Viser innlegg med etiketten Fotograf. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fotograf. Vis alle innlegg

30. april 2026

Fotohistorie: Fotografer i Skudeneshavn





"Fotografer i Skudesnes"    Susanne Bonge side 467

Innledning

Temaet for dette blogginnlegget er: 
Fotohistorie - Hvor mange tidlige fotografer har det vært i Skudeneshavn?
Da tenkes det personer som har hatt "Fotograf" som yrkestittel, og som sådan har stasjonert her.

Åpningsbildet er hentet fra den norske "bibelen" om tidlige norske fotografer. Det er Susanne Bonge sin bok utgitt i 1980: "Eldre norske fotografer - Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920."
Bonge navngir fotografene, har en kort beskrivelse av deres virke, og oppgir dem også på virkested.
Åpningsbildet er hennes liste over fotografer i "Skudesnes."

Vi kommer tilbake til Susanne Bonge sine "Skudenesfotografer."
For nå er det i prosjektet "Skudenesbilder" kommet til ny og utfyllende informasjon og dokumentasjon, slik at den lokale fotohistorien kan tegnes tydeligere, og er blitt mer komplett.
Men først må vi ta en liten oppsummering av dette fotohistoriske arbeidet som har endt opp der vi er nå.

Prosjektet "Skudenesbilder"

Denne bloggen  "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle" startet opp med sitt første innlegg i mai 2020. Men FØR det, siden 2009, var det blitt jobbet med  "Skudenesbilder - Gamle bilder fra Skudenes", med opphav i fotoarbeid i regi av Seniornett Skudenes. 

Der er et meget stort tilfang av historiske gamle bilder og postkort fra Skudenes, og allerede i 2009 delte Jakob Ådnesen fra Sandve med prosjektet sin store samling av historiske bilder fra Skudeneshavn og Sandve, se blogginnlegg om dette under Kilde.

Seniornett Norge var interessert i det lokalhistoriske arbeid som her var igangsatt i Seniornett Skudenes, og det ble publisert 2 artikler hos Seniornett Norge, i 2010 og 2012, se Kilde.

Etterhvert ble også flere Skudenesfamilier sine samlinger av gamle album og visittkortbilder digitalisert med avtale om at bildene kunne brukes til "fotohistorisk" arbeid for Skudeneshavn.
Spesielt visittkortbildene, som det var store mengder av, var nyttige for å forstå fotografhistorien.

Åpningsbildet for "Hvem-Hva-Hvor"-prosjektet
Flom i Skudeneshavn 13. juli 1924
Med så stort bildetilfang  ble det naturlig å begynne med å "kle på" bildene.
Aktiviteten "Hvem-Hva-Hvor" pågikk fra 2011 til ut oktober 2020. 
Her er albumet som dekker denne 10-årige aktiviteten:
"Etterlysning - Hvem-Hva-Hvor og Når er dette?"
https://goo.gl/photos/8NPybzt3ufYFrMc4A

Etterlysningsarbeidet var positivt. Det viste seg at de fleste bilder kunne det samles informasjon om. 
Og lokalhistorien  ble tydeligere, for her er bilder et sentralt bidrag til formidling.

Men etterhvert gikk arbeidet med gamle bilder over i en ny fase. 
Det ble skifte i fokus til:

HVEM var de som hadde FOTOGRAFERT alle disse flotte gamle bildene og postkortene fra vårt område?

Da var det å fokusere på:

"Fotografhistorien for Skudenes"

I dette arbeidet med å avdekke den lokale fotografhistorien er det Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen som har samarbeidet i prosjektet. 
Tilgang på lokalt ivaretatt materiale som: 
- glassplater, 
- bilder, 
- postkort og 
- visittkortbilder 
har gitt en unik samling av kildemateriale. 
Spesielt gjelder dette materiale etter O.C. Hansen og Ketura Jacobsen.

Stor takk må rettes til de som har tatt vare på denne delen av den lokale kulturarven.
Og stilt den til disposisjon for digitalisering og publisering.


Publisering i bok

I 2016 ble første del av historien om Ketura Jacobsen publisert i boka:
 "Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene: "Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"  

Publisering i bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle"

Etter hvert er mere av fotohistorien for Skudenes publisert i denne bloggen.
Det er egne blogginnlegg om: (se lenker under Kilde)

- O.C. Hansen
- Hanna Hansen
- Emil Dinesen
- Ketura Jacobsen
- Alfred Brundtland
- R. P. Thu 

Disse blogginnleggene har dokumentert og utfylt den offisielle fotohistorien om fotografer i Norge, og det er gjort oppdateringer og rettinger i dette fotografregisteret, se lenke til registeret under Kilde. 

 ..............

Så langt det arbeidet som er gjort i prosjektet og med bloggen til nå.
Og da går vi tilbake til utgangspunktet, det verket  som er "bibelen" om gamle fotografer i Norge:
"Susanne Bonge: "Eldre norske fotografer frem til 1920", utgitt i 1980.

Susanne Bonge

Det var Susanne Irgens g. Bonge (1912-2009) som fra 1950-tallet og utover, ansatt som sekretær ved Bergen Museum, jobbet med fotosamlingene der, og etterhvert begynte å samle informasjon om de tidlige fotografene.
Etterhvert ble dette en heltidsjobb, og endte med den bokutgivelsen i 1980 som er nevnt ovenfor: 
"Eldre norske fotografer frem til 1920". -  Mer om Susanne Bonge, og de som hjalp henne under Kilde.

"Eldre norske fotografer"
Susanne Bonge 1980
Susanne Bonge sin bok regnes som basisverket om den tidlige fotografhistorien for Norge.
Men arbeidet er gjort på 1960-70-tallet, og det var en stor mengde fotografer i virksomhet i Norge mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. 
Eksempelvis er det registert i folketellingene for Norge i 1900 og i 1910 henholdsvis 589 og 671 personer med yrke "Fotograf/Fotografist/Fotografistinde". Å skaffe oversikt på personnivå 60-80 år tilbake har vært utfordrende.

Men Susanne Bonge fikk med de fleste.
Og så kan vi idag komplettere med tilgang på mer digitalisert informasjon. Og fylle hullene som måtte være, som med dette blogginnlegget for Skudeneshavn.

Så her følger en gjennomgang av fotografer i Skudeneshavn, ifølge Bonge, der vi kommenterer og legger til ny informasjon.
Åpningsbildet øverst viser de fotografer som Susanne Bonge har tatt med og henført under "Skudesnes":
- Aanensen, Louise
- Dinesen
- Hansen, O. C.
- Jacobsen, Ketura
- Thu, R. P.


Bonge har her en alfabetisk opplisting, men hun angir i sin informasjon også: Virkested og Tid.
Nedenfor er vist på høyresiden bilde av hennes info om den enkelte fotograf.

Vi gjengir og kommenterer på venstresiden.
Og velger å ta med fotografene (med levetid) etter stigende virketid.
Først ut er: 

O. C. Hansen

(16.7.1850 - 6.6.1935)

Bonge:
"Skudesnes (slutten av 1890-åren - litt etter 1900)"
"Verdenskjent tåkeluroppfinner som hadde fotografatelier som bigeskjeft"

Kommentar:
Eget blogginnlegg om O. C. Hansen, den første atelierfotograf i Skudenes, se Kilde.


Hanna Hansen

(14.10.1880 - 1.8.1969)
Ikke registrert hos Bonge

Kommentar:
Hanna Hansen er eldste datter til O. C. Hansen, og det lå an til at hun skulle overta som fotograf etter faren.
Hun var virksom som fotograf i Skudeneshavn en kort periode i 1900/1901.
I 1903 reiste hun til Hamar og gikk på lærerskolen der.
Egen bloggartikkel om Hanna Hansen som fotograf under Kilde. 


Emil Dinesen

(26.7.1875 - 12.3.1915)

Bonge:
"Skudesnes ca 1900-1905".
"Dansk fotograf, som fotograferte i Skudesnes en kort tid"

Kommentar:
Emil Dinesen har vært sentral i fotohistorien for Skudeneshavn. 
Han har lært opp Ketura Jacobsen, så det ble hun som overtok som den store fotografen i Skudeneshavn i perioden 1903 til 1919.
Egen bloggartikkel om Emil Dinesen sin virksomhet under Kilde. 


Louise Aanensen

(8.3.1879 - 19.3.1954)

Bonge:
"Kopervik ca 1900-1920-årene og 1930-årene, filial i Skudenes"

Kommentar:
Louise Aanensen er den store fotografen i Kopervik. Hun hadde også virksomhet i Skudeneshavn, men usikkert når. De eldste visittkortbildene angir: "L. Aanensen, Skudesnæs Kopervik". Nyere bilder angir: Louise Aanensen Kopervik, Filial Skudesnes"

Ketura Jacobsen er blitt fotografert av Louise Aanensen ("Kopervik, Filial Skudesnes"):
De har kjent hverandre, er begge i oppstartfasen som fotograf, og det kan tenkes de er blitt enige om ikke å tråkke i hverandres lokale bed. 

Ketura Jacobsen

(25.11.1882 - 19.5.1967)

Bonge:
"Skudesnes (ca 1905-1918/19."
 
Kommentar:
Virksom i Skudeneshavn etter O. C. Hansen fra ca 1902.
Artikkel i Haugalendingen og blogginnlegg om Ketura Jacobsen, se Kilde.

 

Anton Teodor Larsen

(14.12.1880 - 11.10.1910)
Ikke registrert hos Bonge
Født 14. desember 1880 i Hammerfest
Fotografopplæring i Bergen
Flyttet til Skudeneshavn fra Stavanger 12. februar 1903
Nr 34 i Lensmannsregister  1901-1943,  med oppgitt yrke: Fotograf
Ukjent hvor lenge han var i Skudeneshavn

Registrert i 1906 i Bergen i et valgmanntall.
Døde 11. oktober 1910 på "Tanagård", som er et tuberkulosehjem 

Kommentar:

Anton Theodor Larsen var ikke registert som fotograf i den norske fotografregisteret.
Men på grunnlagt av informasjon om ham fra dette prosjektet er han nå tatt inn i registeret, se Kilde.

 

Alfred Brundtland hos Bonge side 76

Alfred Brundtland

(9.1.1877 - 2.6.1919)

Bonge:
"Haugesund 1901-
Bergen 1907-16"

Alfred Brundtland hos Bonge side 77

Kommentar:
Virksom på Karmøy og i Haugesund et par år tidligere enn angitt av Bonge.
Flyttet fra Haugesund til Skudeneshavn i 1903 og var her i 9 måneder.
Ukjent om han fotograferte her.
Flyttet til Bergen, for videre studier.
Ble stor fotograf i Bergen.

Egen bloggartikkel om Alfred Brundtland sin fotovirksomhet under Kilde. 

R.P. Thu hos Bonge side 404

R.P. Thu

(1864-1946)

Bonge:
"Skudeneshavn ca 1920-38"

Kommentar:
Rasmus Pedersen Thu hadde atelier i Halvorsbakken 11. Thu-kjenner Lisabet Risa angir hans oppstarttid her til 1926.

R.P Thu er kjent som "reisefotograf". Han reiste fram og tilbake mellom USA og Norge, og tok bilder av hjemstedene der. Han skal ha krysset Atlanteren 30 ganger.
Det var på slutten av sin karriere han hadde fotoatelier i Skudeneshavn i 12 år. 

Egen bloggartikkel om R. P Thu sin fotovirksomhet under Kilde. 

Avslutning

Prosjektet "Skudenesbilder" ble til "Fotohistorien for Skudenes".
Hensikten med dette blogginnlegget har vært å formidle dette.
Samt å summere opp den kunnskap vi nå har om den lokale fotografhistorien.

Hele tiden har historiske bilder vært utgangspunktet.
En naturlig fortsettelse er blitt bloggen:
"Historiske Glimt fra Skudenes - hva et bilde kan fortelle"

For et bilde forteller alltid en historie.
Det sørger den for som har tatt bildet: Fotografen.

Skudenehavn   30. april 2026

Jan Marton Jensen 

PS:
Underveis siden 2009 er det datamessig blitt en del brutte lenker.
Picasa er blitt Google Foto, og både Seniornett Norge og Google Nettsteder har endret plattform.
Da risikerer man "404-melding".
Det arbeides med å gjenopprette lenker som er brutt ... der det er mulig ...

 

Kilde:
Merete Sønsterud
Jakob Ådnesen

 Prosjektet "Skudenesbilder" - Artikler hos Seniornett Norge
15. januar 2010
Artikkel 1 sendt inn til Seniornett Norge
Artikkel: 
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/nyttige-lenker_1/artikkel-1-om-gamle-bilder-fra-skudenes-p%C3%A5-seniornett-norge
Album:
https://photos.app.goo.gl/QrRdNs3oLwfPZfh47
 

23. januar 2012 
Artikkel 2 sendt inn til Seniornett Norge
Artikkel:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/nyttige-lenker_1/artikkel-2-om-gamle-bilder-fra-skudenes-p%C3%A5-seniornett-norge

26. januar 2022
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" - Artikkel fra 2010 til minne om Jakob og Hanna"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/01/gamle-bilder-far-nytt-liv-i-skudenes.html

  

https://no.wikipedia.org/wiki/Susanne_Bonge 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Susanne_Bonge 

Fotografregisteret Norge v/ Preus Museum:
https://kulturnav.org/508197af-6e36-4e4f-927c-79f8f63654b2

Hanna Hansen i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/81b9eb99-f292-4f46-a432-f7f635f4cd34

Anton Theodor Larsen i Fotografregisteret 
https://kulturnav.org/52795f7f-a53f-4251-9ddb-5651df84c8cd

1980
Nasjonalbiblioteket
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer frem til 1920"
https://www.nb.no/items/a0bcb46d349f9fccc036107622b025c4?page=0&searchText=bonge

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001 

"Historiske Glimt  fra Skudenes" - Hva et bilde kan fortelle"
 Blogginnlegg om lokale fotografer:

28. mars 2026
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: O.C. Hansen- Første atelierfotograf i Skudenes"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2026/03/fotohistorie-o-c-hansen-frste.html

29. februar 2024
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Hanna Hansen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/02/fotohistorie-hanna-hansen.html 

31. juli 2025
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: "E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/07/fotohistorie-e-dinesen-fotogr-atelier.html

18. februar 2023
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Portrettfotografen Ketura Jacobsem"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

31. august 2025
Historiske glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om Ketura Jacobsen og hennes familie" 
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/08/om-ketura-jacobsen-og-hennes-familie.html

10. april 2025
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html 

30. juli 2023
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html 
 

 

28. mars 2026

Fotohistorie : O.C. Hansen - Første atelierfotograf i Skudenes

O.C. Hansen    Foto: B. Jensen,  Stavanger   Tid: ca 1880
Innledning
Åpningsbildet er av O.C. (Ole Christian) Hansen (1850 Grimstad-1935 Skudeneshavn).
O.C., som han gjerne ble kalt, har vært i Stavanger, og er der foreviget av fotograf Bertinius Jensen.
Tidspunktet er mellom 1874 og 1882, det er i denne perioden fotografen opererer som "B. Jensen" se Kilde, og O.C. Hansen er da rundt 30 år gammel. Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal.
 
O.C. Hansen - Skipper, oppfinner, fabrikant, ordfører, handelsmann mm - Og også Fotograf
Om O.C., oppfinner av tåkeluren, og en sentral person i Skudeneshistorien, om ham vet vi det meste, takket være Marit Elisebet Totland sin bloggartikkel fra 2013, se Kilde.  
O.C. Hansens hus i Søragadå 39   
Foto: Jan M Jensen 3. sept 2015
Hun har gjort et dypdykk i O.C. sin historie, og spør: "O.C. Hansen - hva hadde Skudenes vært uten han"?
Om hans ankomst til Skudeneshavn skriver Marit Elisebet:
"Ankomst"- "Hit kommer O. C. Hansen som skipper i 1874, 24 år gammel på flunkende ny bark Nor, eid av Lundin."
Og han slår seg til her, gifter seg 1. gang i 1878 og har fra 1883 hus i Søragadå  39.

Som skipper har han førstehånds erfaring med de problemer tåka gir for skipsfarten, og han finner en løsning med en hånd-drevet tåkelur, denne får han patent på i 1881: "Hansaluren"
Se info om Hansaluren nederst under Kilde.

O.C. Hansen sin tåkelur blir verdensledende
Og arbeidet med produksjon, markedsføring og salg av denne luren blir hans hovedvirksomhet. 
Her er vist en annonse, der det er to hovedpoenger:
O. C. Hansen        Annonse for hans tåkelur
Og med advarsel om engelske etterligninger
- Alle gullmedaljene er innramming øverst, omkring bildet av selve tåkeluren
- Men så er det: NB. og Obs! på både norsk og engelsk:
 "D'Hrr. Kapteiner anmodes om ikke at lade seg bedrage af de engelske eftergjorte, der bærer navnet "The Norwegian Foghorn." 
>> De ægte bærer mit Navn."

I denne annonsen oppgir O.C. Hansen at han har "Telefon No 2."
Skudeneshavn ble knyttet til telefonnettet 1. februar 1900, så denne annonsen er fra etter denne dato, og viser hva O.C Hansen hadde å styre med inn i 1900-tallet.
 

Om O.C. Hansen sitt atelier i Søragadå 39
Kilde: "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn" side 73

Men parallelt med tåkelur-aktiviteten har O.C. Hansen også etablert seg som atelierfotograf, rundt 1895, og dette har neppe vært et innfall. Han har sett hvordan fotografering økte i popularitet, og hadde flere ganger selv vært i Stavanger med familien for å bli fotografert. - Så da setter han i gang og bygger seg et atelier som et tilbygg til huset i Søragadå 39.

Om O.C. Hansen sitt atelier
Atelieret på 3x4 meter er beskrevet i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", se utdrag her.
Og atelier-tilbygget sto lenge: Det ble revet i 1956  da Agnes Næss og mannen Magnus Næss kjøpte bil og trengte passasje fra sin naboeiendom. (Kilde: Info fra Agnes Næss i september 2015)

O.C. Hansen som fotograf
Vi vet at O.C. har vært i Stavanger flere ganger for fotografering, der var det mange fotografer, ved folketellingen i 1900 er antallet fotografer der 20.
Vi vet at O.C. Hansens fire eldste barn ble fotografert i 1893 hos Greve & Norland. Og når O.C. starter opp i 1895 i sitt atelier i Sørgadå 39, så har han helt like atelier-rekvisitter og bakteppe som hos Greve & Norland. - Her var det ikke lenger nødvendig for lokale folk å dra til Stavanger, det ble like fine bilder i Skudenes.

Om O.C. Hansen hos Susanne Bonge
I standardverket av Susanne Bonge om gamle fotografer finner vi denne korte beskrivelsen:
"HANSEN, O. C."
"Skudesnes (slutten av 1890-årene - litt etter 1900). Verdenskjent tåkeluroppfinner og -fabrikant som hadde fotografatelier som bigeskjeft."

I fotografregisteret for Norge er oppgitt om O.C. Hansen:
"Livsrolle: Fotograf, Oppfinner" og med virkestid som fotograf "ca 1895 til ca 1900."

Tåkelurfabrikken
Han fikk patent på sin unike tåkelur i 1881, og etterspørselen økte:
"Han startet tåkelurfabrikasjonen i sitt eget hus (Matr nr 100), men lokalene der ble snart for små og hele fabrikken ble flyttet hit rundt århundreskiftet." 
Kilde: Om "Tåkelurfabrikken" i "Hus og innbyggere i gamle Skudeneshavn", side 70.

År 1900-1902: En travel O.C. Hansen - Hvem overtar?
Rundt år 1900 har O.C. Hansen hatt fotovirksomhet i 5 år, og må ha følt at han ville overlate denne nå etablerte virksomheten til neste generasjon, for i 1901 er eldste datter Hanna blitt atelierforograf.  

Men nå i 1901-1903 dukker det opp flere andre fotografnavn i Skudenes: 
Dansken Emil Dinesen, den lokale ungjenta Ketura Jacobsen, og bergenseren Alfred Brundtland.
Når støvet har lagt seg har følgende skjedd:
- Hanna Hansen slutter av som atelierfotograf og reiser til Hamar for lærerstudier
- Den danske fotograf Emil Dinesen reiser fra Skudeneshavn til større markeder i Tyskland 
- Ketura Jacobsen er blitt opplært av Emil Dinesen, og overtar O.C. Hansen sitt atelier
- Alfred Brundtland reiser fra Skudeneshavn til Bergen, og blir stor fotograf der. 
Under PS er flere blogginnlegg som utdyper historien her. 

Hanna Hansen   Foto: O.C. Hansen

Hva fotograferte O. C. Hansen?
Så mye om kampen om å overta fotovirksomheten etter O.C. Hansen.
Vi må tilbake til de spor vi har av O.C. som fotograf.
Som atelierfotograf er det naturlig at O.C. har fotografert grupper, familier og enkeltpersoner i sitt atelier. 
Visittkortbilder var meget poulære, og her er vist et av O.C.Hansen sine visittkortbilder, det er av hans datter Hanna.  
Under Kilde er lenke til en samling av visttkortbilder og gruppebilder der O.C. Hansen har vært fotograf.

Fotograferte O. C Hansen til postkort?
Det er ikke kjent noen postkort der O.C. Hansen har vært fotograf. Hans fotografering var en bigeskjeft til hans hovedvirksomhet som tåkelurfabrikant, og det er forståelig at han ikke har prioritert å øke fotoinnsatsen.
Da Ketura Jacobsen hadde overtatt ser vi at hun raskt har hatt kontakt med store postkortforlag som Alstrup i Oslo og Dreyer i Stavanger. Hun fikk utgitt flere postkortserier "Med Eneret", Ketura skulle leve av fotovirksomheten.

O.C. Hansen sine utendørsbilder - "Sildefisket i Skudenes 1897"
Men "Sildefisket" - den aktiviteten som definerer Skudeneshavn har han tatt for seg i 1897, med en serie utendørsbilder der han dokumenterer sildefisket det året.
Disse er kopiert opp i stort format, med bildestørrelse 23 x 17 cm, lagt inn i forseggjort kartong med trykt innramming på kartongen, som da får et format på 30 x 24 cm. Ferdig innrammet er dette bilder for salg til utsmykning i hjemmene i en tid der naturbilder hadde økende etterspørsel.   
Her er vist et av bildene i denne serien:

"Sildefisket i Skudenes 1897"       Foto: "O.C. Hansen"  "Skudesnes"      Bildeformat 23 x 17 cm
Skudenes eller Skudesnes? 
En kuriositet med denne bildeseien er at O.C. Hansen på samme bilde har to utgaver av stedsangivelse:
- På kartongen har han Skudesnes
- På bildet har han Skudenes
S-en i Skudesnes gikk ut av bruk på et tidspunkt. Her kan vi tenke at O.C. Hansen har fått trykket opp kartongen da han startet med sin fotografering. Og ferdig opptrykket kartong måtte brukes opp selv om skrivemåten var endret.
- S-en i stedsnavnet hang nok igjen på denne måten, men også i folks vane og innøvde bruk.

Avslutning
Som avslutning tar vi med et O.C. Hansen-familiebilde. 
Ut fra barna som er med på bildet kan dette tidfestes til 1909/1910.
Fotografen er Ketura Jacobsen i hennes atelier, som hun har overtatt etter O.C. Hansen. Bildeformatet med kartong er  25x20 cm, så dette bildet er til oppheng i hjemmet. 
Bildeeier er Synøve Weel Gjesdal, som også har navngitt de som er på bildet.

Familien O. C. Hansen ca 1910        Foto: Ketura Jacobsen      Bildeeier: Synøve Weel Gjesdal
Bak fra venstre: Oscar, Hanna, Ingvald, Selma
Neste rad: Severin og Sofus
Fremst: Annemor, Rolf, Lovise, Aslaug og Marit (f. 1. des 1908)
I midten: Ole Christian og Marta Gurine, f. Rasmussen

Siden bildet er fra 1909/1910 er de yngste barna: Kirsten (f. 18. sep 1910), Olav, Solveig og Gunnar ikke født ennå.

Det er flere på dette familiebildet som har bidratt til fotohistorien for Skudenes:
- Far Ole Christian ble første atelierfotograf i Skudeneshavn
- Eldste datter Hanna ble også atelierfotograf en kort periode, se blogginnlegg under PS.
- Sønn Sofus (1895-1923) av 2. ekteskap fotograferte ivrig, og 99 glassplate-negativer er funnet etter ham i Nordnes 8 her i Skudeneshavn i 1986, og er overlevert Statsarkivet i Stavanger. Her har broren Severin (1897-1990) bidratt med informasjon om bildeinnholdet i samarbeid med Synøve Weel Gjesdal.

Og samme Synøve Weel Gjesdal har latt meg, til prosjektet "Skudenesbilder", få skanne alle sine ivaretatte album og familie- og visittkort-bilder, slik at de er digitalisert og gjort tilgjennelig for fotohistorien for Skudeneshavn.

Den lokale fotohistorien for Skudenes hadde ikke vært den samme uten O. C. Hansen og hans familie.

Skudeneshavn   28. mars 2026

Jan Marton Jensen 

PS 1
29. februar 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Hanna Hansen
"Fotohistorie: Hanna Hansen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/02/fotohistorie-hanna-hansen.html

PS 2:
31. juli 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Emil Dinesen
"Fotohistorie: E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/07/fotohistorie-e-dinesen-fotogr-atelier.html

PS 3:
10. april 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg om fotografen Alfred Brundtland
"Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html

 

Kilde:
Synøve Weel Gjesdal

23. september 2013
Marit Elisebet Totland
Blogginnlegg: "O.C. Hansen - hva hadde Skudenes vært uten han?"
https://detvareingong.blogspot.com/2013/09/o-c-hansen-hva-hadde-skudenes-vrt-uten.html

Lokalhistoriewiki
Ole Christian Hansen
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ole_Christian_Hansen

Fotografregisteret
O.C. Hansen
https://kulturnav.org/1dec3ed7-d6c1-4d02-8312-4fb07ddc2e4f

Fotografregisteret
Bertinius Jensen
https://kulturnav.org/2feb9da4-95cb-4f6d-ba07-6c7a6a24b59a

Skudenesbilder
Album
"OC Hansen - Visittkortbilder"
https://goo.gl/photos/EBUYNXENyKgk3C4T9

Skudenesbilder
Album
"O.C. Hansen - Gruppebilder"
https://photos.app.goo.gl/3ccVp5AHcbsNnXoR8

Skudenesbilder
Album
"O.C. Hansen - Sildefisket i Skudenes 1897"  
https://photos.app.goo.gl/8g32TT7nuNjeeXVc9 

 

Om O.C. Hansen sin hovedvirksomhet
Hansaluren/ Tåkeluren
1997
Youtube
Video - 18 minutter
"Hansaluren"
https://www.youtube.com/watch?v=U_KyLGpVv1w

Digitalt Museum
"Hansaluren"
https://digitaltmuseum.no/search?descname=%22Hansaluren%22

Erling Jensen
"Tåkelurfabrikken i Skudeneshavn"
https://www.erlingjensen.net/takelurfabrikken-i-skudeneshavn/ 


31. august 2025

Fotohistorie: Om Ketura Jacobsen og hennes familie

Kaigata 8  i Skudeneshavn       Sannsynlig fotograf: Ketura Jacobsen       
Fotoeier og huseier: Jostein Hellesland
Innledning 
Åpningsbildet her viser Kaigt. 8 i Skudeneshavn en gang i begynnelsen på 1900-tallet. Fotoeier er nåværende huseier Jostein Hellesland. Huset her er bygget i 1893 av Enok Jacobsen, og dette er et av de få hus i Skudeneshavn sentrum med egen hage, dengang som nå. 

Familien Jacobsen som bodde her da bildet ble tatt, var far Enok (f.1843), mor Kristine (f.1846) , Ketura (f.1882) som ble fotograf og Ella (f.1879)  som ble retusjør hos søsteren.
Sannsynlig fotograf av åpningbildet er Ketura Jacobsen. Og da må det være søsteren Ella vi ser i vinduet.

"Fornem familie" 
I dette blogginnlegget kommer vi nærmere på Ketura Jacobsen, den store fotografen i Skudeneshavn, og hennes familie. Slik utfylles fotohistorien for Skudeneshavn.

I Årbok for Haugalandmuseene 2015-2016 har Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen en artikkel om Ketura: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", se Kilde.
Vi henter derfra side 61-62:

Enok og Kristine Jacobsen 
Foto: Ketura Jacobsen

"Fornem familie"
"Ketura ble født i 1882 og døpt Ketura Olene. Ketura er et bibelsk navn som er lite brukt hos oss idag. 
Hennes mor, Kristine Fredriksen, var av de "fine" i Skudeneshavn, eller de adelige, som fortsatt er et begrep i lokalmiljøet. Tipp-tipp oldemor til Ketura, Margrete Kirsebom Krag, var i slekt med Peter Wessel Tordenskjold.  

Faren, Enok Jacobsen, var skipper og skipsreder. 
Enok og to brødre utvandra fra gården Kirkesole i Sola til Skudenesområdet i årene rundt 1870 og etablerte seg med egne familier. 
Den ene broren, Erik var først forpakter av Falnes prestegård før han fikk kjøpt sin egen gård der, som han kalte for Sola, mens den andre broren, Jakob, var handelsborger i Skudeneshavn."

Alle tre brødrene fra Sola slo seg altså raskt opp i Skudeneshavn.
Dette var en by med muligheter for driftige folk. 

Her ser vi bilde av Enok og Kristine Jacobsen, tatt av Ketura i hennes atelier i Skudeneshavn.

Skonnert "Patriot"
Enok Jacobsen var skipper og reder for skonnerten "Patriot" i 10 år, fra 1893 til 1903.
Under Kilde er avisoppslag for skonnerten på Nasjonalbiblioteket for årene 1893-1903. Her vises den last og de havner "Patriot" fartet mellom disse årene Enok Jacobsen førte skuta.

Skonnert "Patriot"     Side 487 i "Våre Gamle Skip"

Om Skonnert "Patriot", info fra "Våre Gamle Skip" side 488, sammendrag:

"Bygget i 1859 ved Rosenkildes verft i Stavanger opprinnelig for Lars Riisdahl m/fl.
Fra 1880 Jacob Jacobsen m.fl., 1893 Enok Jacobsen m.fl., 1903 Jens K. Jensen.
1917 solgt til A/S "Bordeyri" i Haugesund. Fikk innsatt motor. 1940 til Kornelius Mannes, 1942 til Leirviks Sildoljefabrikk.
Nedrigget etter krigen ved Brødrene Anda, Stavanger.
Skipet hadde lengst tid i distriktets flåte - hele 82 år."

Huset i Kaigt. 8 
Huset i Kaigt. 8 er som nevnt bygget i 1893. Så Ella og Ketura har vokst opp her fra de var henholdsvis 14 og 11 år.
Familien Jacobsen er naturlig nok registrert her ved folketellingen i 1900. Da er Ella 21år og Ketura 18 år, i den alder videre valg av livsløp blir aktuelt, herunder yrkesvalg.

Vi vet at lærer Ola O. Berge (1872-1938) var leietaker hos Jacobsen-familien i Kaigt. 8 ved folketellingen i år 1900. 
Han kom til Skudeneshavn som lærer ved folkeskolen i 1898. 
Og Ola O. Berge var mer enn lærer. Han var også organist, og han ble formann i "Skudenes Frisindede Ungdomsforening", og det var han som åpnet bokhandel i Skudeneshavn i 1906.
Ola O. Berge har nok påvirket de unge Jacobsen-jentene i en viktig periode, og vi vet at Ketura har deltatt både i det lokale kulturlivet  og gjorde et yrkesvalg der hun kunne bli selvstendig: Fotograf.

Dette yrket var Ketura igang med allerede i 1902, og med atelier som arbeidssted holdt hun seg på hjemstedet. For henne kjenner vi bare til en tidlig tur til Hardanger. Ella derimot, har reist ut til Bergen i 1902, og har vært i Amerika i 1907, men hun vender hjem og blir assistent i den yngre søsterens fotovirksomhet.

Blant ivaretatt materiale etter Ketura er der mye forskjellig: Brev, postkort, herunder også notater, som det diktet vi viser her: 

Kladdebok med dikt av Ketura     Eier: Karl Falnes
Dikt av Ketura
"Følg ei med Strømmen
men følg med Tiden
hvis du vil holde deg Ung 
i Striden

Faar Strømmen tage dig
da vil den sluge deg
Gaar tiden fra dig
Da kan man ei Bruge dig"

Diktet er skrevet bakerst på omslaget i en kladdebok.
Her er det også flere forsøk på skjønnskrift der Ketura bl.a. har skrevet sitt eget navn flere ganger.

I dette diktet merkes en klar vilje til å være selvstendig:
"Følg ei med Strømmen"
Det kan sies å være en kort oppsummering av Ketura sine valg fra ung alder. 

Sangforeningen "Vaarblom" 1908 Utsnitt av foto

 "Sangforeningen Vaarblom"
At Ketura har deltatt aktivt i kulturlivet i Skudeneshavn, ser vi av neste bilde, som er et utsnitt av et fotografi av "Sangforeningen Vaarblom" tatt i 1908.
Her er Ketura medlem, og er avbildet nederst til høyre.

Skudeneshavn hadde et rikt kulturliv i begynnelsen på 1900-tallet og utover. Og vi ser her at sangerne har kledd seg moteriktig for anledningen. 
- Hatt og hodeplagg hørte til.

Bildet her er et utsnitt av dobbeltsidig forsatsbilde i "Skudenes og Skudeneshavn - Gamle Glimt Bind 2", utgitt av Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik i 2003. 

Ketura som fotograf
Brev til "Herr Fotograf  Ket.Jacobsen" 1934   Eier: Karl Falnes
Ketura var atelierfotograf i Skudeneshavn fra rundt 1902 til 1919. 
Da slutter hun av virksomheten "av forskjellige grunner", som hun selv angir. Susanne Bonge skriver dette om hvorfor Ketura sluttet som atelierfotograf: Hun... "måtte dessvere slutte med sin virksomhet tidlig fordi hun ikke tålte fotografikjemikalene.", se Kilde.


Neste atelierfotograf i Skudeneshavn var R.P. Thu fra 1926 til 1938, se blogginnlegg om ham under Kilde.

Men Ketura som "fotograf" har nok levd videre etter 1919.  
Brevet her til "Herr Fotograf Ket. Jacobsen" fra Bennetts Reisebureau A/S i 1934 bekrefter dette, men er også en kuriositet med sin "Herr"-angivelse.
1934 er det året Ketura fotograferte det som ble postkort av passasjerene, som etter Dresdens forlis oppholdt seg i Skudeneshavn, og som ble hentet derfra med båt, se eget blogginnlegg om dette under Kilde.

Huset  i Halvorsbakken 9    Foto: Hans O. Aanensen  1973
Avslutning - "Fattig farvel"
Etter at foreldrene var døde og fotovirksomheten var over bodde Ella og Ketura i Halvorsbakken 9.  

"Ketura og Ella blir husket for å leve svært fattigslig og spartansk. For å spare oppvarming oppholdt de seg mest på loftet på det rommet der sola ga varme. 
Det hendte at naboer gikk med middagsmat til søstrene." 

(Fra "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn", side 69 i Kapitlet "Fattig farvel"). 

Ella døde i 1966 87 år gammel, Ketura i 1967 85 år gammel.

Begge var ugifte og barnløse.
Det kan ha virket inn at disse to søstrene var de eneste som vokste opp av søskenflokken. De kunne hatt tre brødre og en søster til, men Bartoldus f.1873, Ingeborg f.1874, Jacob f. 1885 og nok en Jacob f.1888, de døde alle tidlig etter fødselen. 

Og så fikk søstrene, med Ketura i hovedrollen, selvstendige og aktverdige yrker.
Ved folketellingen i 1910 er Ketura "fotografistinde" og Ella er "Husholder & retouchør".
Da bor de i 1910 sammen med moren i huset i Kaigt. 8,  men nå til leie. Huset ble solgt til Johannes Hellesland i 1903.

I 1920 bor alle fire på "Busegg", Øvre Falnes gnr. 50 bnr. 10, som far Enok kjøpte da han sluttet som skipsfører av "Patriot", og i 1920 er Ketura oppgitt med yrke: " "Fotografstud., for egen reining".

Interiørbilde fra Ella og Ketura sitt hjem      
Fotoeier: Olav K Falnes

Vi åpnet dette blogginnlegget med bilde utvendig av Kaigt. 8.

Vi avslutter med et interiørbilde hentet fra artikkelen "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn":

"Hos Ketura og Ella"
"Et pent møblert og musikalsk hjem.
Ella til venstre, Ketura og ukjent jente."
 

Vi ser Ketura har en fiolin i fanget.
Og bak står et piano med noteheftet oppslått. 

Og på veggen ser vi et av Keturas flotteste bilder som både ble postkort og finnes i mange hjem i Skudeneshavn. - Lenke til dette bildet: https://photos.app.goo.gl/nyD5EbZz6CDeqki5A

Oppsummeringen må være:
Om det ble et "fattig farvel" til slutt, så har fotografyrket gitt Ketura og Ella et rikt liv.

Og ikke minst har fotografier evig liv.  
De dokumenter lokalsamfunnet, og formidler dets utvikling og folk på moderne vis.
Det er derfor de tidlige fotografene er så viktige. 
 

Skudeneshavn   31. august 2025

Jan Marton Jensen

PS:
Under Kilde er utgang til album med Ketura-bilder og -visittkortbilder.
 

Kilde:
Jostein Hellesland
Karl Falnes
Olav K Falnes
Merete Sønsterud 

Skudenesbilder
Album med bilder tatt av Ketura Jacobsen
https://goo.gl/photos/RUgqLjRt9RTvbLqb8

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder tatt av Ketura Jacobsen
Her finner vi 110 bilder tatt i Ketura sitt atelier
https://goo.gl/photos/XkTHPa9kXvzS9vdv7

18.februar 2025
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

30. november 2024
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Farvel til passasjerene fra DS "Dresden" - Og litt fotohistorie"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/11/farvel-til-passasjerene-fra-ds-dresden.html

30. juli 2025 
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001

1980 
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" - Om Ketura Jacobsen, side 190
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112808029?searchText=Ketura&page=193

1996
Leif M. Bjørkelund og E.H. Kongshavn Lokalhistorisk stiftelse 1996: "Våre gamle skip"
Info om Skonnert "Patriot", side 488
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082725001?searchText=patriot&page=491

Nasjonalbiblioteket
Avisoppslag på "Skonnert Patriot" for årene 1893-1903 - 25 tilslag:
https://www.nb.no/search?q=%22Skonnert%20Patriot%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18930501&toDate=19031231 
 

31. juli 2025

Fotohistorie: "E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"

"Kladde for E. Dinesen  Fotogr. Atelier Skudesnæs."         Eies av Karl Falnes
Innledning
Åpningsbildet her viser en kladdebok der eieren selv har skrevet inn sitt navn og hva boken skulle inneholde:
"Kladde for E Dinesen     Fotogr. Atelier   Skudesnæs"
 
Her får vi konkret dokumentasjon om et fotografisk atelier i Skudeneshavn i regi av E. Dinesen. 
Da vet vi mer om fotohistorien for Skudenes rundt år 1900. 
Det var da etterfølgeren etter den første atelierfotografen i Skudeneshavn, O.C. Hansen, skulle fremstå.

O.C. Hansen sitt hus i Søragadå 39  
Foto: Jan M Jensen 3.9. 2015
O.C. Hansen
O.C. Hansen hadde vært virksom atelierfotograf siden 1895, han hadde atelier i et tilbygg på 3x4 meter, mot sør, der han bodde i Søragadå 39, se bildet her.
Men med sin oppfinnelse og produksjon av tåkeluren hadde O.C. Hansen nok å gjøre i denne sin hovedvirksomhet. Og da, rundt år 1900, lå det an til å få inn en ny fotograf som kunne overta.

Og det er her den 25-årige danske fotograf Emil Dinesen dukker opp. Vi vet at han var i Skudeneshavn på denne tiden, og han har spilt en viktig rolle. Det kunne denne bevarte kladdeboka kastet lys over. - Boka er del av ivaretatt materiell etter Ketura Jacobsen og eies av Karl Falnes.
Men dessverre er det bare omslaget som er bevart. Kanskje er det eieren selv som har revet ut og tatt med seg noteringene i boka.

"Dinesen"   hos Susanne Bonge side 99
Emil Dinesen (1875-1915)
Allikevel vet vi mye om Emil Dinesen og at han var i Skudeneshavn som fotograf helt i begynnelsen på 1900-tallet. Susanne Bonge, se Kilde, har tatt ham inn i sin bok "Eldre norske fotografer" fra 1980, og oppgir ham bare med etternavn:
"DINESEN - Skudesnes (ca 1900-1905):
Dansk fotograf, som fotograferte i Skudesnes en kort tid."

Hans fulle navn er Emil Christian Laurentius Dinesen, født i 1875 i Odense.
Faren Lars Dinesen er etablert fotograf i Odense, med tilhold i Overgade 11, se Kilde.
Overgade 11 i Odense   Eier: Odense Bys Museum
Emil har en eldre bror som rimeligvis ligger foran ham til å overta etter faren. Så Emil Dinesen blir et eksempel på en fotograf som i ung alder får fagopplæring hjemme, men som så reiser rundt i verden for å finne et levebrød som fotograf.

Først drar han til København og er registrert der 1.mai 1897 som fotograf. Han oppgir å ha vært i Halmstad i Sverige 1.nov 1897 og 1.mai 1898, men der er det ingen spor etter ham i fotografoversiktene.
I november 1898 er han registrert i København igjen som fotograf. I København er han også registrert 1. mai og 1. november 1900, da er yrket "retouchør."
 
Men konkurransen innen fotografyrket på denne tiden er stor, og tydeligvis velger han å søke jobbmuligheter lenger hjemmefra, for snart finner vi ham i Norge og i Skudeneshavn.

Dinesen i Skudeneshavn 1900 og 1902
Fra København havner Dinesen i Skudeneshavn, angitt i 1900 og sikkert i 1902.
Lisabet Risa skriver om Dinesen: "Han skal ha vore fotograf i Skudenes ei kort tid før han flytte til Stavanger", se Kilde, side 22.
Ja, mellom disse oppholdene i Skudeneshavn har han også forsøkt seg i Stavanger, der han i 1901 åpnet fotovirksomhet, en Bromidanstalt, sammen med O. Henrichsen (Kilde: Adressebok for Stavanger september 1901). 

Dinesen i Stavanger i 1901
Bonge oppgir ikke Dinesen i Stavanger.
Dinesen i  "Stavanger Adressebog" utgitt sept 1901
Men vi vet at han er oppført i "Stavanger Adressebog 1901-1902", der redaksjonen sluttet i september 1901. Her er Dinesen "etteranmeldt" som:
"Dinesen, E, fotograf (i firma Stavanger Bromidforstørrelses-Anstalt & Reklamebureau), Kongsgd 36".

Under oppholdet i Stavanger må Dinesen ha konkludert at det der ikke var noen fremtid for ham, for i februar 1902 reiser han tilbake til Skudeneshavn. 

Dinesen i Skudeneshavn fra februar 1902 til 22. september 1902
Til Skudeneshavn kom Dinesen igjen i februar 1902 og reiste igjen den 22. september 1902.
Ved avreise oppgir han da at han skal til Tyskland. - Dette vet vi fra det offentlige register over inn- og utfyttinger i kommunene. 
Kilde: "SAST, Skudenes Lensmannskontor Gw L0002: Fortegnelse over inn og utflyttede i Skudeneshavn" side 16, L.nr 21.
 
Tydeligvis har Dinesen konkludert at markedet i Skudeneshavn var for lite for ham. 
Han hadde større ambisjoner, og han kunne faget. Han var også allerede gift med Anna Adele f. Flaake, som var tysk. Så det er forståelig at Dinesen oppgir Tyskland som destinasjon da han forlater Skudeneshavn i september 1902.  

Vi vet at Dinesen skulle til Frankfurt, for underveis sender han postkort til Ketura Jacobsen med hilsener og informasjon.
 
Dinesen sine postkort fra Køln 1902
Fra Køln hilser Dinesen tilbake til Ketura med to postkort.
 Begge postkortene har denne adressen:
"Frk Ketura Jakobsen, Skudenæshavn, Norvegen".

Postkortet "Gruss aus Køln" viser Hotel Weidenhof, og i 1902 skal teksten skrives på bildesiden.
Dinesen skriver (med svak blyant):
"Er heldigt ankommet og skal være her til i slutten af den kommende Uge, skal da til Frankfurt.
Breve bedes De sende her til meg: Samson & Co. Mere senere.
Venlig hilsen E Dinesen."
Postkort sendt av E. Dinesen  1902   Eier: Karl Falnes
 Øverst er også en hilsen.
Der står: "Hjertlig Hilsen A. Dinesen"
Dette er Anna Adele, kona til Emil Dinesen. Hun var tysk, og datter av fotograf Fritz Flaake i Solingen.  
 
Postkort sendt av E. Dinesen  1902   Eier: Karl Falnes
 I postkort nr 2 fra Køln skriver Dinesen: 
"En venlig hilsen herfra, reiser inat til Frankfurt a/Main, har det godt, haabe De har det samme. 
Venlig hilsen til alle.   E. Dinesen"
 
Oppe til høyre på dette postkortet er det også en påskrift, teksten er "opp ned", og ikke lett lesbar. Men det ser ut til å stå: 
"Venlig hilsen Alfred Beiningen, Carl Alveberg".
Etter navnene kan dette være Skudenesfolk som var i Køln i 1902, og som Dinesen traff på der. Også disse ville hilse til Ketura.
 
Emil Dinesen sin videre ferd
Dinesen tok ikke jobben i den store fotokjeden Samson & Co sin virksomhet i Frankfurt.
Kanskje frihetsgradene i en kjede ikke passet for ham. 
I 1903/1904 har han fotoatelier i Rostock: "Atelier Modern", Kilde: Thomas Werner, Rostock.

Så blir han "forsikrings-inspektør" i det store tyske forsikringsselskapet "Victoria zu Berlin" før han reiste tilbake til København høsten 1904, der han samarbeider i et fotoatelier, også her kalt "Atelier Modern".
Men så i 1907 utvandrer Dinesen med fru Adele og datteren Ellen på 1 år til Argentina, der er familien i 4 år, til det returneres til København våren 1912. 
Det neste vi hører fra Emil Dinesen er at han er blitt filmfotograf.  Filmen "Det hemmelighedsfulde X" fra 1914 er en spionfilm, se Kilde.

I en artikkel om "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" av Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen, se Kilde, er der omtale av Emil Dinesen sin fotografjobb i denne filmen, side 64:
"I en omtale av filmen, "Den hemmelighetsfulde X", står det at Dinesen skapte visuelle effekter som var forut for sin tid. Han var flink med lyset. Ketura er kjent for lyset i mange av bildene."
 
Emil Dinesen døde i København 39 år gammel, den 12. mars 1915 av nyresvikt, som var en dødelig sykdom på denne tiden.
  
Avslutning 
Emil Dinesen er et eksempel på en fotograf, helt i begynnelsen på 1900-tallet, på jakt etter et godt sted å utøve sitt yrke. Men konkurransen var hard, og Dinesen forsøkte seg både i Danmark, Sverige, Norge og Tyskland, ja til og med fire år i Argentina. 

Og så ble filmfotograf hans siste arbeid, og det var i denne nye bransjen han kanskje ville fått sin storhetstid, der hans faglige kompetanse hadde fått utfolde seg. 
Slik gikk det ikke på grunn av sykdom og tidlig død.

I Skudeneshavn må Emil Dinesen trekkes fram. 
Det er han, rimeligvis etter avtale med O.C. Hansen, som:
- Har prøvd seg som atelierfotograf, ref åpningsbildet med hans kladdebok.
- Har vurdert Skudeneshavn som for liten for hans ambisjoner og virke som fotograf.
- Har testet mulighetene i Stavanger, men kommet til at konkurransen der var for stor, markedet var dekket.
-  Har vært tilbake til Skudeneshavn og der vurdert kandidatene til å overta etter O.C. Hansen.

Dinesen har pekt på Ketura Jacobsen og gitt henne faglig opplæring og kontakter.
Og da rakk ikke O.C. Hansen sin eldste datter Hanna opp. Hun brøt av sin fotovirksomhet og reiste på lærerskole.

En annen kandidat, A. Brundtland var for sent på banen i Skudeneshavn. I 1903/1904 var Ketura  allerede utvalgt og var faglig dyktig.
Brundtland reiste hjem til Bergen, utdannet seg videre, og ble en av de største fotografene i Bergen.
 
Ketura Jacobsen ble den store atelierfotografen i Skudeneshavn, takket være Emil Dinesen.
Da er det greit å ha spor etter ham her i Skudeneshavn, hans kladdebok og postkort. 
 
 
Skudeneshavn    31. juli  2025

Jan Marton Jensen

PS:
29. februar 2024
Blogginnlegg om Hanna Hansen
 
10. april 2025
Blogginnlegg om A. Brundtland
"Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html

18. februar 2023
Blogginnlegg om Ketura Jacobsen som portrettfotograf
"Portrettfotografen Ketura Jacobsen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 
 
Kilde:
Merete Sønsterud
Karl Falnes
Camilla Schjerning, Odense 
Thomas Werner, Rostock

1980
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer" -  Om Dinesen side 101:
https://www.nb.no/items/a0bcb46d349f9fccc036107622b025c4?page=103&searchText=dinesen


2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

Dansk fotohistorie 
Om Lars Dinesen  - faren til Emil Dinesen
https://www.fotohistorie.com/dinesen-lars-odense-mm.html

Om Samson & Co
Dinesen var på vei til Frankfurt, fotoatelier Samson & Co
Her er lenke til noen visittkortbilder tatt av Samson & Co i andre tyske byer:
https://cabinetcardgallery.com/category/photographer-samson-company/
 
1914
Film
"Det hemmelighetsfulde X" 
https://www.youtube.com/watch?v=M9iI6O7TFhI






10. april 2025

Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen

 "Rolf"    Foto: A. Brundtland Haugesund   Eier: Synøve Weel Gjesdal
Innledning
Her er en liten gutt kalt "Rolf" fra Skudeneshavn fotografert av fotograf "A. Brundtland, Haugesund".
Hvem er Rolf? Når var det? 
Og hvem var fotograf A. Brundtland?
Kan dette visittkortbildet av Rolf kaste lys over fotografhistorien for Haugesund og Skudeneshavn?

Gutten er angitt som Rolf av Synøve Weel Gjesdal, det er fra en samling i hennes eie dette visittkortbildet er hentet.
Rolf er Rolf Kron Hansen, født 26. februar 1903, far er O.C. Hansen og mor er Lovise Bertine f. Slåttebræk.
Vi kommer tilbake til dette bildet i avslutningen av dette blogginnlegget.
Men først må vi se nærmere på fotografen ...
 
Fotograf Alfred Brundtland
Det er Alfred Brundtland (1877-1919) vi skal bli bedre kjent med.
Og vi kommer med ny kunnskap om ham som fotograf, som kan utfylle de offisielle fotografregistrene i Norge.
I følge registrene var Brundtland aktiv fotograf i Haugesund fra 1901 og i Bergen fra 1907 til 1916. 
Vi vet mest om Brundtland i Bergen, der han var født. Her ble han en av de store fotografene fra 1907 av.
Da hans atelier og fotobutikk brant i 1916 valgte han å avslutte virksomheten som fotograf. Da hadde han 20 ansatte, det sier noe om hvor omfattende hans fotografvirksomhet var i Bergen.
Etter brannen i 1916 gikk han inn i firmaet Kersbergen, men døde bare 42 år gammel i 1919.
I dødsannonsen er han oppgitt med tittel som "Direktør".

Alfred Brundtland som fotograf på Karmøy og i Haugesund FØR år 1900
Brundtland var altså en av de største fotografene i Bergen fra 1907 av.
Men han valgte å ha sin tidlige fotovirksomhet på Karmøy og i Haugesund.
Ved folketellingen i år 1900 er han som 23-åring talt i Bergen, men er der oppgitt å være "midlertidig tilstede."
Det oppgis: "Sedvanlig bosted": "Haugesund", se Kilde.
 
Og på Karmøy vet vi at Brundtland  fotograferte FØR år 1900.
Telefonarbeidere på Karmøy  ca 1895-1900    Foto: A Brundtland
Fotoeier: Hardanger og Voss Museum
 
Da må vi til telefonhistorien ... linjene over Karmøy fra Haugesund ble bygget 1898-1899. 
Innvielse av ferdige linjer var 2. desember 1899.
I Skudeneshavn ble abonnentene koblet til 1. februar 1900. Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.
 
Arbeidsgjengen som bygget telefonlinjene på Karmøy er fotografert av Alfred Brundtland, da er han rundt 22 år gammel.
To bilder av gjengen er lagt ut av Hardanger og Voss museum, se Kilde.
Her vises disse bildene, der arbeidsgjengen på 19 har stilt seg opp og også dresset seg opp for fotografen:
 
Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Fotoeier Hardanger og Voss Museum oppgir som "Sikkert" at  Alfred Brundtland var fotografen her. Tre av de avbildede kommer fra indre Hardanger og har donert sine bilder til museet. 

Fotograf Brundtland annonserer i Haugesund
Som nevnt viser folketellingen i år 1900 at Brundtland da hadde "sedvanlig bosted" i Haugesund.
Fotograf Brundtland   
Første side i Karmsundsposten 11. mai 1901

Og her velger "Fotograf Brundtland" å slå til med iøynefallende avisannonser, den første her er datert 11. mai i 1901 i Karmsundsposten:
På første side har han der den aller største annonsen. Her skulle det satses, ingen skulle være i tvil om at her var det en ny fotograf som ville inn på markedet.
Brundtland tilbyr:
- "6 Fotografier for Kr 2.00"
- "Obs. Kun 1ste Klasses Arbeide leveres. Obs."
- "Atelieret holdes aabent hver Søndag fra Kl. 5 Eftermdg."

Tydeligvis har Brundtland fotografert i Haugesund siden 15. februar, men det er fra 11. mai 1901 vi finner annonser som dette. Det må være ut fra disse annonsene at fotografregistrene angir at Brundtland opererte i Haugesund fra 1901 av. Nå vet vi at han var aktiv på Haugalandet et par år før dette.
Vi ser også at han opererer fra "Fotograf Andersens Hus", nord i Strandgt." Og videre at Brundtland tar opp etterbestilling av det "Frk Baarsen" har fotografert.
Fotograf Andersen (1847-) er Lars Andersen(Anderson), som hadde atelier i Haugesund fra 1887. Frk Baarsen er Barbara Baarsen g. Bostrøm (1875-1943) som var virksom i Haugsund i 1899, før hun reiste til Vesterålen, Meløy og Mo i Rana, se Kilde. Både Andersen og Baarsen var født i Bergen.

Ole Børseth og Oluf Risøen  
Foto: A. Brundtland
Det er ikke godt å si hvor mange som fotograferte seg hos Brundtland i Haugesund. Haugalandmuseet har lagt ut 7 bilder, se Kilde. Her er et av disse. Vi ser Ole Børseth og Oluf Risøen som skuespillere.
Et annet bilde er av en teatergruppe i Haugesund. Her er 11 personer navngitt, og de har valgt Brundtland til å fotografere seg.
Tidsdangivelsen er satt til ca 1903.

Brundtland fortsetter med 5 slike avisannonser, til den 4. juni 1901... så er det stopp.
Hva skjedde?
Det vi VET med sikkerhet er:
- Alfred Brundtland giftet seg i 1902 med Augusta, også fra Bergen.
- De fikk sønnen Bjarne den 17. februar 1903, han er født i Haugesund
Og så skjer det uventede:
- Fotograf Brundtland, med Augusta og Bjarne flytter til Skudeneshavn den 20. november 1903.

Alfred Brundtland i Skudeneshavn 1903-1904
Her bor den lille familien i 9 måneder, til august 1904, da melder han flytting igjen, denne gang tilbake til Bergen, se Kilde: "Lensmannsregister 1901-1943 for Skudeneshavn".
Sønn nr to er født i Bergen i juni 1905. De tre neste barn er også født i Bergen i 1906, 1908 og 1912.

Hvorfor reiste fotograf Brundtland fra Haugesund?
Rimeligvis fordi konkurransen i Haugesund mellom fotografene der var stor på denne tiden. Brundtland kan ikke ha hatt nok utbytte av sin kostbare annonsering. Og skulle han brødfø en kommende familie måtte han se etter et annet sted der han kunne få en større fotografisk posisjon enn i Haugesund.
 
Hvorfor reiste Fotograf Brundtland til Skudeneshavn?
Skudeneshavn er et lite sted, men Brundtland må ha trodd at her kunne han få en hovedrolle som fotograf.
Den lokale atelierfotografen var O.C.Hansen siden 1895, men han hadde viktigere ting å ta seg av, og Brundtland må ha tenkt at det da var en ledig plass for ham som fotograf. 
Den tiltenkte arvtaker som atelierfotograf var O. C. Hansen sin eldste datter: Hanna Hansen g. Birkelund (1880-1969)
Hun var aktiv som fotograf i 1901, men brøt av og reiste til Hamar og tok lærerutdannelse der.

Brundtland må ha visst at Hanna hadde reist.
Likeledes har han nok visst at den danske fotograf Emil Dinesen hadde vært i Skudeneshavn i år 1900 og 1902, og at også Dinesen hadde reist fra Skudeneshavn til Tyskland i september 1902.

Men det Brundtland ikke hadde skjønt var at Dinesen før han reiste hadde lært opp Ketura Jacobsen i fotograffaget.
Ketura har selv oppgitt at hun "ble opplært av Dinesen i Skudeneshavn, og læretiden var ca et år". Videre oppgir Ketura at hun hadde ... "dessuten 1 maaneders kursus i Kjøbenhavn" ... man tror dette har vært hos den kjente hoffotograf Peter Elfelt. Se Kilde: Haugalendingen 2015-2016 - "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn".

Ketura var faglig dyktig, og Dinesen har nok pekt på henne som verdig arvtaker overfor O. C. Hansen.
Så Brundtland må ha konkludert mens han bodde i Skudeneshavn at i en konkurranseutsatt bransje måtte han ha en bedre faglig plattform.
Han rakk ikke opp mot Ketura faglig, og derfor melder han 27. august 1904 flytting til Bergen.
Det er derfor ikke uventet at Susanne Bonge i fagboken om eldre fotografer skriver om Brundtland:
"I 1907 begynte han i Hulda Bentzens lokale i Smaastrandgd. 4 i Bergen etter å ha gått i lære forskjellige steder."

Alfred Brundtland i Bergen
Fra Skudeneshavn til Bergen høsten 1904 for å gå i lære.
Og tydeligvis har Brundtland tatt opplæringen alvorlig, for det går lang tid før han annonserer som "fotograf" igjen.

16. jan 1907 Bergens Arbeiderblad
Om opplæringen angir Ragna Sollied i 1967, se Kilde, side 32:
"Etter 3 år på teknisk skole ble han læregutt hos Norland, og arbeidet der både som operatør og retusjør, og har også arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger østpå".
Samtidsinformasjon om opplæring er i 1914  gitt av O.W. Fasting, se Kilde:  Fasting angir: "Ved den tekniske skole studerede han chemi i 3 semestre for at faa et vitenskabelig grunnlag for sin uddannelse, som fotograf. Han arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger på østlandet. Efter han begynte sin forretning fortsatte han sine studier i Sverige, Danmark og Tyskland, i hvilket land han især søgte at komme ind i alle fagets specialiteter."

Brundtland har virkelig tatt alvorlig erfaringen fra Skudeneshavn, at han måtte bedre sin faglige kompetanse.
Han har tatt kjemi-utdannelse og gått gradene, både i Bergen og på Østlandet, hos etablerte fotografer, som retusjør og som assistent. Slik har han skaffet seg den plattform av trygghet man må ha for en stor-satsing innen fotofaget som Brundtland gjorde i mai 1907.

Mht assistenter, i Bergen er der på denne tiden så mange som "assisterer" fotografene at de har dannet en egen forening: Fotografassistent-Foreningen.
Og det er her vi finner Brundtland som gir "Velvillig Assistanse" i januar 1907 da "Fotografassistent-Foreningen" inviterer til møte med underholdning og dans.

Senere samme år, i november 1907, deltar Brundtland under "Maalmarknaden i Bjørgvin 1907".
Da er en av programpostene : "Hr Fotograf Brundtland fortel skrønor".

Brundtland har tydeligvis hatt mange talenter.
Og så har han sikkert forstått at det å bli kjent som en likandes kar, det var positivt for fotografyrket hans.

Alfred Brundtland 1914
For nå, fra 10. mai 1907, er Brundtland klar som "Fotograf Brundtland", og slår til med omfattende annonsering i Bergensavisene, i kjent stil, slik han hadde gjort det i Haugesund.

Han annonserer også i lokalavisene rundt Bergen.
Mange av hans bilder på Digitalt Museum er fra Voss og Hardanger, se Kilde.  

I løpet av knappe 10 år opparbeider Brundtland seg til en av de største fotografene i Bergen.
I 1910 hadde han enerett på fotografering ved Bergensutstillingen det året.
Og da utgir han en egen billedbok:
"Bergen - Fotografier 1910", se Kilde.

Nedenfor her er annonsen fra 10. mai 1907, da "Fotograf Brundtland" melder at nå har han åpnet "Atelier for moderne Fotografi".

Og det er ikke lite han har å tilby, som annonsen viser.
Her spares det ikke på konfekten, til og med malerier fotograferes,  "efter den mest fuldkomne Methode":

10. mai 1907      Annonse i Bergens Tidende

31. august 1907      Annonse i "Arbeidet"
Om det regner i Bergen, intet problem, da går man til fotograf Brundtland:
"Trods al Regn, blir man altid fornøiet med sit Fotografi hos Brundtland."

Og fortsatt er fotografering en søndagsjobb.
Han har åpent "Søndage fra Kl. 5."
Fotografering skal være høytid, man går til fotografen oppdresset og fin.
 
Vi vet at Brundtland fulgte opp sitt faglige nivå også etter at han hadde åpnet fotobutikken sin. Det nevnes at han tok studieturer til både Sverige og Danmark, og ikke minst til Tyskland. - Her skulle det følges med i tiden om hva som rørte seg i fotofaget i Europa.
  
Slik gikk innpå 10 år.
Da kom den store brannen i Bergen i 1916 som forandret alt, se Kilde.
 
Bybrannen i Bergen 1916
Vi vet at opphøret av Brundtlands fotovirksomhet var pga av denne brannen.
Lokalhistoriewiki:
"Forretningen opphørte 3. mars 1916, hvoretter han gikk over i et interesseselskap for Kersbergens rørhandel på Bryggen."

"Branden i Bergen"   Oppslag i avisa "1ste Mai" den 17. januar 1916   Utsnitt
Her ser vi oppslaget i Stavangeravisa "1ste Mai" på mandagen den 17. januar 1916.
Da hadde brannen gjennom helgen 15.-16. januar 1916 ødelagt store deler av Bergen sentrum, og også atelieret til Brundtland, alt var ødelagt.

Brundtland  må ha tenkt grundig gjennom hva han nå i en alder av 39 skulle gjøre.
Atelierfotografering skulle snart være over toppen, dette kan Brundtland ha følt.
Og etter en slik totalbrann var det lett å se at ved gjenoppbyggingen ville det være stort behov for innsatsvarer til bygg, herunder rør.
Så Brundtland forlot fotografyrket og gikk inn i rørgrossistfirmaet Kersbergen.

Avslutning
Fotograferte Brundtland de 9 månedene han bodde i Skudeneshavn fra november 1903 til august 1904?
Det vet vi ikke, og det er ikke kjent at han har hatt visittkortbilder med stedsangivelse Skudeneshavn.
Åpningsbildet av Rolf fra Skudeneshavn øverst angir "A. Brundtland Haugesund".
Rolf er født 26. februar 1903. Hvis han på bildet er yngre enn 9 måneder, da er vi tidsmessig i den tid Brundtland fortsatt bodde i Haugesund.

Det er dukket opp 7 slike visittkortbilder ved skanning av lokale album fra Skudenes der Brundtland er fotograf. Dette er samme antall bilder Haugalandmuseet har lagt ut fra Haugesund, se Kilde. 
 
Visittkortbildene fra Skudenes er fra samlinger fra tre familier, to i Skudeneshavn og en fra Sandhåland. Flest bilder er fra O. C. Hansens familie.

Så Brundtland har hatt gleden av kunder her sørfra.
Men mest har hans opphold i Skudeneshavn gjort det klar for Brundtland at han måtte forbedre sitt faglige nivå før han kunne satse og bli en virkelig framgangsrik fotograf. 

Det tok han alvorlig, og da var nok Bergen det beste stedsvalget for Alfred Brundtland.



 
Skudeneshavn    10. april 2025

Jan Marton Jensen

PS:
11. april 2025
Dette blogginnlegget om fotograf Alfred Brundtland er sendt til Haugalandmuseet.
Der har konservator allerede ajourført Fotografregisteret med ny informasjon som fremkommer her.
Således er nå angitt at Brundtland fotograferte i 1898-1899 telefonarbeidere på Karmøy.
Og at fotograf Brundtland med sin familie i en periode i 1903-1904 bodde i Skudeneshavn.
 


https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Barbara_Baarsen_Bostr%C3%B8m

1967
Nasjonalbiblioteket
Ragna Sollied
"Eldre bergenske fotografer" - Alfred Brundtland  side 14-15 / 32-34
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090924006?page=31
 
Alfred Brundtland i Fotografregisteret  NB: 11.april ajourført med informasjon fra dette blogginnlegget
https://kulturnav.org/e221974e-dced-437f-8ad8-8a79ab4e6dbf

Barbara Baarsen Bostrøm i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/3d4bf549-756f-4447-beac-e2bf1376bfb8

Lars Andersen (Anderson) i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/f60a69a2-02cd-4cb2-8185-28c7fbfa7787

1900
Alfred Brundtland i folketelling år 1900
"Sedvanlig bosted": Haugesund
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335044000
 
Nov 1903-Aug 1904
Brundtland med familie i Skudenshavn  Nov 1903- Aug 1904
Lensmannsregister for Skudeneshavn 1901-1943, nr 64
https://media.digitalarkivet.no/view/67086/19

1914
O.W. Fasting
 "Norges Handel-Sjøfart og Industri  i  Tekst og Billeder, Bergen"
Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder - Universitetsbiblioteket i Bergen
Side184 her om A Brundtland som PDF-fil:
https://drive.google.com/file/d/1cQYB3v3OA6eqkAwuGDGGWfSIM5TlWHMw/view?usp=sharing
 
Skudenesbilder
Album med visittkortbilder fra samlinger i Skudenes
https://goo.gl/photos/KYQCdLnbgGAsAHKw5


Marcus-basen Universitetet i Bergern
149 treff
Mange fra Bergensutstillingen i 1910
https://marcus.uib.no/instance/person/c9331ec6-2b12-4151-8d1b-0988dc56199b

1910
Nasjonalbiblioteket
A. Brundtland
"Bergen - Fotografier 1910"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041648048
 
Digitalt Museum 
 
Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy  
 
2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"