8. mai 2021

Odd M Olsen: I Søragadå .... og på Jæren i 1943

Odd M Olsen reparerer vannrør i Søragadå
Odd M. Olsen i Søragadå
Dette bildet oversendte Odd M Olsen (1926-2014) den 3. april 2014.
Dette var bare 3,5 måned før han døde den 18. juli 2014.
Odd sendte bildet med følgende tekst:
"Bildet er fra Søregt der jeg hadde utskifting av 2 vannledninger, og tredde plastikkledning opp gjennem en galvanisert vannledning innstøpt i trappene til Havnefjellet, for å spare støping, fikk ingen klage for at vi stengte vegen, mens vi arbeidet".
 
Odd M Olsen, opprinnelig fra Stavanger, kom til Skudeneshavn i 1948, og etablerte etterhvert rørleggerforretning her.
Som pensjonist var han medlem av Seniornett Skudenes og interesserte seg bl.a. for slektsforskning og lokalhistorie.
 
Og så viste det seg i samtaler med ham at han satt på en selvopplevd historie ... og som ikke var formidlet: 
I ungdommen hadde hadde han under 2. verdenskrig vært tvangsutskrevet til grøftegraving på Jæren.
Etter mange oppfordringer satte Odd  seg ned og skrev denne selvopplevde okkupasjonshistorien.
Og det ble en omfattende historie han formidlet.

Odd M Olsen på Jæren i 1943
Her er det han skrev i april 2014:
Odd M Olsen sin historie     Del av side 1 av 15 

 
"Tvangsutskrivelse på Jæren i verdenskrigen, året 1943."  (Se aktiv lenke under Kilde)
"Det er Odd Magne Olsen som forteller"
 
"Dette er en opplevelse som jeg hadde i krigen, da jeg blev utskrevet til å arbeide for Tyske Wehrmacht. Vi skulle grave grøfter og lage murer for å hindre alierte styrker i å angripe fra jærstrendene. Jeg arbeidet i den tid som maskinstiller på blikktrykkeriet i Stavanger. 
 
Min arbeidskamerat, Torleif Pedersen, og jeg, ble ved loddtrekning tatt ut som avløsere for to som hadde vært ute i 3 måneder. Vi tok toget til Bryne, og spaserte til Orre. Der ble vi innkvartert på Pollestads skole. Vi var 11 som delte rom, deriblant 3 skolekamerater. Vi var alle bare 17 år."
 
Slik innleder Odd M sin detaljerte historie på 15 sider om opplevelsene som tvangsutskrevet ungdom.
Han beskriver alvoret ... men også gleder og ikke minst samholdet i arbeidsgjengen.
Artig er det å lese om da Odd M skulle hente en arbeidshest hos en lokal bonde ... og så ble han værende hos bonden: 
"Der var jeg til jeg blev oppdaget etter 3 uker."
 - Odd hadde tatt med seg kortet som markerte fravær.
 
Arbeidet som skulle utføres var omfattende. 
Dype grøfter og høye steingarder skulle stoppe alliert invasjon:
Odd M skriver:
"Det skulle graves grøfter på 5 meter brede, og 3 meter dype
Der det ikke var dybde skulle det mures steingard på 3 meters høyde. Se bilde. 
Det ble gravd fra 3 meter og skrå mot muren 1,5 meter. 
Vi hadde ikke motorkraft. Det eneste vi hadde var steinbukker.
I grøften stod vi 4 mann på rekke og skuflet massene 1 meter hver til topps. Bilde
under til venstre viser et snitt av grøften under en pause. Det ble mange pauser."
  
Og så legger Odd M inn i beretningen sin flere bilder som viser arbeidsgjengen og de dype grøftene der han selv er avbildet.

Odd skriver også inngående om brakkelivet og det man gjorde på "fritiden".
For disse arbeidsgjengene hadde litt av hvert av aktiviteter. Det ble laget egen avis og arrangert fester med revyer der tenkte telegrammer ble lest opp.
 - Alt dette har Odd M dokumentert ved å ta med sangene og avisene i fortellingen sin.

Med historien sin har Odd M beskrevet hva som kan skje ungdommen når en okkupasjonsmakt krever tvungen arbeidsinnsats. Og så viser han også hvordan de utskrevne likevel har et samhold og sin egen motivasjonsvirksomhet og driver med det sin stille motstand.

Om dette skulle historikere skrive mer ... og da har Odd M gitt sitt viktige bidrag til det som skjedde på Jæren.
Motstandskamp under okkupasjon er mangesidig og tvangsutskriving av sivile er alvorlige brudd på krigens lover.
 
På åpningsbildet øverst er Odd M i gang med grøftegraving igjen.
Men denne gang kun med ca 75 cm dybde  ... og hjemme i Søragadå.
Er det rart han smiler og er førnøyd?

Dette blogginnlegget skrives 8. mai  ... Norges frihetsdag.
Vi har året 2021 ... men fortsatt er fortellinger slik Odd M Olsen har bidratt med viktige for å forstå
okkupasjonen 1940-1945 ... og hva frihet virkelig betyr.


Skudeneshavn  8. mai 2021
Jan Marton Jensen


Kilde:
2014  Odd M Olsen skriver om sine opplevelser under krigen
"Tvangsutskrivelse på Jæren i verdenskrigen året 1943" 

   

4. mai 2021

Sydamer minnes i "Marthas Minnebok" - Og litt lokal syhistorie


17 sydamer hos "Fjelland & Hustoft" (ev. "Fjelland & Fjelland") i Haugesund omkring 1940
Kilde: Album etter Kristofa Johannesen Sandhåland             Fotoeier: Jan Marton Jensen


Dette bildet av 17 sydamer er tatt i Haugesund en gang i årene omkring 1940.
Vi er midt i Haraldsgata og disse 17 sydamene er ansatt i konfeksjonsbedriften "Fjelland & Hustoft" ev. "Fjelland & Fjelland". Vi er i Haraldsgt. 156 ev. 142

Her følger mer informasjon om disse to kjente bedriftene i Haugesunds konfeksjonshistorie:
Signe Andersdtr. Fjelland (1890-1970) fra gården Fjelland på Halsnøy startet opp i Haugesund i 1926. Hun gikk i kompaniskap med Berta Johannesdtr. Hustoft (1895- 1985 ) fra garden Hustoft i Vats. "Fjelland & Hustoft" var en kjent konfeksjonsbedrift i Haugesund fra 1926 med tilholdssted i Haraldsgt. 156, på hjørnet mot Torgbakken.
Fra 26. mars 1940 ble firmaet "Fjelland & Hustoft" delt. Signe Fjelland fortsatte i Haraldsgt. 156 , mens "Fjelland & Fjelland" flyttet til Haraldsgt. 142, på hjørnet med Kaigt. - Det spesielle navnemessig her er at Berta Hustoft i 1936 ble gift med Johannes Fjelland ... og det var mann og kone som da var "Fjelland & Fjelland".
 
Fjelland & Hustoft og Fjelland & Fjelland hadde mange ansatte og var en viktig del av konfeksjonsbyen Haugesund i mange år. De annonserte flittig i avisene ... konkurransen om kundenes oppmerksomhet var hard.
- Under Kilde ligger utgang til annonser og mer informasjon. Disse er det vel verd å slå opp i ... annonsene viser hvor mye man averterte gitt den konkurranse det var i bransjen og hvordan man informerte kundene om tilbud.


Martha Johannesen g. Sævik (1900-1974)


To av damene som er på bildet er mine tanter, Martha Johannesen Sandhåland (1900-1974) og Kristofa Johannesen Sandhåland (1903-1989). - Martha står bakerst, nr 2 fra venstre, Kristofa foran i midten nr 4 fra venstre. - En tredje tante, Ragna Johannesen Såndhåland (1908-1989), jobbet også her i flere år ... men hun er ikke med på bildet.

Det spesielle er at etter Martha er der en minnebok fra denne tiden da hun og søstrene jobbet her i Haugesund.
I minneboken er der skrevet inn 36 minner, flere av minnene er skrevet "På Systuen".
Det første minnet er  datert 30. november 1937 .... det siste 14. mai 1942.

 

Så her har vi en 5-årsbolk der voksne sydamer har skrevet minne-hilsener til Martha. - Mange av minnene er fra sykollegaer fra sørvest-Karmøy.

I minnene er der både visdomsord og ord på snei, som dette minnet fra mars 1939:
"Du Martha du er så øm,

du steker pannekaker og syr vaffelsøm." 

Minne til Martha 6. mars 1939 
 Og på siste side, underskrevet av "ein skrue" i 1938:
"Helsing frå ein skrue som står på skrå":
 
"Jeg er så glad, så hjerteglad!
Derfor skriver jeg på siste blad!
Bed meg om å dikta, så blir det tynt!
Dra grisen i halen, så får du et grynt!
Når strilabuen kjem flirande ...
Då er det fiskje! Då er det fiskje!!!"
 
 
Litt erting av Martha er det også ... at hun var gifteklar, som i dette minnet:
"Hun Martha hun er ikke så ty,
hun flirter med herrer og lærer damer å sy." 
 
- Martha ble gift 14.mai 1943 med David Sævik fra Vea.
 
I Marthas minnebok er det som nevnt 36 minner.
Utgang til en liste over de som skrev ligger under Kilde
- Den som finner sitt opphav her kan ta kontakt og få mer info. 

Martha hadde også systue i Skudeneshavn i Søragadå 28. Da losjerte hun hos den eldre søsteren Bertha Marie g. Berdinesen (1897-1972), i Rekkeveien. - Når dette har vært er noe usikkert.

Den tre år yngre søsteren Kristofa var sydame for folk på Sandhåland ... men også med kunder lenger borte fra.

Kristofas sybok med to kunders "vitale mål"  Bok eies av Jan M Jensen
 

Hun hadde en noteringsbok ... der er det 118 navn ... alle med de 9 "vitale mål" som var nødvendige for å få korrekt passform og lengde på det ferdige produkt. 

Her er det Kristine Vedø, som hadde forretning i Rekkje på Vea, og Kari Synnøve Kvilhaug fra Åkrehamn, som er kundene.


Sying ga arbeid til mange kvinner på denne tiden.
Mange vokste opp med kjennskap til symaskin  ... og i Haugesund var det i 1930-årene en stor virksomhet innen manufaktur, produksjon og handel. En av de som fikk opplæring hos Fjelland & Fjelland var Gjertrud Knutsen. Hun tok lærdommen hjem til Åkrehamn og hadde butikk i sentrum der i mange år med stor kundemasse fra hele distriktet.

I mange år var sying et yrke kvinner kunne ta opp for å tjene til livets opphold.
Man hadde kanskje lærdommen med seg fra oppveksten, fra mor og bestemor, og behovet for arbeidskraft i konfeksjonsindustrien utover på 1900-tallet ble stort ... ref Haugesund i perioden 1930 og utover til 1960-70.

Nå har sying i mange år vært flyttet ut til lavtlønnsland som Bangladesh, med  tvilsomme arbeidsforhold og lave lønninger. Og klær er noe man kjøper i butikk og etterhvert kaster fordi man har overflod.

For strikking er det kommet en renessanse ... nå strikkes det i alle aldersgrupper i Norge.
Og tilbud på garn og mønstre er stor ... strikking er blitt mote.
Kanskje det samme kunne skje med sying? ... Ihvertfall omsying og gjenbruk ...

I Hgsd Avis 16. juli 2020 forteller Lubna Fakhri, opprinnelig fra Syria,  at hun har startet "Gullnål systue" i sentrum i Haugesund..
Og drømmer om få 15 ansatte ... slik hun hadde det i Syria.
Kanskje Lubna Fakhri skulle få så mange oppdrag at hun kan gjenskape lokal syvirksomhet?

For det er ofte "innvandrere" som Signe fra Halsnøy og Berta fra Vats, som er driftige og ser muligheter.
Slik som Lubna fra Syria nå gjør det.


Skudeneshavn  4. mai 2021

Jan Marton Jensen

Kilde og mer informasjon her:
 
Lenke til annonser  og informasjon i Haugesunds Avis i perioden for Marthas Minnebok:
"Fjelland & Hustoft og "Fjelland & Fjelland" - Noen annonser i Hgsd Avis 1938-1942
 
Marthas minnebok - Hvem skrev i minneboken?
Lenke til navn på de 36 som har skrevet i Marthas Minnebok:
 
Lenke til album med noen bilder fra minneboken: Album Marthas Minnebok 1937-1942
 
Artikkel om minnebøker på Wikipedia her: Minnebok
 
Alf Berdinesen
 

Haraldsgt  i 1934.  Fjelland & Hustoft i Haraldsgt 156 til venstre i bildet
https://digitaltmuseum.no/021018420890/haraldsgata-sett-mot-nord-1934

Hgsd Avis 16. juli 2020
https://www.h-avis.no/provde-flere-jobber-men-dromte-seg-tilbake-til-skredderyrket-na-har-hun-startet-egen-systue/s/5-62-1009609