Sten Simonsen: "Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn" - Ferkingstadhistorie fra fortid til nåtid

"Ferkingstad hamn"  1973     Flyfoto: Widerøe for Nils Sund         
Fotoeier: Haugalandmuseet

Innledning
Åpningsbildet er et Widerøe-flyfoto fra 1973 og det tar oss til Ferkingstad. Havna der er sentralt i bildet, men halve motivet er havet utenfor, fotografen har valgt å tydelig vise storhavet utenfor havna. 
På bildet er havet rolig, men vi vet hvordan det kan stå på mot land, og skjønner hvorfor man på Ferkingstad må ha en ytre molo til beskyttelse av den indre havn.

Mye historie her
Og så ser vi landskapet rundt havna, begynnelsen av Stavasanden på høyre side.
Vi vet at Kong Ferking sin kongsgård lå til venstre og sør for havna, på området bak husene midt på bildet. 
På høyre side av bildet, litt under midten mellom de to husene, ser vi den gamle middelalderkirkegården på Ferkingstad med sin delvis ovale innramming.

Utenfor billedkanten på høyre side, opp fra Stavasanden, er der mer historie: Skjoldmøyene, som minner om slaget mellom Kong Ferking og Kong Augvald.
Og utenfor billedkanten på venstre side har vi Kong Ferking sine naust ved Hopstjørn. På veien dit har vi den nyere "Fishermen's Memorial", se Kilde.
I senter av bildet, fra nedre billedkant og opp mot havna, ser vi aktivt jordbruk, en bekreftelse på Ferkingstad som godt landbruksområde, nå som før.

"Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn"
Sten Simonsen 2026

"Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn" 

Med så mye historie som utgangspunkt er det da gledelig at alt dette kan vi lese mer om i en ny bok av Sten Simonsen, utgitt nå i 2026.
Han fokuserer på selve havna, hvordan den ble til i flere omganger, og med en rekke detaljer, og ikke minst bilder.

Men vi får også innsikt i historien nevnt ovenfor.

Og så er innholdet i boka brakt fram til dagens situasjon, slik at vi får en historiegjennomgang med de lange linjer, noe som gjør at vi ser sammenhengen mellom fortid og nåtid.

Ferkingstad havn er et slags sentralpunkt for folket på Ferkingstad, og det har ikke manglet på planer om videre utvikling av området, det vises også av Sten sin bok.

Men området har en videre almen interesse, i vår tid der historie og naturopplevelser har økende oppslutning.

Da er det godt at vi nå har fått en dokumentasjon og veiviser i Sten Simonsen sin bok om Ferkingstad havn.

Mer Ferkingstadhistorie

Historieinteresserte kan også gjøre seg kjent med 374 objekter som er lagt ut på Digitalt Museum, med søkeord "Ferkingstad", se lenke under Kilde.

Og i de utgitte bøkene om Karmøys historie er "Ferkingstad" omtalt mange ganger.
Se Kilde for omtale i de tre første bindene.

 

Til slutt:
Den som vil skaffe seg Sten sin nye bok kan ta kontakt med ham, se kontaktinformasjon under Kilde.

 

 

Skudeneshavn   17. april 2026

Jan Marton Jensen 

PS:
Tidligere blogginnlegg om Kong Ferking sin kongsgård:

31. januar 2023
"Historiske Glimt fra Skudenes"
"Kong Ferking og Kongsborgen på Ferkingstad"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/01/kong-ferking-og-kongsborgen-pa.html

 

Kilde:

Sten Oddvar Simonsen
Nordre Langåkerveg 54, 4274 Stol
Mob: 450 80 045
Epost: stensim@icloud.com 

 

Åpingsbildet fra 1973
Digitalt Museum
Haugalandsmuseet
https://digitaltmuseum.no/0210114234675/flyfoto-over-ferkingstad-hamn-pa-karmoy-det-er-tett-med-sjohus-og-to-mindre 

 

2026
Sten Simonsen
"Ferkingstadvågen - Fra åpen vik til trygg havn", 82 sider A4

 

2024
Karl Sjøen
Fishermen's Memorial
https://vestante.no/wp-content/uploads/2025/03/2024-11-12-Artikkel-Vestante-2024-Fishermens-Memorial-pa-Ferkingstad.pdf 

 

Digitalt Museum
Søkeord "Ferkingstad" gir 374 treff
https://digitaltmuseum.no/search?q=ferkingstad&mode=text

Ferkingstad i bøkene om Karmøys historie
(Legg inn søkeord "Ferkingstad" når lenken er aktivert)
1997
Bind 1
Per Hernæs
"Karmøys historie - som det stiger fram: Fra istid til 1050"
43 treff med søkeord "Ferkingstad"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800035

 

2000 

Bind 2
Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - med de tusen hjem: Middelalderen" 
63 treff med søkeord "Ferkingstad"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748142

 

2004
Bind 3
Frode Fyllingsnes
"Karmøys historie - furet værbitt over vannet: "Fra reformasjonen til 1800"
94 treff med søkeord "Ferkingstad"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082308207 

Fotohistorie : O.C. Hansen - Første atelierfotograf i Skudenes

O.C. Hansen    Foto: B. Jensen,  Stavanger   Tid: ca 1880

Innledning
Åpningsbildet er av O.C. (Ole Christian) Hansen (1850 Grimstad-1935 Skudeneshavn).
O.C., som han gjerne ble kalt, har vært i Stavanger, og er der foreviget av fotograf Bertinius Jensen.
Tidspunktet er mellom 1874 og 1882, det er i denne perioden fotografen opererer som "B. Jensen" se Kilde, og O.C. Hansen er da rundt 30 år gammel. Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal.

 

O.C. Hansen - Skipper, oppfinner, fabrikant, ordfører, handelsmann mm - Og også Fotograf
Om O.C., oppfinner av tåkeluren, og en sentral person i Skudeneshistorien, om ham vet vi det meste, takket være Marit Elisebet Totland sin bloggartikkel fra 2013, se Kilde.  

O.C. Hansens hus i Søragadå 39   
Foto: Jan M Jensen 3. sept 2015

Hun har gjort et dypdykk i O.C. sin historie, og spør: "O.C. Hansen - hva hadde Skudenes vært uten han"?

Om hans ankomst til Skudeneshavn skriver Marit Elisebet:

"Ankomst"- "Hit kommer O. C. Hansen som skipper i 1874, 24 år gammel på flunkende ny bark Nor, eid av Lundin."
Og han slår seg til her, gifter seg 1. gang i 1878 og har fra 1883 hus i Søragadå  39.

Som skipper har han førstehånds erfaring med de problemer tåka gir for skipsfarten, og han finner en løsning med en hånd-drevet tåkelur, denne får han patent på i 1881: "Hansaluren"
Se info om Hansaluren nederst under Kilde.

O.C. Hansen sin tåkelur blir verdensledende
Og arbeidet med produksjon, markedsføring og salg av denne luren blir hans hovedvirksomhet. 
Her er vist en annonse, der det er to hovedpoenger:

O. C. Hansen        Annonse for hans tåkelur
Og med advarsel om engelske etterligninger

- Alle gullmedaljene er innramming øverst, omkring bildet av selve tåkeluren
- Men så er det: NB. og Obs! på både norsk og engelsk:
 "D'Hrr. Kapteiner anmodes om ikke at lade seg bedrage af de engelske eftergjorte, der bærer navnet "The Norwegian Foghorn." 
>> De ægte bærer mit Navn."

I denne annonsen oppgir O.C. Hansen at han har "Telefon No 2."
Skudeneshavn ble knyttet til telefonnettet 1. februar 1900, så denne annonsen er fra etter denne dato, og viser hva O.C Hansen hadde å styre med inn i 1900-tallet. 

Om O.C. Hansen sitt atelier i Søragadå 39
Kilde: "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 73

Men parallelt med tåkelur-aktiviteten har O.C. Hansen også etablert seg som atelierfotograf, rundt 1895, og dette har neppe vært et innfall. Han har sett hvordan fotografering økte i popularitet, og hadde flere ganger selv vært i Stavanger med familien for å bli fotografert. - Så da setter han i gang og bygger seg et atelier som et tilbygg til huset i Søragadå 39.

Om O.C. Hansen sitt atelier
Atelieret på 3x4 meter er beskrevet i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", se utdrag her.
Og atelier-tilbygget sto lenge: Det ble revet i 1956  da Agnes Næss og mannen Magnus Næss kjøpte bil og trengte passasje fra sin naboeiendom. (Kilde: Info fra Agnes Næss i september 2015)

O.C. Hansen som fotograf
Vi vet at O.C. har vært i Stavanger flere ganger for fotografering, der var det mange fotografer, ved folketellingen i 1900 er antallet fotografer der 20.
Vi vet at O.C. Hansens fire eldste barn ble fotografert i 1893 hos Greve & Norland. Og når O.C. starter opp i 1895 i sitt atelier i Sørgadå 39, så har han helt like atelier-rekvisitter og bakteppe som hos Greve & Norland. - Her var det ikke lenger nødvendig for lokale folk å dra til Stavanger, det ble like fine bilder i Skudenes.

Om O.C. Hansen hos Susanne Bonge

I standardverket av Susanne Bonge om gamle fotografer finner vi denne korte beskrivelsen:
"HANSEN, O. C."
"Skudesnes (slutten av 1890-årene - litt etter 1900). Verdenskjent tåkeluroppfinner og -fabrikant som hadde fotografatelier som bigeskjeft."

I fotografregisteret for Norge er oppgitt om O.C. Hansen:
"Livsrolle: Fotograf, Oppfinner" og med virkestid som fotograf "ca 1895 til ca 1900."

Tåkelurfabrikken
Han fikk patent på sin unike tåkelur i 1881, og etterspørselen økte:
"Han startet tåkelurfabrikasjonen i sitt eget hus (Matr nr 100), men lokalene der ble snart for små og hele fabrikken ble flyttet hit rundt århundreskiftet." 
Kilde: Om "Tåkelurfabrikken" i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 70.

År 1900-1902: En travel O.C. Hansen - Hvem overtar?
Rundt år 1900 har O.C. Hansen hatt fotovirksomhet i 5 år, og må ha følt at han ville overlate denne nå etablerte virksomheten til neste generasjon, for i 1901 er eldste datter Hanna blitt atelierforograf.  

Men nå i 1901-1903 dukker det opp flere andre fotografnavn i Skudenes: 
Dansken Emil Dinesen, den lokale ungjenta Ketura Jacobsen, og bergenseren Alfred Brundtland.
Når støvet har lagt seg har følgende skjedd:
- Hanna Hansen slutter av som atelierfotograf og reiser til Hamar for lærerstudier
- Den danske fotograf Emil Dinesen reiser fra Skudeneshavn til større markeder i Tyskland 
- Ketura Jacobsen er blitt opplært av Emil Dinesen, og overtar O.C. Hansen sitt atelier
- Alfred Brundtland reiser fra Skudeneshavn til Bergen, og blir stor fotograf der. 
Under PS er flere blogginnlegg som utdyper historien her. 

Hanna Hansen   Foto: O.C. Hansen

Hva fotograferte O. C. Hansen?
Så mye om kampen om å overta fotovirksomheten etter O.C. Hansen.
Vi må tilbake til de spor vi har av O.C. som fotograf.
Som atelierfotograf er det naturlig at O.C. har fotografert grupper, familier og enkeltpersoner i sitt atelier. 
Visittkortbilder var meget poulære, og her er vist et av O.C.Hansen sine visittkortbilder, det er av hans datter Hanna.  
Under Kilde er lenke til en samling av visttkortbilder og gruppebilder der O.C. Hansen har vært fotograf.

Fotograferte O. C Hansen til postkort?
Det er ikke kjent noen postkort der O.C. Hansen har vært fotograf. Hans fotografering var en bigeskjeft til hans hovedvirksomhet som tåkelurfabrikant, og det er forståelig at han ikke har prioritert å øke fotoinnsatsen.
Da Ketura Jacobsen hadde overtatt ser vi at hun raskt har hatt kontakt med store postkortforlag som Alstrup i Oslo og Dreyer i Stavanger. Hun fikk utgitt flere postkortserier "Med Eneret", Ketura skulle leve av fotovirksomheten.

O.C. Hansen sine utendørsbilder - "Sildefisket i Skudenes 1897"
Men "Sildefisket" - den aktiviteten som definerer Skudeneshavn har han tatt for seg i 1897, med en serie utendørsbilder der han dokumenterer sildefisket det året.
Disse er kopiert opp i stort format, med bildestørrelse 23 x 17 cm, lagt inn i forseggjort kartong med trykt innramming på kartongen, som da får et format på 30 x 24 cm. Ferdig innrammet er dette bilder for salg til utsmykning i hjemmene i en tid der naturbilder hadde økende etterspørsel.   
Her er vist et av bildene i denne serien:

"Sildefisket i Skudenes 1897"       Foto: "O.C. Hansen"  "Skudesnes"      Bildeformat 23 x 17 cm

Skudenes eller Skudesnes? 
En kuriositet med denne bildeseien er at O.C. Hansen på samme bilde har to utgaver av stedsangivelse:
- På kartongen har han Skudesnes
- På bildet har han Skudenes
S-en i Skudesnes gikk ut av bruk på et tidspunkt. Her kan vi tenke at O.C. Hansen har fått trykket opp kartongen da han startet med sin fotografering. Og ferdig opptrykket kartong måtte brukes opp selv om skrivemåten var endret.
- S-en i stedsnavnet hang nok igjen på denne måten, men også i folks vane og innøvde bruk.

Avslutning
Som avslutning tar vi med et O.C. Hansen-familiebilde. 
Ut fra barna som er med på bildet kan dette tidfestes til 1909/1910.
Fotografen er Ketura Jacobsen i hennes atelier, som hun har overtatt etter O.C. Hansen. Bildeformatet med kartong er  25x20 cm, så dette bildet er til oppheng i hjemmet. 
Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal, som også har navngitt de som er på bildet.

Familien O. C. Hansen ca 1910        Foto: Ketura Jacobsen      Bildeeier: Synøve Weel Gjesdal

Bak fra venstre: Oscar, Hanna, Ingvald, Selma
Neste rad: Severin og Sofus
Fremst: Annemor, Rolf, Lovise, Aslaug og Marit (f. 1. des 1908)
I midten: Ole Christian og Marta Gurine, f. Rasmussen

Siden bildet er fra 1909/1910 er de yngste barna: Kirsten (f. 18. sep 1910), Olav, Solveig og Gunnar ikke født ennå.

Det er flere på dette familiebildet som har bidratt til fotohistorien for Skudenes:
- Far Ole Christian ble første atelierfotograf i Skudeneshavn
- Eldste datter Hanna ble også atelierfotograf en kort periode, se blogginnlegg under PS.
- Sønn Sofus (1895-1923) av 2. ekteskap fotograferte ivrig, og 99 glassplate-negativer er funnet etter ham i Nordnes 8 her i Skudeneshavn i 1986, og er overlevert Statsarkivet i Stavanger. Her har broren Severin (1897-1990) bidratt med informasjon om bildeinnholdet i samarbeid med Synøve Weel Gjesdal.

Og samme Synøve Weel Gjesdal har latt meg, til prosjektet "Skudenesbilder", få skanne alle sine ivaretatte album og familie- og visittkort-bilder, slik at de er digitalisert og gjort tilgjennelig for fotohistorien for Skudeneshavn.

Den lokale fotohistorien for Skudenes hadde ikke vært den samme uten O. C. Hansen og hans familie.

Skudeneshavn   28. mars 2026

Jan Marton Jensen 

PS 1
29. februar 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Hanna Hansen
"Fotohistorie: Hanna Hansen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/02/fotohistorie-hanna-hansen.html

PS 2:
31. juli 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Emil Dinesen
"Fotohistorie: E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/07/fotohistorie-e-dinesen-fotogr-atelier.html

PS 3:
10. april 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Alfred Brundtland
"Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html

 

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal

23. september 2013
Marit Elisebet Totland
Blogginnlegg: "O.C. Hansen - hva hadde Skudenes vært uten han?"
https://detvareingong.blogspot.com/2013/09/o-c-hansen-hva-hadde-skudenes-vrt-uten.html

Lokalhistoriewiki
Ole Christian Hansen
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Christian_Hansen

Fotografregisteret
O.C. Hansen
https://kulturnav.org/1dec3ed7-d6c1-4d02-8312-4fb07ddc2e4f

Fotografregisteret
Bertinius Jensen
https://kulturnav.org/2feb9da4-95cb-4f6d-ba07-6c7a6a24b59a

Skudenesbilder
Album
"OC Hansen - Visittkortbilder"
https://goo.gl/photos/EBUYNXENyKgk3C4T9

Skudenesbilder
Album
"O.C. Hansen - Gruppebilder"
https://photos.app.goo.gl/3ccVp5AHcbsNnXoR8

Skudenesbilder
Album
"O.C. Hansen - Sildefisket i Skudenes 1897"  
https://photos.app.goo.gl/8g32TT7nuNjeeXVc9 

 

Om O.C. Hansen sin hovedvirksomhet
Hansaluren/ Tåkeluren
1997
Youtube
Video - 18 minutter
"Hansaluren"
https://www.youtube.com/watch?v=U_KyLGpVv1w

Digitalt Museum
"Hansaluren"
https://digitaltmuseum.no/search?descname=%22Hansaluren%22

Erling Jensen
"Tåkelurfabrikken i Skudeneshavn"
https://www.erlingjensen.net/takelurfabrikken-i-skudeneshavn/ 

Marinemaler Hjalmar Johnssen i Skudeneshavn og på Kvitsøy

Firsidig hilsningskort     "Gutter i båthavn"   Etter maleri av   Hjalmar Johnssen  (1852-1901)
Foto: Blomquist Kunsthandel       Korteier: Hans Magnus Hillesland 

Innledning
Før fotografene var det malerne ... gjennom flere hundreår malte de ... portretter, skip, landskap og miljøer. Og fant de et sted med fine motiver, da kom de tilbake, år etter år.

Hjalmar Johnssen  malt av Fredrik Kolstø
Bildeeier: Haugesund Billedgalleri

Den maleren vi skal bli kjent med i dette blogginnlegget er Hjalmar Johnssen. 
Han kom tilbake til Skudeneshavn mange ganger i løpet av 1880-1890-årene. 
Og det sies om ham at ....  "han satte Skudeneshavn på kartet for kunstmalerne i Norge" ...

Det flotte åpningsbildet øverst er et opptrykket hilsningskort, der originalen er et maleri av Hjalmar Johnssen:
"Gutter i båthavn"
Motivet er fra "Piren" i Skudeneshavn engang på 1880-90-tallet. Korteier er Hans Magnus Hillesland.

Hjalmar Johnssen (1852 Stavanger - 1901 Oslo) 
Han fikk tilnavnet "marinemaler" fordi mange av hans motiver er maritime, ofte av fartøyer på havet. Men han malte også som vi ser miljøer, som her i Skudeneshavn.
Hjalmar var født 1852 i Stavanger, og gikk på skole i Bergen. Men der brøt han av og gikk til sjøss som 14-årig.
I 9 år var han sjømann, på seilskip verden rundt.
Men så må det ha ligget et kunstnergen i ham som vokste seg større, for som 23-åring gikk han i land:
"Johnssen vokste opp i Bergen. Etter latinskolen tilbrakte han 9 år til sjøs, og i disse årene tilegnet han seg ferdigheter som tegner av skips- og havnemotiver. 
Som styrmann gav han i 1875 opp sjølivet og bosatte seg i Christiania ...". (Mer i Store norske Leksikon under Kilde).

I de neste årene gikk han i lære hos etablerte kunstnere, i Kragerø hos Frits Thaulow, og han hadde studiereise til Paris.

Etterhvert ble han en sentral person i det norske malermiljøet, med motiver fra mange steder i Norge.  

Hgsd Dagblad 28. juni 1958  Utsnitt

Og så la han sin elsk på Skudeneshavn:
"Hjalmar Johnssen - Marinemaleren"
"Han som oppdaget Skudeneshavn for malerne"
Dette er overskriften i en artikkel i Haugesunds Dagblad fra 1958, se utsnitt her med malerens selvportrett.

Vi tar med et utdrag fra teksten, det er fru Andrea Håranes (1876 Skudeneshavn - 1968 Suldal) som intervjues: 

"Det var i 1893 at Hjalmar Johnssen var i Skudeneshavn. Han bodde på Lundins Hotell og hadde en stue der til atelier.
Han malte flere bilder av de smale og krokete gatene der. 

Et av de største bildene malte han av innseilingen til Skudenes fra Vikholmen og innover. På pynten på "Gauden" sto en pike, med Hjalmar Johnssens vakre hund ved siden. Piken var i hvit kjole med lysblått skjerf. Bildet ble sendt til Oslo. Maleriet ble reprodusert som julekort i 1893.

Hjalmar Johnssen reiste fra Skudenes om høsten samme år til Oslo. 
Han var en staut skikkelse i de små gatene i Skudenes, og der var mange nysgjerrige rundt ham når han malte."

Selvportrettet brukt i artikkelen er datert 26. september 1885 på Kvitsøy. Dette vet vi fordi Hjalmar Johnssen har selv gitt det denne påskriften:
"Hj. J.
Hvitingsø 26/9 85
«Næsa er blevet en smule for lang
til skjønhetens pris at bære.
det føler tegneren som en trang
At fremføre her, skjønt slægten Bang 
har næser vel så svære»" 

Hjalmar Johnssen sitt bilde fra "Gauden" 1893:
Her følger det bildet som Andrea Håranes beskriver:

Hjalmar Johnssen sitt bilde fra "Gauden" i 1893 

Hjalmar Johnssen og Haugesund
Som nevnt er Hjalmar født i Stavanger og gikk på skole i Bergen.
Men så flyttet familien til Haugesund, der faren Konrad Johnsen ble en framtredende person i byen, som havnefogd, losoldermann og damskipsekspeditør. Hjalmar hadde 6 yngre brødre, og i 1885 bodde familien i Haraldsgt 1.

I sin bok om Ole Frøvig av Geirmund Ihle fra 1998, skriver Ihle, se Kilde:
"Hjalmar Johnnssen kom til Haugesund som 17-åring i 1869, da hans far ble tilsatt som havnefogd og losoldermann.
Han malte utmerkede marinebilder som i dag er meget etterspurte på norske kunstauksjoner. I 1883 var han sammen med Fredrik Kolstø en av stifterne av Haugesunds første kunstforening."

Hjalmar Johnssen og Skudeneshavn ... og Kvitsøy
Som nevnt var Hjalmar Johnssen mange ganger i Skudeneshavn, det ser vi av alle de malerier som han har signert og tidsatt her. 

Maleri  Hjalmar Johnssen  
"Midtsommer"  "Skudenæs 1893" 

 

 Her er vist et av hans malerier fra "Skudenæs 1893" kalt "Midtsommer"

Og så har han også vært på Kvitsøy, der var Laurits Haaland (1855-1938) en samtidig kollega. Som marinemalere har de hatt mye å snakke sammen om ...

Det fins mange malerier og postkort med motiver fra Skudenes/Karmøy/Kvitsøy som Hjalmar Johnssen har stått for.
En samling av disse er lagt i et album under Skudenesbilder, se Kilde. 
Her har Lars Magne Nes velvillig stilt til disposisjon postkort med lokale motiver  fra sin Hjalmar Johnssen-samling. 
Her er det mange fine miljøbilder fra Skudeneshavn etc. De er utgitt på postkortforlaget John Fredriksons Eftf, som hadde sin storhetstid 1905-1908.


Vi må ta med et "marinebilde" av Hjalmar Johnssen, for å vise denne hans spesialitet.
Ved folketellingen i 1885 er han faktisk registrert med "Marinemaler" som yrke:

Maleri   Hjalmar Johnssen    "Losskøyte og dampbåt"

Artikkel i Hgsd Avis 5. juli 1957    Utsnitt
Hjalmar Johnssen    "Fiskebåde i Skudeneshavn" 1897

Avslutning
Ved 100-årsjubileet for Skudeneshavn i 1957 valgte man å lage en maleriutstilling:
"Skudeneshavn i kunstnernes øyne".
Her var samlet over 150 malerier med motiver fra Skudenes, fra ulike malere.

Avisoppslaget i Haugesunds Avis har et Hjalmar Johnssen-bilde fra 1897: "Fiskebåde i Skudeneshavn".
Utstillingen  er avfotografert, album fra lokalene  kalt "Maleriutstilling 1957", er vist under Kilde.

Den gang, for 70 år siden, var man seg bevisst hvor viktig kunstmalerne hadde vært for Skudeneshavn sin posisjon i Norge som et sted med særpreg og miljø.

Slik har Hjalmar Johnssen, og hans kolleger, bidratt til Skudeneshavn sin bevarelse av miljøet som endte med Riksantikvarens vern i 2018.

Vi skylder kunstmalerne en stor takk.

Skudeneshavn   14. mars 2026

Jan Marton Jensen

PS 1:
3. juni 1989
Da Inge Gilje i juni 1989 åpnet galleri i Piren var det naturlig å kalle det "Galleri Hjalmar".
Se artikkel i Haugesunds Avis 2. juni 1989 under Kilde.

PS 2:
26. mars 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om maleren Amaldus Nielsen
"Gråvær Skudesnes 1873 - Amaldus Nielsen i Beiningen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/03/gravr-skudesnes-1873-amaldus-nielsen-i.html

Kilde:
Lars Magne Nes

Store norske leksikon
https://nkl.snl.no/Hjalmar_Johnssen 

KulturNAV
https://kulturnav.org/1d8e5e81-3ba1-4d27-acea-fecd93c8f677 

Skudenesbilder
Album med bilder og info om Hjalmar Johnssen
https://photos.app.goo.gl/kxrVXemMFKCFuPA19

Digitalt Museum
Søkeord: "Hjalmar Johnssen"
31 tilslag
https://digitaltmuseum.no/search?q=Hjalmar%20Johnssen 

Nettstedet "MutualArt"
Søkeord: Hjalmar Johnsen"
31 tilslag (noen dubletter)
https://www.mutualart.com/Artist/Hjalmar-Johnssen/A2BA4FC15BC0020E/Artworks 

Nettstedet "Artvee"
Søkeord: "Hjalmar Johnssen"
6 tilslag
https://artvee.com/main/?s=Hjalmar+Johnssen

26. september 1885
Til Haugesund Billedgalleri i 1986
Hjalmar Johnssen
Selvportrett med påskrift
https://digitaltmuseum.no/021048561919/portrett-tegning

Skudenesbilder
Album: "Maleriutstilling 1957"
https://photos.app.goo.gl/uC4h7vJTceAyfJmq6

5. juli 1957
Haugesunds Avis
Artikkel side 4 og 5
"Strålende åpning av maleriutstilling i Skudeneshavn"
https://www.nb.no/items/dcf4f8c8a61fad7a9f56125c8bedcf32?page=3&searchText=maleriutstillingen 

28. juni 1958
Haugesunds Dagblad
Artikkel side 6: 
"Hjalmar Johnssen - Marinemaleren - han som oppdaget Skudeneshavn for malerne"
Lenke til artikkelen på Nasjonalbiblioteket: 
https://www.nb.no/items/f5985eda83ce8856b3f487dc3a8213d2?page=5

Lenke til artikkelen som PDF:
https://drive.google.com/file/d/1VJUQw63Blj5B9Hz1o7W6X7nqN07AQE13/view?usp=sharing

2. juni 1989
Haugesunds Avis
"Galleri Hjalmar"
https://www.nb.no/items/17f5eee24f6e514c8267ddaefc6c82b4?page=1&searchText=%22hjalmar%20Johnssen%22 

1997
Trygve Sørvaag
"Gamle Skudeneshavn - En ny historie om en gammel by"
"Kunstmalere satte vernearbeidet i gang", side 152 ff:
https://www.nb.no/items/26367d816b51d4e7c13ecce742b5a51e?page=155&searchText=%22Hjalmar%20Johnssen%22

1998
Geirmund Ihle
"Ole Frøvig - hjemstavnsmaleren"
Om Hjalmar Johnssen bl.a. side 24:
https://www.nb.no/items/4ec7558bab399e89ed3ed935d7ea1d87?page=23&searchText=%22Hjalmar%20Johnssen%22 

Januar 2023
Haugesunds Billedgalleri
"Fredagsgløtt fra samlingene"
Om Hjalmar Johnssen: Lenke


 

Om Slektsforskning og Brislingfiske

Brisling  - "Sprattus sprattus"         Kilde: Artsdatabanken          Foto: Jan Fekjan

Innledning - Om Slektsforskning og Kilder
Slektsforskning gir innsikt i forfedrene, og -mødrene, deres liv og virke gjennom årene, på de steder de har oppholdt seg.

 Slektsforum Karmøy     Utsnitt av nettside "Bygdebøker"  

Flere kilder er tilgjengelige, og det er oftest lett å finne basisinformasjon som Navn, Sted og Tid, ihvertfall noen hundreår bakover.

Karmøy har en unik kilde i nettsiden til "Slektsforum Karmøy", se Kilde. Der er det bl.a. ajourførte "bygdebøker" etter Gårdsnr og Bruksnr i Karmøy. Her finner man mye informasjon nettopp om Navn, Sted og Tid.

En sentral kilde er det offentlige nettstedet "Digitalarkivet", se Kilde. Der er samlet de registreringer det offentlige Norge har om enkeltpersoner. 
Sentralt er Folketellinger, tilgjengelig er eksempelvis tellingene i 1920, 1910, 1900 osv bakover. 
Her finnes den enkeltes registrering på telletidspunktet, men også om personen da er tilstede, er borte eller har vært borte.  

Jens Martin Johannesen (1871-1932)  Gift 1895 med
Emilie Matiasdtr Johannesen ( 1874-1962)     
Foto: R.P. Thu ca 1927  Bildeeier: Jan Marton Jensen

Jens Martin Johannesen Sandhåland i folketellingene i 1900 og 1910
For min egen bestefar, Jens Martin Johannesen (1872-1931) fra Sandhåland bnr 12  fant jeg derfor fort ut følgende:
- 1900 var han hjemme
- 1910 vart han borte, på fiske i Ryfylke, han var talt opp i "Tellekrets 005 Halsnø", og angitt "Bosted" var "007 Bergit av Skudesnæs".

Dette har jeg lenge hatt notert. Slik er den direkte informasjonen som presenteres.
Men nylig bestemte jeg meg for å granske denne tellingen fra 1910 grundigere, og da gikk jeg til originalkildene for folketellingene.
Og dermed havnet jeg midt inne i historien om:

Snurpenota, Brislingfiske og Hermetikk
Det viser seg at i 1910 for tellekrets 005 Halsnø i Ryfylke er det talt opp 10 fartøyer, og alle med mannskap mellom 15 og 22 mann. Og i originaldokumentet er skrevet inn for alle: "Paa brislingfiske med snurpenot."

10 fartøyer i Fister ved folketelling 1.12.1910

Her er vist de fartøyer som ved folketellingen 1. desember 1910 er i Fister i Ryfylke "Paa brislingfiske med snurpenot".

10 fartøyer er talt opp, 8 av disse er fra Stavanger, ett fra Hjelmeland, mens ett fartøy er oppgitt å være fra Karmøy: "Bergit" av "Skudesnæs"

Mannskapet på disse båtene ligger mellom 15 og 21.
På "Bergit" er det 20 mann, og 15 av disse er fra Sør-Vest-Karmøy:
Ole Knutsen Sandve, Søren Gundersen Sandve, Johannes L Syre, Laurits L Liknæs, Andreas A Sandve, Lars Hansen Vikre, Lars J Sandhaaland, Simon F Sandve, Jens J Sandhaaland, Ole O Kvilhaug, Karl O Kirkeleite, Andres J Vikre, Halvor M Hemnæs, Karl E Sandve, Johan S Sandve.

Aldersspennet på mannskapet er fra 14 til 44 år, og som man ser kommer de fleste fra Sandve, Vikra og Sandhåland.
Under Kilde er utgang til Navneliste der også Fødseldato og Alder er vist.

"Bergit" av "Skudesnæs"? 
Det har ikke vært mulig å finne noe fartøy med dette navnet hjemmehørende i Skudenes eller Skudeneshavn.
Merkeregisteret for fiskefartøy ble innført i 1920, og her dukker det opp et fartøy med navn "Bergit":
Båten er registrert som R-14-F både i 1920,1922 og 1926, og eier er "Partsr. Osmund T Landa" fra Steinnesvågen i Fister. 
Sannsynligvis har "Bergit" hatt samme eiere også i 1910. Vi noterer at 5 av mannskapet er fra Jelsa/ Hjelmeland, det kan tyde på eierskap av "Bergit" i Ryfylke.
Og da er det naturlig å tenke at de 15 av mannskapet fra Sør-Vest-Karmøy har tilhørt et "Notlag", med en Bas i spissen som eide snurpenota. 

Snurpenota
For med brislingfisket er vi også inne i utviklingen av fiskeredskapene, og bruk av snurpenot er en sentral del av oppsvinget i brislingfisket.
Men først ble snurpenota brukt ved Island og i vårsildfisket.
Bendik Mannes hentet not fra USA, og i 1904 ble denne nye redskapen brukt ved Island.

"Karmøys historie fra 1900 til 1950"
Frode Fyllingsnes 2014

Frode Fyllingsnes angir i "Karmøys historie fra 1900 til 1950" utgitt 2014, side 27:
"Etter at snurpenota hadde gitt store fangster i islandske farvann tok det ikke lang tid før denne redskapen kom i bruk her hjemme."

Det nevnes flere som skaffet seg snurpenot:
"Bendik Mannes, Kristen Kristensen Munkejord d.y., David og Rasmus Tjøsvold, Henrik Knutsen, Ole Helgesen, Theodor Vea.
Mens 12 snurpenotlag deltok i fiske på Sørafeltet i 1906, hadde tallet økt til 25 året etter og til ca 60 vinteren 1912."
Snurpenoteierne på Karmøy som ikke disponerte egen fiskedamper, leide gjerne inn fartøy.

Snurpenota i brislingfisket
 Frode Fyllingsnes side 27:
"Snurpenota kom også snart til nytte i brislingfisket. David Tjøsvold startet forsøk med snurping i 1906, trolig som den første på Sør-Vest-landet. Det tok 2-3 år med prøving og feiling før fisket ble vellykket. I 1908 snurpet fiskedamperen "Einar" på en enkelt natt 3270 skjepper brisling. Fangsten ble solgt i Stavanger neste dag for 16 000 kroner. Året etter slo brislingfiske med snurpenot gjennom for alvor, noe som ga hermetikkindustrien ny vind i seila."

Brisling + Snurpenot + Hermetikkindustri :
"Sølvfisken vart ein verds-artikkel"  ("Rogaland Fiskarsoga" side 111)

 Wiki:
"Fra begynnelsen av 1900-tallet var hermetikkindustrien i sterk vekst, og man trengte mere råvarer. Brislingen ble først fanget med «landnot». Rundt 1910 ble snurpenota tatt i bruk. Stavanger ble etterhvert kjent som Norges «hermetikkhovedstad», og denne «gullalderen» for byen varte frem til 1960-tallet da nedgangen satte inn for fullt." 

"Rogaland Fiskarsoga" om den eventyrlige utviklingen av brislingindustrien, se Kilde:
1879: Stavanger Preserving Co får til å legge ned røkt brisling i olivenolje, se Kilde.
Da begynte markedsføringen av "røkte sardiner", mest gikk til eksport.

"Sølvfisken som vart ein verdsartikkel" - "Notsteng"
Kilde: "Rogaland Fiskarsoga" 1939, side 111

Fart ble det da Christian Bjelland & Co ble startet i 1882, norske sardiner ble en verdensartikkel.
Og antall firma økte, eksempel fra Stavanger:
Kilde: Rogaland Fiskarsoga side 112:
1873 1 firma
1890 7
1900 13
1910 16
1920 69

"Den store utvikling i hermetikkindustrien førde også til ny og meir tidhøvelig drift for sjølve brislingfisket.
Landnota vart avløyst av snurpenot og robåtar av motorskøyter. Dette førde igjen til større og dyrare utstyr.
Eit moderne snurpenotbruk kostar frå 25-30.000 kroner. Etter statistikken frå fiskeridirektøren var det 246 snurp berre på brisling og 376 på sild. - År om anna er omlag 10.000 fiskarar med på brislingfisket." (Kilde: Rogaland Fiskarsoga).

"Sardine Fishing"  Reklamefilm Chr. Bjelland & Co 1914

Norges første reklamefilm
Det spesielle er at vi har levende bilder fra brislingfisket, om enn av dårlig kvalitet. 
Det er snakk om Chr. Bjelland & Co sin reklamefilm "Sardine Fishing" fra 1914, se Kilde.
Dette er en 12 minutters film der de 2,5 første viser selve fangsten av brisling.

Nasjonalbiblioteket angir:
"Reklamefilm for hermetikkfabrikken til Chr. Bjellands & Co i Stavanger. Vi følger produksjonen av Bjellands sardiner, fra fangst, rensing, koking og røyking, til boksproduksjon, pakking, etikettering og forsendelse. Arbeiderne forlater fabrikken ved middagspausen, og kasser med sardiner lastes for eksport. Deretter ser vi glimt av Bjellands næringseiendommer i Stavanger og Skånevik. Til slutt får et finere selskap på Frognerseteren [?], bestående av blant andre Hauk Aabel, servert Bjellands sardiner som de nyter med fynd og klem."

Hvor lønnsomt var brislingfisket?
Den store veksten i industrien sier noe om lønnsomheten for alle involverte. Verdikjeden fra fangst til ferdig produkt var velorganisert og effektiv, der hermetikkfabrikkene med Chr. Bjelland & Co i spissen involverte seg direkte i organiseringen av fisket for å sikre seg råstofftilgang.
Og snurpenota var en viktig del av suksess-historien.

"Hermetikken skapte store verdier", angis det i kapitlet om Brislingfiske i  "Norges Fiskeri og Kysthistorie Bind III" fra 2014. Her får man brislinghistorien servert på 6 sider, se PDF-fil under Kilde.
Om lønnsomheten for brislingfiskerne refereres hva en bank i Austevoll skriver i 1914:
"I ein uttale frå den lokale sparebanken i 1914 heitte det at ingen lån var blitt betalte tilbake med så store avdrag per år som lån til brislingfisket".

Ja, fiskerne fikk så god betaling at noen mente det var synd. Det skriver Jon Bergsåker om i "Rogalandsfiske gjennom hundreåra" fra 1990, se Kilde side 120:
"Det er fortalt frå mang ei Ryfylkebygd korleis det i gode brislingår, og med den langt bedre prisen enn ein tidlegare hadde vore vandt med, kunne vera dei fiskerane som kvia seg for å ta imot så mykje pengar - av otte for at det var synd og kunne bera ulukke med seg ! "

Sandhåland bnr 12 oppført 1918 av Jens Martin Johannesen
Fotoeier: Jan Marton Jensen

Avslutning
Et snurpenotlag med 15 deltakere fra Sør-Vest-Karmøy har deltatt på brislingfiske i Ryfylke, det vet vi nå fra folketellingen for 1910. Rimeligvis har dette laget, med basen i spissen, deltatt i flere år, og hatt godt økonomisk resultat av satsingen.  Disse 15 har kommet til hjemstedene sine på Sandve, Vikra og Sandhåland  med godt økonomisk utbytte.

For min bestefar Jens Martin Johannesen ser vi dette tydelig. 
I 1918 bygger han nytt og staselig hus på Sandhåland bnr 12, se bildet her.
Og noen år seinere bytter han ut sin 26 fots åttring (R-106-SH) med en 30 fots åpen motorbåt kalt "Karm" (R-116-SH) utstyrt med en 7 hk Karm motor. Disse opplysningene ligger i de offentlige registrene "Merkepliktige norske fiskerifarkoster", se Kilde.

Jens Martin Johannesen er født på Øvre Liknes bnr 2 i 1871. Jens sin far, Johannes Jensen Liknes (1845-1909) kjøpte Sandhåland bnr 12 våren 1882. Selger var Erik Larsen, som med hele familien emigrerte til Amerika.
Jens Martin var odelsgutt, og kunne velge mellom Øvre Liknes og Sandhåland.
Han valgte Sandhåland, og sammen med sin kone Emilie fra Mjølhus, bidro de til en stor etterslekt med Sandhålandsbuer.

Skudeneshavn    27. februar 2026

Jan Marton Jensen 

PS:

Eget blogginnlegg fra august 2021:
"Hermetikk-historie og "Bjellandfabrikken" i Skudeneshavn"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/08/hermetikk-historie-og-bjellandfabrikken.html

Kilde:
Ole Helgesen 

https://www.slektsforumkarmoy.no/

https://www.digitalarkivet.no/ 

https://no.wikipedia.org/wiki/Brisling 

Havforskninginstituttet
"Kystbrisling"
https://www.hi.no/hi/temasider/arter/brisling/kyst-og-fjordbrisling 

Artsdatabanken
Informasjon om Brisling - "Sprattus sprattus"
Tilstand: Livskraftig
https://artsdatabanken.no/Taxon/Sprattus_sprattus/42599  

Norsk Hermetikkmuseum: 
https://www.norskhermetikkmuseum.no/ 

"Stavanger Preserving Co" - "Stavangers første hermetikkfabrikk"
https://digitaltmuseum.no/0211813170700/stavangers-forste-hermetikkfabrikk
 

Iddis
Norsk Grafisk Museum og Norsk Hermetikkmuseum: 
https://www.iddis.no/ 

Merkepliktige norske fiskefarkoster
https://lokalhistoriewiki.no/Fiskeriregisteret 

Digitalt Museum
Søkord: "Briskingfiske":
Resultat: 101 bilder, mange av Anders B. Wilse fra Ryfylke: Lenke 

Viga Sjøhus
https://vigasjohus.com/

1. desember 1910
Digitalarkivet
Folketelling for Fister
Søkeord "Bergit" av Skudesnæs": Lenke

Navneliste for mannskapet på "Bergit" 1. desember 1910: Lenke

1914
Nasjonalbiblioteket
Hans Berge for Christian Bjelland & Co
Norges første reklamefilm: "Sardine Fishing": 
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_video_2876 

1939
O. Indrehus:
"Rogaland Fiskarsoga"
"Sølvfisken som vart ein verds-artikkel - Hermetikkindustrien og brislingfisket", side 110-114: Lenke

1990
Jon Bergsåker  /  Bilderedaksjon Hildbjørg Fjell
"Rogalandsfiske gjennom hundreåra" 
Om Brislingfiske side 115-127
https://drive.google.com/file/d/1HZ4O5SG0EoRmzMjIYQk9IkZwHGAAiE0o/view?usp=sharing

2014
"Norges Fiskeri- og kysthistorie, Bind III"
Om Brislingfiske, side 179-184
https://drive.google.com/file/d/1WGOW0jhfG0FjaAbFqnGxkUSey4e_V5jj/view?usp=sharing 

Motorwiki
Om Karm Motor produsert ved:
Karmøens Mekaniske Verksted A/S
https://mtdb.no/index.php/Karm%C3%B8ens_mekaniske_verksted

2. juni 2024
Artikkel om status for norsk brislingvirksomhet i 2024
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/dR578J/i-mange-aar-svirret-spoersmaalet-naar-ville-den-siste-norske-sardinspiser-vaere-borte

"Mary Fortune" i Skudeneshavn i 1937 - Om Patrick Dalzel-Job som reddet 5000 i Narvik og inspirerte til James Bond-figuren

Barn fra Skudeneshavn ombord i "Mary Fortune" 1937  
Kilde: Fritz Simonsen "Minner fra Skudeneshavn 1930-1950", side 71
Fotograf: Mor til Patrick Dalzel-Job

Innledning

Åpningsbildet er tatt sommeren 1937, og viser 10 barn fra Skudeneshavn fotografert ombord i skonnerten "Mary Fortune". Bildet er hentet fra boka som Fritz Simonsen, f. 1927 i Skudeneshavn, utga i 2002: 
"Minner fra Skudeneshavn 1930-1950".

Hgsd Dagblad 25. august 1937

Fritz Simonsen er selv på bildet, og han har navngitt alle de 10 barna ombord:
- Fredrik Elle
- John Albert Grødem
- Asta Mortensen
- Eline Høines
- Judith Karlsen
- Fritz Simonsen
- Astrid Simonsen
- Olaug Mevik
- Elsa Måsvær
- Karl Thorsen

 

Fritz skriver:
"En sommerdag i 1937 stevnet den lille skonnerten "Mary Fortune" inn på havna og la til ved Hansakompaniets brygge, hvor den ble liggende i flere uker. Ombord var den unge Patrick Dalzel-Job og hana mor fra Skottland, som var på Norgesbesøk. De hadde planer om å seile i to år langs kysten fra Karmøy og helt opp til den russiske grensen."

 

Fritz Simonsen og de andre barna visste ikke i 1937 hvilken kjent person Patrick Dalzel-Job skulle bli, at han reddet 5000 i Narvik som britisk offiser under 2. verdenskrig, ved å trosse militære ordrer, og at han skulle inspirere til James Bond-figuren.
Men da Fritz utga sin bok i 2002 visste han alt dette, og det er kommet med i hans bok side 71-73, se Kilde.

Oppholdet i Skudeneshavn 

Skonnert "Mary Fortune" hadde startet reisen i Skottland onsdag 12. juli 1937, og kom til Skudeneshavn søndag 16. juli. 
Målet var en tur langs norskekysten helt opp til grensa mot Russland. Faren til Patrick hadde reist her i 1914, da han i Leningrad som forretningsmann kom ut for den russiske revolusjon og valgte å flykte nordover til Finnmark, og deretter tok seg sørover gjennom Nord-Norge, og underveis hjem til Skottland sendte en rekke postkort fra de stedene han var innom.
Faren døde i Frankrike under 1.verdenskrig i 1916, og Patrick vokste opp sammen med moren. Det sies at de sammen ville oppsøke de stedene faren hadde sendt kort fra i Norge, og at reisen skulle vare i to år.

 

Underveis over Nordsjøen hadde det vært storm, og skonnertens motor måtte repareres. Derfor ble "Mary Fortune" liggende i Skudenshavn i en måned for motor-reparasjon. Og under oppholdet i Skudeneshavn gjorde Patrick seg bemerket. 
Fritz skriver:
"Ongane i gadå fniste litt når de så skotten ude i gadå, kledd i skotskrutet kilt og knestrømper. Vi hadde aldri sett en mann i skjørt. For øvrig var han meget staselig! På den annen side ble vi meget imponert da han stilte seg opp i baugen på skonnerten og spilte på sekkepipe."
"Gleden ble stor da Dalzel-Job en dag ba oss alle ongane på bryggå om å komme ombord. Han stilte seg opp på dekket og ba sin mor ta flere bilder av oss alene og med seg selv sittende foran med en livbøye tilhørende "Mary Fortune."

Patrick Dalzel-Job sammen med barn i Skudeneshavn i juli 1937    
 Kilde: "From Arctic Snow to Dust of Normandy" av Patrick Dalzel-Job 1991, side 108
Fotograf: Mor til Patrick Dalzel-Job

 

Fra Skudeneshavn reiste Patrick og moren videre til Hardanger, og "Mary Fortune" ble lagt i "vinteropplag."
Så returnerte de til Skottland, og kom tilbake året etter, i 1938 og fortsatte turen videre nordover.
I Tromsø ble Patrick kjent med en ung jente, Bjørg Bangsund, som han senere skulle bli gift med.

Lærte seg å snakke norsk
Under turene langs norskekysten i 1937 og 1938 lærte Patrick seg å snakke norsk.
Dette var grunnen til at han under 2. verdenskrig i den britiske marine fikk oppgaven å være liason-offiser med den norske befolkningen under det allierte motangrepet på tyskerne i Narvik i april/mai 1940. 

Fra avisa "Fremover" i Narvik  9. april 2024    
Antatt bildedato: Tidlig på 1990-tallet

"Berget trolig 5.000 liv i Narvik"
Her er vist oppslag i avisa "Fremover" i Narvik den 9. april 2024.
Teksten til bildet er:
"HELT AV NARVIK: Patrick Dalzel-Job besøkte Narvik flere ganger etter krigen. Dette bildet er fra ett av disse besøkene." 
Vi ser Patrick i voksen alder med en rekke krigsmedaljer hilser til et norsk marinefartøy som gir ham honnør. 

Aftenposten skriver 25. mai 2015, se Kilde:
"Den unge offiserens ordrenekt"
"Etter at Narvik var gjenerobret 28. mai 1940, trosset Dalzel-Job ordrer fra sine sjefer, og beordret på eget initiativ lokale fiskeskøyter til å evakuere de ca. 4500 sivile som befant seg i byen. I løpet av to dager pågikk en hektisk evakuering, og på den tredje dagen kom tyske bombefly fra basen på Værnes og knuste det meste av infrastruktur i byen."

Det var Patrick som hadde kontakten med det norske sivilsamfunnet, og det ble skaffet en flåte av skøyter som sto for evakuering av sivile fra området, før tyskerne satte inn bombingen:
"Timer etter at den siste fiskeskøyta gikk fra kai, kom det første raidet med tyske fly. Det var den 31. mai. – Det var bare noen hundre mennesker igjen i Narvik da – i hovedsak brannmannskaper og soldater. To personer døde. Tallet ville vært et helt annet om ikke den evakueringen Dalzel-Job fikk i stand hadde funnet sted." (Kilde: Avisa Fremover 17. februar 2020).

Nedenfor ser vi bilde av skøyter som gikk i skyttelfart med sivile ut av Narvik den 29. og 30. mai 1940.

GIKK I SKYTTELTRAFIKK: Skøyter ved Vassvikkaia den 29. eller 30 mai, 
klar til evakuering av byens befolkning.     Foto: Narvik Krigsmuseum
Kilde: Avisa "Fremover" i Narvik 17. februar 2020

Medalje St. Olavs Orden
Tildelt 1942

Ordrenekt
Patrick Dalzel-Job sine overordnede ville avslutte evakueringen av sivile fra Narvik, men den 27 årige Patrick nektet å følge ordre. Han forsatte evakuering i to dager.

Ordrenekt i det militære er særs alvorlig. 
Da kan det ligge an til krigsrett.

Men i London hadde norske myndigheter og kong Haakon fulgt med, de hadde selv vært nær innpå hendelsene i Norge i maidagene 1940, og tok grep:
Wiki: 
"I 1942 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 
Denne tildelingen reddet ham også fra å bli stilt for krigsrett."

Her vises medaljen Patrick fikk i 1942 av Norge.

Minnesmerke i Narvik?
Erkjennelsen av Patrick Dalzel-Job sin innsats har økt med tiden. Det viser alle avisoppslag det er blitt om saken, ref flere av artiklene som er lagt inn under Kilde.
Og i Narvik ser det ut til at det kan bli et minnesmerke av ham:

"Nå kan han få sitt eget minnesmerke", det skriver "Fremtiden" 9. april 2024.
Sted er pekt ut , og prosjektet er under behandling. Stein med relieff er klar, og kan bli satt opp til sommeren 2026. (Info fra Narvik kommune 28. jan 2026).


Vi må bli litt bedre med denne karen som opprinnelig startet sin "Norges-karriere" med et månedslangt opphold i Skudeneshavn i 1937.

Patrick Dalzel-Job i 1942 
Kilde: Ivar Eriksen 2005 side 2

Om Patrick Dalzel-Job (1913-2003)
Fra norsk Wiki:
"Patrick Dalzel-Job (født 1. juni 1913, død 14. oktober 2003 i Plockton i Skottland) var en britisk marineoffiser og kommandosoldat i andre verdenskrig. Han var også lingvist, forfatter, seiler, navigatør, fallskjermhopper, dykker og skiløper." 

Engelsk Wiki legger til:
"Dalzel-Job is widely thought to be the model for James Bond,^[1] Ian Fleming's fictional spy, 007."  

Her er et fotografi av Dalzel-Job i 1942, da er han 29 år.
Under krigen hadde man mange farlig oppdrag etter Narvik-innsatsen, han ledet kommandoraid med MTB'er, han jobbet med ubåter og dvergubåter, ble fallskjermsoldat mm. 
Videre:
"Han ble overført til en etteretnings-enhet og kom under kommando av Ian Fleming, som da var personlig assistent for direktøren for etterretningstjenesten.

I denne rollen, og forfremmet til Lieutenant Commander (kapteinløytnant), gikk han i land nær Varreville på Utah-stranden i Normandie fire dager etter D-dagen sammen med to britiske kommandosoldater under hans kommando. Han hadde et brev, underskrevet av den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, som gav ham uinnskrenket autoritet og som gjorde at han kunne passere gjennom de allierte linjene og angripe utvalgte mål inne i de tyskkontrollerte områdene. Han bidro til ødeleggelsen av den tyske destroyeren Z29 ved Bremerhaven. 
Etter krigen tjenestegjorde han en stund i den canadiske marinen."

Ved krigens slutt dro Patrick sporenstreks tilbake til Norge for å finne Bjørg, jenta fra Tromsø han var blitt kjent med i 1938. Etter litt leting møttes de i Oslo og giftet seg der i juni 1945.

Patrick Dalzel-Job sin bok fra 1991

Patrick Dalzel-Job og Dag Midbøe
På en eller annen måte ble Patrick Dalzel-Job og Dag Midbøe kjent med hverandre i voksen alder. - Kanskje er ordet "gjenkjent", de kan ha hatt kontakt i Skudeneshavn i 1937 som kunne tas opp igjen.

Og i voksen alder har de begge hatt mye å snakke om, og dele av erfaringer fra 2. verdenskrig.

Begge har skrevet bok, her er vist Patrick sin bok fra 1991:
"From Arctic Snow to Dust of Normandy".
Norsk utgave er fra 1996:
"Fra Narvik til Normandie", se Kilde.

Dag Midbøe sin bok: 
"50 konvoier - minner fra en krigsseiler" er fra 2008, se Kilde.

Dag og Patrick ble nære venner og besøkte hverandre gjensidig, i Skottland og på Karmøy. Så Patrick har vært tilbake i Skudeneshavn, og også i Kopervik.

Det var i en sammenkomst der på 1990-tallet at jeg møtte Dag Midbøe, og da formidlet Dag den utrolige historien om Patrick Dalzel-Job, og at han kunne skaffe boken som Patrick nettopp hadde skrevet.

Hilsen fra Patrick Dalzel-Job

Avslutning
Jeg bestilte umiddelbart mitt eksemplar, som ble lest fra perm til perm. 
En sjelden bok, med personlige opplevelser, der man får 
- lokalhistorie fra Skudeneshavn 
- norgeshistorie 
- verdenshistorie  
- detaljer om 2. verdenskrig man ikke har visst om
- og innvevd, en rørende kjærlighetshistorie mellom Patrick og Bjørg.

At Patrick sitt liv har vært inspirasjon for Ian Fleming til å skape James Bond-figuren gir ekstra spennvidde til boken.

I mitt eksemplar sørget Dag for at Patrick signerte boken med hilsen til meg. 

Så her vises skriften til Patrick Dalzel-Job en gang utpå 1990-tallet. Patrick døde i 2003, 90 år gammel.

I lenkene under Kilde er det mye informasjon for den som vil bli bedre kjent med Patrick Dalzel-Job.

Den som vil ha hele historien må absolutt skaffe seg boken.

 

Skudeneshavn   28. januar 2026

Jan Marton Jensen

Kilde:
Dag Midbøe (1923-2015)
Fritz Simonsen (1927-2018)
Ragnhild Midbøe
Rune Hakvåg Pettersen, Narvik

Wikipedia - Norsk
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Dalzel-Job

Wikipedia -Engelsk 
https://en.wikipedia.org/wiki/Patrick_Dalzel-Job 

Søk på Startsiden med søkeord "Patrick Dalzel-Job"
https://startsiden.abcnyheter.no/sok/?q=patrick+dalzel+job

Slaget om Narvik
https://snl.no/slaget_om_Narvik 

Om St Olavs Orden
https://www.kongehuset.no/monarkiet/ordener-og-medaljer/st-olavs-orden 

1991
Amazon
Patrick Dalzel-Job
"From Arctic Snow to Dust of Normandy": Lenke

1996
Nasjonalbiblioteket
Patrick Dalzel-Job  Oversatt av Per Kristian Gudmundsen
"Fra Narvik til Normandie" 
Bilde med barn fra Skudeneshavn 1937, side 99:
https://www.nb.no/items/ce0c603fc9feb32025a8e4475c63030b?page=99&searchText=%22Mary%20Fortune%22 

2002 
Nasjonalbiblioteket
Fritz Simonsen
"Minner fra Skudeneshavn 1930-1950"
Avsnittet om "Mary Fortune" er på side  71-73

24. oktober 2003
Minneord i The Guardian
"Patrick Dalzel-Job" - " Real-life model for James Bond, without the martinis"
https://www.theguardian.com/news/2003/oct/24/guardianobituaries

17. oktober 2003
Nordlys 
Om Ivar Eriksens bok
"Skriver bok om den virkelige James Bond" 
https://www.nordlys.no/kultur/skriver-bok-om-den-virkelige-james-bond/s/1-79-774023

2005 
Nasjonalbiblioteket
Ivar Enoksen
"Tusen glemte menn"
"Og historien om den egentlige James Bond" 
https://www.nb.no/items/d683525aace1fa17246fbc39b60ae564?page=3&searchText=%22Mary%20Fortune%22 

2008
Dag Midbøe
"50 konvoier - minner fra en krigsseiler"
https://www.nb.no/items/969adb49fc5091f6d4acc166e8c55618?page=0&searchText=dag%20midb%C3%B8e 

3. juli 2012
NRK
"Pappa var inspirasjonskilde til James Bond"
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/_-pappa-kan-ha-vaert-james-bond-1.8223064 

3. juli 2012
NRK
"Spionen som elsket Nord-Norge" 
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/spionen-som-elsket-nord-norge-1.8217817  

3. juli 2012
NRK
"Denne båten tilhørte "James Bond"
 https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/denne-baten-tilhorte-_james-bond_-1.8221685

16. oktober 2012
NRK
"Bonds norske svigersøster: - Han var en barsking"
https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bonds-svigersoster_---han-var-barsk-1.8373380 

26. mai 2015
Aftenposten
"Narvik 1940: Ved hjelp av fiskeskøyter reddet ung engelskmann tusener fra tyskernes hevn"
https://www.aftenposten.no/norge/i/G1wl6/narvik-1940-ved-hjelp-av-fiskeskoeyter-reddet-ung-engelskmann-tusener-fra-tyskernes-hevn

9. april 2024 
Fremover
"Berget trolig 5.000 liv i Narvik" - Nå kan han få sitt eget minnesmerke"  (aID-innlogging)
https://www.fremover.no/berget-trolig-5-000-liv-i-narvik-na-kan-han-fa-sitt-eget-minnesmerke/s/5-17-1223636

Video
Second World War Archive SWWEC
"SOE WW2 Patrick Dalzel-Job"   2,06 minutter
https://www.youtube.com/watch?v=pVrxvCXue9k 

Video
"Patrick Dalzel-Job: From Norway, with Love"   1 minutt
https://www.youtube.com/shorts/V6KWz_Vj-Js