22. august 2026

Hus på vandring: Visnes > Skudeneshavn > Langåker

Hans Hillesland (1890 -1977)  foran Kirkevegen 12  ca 1910-1920
På skiltet: "T.D. Hillesland. Mel og husholdningshandel. Agent for Oltedals veveri"
Postkort i eie av Hans Magnus Hillesland 
Innledning
Slik så en av de mest sentrale eiendommene i sentrum av Skudeneshavn ut omkring 1. verdenskrig.
Vi er i krysset mellom Kaigata og Kirkevegen, nåværende "Hilleslands Bokhandel", gateadressen er Kirkevegen 12.

I 1893 startet Torgils Didriksen Hillesland (1857–1939) landhandel her, i et hus som han skaffet seg, da var han 36 år. 
Torgils var opprinnelig lærer, men bestemte seg for å ta sjansen på å starte butikk på et sted som da var langt fra bykjernen i Søragadå. 
Varespekter annonserte han på utvendig skilt slik:
"T.D. Hillesland. 
Mel og husholdningshandel. 
Agent for Oltedals veveri"
 
I Havrekster 2024 er huset omtalt side 15 med bl.a.
"T.D. Hilleslands eftf,  kolonialbutikk, ble drevet her, først av T.D. Hillesland selv i 1893. 
Det gamle huset, en trebygning ble revet ca 1920, og erstattet av et murhus".

Det er dette murhuset vi i dag kjenner som "Hilleslands Bokhandel", et av de mest sentrale eiendommer i dagens bysentrum i Skudeneshavn, se bilde av huset tatt i 2024 på Google Maps under Kilde.
Her har det vært handelsvirksomhet sammenhengende siden 1893, de første 27 årene i dette trehuset vist på åpningsbildet.

Hvor kom huset fra?
I en artikkelserie i Haugesunds Avis fra 2017 om nærbutikker får vi vite om "Hillesland før bokhandelen":
"Selve huset var flyttet fra Visnes hvor det på 1860-tallet ble etablert gruve-virksomhet. 
I 1920 var dette huset nok en gang på flyttefot – til Langåker denne gang. 
Torgils Didriksen Hillesland fikk i stedet bygget murhus på samme tomten."

Se Kilde.

Huset var flyttet fra Visnes 
Det kan ha virket inn på Torgils sin satsing i 1893 at han fikk fatt i et rimelig hus fra Visnes, der var gruvevirksomheten under reduksjon på denne tiden, folk flyttet derfra, og det må ha vært "kjøpers marked" for brukte hus.
 
Kobberforekomsten på Visnes ble oppdaget av en fisker som måtte "et nødvendig ærend i land" på naturens vegne. Da merket han fargen i grunnen og skjønte at her var det interessante malmer. 
Dette var i 1865, "Visit Visnes" skriver:
 
Om Torbjørn Brueland i 1865   Kilde: Visit Visnes
Dette ble starten på et industrieventyr på Karmøy
Skjerper Brueland og medhjelper Mauritz Kartevold (se under Kilde om ham) fikk kontakter i Belgia, så utvinning kunne realiseres.
Store Norske Leksikon angir:
Gamlegruva i drift 1865-1894      Kilde: Visit Visnes
"To lokale skjerpere fant kobberholdig svovelkismalm i 1865 og inngikk avtale med det belgiske selskapet Antwerpen Grube-Compani representert ved bergingeniør Charles Defrance, som ble verkets direktør."
 
Resten er historie, som kan leses under Kilde.
Her vises et bilde fra "Gamlegruva" som var i drift fra 1864 til 1894.

Og gruvevirksomheten på Visnes ble raskt den største i Norge:

Store Norske Leksikon: 
"I årene 1869–1873 og 1878–1886 var Vigsnes kobberverk Norges største bergverk målt i sysselsetting, som kulminerte med 678 arbeidere i 1882. Det ble bygd opp et velordnet gruvesamfunn med nærmere 3000 innbyggere på det meste, derav over 1800 i gruvebyen på verkets eiendom. 

Vigsnes-samfunnet ble fraflyttet da verket ble nedlagt i 1894. Gamle Vigsnes gruve var nærmest utdrevet, og kobberprisene hadde sunket."

Langåker bnr 33    1955 
Kilde: Norges Bebyggelse Rogaland - Nordre del
Flytting til Langåker 1920
Etter at huset fra Visnes i 27 år hadde gjort sin jobb i Skudeneshavn ble det flyttet videre til Langåker i 1920.
Det er ganske sikkert at det er dette T.D. Hillesland-huset som vises her på Langåker bnr 33 i 1955.
Vi ser at husene har samme utforming, jfr plasseringen av vinduene, og også av pipa.
Det angis at huset kom til nåværende eier Ole Larsen på Langåker i 1920. Det stemmer med året huset forlater Skudeneshavn.

Sten Simonsen har sett på eierskapet for Langåker bnr 33, og finner tett "Hilleslands slektsforbindelse" mellom Ole Larsen f. 1884 og Torgils D. Hillesland f. 1857. De har faktisk felles stamfar fra Hillesland bnr 4.
 
Huset på Langåker sto til 1975. Da ble det revet og nytt hus oppført her i "Jereveien" på Søre Langåker. 

Avslutning
Ved riving i 1975 har dette huset hatt en alder av over 100 år, og har opplevd 
- I 28 år: Unik industrireising på Visnes med et lokalsamfunn på over 3000 mennesker, med elektrisitet og sykehus før mange andre i Norge
- I 27 år: Skudeneshavn der husets plassering etter hvert ble sentral i byutviklingen for Skudeneshavn, og der huset har hatt åpningsetappen på, til nå, 133 års sammenhengende handelsvirksomhet
- I 55 år: Søre Langåker i rolige omgivelser på landet ...
 
Hus ble i de tider bygget for gjenbruk.
Med historien om dette huset blir vi minnet om god ressursbruk.
Og at bygninger er viktige "byggeklosser", her bokstavelig talt, for samfunnsutviklingen.

 
Skudeneshavn   22. august 2026

Jan Marton Jensen 
 
PS:
På åpningsbildet er det sønn av Torgils D. Hillesland, Hans Hillesland (1890-1977), som står under skiltet.
Hans ble gift i 1921 med bokhandler Tora Jakobsen, g. Hillesland (1886-1972), og slik fikk vi bedriften vi kjenner som "Hilleslands Bokhandel". 

Kilde:
Hans Magnus Hillesland
Sten Simonsen
Aleksander Hauge

2024
Skudenes Historielag 
Om huset i Kirkevegen 12
"Havrekster 2024", side 15, hus nr 108

22. oktober 2017
Haugesunds Avis
Alf Henden og Henry Thorsen
"Nærbutikkene - Hillesland før bokhandelen"
https://www.h-avis.no/narbutikkene/puls/skudeneshavn/hillesland-for-bokhandelen/s/5-62-499841

Juni 2024
Kirkevegen 12 som murhus:
Google Maps: Lenke

Om Visnes Kobberverk
https://www.visitvisnes.no/
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigsnes_Kobberverk
https://snl.no/Vigsnes_kobberverk

Om Mauritz Kartevold (1833-1922)
https://no.wikipedia.org/wiki/Mauritz_Kartevold

Juni 2024
Eksempel på hus fra Visnes som fremdeles er i bruk
"Kirkens Bymisjon", Bjørnsons gate 54, Haugesund
Google Maps: Lenke
 




10. august 2026

Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Dreyer


Original glassplate 12x9 cm "Skudenes havn" som ble postkort hos Dreyer i Stavanger i 1906
Foto: Ketura Jacobsen Eier av glassplate: Olav K. Falnes
Innledning
Dette flotte og stemningsfulle åpningsbildet, med sin spesielle lyssetting, er en original glassplate 12x9 cm.
Her har fotografen gravert inn "Skudenes havn", så vi vet hvor vi er.
Bildet er tatt ca 1905, og glassplaten er del av et stort materiale etter fotograf Ketura Jacobsen (1882-1967), tatt vare på av Olav K. Falnes.

Det er et flott motiv, et naturbilde der himmel og hav er hovedmotivet, og der menneskene, her i en liten robåt, blir små i naturens velde.
Man kan forstå at dette bildet i stort format har vært populært i Skudeneshavn, man finner det i flere hjem i byen, herunder hos Ketura selv, der det hang i stuen over pianoet.

Postkort: "Paa Skudesnes Havn."    "Dreyer, Stvgr."
"Eneret 1906.  Ketura Jacobsen."  Eies av Hans M Hillesland

 

Ketura og Dreyer
Vi finner også bildet utgitt som postkort av Dreyer i Stavanger i 1906.

Da er det del av en serie på tilsammen åtte postkort, seks fra Skudenes og Skudeneshavn, og to fra Bokn.
Alle er fotografert av Ketura, det fremgår tydelig av postkortene, der er angitt: "Eneret 1906  Ketura Jacobsen". 

Dreyer i Stavanger ble grunnlagt i 1846, og etablerte reproduksjonsanstalt i 1897, kalt "Ætseriet".
Dreyer sto for teknologiske nyvinninger innen trykking av fotografier. Dermed kunne postkort masseproduseres.
Se info under Kilde.

Det er således en veletablert bedrift Ketura har fått innpass hos allerede i 1906, i en alder av 24 år, og bare noen få år etter at hun etablerte seg som fotograf i Skudeneshavn.

At hun også har fått trykket "Eneret 1906  Ketura Jacobsen" på bildesiden, det viser at hun har hatt tyngde hos Dreyer når postkortene skulle utformes.
Og å få utgitt hele åtte postkort vitner om at Dreyer har satset på Ketura.
Det må ha betydd mye at Ketura allerede i 1905 var etablert hos postkortutgivere med sitt samarbeid med Alstrup i Oslo, se eget blogginnlegg om dette under Kilde. 

Seks av postkortene er fra Skudeneshavn 

Postkort: "Indseilingen til Skudesnes - Fiskerne kommer"  
Dreyer, Stvgr     "Eneret 1906.  Ketura Jacobsen."  
Eies av Lars Magne Nes
Motivene her er:
- "Paa Skudesnes Havn"  (åpningsbildet)
- "Indseilingen til Skudesnes - Fiskerne kommer"  (vises her)
- "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten"  (se eget blogginnlegg om dette under Kilde)
- "Gaarden Syre Skudesnes"
- "Falnes Kirke - Skudesnes"
- "Det indre af Falnes Kirke - Skudesnes"

Det er lenke til album av disse postkortene under Kilde.

To av postkortene er fra Bokn
Motivene er:
- "Vatneland - Bokn"
- "Bokneberg - Bokn"

Vi viser det siste postkortet under her.
Det skiller seg ut ved at hele billedflaten er tatt i bruk, noe som var blitt vanlig i 1906.
"Eneret 1906 - Ketura Jacobsen" finner man nå trykket på tekst-/adressesiden.

Postkort: "Bokneberg - Bokn"     Utgitt 1906 av Dreyer Stavanger     Foto: Ketura Jacobsen
På tekstsiden: "Enerett 1906  Ketura Jacobsen"       Postkorteier: Lars Magne Nes

Avslutning
Med to store postkortutgivelser i 2005 (Alstrup) og 2006 (Dreyer) har Ketura Jacobsen tidlig sikret grunnlaget for sin fotografvirksomhet i Skudeneshavn.
Men det er noe forknytt over postkortene utgitt av Dreyer i 1906, hele bildeflaten er ikke utnyttet.
Formatet Dreyer velger i 1906 er en hybridløsning, der adressesiden også har tekstside, slik det ble lovlig i Norge for innenlands forsendelser fra 25. februar 1905, se info om dette under Kilde. 
Da kunne hele bildesiden vært nyttet til motivet, men det er ikke tilfellet her hos Dreyer. Vi ser da også på eksemplet over at det er skrevet tekst på bildesiden, der ca 1/3 er satt av til tekst.

Bare for det siste bildet fra Bokneberg er hele bildeflaten tatt i bruk, slik det var lov, og vanlig, i 1906.
Da kan det være at kontakten mellom Ketura og Dreyer har startet tidlig i 1905, og daværende postkortutforming lagt til grunn. Og så har arbeidet med utgivelse tatt tid, og bare det siste postkortet fra Bokneberg ble i fullformat.

Ketura har nok sett at det lille bildeformatet ikke viste fotografiene hennes på skikkelig vis, jfr en sammenligning av åpningsbildet med postkortet med samme motiv.
Men på den annen side, med det valgte formatet, ble det tydelig plass på forsiden til "Eneret 1906  Ketura Jacobsen".

Og slik reklame har vært viktig for en ung fotograf, og det har nok talt mye for Ketura.

Så fotografert har hun da også gjort for flere kjente postkortutgivere i Skudeneshavn, både for Ole Bjerga, Hanna Knudsen og Ola O. Berge. 
Ketura hadde tidlig postkort-fotografering på CV' en sin.


Skudeneshavn 10. august 2026

Jan Marton Jensen

PS:
En liten detalj om språkbruk: 
- Ketura har på åpningsbildet gravert inn stedsnavnet på original glassplate som "Skudenes havn"
- Dreyer har rettet dette til "Skudesnes Havn"
- Og så har Dreyer tilføyd den feilaktige preposisjonen "Paa"
Tydeligvis har utgiver Dreyer styrt språkbruken på postkortene


Kilde:
Olav K. Falnes
Hans Magnus Hillesland
Lars Magne Nes

Trykkeriutvikling/Dreyer 
https://www.iddis.no/norsk-grafisk-museum-blog/dreyers-boktrykkeri-og-forlag

Trykkeriutvikling/Dreyer
https://www.iddis.no/norsk-grafisk-museum-blog/klisj%C3%A9anstalt

"Ætseriet" hos Dreyer
https://digitaltmuseum.no/011015067850/aetseriet?i=2&aq=text%3A%22%C3%A6tseriet%22


Skudenesbilder
Album : "8 postkort fra 1906 utgitt av Dreyer - Fotograf: Ketura Jacobsen"
https://goo.gl/photos/BH1D6obELiWMeXaq5 

2. mars 2021
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Et unikt postkort fra 1906: "Fra Sildefisket i Skudesnes - Silden tages op af Noten."
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2021/03/et-unikt-postkort-fra-1906-fra.html 

22. juni 2026
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie og Postkorthistorie: Ketura og Alstrup og Dinesen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2026/06/fotohistorie-og-postkorthistorie-ketura.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001 

1905-1907
Delt adresseside på postkort ble lovlig for innenlands forsendelse i Norge fra 25. februar 1905.
Etterhvert ble slike postkort lovlig å sende utenlands, etter avtale med det enkelte land.
Her er vist dato for slike avtaler land for land 1905-1907
https://photos.app.goo.gl/AmJbc7sd6UTUzMV98