 |
| Elever fra Skudeneshavn folkeskole med river på vei til Burmavegen for dugnad Kilde: Rogalands Avis Nordutgaven 23. mai 1962 |
Åpningbildet er hentet fra førstesiden av Rogalands Avis, Nordutgaven, den 23. mai 1962, se Kilde.
Bildet og artikkelen er plassert øverst og har denne overskriften:"Skoleelever og lærere på veiarbeid".
Vi får vite at dette er elever fra de øverste klassetrinnene i Skudeneshavn folkeskole, og at de skal busses til Blikshavn, de er på veg til dugnad på Burmavegen.
Vi ser at alle elevene har hver sin rive. Og de smiler.
For dette blir en annerledes skoledag, på et sted med mye historie.
Det skal vi se nærmere på i dette blogginnlegget.
 |
| Haugesunds-Pressen 24. februar 1943 |
Og hvorfor ble den bygget?
"Veganlegget frå Stol til Blixhamn."
"Skudenes herad ordnar med grunnavståingane frå Stol til Blixhamn."
Og at: "Vegen skal byggjast som omframt vegarbeid i 1943."
Her må vi til tidspunktet da krigslykken snudde for tyskerne, ved Stalingrad i februar 1943:
"Slaget ved Stalingrad, som pågikk fra slutten av juli 1942 til februar 1943, var et av de mest betydningsfulle slagene i andre verdenskrig." Kilde: Store Norske Leksikon
Etter Stalingrad måtte tyske okkupasjonsstyrker planlegge for angrep og landgang av allierte styrker også i Norge.
Da trengte man fluktveier, og det vektlegger Fritz Simonsen når han skriver om Burmavegen i sin bok fra 2002: "Minner fra Skudeneshavn 1930-1950", side 147, se Kilde:
"Burmaveien"
"Etter pålegg fra okkupasjonsmakten, måtte Statens Vegvesen bygge en fluktvei for tyskerne tvers over Karmøy, fra Blikshavn til Ferkingstad. På folkemunne ble den kalt Burmaveien. Det ble også veiens offisielle navn etter krigens slutt. Ingen russere, bare norske menn arbeidet på denne veien. Flere av dem var bosatt/internert på Ferkingstad."
 |
| "Villedet " "1942: Den allierte invasjonen som uteble" Hanne Sophie Greve 2025 |
Vi må se litt nærmere på hvorfor tyskerne trodde det kunne komme en invasjon i Norge i 1942.
I krig er villedning og propganda en del av krigføringen.
For å lure tyskerne angående mulige landgangssteder, i Europe eller andre steder, ble det lekket informasjon og igangsatt aktiviteter rundt 1942 som konkret pekte mot Norge.
Men dette var for å villede om de egentlige planene om landgang i Nord-Afrika. Der ble "Operation Torch" iverksatt i november 1942, se Kilde.
"Villedet: 1942: Den allierte invasjonen som uteble".
Og i en artikkel i Fædrelandsvennen i 2007 er oppsummert en rekke allierte aktiviteter som indikerte Norge som sted for invasjon:
"Propaganda for å forvirre tyskerne", se Kilde.
Allerede var det "torv-veier" langt innover i Karmøy-heiene både fra vest, for gårdene Ferkingstad, Stol og Nes, og fra øst ved Blikshavn. Å knytte disse sammen og å gjøre veien kjørbar for militære kjøretøy ble oppgaven.
Mange tror at Burmavegen ble bygget av russiske krigsfanger, slik disse ble brukt på de tyske kystfort-anleggene på Sør-Karmøy. Til og med Karmøy kommune sin informasjon "Festningen Karmøy" angir dette, se Kilde.
Men det er feil, ifølge Fritz Simonsen:
"Ingen russere, bare norske menn arbeidet på denne veien. Flere av dem var bosatt/internert på Ferkingstad."
Og flere kilder bekrefter dette:
I fagboken "Blod og Tårer" av Atle Skarsten og Michael Stokke, se Kilde, angis side 148:
"Det blir påstått at sovjetiske fanger arbeidet på Burmaveien, som går tvers over Karmøy.
Men her har det ikke jobbet sovjetiske krigsfanger, kun nordmenn."
Kildeanvising for dette er Fritz Simonsen og David Trælhaug.
Sten Simonsen har sjekket i september 2025 med lokale folk som har alder og husk på plass.
De bekrefter at det var nordmenn som bygget Burmavegen.
 |
| Haugesunds-Pressen 13. oktober 1943 Utsnitt |
Og i Haugesunds-Pressen er der flere små notiser om at de som jobbet på Burmavegen i disse årene har gitt penger i innsamlingsaksjoner til gode formål, og da er disse giverne kalt "arbeiderne", eller som her "arbeidsfolk på veganlegget Blikshavn-Stol", se utsnitt av notis i Haugesunds-Pressen for 13. oktober 1943.
Vi kan konkludere at Burmavegen var et av mange byggeprosjekter tyskerne organiserte under okkupasjonen, og at de som jobbet på anlegget var nordmenn.
"Organisasjon Todt"
Den tyske byggevirksomheten under okkupasjonen var så stor at det det ble satt opp en egen organisasjon for formålet.
Og om virksomheten til denne Organisasjon Todt vet vi mye.
Teknisk Museum har samlet informasjon om virksomheten til Todt, og om tysk tvangsarbeid under 2. verdenskrig, se Kilde.
 | ||
| Teknisk Museum om Organisasjon Todt Vestlandet "Det mest imponerende byggeprogrammet siden romertiden" (Alliert etterretning-uttalelse) |
Det var et omfattende byggearbeid flere steder på Karmøy, og det er kjent at tyske Todt-offiserer stasjonerte i Skudeneshavn.
Karmøy kommune har laget en egen oversikt over tyske installasjoner i kommunen: "Festningen Karmøy", se Kilde.
Bakgrunnen for det omfattende byggearbeidet på Vestlandet var som nevnt Hitlers frykt for alliert landgang i Norge, som økte etter at tyskerne ble stoppet ved Stalingrad.
Fra Teknisk Museum:
"I Berlin vokste frykten for en alliert landgang i Norge. I januar 1942
uttalte Hitler at Norge var blitt «krigens skjebnesone» og forlangte
forsert utbygging av det norske kystforsvaret. Tallrike kystfort og en
rekke tunge batterier – senere omtalt som Festung Norwegen – skulle
anlegges og inkorporeres i den gigantiske Atlanterhavsvollen som var
under bygging fra Biscaya til Kirkenes."
"Utenlandske krigsfanger og tvangsarbeidere bygget landet. Veier, broer, flyplasser, jernbane, havneanlegg, kraftverk, industribygg og festningsverker stod igjen etter okkupasjonsmakten da andre verdenskrig var over. Mange av byggverkene er fortsatt i bruk. Rundt 130 000 krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ble sendt hit til landet for å realisere tyske byggeprosjekter. Av disse omkom rundt 17000 etter umenneskelig behandling."
Omfanget av byggearbeidet ble av allierte kilder ved slutten av 2. verdenskrig omtalt som:
"Det mest imponerende byggeprogrammet siden romertiden".
Tvangsarbeid
Om Burmavegen hadde innslag av tvangsarbeid er ikke kjent.
Informasjon om de som ble pålagt slikt arbeid er behandlet i et eget nr av "Slekt og Data":
"Tvangsarbeid under krigen", se Kilde.
Og vi har en egen lokal beretning om temaet, se under PS om Odd M. Olsen sin beretning om da han i ungdommen ble pålagt tvangsarbeid på Jæren.
 |
| Burmaveien i Asia Kilde: SNL |
Opprinnelige Burmavei
Her viser vi et bilde av den opprinnelige Burmavei.
Store Norske Leksikon angir:
"Burmaveien var en bilvei mellom Lashio i Burma (i dag Myanmar) og Kunming i Yunnan i Kina. Den var 1150 kilometer lang og fulgte en karavanevei
gjennom ulendte fjelltrakter. Det høyeste punktet lå 4700 meter over
havet. Veien ble anlagt mellom 1937 og 1938 og fikk stor strategisk
betydning under andre verdenskrig.
Opptil 200 000 mann ble satt inn i byggingen. Våpen og utstyr til
kinesiske styrker ble transportert denne veien etter at japanerne hadde
okkupert de kinesiske havnebyene." (Kilde SNL)
Wiki:
"Strekningen fra Kunming til den burmesiske grensen ble bygget av 200 000 kinesiske arbeidere under andre kinesisk-japanske krig i 1937 og ble ferdig i 1938. Veien spilte en stor strategisk rolle i andre verdenskrig, hvor britene benyttet Burmaveien til å sende krigsmateriell til Kina før Japan kom i krig med Storbritannia. Denne transporten fant sted som følge av at japanerne hadde tatt kontroll over de kinesiske havnebyene."
Vi kan si at det originale navnet "Burmaveien" ble skapt som et folkelig begrep i 1937-1938 for en ny vei, bygget under krig og okkupasjon, der det med betydelig arbeidsinnsats blir anlagt en vei i ny trase, ofte i tøft terreng, og der man får en alternativ veiforbindelse og kan unngå eventuelle stengte veier.
Begrepet "Burmavei" var således etablert før 2. verdenskrig.
 |
| 14 Burmaveger på Norgeskart 2. jan 2026 |
Språkrådet har uttalt seg om dette, se Kilde.
På bokmål kan man velge mellom veg eller vei.
Men "Statens Vegvesen" er et navn, og skal skrives med veg.
Generelt for navn skal skrivemåten følge det gitte navnet, som da kan være både -veg og -vei.
14 Burmaveger og 5 Burmaveier i Norge
Begrepet "Burmaveg/-vei" var som nevnt etablert før 2. verdenskrig.
Og da forstår man at flere nye veier bygget under okkupasjonen av Norge har fått dette Burma- navnet, kanskje først på folkemunne, men etter hvert også offisielt.
Offisielle navn finner vi på Norgeskart. no
Oppslag her pr 2. januar 2026 gir oss hele 14 Burmaveger og 5 Burmaveier, med fordeling over hele landet.
Da har vi hele 19 steder i Norge med dette Burma-navnet.
Og det forteller om utstrakt nybygging av veier over hele Norge under okkupasjonen.
Opprinnelig to Burmaveger på Karmøy
Det har opprinnelig vært to Burmaveger på Karmøy.
Men bruken av Burma-navnet har etter hvert gått ut av bruk for det ene strekket, selv om det ble brukt i flere år etter krigen, og er nevnt mange ganger i avisene.
Det er snakk om det veistrekket som kom til under okkupasjonen fra Bygnes til Eide, så man slapp å kjøre nedom Kopervik via Pilehagen.
Så sent som 9. juli 1969 skriver Haugesunds Avis ... "at Rulle Salomonsen nå endelig er kommet igang med sitt industribygg vest for "Burmavegen."
Norsk Wiki
Det er bare nåværende Burmavegen på Karmøy som omtales på norsk Wiki ved søk pr 2. janaur 2026 på ordet "Burmavegen", se Kilde.
 |
| Overskrift i "TF Folkebladet" 12. juni 2014 |
Avslutning - "Burmaveien er historie"
Som nevnt er det 19 steder i Norge som har navnet "Burmavegen/-veien".
Det kunne vært 20, men i Troms i 2014 likte man ikke der navnet
"Burmaveien", og døpte den om til "Sætermoveien", se Kilde.
Da kom den overskriften som er vist her: "Burmaveien er historie"
Ja, "Burmavegen" vår på Karmøy ... den ER historie, noe som har vært hensikten å vise med dette blogginnlegget.
Og det er navnet som er stikkordet for å sette seg inn i den del av Norges- og Verdenshistorien som navnet åpner for: Krigshistorien om 2. verdenskrig.
Men så åpner "Burmavegen" for så mye mer:
Karmøy sine flotte vidder, der man kommer i kontakt med naturen, og kan gå i timesvis uten trengsel.
Det kunne vært jernbane der, og vindmøller, og Rauna-myrene kunne vært dyrket opp. Og det kunne vært veiforbindelse fra Skjenet, som var en planlagt og godkjent vei i 1948, men som det ikke ble noe av.
I 1962 deltok skolelevene fra Skudeneshavn i det nødvendige vedlikeholdet, grusingen, av Burmavegen.
Dugnadsinnsats var nødvendig for å holde veien farbar.
Og det er slik Burmavegen bør være, gruset og farbar.
Men ikke stort mer enn det, så en tur i området der kan være til opplevelse og ettertanke.
Og verdsettelse av navnet, som åpner for innsikt i historien.
Vi får tro elevene fra 1962 fikk med seg dette.
Skudeneshavn 10. januar 2026
Jan Marton Jensen
PS:
Tidligere blogginnlegg om tvangsarbeid
8. mai 2021
"Historiske Glimt fra Skudenes"
Odd M. Olsen: "I Søragadå .... og på Jæren"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/05/odd-m-olsen-i-sragada-og-pa-jren-i-1943.html
Kilde:
Sten Simonsen
23. mai 1962
Rogaland Avis
" Skoleelever og lærere på veiarbeid"
https://www.nb.no/items/a21d8a1bde7213b936d75a9f2834e1da?page=0
Norgeskart
"Burmavegen" på Karmøy på Norgeskart: Lenke
Startsiden
Oppslag på Startsiden med søkeord "Burmavegen"
https://startsiden.abcnyheter.no/sok/?q=burmavegen&engine=startsiden
Wikipedia - Norsk
Den eneste Burmaveg som har egen Wiki-side er Ferkingstad-Blikshavn
https://no.wikipedia.org/wiki/Burmavegen
Om den opprinnelige Burmaveien i Asia
Wikipedia - Norsk
https://no.wikipedia.org/wiki/Burmaveien_(Asia)
Wikipedia - Engelsk
https://en.wikipedia.org/wiki/Burma_Road
Kystfort.com
Diskusjon om Burmavegen
https://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?t=1415
Språkrådet
"Veg eller vei"
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/veg-eller-vei/
2002
Fritz Simonsen
"Minner fra Skudeneshavn 1930-1950"
Avsnittet om "Burmaveien" er på side 147 : Lenke
2010
Atle Skarsten og Michael Stokke
"Blod og tårer"
" - historien om sovhetiske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere i Rogaland 1941-1945"
Om Burmaveien side 148
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018082748103
18. november 2020
Slekt og Data
"Tvangsarbeid under krigen"
https://slektogdata.no/nb/tvangsarbeid-under-krigen
2011- 2015
Teknisk Museum
Forskingsprosjekt
"OT i Norge"
"Grossraum - Organisasjon Todt og tvangsarbeid i Norge 1940-1945"
https://www.tekniskmuseum.no/gml/index.php/organisasjon-todt-i-norge
22. mai 1997
Haugesunds Avis / Karmøy kommune
"Festingen Karmøy"/ "Tyske installasjoner i Karmøy"
https://www.nb.no/items/ab8f254879575cb0fb7390ecc04f36ff?page=9&searchText=%22Festningen%20Karm%C3%B8y%22
12. juni 2014
TF Folkebladet
"Burmaveien er historie"
"Strekninga fra Finnfjordeidet til Andersdal er nå offisielt døpt Sætermoveien"
https://www.folkebladet.no/nyheter/i/4zq3G9/burmaveien-er-historie
7. mai 2007
Fædrelandsvennen
"Propaganda for å forvirre tyskerne"
https://drive.google.com/file/d/1i3dccFzGMsiGiMNP24ezLVbloGjfxn3O/view?usp=sharing
2025
Hanne Sophie Greve
"Villedet: 1942: Den allierte invasjonen som uteble"
https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=%22Villedet%20:%201942:%20Den%20allierte%20invasjonen%20som%20uteble%22
Wiki
Operation Torch
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Torch
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar