Viser innlegg med etiketten Haugesund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Haugesund. Vis alle innlegg

10. april 2025

Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen

 "Rolf"    Foto: A. Brundtland Haugesund   Eier: Synøve Weel Gjesdal
Innledning
Her er en liten gutt kalt "Rolf" fra Skudeneshavn fotografert av fotograf "A. Brundtland, Haugesund".
Hvem er Rolf? Når var det? 
Og hvem var fotograf A. Brundtland?
Kan dette visittkortbildet av Rolf kaste lys over fotografhistorien for Haugesund og Skudeneshavn?

Gutten er angitt som Rolf av Synøve Weel Gjesdal, det er fra en samling i hennes eie dette visittkortbildet er hentet.
Rolf er Rolf Kron Hansen, født 26. februar 1903, far er O.C. Hansen og mor er Lovise Bertine f. Slåttebræk.
Vi kommer tilbake til dette bildet i avslutningen av dette blogginnlegget.
Men først må vi se nærmere på fotografen ...
 
Fotograf Alfred Brundtland
Det er Alfred Brundtland (1877-1919) vi skal bli bedre kjent med.
Og vi kommer med ny kunnskap om ham som fotograf, som kan utfylle de offisielle fotografregistrene i Norge.
I følge registrene var Brundtland aktiv fotograf i Haugesund fra 1901 og i Bergen fra 1907 til 1916. 
Vi vet mest om Brundtland i Bergen, der han var født. Her ble han en av de store fotografene fra 1907 av.
Da hans atelier og fotobutikk brant i 1916 valgte han å avslutte virksomheten som fotograf. Da hadde han 20 ansatte, det sier noe om hvor omfattende hans fotografvirksomhet var i Bergen.
Etter brannen i 1916 gikk han inn i firmaet Kersbergen, men døde bare 42 år gammel i 1919.
I dødsannonsen er han oppgitt med tittel som "Direktør".

Alfred Brundtland som fotograf på Karmøy og i Haugesund FØR år 1900
Brundtland var altså en av de største fotografene i Bergen fra 1907 av.
Men han valgte å ha sin tidlige fotovirksomhet på Karmøy og i Haugesund.
Ved folketellingen i år 1900 er han som 23-åring talt i Bergen, men er der oppgitt å være "midlertidig tilstede."
Det oppgis: "Sedvanlig bosted": "Haugesund", se Kilde.
 
Og på Karmøy vet vi at Brundtland  fotograferte FØR år 1900.
Telefonarbeidere på Karmøy  ca 1895-1900    Foto: A Brundtland
Fotoeier: Hardanger og Voss Museum
 
Da må vi til telefonhistorien ... linjene over Karmøy fra Haugesund ble bygget 1898-1899. 
Innvielse av ferdige linjer var 2. desember 1899.
I Skudeneshavn ble abonnentene koblet til 1. februar 1900. Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.
 
Arbeidsgjengen som bygget telefonlinjene på Karmøy er fotografert av Alfred Brundtland, da er han rundt 22 år gammel.
To bilder av gjengen er lagt ut av Hardanger og Voss museum, se Kilde.
Her vises disse bildene, der arbeidsgjengen på 19 har stilt seg opp og også dresset seg opp for fotografen:
 
Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Fotoeier Hardanger og Voss Museum oppgir som "Sikkert" at  Alfred Brundtland var fotografen her. Tre av de avbildede kommer fra indre Hardanger og har donert sine bilder til museet. 

Fotograf Brundtland annonserer i Haugesund
Som nevnt viser folketellingen i år 1900 at Brundtland da hadde "sedvanlig bosted" i Haugesund.
Fotograf Brundtland   
Første side i Karmsundsposten 11. mai 1901

Og her velger "Fotograf Brundtland" å slå til med iøynefallende avisannonser, den første her er datert 11. mai i 1901 i Karmsundsposten:
På første side har han der den aller største annonsen. Her skulle det satses, ingen skulle være i tvil om at her var det en ny fotograf som ville inn på markedet.
Brundtland tilbyr:
- "6 Fotografier for Kr 2.00"
- "Obs. Kun 1ste Klasses Arbeide leveres. Obs."
- "Atelieret holdes aabent hver Søndag fra Kl. 5 Eftermdg."

Tydeligvis har Brundtland fotografert i Haugesund siden 15. februar, men det er fra 11. mai 1901 vi finner annonser som dette. Det må være ut fra disse annonsene at fotografregistrene angir at Brundtland opererte i Haugesund fra 1901 av. Nå vet vi at han var aktiv på Haugalandet et par år før dette.
Vi ser også at han opererer fra "Fotograf Andersens Hus", nord i Strandgt." Og videre at Brundtland tar opp etterbestilling av det "Frk Baarsen" har fotografert.
Fotograf Andersen (1847-) er Lars Andersen(Anderson), som hadde atelier i Haugesund fra 1887. Frk Baarsen er Barbara Baarsen g. Bostrøm (1875-1943) som var virksom i Haugsund i 1899, før hun reiste til Vesterålen, Meløy og Mo i Rana, se Kilde. Både Andersen og Baarsen var født i Bergen.

Ole Børseth og Oluf Risøen  
Foto: A. Brundtland
Det er ikke godt å si hvor mange som fotograferte seg hos Brundtland i Haugesund. Haugalandmuseet har lagt ut 7 bilder, se Kilde. Her er et av disse. Vi ser Ole Børseth og Oluf Risøen som skuespillere.
Et annet bilde er av en teatergruppe i Haugesund. Her er 11 personer navngitt, og de har valgt Brundtland til å fotografere seg.
Tidsdangivelsen er satt til ca 1903.

Brundtland fortsetter med 5 slike avisannonser, til den 4. juni 1901... så er det stopp.
Hva skjedde?
Det vi VET med sikkerhet er:
- Alfred Brundtland giftet seg i 1902 med Augusta, også fra Bergen.
- De fikk sønnen Bjarne den 17. februar 1903, han er født i Haugesund
Og så skjer det uventede:
- Fotograf Brundtland, med Augusta og Bjarne flytter til Skudeneshavn den 20. november 1903.

Alfred Brundtland i Skudeneshavn 1903-1904
Her bor den lille familien i 9 måneder, til august 1904, da melder han flytting igjen, denne gang tilbake til Bergen, se Kilde: "Lensmannsregister 1901-1943 for Skudeneshavn".
Sønn nr to er født i Bergen i juni 1905. De tre neste barn er også født i Bergen i 1906, 1908 og 1912.

Hvorfor reiste fotograf Brundtland fra Haugesund?
Rimeligvis fordi konkurransen i Haugesund mellom fotografene der var stor på denne tiden. Brundtland kan ikke ha hatt nok utbytte av sin kostbare annonsering. Og skulle han brødfø en kommende familie måtte han se etter et annet sted der han kunne få en større fotografisk posisjon enn i Haugesund.
 
Hvorfor reiste Fotograf Brundtland til Skudeneshavn?
Skudeneshavn er et lite sted, men Brundtland må ha trodd at her kunne han få en hovedrolle som fotograf.
Den lokale atelierfotografen var O.C.Hansen siden 1895, men han hadde viktigere ting å ta seg av, og Brundtland må ha tenkt at det da var en ledig plass for ham som fotograf. 
Den tiltenkte arvtaker som atelierfotograf var O. C. Hansen sin eldste datter: Hanna Hansen g. Birkelund (1880-1969)
Hun var aktiv som fotograf i 1901, men brøt av og reiste til Hamar og tok lærerutdannelse der.

Brundtland må ha visst at Hanna hadde reist.
Likeledes har han nok visst at den danske fotograf Emil Dinesen hadde vært i Skudeneshavn i år 1900 og 1902, og at også Dinesen hadde reist fra Skudeneshavn til Tyskland i september 1902.

Men det Brundtland ikke hadde skjønt var at Dinesen før han reiste hadde lært opp Ketura Jacobsen i fotograffaget.
Ketura har selv oppgitt at hun "ble opplært av Dinesen i Skudeneshavn, og læretiden var ca et år". Videre oppgir Ketura at hun hadde ... "dessuten 1 maaneders kursus i Kjøbenhavn" ... man tror dette har vært hos den kjente hoffotograf Peter Elfelt. Se Kilde: Haugalendingen 2015-2016 - "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn".

Ketura var faglig dyktig, og Dinesen har nok pekt på henne som verdig arvtaker overfor O. C. Hansen.
Så Brundtland må ha konkludert mens han bodde i Skudeneshavn at i en konkurranseutsatt bransje måtte han ha en bedre faglig plattform.
Han rakk ikke opp mot Ketura faglig, og derfor melder han 27. august 1904 flytting til Bergen.
Det er derfor ikke uventet at Susanne Bonge i fagboken om eldre fotografer skriver om Brundtland:
"I 1907 begynte han i Hulda Bentzens lokale i Smaastrandgd. 4 i Bergen etter å ha gått i lære forskjellige steder."

Alfred Brundtland i Bergen
Fra Skudeneshavn til Bergen høsten 1904 for å gå i lære.
Og tydeligvis har Brundtland tatt opplæringen alvorlig, for det går lang tid før han annonserer som "fotograf" igjen.

16. jan 1907 Bergens Arbeiderblad
Om opplæringen angir Ragna Sollied i 1967, se Kilde, side 32:
"Etter 3 år på teknisk skole ble han læregutt hos Norland, og arbeidet der både som operatør og retusjør, og har også arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger østpå".
Samtidsinformasjon om opplæring er i 1914  gitt av O.W. Fasting, se Kilde:  Fasting angir: "Ved den tekniske skole studerede han chemi i 3 semestre for at faa et vitenskabelig grunnlag for sin uddannelse, som fotograf. Han arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger på østlandet. Efter han begynte sin forretning fortsatte han sine studier i Sverige, Danmark og Tyskland, i hvilket land han især søgte at komme ind i alle fagets specialiteter."

Brundtland har virkelig tatt alvorlig erfaringen fra Skudeneshavn, at han måtte bedre sin faglige kompetanse.
Han har tatt kjemi-utdannelse og gått gradene, både i Bergen og på Østlandet, hos etablerte fotografer, som retusjør og som assistent. Slik har han skaffet seg den plattform av trygghet man må ha for en stor-satsing innen fotofaget som Brundtland gjorde i mai 1907.

Mht assistenter, i Bergen er der på denne tiden så mange som "assisterer" fotografene at de har dannet en egen forening: Fotografassistent-Foreningen.
Og det er her vi finner Brundtland som gir "Velvillig Assistanse" i januar 1907 da "Fotografassistent-Foreningen" inviterer til møte med underholdning og dans.

Senere samme år, i november 1907, deltar Brundtland under "Maalmarknaden i Bjørgvin 1907".
Da er en av programpostene : "Hr Fotograf Brundtland fortel skrønor".

Brundtland har tydeligvis hatt mange talenter.
Og så har han sikkert forstått at det å bli kjent som en likandes kar, det var positivt for fotografyrket hans.

Alfred Brundtland 1914
For nå, fra 10. mai 1907, er Brundtland klar som "Fotograf Brundtland", og slår til med omfattende annonsering i Bergensavisene, i kjent stil, slik han hadde gjort det i Haugesund.

Han annonserer også i lokalavisene rundt Bergen.
Mange av hans bilder på Digitalt Museum er fra Voss og Hardanger, se Kilde.  

I løpet av knappe 10 år opparbeider Brundtland seg til en av de største fotografene i Bergen.
I 1910 hadde han enerett på fotografering ved Bergensutstillingen det året.
Og da utgir han en egen billedbok:
"Bergen - Fotografier 1910", se Kilde.

Nedenfor her er annonsen fra 10. mai 1907, da "Fotograf Brundtland" melder at nå har han åpnet "Atelier for moderne Fotografi".

Og det er ikke lite han har å tilby, som annonsen viser.
Her spares det ikke på konfekten, til og med malerier fotograferes,  "efter den mest fuldkomne Methode":

10. mai 1907      Annonse i Bergens Tidende

31. august 1907      Annonse i "Arbeidet"
Om det regner i Bergen, intet problem, da går man til fotograf Brundtland:
"Trods al Regn, blir man altid fornøiet med sit Fotografi hos Brundtland."

Og fortsatt er fotografering en søndagsjobb.
Han har åpent "Søndage fra Kl. 5."
Fotografering skal være høytid, man går til fotografen oppdresset og fin.
 
Vi vet at Brundtland fulgte opp sitt faglige nivå også etter at han hadde åpnet fotobutikken sin. Det nevnes at han tok studieturer til både Sverige og Danmark, og ikke minst til Tyskland. - Her skulle det følges med i tiden om hva som rørte seg i fotofaget i Europa.
  
Slik gikk innpå 10 år.
Da kom den store brannen i Bergen i 1916 som forandret alt, se Kilde.
 
Bybrannen i Bergen 1916
Vi vet at opphøret av Brundtlands fotovirksomhet var pga av denne brannen.
Lokalhistoriewiki:
"Forretningen opphørte 3. mars 1916, hvoretter han gikk over i et interesseselskap for Kersbergens rørhandel på Bryggen."

"Branden i Bergen"   Oppslag i avisa "1ste Mai" den 17. januar 1916   Utsnitt
Her ser vi oppslaget i Stavangeravisa "1ste Mai" på mandagen den 17. januar 1916.
Da hadde brannen gjennom helgen 15.-16. januar 1916 ødelagt store deler av Bergen sentrum, og også atelieret til Brundtland, alt var ødelagt.

Brundtland  må ha tenkt grundig gjennom hva han nå i en alder av 39 skulle gjøre.
Atelierfotografering skulle snart være over toppen, dette kan Brundtland ha følt.
Og etter en slik totalbrann var det lett å se at ved gjenoppbyggingen ville det være stort behov for innsatsvarer til bygg, herunder rør.
Så Brundtland forlot fotografyrket og gikk inn i rørgrossistfirmaet Kersbergen.

Avslutning
Fotograferte Brundtland de 9 månedene han bodde i Skudeneshavn fra november 1903 til august 1904?
Det vet vi ikke, og det er ikke kjent at han har hatt visittkortbilder med stedsangivelse Skudeneshavn.
Åpningsbildet av Rolf fra Skudeneshavn øverst angir "A. Brundtland Haugesund".
Rolf er født 26. februar 1903. Hvis han på bildet er yngre enn 9 måneder, da er vi tidsmessig i den tid Brundtland fortsatt bodde i Haugesund.

Det er dukket opp 7 slike visittkortbilder ved skanning av lokale album fra Skudenes der Brundtland er fotograf. Dette er samme antall bilder Haugalandmuseet har lagt ut fra Haugesund, se Kilde. 
 
Visittkortbildene fra Skudenes er fra samlinger fra tre familier, to i Skudeneshavn og en fra Sandhåland. Flest bilder er fra O. C. Hansens familie.

Så Brundtland har hatt gleden av kunder her sørfra.
Men mest har hans opphold i Skudeneshavn gjort det klar for Brundtland at han måtte forbedre sitt faglige nivå før han kunne satse og bli en virkelig framgangsrik fotograf. 

Det tok han alvorlig, og da var nok Bergen det beste stedsvalget for Alfred Brundtland.



 
Skudeneshavn    10. april 2025

Jan Marton Jensen

PS:
11. april 2025
Dette blogginnlegget om fotograf Alfred Brundtland er sendt til Haugalandmuseet.
Der har konservator allerede ajourført Fotografregisteret med ny informasjon som fremkommer her.
Således er nå angitt at Brundtland fotograferte i 1898-1899 telefonarbeidere på Karmøy.
Og at fotograf Brundtland med sin familie i en periode i 1903-1904 bodde i Skudeneshavn.
 


https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Barbara_Baarsen_Bostr%C3%B8m

1967
Nasjonalbiblioteket
Ragna Sollied
"Eldre bergenske fotografer" - Alfred Brundtland  side 14-15 / 32-34
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090924006?page=31
 
Alfred Brundtland i Fotografregisteret  NB: 11.april ajourført med informasjon fra dette blogginnlegget
https://kulturnav.org/e221974e-dced-437f-8ad8-8a79ab4e6dbf

Barbara Baarsen Bostrøm i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/3d4bf549-756f-4447-beac-e2bf1376bfb8

Lars Andersen (Anderson) i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/f60a69a2-02cd-4cb2-8185-28c7fbfa7787

1900
Alfred Brundtland i folketelling år 1900
"Sedvanlig bosted": Haugesund
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335044000
 
Nov 1903-Aug 1904
Brundtland med familie i Skudenshavn  Nov 1903- Aug 1904
Lensmannsregister for Skudeneshavn 1901-1943, nr 64
https://media.digitalarkivet.no/view/67086/19

1914
O.W. Fasting
 "Norges Handel-Sjøfart og Industri  i  Tekst og Billeder, Bergen"
Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder - Universitetsbiblioteket i Bergen
Side184 her om A Brundtland som PDF-fil:
https://drive.google.com/file/d/1cQYB3v3OA6eqkAwuGDGGWfSIM5TlWHMw/view?usp=sharing
 
Skudenesbilder
Album med visittkortbilder fra samlinger i Skudenes
https://goo.gl/photos/KYQCdLnbgGAsAHKw5


Marcus-basen Universitetet i Bergern
149 treff
Mange fra Bergensutstillingen i 1910
https://marcus.uib.no/instance/person/c9331ec6-2b12-4151-8d1b-0988dc56199b

1910
Nasjonalbiblioteket
A. Brundtland
"Bergen - Fotografier 1910"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041648048
 
Digitalt Museum 
 
Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy  
 
2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"
 
 


31. januar 2024

Fotohistorie: O. Olvik

To sammenstilte bilder fra Lahammer, antatt 1898      Foto: O. Olvik

Innledning
Åpningbildet her er tatt av fotograf Ole Olvik (1858-1924). Året er temmelig sikkert 1898, det kan lokalkjente fastlå ved studie av "byggestatus" for hus som er på bildet.

Ole Olvik      Kilde: Digitalt Museum
Bildet fremstår som et "panoramabilde", men er egentlig to adskilte bilder. Men disse ligger motivmessig slik at de kan sammenstilles slik det her er gjort av Dag Einar Alfsen/ Torbjørn Vikre. - Og med dette har vi et vidsyn fra 1898 over bebyggelsen på Lahammer og videre innover mot Skudeneshavn. 

At fotografen er Ole Olvik, det fremgår innpreget nederst til høyre i bildet.
O. Olvik, som han kalte seg, er født i "Bjørnør" i 1858.
Dette er en tidligere kommune på Fosen-halvøya i Trøndelag.
Olvik døde i 1924 på Stord.
Hans livsvirke er sterkt knyttet til Haugesund, dit kom han allerede i 1892 , men fra 1908 drar han til Stord.
Vi gir ham 16 år i Haugesund og 16 år på Stord.
Og begge steder har han satt sitt preg på disse lokalsamfunnene.

Allsidige Olvik
For i O. Olvik møter vi en helt spesiell, spennende og allsidig person. Om ham kan vi bruke stikkord som:
- Studerte hos professor Kneipp i Tyskland
- Fotograf  i Haugesund
- Oppfinner: Bygger eget fotoapparat "Karmos Kamera" i 1902
- Oppfinner: Patent på sko med luft i sålen 1893
- Medeier i Såpefabrikk i Stavanger 1896
- Medutgiver av "Norsk Industritidende" i Stavanger 1896
- Politiker i Haugesund fra 1899
- Naturlege, men anklaget for "Kvaksalveri"
- Vaksinemotstander
- Kokebokforfatter
- Grunnlegger av Furuly Helseheim på Stord

" Se hid!"    Haugesunderen 12. juli 1892


Det er som fotograf  O. Olvik kommer til Skudeneshavn og Lahammer i 1898. Han kommer fra Haugesund, der han hadde vært etablert fotograf siden 1892, se hans annonse "Se hid" i "Haugesunderen av 12. juli: "Mit atelier er i herr fotograf Henriksens gaard ved siden av bedehuset."

O. Olvik annonserte flittig i Haugesunds-avisene i årene deretter.

Haugesunderen 16. nov 1898

Av annonsen fra 1898 ser vi at Olviks daværende fokus er "Stereoscopbilleder".
Fotografer har alltid vært opptatt av vidsyn (panorama) og dybdesyn (3D). Og har jobbet med teknikker for å få slikt til.
Til dybde kan brukes "stereo-effekt".
Det norske akademis ordbok angir:
"Stereoskop: Optisk instrument som gjengir et dobbeltbilde som enkeltbilde med dybdevirkning.
Stereoskop hadde man hatt i bruk allerede fra før 1850, se under Kilde artikler fra Preus Museum og fra Lisabet Risa.

Panoramabilder, "vidsynbilder" har jeg skrevet om tidligere i denne bloggen.
Se innlegget om R.P. Thu fra juli 2023, lenke nederst under Kilde.
"Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"

Hva Ole Olvik har tenkt med sine to bilder fra Lahammer i 1898 er ikke godt å vite.
Disse har havnet hos to forskjellige eiere i Skudeneshavn, og det var årvåkenhet hos Dag Einar Alfsen og Torbjørn Vikre som så at disse kunne stilles ved siden av hverandre og utgjøre et panoramabilde.
Kanskje Ole Olvik hadde lignende planer?
Han fikk "Hederlig omtale" ved utstilling i Bergen i nettopp 1898 for sitt "Kopierapparat".

Ole Olvik blir Naturlege
I 1906 fant Olvik ut at han måtte supplere sine tidlige studier hos professor Kneipp med naturlege-studier i Berlin.
Ragnar Skeidsvoll i sin bok "Naturlækjaren O. Olvik" fra 1929, se Kilde, skriver side 36 ff:
"Etter eigen hug og etter tilraading fraa mange, reiste Olvik i 1906 til naturlækjarskulen i Berlin. Han var daa komen upp i aari alt, burtimot dei 50. "Die Fachschule für Naturheilkunde" varte i 1½ år".

Hjemme i Haugesund praktiserer nå Olvik som naturlege, og får mange pasienter.
Historiene om Olvik sine helsebringende ferdigheter er mange, men de skaffer ham også anklager om kvakksalveri, og det blir det rettsaker av. I Skeidsvoll sin bok er mye informasjon om dette.
Olvik sin markerte vaksinemotstand skapte også mye oppmerksomhet og diskusjon i tiden.
Under Kilde er en egen artikkel om dette av Ole Dalhaug.

Furuly Helseheim på Stord    Foto: Mittet
Ole Olvik drar til Stord
Etter 16 år i Haugesund brøt Ole Olvik tvert av og reiste til Stord, der han grunnla Furuly Helseheim med 32 sengeplasser i 1908. - Dette er senere blitt "Stord Sjukehus - Fonna".

Om behandlingen på Furuly skriver Ove Oldervoll i Bergens Tidende i 2003, se Kilde:
"Helse i kvart bad"
"Bading høyrer ikkje berre sommaren og sjøen til. Naturlækjar Ole Olvik skreiv også ut regnbad og solbad, luftbad og snøbad. Alt i den gode helse si teneste."
Her nevnes bading i alle varianter: Vannbading, luftbading, snøbading, sjøbading og nakenbading.

Som nevnt studerte Olvik hos professor Sebastian Kneipp i
O. Olviks kokebok      Eier: Eli K Jensen
Tyskland ....  ja, det er han med Kneipp-brødet.
Der lærte han også om "vannbad", om vannets helsebringende virkning.
Og så studerte han til naturlege i Berlin.

Men da han valgte å bli forfatter, så er det kokebok han utgir:
"Naturlægens kokebok" ble publisert i 1912, og kom i flere opplag. - Her er utgaven fra 1916, trykket som 2.opplag i 7.000 eksemplarer:
"O. Olvik: Naturlægens kokebok - Mat som ernæring og medicin"- "2det oplag, 7de tusen, 1916 Lunde & Co's Forlag, Bergen".

Og fortsatt er Ole Olvik mat-aktuell på Stord:
Sunnhordland Museum skriver i 2019 på Facebook om lokal mat, se Kilde, der ligger oppskriftene:

"Luke 2: Furulysalat og Olvikbrød
To kjende matrettar men kva var opphavet?
O. Olvik var grunnleggjaren av Furuly Helseheim i 1908 med 32 senger. Dette vart forløparen til Stord sjukehus, som vart bygd på same tomta og opna i 1970. Me finn enno det gamle trehuset der som fortel at staden har ei eldre historie. I fylje doktor Olvik hadde kosthaldet ei stor rolle i pasientens helbred." 

Avslutning
Som nevnt døde Ole Olvik i 1924 på Stord.
Gitt hans liv og virke er det ikke overraskende at han i 1922 grunnla losje "Klippen" der.
En annderledes losje som Richard Johan Natvik skriver om, se Kilde:
"Den teosofiske losjen "Klippen" - Alternativ religiøsitet i Leirvik på Stord på 1920-talet"
Natvik skriver innledningsvis (artikkelen er på norsk, sammendraget (Abstract) er på engelsk):
"Abstract
In May 1922, a new theosophical lodge was founded in Leirvik, a small town on the west coast of Norway, by local members of the Norwegian Theosophical Society. 
The lodge was headed by the at the time famous Ole Olvik, natural healer and founder of the equally famous sanatorium Furuly Helseheim."

Vi kan etter dette ikke sette EN merkelapp på det mangslungne mennesket Ole Olvik, - vi må ta i bruk flere, jfr. alt det han engasjerte seg sterkt i. 
Kanske det som dekker best er: Fotograf, Naturlege og til sist Filosof.
 

Skudeneshavn  31. januar  2024

Jan Marton Jensen


Kilde:

Torbjørn Vikre

https://lokalhistoriewiki.no/Ole_Olvik

Ole Olvik på Digitalt Museum
https://digitaltmuseum.no/search/?q=Ole+Olvik

Ole Olviks "Karmos Kamera" på Digitalt Museum
https://digitaltmuseum.no/021028022641/fotografiapparat

Stereoskop fra 1880-årene
https://digitaltmuseum.no/011024214405/stereoskop

Om Sebastian Kneipp (1821-1897)
https://no.wikipedia.org/wiki/Sebastian_Kneipp

Om Kneipp-brødet
https://no.wikipedia.org/wiki/Kneippbr%C3%B8d

3.oktober 2002
Inger Helga Skinlo
"Kneippbrødets historie"
http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/2164511.html

12. april 1893
Stavanger Avis
Ole Olvik tar patent på "Ventilert sko"
https://goo.gl/photos/T6Mb3EriMxEQKBim6

30. oktober 1894
Norsk Kundgjøringstidende
Melding fra G. Birkemo og O. Olvik om nystartet virksomhet: Vaalands Sæbefabrik"
https://photos.app.goo.gl/GaU9eNsWdn739WpUA

26. juni 1896
Haugesunderen
Om "Norsk Industritidende": Lenke

1912
O. Olvik
"Naturlægen"s Forlag, Stord
"Naturlægens kokebok - Mat som ernæring og  medicin"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100508001

1929
Ragnar Skeidsvoll
"Naturlækjaren O Olvik"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100040?page=3

12. juni 2003
Ove Oldervoll i Bergens Tidende
"Helse i kvart bad"
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/77KLB/helse-i-kvart-bad

2003-2004
Årbok for Karmsund  - Artikkel med mye informasjon om Ole Olvik
Ole Dalhaug
"Selvbestemmelsesretten over vore egne legemer - Vaksinasjonsmotstand i Haugesund og aksjonen i 1911"
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Selvbestemmelsretten-over-egne-legemer-av-Ole-Dalhaug.pdf

2003-2004
Årbok for Karmsund
"Haugesund og den lokale fotografihistoria"
Lisabet Risa
https://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Haugesund-og-den-lokale-fotografihistoria-to-150-%C3%A5rsjubilantar-av-Lisabet-Risa.pdf

15. oktober 2015
Andreas Harvik, Preus Museum
"Breddesyn - om panoramabildets historie"    (NB! Lenke virker ikke. Sjekkes)
https://www.fotografi.no/arkiv/breddesyn-om-panoramabildets-historie 

September 2019
Preus Museum
"Verden i 3D"
https://preusmuseum.no/verden-i-3d

2. desember 2019
Sunnhordland Museum på Facebook
Om to matretter etter Ole Olvik:
https://www.facebook.com/sunnhordlandmuseum/posts/2652885921463687/

7. september 2020
Lisabet Risa
"Lengselens verden og Verden i i 3D, del 3"
https://fotonettverk-rogaland.no/lengselens-bilder-og-verden-i-3d-del-3/ 

27. august 2020
Richard Johan Natvig
"Den teosofiske losjen "Klippen" - Alternativ religiøsitet i Leirvik på Stord på 1920-talet"
https://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/1812/1796 

30. juli 2023
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html

4. mai 2021

Sydamer minnes i "Marthas Minnebok" - Og litt lokal syhistorie

17 sydamer hos "Fjelland & Hustoft" (ev. "Fjelland & Fjelland") i Haugesund omkring 1940
Kilde: Album etter Kristofa Johannesen Sandhåland             Fotoeier: Jan Marton Jensen

Innledning
Dette bildet av 17 sydamer er tatt i Haugesund en gang i årene omkring 1940.
Vi er midt i Haraldsgata og disse 17 sydamene er ansatt i konfeksjonsbedriften "Fjelland & Hustoft" ev. "Fjelland & Fjelland". Vi er i Haraldsgt. 156 ev. 142. 

Her følger mer informasjon om disse to kjente bedriftene i Haugesunds konfeksjonshistorie:
Signe Andersdtr. Fjelland (1890-1970) fra gården Fjelland på Halsnøy startet opp i Haugesund i 1926. Hun gikk i kompaniskap med Berta Johannesdtr. Hustoft (1895- 1985 ) fra garden Hustoft i Vats.

"Fjelland & Hustoft" var en kjent konfeksjonsbedrift i Haugesund fra 1926 med tilholdssted i Haraldsgt. 156, på hjørnet mot Torgbakken.

Fra 26. mars 1940 ble firmaet "Fjelland & Hustoft" delt. Signe Fjelland fortsatte i Haraldsgt. 156 , mens "Fjelland & Fjelland" flyttet til Haraldsgt. 142, på hjørnet med Kaigt. - Det spesielle navnemessig her er at Berta Hustoft i 1936 ble gift med Johannes Fjelland ... og det var mann og kone som da var "Fjelland & Fjelland".
 
Konfeksjonsbyen Haugesund
Fjelland & Hustoft
og Fjelland & Fjelland hadde mange ansatte og var en viktig del av konfeksjonsbyen Haugesund i mange år. De annonserte flittig i avisene ... konkurransen om kundenes oppmerksomhet var hard.
- Under Kilde ligger utgang til annonser og mer informasjon. Disse er det vel verd å slå opp i ... annonsene viser hvor mye man averterte gitt den konkurranse det var i bransjen og hvordan man informerte kundene om tilbud.
Martha Johannesen g. Sævik (1900-1974)


To av damene som er på bildet er mine tanter, Martha Johannesen Sandhåland (1900-1974) og Kristofa Johannesen Sandhåland (1903-1989). - Martha står bakerst, nr 2 fra venstre, Kristofa foran i midten nr 4 fra venstre. - En tredje tante, Ragna Johannesen Såndhåland (1908-1989), jobbet også her i flere år ... men hun er ikke med på bildet.  

Marthas Minnebok
Det spesielle er at etter Martha er der en minnebok fra denne tiden da hun og søstrene jobbet her i Haugesund.
I minneboken er der skrevet inn 36 minner, flere av minnene er skrevet "På Systuen".
Det første minnet er  datert 30. november 1937 .... det siste 14. mai 1942.
Så her har vi en 5-årsbolk der voksne sydamer har skrevet minne-hilsener til Martha. - Mange av minnene er fra sykollegaer fra sørvest-Karmøy.

I minnene er der både visdomsord og ord på snei, som dette minnet fra mars 1939:
"Du Martha du er så øm,

du steker pannekaker og syr vaffelsøm."  
 
 Og på siste side, underskrevet av "ein skrue" i 1938:
"Helsing frå ein skrue som står på skrå":
 
"Jeg er så glad, så hjerteglad!
Derfor skriver jeg på siste blad!
Bed meg om å dikta, så blir det tynt!
Dra grisen i halen, så får du et grynt!
Når strilabuen kjem flirande ...
Då er det fiskje! Då er det fiskje!!!"

Minne til Martha 6. mars 1939 
Litt erting av Martha er det også ... at hun var gifteklar, som i dette minnet:
"Hun Martha hun er ikke så ty,
hun flirter med herrer og lærer damer å sy." 
 
- Martha ble gift 14.mai 1943 med David Sævik fra Vea.
 
I Marthas minnebok er det som nevnt 36 minner.
Utgang til en liste over de som skrev ligger under Kilde. 
- Den som finner sitt opphav her kan ta kontakt og få mer info. 

Martha hadde også systue i Skudeneshavn i Søragadå 28
Da losjerte hun hos den eldre søsteren Bertha Marie g. Berdinesen (1897-1972), i Rekkeveien. - Når dette har vært er noe usikkert.

Den tre år yngre søsteren Kristofa var sydame for folk på Sandhåland ... men også med kunder lenger borte fra.

Kristofas sybok med to kunders "vitale mål"  
Bok eies av Jan M Jensen
Hun hadde en noteringsbok ... der er det 118 navn ... alle med de 9 "vitale mål" som var nødvendige for å få korrekt passform og lengde på det ferdige produkt. 

Her er det Kristine Vedø, som hadde forretning i Rekkje på Vea, og Kari Synnøve Kvilhaug fra Åkrehamn, som er kundene.

Sying ga arbeid til mange kvinner på denne tiden.

Mange vokste opp med kjennskap til symaskin  ... og i Haugesund var det i 1930-årene en stor virksomhet innen manufaktur, produksjon og handel. En av de som fikk opplæring hos Fjelland & Fjelland var Gjertrud Knutsen. Hun tok lærdommen hjem til Åkrehamn og hadde butikk i sentrum der i mange år med stor kundemasse fra hele distriktet.

Avslutning 
I mange år var sying et yrke kvinner kunne ta opp for å tjene til livets opphold.
Man hadde kanskje lærdommen med seg fra oppveksten, fra mor og bestemor, og behovet for arbeidskraft i konfeksjonsindustrien utover på 1900-tallet ble stort ... ref Haugesund i perioden 1930 og utover til 1960-70.

Nå har sying i mange år vært flyttet ut til lavtlønnsland som Bangladesh, med  tvilsomme arbeidsforhold og lave lønninger. Og klær er noe man kjøper i butikk og etterhvert kaster fordi man har overflod.

For strikking er det kommet en renessanse ... nå strikkes det i alle aldersgrupper i Norge.
Og tilbud på garn og mønstre er stor ... strikking er blitt mote.
Kanskje det samme kunne skje med sying? ... Ihvertfall omsying og gjenbruk ...

I Hgsd Avis 16. juli 2020 forteller Lubna Fakhri, opprinnelig fra Syria,  at hun har startet "Gullnål systue" i sentrum i Haugesund..
Og drømmer om få 15 ansatte ... slik hun hadde det i Syria.
Kanskje Lubna Fakhri skulle få så mange oppdrag at hun kan gjenskape lokal syvirksomhet?

For det er ofte "innvandrere" som Signe fra Halsnøy og Berta fra Vats, som er driftige og ser muligheter.
Slik som Lubna fra Syria nå gjør det.


Skudeneshavn  4. mai 2021

Jan Marton Jensen

Kilde og mer informasjon her:
 
Lenke til annonser  og informasjon i Haugesunds Avis i perioden for Marthas Minnebok:
"Fjelland & Hustoft og "Fjelland & Fjelland" - Noen annonser i Hgsd Avis 1938-1942
 
Marthas minnebok - Hvem skrev i minneboken?
Lenke til navn på de 36 som har skrevet i Marthas Minnebok:
 
Lenke til album med noen bilder fra minneboken: Album Marthas Minnebok 1937-1942
 
Artikkel om minnebøker på Wikipedia her: Minnebok
 
Alf Berdinesen
 

1934
Haraldsgt  i 1934.  Fjelland & Hustoft i Haraldsgt 156 til venstre i bildet
https://digitaltmuseum.no/021018420890/haraldsgata-sett-mot-nord-1934

16. juli 2020
Haugesunds Avis
https://www.h-avis.no/provde-flere-jobber-men-dromte-seg-tilbake-til-skredderyrket-na-har-hun-startet-egen-systue/s/5-62-1009609