hanna Knudsen og Ola O. Berge.
Utvilsomt har Ketura vært den store fotografen i Skudeneshavn, både som atelierfotograf og til postkort.
Hun har hatt mye å takke Emil Dinesen for ...


Skudeneshavn   22. juni 2026

Jan Marton Jensen

PS:

Hilsningskortet fra Alstrup til Ketura av 30. desember 1905 har et stort JA! på forsiden, og datoene 12-13 november 1905. Dette gjelder folkeavstemning nr 2 i 1905, om Norge skulle være et monarki etter adskillelsen fra Sverige. 
Alstrup gikk for JA!, som flertallet i Norge på 79% gjorde.

Lenke til JA-kortet:
https://photos.app.goo.gl/t1cVcmCbetXpukEp7

Folkeavstemning nr 1 i 1905 var om oppløsning av unionen med Sverige.
Under Kilde er også tatt med info om denne avstemningen.

Kilde:
Karl Falnes
Lars Magne Nes
Hans Magnus Hillesland

Merete Sønsterud

Info om Alstrup og Dinesen i samme gate i Odense:
Camilla Schjerning, Odense Bys Museer

Om Peter Alstrup (1863-1925), Danmark 
https://da.wikipedia.org/wiki/Peter_Alstrups_Kunstforlag

https://www.fotohistorie.com/alstrup-peter-koslashbenhavn.html

31. juli 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: Fotohistorie: "E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/07/fotohistorie-e-dinesen-fotogr-atelier.html

Skudenesbilder
Album
"6 postkort fra 1905 med motiv fra Skudenes - Fotograf: Ketura Jacobsen - 5 av postkortene utgitt av A/S Alstrups Kunstforlag i Kristiania"
https://goo.gl/photos/tCZGR79GDNpT5kft5  

13. august 1905 
Folkeavstemning om unionsoppløsning med Sverige
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1519-folkeavstemningen-om-unionsopplosning-1905.html

13. august 1905 / 13. august 2022
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Også kvinner ville stemme i 1905" 
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/08/ogsa-kvinner-ville-stemme-i-1905.html

12-13. november 1905
Folkeavstemning om monarki i Norge
https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1520-folkeavstemningen-om-monarki-i-1905.html

Fotonettverk Rogaland
LANG artikkel om postkortfotografer og -produsenter
https://fotonettverk-rogaland.no/historia/3-fotografane-og-arbeida-deira/3-3-landskapsfotografi/fra-landskapsprospekt-og-turistbilete-til-fotografiske-postkort-med-lokale-motiv/

 




30. mai 2026

Skipshistorie: Om D/S "Breme" sitt forlis i Nordsjøen 3. juli 1933 - Og om Heltemot

D/S "Breme"   R-110-SN
Innledning
Dette blogginnlegget handler om ... "Forlis og Heltemot", konkretisert ved historien om Skudeneshavnfartøyet D/S "Breme"
I en sjøfartsby som Skudeneshavn, der byens skuter fartet på alle hav, har folk vært velkjent med risikoen med å ferdes på havet. Likeså for Vest- og Sør-Karmøy med sine mange fiskebåter på fiske i Nordsjøen, ved Island og langs norskekysten. 
Oftest gikk det bra, men noen ganger ikke, det ble forlis. 
Og det er da man kan oppleve redningsarbeid, der noen av sjøfolkene viser ekstraordinær innsats og heltemot.
Et slikt eksempel får vi med historien om D/S "Breme".

D/S "Breme"
Dette 365 tdw store dampskipet ble bygget i Frankrike i 1917, opprinnelig som patruljebåt for den franske marine, og der gitt navnet "Breme".
I 1927 ble D/S "Breme" kjøpt til Skudeneshavn for kr 35.000 av Chr. Gjestsen m/flere. Det ble opprettet et aksjeselskap, A/S Breme, og blant aksjonærene var Eyvind Jensen, Jacob Thorsen og David Midbøe. 

Båten gikk i isesildfart og generell fraktfart. 
På åpningsbildet ser vi dekkslast med tønner for isesildfarten.
I 6 år opererte D/S Breme slik, men i juli 1933 gikk det galt.
 
D/S "Breme" sitt forlis i Nordsjøen 3. juli 1933
På vei fra Nordenham/Bremerhaven til Halden med en last på 275 tonn koks ombord, herav 75 tonn som dekkslast, fikk Breme problemer oppunder danskekysten, ved "Horns Rev". En lekkasje i forskipet utviklet seg raskt, skipet veltet og sank i løpet av få minutter.
Det var høydramatisk for de 12 som var ombord, livbåtene kunne følge med ned i dypet, og de fleste ombord hadde nok med å kaste seg i sjøen og komme seg bort fra dragsuget da Breme sank.
Nå vet vi at to av mannskapet, med meget knappe marginer, klarte å få fri den ene livbåten i siste sekund.
Etter lang tid fikk de alle ombord, og etter flere timers roing kom de seg til  "Horns Rev Fyrskib", og så videre til sjekk og sykehus i Esbjerg, kapteinen og maskinsjefen var blitt skadet ved forliset.

Reportasje i Esbjerg-avisa "Vestkysten" 4. juli 1933
"Norsk Damper sunket ved Horns Rev" var oppslaget på første side, med en lang beskrivelse av dramatikken.
Her er et utsnitt av førstesideoppslaget, hele artikkelen under Kilde.

Første side i avisa "Vestkysten", Esbjerg  4. juli 1933   Utsnitt  

Man får en forståelse av dramatikken når man leser hele artikkelen i "Vestkysten". 
Den skriver om en  .... "Skibskatastrofe, som ved et Mirakel ikke krævede noget Menneskeliv."

Det skulle vise seg at bak "Mirakelet" sto to unge sjøfolk fra Skudenes.
Det kommer vi tilbake til, men først tar vi med oss det første av 3 oppslag som kom i Haugesunds Avis om denne saken:

Hgsd Avis 8. juli   1933     Utsnitt 

Haugesunds Avis 8. juli 1933
"Da "Breme sank på Horns Rev"
"Mannskapet forteller om forliset"
 

 Her får vi vite:
"Endel av mannskapet til den forliste Skudeneshavndamper "Breme" er nu kommet hjem til Skudeneshavn. De forteller at det var nokså høi sjø da forliset skjedde, likesom det neppe gikk mer enn ett minutt fra båten krenget over og til den sank.
Av den grunn fikk man heller ikke tid til å få nogen av livbåtene ut.
Til alt hell ble den ene av båtene skyllet løs idet "Breme" krenget over og begynte å synke. En av mannskapet , Karl Faltinsen Vik fikk hoppe i livbåten i det samme og fikk også hjelpe en til ombord som ikke nådde båten. De andre måtte hoppe som de gikk og stod i sjøen. 
Blandt de som hoppet var også kaptein Sivertsens frue som ikke kunde svømme. Kapteinen hoppet imidlertid etter og holdt henne oppe til livbåten kom sig bort til dem og fikk dem ombord. De hadde da ligget i sjøen i ca. 20 minutter.
De andre av mannskapet ble så pikket op en etter en, men på grunn av den høie sjø gikk det ikke fort. Den siste som blev tatt op var Klaus Solvig som da hadde ligget i sjøen en hel time." 
Og så får vi vite at de rodde i 4 timer før de kom til Horns Revs Fyrskib.

Men det var ikke slik at livbåten hadde løsnet av seg selv.
Det var to av mannskapet som sørget for å få løs båten på den meget korte tiden som var tilgjengelig.
Det var dette som reddet hele mannskapet.

Da disse dramatiske detaljene ble klarlagt, om sekundstriden for å få løs livbåten, da kom det en ny artikkel i Haugesunds Avis.

En innsender som underskriver seg som L. D--e., har noe viktig på hjertet:
 


Hgsd Avis 31. juli 1933   Utsnitt

Haugesunds Avis 31. juli 1933
"En sjømannsdåd som bør få sin påskjønnelse"
 "Da meddelelsen om det uhyggelige forlis, som S.s "Breme" forleden led ved Horns Rev, gikk gjennom avisene, fikk man inntrykk av at det måtte tilskrives en ren tilfeldighet at mannskapet blev reddet, derved at en livbåt kom flytende på sjøen og løs av sig selv, da skibet la seg over på siden.
Nu, da mannskap og offiserer for en tid siden er kommet hjem, kommer det klart frem at det slett ikke var noen tilfeldighet, men mot og snarrådighet fra de to unge menn, matros Trygve Thomassen Høines og fyrbøter Karl Faltinsen Vik, som gjorde at ikke "alle blev derute".
 

 

Og så beskriver innsenderen hvordan Trygve og Karl har kjempet en sekundstrid for å løsne livbåten fra davitene, og fått svingt den ut.

Innsenderen konkluderer: 
.... at de to unge menn, i stedet for å kaste seg i sjøen ... 
 "holdt de hodet klart og med den allerstørste fare for sitt eget liv, utførte de en redningsdåd for sine skibskamerater og kapteinens unge frue, som var med på turen, som fortjener en varm honnør og berettiget påskjønnelse."  

Hele avisinnlegget under Kilde. 

Som nevnt er dette innlegget underskrevet av L. D--e.
Det er ingen tvil om at dette er Lars Dale (f.1887). 
Han var ordfører i Skudenes 1926-1931, og begge de to heltemodige sjøfolkene var fra hans kommune. Som politisk valgt tillitsmann har han følt et ansvar for at historien ble korrekt, og at innsatsen ble verdsatt og fikk sin påskjønnelse.

Og slik gikk det.
Det blir et tredje avisoppslag i Haugesunds Avis, da er det gått 9 månder, og vi er kommet til mai 1934. 
Da får vi vite: 

 

Hgsd Avis 8. juli 1934   Utsnitt
Haugesunds Avis 9. mai 1934

"Skudenesgutter får belønning for redningsdåd"


"1000 kroner hver og sølvmedalje av Carnegies heltefond for bergningen av mannskapet under "Breme"s forlis."
"Som man husker forliste Skudeneshavnbåten "Breme" i fjor sommer ved Horns Rev totalt.
Skibet kantret og gikk under på få minutter og det skyldtes rask og beslutsom optreden av to Skudenesgutter, Trygve Thomassen og fyrbøter Karl Valentinsen at mannskapet reddet seg."


Vi får vite at Trygve Thomassen er 24 år og Karl Faltinsen 21 år, og så avsluttes artikkelen slik:
"Så vidt vi kjenner til er det første gang at nogen i Skudenes har mottatt den sjeldne påskjønnelse som i dette tilfelle etter alle øienvidners beretning om redningsdåden var absolutt på sin plass."
Hele artikkelen under Kilde.

 

Andrew Carnegie  (1835 Skottland - 1919 USA)

Om Andrew Carnegie og Carnegies Heltefond 

Andrew Carnegie er skotten som emigrerte til USA og der slo seg opp innen stålindustrien. Men så solgte han det som nå ble US Steel og ble filantrop:
"Han solgte virksomheten i 1901 for 500 millioner dollar og donerte 350 millioner dollar til ulike samfunnsmessige formål, deriblant de såkalte heltefond hvor rentene av fondet skulle gå til belønning av heltegjerninger." (Wiki)


"Carnegies Heltefond" har virksomhet i mange land.
Den første utdelingen i Norge ble gjort i 1911.
 

Avslutning
Dette blogginnlegget er om enkeltmennesker som gjorde en forskjell:
- Trygve Thomassen og Karl Valentinsen, de snarrådige ungguttene fra Skudenes som utførte redningsdåden i Nordsjøen da DS "Breme" sank
- Lars Dale, den tidligere ordføreren i Skudenes, som forsto hvilken innsats Trygve og Karl hadde gjort mens DS "Breme" var i ferd med gå til bunns, og som tok opp offentlig at de burde påskjønnes
Og ikke minst: 
- Andrew Carnegie som realiserte livsverket sitt, ble filantrop, og som med sitt Heltefond ville markere at enkeltmenneskers heltemot var verdt en markering og påskjønnelse: 
- I takknemlighet
- Og til inspirasjon

Skudeneshavn   30. mai 2026

Jan Marton Jensen 

PS:
Om "Horns Rev" og om "Fyrskipet Horns Rev - Motorfyrskib nr 1"

Horns Rev
På Horns Rev er det nå den største vindmøllepark i Nordsjøen.
Se Kilde.

Fyrskibet Horns Rev - Motorfyrskib nr 1
Fyrskipet er nå museum i Esbjerg.
Se Kilde. 

 

Kilde:
https://no.wikipedia.org/wiki/Horns_Rev 

https://www.fyrskibet-esbjerg.dk/english 

https://da.wikipedia.org/wiki/Motorfyrskib_nr._1

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn
"Våre gamle skip", om "Breme" side 467
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082725001?searchText=Breme&page=469 

4. juli 1933 
Artikkel i avisa "Vestkysten", Esbjerg
"Norsk Damper Sunket ved Horns Rev", som PDF-fil
Bruk +-tasten til å forstørre tekst for bedre lesing
https://drive.google.com/file/d/1SZm1xFl19Q3m2r4FFfPXKCiKi45wUI28/view?usp=sharing 

8. juli 1933
Haugesunds Avis
"Da "Breme" sank på Horns Rev"
https://drive.google.com/file/d/13uWnBNJZQsvOt19WqIJFhKXcR3L4Str6/view?usp=sharing

31. juli 1933
Haugesunds Avis
"En sjømannsdåd som bør få sin påskjønnelse"
https://drive.google.com/file/d/1hzs0MhD-kJI9NzNMJMKUygY2Ij25OMts/view?usp=sharing

9. mai 1934
Haugesunds Avis
"Skudenesgutter får belønning for redningsdåd"
https://drive.google.com/file/d/11b8JXhEn3ie-R0EkmVc4a8cgkBpBQ1hE/view?usp=sharing

Om Carnegies Heltefond
https://snl.no/Carnegies_Heltefond

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Carnegies_Heltefond

https://www.carnegieheltefond.no/

Om Andrew Carnegie
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Carnegie 

https://snl.no/Andrew_Carnegie