Fotohistorie: Om Ketura Jacobsen og hennes familie

Kaigata 8  i Skudeneshavn       Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       
Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland

Innledning 
Åpningsbildet her viser Kaigt. 8 i Skudeneshavn en gang i begynnelsen på 1900-tallet. Fotoeier er nåværende huseier Jostein Hellesland. Huset her er bygget i 1893 av Enok Jacobsen, og dette er et av de få hus i Skudeneshavn sentrum med egen hage, dengang som nå. 

Familien Jacobsen som bodde her da bildet ble tatt, var far Enok (f.1843), mor Kristine (f.1846) , Ketura (f.1882) som ble fotograf og Ella (f.1879)  som ble retusjør hos søsteren.
Sannsynlig fotograf av åpningbildet er Ketura Jacobsen. Og da må det være søsteren Ella vi ser i vinduet.

"Fornem familie" 
I dette blogginnlegget kommer vi nærmere på Ketura Jacobsen, den store fotografen i Skudeneshavn, og hennes familie. Slik utfylles fotohistorien for Skudeneshavn.

I Årbok for Haugalandmuseene 2015-2016 har Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen en artikkel om Ketura: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", se Kilde.
Vi henter derfra side 61-62:

Enok og Kristine Jacobsen 
Foto: Ketura Jacobsen

"Fornem familie"
"Ketura ble født i 1882 og døpt Ketura Olene. Ketura er et bibelsk navn som er lite brukt hos oss idag. 
Hennes mor, Kristine Fredriksen, var av de "fine" i Skudeneshavn, eller de adelige, som fortsatt er et begrep i lokalmiljøet. Tipp-tipp oldemor til Ketura, Margrete Kirsebom Krag, var i slekt med Peter Wessel Tordenskjold.  

Faren, Enok Jacobsen, var skipper og skipsreder. 
Enok og to brødre utvandra fra gården Kirkesole i Sola til Skudenesområdet i årene rundt 1870 og etablerte seg med egne familier. 
Den ene broren, Erik var først forpakter av Falnes prestegård før han fikk kjøpt sin egen gård der, som han kalte for Sola, mens den andre broren, Jakob, var handelsborger i Skudeneshavn."

Alle tre brødrene fra Sola slo seg altså raskt opp i Skudeneshavn.
Dette var en by med muligheter for driftige folk. 

Her ser vi bilde av Enok og Kristine Jacobsen, tatt av Ketura i hennes atelier i Skudeneshavn.

Skonnert "Patriot"
Enok Jacobsen var skipper og reder for skonnerten "Patriot" i 10 år, fra 1893 til 1903.
Under Kilde er avisoppslag for skonnerten på Nasjonalbiblioteket for årene 1893-1903. Her vises den last og de havner "Patriot" fartet mellom disse årene Enok Jacobsen førte skuta.

Skonnert "Patriot"     Side 487 i "Våre Gamle Skip"

Om Skonnert "Patriot", info fra "Våre Gamle Skip" side 488, sammendrag:

"Bygget i 1859 ved Rosenkildes verft i Stavanger opprinnelig for Lars Riisdahl m/fl.
Fra 1880 Jacob Jacobsen m.fl., 1893 Enok Jacobsen m.fl., 1903 Jens K. Jensen.
1917 solgt til A/S "Bordeyri" i Haugesund. Fikk innsatt motor. 1940 til Kornelius Mannes, 1942 til Leirviks Sildoljefabrikk.
Nedrigget etter krigen ved Brødrene Anda, Stavanger.
Skipet hadde lengst tid i distriktets flåte - hele 82 år."

Huset i Kaigt. 8 
Huset i Kaigt. 8 er som nevnt bygget i 1893. Så Ella og Ketura har vokst opp her fra de var henholdsvis 14 og 11 år.
Familien Jacobsen er naturlig nok registrert her ved folketellingen i 1900. Da er Ella 21år og Ketura 18 år, i den alder videre valg av livsløp blir aktuelt, herunder yrkesvalg.

Vi vet at lærer Ola O. Berge (1872-1938) var leietaker hos Jacobsen-familien i Kaigt. 8 ved folketellingen i år 1900. 
Han kom til Skudeneshavn som lærer ved folkeskolen i 1898. 
Og Ola O. Berge var mer enn lærer. Han var også organist, og han ble formann i "Skudenes Frisindede Ungdomsforening", og det var han som åpnet bokhandel i Skudeneshavn i 1906.
Ola O. Berge har nok påvirket de unge Jacobsen-jentene i en viktig periode, og vi vet at Ketura har deltatt både i det lokale kulturlivet  og gjorde et yrkesvalg der hun kunne bli selvstendig: Fotograf.

Dette yrket var Ketura igang med allerede i 1902, og med atelier som arbeidssted holdt hun seg på hjemstedet. For henne kjenner vi bare til en tidlig tur til Hardanger. Ella derimot, har reist ut til Bergen i 1902, og har vært i Amerika i 1907, men hun vender hjem og blir assistent i den yngre søsterens fotovirksomhet.

Blant ivaretatt materiale etter Ketura er der mye forskjellig: Brev, postkort, herunder også notater, som det diktet vi viser her: 

Kladdebok med dikt av Ketura     Eier: Karl Falnes

Dikt av Ketura
"Følg ei med Strømmen
men følg med Tiden
hvis du vil holde deg Ung 
i Striden

Faar Strømmen tage dig
da vil den sluge deg
Gaar tiden fra dig
Da kan man ei Bruge dig"

Diktet er skrevet bakerst på omslaget i en kladdebok.
Her er det også flere forsøk på skjønnskrift der Ketura bl.a. har skrevet sitt eget navn flere ganger.

I dette diktet merkes en klar vilje til å være selvstendig:
"Følg ei med Strømmen"
Det kan sies å være en kort oppsummering av Ketura sine valg fra ung alder. 

Sangforeningen "Vaarblom" 1908 Utsnitt av foto

 "Sangforeningen Vaarblom"
At Ketura har deltatt aktivt i kulturlivet i Skudeneshavn, ser vi av neste bilde, som er et utsnitt av et fotografi av "Sangforeningen Vaarblom" tatt i 1908.
Her er Ketura medlem, og er avbildet nederst til høyre.

Skudeneshavn hadde et rikt kulturliv i begynnelsen på 1900-tallet og utover. Og vi ser her at sangerne har kledd seg moteriktig for anledningen. 
- Hatt og hodeplagg hørte til.

Bildet her er et utsnitt av dobbeltsidig forsatsbilde i "Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 2", utgitt av Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik i 2003. 

Ketura som fotograf

Brev til "Herr Fotograf  Ket.Jacobsen" 1934   Eier: Karl Falnes

Ketura var atelierfotograf i Skudeneshavn fra rundt 1902 til 1919. 
Da slutter hun av virksomheten "av forskjellige grunner", som hun selv angir. Susanne Bonge skriver dette om hvorfor Ketura sluttet som atelierfotograf: Hun... "måtte dessvere slutte med sin virksomhet tidlig fordi hun ikke tålte fotografikjemikalene.", se Kilde.

Neste atelierfotograf i Skudeneshavn var R.P. Thu fra 1926 til 1938, se blogginnlegg om ham under Kilde.

Men Ketura som "fotograf" har nok levd videre etter 1919.  
Brevet her til "Herr Fotograf Ket. Jacobsen" fra Bennetts Reisebureau A/S i 1934 bekrefter dette, men er også en kuriositet med sin "Herr"-angivelse.
1934 er det året Ketura fotograferte det som ble postkort av passasjerene, som etter Dresdens forlis oppholdt seg i Skudeneshavn, og som ble hentet derfra med båt, se eget blogginnlegg om dette under Kilde.

Huset  i Halvorsbakken 9    Foto: Hans O. Aanensen  1973

Avslutning - "Fattig farvel"
Etter at foreldrene var døde og fotovirksomheten var over bodde Ella og Ketura i Halvorsbakken 9.  

"Ketura og Ella blir husket for å leve svært fattigslig og spartansk. For å spare oppvarming oppholdt de seg mest på loftet på det rommet der sola ga varme. 
Det hendte at naboer gikk med middagsmat til søstrene." 
(Fra "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", side 69 i Kapitlet "Fattig farvel"). 

Ella døde i 1966 87 år gammel, Ketura i 1967 85 år gammel.

Begge var ugifte og barnløse.
Det kan ha virket inn at disse to søstrene var de eneste som vokste opp av søskenflokken. De kunne hatt tre brødre og en søster til, men Bartoldus f.1873, Ingeborg f.1874, Jacob f. 1885 og nok en Jacob f.1888, de døde alle tidlig etter fødselen. 

Og så fikk søstrene, med Ketura i hovedrollen, selvstendige og aktverdige yrker.
Ved folketellingen i 1910 er Ketura "fotografistinde" og Ella er "Husholder & retouchør".
Da bor de i 1910 sammen med moren i huset i Kaigt. 8,  men nå til leie. Huset ble solgt til Johannes Hellesland i 1903.

I 1920 bor alle fire på "Busegg", Øvre Falnes gnr. 50 bnr. 10, som far Enok kjøpte da han sluttet som skipsfører av "Patriot", og i 1920 er Ketura oppgitt med yrke: " "Fotografstud., for egen reining".

Interiørbilde fra Ella og Ketura sitt hjem      
Fotoeier: Olav K Falnes

Vi åpnet dette blogginnlegget med bilde utvendig av Kaigt. 8.

Vi avslutter med et interiørbilde hentet fra artikkelen "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn":

"Hos Ketura og Ella"
"Et pent møblert og musikalsk hjem.
Ella til venstre, Ketura og ukjent jente." 

Vi ser Ketura har en fiolin i fanget.
Og bak står et piano med noteheftet oppslått. 

Og på veggen ser vi et av Keturas flotteste bilder som både ble postkort og finnes i mange hjem i Skudeneshavn. - Lenke til dette bildet: https://photos.app.goo.gl/nyD5EbZz6CDeqki5A

Oppsummeringen må være:
Om det ble et "fattig farvel" til slutt, så har fotografyrket gitt Ketura og Ella et rikt liv.

Og ikke minst har fotografier evig liv.  
De dokumenter lokalsamfunnet, og formidler dets utvikling og folk på moderne vis.
Det er derfor de tidlige fotografene er så viktige. 
 

Skudeneshavn   31. august 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Under Kilde er utgang til album med Ketura-bilder og -visittkortbilder.
 

Kilde:
Jostein Hellesland
Karl Falnes
Olav K Falnes
Merete Sønsterud 

Skudenesbilder
Album med bilder tatt av Ketura Jacobsen
https://goo.gl/photos/RUgqLjRt9RTvbLqb8

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder tatt av Ketura Jacobsen
Her finner vi 110 bilder tatt i Ketura sitt atelier
https://goo.gl/photos/XkTHPa9kXvzS9vdv7

18.februar 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

30. november 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/11/farvel-til-passasjerene-fra-ds-dresden.html

30. juli 2025 
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001

1980 
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" - Om Ketura Jacobsen, side 190
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112808029?searchText=Ketura&page=193

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn Lokalhistorisk stiftelse 1996: "Våre gamle skip"
Info om Skonnert "Patriot", side 488
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082725001?searchText=patriot&page=491

Nasjonalbiblioteket
Avisoppslag på "Skonnert Patriot" for årene 1893-1903 - 25 tilslag:
https://www.nb.no/search?q=%22Skonnert%20Patriot%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18930501&toDate=19031231 
 

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn - Skulle byen hatt et slikt fysisk minne fra 1. verdenskrig?

Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn    Forside av postkort i eie av Karl Falnes    
Foto: Ketura Jacobsen

Innledning
En mine er tatt inn til Skudeneshavn og er blitt fotomotiv sammen med tre gutter.  I bakgrunnen ser vi et militærfartøy med et avslappet mannskap, rimeligvis fordi de vet at minen er desarmert og nå ufarlig. 

Og så vet vi at guttene er med på bildet for å vise størrelsen på mina. Dette fremgår av teksten på baksiden, for dette bildet er blitt motivet på et postkort. 

Og vi vet hvem som har tatt bildet, det er Ketura Jacobsen (1882-1967). Det er stemplet med hennes logo nede i venstre hjørne. Og teksten på baksiden bekrefter dette, det er skrevet av Ella Jacobsen (1879-1966), og hun skriver rett ut om bildet: "My sister has taken it".

Dette bildet viser hvor fysisk nær Skudeneshavn var 1. verdenskrig. Norge var nøytral, men krigføringen mellom Tyskland og England foregikk rett vest av Karmøy ... og på Havnafjellet var det nøytralitetsvakt.

Postkort med mine. Bakside

Tyskland og England hevdet begge at den andre part utnyttet norsk farvann under krigføringen. England krevde at Norge måtte minelegge rundt Utsira ... og helt mot slutten av krigen ble dette gjort.

"Drivende mine observert"
Dette ble resultatet etter krigen. Fotografiet tatt av Ketura Jacobsen, kan være tatt allerede i slutten av 1918. Postkortforfatter Ella Jacobsen skriver at minen er engelsk:  ... "the english mine driving along the beach."
Men kontakt med Marinemuseet i Horten, som er blitt vist bildet, angir det som en norsk mine:
"Hei;
Dette er en norsk konstruert 70 kg loddmine med støtarmer  - minen er fra  ca 1910, modifisert 1915-1916. Minen ble lagt forankret under overflaten, og utløses ved at skip støtte mot den og slo en av armene til siden. Minen ble sikret hvis den løsnet fra  ankret og fløt opp ved en sikring i ankertauets feste,  samt ved at hydrostatisk stempel med forhåndsatt  dybdeinnstilling. Tilsvarende mine med støtarm er utstilt ved Marinemuseet.

Marinehilsen fra

Thor S Kristiansen ( KK ) P

Marinemuseets bibliotek"

Norge minela havområdet ved Utsira 28. september 1918
Da hadde engelskmennene ført bevis for at "fremmede ubåter" hadde operert ulovlig i norsk farvann 4. august (ved Karmøy), 6. august (ved Stord),  16. august (ved Utsira), og på nytt 2. september (2 mil sør for Utsira).
Da ga den norske regjeringen etter for presset og startet minelegging  den 28. september 1918 av havområdet ved Utsira. 

Stvgr Aftenblad 4. feb 1919

Vel EN måned senere, den 11. november 1918 var krigen slutt, men minene var der fortsatt.
Og av dette ble det også en mengde "drivende miner".

Den 4. februar 1919 var det notis i Stavanger Aftenblad. Fiskerne lokalt har tatt opp problemet med drivende miner og har fått respons:

"Fisket og minerne"
"Torpedobaat skal avsøke fiskefeltet"
"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat, som hver dag avsøker fiskehavet mellem Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner."

Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner.
Og i de 3 første ukene av januar 1919 ble det tatt opp nesten 500 miner:
"og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498." (Stavangeren 24. januar 1919).

Hvor det ble av alle de oppfiskede minene må fagfolk svare på.
Men noen steder i Norge så man muliheten til å bruke desarmerte miner som minnesmerker:

 Minebøsse i Trondheim

Minebøsse ved Trondhjems Sjøfartsmuseum   Foto:synlig.no

"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd tryghed og brød"

"Minebøssen, minnesmerke for sjøfolk som forsvant under den første verdenskrig. Minebøssen er en gammel hornmine av jern, som er desarmert og tømt. Den har en innskrift som lyder: "Fordums til sjømandens jammer og død, nu til hans velfærd, tryghed og brød". Minebøssen hadde tidligere en spalte hvor man kunne slippe på penger og de innsamlede midler gikk til krigsseilere. Innsamlingsbøssen er i dag plombert og Minebøssen fungerer nå utelukkende som minnesmerke.", se under Kilde: Trondeimsjofart.no

Her har man i Trondheim i 1979 satt opp denne minen fra 1. verdenskrig som et minnesmerke ved sjøfartsmuseet.

Minebøsse i Arendal  Foto: NSK/ARKIVET

Og man har slike minebøsser fra 1.verdenskrig i flere byer i Norge. Til høyre er vist den minebøssen som er satt opp ved Pollen i Arendal. Der er minen datert 11.4. 1920 og har samme tekst som i Trondheim:
"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd, tryghet og brød ", se under Kilde: Krigsseileregisteret.no

Skulle Skudeneshavn hatt en slik mine utstilt?
I Skudeneshavn er flere digitale minner om 1. verdenskrig, først og fremst foto tatt av Dr Jensen.
Og vi har vaktbua øverst på Havnafjellet ...

Men gitt at Skudeneshavn så å si var hovedsentral under 1. verdenskrig  for overvåking av havet vest for Karmøy, og at den norske mineleggingen 28. september1918 skjedde ved Utsira, så skulle kanskje også Skudeneshavn hatt utstilt en mine fra 1. verdenskrig.

Da måtte Museet i Mælandsgården gjøre en henvendelse til Marinemuseet i Horten og få hjelp derfra.
 

Da kunne man få også i Skudeneshavn et konkret og synlig minne om 1. verdenskrig, og ikke minst de farene som fulgte med , både under og etter krigen.

Skudeneshavn    10. september 2022

Jan Marton Jensen

Se også dette blogginnlegget fra 28. februar 2022:
"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/02/viking-fra-kanonbat-til-hospitalskip-og.html

Kilde:

Karl Falnes

https://digitaltmuseum.no/021018891539/motiv-2-miner-tatt-i-land-enten-engelske-svingarmminer-hvor-armene-er-fjernet 

https://akrehamn-vekst.no/utforsk-vestsia/akrehamn/horminen-i-akrehamn/

https://www.solahistorielag.no/mote-14-november-jakten-pa-havrekster-og-strandrek/ 

https://trondheimsjofart.no/mer-om-brattorvakta 

 https://www.krigsseilerregisteret.no/no/artikkel/483673