Fotohistorie : O.C. Hansen - Første atelierfotograf i Skudenes

O.C. Hansen    Foto: B. Jensen,  Stavanger   Tid: ca 1880

Innledning
Åpningsbildet er av O.C. (Ole Christian) Hansen (1850 Grimstad-1935 Skudeneshavn).
O.C., som han gjerne ble kalt, har vært i Stavanger, og er der foreviget av fotograf Bertinius Jensen.
Tidspunktet er mellom 1874 og 1882, det er i denne perioden fotografen opererer som "B. Jensen" se Kilde, og O.C. Hansen er da rundt 30 år gammel. Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal.

 

O.C. Hansen - Skipper, oppfinner, fabrikant, ordfører, handelsmann mm - Og også Fotograf
Om O.C., oppfinner av tåkeluren, og en sentral person i Skudeneshistorien, om ham vet vi det meste, takket være Marit Elisebet Totland sin bloggartikkel fra 2013, se Kilde.  

O.C. Hansens hus i Søragadå 39   
Foto: Jan M Jensen 3. sept 2015

Hun har gjort et dypdykk i O.C. sin historie, og spør: "O.C. Hansen - hva hadde Skudenes vært uten han"?

Om hans ankomst til Skudeneshavn skriver Marit Elisebet:

"Ankomst"- "Hit kommer O. C. Hansen som skipper i 1874, 24 år gammel på flunkende ny bark Nor, eid av Lundin."
Og han slår seg til her, gifter seg 1. gang i 1878 og har fra 1883 hus i Søragadå  39.

Som skipper har han førstehånds erfaring med de problemer tåka gir for skipsfarten, og han finner en løsning med en hånd-drevet tåkelur, denne får han patent på i 1881: "Hansaluren"
Se info om Hansaluren nederst under Kilde.

O.C. Hansen sin tåkelur blir verdensledende
Og arbeidet med produksjon, markedsføring og salg av denne luren blir hans hovedvirksomhet. 
Her er vist en annonse, der det er to hovedpoenger:

O. C. Hansen        Annonse for hans tåkelur
Og med advarsel om engelske etterligninger

- Alle gullmedaljene er innramming øverst, omkring bildet av selve tåkeluren
- Men så er det: NB. og Obs! på både norsk og engelsk:
 "D'Hrr. Kapteiner anmodes om ikke at lade seg bedrage af de engelske eftergjorte, der bærer navnet "The Norwegian Foghorn." 
>> De ægte bærer mit Navn."

I denne annonsen oppgir O.C. Hansen at han har "Telefon No 2."
Skudeneshavn ble knyttet til telefonnettet 1. februar 1900, så denne annonsen er fra etter denne dato, og viser hva O.C Hansen hadde å styre med inn i 1900-tallet. 

Om O.C. Hansen sitt atelier i Søragadå 39
Kilde: "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 73

Men parallelt med tåkelur-aktiviteten har O.C. Hansen også etablert seg som atelierfotograf, rundt 1895, og dette har neppe vært et innfall. Han har sett hvordan fotografering økte i popularitet, og hadde flere ganger selv vært i Stavanger med familien for å bli fotografert. - Så da setter han i gang og bygger seg et atelier som et tilbygg til huset i Søragadå 39.

Om O.C. Hansen sitt atelier
Atelieret på 3x4 meter er beskrevet i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", se utdrag her.
Og atelier-tilbygget sto lenge: Det ble revet i 1956  da Agnes Næss og mannen Magnus Næss kjøpte bil og trengte passasje fra sin naboeiendom. (Kilde: Info fra Agnes Næss i september 2015)

O.C. Hansen som fotograf
Vi vet at O.C. har vært i Stavanger flere ganger for fotografering, der var det mange fotografer, ved folketellingen i 1900 er antallet fotografer der 20.
Vi vet at O.C. Hansens fire eldste barn ble fotografert i 1893 hos Greve & Norland. Og når O.C. starter opp i 1895 i sitt atelier i Sørgadå 39, så har han helt like atelier-rekvisitter og bakteppe som hos Greve & Norland. - Her var det ikke lenger nødvendig for lokale folk å dra til Stavanger, det ble like fine bilder i Skudenes.

Om O.C. Hansen hos Susanne Bonge

I standardverket av Susanne Bonge om gamle fotografer finner vi denne korte beskrivelsen:
"HANSEN, O. C."
"Skudesnes (slutten av 1890-årene - litt etter 1900). Verdenskjent tåkeluroppfinner og -fabrikant som hadde fotografatelier som bigeskjeft."

I fotografregisteret for Norge er oppgitt om O.C. Hansen:
"Livsrolle: Fotograf, Oppfinner" og med virkestid som fotograf "ca 1895 til ca 1900."

Tåkelurfabrikken
Han fikk patent på sin unike tåkelur i 1881, og etterspørselen økte:
"Han startet tåkelurfabrikasjonen i sitt eget hus (Matr nr 100), men lokalene der ble snart for små og hele fabrikken ble flyttet hit rundt århundreskiftet." 
Kilde: Om "Tåkelurfabrikken" i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 70.

År 1900-1902: En travel O.C. Hansen - Hvem overtar?
Rundt år 1900 har O.C. Hansen hatt fotovirksomhet i 5 år, og må ha følt at han ville overlate denne nå etablerte virksomheten til neste generasjon, for i 1901 er eldste datter Hanna blitt atelierforograf.  

Men nå i 1901-1903 dukker det opp flere andre fotografnavn i Skudenes: 
Dansken Emil Dinesen, den lokale ungjenta Ketura Jacobsen, og bergenseren Alfred Brundtland.
Når støvet har lagt seg har følgende skjedd:
- Hanna Hansen slutter av som atelierfotograf og reiser til Hamar for lærerstudier
- Den danske fotograf Emil Dinesen reiser fra Skudeneshavn til større markeder i Tyskland 
- Ketura Jacobsen er blitt opplært av Emil Dinesen, og overtar O.C. Hansen sitt atelier
- Alfred Brundtland reiser fra Skudeneshavn til Bergen, og blir stor fotograf der. 
Under PS er flere blogginnlegg som utdyper historien her. 

Hanna Hansen   Foto: O.C. Hansen

Hva fotograferte O. C. Hansen?
Så mye om kampen om å overta fotovirksomheten etter O.C. Hansen.
Vi må tilbake til de spor vi har av O.C. som fotograf.
Som atelierfotograf er det naturlig at O.C. har fotografert grupper, familier og enkeltpersoner i sitt atelier. 
Visittkortbilder var meget poulære, og her er vist et av O.C.Hansen sine visittkortbilder, det er av hans datter Hanna.  
Under Kilde er lenke til en samling av visttkortbilder og gruppebilder der O.C. Hansen har vært fotograf.

Fotograferte O. C Hansen til postkort?
Det er ikke kjent noen postkort der O.C. Hansen har vært fotograf. Hans fotografering var en bigeskjeft til hans hovedvirksomhet som tåkelurfabrikant, og det er forståelig at han ikke har prioritert å øke fotoinnsatsen.
Da Ketura Jacobsen hadde overtatt ser vi at hun raskt har hatt kontakt med store postkortforlag som Alstrup i Oslo og Dreyer i Stavanger. Hun fikk utgitt flere postkortserier "Med Eneret", Ketura skulle leve av fotovirksomheten.

O.C. Hansen sine utendørsbilder - "Sildefisket i Skudenes 1897"
Men "Sildefisket" - den aktiviteten som definerer Skudeneshavn har han tatt for seg i 1897, med en serie utendørsbilder der han dokumenterer sildefisket det året.
Disse er kopiert opp i stort format, med bildestørrelse 23 x 17 cm, lagt inn i forseggjort kartong med trykt innramming på kartongen, som da får et format på 30 x 24 cm. Ferdig innrammet er dette bilder for salg til utsmykning i hjemmene i en tid der naturbilder hadde økende etterspørsel.   
Her er vist et av bildene i denne serien:

"Sildefisket i Skudenes 1897"       Foto: "O.C. Hansen"  "Skudesnes"      Bildeformat 23 x 17 cm

Skudenes eller Skudesnes? 
En kuriositet med denne bildeseien er at O.C. Hansen på samme bilde har to utgaver av stedsangivelse:
- På kartongen har han Skudesnes
- På bildet har han Skudenes
S-en i Skudesnes gikk ut av bruk på et tidspunkt. Her kan vi tenke at O.C. Hansen har fått trykket opp kartongen da han startet med sin fotografering. Og ferdig opptrykket kartong måtte brukes opp selv om skrivemåten var endret.
- S-en i stedsnavnet hang nok igjen på denne måten, men også i folks vane og innøvde bruk.

Avslutning
Som avslutning tar vi med et O.C. Hansen-familiebilde. 
Ut fra barna som er med på bildet kan dette tidfestes til 1909/1910.
Fotografen er Ketura Jacobsen i hennes atelier, som hun har overtatt etter O.C. Hansen. Bildeformatet med kartong er  25x20 cm, så dette bildet er til oppheng i hjemmet. 
Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal, som også har navngitt de som er på bildet.

Familien O. C. Hansen ca 1910        Foto: Ketura Jacobsen      Bildeeier: Synøve Weel Gjesdal

Bak fra venstre: Oscar, Hanna, Ingvald, Selma
Neste rad: Severin og Sofus
Fremst: Annemor, Rolf, Lovise, Aslaug og Marit (f. 1. des 1908)
I midten: Ole Christian og Marta Gurine, f. Rasmussen

Siden bildet er fra 1909/1910 er de yngste barna: Kirsten (f. 18. sep 1910), Olav, Solveig og Gunnar ikke født ennå.

Det er flere på dette familiebildet som har bidratt til fotohistorien for Skudenes:
- Far Ole Christian ble første atelierfotograf i Skudeneshavn
- Eldste datter Hanna ble også atelierfotograf en kort periode, se blogginnlegg under PS.
- Sønn Sofus (1895-1923) av 2. ekteskap fotograferte ivrig, og 99 glassplate-negativer er funnet etter ham i Nordnes 8 her i Skudeneshavn i 1986, og er overlevert Statsarkivet i Stavanger. Her har broren Severin (1897-1990) bidratt med informasjon om bildeinnholdet i samarbeid med Synøve Weel Gjesdal.

Og samme Synøve Weel Gjesdal har latt meg, til prosjektet "Skudenesbilder", få skanne alle sine ivaretatte album og familie- og visittkort-bilder, slik at de er digitalisert og gjort tilgjennelig for fotohistorien for Skudeneshavn.

Den lokale fotohistorien for Skudenes hadde ikke vært den samme uten O. C. Hansen og hans familie.

Skudeneshavn   28. mars 2026

Jan Marton Jensen 

PS 1
29. februar 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Hanna Hansen
"Fotohistorie: Hanna Hansen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/02/fotohistorie-hanna-hansen.html

PS 2:
31. juli 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Emil Dinesen
"Fotohistorie: E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/07/fotohistorie-e-dinesen-fotogr-atelier.html

PS 3:
10. april 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Alfred Brundtland
"Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html

 

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal

23. september 2013
Marit Elisebet Totland
Blogginnlegg: "O.C. Hansen - hva hadde Skudenes vært uten han?"
https://detvareingong.blogspot.com/2013/09/o-c-hansen-hva-hadde-skudenes-vrt-uten.html

Lokalhistoriewiki
Ole Christian Hansen
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Christian_Hansen

Fotografregisteret
O.C. Hansen
https://kulturnav.org/1dec3ed7-d6c1-4d02-8312-4fb07ddc2e4f

Fotografregisteret
Bertinius Jensen
https://kulturnav.org/2feb9da4-95cb-4f6d-ba07-6c7a6a24b59a

Skudenesbilder
Album
"OC Hansen - Visittkortbilder"
https://goo.gl/photos/EBUYNXENyKgk3C4T9

Skudenesbilder
Album
"O.C. Hansen - Gruppebilder"
https://photos.app.goo.gl/3ccVp5AHcbsNnXoR8

Skudenesbilder
Album
"O.C. Hansen - Sildefisket i Skudenes 1897"  
https://photos.app.goo.gl/8g32TT7nuNjeeXVc9 

 

Om O.C. Hansen sin hovedvirksomhet
Hansaluren/ Tåkeluren
1997
Youtube
Video - 18 minutter
"Hansaluren"
https://www.youtube.com/watch?v=U_KyLGpVv1w

Digitalt Museum
"Hansaluren"
https://digitaltmuseum.no/search?descname=%22Hansaluren%22

Erling Jensen
"Tåkelurfabrikken i Skudeneshavn"
https://www.erlingjensen.net/takelurfabrikken-i-skudeneshavn/ 

Fotohistorie: Om Ketura Jacobsen og hennes familie

Kaigata 8  i Skudeneshavn       Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       
Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland

Innledning 
Åpningsbildet her viser Kaigt. 8 i Skudeneshavn en gang i begynnelsen på 1900-tallet. Fotoeier er nåværende huseier Jostein Hellesland. Huset her er bygget i 1893 av Enok Jacobsen, og dette er et av de få hus i Skudeneshavn sentrum med egen hage, dengang som nå. 

Familien Jacobsen som bodde her da bildet ble tatt, var far Enok (f.1843), mor Kristine (f.1846) , Ketura (f.1882) som ble fotograf og Ella (f.1879)  som ble retusjør hos søsteren.
Sannsynlig fotograf av åpningbildet er Ketura Jacobsen. Og da må det være søsteren Ella vi ser i vinduet.

"Fornem familie" 
I dette blogginnlegget kommer vi nærmere på Ketura Jacobsen, den store fotografen i Skudeneshavn, og hennes familie. Slik utfylles fotohistorien for Skudeneshavn.

I Årbok for Haugalandmuseene 2015-2016 har Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen en artikkel om Ketura: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", se Kilde.
Vi henter derfra side 61-62:

Enok og Kristine Jacobsen 
Foto: Ketura Jacobsen

"Fornem familie"
"Ketura ble født i 1882 og døpt Ketura Olene. Ketura er et bibelsk navn som er lite brukt hos oss idag. 
Hennes mor, Kristine Fredriksen, var av de "fine" i Skudeneshavn, eller de adelige, som fortsatt er et begrep i lokalmiljøet. Tipp-tipp oldemor til Ketura, Margrete Kirsebom Krag, var i slekt med Peter Wessel Tordenskjold.  

Faren, Enok Jacobsen, var skipper og skipsreder. 
Enok og to brødre utvandra fra gården Kirkesole i Sola til Skudenesområdet i årene rundt 1870 og etablerte seg med egne familier. 
Den ene broren, Erik var først forpakter av Falnes prestegård før han fikk kjøpt sin egen gård der, som han kalte for Sola, mens den andre broren, Jakob, var handelsborger i Skudeneshavn."

Alle tre brødrene fra Sola slo seg altså raskt opp i Skudeneshavn.
Dette var en by med muligheter for driftige folk. 

Her ser vi bilde av Enok og Kristine Jacobsen, tatt av Ketura i hennes atelier i Skudeneshavn.

Skonnert "Patriot"
Enok Jacobsen var skipper og reder for skonnerten "Patriot" i 10 år, fra 1893 til 1903.
Under Kilde er avisoppslag for skonnerten på Nasjonalbiblioteket for årene 1893-1903. Her vises den last og de havner "Patriot" fartet mellom disse årene Enok Jacobsen førte skuta.

Skonnert "Patriot"     Side 487 i "Våre Gamle Skip"

Om Skonnert "Patriot", info fra "Våre Gamle Skip" side 488, sammendrag:

"Bygget i 1859 ved Rosenkildes verft i Stavanger opprinnelig for Lars Riisdahl m/fl.
Fra 1880 Jacob Jacobsen m.fl., 1893 Enok Jacobsen m.fl., 1903 Jens K. Jensen.
1917 solgt til A/S "Bordeyri" i Haugesund. Fikk innsatt motor. 1940 til Kornelius Mannes, 1942 til Leirviks Sildoljefabrikk.
Nedrigget etter krigen ved Brødrene Anda, Stavanger.
Skipet hadde lengst tid i distriktets flåte - hele 82 år."

Huset i Kaigt. 8 
Huset i Kaigt. 8 er som nevnt bygget i 1893. Så Ella og Ketura har vokst opp her fra de var henholdsvis 14 og 11 år.
Familien Jacobsen er naturlig nok registrert her ved folketellingen i 1900. Da er Ella 21år og Ketura 18 år, i den alder videre valg av livsløp blir aktuelt, herunder yrkesvalg.

Vi vet at lærer Ola O. Berge (1872-1938) var leietaker hos Jacobsen-familien i Kaigt. 8 ved folketellingen i år 1900. 
Han kom til Skudeneshavn som lærer ved folkeskolen i 1898. 
Og Ola O. Berge var mer enn lærer. Han var også organist, og han ble formann i "Skudenes Frisindede Ungdomsforening", og det var han som åpnet bokhandel i Skudeneshavn i 1906.
Ola O. Berge har nok påvirket de unge Jacobsen-jentene i en viktig periode, og vi vet at Ketura har deltatt både i det lokale kulturlivet  og gjorde et yrkesvalg der hun kunne bli selvstendig: Fotograf.

Dette yrket var Ketura igang med allerede i 1902, og med atelier som arbeidssted holdt hun seg på hjemstedet. For henne kjenner vi bare til en tidlig tur til Hardanger. Ella derimot, har reist ut til Bergen i 1902, og har vært i Amerika i 1907, men hun vender hjem og blir assistent i den yngre søsterens fotovirksomhet.

Blant ivaretatt materiale etter Ketura er der mye forskjellig: Brev, postkort, herunder også notater, som det diktet vi viser her: 

Kladdebok med dikt av Ketura     Eier: Karl Falnes

Dikt av Ketura
"Følg ei med Strømmen
men følg med Tiden
hvis du vil holde deg Ung 
i Striden

Faar Strømmen tage dig
da vil den sluge deg
Gaar tiden fra dig
Da kan man ei Bruge dig"

Diktet er skrevet bakerst på omslaget i en kladdebok.
Her er det også flere forsøk på skjønnskrift der Ketura bl.a. har skrevet sitt eget navn flere ganger.

I dette diktet merkes en klar vilje til å være selvstendig:
"Følg ei med Strømmen"
Det kan sies å være en kort oppsummering av Ketura sine valg fra ung alder. 

Sangforeningen "Vaarblom" 1908 Utsnitt av foto

 "Sangforeningen Vaarblom"
At Ketura har deltatt aktivt i kulturlivet i Skudeneshavn, ser vi av neste bilde, som er et utsnitt av et fotografi av "Sangforeningen Vaarblom" tatt i 1908.
Her er Ketura medlem, og er avbildet nederst til høyre.

Skudeneshavn hadde et rikt kulturliv i begynnelsen på 1900-tallet og utover. Og vi ser her at sangerne har kledd seg moteriktig for anledningen. 
- Hatt og hodeplagg hørte til.

Bildet her er et utsnitt av dobbeltsidig forsatsbilde i "Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 2", utgitt av Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik i 2003. 

Ketura som fotograf

Brev til "Herr Fotograf  Ket.Jacobsen" 1934   Eier: Karl Falnes

Ketura var atelierfotograf i Skudeneshavn fra rundt 1902 til 1919. 
Da slutter hun av virksomheten "av forskjellige grunner", som hun selv angir. Susanne Bonge skriver dette om hvorfor Ketura sluttet som atelierfotograf: Hun... "måtte dessvere slutte med sin virksomhet tidlig fordi hun ikke tålte fotografikjemikalene.", se Kilde.

Neste atelierfotograf i Skudeneshavn var R.P. Thu fra 1926 til 1938, se blogginnlegg om ham under Kilde.

Men Ketura som "fotograf" har nok levd videre etter 1919.  
Brevet her til "Herr Fotograf Ket. Jacobsen" fra Bennetts Reisebureau A/S i 1934 bekrefter dette, men er også en kuriositet med sin "Herr"-angivelse.
1934 er det året Ketura fotograferte det som ble postkort av passasjerene, som etter Dresdens forlis oppholdt seg i Skudeneshavn, og som ble hentet derfra med båt, se eget blogginnlegg om dette under Kilde.

Huset  i Halvorsbakken 9    Foto: Hans O. Aanensen  1973

Avslutning - "Fattig farvel"
Etter at foreldrene var døde og fotovirksomheten var over bodde Ella og Ketura i Halvorsbakken 9.  

"Ketura og Ella blir husket for å leve svært fattigslig og spartansk. For å spare oppvarming oppholdt de seg mest på loftet på det rommet der sola ga varme. 
Det hendte at naboer gikk med middagsmat til søstrene." 
(Fra "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", side 69 i Kapitlet "Fattig farvel"). 

Ella døde i 1966 87 år gammel, Ketura i 1967 85 år gammel.

Begge var ugifte og barnløse.
Det kan ha virket inn at disse to søstrene var de eneste som vokste opp av søskenflokken. De kunne hatt tre brødre og en søster til, men Bartoldus f.1873, Ingeborg f.1874, Jacob f. 1885 og nok en Jacob f.1888, de døde alle tidlig etter fødselen. 

Og så fikk søstrene, med Ketura i hovedrollen, selvstendige og aktverdige yrker.
Ved folketellingen i 1910 er Ketura "fotografistinde" og Ella er "Husholder & retouchør".
Da bor de i 1910 sammen med moren i huset i Kaigt. 8,  men nå til leie. Huset ble solgt til Johannes Hellesland i 1903.

I 1920 bor alle fire på "Busegg", Øvre Falnes gnr. 50 bnr. 10, som far Enok kjøpte da han sluttet som skipsfører av "Patriot", og i 1920 er Ketura oppgitt med yrke: " "Fotografstud., for egen reining".

Interiørbilde fra Ella og Ketura sitt hjem      
Fotoeier: Olav K Falnes

Vi åpnet dette blogginnlegget med bilde utvendig av Kaigt. 8.

Vi avslutter med et interiørbilde hentet fra artikkelen "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn":

"Hos Ketura og Ella"
"Et pent møblert og musikalsk hjem.
Ella til venstre, Ketura og ukjent jente." 

Vi ser Ketura har en fiolin i fanget.
Og bak står et piano med noteheftet oppslått. 

Og på veggen ser vi et av Keturas flotteste bilder som både ble postkort og finnes i mange hjem i Skudeneshavn. - Lenke til dette bildet: https://photos.app.goo.gl/nyD5EbZz6CDeqki5A

Oppsummeringen må være:
Om det ble et "fattig farvel" til slutt, så har fotografyrket gitt Ketura og Ella et rikt liv.

Og ikke minst har fotografier evig liv.  
De dokumenter lokalsamfunnet, og formidler dets utvikling og folk på moderne vis.
Det er derfor de tidlige fotografene er så viktige. 
 

Skudeneshavn   31. august 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Under Kilde er utgang til album med Ketura-bilder og -visittkortbilder.
 

Kilde:
Jostein Hellesland
Karl Falnes
Olav K Falnes
Merete Sønsterud 

Skudenesbilder
Album med bilder tatt av Ketura Jacobsen
https://goo.gl/photos/RUgqLjRt9RTvbLqb8

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder tatt av Ketura Jacobsen
Her finner vi 110 bilder tatt i Ketura sitt atelier
https://goo.gl/photos/XkTHPa9kXvzS9vdv7

18.februar 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

30. november 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/11/farvel-til-passasjerene-fra-ds-dresden.html

30. juli 2025 
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001

1980 
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" - Om Ketura Jacobsen, side 190
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112808029?searchText=Ketura&page=193

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn Lokalhistorisk stiftelse 1996: "Våre gamle skip"
Info om Skonnert "Patriot", side 488
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082725001?searchText=patriot&page=491

Nasjonalbiblioteket
Avisoppslag på "Skonnert Patriot" for årene 1893-1903 - 25 tilslag:
https://www.nb.no/search?q=%22Skonnert%20Patriot%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18930501&toDate=19031231 
 

Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen

 "Rolf"    Foto: A. Brundtland Haugesund   Eier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning

Her er en liten gutt kalt "Rolf" fra Skudeneshavn fotografert av fotograf "A. Brundtland, Haugesund".
Hvem er Rolf? Når var det? 

Og hvem var fotograf A. Brundtland?
Kan dette visittkortbildet av Rolf kaste lys over fotografhistorien for Haugesund og Skudeneshavn?

Gutten er angitt som Rolf av Synøve Weel Gjesdal, det er fra en samling i hennes eie dette visittkortbildet er hentet.
Rolf er Rolf Kron Hansen, født 26. februar 1903, far er O.C. Hansen og mor er Lovise Bertine f. Slåttebræk.
Vi kommer tilbake til dette bildet i avslutningen av dette blogginnlegget.
Men først må vi se nærmere på fotografen ...

 

Fotograf Alfred Brundtland
Det er Alfred Brundtland (1877-1919) vi skal bli bedre kjent med.
Og vi kommer med ny kunnskap om ham som fotograf, som kan utfylle de offisielle fotografregistrene i Norge.
I følge registrene var Brundtland aktiv fotograf i Haugesund fra 1901 og i Bergen fra 1907 til 1916. 
Vi vet mest om Brundtland i Bergen, der han var født. Her ble han en av de store fotografene fra 1907 av.
Da hans atelier og fotobutikk brant i 1916 valgte han å avslutte virksomheten som fotograf. Da hadde han 20 ansatte, det sier noe om hvor omfattende hans fotografvirksomhet var i Bergen.
Etter brannen i 1916 gikk han inn i firmaet Kersbergen, men døde bare 42 år gammel i 1919.
I dødsannonsen er han oppgitt med tittel som "Direktør".

Alfred Brundtland som fotograf på Karmøy og i Haugesund FØR år 1900
Brundtland var altså en av de største fotografene i Bergen fra 1907 av.
Men han valgte å ha sin tidlige fotovirksomhet på Karmøy og i Haugesund.
Ved folketellingen i år 1900 er han som 23-åring talt i Bergen, men er der oppgitt å være "midlertidig tilstede."
Det oppgis: "Sedvanlig bosted": "Haugesund", se Kilde.

 

Og på Karmøy vet vi at Brundtland  fotograferte FØR år 1900.

Telefonarbeidere på Karmøy  ca 1895-1900    Foto: A Brundtland

Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

 
Da må vi til telefonhistorien ... linjene over Karmøy fra Haugesund ble bygget 1898-1899. 

Innvielse av ferdige linjer var 2. desember 1899.
I Skudeneshavn ble abonnentene koblet til 1. februar 1900. Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

 
Arbeidsgjengen som bygget telefonlinjene på Karmøy er fotografert av Alfred Brundtland, da er han rundt 22 år gammel.
To bilder av gjengen er lagt ut av Hardanger og Voss museum, se Kilde.
Her vises disse bildene, der arbeidsgjengen på 19 har stilt seg opp og også dresset seg opp for fotografen:

 

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Fotoeier Hardanger og Voss Museum oppgir som "Sikkert" at  Alfred Brundtland var fotografen her. Tre av de avbildede kommer fra indre Hardanger og har donert sine bilder til museet. 

Fotograf Brundtland annonserer i Haugesund
Som nevnt viser folketellingen i år 1900 at Brundtland da hadde "sedvanlig bosted" i Haugesund.

Fotograf Brundtland   
Første side i Karmsundsposten 11. mai 1901

Og her velger "Fotograf Brundtland" å slå til med iøynefallende avisannonser, den første her er datert 11. mai i 1901 i Karmsundsposten:
På første side har han der den aller største annonsen. Her skulle det satses, ingen skulle være i tvil om at her var det en ny fotograf som ville inn på markedet.
Brundtland tilbyr:
- "6 Fotografier for Kr 2.00"
- "Obs. Kun 1ste Klasses Arbeide leveres. Obs."
- "Atelieret holdes aabent hver Søndag fra Kl. 5 Eftermdg."

Tydeligvis har Brundtland fotografert i Haugesund siden 15. februar, men det er fra 11. mai 1901 vi finner annonser som dette. Det må være ut fra disse annonsene at fotografregistrene angir at Brundtland opererte i Haugesund fra 1901 av. Nå vet vi at han var aktiv på Haugalandet et par år før dette.
Vi ser også at han opererer fra "Fotograf Andersens Hus", nord i Strandgt." Og videre at Brundtland tar opp etterbestilling av det "Frk Baarsen" har fotografert.
Fotograf Andersen (1847-) er Lars Andersen(Anderson), som hadde atelier i Haugesund fra 1887. Frk Baarsen er Barbara Baarsen g. Bostrøm (1875-1943) som var virksom i Haugsund i 1899, før hun reiste til Vesterålen, Meløy og Mo i Rana, se Kilde. Både Andersen og Baarsen var født i Bergen.

Ole Børseth og Oluf Risøen  
Foto: A. Brundtland

Det er ikke godt å si hvor mange som fotograferte seg hos Brundtland i Haugesund. Haugalandmuseet har lagt ut 7 bilder, se Kilde. Her er et av disse. Vi ser Ole Børseth og Oluf Risøen som skuespillere.
Et annet bilde er av en teatergruppe i Haugesund. Her er 11 personer navngitt, og de har valgt Brundtland til å fotografere seg.
Tidsdangivelsen er satt til ca 1903.

Brundtland fortsetter med 5 slike avisannonser, til den 4. juni 1901... så er det stopp.

Hva skjedde?
Det vi VET med sikkerhet er:
- Alfred Brundtland giftet seg i 1902 med Augusta, også fra Bergen.

- De fikk sønnen Bjarne den 17. februar 1903, han er født i Haugesund
Og så skjer det uventede:
- Fotograf Brundtland, med Augusta og Bjarne flytter til Skudeneshavn den 20. november 1903.

Alfred Brundtland i Skudeneshavn 1903-1904
Her bor den lille familien i 9 måneder, til august 1904, da melder han flytting igjen, denne gang tilbake til Bergen, se Kilde: "Lensmannsregister 1901-1943 for Skudeneshavn".
Sønn nr to er født i Bergen i juni 1905. De tre neste barn er også født i Bergen i 1906, 1908 og 1912.

Hvorfor reiste fotograf Brundtland fra Haugesund?
Rimeligvis fordi konkurransen i Haugesund mellom fotografene der var stor på denne tiden. Brundtland kan ikke ha hatt nok utbytte av sin kostbare annonsering. Og skulle han brødfø en kommende familie måtte han se etter et annet sted der han kunne få en større fotografisk posisjon enn i Haugesund.

 

Hvorfor reiste Fotograf Brundtland til Skudeneshavn?
Skudeneshavn er et lite sted, men Brundtland må ha trodd at her kunne han få en hovedrolle som fotograf.
Den lokale atelierfotografen var O.C.Hansen siden 1895, men han hadde viktigere ting å ta seg av, og Brundtland må ha tenkt at det da var en ledig plass for ham som fotograf. 

Den tiltenkte arvtaker som atelierfotograf var O. C. Hansen sin eldste datter: Hanna Hansen g. Birkelund (1880-1969)
Hun var aktiv som fotograf i 1901, men brøt av og reiste til Hamar og tok lærerutdannelse der.

Brundtland må ha visst at Hanna hadde reist.
Likeledes har han nok visst at den danske fotograf Emil Dinesen hadde vært i Skudeneshavn i år 1900 og 1902, og at også Dinesen hadde reist fra Skudeneshavn til Tyskland i september 1902.

Men det Brundtland ikke hadde skjønt var at Dinesen før han reiste hadde lært opp Ketura Jacobsen i fotograffaget.
Ketura har selv oppgitt at hun "ble opplært av Dinesen i Skudeneshavn, og læretiden var ca et år". Videre oppgir Ketura at hun hadde ... "dessuten 1 maaneders kursus i Kjøbenhavn" ... man tror dette har vært hos den kjente hoffotograf Peter Elfelt. Se Kilde: Haugalendingen 2015-2016 - "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn".

Ketura var faglig dyktig, og Dinesen har nok pekt på henne som verdig arvtaker overfor O. C. Hansen.
Så Brundtland må ha konkludert mens han bodde i Skudeneshavn at i en konkurranseutsatt bransje måtte han ha en bedre faglig plattform.
Han rakk ikke opp mot Ketura faglig, og derfor melder han 27. august 1904 flytting til Bergen.
Det er derfor ikke uventet at Susanne Bonge i fagboken om eldre fotografer skriver om Brundtland:
"I 1907 begynte han i Hulda Bentzens lokale i Smaastrandgd. 4 i Bergen etter å ha gått i lære forskjellige steder."

Alfred Brundtland i Bergen

Fra Skudeneshavn til Bergen høsten 1904 for å gå i lære.
Og tydeligvis har Brundtland tatt opplæringen alvorlig, for det går lang tid før han annonserer som "fotograf" igjen.

16. jan 1907 Bergens Arbeiderblad

Om opplæringen angir Ragna Sollied i 1967, se Kilde, side 32:

"Etter 3 år på teknisk skole ble han læregutt hos Norland, og arbeidet der både som operatør og retusjør, og har også arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger østpå".
Samtidsinformasjon om opplæring er i 1914  gitt av O.W. Fasting, se Kilde:  Fasting angir: "Ved den tekniske skole studerede han chemi i 3 semestre for at faa et vitenskabelig grunnlag for sin uddannelse, som fotograf. Han arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger på østlandet. Efter han begynte sin forretning fortsatte han sine studier i Sverige, Danmark og Tyskland, i hvilket land han især søgte at komme ind i alle fagets specialiteter."

Brundtland har virkelig tatt alvorlig erfaringen fra Skudeneshavn, at han måtte bedre sin faglige kompetanse.
Han har tatt kjemi-utdannelse og gått gradene, både i Bergen og på Østlandet, hos etablerte fotografer, som retusjør og som assistent. Slik har han skaffet seg den plattform av trygghet man må ha for en stor-satsing innen fotofaget som Brundtland gjorde i mai 1907.

Mht assistenter, i Bergen er der på denne tiden så mange som "assisterer" fotografene at de har dannet en egen forening: Fotografassistent-Foreningen.

Og det er her vi finner Brundtland som gir "Velvillig Assistanse" i januar 1907 da "Fotografassistent-Foreningen" inviterer til møte med underholdning og dans.

Senere samme år, i november 1907, deltar Brundtland under "Maalmarknaden i Bjørgvin 1907".
Da er en av programpostene : "Hr Fotograf Brundtland fortel skrønor".

Brundtland har tydeligvis hatt mange talenter.
Og så har han sikkert forstått at det å bli kjent som en likandes kar, det var positivt for fotografyrket hans.

Alfred Brundtland 1914

For nå, fra 10. mai 1907, er Brundtland klar som "Fotograf Brundtland", og slår til med omfattende annonsering i Bergensavisene, i kjent stil, slik han hadde gjort det i Haugesund.

Han annonserer også i lokalavisene rundt Bergen.
Mange av hans bilder på Digitalt Museum er fra Voss og Hardanger, se Kilde.  

I løpet av knappe 10 år opparbeider Brundtland seg til en av de største fotografene i Bergen.
I 1910 hadde han enerett på fotografering ved Bergensutstillingen det året.
Og da utgir han en egen billedbok:
"Bergen - Fotografier 1910", se Kilde.

Nedenfor her er annonsen fra 10. mai 1907, da "Fotograf Brundtland" melder at nå har han åpnet "Atelier for moderne Fotografi".

Og det er ikke lite han har å tilby, som annonsen viser.
Her spares det ikke på konfekten, til og med malerier fotograferes,  "efter den mest fuldkomne Methode":

10. mai 1907      Annonse i Bergens Tidende

31. august 1907      Annonse i "Arbeidet"

Om det regner i Bergen, intet problem, da går man til fotograf Brundtland:
"Trods al Regn, blir man altid fornøiet med sit Fotografi hos Brundtland."

Og fortsatt er fotografering en søndagsjobb.
Han har åpent "Søndage fra Kl. 5."
Fotografering skal være høytid, man går til fotografen oppdresset og fin.

 

Vi vet at Brundtland fulgte opp sitt faglige nivå også etter at han hadde åpnet fotobutikken sin. Det nevnes at han tok studieturer til både Sverige og Danmark, og ikke minst til Tyskland. - Her skulle det følges med i tiden om hva som rørte seg i fotofaget i Europa.

  

Slik gikk innpå 10 år.
Da kom den store brannen i Bergen i 1916 som forandret alt, se Kilde.

 

Bybrannen i Bergen 1916
Vi vet at opphøret av Brundtlands fotovirksomhet var pga av denne brannen.

Lokalhistoriewiki:

"Forretningen opphørte 3. mars 1916, hvoretter han gikk over i et interesseselskap for Kersbergens rørhandel på Bryggen."

"Branden i Bergen"   Oppslag i avisa "1ste Mai" den 17. januar 1916   Utsnitt

Her ser vi oppslaget i Stavangeravisa "1ste Mai" på mandagen den 17. januar 1916.

Da hadde brannen gjennom helgen 15.-16. januar 1916 ødelagt store deler av Bergen sentrum, og også atelieret til Brundtland, alt var ødelagt.

Brundtland  må ha tenkt grundig gjennom hva han nå i en alder av 39 skulle gjøre.
Atelierfotografering skulle snart være over toppen, dette kan Brundtland ha følt.
Og etter en slik totalbrann var det lett å se at ved gjenoppbyggingen ville det være stort behov for innsatsvarer til bygg, herunder rør.
Så Brundtland forlot fotografyrket og gikk inn i rørgrossistfirmaet Kersbergen.

Avslutning
Fotograferte Brundtland de 9 månedene han bodde i Skudeneshavn fra november 1903 til august 1904?
Det vet vi ikke, og det er ikke kjent at han har hatt visittkortbilder med stedsangivelse Skudeneshavn.

Åpningsbildet av Rolf fra Skudeneshavn øverst angir "A. Brundtland Haugesund".
Rolf er født 26. februar 1903. Hvis han på bildet er yngre enn 9 måneder, da er vi tidsmessig i den tid Brundtland fortsatt bodde i Haugesund.

Det er dukket opp 7 slike visittkortbilder ved skanning av lokale album fra Skudenes der Brundtland er fotograf. Dette er samme antall bilder Haugalandmuseet har lagt ut fra Haugesund, se Kilde. 

 

Visittkortbildene fra Skudenes er fra samlinger fra tre familier, to i Skudeneshavn og en fra Sandhåland. Flest bilder er fra O. C. Hansens familie.

Så Brundtland har hatt gleden av kunder her sørfra.
Men mest har hans opphold i Skudeneshavn gjort det klar for Brundtland at han måtte forbedre sitt faglige nivå før han kunne satse og bli en virkelig framgangsrik fotograf. 

Det tok han alvorlig, og da var nok Bergen det beste stedsvalget for Alfred Brundtland.

 

Skudeneshavn    10. april 2025

Jan Marton Jensen

PS:
11. april 2025

Dette blogginnlegget om fotograf Alfred Brundtland er sendt til Haugalandmuseet.
Der har konservator allerede ajourført Fotografregisteret med ny informasjon som fremkommer her.
Således er nå angitt at Brundtland fotograferte i 1898-1899 telefonarbeidere på Karmøy.
Og at fotograf Brundtland med sin familie i en periode i 1903-1904 bodde i Skudeneshavn.

 

Kilde:
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Alfred_Brundtland

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lars_Anderson

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Barbara_Baarsen_Bostr%C3%B8m

1967
Nasjonalbiblioteket
Ragna Sollied
"Eldre bergenske fotografer" - Alfred Brundtland  side 14-15 / 32-34
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090924006?page=31
 

Alfred Brundtland i Fotografregisteret  NB: 11.april ajourført med informasjon fra dette blogginnlegget
https://kulturnav.org/e221974e-dced-437f-8ad8-8a79ab4e6dbf

Barbara Baarsen Bostrøm i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/3d4bf549-756f-4447-beac-e2bf1376bfb8

Lars Andersen (Anderson) i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/f60a69a2-02cd-4cb2-8185-28c7fbfa7787

1900

Alfred Brundtland i folketelling år 1900
"Sedvanlig bosted": Haugesund
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335044000

 

Nov 1903-Aug 1904
Brundtland med familie i Skudenshavn  Nov 1903- Aug 1904
Lensmannsregister for Skudeneshavn 1901-1943, nr 64
https://media.digitalarkivet.no/view/67086/19

1914
O.W. Fasting
 "Norges Handel-Sjøfart og Industri  i  Tekst og Billeder, Bergen"
Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder - Universitetsbiblioteket i Bergen
Side184 her om A Brundtland som PDF-fil:
https://drive.google.com/file/d/1cQYB3v3OA6eqkAwuGDGGWfSIM5TlWHMw/view?usp=sharing

 

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder fra samlinger i Skudenes
https://goo.gl/photos/KYQCdLnbgGAsAHKw5

Digitalt Museum
Haugalandmuseet
7 treff
https://digitaltmuseum.no/search/?aq=owner?:%22HAL%22+type:%22photograph%22&q=brundtland

Marcus-basen Universitetet i Bergern
149 treff
Mange fra Bergensutstillingen i 1910
https://marcus.uib.no/instance/person/c9331ec6-2b12-4151-8d1b-0988dc56199b

1910

Nasjonalbiblioteket
A. Brundtland
"Bergen - Fotografier 1910"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041648048

 

Digitalt Museum 

37 treff
https://digitaltmuseum.no/search/?q=alfred+brundtland

 
Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy  

 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

 

Bybrannen i Bergen 1916
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbrannen_1916

 

Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy" henter passasjerer fra DS "Dresden" 21. juni 1934  Foto: Ketura Jacobsen

Åpningsbildet
Åpningsbildet her er fra torsdag 21. juni 1934, i 4-tiden om ettermiddagen.
Det viser hvordan 340 tyske passjerer fra DS "Dresden" som hadde overnattet i Skudeneshavn ble hentet herfra for videre transport til DS "Stuttgart" som lå ved Kopervik, derfra til Stavanger og så retur til Tyskland. DS "Stuttgart" var seilt opp fra Bremen da havariet til DS "Dresden" ble kjent.

Fotografen av bildet er Ketura Jacobsen (1882-1967), og originalen er et filmnegativ i såkalt "postkort-format", se Kilde. Eier av negativet er Olav Falnes.
Ketura Jacobsen var den store atelierfotografen i Skudeneshavn fra tidlig på 1900-tallet til ca 1920.
I 1934 er hun 52 år, og det er Rasmus P. Thu (1864-1946) som nå er atelierfotograf i Skudeneshavn. Han holdt til Halvorsbakken 11 og var virksom her fra 1926 til 1938.

"1. mai" 22. juni 1934 s2 Utdrag

Avisomtale i Stavangeravisa "1. mai" om denne avgangen fra Skudeneshavn
Journalist fra Stavangeravisa "1. mai" har vært i Skudeneshavn den 21. juni. Og fra avisa for den 22. juni side 2 tar vi med et utdrag fra en lengre artikkel:
"I eftermiddag i 4-tiden kom "Ryfylke" fra Stavanger for å hente tyskerne.
De blev samlet på torget, hvor lederen som blev valgt efter forliset, holdt en takketale til byens borgere.
Derefter marsjerte en til dampskibskaien, hvor dpsk "Kvitsøy" førte tyskerne ut til "Ryfylke", som stakk for dypt til å komme inn til kaien.

Da tyskerne gikk ombord hadde de hendene fulle av einer og kreklinglyng, - alle skulle ha minner og billeder med fra den verdensberømte turen.
Efter som det så ut til var mangt et vennskapsbånd knyttet på de få timer, og da båten seg ut fra kaien gjenlød luften av "danke - danke" - og skrekkelig uttalte pikenavn!

Sanger blev sunget, og da "Ryfylke" endelig gled ut fra havnen i 5-tiden sang man "Ja, vi elsker" og hurraene gjallet.
Båter i mengder vrimlet på havnen. Motordur og glade farvelhilsener blev hujet fra båt til båt.
- Nu ligger byen mer i sine gamle folder igjen, men ennå er sinnene opskaket av hendelsen."

DS "Dresdens" forlis 20. juni 1934
DS "Dresden" med 975 passjerer og en besetning på 323, tilsammen 1298 mennesker ombord, berørte Arsgrunnen ved Bokn, og begynte å ta inn vann, SOS ble sendt av kapteinen kl. 18.30 den 20. juni.

DS "Dresden" i Hestvika juni 1934 Foto: Bergens Sjøfartsmuseum

Skipet tok inn så mye vann at det raskt måtte finne et sted å settes på land, dette ble i Hestvika ved Blikshavn.

Ruteskipene "Kong Harald" og "Kronprinsesse Märtha" var alarmert av SOS-signalet. De kom raskt til havaristen, kunne legges seg inntil og tok ombord 782 tyskere. Disse ble fraktet til Stavanger og innlosjert der, på hoteller, på Solborg, i Madlaleiren og på Sola. 

Men over 500 var gått i livbåter og var kommet til land og måtte tas hånd om der.
Det strømmet til med folk som ville hjelpe, og de strandede passasjerne ble kjørt i privatbiler til Skudeneshavn og Kopervik, til Kopervik kom 176, til Skudeneshavn kom dobbelt så mange: 340.
Fem busser som ble satt opp fra Kopervik ble det ikke bruk for, privatbilene hadde allerede vært der og tatt hånd om transporten. (Stavangeravisa "1. mai" 22. juni side 2)

Omfattende avisdekning av havari og hjelpearbeid
Men misnøye i Skudeneshavn om dekningen av hjelpearbeidet der
Avisdekningen av DS "Dresdens" havari og redningsarbeid var omfattende, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Under Kilde er lagt inn norske avisoppslag med søkeord "Dresden" for perioden 21-23- juni 1934.

Hgsd. Dagblad 23. juni 1934   Utsnitt  Brev fra Gilje/ Midbøe

Men i Skudeneshavn var man misfornøyd.
Det virker som avisene i Haugesund ikke fikk kommet seg til Skudeneshavn og formidlet det omfattende hjelpearbeidet i byen, der 340 nødstedte fikk omsorg, kost og losji i en stor dugnadsinnsats.

Derimot hadde avisene reportasjer fra Kopervik om det gode hjelpearbeidet der.
På den skjeve dekningen reagerte ordfører Gilje og lensmann Midbøe. De sendte brev til de lokale avisene om "Dresden's forlis", se oppslag i Haugsunds Dagblad 23. juni 1934. Avisen skriver:
"Fra Skudeneshavn har vi mottatt følgende:
"Foranlediget av at distriktets aviser i sine spaltelange, flersidige beretninger om forliset, landsetningen og innkvarteringen av passasjerer og besetning fullstendig har oversett at Skudeneshavn eksisterer, maa undertegnede faa lov aa be om plass for nogen ord (Stavanger er tilstilet det samme)".
Så følger en lang redegjørelse om det gode arbeidet i Skudeneshavn, hele avisinnlegget er det lenke til under Kilde.

Endre S. Andersen fotograferte også
Vi vet at Ketura Jacobsen har fotografert åpningsbildet øverst.
Men flere har tatt bilder, som Endre S. Andersen (1905-1974).
Han var trygdesjef og også speiderleder i Skudeneshavn.
Etter ham er det en rekke speiderbilder fra årene 1927-1946.

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy"  21.6. 1934  Foto: Endre S Andersen

Dette må være en av de største samlingene av speiderbilder i Norge fra disse årene, se lenke til samlingen nederst under Kilde.

Endre har også vært på plass 21. juni 1934 og fotografert DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy". Hans bilde er nesten identisk med Ketura sitt. Så Endre og Ketura har knipset omtrent samtidig.
Men Ketura som den profesjonelle har valgt å tydeliggjøre fremst i motivet den store folkemengden som var der, og dermed skaper hun mer innhold og dybde i bildet. Keturas bilde forteller rett og slett en bedre historie.

Postkort  "Tyskere fra D/S Dresden i Skudeneshavn"   21. juni 1934

"Dresden-postkort"
Det er naturlig at en så stor hendelse som "Dresden"-forliset ble det laget postkort av. Det er kjent fem slike postkort, tre fra Skudeneshavn og to av "Dresden" i Hestvika.  To av motivene fra Skudeneshavn viser den store folkemengden på torget i Skudeneshavn. Her vises ett av disse postkortene.

Og så har et av postkortene fra Skudeneshavn et motiv som nærmest er en søster av åpningsbildet øverst. Det har fått teksten:
"De skibrudne fra D/S Dresden forlater Skudenes havn."
Lenke til dette postkortet her:
https://photos.app.goo.gl/JUoTekntP17Fu3yE8

Det må være Ketura Jacobsen som har tatt bildet til dette postkortet, og likeså de andre bildene fra Skudeneshavn det ble "Dresden-postkort" av ... som nevnt er filmnegativet til åpningsbildet i såkalt "postkort-format".

Mht bilder av DS "Dresden" fra Hestvika er det kjent at Margit Petersen (1881-1955), fotograf i Haugesund, har fotografert "Dresden" etter at den har veltet. Hennes bilde ligger på Wikipedia.

Men hvor ble postkortene produsert?
På ett av postkortene med motiv fra Hestvika er baksiden kjent, og det er stemplet:
"Photo-Haus" "WILH. JACOBI" "TRIER, Fleichsstr 49" "Ecke Jakobsspitalchen"

Ikke uventet er her postkort-utgiveren tysk: et "Photo-Haus" fra Trier.
Det kan være Margit Petersens som har vært fotograf her, mens det var Ketura i Skudeneshavn.
Kanskje de har samarbeidet om postkortutgivelse?
Gjennom sitt yrke som atelier- og postkort-fotograf har spesielt Ketura vært aktiv mot postkortprodusenter.

Dokumentasjon av bilder og postkort for dette blogginnlegget er lagt i et eget album, se Kilde.
Der er det mer informasjon.

Avslutning
En nylig produsert video om "Dresden"s forlis er lagt ut på Youtube av Arne Bratland. Anbefales.
Under Kilde er også lenke til "Fotografiets historie". Anbefales.

Mht vår lokale fotohistorie for Skudenes ... så har vi i dette blogginnlegget møtt en aktiv Ketura Jacobsen i året 1934, med både bilder og postkort. Det er en verdig avslutning for en dyktig fotograf.

For i 1934 var det profesjonelle fotograf-yrket kraftig på retur ... folk fotograferte selv med egne fotoapparat.
Slik ble flere og flere bilder tatt, av famile og i arbeidsliv, og i fritid.
Mer og mer ble dokumentert for ettertiden, slik Endre S Andersen har gjort det med sine speiderbilder.

Ketura Jacobsen og Endre S Andersen var begge på samme sted, til samme tid, og tok identiske bilder i Skudeneshavn den 21. juni 1934 klokka 4 om ettermiddagen.
Vi kan si at her har vi "stafettvekslingen" der fotografering etterhvert ble mer og mer allemannseie.
Og der er vi 100% idag ...

Skudeneshavn  30. november 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Olav Falnes

Juni 2023
https://www.erlingjensen.net/d-s-dresden/ 

26. februar 2024
Arne Bratland
Video på Youtube
"Dresden - Dampskipet med 1300 personer ombord som havarerte på Karmøy 1934":
https://www.youtube.com/watch?v=2T60ss1CloI

Oktober 2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene fra Skudefjorden til Bømlahuk"
Om "Dresden" side 67-71
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062906107?searchText=Dresden&page=69

Nettbiblioteket
21.juni-23. juni 1934
Oppslag med søkeord "Dresden" på norske aviser fra dagene 21. juni til 23. juni 1934.
Her er det mye stoff, i aviser fra hele landet:
https://www.nb.no/search?q=%22Dresden%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19340621&toDate=19340623

23. juni 1934
Haugesunds Dagblad
Artikkel side 2 der avisen publiserer melding fra ordfører Hans Gilje og lensmann David Midbøe.
Og redaktøren beklager at avisen ikke har hatt god nok dekning av innsatsen i Skudeneshavn.
Artikkel kalt:"Dresden's forlis" 
https://drive.google.com/file/d/1awZkewWkE1zUSAvg3lLrPaob4RrBx8x_/view?usp=sharing

Skudenesbilder
Album med speiderbilder 1927-1946
Fotograf: Speiderleder Endre S. Andersen
https://sites.google.com/site/skudenesbilder/album/kultur-fritid-skole/speiderbilder-etter-endre-s-andersen

Skipshistorie:
Skipsarkiv Rogaland
Om DS "Ryfylke"
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Ryfylke%201931.htm

Om  DS "Kvitsøy"   (Som opprinnelig het DS "Rogaland", og til slutt DS "Haukelid")
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Rogaland%201878.htm

Om DS "Dresden" (opprinnelig navn: Zeppelin)
https://en.wikipedia.org/wiki/USS_Zeppelin

Om DS "Stuttgart"
https://de.wikipedia.org/wiki/Stuttgart_(Schiff,_1924)

Fotografihistorie:
7. mai 2020
NDLA - Norsk Digital Læringsarena
Fagartikkel om fotografiets historie
"Fra camera obscura til 360"
https://ndla.no/r/medie--og-informasjonskunnskap-1/presenter-en-sentral-mediehistorisk-hendelse/ec5c4e3791/16002

Om Postkort-format fotoapparater
http://camera-wiki.org/wiki/Postcard_format

5. september 2022
Om Kodak Modell 3A Postkort-kamera
https://postcardhistory.net/2022/09/the-kodak-model-3a-postcard-camera-and-the-velox-postal/

Skudenesbilder
Dokumentasjonsalbum for dette blogginnlegget
"Passasjerer fra "Dresden i Skudeneshavn": Lenke

30. juli 2023
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Fotohistorie - Om R.P. Thu og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html