9. februar 2021

Opptog med amerikansk flagg i Skudeneshavn ... og årlig "Amerikafest"


"Opptog i Skudeneshavn med det norske og amerikanske flagget i spissen"                        "Foto: Mælandsgården"                   Bilde med denne tekst side 130 i "Karmøys historie fra 1900 til 1950", av Frode Fyllingsnes

Da Karmøys historie for perioden 1900 til 1950 skulle sluttføres i 2014 gikk forfatter Frode Fyllingsnes ut i Haugesunds Avis 24. mai 2014 og etterlyste ... flere bilder.  - DET var et naturlig ønske ... et bilde forteller så mye i seg selv ... og nå var vi kommet inn i en tidsperiode der bildetilfanget var meget stort.
Fra HA-artikkelen 24.mai 2014:

"Før femte bind av Karmøys historie går i trykken håper forfatter Frode Fyllingsnes at du kan hjelpe ham med bilder fra årene 1900–1950:
"– Vi er fortsatt på jakt etter bilder, ja. Og da gjerne fotografier som tidligere ikke har vært publisert, sier han.
Det meste er av interesse. Næringsliv og arbeidsliv. Fiskeri og industri. Foreningsliv og idrett. Biler og båter. For å nevne noe.
– Vi går bredt ut når det gjelder bildejakten. Men vi vil gjerne vite hvor og når fotografiene er tatt.

På denne invitasjonen ble bildet øverst her nominert.
Det er et flott bilde som alene forteller en historie ... om de tette båndene mellom Karmøy og USA ... noe Fyllingnes hadde framhevet i avisartikkelen. - Og bildet kom med i boka med den tekst som ligger til bildet ovenfor.
 
Det er tydelig av bildet hvor man er: I sentrum av Skudeneshavn
- Men når?
- Og hva er anledningen? - Har det gått slike tog flere ganger i Skudeneshavn? Tradisjon?
- Og hvem har tatt bildet?

Peder Eliassen (1930-2017) ble årskiftet 2014/2015 spurt om han kjente til noen tradisjon med "amerikanske opptog" i Skudeneshavn ... men dette svarte han benektende på for sin del.

Informasjon om bildet ble etterspurt under "Skudenesbilder" ... og da dukket Grete Syre opp i mars 2015 med følgende informasjon: "- Jeg har et postkort med dette motivet".

Postkortet ble da lånt ... og skannet på både forside og bakside.
Og dermed var fotograf og tid klarlagt ... av informasjonen på baksiden.
Foto: Samson Helgevold, Stavanger      Postkort eiet av Grete Syre

 Beskrivelse av postkortet:

Amerikansk - Norsk opptog gjennom sentrum av Skudeneshavn i 1920-årene:
 
- Foto: Samson Helgevold, Stavanger 
- Fotopostkort i eie av Grete Syre 
- Glanset bildeflate 
- Bildeformat: 12,2 x 7 cm 
- Kortformat: 13,5 x 8,3 cm 
- Manuelt tilklippet

 

 

Det er baksiden av postkort som ofte gir informasjon om fotograf og tid.
Det er derfor det er så viktig å skanne også baksiden av postkort.
Selv om postkortet ikke har skreven tekst på baksiden bør det skannes fordi det ofte der er angivelse av forlag eller fotograf, eller noen ganger noe så enkelt som et id-nr.
 
Bakside av postkort datert  Kvilhaug 21.1.1926 (antatt) 

Her er kortet stemplet med:

- FOTO  S. Helgevold, Stavanger

Og det er datert på Kvilhaug 21-1-1926 (antatt, siste siffer er litt amputert)

Og så har det en hyggelig fødselsdagshilsen til Gerhard i Kopervik.




 
Fotograf Samson Helgevold (1891-1976) - Hvem var han?
Denne fotografen er fra Stavanger og ganske ukjent i Skudeneshavn.
Kan han ha tatt flere bilder her? Var dette et oppdrag han hadde ? 
For å få mer informasjon om ham og dette postkortet ble statsarkivar Lisabet Risa i Stavanger kontaktet, se kommunikasjon til og fra henne under Kilde nedenfor her.
- Der er et omfattende arkiv etter Helgevold ... men om bildet fra Skudeneshavn var det ikke informasjon.
Helgevold hadde fotoforretning i Stavanger, men reiste en del rundt og tok bilder på oppdrag og til postkort. 
Men kanskje ikke flere fra Skudeneshavn?
 
Kan det ha vært en spesiell grunn til å markere USA-tilknytningen i Skudeneshavn?
Det er da vi kommer til en mulig årsak:

"Amerikafest"
Det viser seg at i Skudeneshavn i mange år ... og så sent som  i 1959 ...   har det årlig vært holdt "Amerikafest" på Gamleheimen., se artikkel om dette i Haugesunds Avis 11. februar 1959, side 8 under Kilder.
Artikkelen innledes slik:
 
"Den årlige "Amerikafesten" på Gamleheimen i Skudeneshavn ble holdt sist lørdag.  Formannen i styret for Gamleheimen , Jacob Andersen, ønsket velkommen, og etter bordverset  ble det servert kaffe og deilige smørbrød. Han redegjorde så for bakgrunnen for disse festene. De første pengene var kommet fra en Skudenesmann i Amerika, mr Pedersen, og etter hans død hadde to av døtrene fortsatt å sende penger.  I de seinere år var det også kommet til midler fra et legat etter norsk-amerikaneren Mandius Olsen".
 
"Mr Pedersen og hans to døtre ... og senere Mandius Olsen ... har altså årlig gitt midler slik at det kunne være "Amerikafest" i Skudeneshavn?
Hvem kan dette være?
Og hvor lenge har dette pågått?
 
Her burde det graves ... kanskje noen kjenner til dette?
For når noen slik setter pris på sitt hjemsted ... og viser det på denne måten år etter år ... da burde dette være en del av Skudeneshavn sin kjente histore. 

Skudeneshavn   9. februar 2020

Jan Marton Jensen


Kilde:

Grete Syre

Samson Helgevold

24. mai 2014
Artikkel i Hgsd Avis: " Snart i mål med Karmøy-historien":
 
Desember 2014
Frode Fyllingsnes: "Karmøy historie fra 1900 til 1950", side 130
 
14. januar 2015
Marit Synnøve Vea: "Amerikaforedrag" på Nordvegen Historiesenter v/ Frode Fyllingsnes  : Invitasjon
 
18.-19. mars 2015
Kommunikasjon med Statsarkivar Lisabet Risa om fotograf Samson Helgevold:
18. mars 2015: Spørsmål til Lisabet Risa: Spørsmål
19. mars 2015:  Svar fra Lisabet Risa: Svar
 
11. februar 1959         
Om "Amerikafesten":
Haugesunds Avis, side 8:  "Amerikafesten på Gamleheimen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/218c0d032fa7a6c3356d996633c9cb54?page=7&searchText=Gamleheimen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

4. februar 2021

Vestlandske Sangerstevne 1922 i Skudeneshavn: - Et fugleberg av korsangere


Vestlandske Sangerstevne 1922 i Skudeneshavn
                                                    

Det er vanskelig idag å fatte hvor stor korsangbevegelsen har vært historisk.
Men noen beskrivende postkort fra 1922 viser dette med all tydelighet.

Da Vestlandske Sangerstevne i 1922 skulle holdes i Skudeneshavn strømmet det til så mange sangere fra hele Vestlandet at Parken i Skudeneshavn ble altfor liten.
Istedet bygget man opp en arena et annet sted  ... og her fikk sangerne vaglet seg oppover bergnabbene som bildene fra denne samlingen viser.

Under her kommet et annet bilde.
Det utfyller inntrykket av den store mengden sangere som var tilstede i 1922:
Vestlandske Sangerstevne 1922 i Skudeneshavn                  
 
Når det samles så mange mennesker på ett sted ... og vi er tidlig på 1900-tallet ... da blir det produsert postkort.
Og postkort-entusiasten Lars Magne Nes har flere av disse postkortene fra 1922 ... og har til og med skrevet en artikkel om saken, se lenke under Kilde nederst her.
 
Hvor var det da man fant et egnet sted for dette sangerstevnet da Parken ble for liten?
Lars Magne Nes har forhørt seg om dette og skriver:

"Det var så mange sangere og tilreisende at stevnet ikke kunne holdes i Parken i Skudeneshavn, som ville vært naturlig. Nei, her var det rett og slett ikke plass nok til alle.
Stevnet måtte derfor foregå på ”SOLVIG-SLETTA” ifølge informanten.
Dette stedet ble anført å ligge ovenfor Planteskolen, dvs. mellom denne og Kirkevegen ..."

Og så har Nes vist til at Marit Elisebeth Totland i sin bok "Med Handemakt og Hestekraft - Rolf Høines forteller" har omtalt dette stevnet. Nes skriver om dette:

"På side 44 i boka er det tatt inn et bilde tilsvarende det kortet som jeg besitter. Her fremgår også at
sangerstevnet ble avholdt i 1922, men stedet benevnes som Dødningedalen bak Planteskolen. Hvorfor stedet ble kalt Dødningedalen, forklares med at når slakter Solvig skulle bli kvitt hodene etc. fra de dyrene som ble slaktet, dumpet han dem i dalen like bak. Derfor ble det her liggende både horn og dyreskaller, hvilket altså førte til det spesielle navnet på folkemunn, Dødningedalen.
Solvig-sletta og Dødningedalen er altså bare to ulike navn på samme sted."

 

Nedenfor er et postkort fra Nes sin samling fra dette sangerstevne der opprinnelig eier har skrevet på tid og sted: "Skudenes. 1922".
Vi er i sentrum av Skudeneshavn og det spesielle her er at det viser bygninger som nå er revet ....
Mannskor synger i sentrum av Skudeneshavn 1922      Postkort i eie av Lars Magne Nes

Lars Magne Nes sin egen beretning om disse postkortene fra 1922 ligger i lenken under her.
Der er flere varianter av postkort fra "Dødningedalen".
Disse ligger på nettet i "Skudenesbilder" og jeg legger til lenke her:

Nes har også med i sin beretning et bilde av mannskoret "Havdur" tatt i 1934 ved vraket av "Dresden".
Jeg tar derfor også med en lenke til dette bildet: Havdur ved "Dresden" 1934. 

Historien om "Dresdens forlis" er et stort eget tema ... som det finnes mye info om allerede.
Saken nå var det denne bloggen baserer seg på: "Hva et bilde kan fortelle".
 
For uten disse bildene fra Vestlandske Sangerstevne 1922 hadde det nesten vært umulig å formidle hvor mange som stilte opp for korsang i Skudeneshavn i 1922.

Skudeneshavn  4. februar 2021

Jan Marton Jensen 

 

Kilde:

Lars Magne Nes: "Livet er KORT"
https://docs.google.com/leaf?id=19757yb7npBJmvS2juuCoXHDMdrENQKW5YxrWb3BQ2UzQHLhF29UEhMoeAGKZ&hl=no

 
Marit Elisebet Totland: "Med Handemakt og Hestekraft - Rolf Høines forteller"
Nauthydlaren Forlag 2001, side 44

Album på "Skudenesbilder"