Viser innlegg med etiketten 1934. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 1934. Vis alle innlegg

30. november 2024

Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy" henter passasjerer fra DS "Dresden" 21. juni 1934  Foto: Ketura Jacobsen

Åpningsbildet
Åpningsbildet her er fra torsdag 21. juni 1934, i 4-tiden om ettermiddagen.
Det viser hvordan 340 tyske passjerer fra DS "Dresden" som hadde overnattet i Skudeneshavn ble hentet herfra for videre transport til DS "Stuttgart" som lå ved Kopervik, derfra til Stavanger og så retur til Tyskland. DS "Stuttgart" var seilt opp fra Bremen da havariet til DS "Dresden" ble kjent.

Fotografen av bildet er Ketura Jacobsen (1882-1967), og originalen er et filmnegativ i såkalt "postkort-format", se Kilde. Eier av negativet er Olav Falnes.
Ketura Jacobsen var den store atelierfotografen i Skudeneshavn fra tidlig på 1900-tallet til ca 1920.
I 1934 er hun 52 år, og det er Rasmus P. Thu (1864-1946) som nå er atelierfotograf i Skudeneshavn. Han holdt til Halvorsbakken 11 og var virksom her fra 1926 til 1938.


"1. mai" 22. juni 1934 s2 Utdrag

Avisomtale i Stavangeravisa "1. mai" om denne avgangen fra Skudeneshavn
Journalist fra Stavangeravisa "1. mai" har vært i Skudeneshavn den 21. juni. Og fra avisa for den 22. juni side 2 tar vi med et utdrag fra en lengre artikkel:
"I eftermiddag i 4-tiden kom "Ryfylke" fra Stavanger for å hente tyskerne.
De blev samlet på torget, hvor lederen som blev valgt efter forliset, holdt en takketale til byens borgere.
Derefter marsjerte en til dampskibskaien, hvor dpsk "Kvitsøy" førte tyskerne ut til "Ryfylke", som stakk for dypt til å komme inn til kaien.

Da tyskerne gikk ombord hadde de hendene fulle av einer og kreklinglyng, - alle skulle ha minner og billeder med fra den verdensberømte turen.
Efter som det så ut til var mangt et vennskapsbånd knyttet på de få timer, og da båten seg ut fra kaien gjenlød luften av "danke - danke" - og skrekkelig uttalte pikenavn!

Sanger blev sunget, og da "Ryfylke" endelig gled ut fra havnen i 5-tiden sang man "Ja, vi elsker" og hurraene gjallet.
Båter i mengder vrimlet på havnen. Motordur og glade farvelhilsener blev hujet fra båt til båt.
- Nu ligger byen mer i sine gamle folder igjen, men ennå er sinnene opskaket av hendelsen."

DS "Dresdens" forlis 20. juni 1934
DS "Dresden" med 975 passjerer og en besetning på 323, tilsammen 1298 mennesker ombord, berørte Arsgrunnen ved Bokn, og begynte å ta inn vann, SOS ble sendt av kapteinen kl. 18.30 den 20. juni.

DS "Dresden" i Hestvika juni 1934 Foto: Bergens Sjøfartsmuseum

Skipet tok inn så mye vann at det raskt måtte finne et sted å settes på land, dette ble i Hestvika ved Blikshavn.

Ruteskipene "Kong Harald" og "Kronprinsesse Märtha" var alarmert av SOS-signalet. De kom raskt til havaristen, kunne legges seg inntil og tok ombord 782 tyskere. Disse ble fraktet til Stavanger og innlosjert der, på hoteller, på Solborg, i Madlaleiren og på Sola. 

Men over 500 var gått i livbåter og var kommet til land og måtte tas hånd om der.
Det strømmet til med folk som ville hjelpe, og de strandede passasjerne ble kjørt i privatbiler til Skudeneshavn og Kopervik, til Kopervik kom 176, til Skudeneshavn kom dobbelt så mange: 340.
Fem busser som ble satt opp fra Kopervik ble det ikke bruk for, privatbilene hadde allerede vært der og tatt hånd om transporten. (Stavangeravisa "1. mai" 22. juni side 2)

Omfattende avisdekning av havari og hjelpearbeid
Men misnøye i Skudeneshavn om dekningen av hjelpearbeidet der
Avisdekningen av DS "Dresdens" havari og redningsarbeid var omfattende, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Under Kilde er lagt inn norske avisoppslag med søkeord "Dresden" for perioden 21-23- juni 1934.

Hgsd. Dagblad 23. juni 1934   Utsnitt  Brev fra Gilje/ Midbøe

Men i Skudeneshavn var man misfornøyd.
Det virker som avisene i Haugesund ikke fikk kommet seg til Skudeneshavn og formidlet det omfattende hjelpearbeidet i byen, der 340 nødstedte fikk omsorg, kost og losji i en stor dugnadsinnsats.

Derimot hadde avisene reportasjer fra Kopervik om det gode hjelpearbeidet der.
På den skjeve dekningen reagerte ordfører Gilje og lensmann Midbøe. De sendte brev til de lokale avisene om "Dresden's forlis", se oppslag i Haugsunds Dagblad 23. juni 1934. Avisen skriver:
"Fra Skudeneshavn har vi mottatt følgende:
"Foranlediget av at distriktets aviser i sine spaltelange, flersidige beretninger om forliset, landsetningen og innkvarteringen av passasjerer og besetning fullstendig har oversett at Skudeneshavn eksisterer, maa undertegnede faa lov aa be om plass for nogen ord (Stavanger er tilstilet det samme)".
Så følger en lang redegjørelse om det gode arbeidet i Skudeneshavn, hele avisinnlegget er det lenke til under Kilde.

Endre S. Andersen fotograferte også
Vi vet at Ketura Jacobsen har fotografert åpningsbildet øverst.
Men flere har tatt bilder, som Endre S. Andersen (1905-1974).
Han var trygdesjef og også speiderleder i Skudeneshavn.
Etter ham er det en rekke speiderbilder fra årene 1927-1946.

DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy"  21.6. 1934  Foto: Endre S Andersen
Dette må være en av de største samlingene av speiderbilder i Norge fra disse årene, se lenke til samlingen nederst under Kilde.

Endre har også vært på plass 21. juni 1934 og fotografert DS "Ryfylke" og DS "Kvitsøy". Hans bilde er nesten identisk med Ketura sitt. Så Endre og Ketura har knipset omtrent samtidig.
Men Ketura som den profesjonelle har valgt å tydeliggjøre fremst i motivet den store folkemengden som var der, og dermed skaper hun mer innhold og dybde i bildet. Keturas bilde forteller rett og slett en bedre historie.

Postkort  "Tyskere fra D/S Dresden i Skudeneshavn"   21. juni 1934
"Dresden-postkort"
Det er naturlig at en så stor hendelse som "Dresden"-forliset ble det laget postkort av. Det er kjent fem slike postkort, tre fra Skudeneshavn og to av "Dresden" i Hestvika.  To av motivene fra Skudeneshavn viser den store folkemengden på torget i Skudeneshavn. Her vises ett av disse postkortene.

Og så har et av postkortene fra Skudeneshavn et motiv som nærmest er en søster av åpningsbildet øverst. Det har fått teksten:
"De skibrudne fra D/S Dresden forlater Skudenes havn."
Lenke til dette postkortet her:
https://photos.app.goo.gl/JUoTekntP17Fu3yE8

Det må være Ketura Jacobsen som har tatt bildet til dette postkortet, og likeså de andre bildene fra Skudeneshavn det ble "Dresden-postkort" av ... som nevnt er filmnegativet til åpningsbildet i såkalt "postkort-format".

Mht bilder av DS "Dresden" fra Hestvika er det kjent at Margit Petersen (1881-1955), fotograf i Haugesund, har fotografert "Dresden" etter at den har veltet. Hennes bilde ligger på Wikipedia.

Men hvor ble postkortene produsert?
På ett av postkortene med motiv fra Hestvika er baksiden kjent, og det er stemplet:
"Photo-Haus" "WILH. JACOBI" "TRIER, Fleichsstr 49" "Ecke Jakobsspitalchen"

Ikke uventet er her postkort-utgiveren tysk: et "Photo-Haus" fra Trier.
Det kan være Margit Petersens som har vært fotograf her, mens det var Ketura i Skudeneshavn.
Kanskje de har samarbeidet om postkortutgivelse?
Gjennom sitt yrke som atelier- og postkort-fotograf har spesielt Ketura vært aktiv mot postkortprodusenter.

Dokumentasjon av bilder og postkort for dette blogginnlegget er lagt i et eget album, se Kilde.
Der er det mer informasjon.

Avslutning
En nylig produsert video om "Dresden"s forlis er lagt ut på Youtube av Arne Bratland. Anbefales.
Under Kilde er også lenke til "Fotografiets historie". Anbefales.

Mht vår lokale fotohistorie for Skudenes ... så har vi i dette blogginnlegget møtt en aktiv Ketura Jacobsen i året 1934, med både bilder og postkort. Det er en verdig avslutning for en dyktig fotograf.

For i 1934 var det profesjonelle fotograf-yrket kraftig på retur ... folk fotograferte selv med egne fotoapparat.
Slik ble flere og flere bilder tatt, av famile og i arbeidsliv, og i fritid.
Mer og mer ble dokumentert for ettertiden, slik Endre S Andersen har gjort det med sine speiderbilder.

Ketura Jacobsen og Endre S Andersen var begge på samme sted, til samme tid, og tok identiske bilder i Skudeneshavn den 21. juni 1934 klokka 4 om ettermiddagen.
Vi kan si at her har vi "stafettvekslingen" der fotografering etterhvert ble mer og mer allemannseie.
Og der er vi 100% idag ...

Skudeneshavn  30. november 2024

Jan Marton Jensen

 

Kilde:
Olav Falnes

Juni 2023
https://www.erlingjensen.net/d-s-dresden/ 

26. februar 2024
Arne Bratland
Video på Youtube
"Dresden - Dampskipet med 1300 personer ombord som havarerte på Karmøy 1934":
https://www.youtube.com/watch?v=2T60ss1CloI

Oktober 2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene fra Skudefjorden til Bømlahuk"
Om "Dresden" side 67-71
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062906107?searchText=Dresden&page=69

Nettbiblioteket
21.juni-23. juni 1934
Oppslag med søkeord "Dresden" på norske aviser fra dagene 21. juni til 23. juni 1934.
Her er det mye stoff, i aviser fra hele landet:
https://www.nb.no/search?q=%22Dresden%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19340621&toDate=19340623

23. juni 1934
Haugesunds Dagblad
Artikkel side 2 der avisen publiserer melding fra ordfører Hans Gilje og lensmann David Midbøe.
Og redaktøren beklager at avisen ikke har hatt god nok dekning av innsatsen i Skudeneshavn.
Artikkel kalt:"Dresden's forlis" 
https://drive.google.com/file/d/1awZkewWkE1zUSAvg3lLrPaob4RrBx8x_/view?usp=sharing

Skudenesbilder
Album med speiderbilder 1927-1946
Fotograf: Speiderleder Endre S. Andersen
https://sites.google.com/site/skudenesbilder/album/kultur-fritid-skole/speiderbilder-etter-endre-s-andersen

Skipshistorie:
Skipsarkiv Rogaland
Om DS "Ryfylke"
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Ryfylke%201931.htm

Om  DS "Kvitsøy"   (Som opprinnelig het DS "Rogaland", og til slutt DS "Haukelid")
https://www.skipsarkiv-rogaland.net/fartoey%20-%20passasjerfartoey%20-%20Rogaland%201878.htm

Om DS "Dresden" (opprinnelig navn: Zeppelin)
https://en.wikipedia.org/wiki/USS_Zeppelin

Om DS "Stuttgart"
https://de.wikipedia.org/wiki/Stuttgart_(Schiff,_1924)

Fotografihistorie:
7. mai 2020
NDLA - Norsk Digital Læringsarena
Fagartikkel om fotografiets historie
"Fra camera obscura til 360"
https://ndla.no/r/medie--og-informasjonskunnskap-1/presenter-en-sentral-mediehistorisk-hendelse/ec5c4e3791/16002

Om Postkort-format fotoapparater
http://camera-wiki.org/wiki/Postcard_format

5. september 2022
Om Kodak Modell 3A Postkort-kamera
https://postcardhistory.net/2022/09/the-kodak-model-3a-postcard-camera-and-the-velox-postal/

Skudenesbilder
Dokumentasjonsalbum for dette blogginnlegget
"Passasjerer fra "Dresden i Skudeneshavn": Lenke

30. juli 2023
Blogginnlegg på "Historiske Glimt fra Skudenes"
"Fotohistorie - Om R.P. Thu og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html


13. mars 2023

Havari og Redning - Læring etter forliset av "Katharina Dorothea Fritzen" i 1925 - Om Skudenes Redningsstasjon

"Katharina Dorothea Fritzen" grunnstøtt 2. januar 1925 vest av Skude
Innledning
Det tyske dampskipet "Katharina Dorothea Fritzen" på 6000 tonn tok feil kurs 2. nyttårsdag 1925 i et kraftig stormvær. Man hadde ikke ajourførte sjøkart ombord, og i stedet for å gå nordover inn Karmsundet kom skipet inn på Vikevågen. Der klarte mannskapet å snu den store damperen, men så gikk det galt og man grunnstøtte på skjærene ytterst i Vikevågen vest av Skude klokka 6 om morgenen 2. januar.

"Katharina Dorothea Fritzen" -
Redning av mannskap
Redningsarbeidet
Bildene her 2. januar 1925 viser hvordan redningsarbeidet ble gjort ...  merk linene til land fra akterstevnen.

Og det gikk bra, mannskapet på 26 ble berget, 25 med "båtmannstol". (I parantes: Skipperen ville IKKE berges, han måtte hentes med makt senere da været hadde roet seg).

Om dette forliset vet vi mye, for der er gode kilder om ulykken, se f.eks Erik Bakkevigs beretning under Kilde.

Men hvor dramatisk redningsarbeidet var det vet vi mest om fra et intervju Ingolf Ytreland hadde med los Toldus Thomassen (1882-1973) i Haugesunds Avis den 18.april 1963:

"Om seglskuter og redningsstasjonen i Skudeneshavn"
.
Vi siterer fra intervjuet:
"I januar 1925 gjekk ein tysk steambåt på land utfor Skude. Me hadde ikkje utstyr som trongst slike tider. Storver var det, så me kunne lite og inkje gjera, men me fekk mannskapet til å forstå at dei måtte halda seg i ro så lenge. Båten hogg så det likna på tordenbrak.
Tyskarane lempa på sjøen ein bom med tau i, og me fekk tak i bommen og strekte ei sterk line. Heile mannskapet på tjueseks mann vart berga. Hadde  båten gått på sjølve Skudeskjeret, så hadde alle gått ned."

Hgsd Dagblad 3. mars 1927
Først i Norge
Videre fra intervjuet med Toldus Thomassen:
"Men så vakna tanken om skikkeleg utstyr, om gevær til å skyte ut bergingsline med. Formannen i redningslaget her, Pedersen, var fyr og flamme med ein gong. Gevær fekk me heim frå England, fyrste redningsgeværet som kom til Norge! og i 1926 var redningsstasjonen i orden. Losane tok på seg tilsynet, gratis, og slik har dei det framleis".
 
I Haugesunds Dagblad 3. mars 1927 kan man lese:
"Redningsapparatet paa Skude fyr."
"Det virker utmerket"
"Norsk selskap til skibbrudnes redning installerte, som man vil huske, ifjor paa Skude fyr, Skudeneshavn et redningsapparat for skibbrudne. Redningstauet utskytes ved hjelp av en mindre kanon.
Det er lett flyttbart og betjenes av losene i Skudeneshavn.
Tirsdag foretokes , under ledelse av inspektør Arntzen, en prøve med apparatet, hvorved det lykkes å skyte linen optil 375 meter.
Det er et prisverdig tiltak Redningsselskapet her har gjort."

 
I intervjuet med Toldus Thomassen nevnes to redninger utført allerede i 1927 og 1928 med det nye redningsutstyret, i 1927 ved "Krågå sør for Bokn" og i 1928 ved forliset av motorkutter "Warrior" fra Vea på Flatmøy-holmen som ligger mellom Føyno og Torvastad, - begge forlisene dramatiske og der ikke alle kunne reddes.

Om Warrior-forliset skriver Haugesunds Dagblad 10.2.1928 bl.a. (se hele artikkelen under Kilde) ... at lokale folk fra Føyno og Torvastad hadde oppdaget forliset og forgjeves hadde forsøkt å komme inn til Flatmøy med båt, men dette var ikke mulig, slik været var.
Men så: ...
"telefonerede man til Skudenes losstasjon og anmodet et par av de derværende loser om aa ta med seg rakett-apparatet og øieblikkelig bile ut til Torvastad med det".
"Rakett-apparatet kommer"
"Klokken ca 1/2 2 var 3 av Skudeneslosene, Høines, Thomassen og Peder Vikre, og ytterligere en mann fra Skudenes kommet tilstede med redningsline og gevær". (Hgsd Dagblad 10.2.1928).

- Slik fikk man berget de 3 gjenværende på holmen, mens 2 av mannskapet på "Warrior" allerede var tatt av bølgene, og 3 frøs ihjel.

Hgsd Avis 21. juni 1934     Utsnitt
Dresdens forlis i 1934
Om det 15.000 tonn stor tyske turistskipet "Dresden" sitt forlis i 1934 er det mye stoff og mange bilder.

Den 20. juni var skipet bortpå "Arsgrunnen" ved Bokn, det tok inn vann og måtte raskt "landsettes" for ikke å synke. Ombord var mer enn 1300 mennesker, 996 passasjerer og 334 besetning.

Man valgte landsetting ved "Hestavika" sør for Blikshavn Leirområde, da var vannet i ferd med å slukke fyrkjelene.

Passasjerer og besetning kunne reddes dels med livbåter til land, samt at Stavangerskes "Kronprinsesse Märtha", kom inntil på utsiden og kunne ta imot ca 400 passasjerer.

Om bergingen i Hestavika er det mye informasjon og bilder.

Men det neste bildet er spesielt, for hva er det nå som skjer?
Dette er et postkort i eie av Lars Magne Nes.
På postkortets fremside er skrevet med hånd: "Havdur ved Dresden 1934", så det er ingen tvil om hva som her vises.
På baksiden er der ingen angivning av hvem som er utsteder, men all fortrykket tekst er på engelsk, - så her har kanskje postkortutgiveren siktet mot et internasjonalt marked.

Postkort: "Havdur ved Dresden 1934"  15. juli 1934     
Postkorteier Lars Magne Nes     Fotograf: Ukjent 

Hgsd Avis mandag 16. juli 1934    Utsnitt
Vi kan tidfeste når postkortbildet er tatt, det fremgår av artikkel i Haugesunds Avis den 16. juli 1934. Det var søndag 15. juli 1934.

Avisen skriver:
"Vellykket redningsøvelse ved "Dresden"s vrak igår"

"Øvelsene som var arrangert av Skudenes redningsselskap hadde samlet ca 2000 mennesker fra hele distriktet."

Formannen i Skudenes avdeling av Redningsselskapet, Peder Elias Pedersen, ønsket velkommen og minnet med eksempler om viktigheten av det lokale redningsarbeidet:
"Skudenes redningsstasjon som man idag skulle få se et par demonstrasjoner av, viste ved forliset på Flatøy hvor nyttig det er å ha en redningsstasjon i distriktet. Stasjonen ble betjent gratis av losene i Skudenes."

Og så får man vite hvordan øvelsen forløp:
"Etter at "Havdur" hadde gitt et sangnummer smalt det første skudd og linen suste i en veldig bue over "Dresden" og tok sjøen omlag hundre meter nord for skibet".
De "skibbrudne" ombord halte over og fikk til slutt slått linen fast så redningstolen kunne gå over etter den første av dem."

Artikkelen fortsetter med beskrivelse av flere demonstrasjoner og navngir to losgutter, brødrene Trygve og Johannes Thomassen, som "reddes" fra "Dresden" via båtmannsstol.

 "Etter enda et sangnummer av "Havdur" holdt Alf Midbøe en stemningsfull tale for anledningen hvoretter det var innsamling til redningsaken."

2000 mennesker i 1934, samlet til et arrangement i regi av Redningslaget i Skudenes, det vitner om den innsats og den oppslutning Redningsselskapet har hatt og har i vårt område
.

Derfor passer  det å vise et av Redningsselskapets moderne skuter "RS146 "Stormbull" på besøk i Skudeneshavn i 2012:

Redningsselskapets "Stormbull" i Skudeneshavn 10. mai 2012            Foto: Jan Marton Jensen
Redningshistorie
1891
Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) blir stiftet 9. juli 1891.

Hgsd Avis 2. 9.1954     Utsnitt

1912
Skudenes avdeling av NSSR ble stiftet i 1912 med  Peder Elias Pedersen som formann i styret fra 1912 til 1938.

1926
Skudenes Redningstasjon opprettes, driftes av losene, og med Norges første "redningskanon"

1934
2000 mennesker støtter Redningsselskapet i Skudenes ved "Dresden"s vrak

1954
Los Sivert Bertoldus Thomassen får Kongens fortjenesmedalje i gull.
"Han har vært med på å redde 73 mennesker" opplyses det i Haugesunds Avis 2.9.1954.

 

Skudeneshavn  13. mars 2023

Jan Marton Jensen


Kilde:

Redningselskapets historie
https://rs.no/redningsselskapets-historie/

Redningsselskapet - Oversikt over redningsskøyter
https://rs.no/om-oss/redningsskoytene/

Album på Skudenesbilder: Forlis

Oktober 2003
Erik Bakkevig
"Skipsforlis gjennom tidene - Fra Skudefjorden til Bømlahuk"
  "Katharina Dorothea Fritzen", side 17-18
  "Dresden", side 67-71

18. april 1963
Haugesunds Avis, side 3
Ingolf Ytreland intervjuer Toldus Thomassen
"Om seglskuter og redningsstasjonen i Skudeneshavn"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19630418_68_89_1?page=3

6. mars 1962
Haugesunds Avis, side 3
"Los S.B. Thomassen forteller om 50 år i barmhjertighetens tjeneste"
"Redningslaget i Skudeneshavn og redningsstasjonen har deltatt i en rekke strålende bergninger"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19620306_67_55_1?page=3

1. juli 1954
Tildeling av Kongens fortjenestemedalje i gull 1. juli 1954
https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=&type=27125&aarstall=1954 

16. juli 1934
Haugesunds Avis, side 3
"Vellykket redningsøvelse ved "Dresdens"s vrak igår"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19340716_40_161_1?page=3

21. juni 1934 - Dresdens forlis
Oppslag i Haugesunds Avis, side 1
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsavis_null_null_19340621_40_140_1

Oppslag i Haugesunds Dagblad, side 1
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19340621_55_140_1  

10. februar 1928
Haugesunds Dagblad, side 1
"Fem fiskere satte livet til ved forliset på Flatmøy igaar"
"Tre mann blev reddet etter aa ha staatt et halvt døgn på skjeret"
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_haugesundsdagblad_null_null_19280210_18_35_1

Flatmøy på kartet: Lenke
Hestavika på kartet: Lenke