28. desember 2021

D/S "La France" bombes 28. desember 1944

 

             D/S "La France" bombes 28.12.1944    Maleri av Olaf Aspen 2011    Kilde: erlingjensen.net

Det må ha vært en skrekkelig opplevelse for 77 år siden i Skudeneshavn.
Fly fra RAF's 248-skvadron kom inn over byen denne torsdagen 28. desember 1944 og gikk til angrep både på D/S "La France" som lå ved Bakarholmen og på fortet på Neset. - Og da ble "La France" senket

Det er flyger og maler Olaf Aspen som har malt det beskrivende bildet øverst.
Og han har samlet informasjon om skvadronen som angrep, se Kilde.

D/S "La France" var bygget i 1909 ved Fevigs Jernskibsbyggeri i Grimstad.
Skipet kom til eiere i Skudeneshavn (O.G. Gjessen) i 1916 og seilte mest i Nordsjø- og Østersjø-fart.

248 skvadron angriper  28.12.1944      Kilde: Forsvarets Museum

 
Dette bildet er tatt fra det angripende RAF-flyet den 28. desember 1944.
Man ser Skudeneshavn i bakgrunnen.
Og skimter angrepsmålet "La France" ganske midt på bildet.

"La France" var rekvirert av tyskerne allerede i april 1940, gikk i den såkalte "hjemmefrakten", og var lagerskip for miner. Til Skudeneshavn kom det skadet i desember 1944 for reparasjon. 

Heldigvis må det ikke ha vært miner ombord som eksploderte ... og ingen skal ha blitt skadd ved angrepet og senkningen.

Så bra gikk det ikke andre steder i Norge denne dagen 28. desember, så som i Sandefjord.
Der gikk menneskeliv tapt.
Her er fra en artikkel i Sandefjords Blad i 2015 (se Kilde).
"4. juledag er det 70 år siden et firemotors bombefly ble beskutt av tysk luftskyts og styrtet på området til Jahres Kjemiske Fabrikker på Vera i Sandefjord.
   Det ble en voldsom eksplosjon.
Kvelden torsdag 28. desember 1944 var det stor aktivitet over luftrommet i Øst-Norge. Royal Air Force Bomber Command oppgir at de hadde 107 fly på tokt.
Av disse var 16 Halifax bombefly som skulle slippe miner i fjorder og havnebasseng for å hindre troppetransport ut av Norge."

Formålet med bombingen og mineleggingen var altså å binde tyske tropper i Norge.

Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig

Man kan se av figuren til høyre en betydelig økning i antall tyske soldater i Norge fra  oktober 1944:
"I 1944 ble en del avdelinger flyttet ut av landet som følge av den allierte landingen i Normandie, og fra oktober kom et dramatisk skifte da 20. Geb. AOK trakk seg ut av Finland og inn i Norge." (se "Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig" under Kilde, side 5).

Dette er tyske soldater som har trukket seg ut fra kampene i Finland etter at finske myndigheter i begynnelsen av september 1944 inngikk avtale med Sovjet om våpenstillstand. Etter avtalen skulle nå de finske styrkene bekjempe tyskerne og disse trakk seg etterhvert nordover i Finland og inn i Norge.
Det er her snakk om store styrker kamptrente tyske soldater.
Det var derfor særdeles viktig for de allierte at disse soldatene ikke kom seg ned til Europa og kunne disponeres av Hitler i kampene der.

I desember 1944 var allierte styrker i Frankrike på vei mot Tyskland da Hitler 16. desember satte igang en motoffensiv i Ardennene, 250.000 tyske soldater sto mot 80.000 amerikanske styrker ... og det ble intense kamper der i tre uker, med mange drepte og sårede. Først den 26. desember kom General Patton med sine styrker til området i Ardennene og fikk stoppet  den tyske motoffensiven der. - Se informasjon om disse kampene, som kalles "Battle of the Bulge", under Kilde.

D/S "La France" heves i 1946 og får et langt liv

D/S "La France" heves  1946    Fotoeier: J A Sørensen

D/S "La France" ble hevet etter krigen og fikk et langt liv:

"Skipet ble hevet i 1946, og i 1949 ble det solgt til Brødrene Lothe i Haugesund og omdøpt til King
I 1950 fikk det nye eiere og ble omdøpt til M/S Magnhild
I 1955 ble skipet solgt til Costa Rica og omdøpt til Pandora, og i 1957 fikk det navnet Pandokrator
Skipet endte sine dager i Hellas, og ble strøket fra Lloyds skipsregister i 1998." (erlingjensen.net)
 

 

Så angrepet i Skudeneshavn den 28. desember 1944 var en del av et mye større krigsbilde.
Både i vårt distrikt, og i hele Norge, var det tusenvis av tyske soldater som ikke skulle komme seg til Europa og delta i sluttkampene der.
Og angrepene i Norge denne dato for 77 år siden må sies å ha vært vellykket.
Da tyskerne kapitulerte i mai 1945 var det i "Festung Norwegen" 351.100 tyske soldater i landet vårt.

 

Skudeneshavn  28. desember 2021

Jan Marton Jensen

 
 
Kilde:
 
 
Bilde fra Forsvarets Museum på Digitalt Museum
"Fly fra 248 skvadronen angriper fiendtlige skip i Skudeneshavn, 28. desember 1944" : Lenke
 
Skudenesbilder
Informasjon om skvadron 248 som angrep D/S "La France" 28. desember 1944: Lenke  

"Scotshistoryonline" , bla ned til datoen December 28 1944:
 
Om RAFs skvadron 248
 
"La France" på "Warsailors.com": https://www.warsailors.com/homefleet/shipsl.html
 
25. desember 2014
Knut Brautaset i Sandefjords Blad: "70 år siden flystyrten"
 
Oktober 2018
Kjetil Korsnes og Olve Dybvig: "Antall tysk personell i Norge 2. verdenskrig"
 
16. desember 1944    "Battle of the Bulge" Den tyske offensiven i Ardennene starter
 
26. desember 1944    General Patton hindrer den tyske motoffensiven i Ardennene


13. desember 2021

Om Elias Dyrland, Karmøy Museum og Tormod Torfæus sin seng

 
"Tormod Torfæus seng"        Fotografi publisert på Haugalandmuseet 30.10.2015

Åpningsbildet her er tilsynelatende 6 år gammelt ... det er publisert på Haugalandmuseet den 30. oktober 2015. Men egentlig er bildet minst 75-80 år gammelt og originalfotoet er tatt på "Karmøy Museum"Utgarden.

Idag har vi museer både i Skudeneshavn og Åkrehamn og på Vea.
Og man kan ta med historiske utstillinger både i Kopervik, på Visnes og Avaldsnes i samme rennet ...
Men "Karmøy Museum"?
 
Elias Dyrland
I Haugesund fikk man museum i 1925. "Museums- og Historielaget for Haugesund og Bygdene" ble konstituert 3. novem­ber 1925.
Men på Karmøy fikk man "Karmøy Museum" 12 år tidligere .... allerede i 1913 ... takket være en mann: Elias Dyrland (1850- 1934). Tegningen av Elias til høyre her er gjort av Magnus Gjertsen.
 
Elias Dyrland var lærer på Sandhåland, og fra 1872 på Langåker skole  ... samt klokker og kirkesanger .... og må ha hatt en glødende interesse for historie og for formidling. Og også for selv å samle og ta vare på historiske objekter.
 
Det var han som tok initiativet til å starte et museum på Karmøy og fikk dette i drift i Kopervik. Først i lokaler i byen fra 1913 ... fra 1925 på Utgarden og fra 1930  i den gamle lensmannsbygningen der.
 
 
Om dette har Sigurd Jakobsen en fyldig artikkel i 1945 kalt nettopp: "Karmøy-Museet". Og da er vi i Årshefte for Haugesund Museum 1935-1945, se Kilde.
 
Her kommer innledningen av denne artikkelen ... der det åpnes med et bilde av den gamle lensmannsbygningen på Utgarden:
Bilde i artikkel av Sigurd Jakobsen 1945

"Karmøy-Museet.
Av SIGURD JAKOBSEN
Opptaket til Karmøy-Museet var gjort av den kjende Karmøy­læraren Elias Dyrland, frå garden av same namn i Ferkingstad sokn.

I 1913 kalla han saman framståande og interesserte menn frå heile øya til eit møte i Kopervik. Det møtte om lag 60 mann. Her vart det vedteke å skipa eit museum, med noko av det Dyrland hadde samla som grunnstamme. Det var om lag 200 nr.

I 1930 fekk ein løyve til å nytta den gamle lensmannsgarden i Avaldsnes til museum. Bygnaden står midt i tunet på Utgarden,  skriv seg frå 1750 åra, og høvde utifra til dette.

Her vart skipa til ei Karmøystova, der senga åt Tormod Torfæus hadde heidersplassen.
Då krigen kom hadde Karmøy-Museet om lag 1000 nr ... "
(se mer i Kilde)


Tormod Torfæus (1636-1719)

Og da er vi kommet til åpningsbildet øverst, Tormod Torfæus sin seng. Det må ha gledet Elias Dyrland da han fikk skaffet seg denne bokstavelig talt "historiske" senga så den kunne få "heidersplassen" i Karmøy Museum.

Idag er Tormod Torfæus blitt løftet fram som den unike historikeren han var, født på Island i 1636 og bosatt på Stangeland i over 50 år, fra 1665  til han døde der i 1719, 83 år gammel.

Tormod Torfæus skrev den norske historien på latin. Og han sies å være grunnleggeren av det norske historiefaget.

Han hadde ansettelse som historiker hos den danske kongen og fikk utlånt til Karmøy unike originale historiske skrifter som det bare var ett eksemplar av.

I de senere år er hans verk oversatt og publisert i 7 bind i regi av en egen Torfæus-stiftelse:

"Torfæus-Stiftelsen har brukt 13 år på å oversette "Historia rerum Norvegicarum" fra latin til norsk. 24. november 2014 ble de to siste bindene av verket Tormod Torfæus. Norges Historie I – VII lansert på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Kong Harald var til stede." (Marit Synnøve Vea, på Avaldsnes.info, se under Kilde)
 

Det ville derfor vært med andektighet hvis man idag kunne stille seg opp i et museum og se senga til Tormod Torfæus. Men man må nøye seg med bildet. For hverken senga eller "Karmøy Museum" overlevde den tyske okkupasjonen. Tyskerne rekvirerte lensmannsgården på Utgarden. Og de herset med samlingene i museet der. 

Antakelig ble senga til Tormod Torfæus hogget opp og brukt som ved. 
Ødeleggelsene under krigen var dødsstøtet for "Karmøy Museum". Det ble avviklet og de objektene som var brukbare ble gitt til Museet i Haugesund.
Dit kom også etter Elias Dyrland sin død i 1934 den samlingen han selv hadde hatt på gården på Dyrland
 

Del av Dyrland 1960   Foto: Widerøes Flyselskap AS
For hjemme på Dyrland  hadde Elias sitt eget opplegg der han tok imot folk, orienterte og underholdt, ja faktisk hadde han en egen "fornøyelsespark" i hagen.
På bildet til høyre (klikk på bildet for å forstørre det) ser vi et utsnitt av et flyfoto tatt i 1960. Her vises eiendommen til Elias Dyrland fremst midt på bildet på venstre side av veien, og med hagen foran huset og nedover i venstre kant av bildet.
 - Det ville vært artig med mer info og bilder herfra ... så det kunne lages en egen presentasjon om "Fornøyelsesparken på Dyrland", og æret Elias Dyrland på det vis.

I mellomtiden kan man slå opp på Haugalandmuseet og der finne objekter merket med "Dyrland" (se under Kilde).
Akkurat nå 13. desember er der 42 objekter merket "Dyrland"  ... i oktober var tallet 32.  
Kanskje Museet har enda flere gjenstander etter Elias i sitt gjemme og kan gi fyldigere ære til Elias Dyrland?
 
Daværende formann i styret i Museet i Haugesund, Carl Magne Rønnevig, har i sitt minneord om  Elias Dyrland  i Haugesunds Avis i 1934 tegnet et bilde av hvilken enestående mann som her var gått bort ... og Rønnevig mer enn antyder at Museet i  Haugesund burde hatt en en egen "Dyrland-avdeling". Så viktig var Elias Dyrland for at gjenstander på Karmøy og på Haugalandet forble i lokale museum og ikke havnet hos "oppkjøpere" som trålet distriktene her i begynnelsen av 1900-tallet.
 
Det anbefales å lese det gripende minneordet Carl Magne Rønnevig skrev i 1934 (se Kilde).
Da får man et bilde av personen Elias Dyrland. 
Og kanskje burde Museet i Haugesund markere sin samling av "Dyrland-objekter" med et opptrykk av dette minneordet
- Det ville glede dagens Dyrlands-bygd og det ville markere Elias Dyrland sin innsats for museumsarbeidet på Haugalandet.


Skudeneshavn 13. desember 2021

Jan Marton Jensen

 

Kilde:

Haugalandmuseet 30. oktober 2015:"Tormod Torfæus seng"
 
Sigurd Jakobsen: "Karmøy-Museet"
Årshefte for Haugesund Museum 1935-1945

Tormod Torfæus på Store norske leksikon : https://snl.no/Tormod_Torf%C3%A6us

Tormod Torfæus på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Tormod_Torf%C3%A6us

Marit Synnøve Vea om Tormod Torfæus på "Avaldsnes.info":
https://avaldsnes.info/forskning/tormod-torfaeus/
 

C. Magne Rønnevig, formann i styret i haugesund Museum
23. mars 1934 i Haugesunds Avis: Minneord Elias Dyrland
 
32 gjenstander i oktober 2021, 42 i desember 2021
Gjenstander på Haugalandmuseet merket "Dyrland": Lenke