Viser innlegg med etiketten Skudeneshavn folkeskole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Skudeneshavn folkeskole. Vis alle innlegg

8. september 2026

Spor dei sette: Ola O. Berge

Ola O. Berge    Foto: Ketura Jacobsen  Tid:  Ca 1905
Visittkortbildet eies av Synøve Weel Gjesdal
Innledning
Åpningsbildet er av Ola O. Berge. Han har vært hos fotograf Ketura Jacobsen i Skudeneshavn og er blitt fotografert til et visittkortbilde, dette eies av Synøve Weel Gjesdal. Året er rundt 1905.

Ola O. Berge
(f.1872 i Valdres - d.1938 i Sandnes) kom til Skudeneshavn som lærer i 1898. Han dro fra Skudeneshavn til ny lærerjobb i Sandnes i 1912, senere der også bibliotekar, og lærer ved Sandnes Tekniske Aftenskole.

Vi tar for oss i dette blogginnlegget hans 14 år i Skudeneshavn, der han raskt var aktiv på mange samfunnsområder, i den viktige tiden i begynnelsen på 1900-tallet, da Norge ble selvstendig og kulturlivet blomstret. 
O.O. Berge, som han også er kjent som, har satt spor etter seg i Skudeneshavn på flere felt.

Født på Røn i Vestre Slidre i Valdres i 1872 har Ola tatt etter faren Ole Reiersen Berge, han var gårdbruker, men også lærer, klokker og kirkesanger, se bilde av faren under Kilde.

Ola O. Berge har tidlig kommet inn i "det gode selskap" i Skudeneshavn.
Det ser vi av dette bildet tatt i 1901 på Nordnes, og der O. C. Hansen er fotograf:

Kaffekos ved Slåttebræks pensjonat på Nordnes     Foto O.C. Hansen 1901   
Bildeeier: Synøve Weel Gjesdal
Bak på bildet er skrevet årstallet 1901 og disse navnene:
Sittende fra venstre: Lærer Langlo, Agnes Kristensen g. Mæland, Hanna Hansen g. Birkelund og Ola O. Berge
Stående fra venstre: Gunvald Slaattebræk, frk Elvebakken g. Opsal, ukjent, og Kaia Slaattebræk.

Ola O. Berge - Læreren
Det er lærergjerningen som bringer Berge til Skudeneshavn folkeskole i 1898. Her er han med på et lærerbilde fra ca. 1910:
Lærere ved Skudeneshavn folkeskole  ca 1910                      Foto: Ketura Jacobsen  
Her har 6 lærere fra Skudeneshavn folkeskole tatt turen til Ketura Jacobsen ca 1910 for å bli fotografert i hennes atelier.
Sittende fra venstre: Olai Riisdal og Ola O. Berge
Stående fra venstre: Frk Dalland (?), Matilde Hille, Jakob Sigurd Jakobsen og Kristiane Jakobsen

Vi kjenner lite til hvordan Ola O. Berge var som lærer, dette hans hovedvirke.
Men allsidig har han vært, han tok både sløydkurs, sangkurs og gymnastikkurs mens han var lærer i Skudeneshavn.

Søragadå 30  14. mars 2026  Foto: Jan Marton Jensen
Her åpnet Ola O. Berge bokhandel i 1906 i 1. etasje
Ola O. Berge - Bokhandleren 
Lærere er "bokens folk". Og det passer presist på Ola O. Berge. For i 1906 etablerer han den første bokhandel i Karmøy, i Søragadå 30, se bildet her.

I "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" finner vi under matrikkel 116, side 79:
"Lærer O. Berge startet i 1906 bokhandel i kramboden i første etasje".
Bokhandelen ble i 1910 solgt til Tora Jakobsen, senere gift Hillesland, og består i dag som "Hilleslands Bokhandel", 120 år etter starten i 1906.
 
O.O. Berge - Postkortutgiveren  
En bokhandler må ha postkort, slik var verden rundt 1905. Dette var postkortets storhetstid, og vi finner at O.O. Berge deltar med to serier.
På "Skudenesbilder", se under Kilde, er vist album med 10 postkort, de fleste har flotte motiv fra sentrum av Skudeneshavn.
Ett postkort viser en roer på Vikesjøen med Falnes kirke i bakgrunnen.
Alle postkortene har stedsangivelse på forsiden:
Den eldste serien er kalt kort og godt: "Skudesneshavn" og er utgitt ca 1907.
Den siste serien er kalt: "Fra Skudeneshavn", og er utgitt på "Lars Olsens Forlag" i Stavanger, ca 1909.

Vi tar med et av disse siste postkortene, og her er postkortet i en "sepia-utførelse", dvs en spesiell bildebehandling som gir postkortet en rødbrun, varm fargetone i stedet for tradisjonelt svart-hvitt:

Postkort "Fra Skudeneshavn"   "Eneret O.O. Berge - Lars Olsen Forlag"   Utgitt ca 1910  
Formidlet av Thorbjørn Vikre
På dette postkortet ser vi vestover mot Lahammer ca 1910. Vi ser begge sider av Kanalen, med handelsmann Gustav Johan Gundersen sitt hus (fra 1934 eid av Arne Mørch)  i forgrunnen til venstre, og Bjelland-fabrikken midt i bildet på vestsiden av Kanalen.
 
Ola O. Berge - Sang og Musikk 
Vi vet at Berge i folketellingen i 1900 er notert med yrke: "Lærer, Organist".
Vi henter mer info om Ola O. Berge sin innsats i det lokale musikklivet fra Daniel M. Høines sitt store verk fra 2014:
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år 1906-2006 - Skudeneshavn Musikkorps", 160 sider, se lenke under Kilde.
Allerede på side 19 finner vi en god beskrivelse av Ola O. Berge.
Daniel skriver i et fyldig avsnitt (utdrag):  
 
"Dirigent Ola O. Berge"
"Berge viste seg å være en aktiv person, og tok ivrig del i den kulturelle delen av virksomheten her. Han var med i ”Det frisinnede ungdomslaget” som hadde startet i 1891. I boka si ”Skudeneshavn” skrev telegrafbestyrer Johannes Hellesland om ham: 
”Da Lima blev lensmann i Høiland og Sandnes og flyttede herfra, blev lærer O. Berge formann så længe han var lærer her. Berge var en iherdig kar som hadde satt sig som maal aa utjevne en misforstaatt standsforskjell blant ungdom og eldre med.”

Kort tid etter at ungdomslaget var stiftet, begynte det med sangkoret ”Vårblom”. Berge var med. Da dirigent Olai O. Næsheim flyttet fra stedet, overtok Berge dette vervet.

Det første korpset
I 1906 ble Berge dirigent for stedets første musikkorps. Korpset kjøpte inn 12–13 instrumenter. De var kjøpte opp fra et tysk militærorkester. Trolig spilte også dirigenten et instrument. Dette var en ganske god besetning i denne tiden.  Øvelsene ble holdt i Folkeskolens gymnastikksal."

Vi ser at Ola O. Berge, foruten å være organist, var 
- Dirigent for sangkoret "Vårblom"
- Stiftet "Skudenes Musikkkorps" i 1906 og var fra starten korpsets dirigent

At det var Berge som var drivkraften ble tydelig da han flyttet til Sandnes i 1912.
Musikkorpset gikk i stå, Daniel M. Høines skriver om flyttingen side 20:
"Dette ble en påkjenning både for ungdomslaget og korpset. Faktisk lå korpsbevegelsen i Skudenes nede i en rekke år. Korpsinstrumentene ble lagret på loftet i Barneskolen fram til 1918. Da kjøpte barneskolen dem. Det er tydelig at noen følte et savn. Med tiden måtte noe gjøres." 
 
Ola O. Berge - "Skudenes frisindede ungdomsforening"
Dette ungdomslaget ble stiftet i 1891.
Formann var da lensmann Lima, men han flyttet til Sandnes, da overtok etter hvert Ola O. Berge ledervervet.
I 1908 er det Berge, da formann i "Skudenes frisindede ungdomsforening", som skriver under som kjøper av tomten i Kirkevegen, for kroner 400,  der Ungdomslagets hus etterpå ble reist. 
Slik fikk Skudeneshavn ungdomshus, og senere kino.
Lenke til kontrakten fra 1908:
https://photos.app.goo.gl/KPxcBGpPLsGaHYj28

Hvordan finansierer man et ungdomshus?

Da hjelper gode lokale krefter til, og i dette tilfellet de lokale kvinnene  i den opprinnelige "Orgelforeningen" som senere ble "Parkforeningen" i Skudeneshavn.  Damene der støttet både skogsaken v/ Dr. Jensen og Ungdomshus-saken v/ Ola O. Berge. 
Dr. Jensen og Berge kranglet om hvem som skulle få mest av midler som Orgelforeningen ville donere.
Damene valgte å støtte ungdomssaken, Ola O. Berge fikk 2/3 av de tilgjengelig midlene, og Ungdomshuset ble raskt bygget.

Ola O. Berge - Ketura Jacobsen 
De har kjent hverandre særdeles godt. Ved folketellingen i 1900 er Ola O. Berge leieboer hos familien Jacobsen i Kaigata 8, der den 10 år yngre Ketura Jacobsen er datter i huset. 
Ved folketellingen i 1910 bor Berge, nå med familie, i Torget 1, til leie hos jordmor Ellen Johanne (Hanna) Weibell, som har overtatt denne eiendommen i 1908.
Vi vet ikke når Ola O. Berge flyttet fra Kaigata 8 til Torget 1, men kanskje det er tiden da Ola og hans frue Hilma fikk sitt første barn, Marit, da kommer vi til året 1904. 
Kaigata 8  i Skudeneshavn   
Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       
Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland
 
Da får vi 6 år fra 1898 til 1904 der Ketura og Ola O. Berge har vært under samme tak, fra det året Ketura var 16 år og skulle gjøre sitt valg av livsløp. 
Ketura valgte fotografyrket, et selvstendig og aktverdig yrke for kvinner som ville ha en egen inntekt på denne tiden. Rimeligvis har Ola O. Berge gitt Ketura oppmuntring til hennes valg. 

Ketura ble atelierfotograf i Skudeneshavn, etter O.C. Hansen, i 1902. Og vi vet at det er hun som har fotografert flere av postkortene som Ola O. Berge ga ut mens han var bokhandler. En samling av originale glassplater etter Ketura viser dette.
Vi tar også med at Ketura var medlem av sangkoret "Vårblom", der Ola O. Berge var dirigent. 
Se bilde av "Sangforeningen Vaarblom Skudenes 1908" under Kilde. Her sitter Ketura i fremste rekke til venstre.

Avslutning
I 14 år var Ola O. Berge i Skudeneshavn, før han reiste til Sandnes og fortsatte som lærer og bibliotekar der.
Han har etterlatt seg mange spor i Skudeneshavn sin historie, som dette blogginnlegget viser.

Han kom som lærer, og vi skulle gjerne visst mer om hans virke som lærer, hva han huskes for og hva han innprentet elevene.
Det vet vi ikke, men kanskje finner vi noe av svaret hos hans eldste datter Marit Berge (1904 -1991), som hadde 8 av sine første oppvekstår i Skudeneshavn.
Marit Berge ble "lærer, rektor, skoleforsker, og kvinnesaksforkjemper", ifølge Wikipedia, som også angir:
"Hun var en av sin tids mest kjente skolefolk i Norge, og utgav bl.a. boken Norsk skolepolitikk (1960)", se Kilde. 

Nå har vi vist hva Ola O. Berge fikk til i Skudeneshavn i sine 14 år her.
Kanskje historiefolk i Sandnes skulle komplettere bildet av Ola O. Berge om hans virke der.
Da fikk vi ta del i hele livsløpet for en av de vi husker for de "Spor dei sette".

Skudeneshavn 8. september 2026

Jan Marton Jensen

PS:
Et par ord om Jakob Sigurd Jakobsen som er på lærerbildet over her.
Han kom fra Stavanger til Skudeneshavn som ny skolesjef i 1909/1910. 
I 1922 ble han bestyrer på Utgarden.
Hans sønn er Sigurd Jakobsen som har skrevet Skudeneshavnsangen "Byen min", mens han var krigsfange i Tyskland under 2. verdenskrig.
Mer om dette her:
"Sigurd Jakobsens hjemkomst 30. mai 1945 - Og om Skudeneshavnsangen "Byen min"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/05/sigurd-jakobsens-hjemkomst-30-mai-1945.html

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal
Lars Magne Nes
Thorbjørn Vikre
Merete Sønsterud

Wiki
Marit Berge
https://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Berge

Seniornett Skudenes
Info om "Fotografer og Postkort-aktører i Skudenes"
Ola O Berge:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/info-om-lokale-prosjekter/fotografer-i-skudenes-og-postkortakt%C3%B8rer/o-o-berge

Skudenesbilder
Album med postkort utgitt av Ola O. Berge
https://goo.gl/photos/gD7VqJS3yiB5Htpf8

Skudenesbilder
Album "Skolebilder Skudeneshavn folkeskole":
Hele albumet: Lenke
Lærerbilde 1 der Ola O Berge er med: Lenke
Lærerbilde 2 der Ola O Berge er med: Lenke

1934
Nasjonalbiblioteket
Arne Espeland
"Norske skolefolk"
Ola O. Berge side 175:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023?page=173

Digitalt Museum
Bilde av "Ole Reiersen Berge, lærar og klokkar" - Far til Ola O. Berge
https://digitaltmuseum.no/0210111443772/ole-reiersen-berge-laerar-og-klokkar

16. april 2014 
Daniel M. Høines
"Korpsbevegelsen i Skudenes 100 år 1906-2006 - Skudeneshavn Musikkorps", 160 sider
Om Ola O. Berge, gå til side 19-20:
https://drive.google.com/file/d/0B1uRw7CAd8dURlVmNURvd1FxaGxUVjlQY0tSWUczc0J6azNV/view?usp=sharing&resourcekey=0-s9QHD1B8MUFbAd6xSey_cA 

1908
Kolorert bilde på Tidsmaskinen av "Vaarblom" i 1908
https://tidsmaskinen.no/p/63975c982e783c590f1bf742

 

10. januar 2026

Burmavegen

Elever fra Skudeneshavn folkeskole med river på vei til Burmavegen for dugnad     
Kilde: Rogalands Avis  Nordutgaven    23. mai 1962
Innledning
Åpningbildet er hentet fra førstesiden av Rogalands Avis, Nordutgaven, den 23. mai 1962, se Kilde.
Bildet og artikkelen er plassert øverst og har denne overskriften:"Skoleelever og lærere på veiarbeid".

Vi får vite at dette er elever fra de øverste klassetrinnene i Skudeneshavn folkeskole, og at de skal busses til Blikshavn, de er på veg til dugnad på Burmavegen.
Vi ser at alle elevene har hver sin rive. Og de smiler. 
For dette blir en annerledes skoledag, på et sted med mye historie.
Det skal vi se nærmere på i dette blogginnlegget.

Hvem bygget Burmavegen? Når var det? Og hvorfor ble den bygget?
I "Haugesunds-Pressen" den 24. februar 1943 finner vi dette oppslaget:
 
Haugesunds-Pressen    24. februar 1943
"Veganlegget frå Stol til Blixhamn."
"Skudenes herad ordnar med grunnavståingane frå Stol til Blixhamn."
Dette er referat fra kommunestyremøte i Skudenes kommune den 22. februar 1943. Vi får vite at ....   "Rogaland vegkontor har stokke ut ny veg frå Stol tvers over øya til Blixhamn".
Og at: "Vegen skal byggjast som omframt vegarbeid i 1943."
 
Februar 1943 
Da vet vi at arbeidet med det som ble hetende Burmavegen ble startet opp i februar 1943, tre år inn i den tyske okkupasjonen.  - Men hvorfor da?
Her må vi til tidspunktet da krigslykken snudde for tyskerne, ved Stalingrad i februar 1943:
"Slaget ved Stalingrad, som pågikk fra slutten av juli 1942 til februar 1943, var et av de mest betydningsfulle slagene i andre verdenskrig." Kilde: Store Norske Leksikon

Etter Stalingrad måtte tyske okkupasjonsstyrker planlegge for angrep og landgang av allierte styrker også i Norge.
Da trengte man fluktveier, og det vektlegger 
Fritz Simonsen når han skriver om Burmavegen i sin bok fra 2002:  "Minner fra Skudeneshavn 1930-1950", side 147, se Kilde:
"Burmaveien"
"Etter pålegg fra okkupasjonsmakten, måtte Statens Vegvesen bygge en fluktvei for tyskerne tvers over Karmøy, fra Blikshavn til Ferkingstad. På folkemunne ble den kalt Burmaveien. Det ble også veiens offisielle navn etter krigens slutt. Ingen russere, bare norske menn arbeidet på denne veien. Flere av dem var bosatt/internert på Ferkingstad."

"Villedet "
"1942: Den allierte invasjonen som uteble"
Hanne Sophie Greve     2025
Villedning og propaganda
Vi må se litt nærmere på hvorfor tyskerne trodde det kunne komme en invasjon i Norge i 1942.

I krig er villedning og propaganda en del av krigføringen.
For å lure tyskerne angående mulige landgangssteder, i Europe eller andre steder, ble det lekket informasjon og igangsatt aktiviteter rundt 1942 som konkret pekte mot Norge. 
Churchill skrev brev i slutten av 1941 til Roosevelt om planer om en landgang på norskekysten i 1942.
Men dette var for å villede om de egentlige planene om landgang i Nord-Afrika. Der ble "Operation Torch" iverksatt i november 1942, se Kilde.
 
Så sent som i 2025 har Hanne Sophie Greve skrevet bok om situasjonen i Norge i 1942:
"Villedet: 1942: Den allierte invasjonen som uteble".

Og i en artikkel i Fædrelandsvennen i 2007 er oppsummert en rekke allierte aktiviteter som indikerte Norge som sted for invasjon:
"Propaganda for å forvirre tyskerne", se Kilde.

Så det var mange gode grunner for de tyske okkupantene til å bygge en vei tvers over Sør-Karmøy av militære hensyn.  

Allerede var det "torv-veier" langt innover i Karmøy-heiene både fra vest, for gårdene Ferkingstad, Stol og Nes, og fra øst ved Blikshavn. Å knytte disse sammen og å gjøre veien kjørbar for militære kjøretøy ble oppgaven.
 
Hvem bygget Burmavegen?
Mange tror at Burmavegen ble bygget av russiske krigsfanger, slik disse ble brukt på de tyske kystfort-anleggene på Sør-Karmøy. Til og med Karmøy kommune sin informasjon "Festningen Karmøy" angir dette, se Kilde.
Men det er feil, ifølge Fritz Simonsen:
"Ingen russere, bare norske menn arbeidet på denne veien. Flere av dem var bosatt/internert på Ferkingstad."

Og flere kilder bekrefter dette:

I fagboken "Blod og Tårer" av Atle Skarsten og Michael Stokke, se Kilde, angis side 148:
"Det blir påstått at sovjetiske fanger arbeidet på Burmaveien, som går tvers over Karmøy.
Men her har det ikke jobbet sovjetiske krigsfanger, kun nordmenn."

Kildeanvising for dette er Fritz Simonsen og David Trælhaug. 

Sten Simonsen har sjekket i september 2025 med lokale folk som har alder og husk på plass.
De bekrefter at det var nordmenn som bygget Burmavegen. 

Haugesunds-Pressen    13. oktober 1943   Utsnitt
Vi vet fra artikkelen i Haugesunds-Pressen ovenfor at det er snakk om "omframt vegarbeid", der både kommunen og Rogaland Vegvesen er involvert. 
Og i Haugesunds-Pressen er der flere små notiser om at de som jobbet på Burmavegen i disse årene  har gitt penger i innsamlingsaksjoner til gode formål, og da er disse giverne kalt "arbeiderne", eller som her "arbeidsfolk på veganlegget Blikshavn-Stol", se utsnitt av notis i Haugesunds-Pressen for 13. oktober 1943.

Vi kan konkludere at Burmavegen var et av mange byggeprosjekter tyskerne organiserte under okkupasjonen, og at de som jobbet på anlegget var nordmenn.

"Organisasjon Todt"
Den tyske byggevirksomheten under okkupasjonen var så stor at det det ble satt opp en egen organisasjon for formålet.
Og om virksomheten til denne Organisasjon Todt vet vi mye.
Teknisk Museum har samlet informasjon om virksomheten til Todt, og om tysk tvangsarbeid under 2. verdenskrig, se Kilde.
Teknisk Museum om Organisasjon Todt Vestlandet
"Det mest imponerende byggeprogrammet siden 
romertiden"
(Alliert etterretning-uttalelse)
  

Det var et omfattende byggearbeid flere steder på Karmøy, og det er kjent at tyske Todt-offiserer stasjonerte i Skudeneshavn.
Karmøy kommune har laget en egen oversikt over tyske installasjoner i kommunen: "Festningen Karmøy", se Kilde.

Bakgrunnen for det omfattende byggearbeidet på Vestlandet var som nevnt Hitlers frykt for alliert landgang i Norge, som økte etter at tyskerne ble stoppet ved Stalingrad.

Fra Teknisk Museum:
"I Berlin vokste frykten for en alliert landgang i Norge. I januar 1942 uttalte Hitler at Norge var blitt «krigens skjebnesone» og forlangte forsert utbygging av det norske kystforsvaret. Tallrike kystfort og en rekke tunge batterier – senere omtalt som Festung Norwegen – skulle anlegges og inkorporeres i den gigantiske Atlanterhavsvollen som var under bygging fra Biscaya til Kirkenes." 

 "Utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere bygget landet. Veier, broer, flyplasser, jernbane, havneanlegg, kraftverk, industribygg og festningsverker stod igjen etter okkupasjonsmakten da andre verdenskrig var over. Mange av byggverkene er fortsatt i bruk. Rundt 130 000 krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ble sendt hit til landet for å realisere tyske byggeprosjekter. Av disse omkom rundt 17000 etter umenneskelig behandling."

Omfanget av byggearbeidet ble av allierte kilder ved slutten av 2. verdenskrig omtalt som:
 "Det mest imponerende byggeprogrammet siden romertiden".

Tvangsarbeid
Om Burmavegen hadde innslag av tvangsarbeid er ikke kjent.
Informasjon om de som ble pålagt slikt arbeid er behandlet i et eget nr av "Slekt og Data":
"Tvangsarbeid under krigen", se Kilde.

Og vi har en egen lokal beretning om temaet, se under PS om Odd M. Olsen sin beretning om da han i ungdommen ble pålagt tvangsarbeid på Jæren.

Burmaveien i Asia     Kilde: SNL

Opprinnelige Burmavei
Her viser vi et bilde av den opprinnelige Burmavei.
Store Norske Leksikon angir:
"Burmaveien var en bilvei mellom Lashio i Burma (i dag Myanmar) og Kunming i Yunnan i Kina. Den var 1150 kilometer lang og fulgte en karavanevei gjennom ulendte fjelltrakter. Det høyeste punktet lå 4700 meter over havet. Veien ble anlagt mellom 1937 og 1938 og fikk stor strategisk betydning under andre verdenskrig. Opptil 200 000 mann ble satt inn i byggingen. Våpen og utstyr til kinesiske styrker ble transportert denne veien etter at japanerne hadde okkupert de kinesiske havnebyene." (Kilde SNL) 

Wiki:
"Strekningen fra Kunming til den burmesiske grensen ble bygget av 200 000 kinesiske arbeidere under andre kinesisk-japanske krig i 1937 og ble ferdig i 1938. Veien spilte en stor strategisk rolle i andre verdenskrig, hvor britene benyttet Burmaveien til å sende krigsmateriell til Kina før Japan kom i krig med Storbritannia. Denne transporten fant sted som følge av at japanerne hadde tatt kontroll over de kinesiske havnebyene." 

Vi kan si at det originale navnet  "Burmaveien" ble skapt som et folkelig begrep i 1937-1938  for en ny vei, bygget under krig og okkupasjon, der det med betydelig arbeidsinnsats blir anlagt en vei i ny trase, ofte i tøft terreng, og der man får en alternativ veiforbindelse og kan unngå eventuelle stengte veier.

Begrepet "Burmavei" var således etablert før 2. verdenskrig.

14 Burmaveger på Norgeskart 2. jan 2026
Veg eller Vei?
Språkrådet har uttalt seg om dette, se Kilde. 
På bokmål kan man velge mellom veg eller vei. 
Men "Statens Vegvesen" er et navn, og skal skrives med veg. 
Generelt for navn skal skrivemåten følge det gitte navnet, som da kan være både -veg og -vei.

14 Burmaveger og 5 Burmaveier i Norge
Begrepet "Burmaveg/-vei" var som nevnt etablert før 2. verdenskrig.  
Og da forstår man at flere nye veier bygget under okkupasjonen av Norge har fått dette Burma- navnet, kanskje først på folkemunne, men etter hvert også offisielt.
Offisielle navn finner vi på Norgeskart.no
Oppslag her pr 2. januar 2026 gir oss hele 14 Burmaveger og 5 Burmaveier, med fordeling over hele landet.

Da har vi hele 19 steder i Norge med dette Burma-navnet.
Og det forteller om utstrakt nybygging av veier over hele Norge under okkupasjonen. 

Opprinnelig to Burmaveger på Karmøy
Det har opprinnelig vært to Burmaveger på Karmøy.
Men bruken av Burma-navnet har etter hvert gått ut av bruk for det ene strekket, selv om det ble brukt i flere år etter krigen, og er nevnt mange ganger i avisene.
Det er snakk om det veistrekket som kom til under okkupasjonen fra Bygnes til Eide, så man slapp å kjøre nedom Kopervik via Pilehagen.
Så sent som 9. juli 1969 skriver Haugesunds Avis ... "at Rulle Salomonsen nå endelig er kommet igang med sitt industribygg vest for "Burmavegen."

Norsk Wiki 
Det er bare nåværende Burmavegen på Karmøy som omtales på norsk Wiki ved søk pr 2. januar 2026 på ordet "Burmavegen", se Kilde. 

Overskrift i "TF Folkebladet" 12. juni 2014

Avslutning - "Burmaveien er historie"
Som nevnt er det 19 steder i Norge som har navnet "Burmavegen/-veien". 
Det kunne vært 20, men i Troms i 2014 likte man ikke der navnet "Burmaveien", og døpte den om til "Sætermoveien", se Kilde.
Da kom den overskriften som er vist her: "Burmaveien er historie"

Ja, "Burmavegen" vår på Karmøy ... den ER historie, noe som har vært hensikten å vise med dette blogginnlegget.
Og det er navnet som er stikkordet for å sette seg inn i den del av Norges- og verdenshistorien som navnet åpner for: Krigshistorien om 2. verdenskrig.

Men så åpner "Burmavegen" for så mye mer: 
Karmøy sine flotte vidder, der man kommer i kontakt med naturen, og kan gå i timesvis uten trengsel.

Det kunne vært jernbane der, og vindmøller, og Rauna-myrene kunne vært dyrket opp. Og det kunne vært veiforbindelse fra Skjenet, som var en planlagt og godkjent vei i 1948, men som det ikke ble noe av.

I 1962 deltok skolelevene fra Skudeneshavn i det nødvendige vedlikeholdet, grusingen, av Burmavegen.
Dugnadsinnsats var nødvendig for å holde veien farbar.

Og det er slik Burmavegen bør være, gruset og farbar.
Men ikke stort mer enn det, så en tur i området der kan være til opplevelse og ettertanke.
Og verdsettelse av navnet, som åpner for innsikt i historien.
Vi får tro elevene fra 1962 fikk med seg dette.
 

Skudeneshavn   10. januar 2026

Jan Marton Jensen 

PS:
Tidligere blogginnlegg om tvangsarbeid 
8. mai 2021 
"Historiske Glimt fra Skudenes"
Odd M. Olsen: "I Søragadå .... og på Jæren" 
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/05/odd-m-olsen-i-sragada-og-pa-jren-i-1943.html


Kilde:

Sten Simonsen

23. mai 1962
Rogaland Avis
" Skoleelever og lærere på veiarbeid", side 1
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19620523_63_117_1

Norgeskart
"Burmavegen" på Karmøy på Norgeskart: Lenke 

Startsiden
Oppslag på Startsiden med søkeord "Burmavegen"
https://startsiden.abcnyheter.no/sok/?q=burmavegen&engine=startsiden  

Wikipedia - Norsk
Den eneste Burmaveg som har egen Wiki-side er Ferkingstad-Blikshavn
https://no.wikipedia.org/wiki/Burmavegen
 
Om den opprinnelige Burmaveien i Asia
Wikipedia - Norsk
https://no.wikipedia.org/wiki/Burmaveien_(Asia) 

Wikipedia - Engelsk 
https://en.wikipedia.org/wiki/Burma_Road

SNL
https://snl.no/Burmaveien

Kystfort.com
Diskusjon om Burmavegen
https://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?t=1415

Språkrådet
"Veg eller vei"
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/veg-eller-vei/ 

2002 
Fritz Simonsen
"Minner fra Skudeneshavn 1930-1950"
Avsnittet om "Burmaveien" er på side  147 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051108083?page=149&searchText=burmaveien

2010
Atle Skarsten  og Michael Stokke
"Blod og tårer"
" - historien om sovhetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere i Rogaland 1941-1945"
Om Burmaveien side 148
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018082748103 

18. november 2020
Slekt og Data
"Tvangsarbeid under krigen"
https://slektogdata.no/nb/tvangsarbeid-under-krigen

2011- 2015
Teknisk Museum
Forskingsprosjekt
"OT i Norge"
"Grossraum - Organisasjon Todt og tvangsarbeid i Norge 1940-1945" 
https://www.tekniskmuseum.no/gml/index.php/organisasjon-todt-i-norge

22. mai 1997
Haugesunds Avis, side 10
"Festingen Karmøy"/ "Tyske installasjoner i Karmøy"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19970522_102_113_1?page=9

12. juni 2014
TF Folkebladet
"Burmaveien er historie"
"Strekninga fra Finnfjordeidet til Andersdal er nå offisielt døpt Sætermoveien"
https://www.folkebladet.no/nyheter/i/4zq3G9/burmaveien-er-historie 

7. mai 2007
Fædrelandsvennen
"Propaganda for å forvirre tyskerne"
https://drive.google.com/file/d/1i3dccFzGMsiGiMNP24ezLVbloGjfxn3O/view?usp=sharing 

2025
Hanne Sophie Greve
"Villedet: 1942: Den allierte invasjonen som uteble"
https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Villedet%20:%201942:%20Den%20allierte%20invasjonen%20som%20uteble%22

Wiki
Operation Torch
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Torch