Fotohistorie: Fotografer i Skudeneshavn

"Fotografer i Skudesnes"    Susanne Bonge side 467

Innledning

Temaet for dette blogginnlegget er: 
Fotohistorie - Hvor mange tidlige fotografer har det vært i Skudeneshavn?
Da tenkes det personer som har hatt "Fotograf" som yrkestittel, og som sådan har stasjonert her.

Åpningsbildet er hentet fra den norske "bibelen" om tidlige norske fotografer. Det er Susanne Bonge sin bok utgitt i 1980: "Eldre norske fotografer - Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920."
Bonge navngir fotografene, har en kort beskrivelse av deres virke, og oppgir dem også på virkested.
Åpningsbildet er hennes liste over fotografer i "Skudesnes."

Vi kommer tilbake til Susanne Bonge sine "Skudenesfotografer."
For nå er det i prosjektet "Skudenesbilder" kommet til ny og utfyllende informasjon og dokumentasjon, slik at den lokale fotohistorien kan tegnes tydeligere, og er blitt mer komplett.
Men først må vi ta en liten oppsummering av dette fotohistoriske arbeidet som har endt opp der vi er nå.

Prosjektet "Skudenesbilder"

Denne bloggen  "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle" startet opp med sitt første innlegg i mai 2020. Men FØR det, siden 2009, var det blitt jobbet med  "Skudenesbilder - Gamle bilder fra Skudenes", med opphav i fotoarbeid i regi av Seniornett Skudenes. 

Der er et meget stort tilfang av historiske gamle bilder og postkort fra Skudenes, og allerede i 2009 delte Jakob Ådnesen fra Sandve med prosjektet sin store samling av historiske bilder fra Skudeneshavn og Sandve, se blogginnlegg om dette under Kilde.

Seniornett Norge var interessert i det lokalhistoriske arbeid som her var igangsatt i Seniornett Skudenes, og det ble publisert 2 artikler hos Seniornett Norge, i 2010 og 2012, se Kilde.

Etterhvert ble også flere Skudenesfamilier sine samlinger av gamle album og visittkortbilder digitalisert med avtale om at bildene kunne brukes til "fotohistorisk" arbeid for Skudeneshavn.
Spesielt visittkortbildene, som det var store mengder av, var nyttige for å forstå fotografhistorien.

Åpningsbildet for "Hvem-Hva-Hvor"-prosjektet
Flom i Skudeneshavn 13. juli 1924

Med så stort bildetilfang  ble det naturlig å begynne med å "kle på" bildene.
Aktiviteten "Hvem-Hva-Hvor" pågikk fra 2011 til ut oktober 2020. 
Her er albumet som dekker denne 10-årige aktiviteten:
"Etterlysning - Hvem-Hva-Hvor og Når er dette?"
https://goo.gl/photos/8NPybzt3ufYFrMc4A

Etterlysningsarbeidet var positivt. Det viste seg at de fleste bilder kunne det samles informasjon om. 
Og lokalhistorien  ble tydeligere, for her er bilder et sentralt bidrag til formidling.

Men etterhvert gikk arbeidet med gamle bilder over i en ny fase. 
Det ble skifte i fokus til:

HVEM var de som hadde FOTOGRAFERT alle disse flotte gamle bildene og postkortene fra vårt område?

Da var det å fokusere på:

"Fotografhistorien for Skudenes"

I dette arbeidet med å avdekke den lokale fotografhistorien er det Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen som har samarbeidet i prosjektet. 
Tilgang på lokalt ivaretatt materiale som: 
- glassplater, 
- bilder, 
- postkort og 
- visittkortbilder 
har gitt en unik samling av kildemateriale. 
Spesielt gjelder dette materiale etter O.C. Hansen og Ketura Jacobsen.

Stor takk må rettes til de som har tatt vare på denne delen av den lokale kulturarven.
Og stilt den til disposisjon for digitalisering og publisering.

Publisering i bok

I 2016 ble første del av historien om Ketura Jacobsen publisert i boka:
 "Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene: "Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"  

Publisering i bloggen "Historiske Glimt fra Skudenes - Hva et bilde kan fortelle"

Etter hvert er mere av fotohistorien for Skudenes publisert i denne bloggen.
Det er egne blogginnlegg om: (se lenker under Kilde)

- O.C. Hansen
- Hanna Hansen
- Emil Dinesen
- Ketura Jacobsen
- Alfred Brundtland
- R. P. Thu 

Disse blogginnleggene har dokumentert og utfylt den offisielle fotohistorien om fotografer i Norge, og det er gjort oppdateringer og rettinger i dette fotografregisteret, se lenke til registeret under Kilde. 

 ..............

Så langt det arbeidet som er gjort i prosjektet og med bloggen til nå.
Og da går vi tilbake til utgangspunktet, det verket  som er "bibelen" om gamle fotografer i Norge:
"Susanne Bonge: "Eldre norske fotografer frem til 1920", utgitt i 1980.

Susanne Bonge

Det var Susanne Irgens g. Bonge (1912-2009) som fra 1950-tallet og utover, ansatt som sekretær ved Bergen Museum, jobbet med fotosamlingene der, og etterhvert begynte å samle informasjon om de tidlige fotografene.
Etterhvert ble dette en heltidsjobb, og endte med den bokutgivelsen i 1980 som er nevnt ovenfor: 
"Eldre norske fotografer frem til 1920". -  Mer om Susanne Bonge, og de som hjalp henne under Kilde.

"Eldre norske fotografer"
Susanne Bonge 1980

Susanne Bonge sin bok regnes som basisverket om den tidlige fotografhistorien for Norge.
Men arbeidet er gjort på 1960-70-tallet, og det var en stor mengde fotografer i virksomhet i Norge mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. 
Eksempelvis er det registert i folketellingene for Norge i 1900 og i 1910 henholdsvis 589 og 671 personer med yrke "Fotograf/Fotografist/Fotografistinde". Å skaffe oversikt på personnivå 60-80 år tilbake har vært utfordrende.

Men Susanne Bonge fikk med de fleste.
Og så kan vi idag komplettere med tilgang på mer digitalisert informasjon. Og fylle hullene som måtte være, som med dette blogginnlegget for Skudeneshavn.

Så her følger en gjennomgang av fotografer i Skudeneshavn, ifølge Bonge, der vi kommenterer og legger til ny informasjon.
Åpningsbildet øverst viser de fotografer som Susanne Bonge har tatt med og henført under "Skudesnes":
- Aanensen, Louise
- Dinesen
- Hansen, O. C.
- Jacobsen, Ketura
- Thu, R. P.

Bonge har her en alfabetisk opplisting, men hun angir i sin informasjon også: Virkested og Tid.
Nedenfor er vist på høyresiden bilde av hennes info om den enkelte fotograf.

Vi gjengir og kommenterer på venstresiden.
Og velger å ta med fotografene (med levetid) etter stigende virketid.
Først ut er: 

O. C. Hansen

(16.7.1850 - 6.6.1935)

Bonge:
"Skudesnes (slutten av 1890-åren - litt etter 1900)"
"Verdenskjent tåkeluroppfinner som hadde fotografatelier som bigeskjeft"

Kommentar:
Eget blogginnlegg om O. C. Hansen, den første atelierfotograf i Skudenes, se Kilde.

Hanna Hansen

(14.10.1880 - 1.8.1969)
Ikke registrert hos Bonge

Kommentar:
Hanna Hansen er eldste datter til O. C. Hansen, og det lå an til at hun skulle overta som fotograf etter faren.
Hun var virksom som fotograf i Skudeneshavn en kort periode i 1900/1901.
I 1903 reiste hun til Hamar og gikk på lærerskolen der.
Egen bloggartikkel om Hanna Hansen som fotograf under Kilde. 

Emil Dinesen

(26.7.1875 - 12.3.1915)

Bonge:
"Skudesnes ca 1900-1905".
"Dansk fotograf, som fotograferte i Skudesnes en kort tid"

Kommentar:
Emil Dinesen har vært sentral i fotohistorien for Skudeneshavn. 
Han har lært opp Ketura Jacobsen, så det ble hun som overtok som den store fotografen i Skudeneshavn i perioden 1903 til 1919.
Egen bloggartikkel om Emil Dinesen sin virksomhet under Kilde. 

Louise Aanensen

(8.3.1879 - 19.3.1954)

Bonge:
"Kopervik ca 1900-1920-årene og 1930-årene, filial i Skudenes"

Kommentar:
Louise Aanensen er den store fotografen i Kopervik. Hun hadde også virksomhet i Skudeneshavn, men usikkert når. De eldste visittkortbildene angir: "L. Aanensen, Skudesnæs Kopervik". Nyere bilder angir: Louise Aanensen Kopervik, Filial Skudesnes"

Ketura Jacobsen er blitt fotografert av Louise Aanensen ("Kopervik, Filial Skudesnes"):
De har kjent hverandre, er begge i oppstartfasen som fotograf, og det kan tenkes de er blitt enige om ikke å tråkke i hverandres lokale bed. 

Ketura Jacobsen

(25.11.1882 - 19.5.1967)

Bonge:
"Skudesnes (ca 1905-1918/19."
 
Kommentar:
Virksom i Skudeneshavn etter O. C. Hansen fra ca 1902.
Artikkel i Haugalendingen og blogginnlegg om Ketura Jacobsen, se Kilde.

 

Anton Teodor Larsen

(14.12.1880 - 11.10.1910)
Ikke registrert hos Bonge
Født 14. desember 1880 i Hammerfest
Fotografopplæring i Bergen
Flyttet til Skudeneshavn fra Stavanger 12. februar 1903
Nr 34 i Lensmannsregister  1901-1943,  med oppgitt yrke: Fotograf
Ukjent hvor lenge han var i Skudeneshavn

Registrert i 1906 i Bergen i et valgmanntall.
Døde 11. oktober 1910 på "Tanagård", som er et tuberkulosehjem 

Kommentar:
Anton Theodor Larsen var ikke registert som fotograf i den norske fotografregisteret.
Men på grunnlagt av informasjon om ham fra dette prosjektet er han nå tatt inn i registeret, se Kilde.

 

Alfred Brundtland hos Bonge side 76

Alfred Brundtland

(9.1.1877 - 2.6.1919)

Bonge:
"Haugesund 1901-
Bergen 1907-16"

Alfred Brundtland hos Bonge side 77

Kommentar:
Virksom på Karmøy og i Haugesund et par år tidligere enn angitt av Bonge.
Flyttet fra Haugesund til Skudeneshavn i 1903 og var her i 9 måneder.
Ukjent om han fotograferte her.
Flyttet til Bergen, for videre studier.
Ble stor fotograf i Bergen.

Egen bloggartikkel om Alfred Brundtland sin fotovirksomhet under Kilde. 

R.P. Thu hos Bonge side 404

R.P. Thu

(1864-1946)

Bonge:
"Skudeneshavn ca 1920-38"

Kommentar:
Rasmus Pedersen Thu hadde atelier i Halvorsbakken 11. Thu-kjenner Lisabet Risa angir hans oppstarttid her til 1926.

R.P Thu er kjent som "reisefotograf". Han reiste fram og tilbake mellom USA og Norge, og tok bilder av hjemstedene der. Han skal ha krysset Atlanteren 30 ganger.
Det var på slutten av sin karriere han hadde fotoatelier i Skudeneshavn i 12 år. 

Egen bloggartikkel om R. P Thu sin fotovirksomhet under Kilde. 

Avslutning

Prosjektet "Skudenesbilder" ble til "Fotohistorien for Skudenes".
Hensikten med dette blogginnlegget har vært å formidle dette.
Samt å summere opp den kunnskap vi nå har om den lokale fotografhistorien.

Hele tiden har historiske bilder vært utgangspunktet.
En naturlig fortsettelse er blitt bloggen:
"Historiske Glimt fra Skudenes - hva et bilde kan fortelle"

For et bilde forteller alltid en historie.
Det sørger den for som har tatt bildet: Fotografen.

Skudenehavn   30. april 2026

Jan Marton Jensen 

PS:
Underveis siden 2009 er det datamessig blitt en del brutte lenker.
Picasa er blitt Google Foto, og både Seniornett Norge og Google Nettsteder har endret plattform.
Da risikerer man "404-melding".
Det arbeides med å gjenopprette lenker som er brutt ... der det er mulig ...

 

Kilde:
Merete Sønsterud
Jakob Ådnesen

 Prosjektet "Skudenesbilder" - Artikler hos Seniornett Norge
15. januar 2010
Artikkel 1 sendt inn til Seniornett Norge
Artikkel: 
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/nyttige-lenker_1/artikkel-1-om-gamle-bilder-fra-skudenes-p%C3%A5-seniornett-norge
Album:
https://photos.app.goo.gl/QrRdNs3oLwfPZfh47 

23. januar 2012 
Artikkel 2 sendt inn til Seniornett Norge
Artikkel:
https://sites.google.com/site/seniornettskudenes/nyttige-lenker_1/artikkel-2-om-gamle-bilder-fra-skudenes-p%C3%A5-seniornett-norge

26. januar 2022
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Gamle bilder får nytt liv i Skudenes" - Artikkel fra 2010 til minne om Jakob og Hanna"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2022/01/gamle-bilder-far-nytt-liv-i-skudenes.html

  

https://no.wikipedia.org/wiki/Susanne_Bonge 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Susanne_Bonge 

Fotografregisteret Norge v/ Preus Museum:
https://kulturnav.org/508197af-6e36-4e4f-927c-79f8f63654b2

Hanna Hansen i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/81b9eb99-f292-4f46-a432-f7f635f4cd34

Anton Theodor Larsen i Fotografregisteret 
https://kulturnav.org/52795f7f-a53f-4251-9ddb-5651df84c8cd

1980
Nasjonalbiblioteket
Susanne Bonge
"Eldre norske fotografer frem til 1920"
https://www.nb.no/items/a0bcb46d349f9fccc036107622b025c4?page=0&searchText=bonge

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn" 
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072781279_001 

"Historiske Glimt  fra Skudenes" - Hva et bilde kan fortelle"
 Blogginnlegg om lokale fotografer:
28. mars 2026
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: O.C. Hansen- Første atelierfotograf i Skudenes"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2026/03/fotohistorie-o-c-hansen-frste.html

29. februar 2024
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Hanna Hansen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2024/02/fotohistorie-hanna-hansen.html 

31. juli 2025
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: "E. Dinesen - Fotogr. Atelier Skudesnæs"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/07/fotohistorie-e-dinesen-fotogr-atelier.html

18. februar 2023
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Portrettfotografen Ketura Jacobsem"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/02/portrettfotografen-ketura-jacobsen.html 

31. august 2025
Historiske glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om Ketura Jacobsen og hennes familie" 
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/08/om-ketura-jacobsen-og-hennes-familie.html

10. april 2025
Historiske Glimt fra Skudenes 
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2025/04/fotohistorie-fotograf-brundtland-i.html 

30. juli 2023
Historiske Glimt fra Skudenes
Blogginnlegg: "Fotohistorie: Om R.P. Thu - Og hans panoramabilde fra Skudeneshavn 1923"
https://historiskeskudenes.blogspot.com/2023/07/fotohistorie-om-rp-thu-og-hans.html 
 

 

Fotohistorie: Fotograf A. Brundtland i Haugesund, Skudeneshavn og Bergen

 "Rolf"    Foto: A. Brundtland Haugesund   Eier: Synøve Weel Gjesdal

Innledning

Her er en liten gutt kalt "Rolf" fra Skudeneshavn fotografert av fotograf "A. Brundtland, Haugesund".
Hvem er Rolf? Når var det? 

Og hvem var fotograf A. Brundtland?
Kan dette visittkortbildet av Rolf kaste lys over fotografhistorien for Haugesund og Skudeneshavn?

Gutten er angitt som Rolf av Synøve Weel Gjesdal, det er fra en samling i hennes eie dette visittkortbildet er hentet.
Rolf er Rolf Kron Hansen, født 26. februar 1903, far er O.C. Hansen og mor er Lovise Bertine f. Slåttebræk.
Vi kommer tilbake til dette bildet i avslutningen av dette blogginnlegget.
Men først må vi se nærmere på fotografen ...

 

Fotograf Alfred Brundtland
Det er Alfred Brundtland (1877-1919) vi skal bli bedre kjent med.
Og vi kommer med ny kunnskap om ham som fotograf, som kan utfylle de offisielle fotografregistrene i Norge.
I følge registrene var Brundtland aktiv fotograf i Haugesund fra 1901 og i Bergen fra 1907 til 1916. 
Vi vet mest om Brundtland i Bergen, der han var født. Her ble han en av de store fotografene fra 1907 av.
Da hans atelier og fotobutikk brant i 1916 valgte han å avslutte virksomheten som fotograf. Da hadde han 20 ansatte, det sier noe om hvor omfattende hans fotografvirksomhet var i Bergen.
Etter brannen i 1916 gikk han inn i firmaet Kersbergen, men døde bare 42 år gammel i 1919.
I dødsannonsen er han oppgitt med tittel som "Direktør".

Alfred Brundtland som fotograf på Karmøy og i Haugesund FØR år 1900
Brundtland var altså en av de største fotografene i Bergen fra 1907 av.
Men han valgte å ha sin tidlige fotovirksomhet på Karmøy og i Haugesund.
Ved folketellingen i år 1900 er han som 23-åring talt i Bergen, men er der oppgitt å være "midlertidig tilstede."
Det oppgis: "Sedvanlig bosted": "Haugesund", se Kilde.

 

Og på Karmøy vet vi at Brundtland  fotograferte FØR år 1900.

Telefonarbeidere på Karmøy  ca 1895-1900    Foto: A Brundtland

Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

 
Da må vi til telefonhistorien ... linjene over Karmøy fra Haugesund ble bygget 1898-1899. 

Innvielse av ferdige linjer var 2. desember 1899.
I Skudeneshavn ble abonnentene koblet til 1. februar 1900. Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

 
Arbeidsgjengen som bygget telefonlinjene på Karmøy er fotografert av Alfred Brundtland, da er han rundt 22 år gammel.
To bilder av gjengen er lagt ut av Hardanger og Voss museum, se Kilde.
Her vises disse bildene, der arbeidsgjengen på 19 har stilt seg opp og også dresset seg opp for fotografen:

 

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.   Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Fotoeier Hardanger og Voss Museum oppgir som "Sikkert" at  Alfred Brundtland var fotografen her. Tre av de avbildede kommer fra indre Hardanger og har donert sine bilder til museet. 

Fotograf Brundtland annonserer i Haugesund
Som nevnt viser folketellingen i år 1900 at Brundtland da hadde "sedvanlig bosted" i Haugesund.

Fotograf Brundtland   
Første side i Karmsundsposten 11. mai 1901

Og her velger "Fotograf Brundtland" å slå til med iøynefallende avisannonser, den første her er datert 11. mai i 1901 i Karmsundsposten:
På første side har han der den aller største annonsen. Her skulle det satses, ingen skulle være i tvil om at her var det en ny fotograf som ville inn på markedet.
Brundtland tilbyr:
- "6 Fotografier for Kr 2.00"
- "Obs. Kun 1ste Klasses Arbeide leveres. Obs."
- "Atelieret holdes aabent hver Søndag fra Kl. 5 Eftermdg."

Tydeligvis har Brundtland fotografert i Haugesund siden 15. februar, men det er fra 11. mai 1901 vi finner annonser som dette. Det må være ut fra disse annonsene at fotografregistrene angir at Brundtland opererte i Haugesund fra 1901 av. Nå vet vi at han var aktiv på Haugalandet et par år før dette.
Vi ser også at han opererer fra "Fotograf Andersens Hus", nord i Strandgt." Og videre at Brundtland tar opp etterbestilling av det "Frk Baarsen" har fotografert.
Fotograf Andersen (1847-) er Lars Andersen(Anderson), som hadde atelier i Haugesund fra 1887. Frk Baarsen er Barbara Baarsen g. Bostrøm (1875-1943) som var virksom i Haugsund i 1899, før hun reiste til Vesterålen, Meløy og Mo i Rana, se Kilde. Både Andersen og Baarsen var født i Bergen.

Ole Børseth og Oluf Risøen  
Foto: A. Brundtland

Det er ikke godt å si hvor mange som fotograferte seg hos Brundtland i Haugesund. Haugalandmuseet har lagt ut 7 bilder, se Kilde. Her er et av disse. Vi ser Ole Børseth og Oluf Risøen som skuespillere.
Et annet bilde er av en teatergruppe i Haugesund. Her er 11 personer navngitt, og de har valgt Brundtland til å fotografere seg.
Tidsdangivelsen er satt til ca 1903.

Brundtland fortsetter med 5 slike avisannonser, til den 4. juni 1901... så er det stopp.

Hva skjedde?
Det vi VET med sikkerhet er:
- Alfred Brundtland giftet seg i 1902 med Augusta, også fra Bergen.

- De fikk sønnen Bjarne den 17. februar 1903, han er født i Haugesund
Og så skjer det uventede:
- Fotograf Brundtland, med Augusta og Bjarne flytter til Skudeneshavn den 20. november 1903.

Alfred Brundtland i Skudeneshavn 1903-1904
Her bor den lille familien i 9 måneder, til august 1904, da melder han flytting igjen, denne gang tilbake til Bergen, se Kilde: "Lensmannsregister 1901-1943 for Skudeneshavn".
Sønn nr to er født i Bergen i juni 1905. De tre neste barn er også født i Bergen i 1906, 1908 og 1912.

Hvorfor reiste fotograf Brundtland fra Haugesund?
Rimeligvis fordi konkurransen i Haugesund mellom fotografene der var stor på denne tiden. Brundtland kan ikke ha hatt nok utbytte av sin kostbare annonsering. Og skulle han brødfø en kommende familie måtte han se etter et annet sted der han kunne få en større fotografisk posisjon enn i Haugesund.

 

Hvorfor reiste Fotograf Brundtland til Skudeneshavn?
Skudeneshavn er et lite sted, men Brundtland må ha trodd at her kunne han få en hovedrolle som fotograf.
Den lokale atelierfotografen var O.C.Hansen siden 1895, men han hadde viktigere ting å ta seg av, og Brundtland må ha tenkt at det da var en ledig plass for ham som fotograf. 

Den tiltenkte arvtaker som atelierfotograf var O. C. Hansen sin eldste datter: Hanna Hansen g. Birkelund (1880-1969)
Hun var aktiv som fotograf i 1901, men brøt av og reiste til Hamar og tok lærerutdannelse der.

Brundtland må ha visst at Hanna hadde reist.
Likeledes har han nok visst at den danske fotograf Emil Dinesen hadde vært i Skudeneshavn i år 1900 og 1902, og at også Dinesen hadde reist fra Skudeneshavn til Tyskland i september 1902.

Men det Brundtland ikke hadde skjønt var at Dinesen før han reiste hadde lært opp Ketura Jacobsen i fotograffaget.
Ketura har selv oppgitt at hun "ble opplært av Dinesen i Skudeneshavn, og læretiden var ca et år". Videre oppgir Ketura at hun hadde ... "dessuten 1 maaneders kursus i Kjøbenhavn" ... man tror dette har vært hos den kjente hoffotograf Peter Elfelt. Se Kilde: Haugalendingen 2015-2016 - "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn".

Ketura var faglig dyktig, og Dinesen har nok pekt på henne som verdig arvtaker overfor O. C. Hansen.
Så Brundtland må ha konkludert mens han bodde i Skudeneshavn at i en konkurranseutsatt bransje måtte han ha en bedre faglig plattform.
Han rakk ikke opp mot Ketura faglig, og derfor melder han 27. august 1904 flytting til Bergen.
Det er derfor ikke uventet at Susanne Bonge i fagboken om eldre fotografer skriver om Brundtland:
"I 1907 begynte han i Hulda Bentzens lokale i Smaastrandgd. 4 i Bergen etter å ha gått i lære forskjellige steder."

Alfred Brundtland i Bergen

Fra Skudeneshavn til Bergen høsten 1904 for å gå i lære.
Og tydeligvis har Brundtland tatt opplæringen alvorlig, for det går lang tid før han annonserer som "fotograf" igjen.

16. jan 1907 Bergens Arbeiderblad

Om opplæringen angir Ragna Sollied i 1967, se Kilde, side 32:

"Etter 3 år på teknisk skole ble han læregutt hos Norland, og arbeidet der både som operatør og retusjør, og har også arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger østpå".
Samtidsinformasjon om opplæring er i 1914  gitt av O.W. Fasting, se Kilde:  Fasting angir: "Ved den tekniske skole studerede han chemi i 3 semestre for at faa et vitenskabelig grunnlag for sin uddannelse, som fotograf. Han arbeidet som 1ste assistent ved flere større forretninger på østlandet. Efter han begynte sin forretning fortsatte han sine studier i Sverige, Danmark og Tyskland, i hvilket land han især søgte at komme ind i alle fagets specialiteter."

Brundtland har virkelig tatt alvorlig erfaringen fra Skudeneshavn, at han måtte bedre sin faglige kompetanse.
Han har tatt kjemi-utdannelse og gått gradene, både i Bergen og på Østlandet, hos etablerte fotografer, som retusjør og som assistent. Slik har han skaffet seg den plattform av trygghet man må ha for en stor-satsing innen fotofaget som Brundtland gjorde i mai 1907.

Mht assistenter, i Bergen er der på denne tiden så mange som "assisterer" fotografene at de har dannet en egen forening: Fotografassistent-Foreningen.

Og det er her vi finner Brundtland som gir "Velvillig Assistanse" i januar 1907 da "Fotografassistent-Foreningen" inviterer til møte med underholdning og dans.

Senere samme år, i november 1907, deltar Brundtland under "Maalmarknaden i Bjørgvin 1907".
Da er en av programpostene : "Hr Fotograf Brundtland fortel skrønor".

Brundtland har tydeligvis hatt mange talenter.
Og så har han sikkert forstått at det å bli kjent som en likandes kar, det var positivt for fotografyrket hans.

Alfred Brundtland 1914

For nå, fra 10. mai 1907, er Brundtland klar som "Fotograf Brundtland", og slår til med omfattende annonsering i Bergensavisene, i kjent stil, slik han hadde gjort det i Haugesund.

Han annonserer også i lokalavisene rundt Bergen.
Mange av hans bilder på Digitalt Museum er fra Voss og Hardanger, se Kilde.  

I løpet av knappe 10 år opparbeider Brundtland seg til en av de største fotografene i Bergen.
I 1910 hadde han enerett på fotografering ved Bergensutstillingen det året.
Og da utgir han en egen billedbok:
"Bergen - Fotografier 1910", se Kilde.

Nedenfor her er annonsen fra 10. mai 1907, da "Fotograf Brundtland" melder at nå har han åpnet "Atelier for moderne Fotografi".

Og det er ikke lite han har å tilby, som annonsen viser.
Her spares det ikke på konfekten, til og med malerier fotograferes,  "efter den mest fuldkomne Methode":

10. mai 1907      Annonse i Bergens Tidende

31. august 1907      Annonse i "Arbeidet"

Om det regner i Bergen, intet problem, da går man til fotograf Brundtland:
"Trods al Regn, blir man altid fornøiet med sit Fotografi hos Brundtland."

Og fortsatt er fotografering en søndagsjobb.
Han har åpent "Søndage fra Kl. 5."
Fotografering skal være høytid, man går til fotografen oppdresset og fin.

 

Vi vet at Brundtland fulgte opp sitt faglige nivå også etter at han hadde åpnet fotobutikken sin. Det nevnes at han tok studieturer til både Sverige og Danmark, og ikke minst til Tyskland. - Her skulle det følges med i tiden om hva som rørte seg i fotofaget i Europa.

  

Slik gikk innpå 10 år.
Da kom den store brannen i Bergen i 1916 som forandret alt, se Kilde.

 

Bybrannen i Bergen 1916
Vi vet at opphøret av Brundtlands fotovirksomhet var pga av denne brannen.

Lokalhistoriewiki:

"Forretningen opphørte 3. mars 1916, hvoretter han gikk over i et interesseselskap for Kersbergens rørhandel på Bryggen."

"Branden i Bergen"   Oppslag i avisa "1ste Mai" den 17. januar 1916   Utsnitt

Her ser vi oppslaget i Stavangeravisa "1ste Mai" på mandagen den 17. januar 1916.

Da hadde brannen gjennom helgen 15.-16. januar 1916 ødelagt store deler av Bergen sentrum, og også atelieret til Brundtland, alt var ødelagt.

Brundtland  må ha tenkt grundig gjennom hva han nå i en alder av 39 skulle gjøre.
Atelierfotografering skulle snart være over toppen, dette kan Brundtland ha følt.
Og etter en slik totalbrann var det lett å se at ved gjenoppbyggingen ville det være stort behov for innsatsvarer til bygg, herunder rør.
Så Brundtland forlot fotografyrket og gikk inn i rørgrossistfirmaet Kersbergen.

Avslutning
Fotograferte Brundtland de 9 månedene han bodde i Skudeneshavn fra november 1903 til august 1904?
Det vet vi ikke, og det er ikke kjent at han har hatt visittkortbilder med stedsangivelse Skudeneshavn.

Åpningsbildet av Rolf fra Skudeneshavn øverst angir "A. Brundtland Haugesund".
Rolf er født 26. februar 1903. Hvis han på bildet er yngre enn 9 måneder, da er vi tidsmessig i den tid Brundtland fortsatt bodde i Haugesund.

Det er dukket opp 7 slike visittkortbilder ved skanning av lokale album fra Skudenes der Brundtland er fotograf. Dette er samme antall bilder Haugalandmuseet har lagt ut fra Haugesund, se Kilde. 

 

Visittkortbildene fra Skudenes er fra samlinger fra tre familier, to i Skudeneshavn og en fra Sandhåland. Flest bilder er fra O. C. Hansens familie.

Så Brundtland har hatt gleden av kunder her sørfra.
Men mest har hans opphold i Skudeneshavn gjort det klar for Brundtland at han måtte forbedre sitt faglige nivå før han kunne satse og bli en virkelig framgangsrik fotograf. 

Det tok han alvorlig, og da var nok Bergen det beste stedsvalget for Alfred Brundtland.

 

Skudeneshavn    10. april 2025

Jan Marton Jensen

PS:
11. april 2025

Dette blogginnlegget om fotograf Alfred Brundtland er sendt til Haugalandmuseet.
Der har konservator allerede ajourført Fotografregisteret med ny informasjon som fremkommer her.
Således er nå angitt at Brundtland fotograferte i 1898-1899 telefonarbeidere på Karmøy.
Og at fotograf Brundtland med sin familie i en periode i 1903-1904 bodde i Skudeneshavn.

 

Kilde:
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Alfred_Brundtland

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lars_Anderson

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Barbara_Baarsen_Bostr%C3%B8m

1967
Nasjonalbiblioteket
Ragna Sollied
"Eldre bergenske fotografer" - Alfred Brundtland  side 14-15 / 32-34
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090924006?page=31
 

Alfred Brundtland i Fotografregisteret  NB: 11.april ajourført med informasjon fra dette blogginnlegget
https://kulturnav.org/e221974e-dced-437f-8ad8-8a79ab4e6dbf

Barbara Baarsen Bostrøm i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/3d4bf549-756f-4447-beac-e2bf1376bfb8

Lars Andersen (Anderson) i Fotografregisteret
https://kulturnav.org/f60a69a2-02cd-4cb2-8185-28c7fbfa7787

1900

Alfred Brundtland i folketelling år 1900
"Sedvanlig bosted": Haugesund
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335044000

 

Nov 1903-Aug 1904
Brundtland med familie i Skudenshavn  Nov 1903- Aug 1904
Lensmannsregister for Skudeneshavn 1901-1943, nr 64
https://media.digitalarkivet.no/view/67086/19

1914
O.W. Fasting
 "Norges Handel-Sjøfart og Industri  i  Tekst og Billeder, Bergen"
Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder - Universitetsbiblioteket i Bergen
Side184 her om A Brundtland som PDF-fil:
https://drive.google.com/file/d/1cQYB3v3OA6eqkAwuGDGGWfSIM5TlWHMw/view?usp=sharing

 

Skudenesbilder
Album med visittkortbilder fra samlinger i Skudenes
https://goo.gl/photos/KYQCdLnbgGAsAHKw5

Digitalt Museum
Haugalandmuseet
7 treff
https://digitaltmuseum.no/search/?aq=owner?:%22HAL%22+type:%22photograph%22&q=brundtland

Marcus-basen Universitetet i Bergern
149 treff
Mange fra Bergensutstillingen i 1910
https://marcus.uib.no/instance/person/c9331ec6-2b12-4151-8d1b-0988dc56199b

1910

Nasjonalbiblioteket
A. Brundtland
"Bergen - Fotografier 1910"
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041648048

 

Digitalt Museum 

37 treff
https://digitaltmuseum.no/search/?q=alfred+brundtland

 
Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 1 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum:
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Brundtland fotograferer på Karmøy før år 1900
Originalbilde 2 av telefonarbeidere hos Hardanger og Voss Museum.
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy  

 

2016
Haugalendingen 2015-2016 - Årbok for Haugalandmuseene
"Fotografene", side 60 ff:
Merete Sønsterud og Jan Marton Jensen: "Ketura Jacobsen - Fotografen i Skudeneshavn"

 

Bybrannen i Bergen 1916
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbrannen_1916

 

Før telefonen kom

Telefonarbeidere på Karmøy ca 1895-1900.   Foto: Alfred Brundtland.  
Fotoeier: Hardanger og Voss Museum

Innledning
Denne gjengen på 20 mann var det som rett før 1900-tallet sto for framføring av telefonlinjer over Karmøy.
Her er de fotograferte av fotograf Alfred Brundtland et eller annet sted på Karmøy.
- Er det noen som gjenkjenner stedet?

En av de fotograferte er Asbjørn Olai Tveisme (1874-1964) ... han ga dette bildet i 1963 til Hardanger Museum.
To mann til er kjente på bildet, brødrene Lars (1872-1953) og Gulleik Bjotveit (1876-1964).
Tveisme og Bjotveit er bygder mellom Kinsarvik og Hardangerbrua.

Så her har tre unge menn, i tidlig 20-års alder fra indre Hardanger,  tatt turen til Karmøy og er der blitt fotografert av en ung bergensfotograf  på rundt 20 år ... Alfred Brundtland ble født i 1877.
Brundtland ble værende på våre trakter ...  fra 1901 og ca 5 år videre er han aktiv atelierfotograf i Haugesund.
Etterpå drar han tilbake til Bergen og blir en av de store atelierfotografene der.

Hvem de øvrige 17 på bildet kan være er ukjent ... det er ikke unaturlig om der er med lokale folk fra Karmøy.

Klaffetelegraf 
Fra Bergens Sjøfartsmuseum

Telegrafen var kommet til Skudeneshavn allerede i 1857. Men dette var bare en såkalt fiskeri-telegrafstasjon som kun var åpen 3 måneder under vårsildfisket i januar, februar og mars.

Klaffetelegrafen
Før dette hadde man også en form for telegraf ... den såkalte optiske telegraf, eller "klaffe-telegraf". Dette var en slags videreføring av varde-systemet der man måtte ha synskontakt mellom stasjonene ... og tolke de signalene man fikk fra klaffe-telegrafens posisjoner.

"For Rogaland, frå Hidra til Ryvarden starta arbeidet med den Vestafjellske lina i mars 1808 og kunne prøvast alt 11. juni same året. Mange av dei gamle vetestadene vart brukte som stasjonspunkt, men på Haugalandet la dei om frå Bokn til yttersida av Karmøy. Lina kom frå Kvitsøy til Skudenes og vidare til Syreglåna, Hebnes, Kjærfjell, Helgaberghaugen, Glop­pene, Bjørkevær, Hasseløy, Tømmerhammar og Rams­holmen til Espevær."

"Det var minst to mann på vakt på kvar stasjon, og som leiar var det gjerne brukt skipperar eller styrmenn. Dei kunne både lesa og skriva og kunne og handsama rigg og takkelasje. På stasjonane kom det etter kvart ei vaktbu som nok ikkje var større og betre enn høgst turvande, så sjølv om stasjonane berre var i drift i den ljose årstida, var det nok ein hustrig jobb. Med den engelske blokaden vart det og problem med maten.
Bakgrunnen for å byggja ut den optiske telegrafen var altså forsvaret sitt behov for meldingsteneste. Sume stader skal den ha vorte nytta til sivile meldingar òg. Då krigen tok slutt i 1814, hadde ikkje Noreg som nasjon råd til å halda systemet i drift, og dei optiske telegrafane rotna på rot, eller materiala vart brukt til anna."
(Fra Haugalendingen 2009-2010: Egil Reimers: "Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene", side 121).

Nøytralitetsvakt på Havnafjellet 1. verdenskrig   
Foto: Dr. Jensen

Som nevnt var de lokale stasjonene på Sør-Karmøy for den optiske telegrafen i årene 1808-1814:
- Skudeneshavn
- Syreglåna og
- Hemnes
Her har det altså vært 2 manns vaktlag.

For Skudenes er det naturlig at stasjonen var på Havnafjellet, samme sted som bildet her fra 1. verdenskrig. - Man skulle ha synskontakt med stasjonene på Kvitsøy og Syreglåna.

Telefonlinjene åpnet 2. desember 1899
Tilbake til det første bildet.
Før telefonen kunne tas i bruk måtte linjene strekkes.
Telefonlinjene disse karene bygget over Karmøy sto ferdige og ble åpnet 2. desember 1899.
I Skudeneshavn hadde 20 meldt sin interesse for denne nye oppfinnelsen .... og til disse var tilknytningen klar 1. februar 1900. - Telefonnumre ble tildelt løpende ... telefon nummer 1 i Skudeneshavn var til ordfører O.G. Gjessen ... O.C. Hansen hadde telefon nummer 2.

Avslutning
Idag har vi mobiltelefonen ...  som også er blitt datamaskin ... med oss overalt som en selvfølge og opererer trådløst.
Kontakten er på sekundet med hele verden.
Kontrasten til det våre forfedre hadde av kommunikasjon blir slående.
Allikevel bidro de aktivt til utviklingen på sin tid.
Og var tidlig ute med daværende nyvinninger ... som telefonen.

Skudeneshavn  20. juli 2020
Jan Marton Jensen



Kilde:

Hardanger og Voss Museum 
Originalbilde 1 av telefonarbeidere
https://digitaltmuseum.no/011012821617/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy 

Hardanger og Voss Museum
Originalbilde 2 av telefonarbeidere
Her har man dresset seg opp med hvit skjorte, sløyfe/slips og hodeplagg:
https://digitaltmuseum.no/011012821614/gruppebilete-telefonarbeidarar-pa-karmoy


https://no.wikipedia.org/wiki/Varde

https://no.wikipedia.org/wiki/Telegrafverket

https://no.wikipedia.org/wiki/Optisk_telegraf 

2019
Havrekster
Skudenes Historielags Årsskrift 
" Telegrafen og telefonen",  side 40ff

2009-2010
Haugalendingen 
Egil Reimers
"Telekommunikasjon på Haugalandet gjennom tidene"
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekommunikasjon-p%C3%A5-Haugalandet-gjennom-tidene-av-Egil-Reimers.pdf

2009-2010
Haugalandingen 
Torunn Lehmann
"Telekvinnene i Haugesund"
http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Telekvinnene-i-Haugesund-av-Torunn-M.-Lehmann.pdf 

Skudenesbilder
Bilde: "Nøytralitetsvakt på Havnafjellet i Skudeneshavn under 1. verdenskrig" 
https://photos.app.goo.gl/96H1qAfkpQabjfyQ9
Gå til (i) oppe til høyre og se  kommentarer til dette bildet om opphavet til vakthytta.