Mine fra 1. verdenskrig i Skudeneshavn Forside av postkort i eie av Karl Falnes Foto: Ketura Jacobsen |
Og vi vet hvem som har tatt bildet, det er Ketura Jacobsen (1882-1967). Det er stemplet med hennes logo nede i venstre hjørne. Og teksten på baksiden bekrefter dette, det er skrevet av Ella Jacobsen (1879-1966), og hun skriver rett ut om bildet: "My sister has taken it".
Tyskland og England hevdet begge at den andre part utnyttet norsk farvann under krigføringen. England krevde at Norge måtte minelegge rundt Utsira ... og helt mot slutten av krigen ble dette gjort.
Postkort med mine. Bakside |
Dette ble resultatet etter krigen. Fotografiet tatt av Ketura Jacobsen, kan være tatt allerede i slutten av 1918. Postkortforfatter Ella Jacobsen skriver at minen er engelsk: ... "the english mine driving along the beach."
Men kontakt med Marinemuseet i Horten, som er blitt vist bildet, angir det som en norsk mine:
"Hei;
Dette er en norsk konstruert 70 kg loddmine med støtarmer - minen er fra ca 1910, modifisert 1915-1916. Minen ble lagt forankret under overflaten, og utløses ved at skip støtte mot den og slo en av armene til siden. Minen ble sikret hvis den løsnet fra ankret og fløt opp ved en sikring i ankertauets feste, samt ved at hydrostatisk stempel med forhåndsatt dybdeinnstilling. Tilsvarende mine med støtarm er utstilt ved Marinemuseet.
Norge minela havområdet ved Utsira 28. september 1918
Stvgr Aftenblad 4. feb 1919 |
Da hadde engelskmennene ført bevis for at "fremmede ubåter" hadde operert ulovlig i norsk farvann 4. august (ved Karmøy), 6. august (ved Stord), 16. august (ved Utsira), og på nytt 2. september (2 mil sør for Utsira).
Da ga den norske regjeringen etter for presset og startet minelegging den 28. september 1918 av havområdet ved Utsira.
Vel EN måned senere, den 11. november 1918 var krigen slutt, men minene var der fortsatt.
Og av dette ble det også en mengde "drivende miner".
Den 4. februar 1919 var det notis i Stavanger Aftenblad. Fiskerne lokalt har tatt opp problemet med drivende miner og har fått respons:
"Fisket og minerne"
"Torpedobaat skal avsøke fiskefeltet"
"Ved Skudesnes vil indtil videre bli stationeret en torpedobaat, som hver dag avsøker fiskehavet mellem Kvitsøy og Utsire for at opfiske drivende miner."
Da hadde norske marinefartøy allerede i 1918 fisket opp 1374 drivende miner.
Og i de 3 første ukene av januar 1919 ble det tatt opp nesten 500 miner:
"og for indeværende maaned er tallet allerede naadd op i 498." (Stavangeren 24. januar 1919).
Hvor det ble av alle de oppfiskede minene må fagfolk svare på.
Men noen steder i Norge så man muliheten til å bruke desarmerte miner som minnesmerker:
Minebøsse i Trondheim
Minebøsse ved Trondhjems Sjøfartsmuseum Foto:synlig.no |
Nu til hans velfærd tryghed og brød""Minebøssen, minnesmerke for sjøfolk som forsvant under den første verdenskrig. Minebøssen er en gammel hornmine av jern, som er desarmert og tømt. Den har en innskrift som lyder: "Fordums til sjømandens jammer og død, nu til hans velfærd, tryghed og brød". Minebøssen hadde tidligere en spalte hvor man kunne slippe på penger og de innsamlede midler gikk til krigsseilere. Innsamlingsbøssen er i dag plombert og Minebøssen fungerer nå utelukkende som minnesmerke.", se under Kilde: Trondeimsjofart.no
Her har man i Trondheim i 1979 satt opp denne minen fra 1. verdenskrig som et minnesmerke ved sjøfartsmuseet.
Minebøsse i Arendal Foto: NSK/ARKIVET |
Og man har slike minebøsser fra 1.verdenskrig i flere byer i Norge. Til høyre er vist den minebøssen som er satt opp ved Pollen i Arendal. Der er minen datert 11.4. 1920 og har samme tekst som i Trondheim:
"Fordum til sjømandens jammer og død
Nu til hans velfærd, tryghet og brød ", se under Kilde: Krigsseileregisteret.no
Skulle Skudeneshavn hatt en slik mine utstilt?
I Skudeneshavn er flere digitale minner om 1. verdenskrig, først og fremst foto tatt av Dr Jensen.
Og vi har vaktbua øverst på Havnafjellet ...
Men gitt at Skudeneshavn så å si var hovedsentral under 1. verdenskrig for overvåking av havet vest for Karmøy, og at den norske mineleggingen 28. september1918 skjedde ved Utsira, så skulle kanskje også Skudeneshavn hatt utstilt en mine fra 1. verdenskrig.
Da måtte Museet i Mælandsgården gjøre en henvendelse til Marinemuseet i Horten og få hjelp derfra.
Da kunne man få også i Skudeneshavn et konkret og synlig minne om 1. verdenskrig, og ikke minst de farene som fulgte med , både under og etter krigen.
Skudeneshavn 10. september 2022
Jan Marton Jensen
Se også dette blogginnlegget fra 28. februar 2022:
"Viking" - Fra Kanonbåt til Hospitalskip - Og litt om Skudeneshavn under 1. verdenskrig
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/02/viking-fra-kanonbat-til-hospitalskip-og.html
Kilde:
Karl Falnes
https://akrehamn-vekst.no/utforsk-vestsia/akrehamn/horminen-i-akrehamn/
https://www.solahistorielag.no/mote-14-november-jakten-pa-havrekster-og-strandrek/
Åkrehamn har en engelsk hornmine fra 2. verdenskrig utstilt ved Stongvegen/Årabråt, se info over her fra Åkrehamn Vekst under Kilde. Innledende info fra denne lenken:
SvarSlett"Horminen i Åkrehamn"
"Åkrehamn Vekst har i samarbeid med Lyder Nes, elever ved Åkrehamn Videregående skole og Driftsavdelingen i Karmøy kommune fått satt opp en autentisk Hornmine i sjøkanten på Næringsområdet Stong/Årabrot i Stongvegen Åkrehamn. Offisiell åpning av Hornmineprosjektet var tirsdag 12. juni 2012."
3 gutter er avbildet. Jeg tenkte at kanskje noen av guttene kunne gjenkjennes. Og det viser seg er tilfelle. Melding fra Einar Stokka: "Hei, Bildet av mina tatt i 1918,
SvarSlettGutten i midten er min far, Magne Stokka, født i 1907 og vokste opp i Skudeneshavn.
Einar".
Takk for inntresant innlegg om miner.
SvarSlett